Åse Gunhild Woie Duesund
(KrF) [12:26:47]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren:
«Det er bevilget 3,6 mrd. kr til spesielle
arbeidsmarkedstiltak i 2006. Dette er et sentralt element
i den arbeidsrettede innsatsen mot fattigdom, og derfor må midlene
utnyttes i tråd med formålet. Spesielle arbeidsmarkedstiltak
tilbys nå til en lavere pris enn antatt, og det er derfor
mulig å få flere enn 26 300 tiltaksplasser for
det bevilgede beløp, jf. St.prp. nr. 1 for 2005-2006. Likevel
nekter Aetat å kjøpe flere enn nevnte antall plasser.
Kan statsråden forsikre om at hele
bevilgningen vil bli brukt som forutsatt?»
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [12:27:44]: Behovet for arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede
vurderes bl.a. ut fra tilstrømming og antall yrkeshemmede
arbeidssøkere registrert i Aetat. Yrkesrettet
attføring, herunder arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede,
har vært et viktig virkemiddel for å stimulere
til økt yrkesdeltakelse ved å vri den offentlige
ressursinnsatsen over mot oppfølging og aktiviserende opplegg
for å hindre lange og passive stønadsforløp
som ofte ender med varig utstøting fra arbeidslivet
gjennom uførepensjonering. Videre er yrkesrettet attføring
et sentralt element i Regjeringens arbeid for å bekjempe
fattigdom.
Som spørreren sier, er det for 2006
bevilget midler tilsvarende et tiltaksnivå på 26
300 plasser i gjennomsnitt under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede.
Aetat er gitt stor frihet til å vurdere hvilke tiltak som
er hensiktsmessige og nødvendige for at den enkelte skal
komme i ordinært arbeid. Med utgangspunkt i en individuell
behovsvurdering kan aktuelle tiltak i enkelte tilfeller være kostnadskrevende,
mens i andre tilfeller vurderes mindre kostnadskrevende
tiltak som mer aktuelle. Tiltaksgjennomføringens mål
er at mest mulig hensiktsmessige tiltak benyttes innenfor
de rammer og retningslinjer som følger av departementets
budsjettproposisjon og Stortingets behandling av denne.
Regjeringen vil vurdere bevilgningsbehovet
for arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede på nytt i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2006, bl.a. i lys av gjennomføringen
hittil i år og antall yrkeshemmede registrert
i Aetat.
Åse Gunhild Woie Duesund
(KrF) [12:29:35]: Jeg takker statsråden for svaret.
Han var inne på at det var stor tilstrømning.
Jeg kan opplyse om at det i dag står
vel 27 900 mennesker i kø for å få plass
i en attføringsbedrift, og denne køen
er svakt økende. Blant disse personene er det mange med
rusproblemer, med psykiske plager – mange har funksjonshemninger
av ulik grad, og mange har stått utenfor arbeidslivet
i lang tid. De trenger av den grunn hjelp til å komme tilbake
og i aktivitet. Men de står opp om «morran»,
de er motiverte til aktivitet. Regjeringspartienes valgkampløfter
gav disse menneskene grunn til å tro at de ville få høyere
prioritert av en rød-grønn flertallsregjering.
Mener statsråden at en reduksjon
i bevilgningene til spesielle arbeidsmarkedstiltak er forenlig
med Regjeringens løfter om å prioritere de svakeste
og de fattigste først?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [12:30:34]: Det som er utgangspunktet når det
gjelder dette budsjettområdet, er at den rød-grønne
regjeringen har det samme bevilgningsnivået – så vidt
jeg husker – som det den forrige regjeringen
hadde. Utgangspunktet for denne bevilgningen er jo at pengene skal
brukes mest mulig effektivt, altså i den forstand at tiltakene
skal være gode. Men Aetat har stor frihet til å kunne
sy sammen tiltakene på en slik måte
at de individuelt tilpasses den enkeltes behov.
Vi er klar over at det er en kø her.
Den køen er heldigvis blitt mindre
enn den har vært. Antall personer som står i kø,
har altså gått noe ned. Men utgangspunktet er
at Aetat har en stor frihet til å sy sammen tiltakene.
Åse Gunhild Woie Duesund [12:31:36]: Jeg takker igjen for svaret. Men jeg får
stadig meldinger om at personer som gjør det som statsråden
er opptatt av, står opp om «morran» og
går til en aktivitet, må bryte midt i en tiltakskjede.
Senest i går fikk jeg fra mitt eget fylke, fra Lillesand
Produkter, melding om at det blir en kraftig reduksjon
i antall plasser i AMB og i APS i det andre halvåret.
Den samme meldingen får jeg fra Oslo og Sogn
og Fjordane. Dette handler om livskvalitet for disse personene, som
er de svakeste og de som trenger tiltakene aller mest.
Jeg mener det er klokt – og
det er vi enige om – å satse på attføringstiltak.
Men med utgangspunkt i livskvalitet for den enkelte og samfunnsøkonomiske
betraktninger: Hvordan vil statsråden forklare at Regjeringen ikke ønsker å bruke
det bevilgede beløp til spesielle arbeidsmarkedstiltak
til å maksimalisere antall plasser?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [12:32:42]: Jeg mener jo at utgangspunktet for
bestillingen til Aetat er at de skal få mest mulig ut av
det bevilgede beløp. Det vil selvfølgelig være
Regjeringens bestilling overfor Aetat i denne sammenhengen.
Som jeg sa i mitt forrige svar, er
det bevilgningsnivået vi nå ligger på,
helt i tråd med det Kristelig Folkeparti
selv har foreslått som bevilgningsnivå for i år.
I så måte har jo den nye regjeringen
og den forrige regjeringen, denne statsråden
og den forrige statsråden, som Kristelig
Folkeparti bør kjenne godt, vært helt
enige. Men, som sagt, vi skal ha en gjennomgang av dette spørsmålet
i revidert nasjonalbudsjett, som vil komme til Stortinget om ikke
veldig lenge.