Svein Flåtten (H) [11:39:05]: Jeg vil stille følgende spørsmål
til finansministeren:
«Skattebegrensningsregelen i skatteloven
vedrører svært mange pensjonister med lav inntekt.
Mange har også noe formue. Reglene gjør
at disse skattyterne får en tilleggsskatt når
formuen overstiger 200 000 kr. Dette gjør at de med lavest
inntekt her i landet, men kanskje med en liten oppspart formue,
kan komme til å betale en vesentlig høyere marginalskatt
på formue enn andre skattytere.
Mener statsråden at en slik formuesbeskatning
av pensjonister med lav inntekt er rettferdig, og hvis ikke, hva
vil hun gjøre med det?»
Statsråd Kristin
Halvorsen [11:39:51]: De endringene denne regjeringen har gjort
i formuesskatten, har styrket fordelingsprofilen i skattesystemet.
Dette gjelder også fordelingen blant pensjonister.
Pensjonister og andre trygdede kommer til å betale
35 pst. av all formuesskatt i 2006. I 2005 var
denne andelen høyere, på 37 pst. Vi har altså gjort
endringer i formuesskatten som kommer pensjonistene til gode.
De fleste av pensjonistene som betaler formuesskatt, har
fått denne redusert som følge av økte
bunnfradrag. Men enkelte pensjonister som kommer inn under den såkalte
skattebegrensningsregelen, kan ha fått en viss økning
i formuestillegget i skattebegrensningsregelen, og dermed i skatt,
pga. økte ligningsverdier.
Skattebegrensningsregelen er en særregel
som skal redusere skatten for trygdede med liten skatteevne. Det
er altså bakgrunnen og utgangspunktet for denne regelen.
Regelen gir i praksis skattefritak for inntekter
under 125 400 kr i 2006. Her tas det også hensyn
til at formue gir skatteevne, ved at 2 pst. av nettoformuen over
200 000 kr legges til inntekten. Inntekter over en skattefri nettoinntekt
og dette formuestillegget skattlegges med 55 pst. Dersom det ikke
lønner seg for skattyteren å skattlegges etter
skattebegrensningsregelen, benyttes de ordinære skattereglene.
Her kan altså skattyter velge. Enkelte pensjonister
kan få en svært høy effektiv marginalskatt
på f.eks. bankinnskudd, både fordi renteinntekter
inngår i nettoinntekten, på grunn av formuestillegget
i skattebegrensningsregelen og på grunn av formuesskatten.
Regjeringen vil fortsette å arbeide
med fordelingsprofilen på formuesskatten. I den forbindelse
vil jeg også se nærmere på det
formuestillegget i skattebegrensningsregelen som representanten
Flåtten tar opp.
Svein Flåtten (H) [11:41:43]: Jeg er svært glad for at finansministeren
spesielt peker på at økningen i ligningsverdiene
har medført at en del pensjonister får økt
skatt.
Nå er det slik at skattebegrensningsregelen ikke bare gjelder
folk med en liten formue. Den gjelder flere hundretusener som ikke
har formue, og det er en målgruppe som kanskje er enda
mer aktuell for finansministeren.
Når disse skattyterne kommer i skatteposisjon,
vil marginalskatten veldig ofte bli høy. Det
finnes eksempler på at hvis man f.eks.
får bostøtte, som også regnes
som inntekt, kan marginalskatten, når man kommer over i
inntektsposisjon, bli over 100 pst. Dette er også et
argument for at man bør se nærmere på hele
skattebegrensningsregelen.
Deler statsråden den oppfatningen?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:42:38]: Det som representanten Flåtten tar
opp, er en stor utfordring, fordi man setter en inntektsgrense både
i skattesystemet, selvfølgelig, og for ulike ytelser, f.eks.
bostøtte. Dermed kan man få slike terskelvirkninger
som gjør at enkelte skattytere eller mottakere
av stønadsordninger kan få veldig forskjellige
utslag, selv om det kanskje er veldig lite i deres egentlige
inntekt eller ytelse som er forskjellig. Dette er en stor
utfordring, og det er også en stor utfordring å se disse
forskjellige elementene i sammenheng, slik at det ikke
blir urimelig for den enkelte person.
Jeg har selvfølgelig oppmerksomheten
rettet mot dette, og jeg kommer til å følge med
på dette også i forhold til det som
er mitt konstitusjonelle ansvarsområde, nemlig skatteopplegget.
Men det er viktig at finansministeren også skjeler
til de andre ordningene, slik at summen av det som er
viktig for den enkelte person, både skatt og
ytelser, ikke gir urimelige eller uforståelige
utslag.
Svein Flåtten (H) [11:43:41]: Det statsråden kaller for terskelvirkninger,
oppleves nok mer som urettferdighet når man mottar skatteseddelen.
Det er mitt siste poeng i denne runden, nemlig
at skattebegrensningsregelens resultater, altså hvordan
skattemyndighetene kommer frem til skatteavregningen, er komplett
uforståelig for skattyterne. Og det er ikke fordi
de er pensjonister, for vi har en pensjoniststand i dette landet som
sikkert forstår mye av sin egen skatt.
Jeg mener det burde gjøres
noe for at man lettere skal kunne forstå dette. Da ville
man kanskje, innenfor de muligheter som er,
kunne forholde seg til – kall det urettferdighet eller
terskelvirkninger.
Ønsker statsråden å se
på dette, som er litt lettere å gjøre
noe med?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:44:33]: Jeg er helt enig med representanten i at de
fleste pensjonister i Norge er meget oppegående
mennesker som følger godt med, og at skattereglene ofte
kan være kompliserte.
Jeg legger stor vekt på at skattereglene
skal være så enkle å forstå som
mulig, både fordi folk skal kunne sjekke om de
lignes i tråd med det som er deres egne
inntekter, og fordi det har noe med legitimiteten til hele
skattesystemet å gjøre.
Presidenten: Då går vi til spørsmål
5, frå representanten Jan Tore Sanner til finansministeren.
For dei som måtte lure på det, er det
på grunn av tidlegare utsett spørsmål at
representanten Jan Tore Sanner får stille to
spørsmål i ein og same spørjetime.