Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Per Roar Bredvold til samferdselsministeren, blir teke
opp av representanten Morten Ørsal Johansen.
Morten Ørsal Johansen
(FrP) [12:32:46]: «Hedmark mangler 333 mill.
kr bare for å ta igjen etterslepet på vedlikehold
av veidekkene i Hedmark. Veiene er i dag i stor grad preget av dype
hjulspor, hull og sprekker. Den verste er kanskje riksvei
3.
Hva vil statsråden bidra med for at
etterslepet blir tatt, og at vi får en forbedring
og dermed sikrere veier å kjøre på?»
Statsråd Liv Signe
Navarsete [12:33:11]: Det er rett, slik representanten Bredvold
seier, at det er eit stort etterslep i vegvedlikehaldet i Noreg, både
på riksvegar og på fylkesvegar. Etterslepet har
bygt seg opp gjennom mange år, og det auka vesentleg
på grunn av nedprioritering av vedlikehaldet i den fireårsperioden
Framstegspartiet hadde vesentleg påverknad
på statsbudsjettet. På tre budsjettforlik fekk
Framstegspartiet auka vedlikehaldsposten – post
23 – med 1 mill. kr i statsbudsjettet for 2005, medan budsjettframlegget
til Bondevik II totalt innebar store kutt på vegvedlikehaldet.
Etterslepet på løyvingar
til asfalt er spesielt synleg og merkbart for trafikantane.
Ein analyse Statens Vegvesen har gjennomført
for 2005, viser at av dei totalt 28 000 km riksveg i Noreg
er det vel 30 pst., eller om lag 8 600 km, som vert vurdert å ha
dårleg eller svært dårleg dekkestandard.
Med slike tal kan eg lett skjøne den kritikken som kjem
frå vegbrukarane.
Det er eit klart mål å redusere
dette etterslepet. Regjeringa auka derfor midlane til
vegvedlikehald med 70 mill. kr i høve til budsjettframlegget
for 2006 frå Bondevik II-regjeringa. Dette er
eit fyrste steg på vegen til å minske konsekvensane
av at det tidlegare har vore for lite midlar til
vedlikehald av vegane, men dette er dessverre
eit arbeid som vil måtte ta noko tid. Vi snakkar
trass alt om store midlar her.
Midlane til drift og vedlikehald skal dekkje
mange føremål. Det vert derfor alltid ein konkurranse mellom
midlar til asfaltering og midlar til andre gode
føremål.
Dei tala som representanten Bredvold refererer
frå Hedmark, gjeld både riksvegar og
fylkesvegar. Av dei 333 mill. kr som er etterslepet på vegdekket,
gjeld meir enn 60 pst. fylkesvegar, som fylkeskommunen
har eit hovudansvar for.
Eg er godt kjend med problemstillinga om etterslep
av vedlikehald av både riks- og fylkesvegar.
Regjeringa vil difor snu utviklinga frå førre
periode og arbeide for å få til ein auke
i løyvingane til slike føremål i dei
komande budsjetta.
Hans Frode Kielland Asmyhr hadde
her overtatt presidentplassen.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:35:15]: Statsråden sier her at
Regjeringen har økt veibevilgningene med 70 mill. kr. Det
rimer i grunnen dårlig med at Hedmark har fått
en nedgang på sine veivedlikeholdsmidler på 20 pst.
Og uten at det er noen trøst for Hedmark, har
faktisk alle fylker fått en nedgang på veivedlikeholdsmidlene.
Har statsråden en god, og jeg gjentar en
god, forklaring på hvorfor alle
fylker har fått en nedgang, når statsråden
påstår at det har vært en økning?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:35:49]: Det eg sa, var at Regjeringa auka
løyvingane utover Bondevik II-regjeringa sitt
forslag med 70 mill. kr, og det er korrekt. Det eg òg sa,
var at Bondevik II-regjeringa hadde store kutt på vedlikehaldssida både
i dette budsjettet og i tidlegare budsjett, som òg Framstegspartiet
var med og framforhandla. Det er sjølvsagt årsaka
til at det i fylka er kutt totalt sett.
Det tek tid å snu ei slik skute, som
eg sa i mitt førre svar. Me er i gang med den jobben, og
det skal me fortsetje med i regjering.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:36:31]: Jeg bad om en god forklaring, og forklaringen
til statsråden var at de hadde økt bevilgningene
i forhold til Bondevik II-regjeringens budsjett
for 2005. Jeg gjentar spørsmålet igjen, og jeg
vil ha en god forklaring: Hvorfor er det en nedgang i alle
fylker i forhold til 2005, når Regjeringen påstår
at de har økt bevilgningene med 70 mill. kr? Jeg skjønner ikke det.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:37:03]: Det er ei veldig enkel forklaring på det,
nemleg at det som låg i budsjettet frå Bondevik
II, innebar ein endå større reduksjon.
Så enkelt er det. Og at me ikkje greidde å leggje
inn nok midlar i forhold til å få ein pluss totalt
sett, beklagar eg. Men det er òg slik, og det er kanskje
det som er ei hovudårsak til etterslepet gjennom mange år,
at mykje av det som ligg av midlar, er bunde opp i investeringsprosjekt. Det
krevst faktisk ganske mykje politisk handverk, og eg vil òg
seie politisk mot, å omprioritere frå investering
til drift, for på investeringssida ventar veldig mange
folk på midlar nettopp til sitt prosjekt, stortingsrepresentantar medrekna.
Det har ein politisk kostnad å ta midlar. Eg var f.eks.
i Gudbrandsdalen og varsla mange hundre menneske som ventar
på midlar til E6, om at dei må vente lenger om
me skal omprioritere til vedlikehald, gitt dei rammene ein har.
Regjeringa har ambisjon om å auke
rammene. Det kjem me til å gjere, og me skal òg
prioritere drift og vedlikehald på ein betre måte
enn det tidlegare regjeringar har gjort.