Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter statsrådens innlegg innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunvor Eldegard (A) [12:45:07]: (ordførar for saka):Næringskomiteen skal med dette leggja fram innstillinga til Dokument nr. 8:64, om konkurranse på like vilkår.

Bakgrunnen for denne saka er eit forslag frå Høgre om at Regjeringa skal laga nye reglar som kan sikra like vilkår mellom offentlege og private verksemder, i tråd med anbefalinga eit utval kom med i 2005, etter at dei hadde laga ein rapport som heiter «På like vilkår?».

Fleirtalet i komiteen tilrår at framlegget ikkje vert vedteke. Bakgrunnen for det er at me meiner dette ikkje er føremålstenleg utan at me vurderer det i ein større og breiare samanheng. Det er jo slik, synest me, at enkelte sektorar rett og slett ikkje eignar seg for konkurranseutsetjing. Rapporten føreslår m.a. at den konkurranseutsette verksemda skal organiserast i eigne juridiske, fysiske og administrativt skilde verksemder.

Etter fleirtalet si meining vil dette gripa inn i kommunane si moglegheit til å organisera verksemdene på den måten dei sjølve meiner er mest føremålstenleg. I små kommunar kan det t.d. vera sterkt ressurskrevjande å organisera seg på denne måten. Likevel ser ein at det er område der kommunen opererer i direkte konkurranse med private aktørar, både i eigen regi og ved bruk av selskap. Eg veit at bakgrunnen for framlegget frå Høgre er litt av den kritikken som har vore retta mot dei interkommunale selskapa sine inntog i avfallsbransjen. Me meiner at der det er konkurranse på forretningsbasis, bør det vera like vilkår. Slik me ser det, er det òg reglar som sikrar dette i dag, og det skulle difor ikkje vera behov for ytterlegare regelverk. Men det er viktig at regelverket vert etterlevt.

I mange kommunar er det etablert t.d. IKS-selskap, ofte i samband med avfallshandtering. Desse selskapa har igjen starta eigne AS som skal vareta oppgåva med næringsavfallet. Det er klart at i slike situasjonar kan ein koma opp i tilfelle der det kan verta ei rolleblanding. Dette tek den regjeringa som me har no, på alvor. Kommunalminister Åslaug Haga har sett ned eit utval som skal sjå på kommunane sin bruk av selskap, rollefordeling i slike selskap og om gjeldande regelverk er tilstrekkeleg. Fleirtalet meiner at det er bra med ein slik gjennomgang.

I mai heldt komiteen ei opa høyring om saka. Der kom det fram at det var delte meiningar om framlegget bør følgjast opp. Det var ein del som var for, men det var òg ein del som var imot. Av og til får eg ei kjensle av at når det gjeld delar av opposisjonen, er det som om det iblant nesten er viktigare med konkurranse i forhold til dei offentlege tenestene enn med kvaliteten me får på dei. For oss er det kvaliteten på tenestene som vert sett høgst, og kommunane må sjølve få avgjera korleis dei vil organisera tenestene. Difor er eg svært glad for at både Kristeleg Folkeparti og Venstre vil verne i alle fall ein del av dei offentlege tenestene.

Som eg sa innleiingsvis, er det slik at me ikkje finn det føremålstenleg å føreslå reglar i tråd med anbefalingane i rapporten «På like vilkår?» utan at me vurderer desse i ein breiare samanheng, og utan at aktuelle alternativ vert vurderte. Me kan difor ikkje støtta forslaget. Eg legg hermed fram fleirtalet si innstilling, der ein ikkje støttar forslaget.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:49:48]: Dokument nr. 8:64 fra Høyre-representantene tar opp et viktig spørsmål, nemlig om konkurranse på like vilkår. I utgangspunktet burde det vært unødvendig å fremme dette forslaget, for det burde vært en selvfølgelighet. Men jeg skal gi all honnør og skryt til Høyre, som har fremmet dette forslaget, for det viser seg at her er det ikke lik konkurranse. Det er mange årsaker til det. Når det sosialistiske flertallet anbefaler at forslaget ikke bifalles, sier det litt om det vi egentlig står overfor når det gjelder dette forslaget, nemlig en ideologisk skillevei.

For sosialistene, som får litt støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er det viktigst å skjerme offentlig sektor. Det er bedre å skjerme offentlig sektor enn å gi et godt tilbud til befolkningen. For sosialistene er det offentlige det viktigste, ikke at næringslivet skal ha mulighet til å konkurrere på lik linje med det offentlige.

Det er også slik, som det har vist seg under behandlingen av denne saken, at det offentlige har en bedre mulighet til å kunne konkurrere enn det de private har. Hadde dette skjedd f.eks. innenfor idretten, tror jeg det hadde blitt ganske stor irritasjon. Man kan bare legge merke til at hvis en dommer favoriserer et lag, er media fulle av oppslag om det. Man skulle ønske at det også kunne gjelde på andre områder.

Under behandlingen av denne saken er det flere aktører som har kommet med innspill til komiteen. Man frykter forskjellsbehandling, og man frykter kryssubsidiering og dermed urettferdig konkurranse. Konkurransetilsynet har mottatt klager. Og KOFA, Klagenemnda for offentlige anskaffelser, har uttalt seg om dobbeltrollen. Vi har også sett at mange interkommunale selskap har inntatt en dobbeltrolle, og vi frykter at offentlige oppdragsgivere som har en monopolvirksomhet og konkurrerer på det private markedet, kan kryssubsidiere. Det har ikke manglet på innspill i denne saken fra private aktører.

Fremskrittspartiet, og også Høyre, som det står i innstillingen, mener det kan gi positive virkninger for kundene, både forbrukere og næringsliv, at offentlig eide virksomheter konkurrerer med private. Men da må konkurransen skje på helt like vilkår, og det må være helt klare nasjonale retningslinjer som sørger for at dette også blir tilfellet.

Vi har jo merket en stor privat frustrasjon fra private foretak rundt dette. Mange har, som jeg nevnte, klaget til Konkurransetilsynet. Men det forunderlige som skjer nå når det gjelder situasjonen rundt Konkurransetilsynet, er at deres innvendinger ikke blir tatt på alvor av Regjeringen. Vi ser stadig vekk at Regjeringen gang på gang overkjører Konkurransetilsynets uttalelser under det dekket at man skal se dette i et bredere samfunnsmessig perspektiv. Det er bare å fastslå at denne regjeringen og statsråden overhodet ikke er opptatt av konkurranse, men av å skjerme offentlig sektor og å vri mest mulig av det tjenestetilbudet som skal komme befolkningen til gode, over fra private aktører til det offentlige. Det er bekymringsfullt.

Jeg er iallfall glad for at Dagens Næringsliv i slutten av mai kjørte en rekke artikler på dette som gjaldt konkurransevridning, og da spesielt innenfor avfallshåndteringen. Jeg synes det er flott at det er noen som griper fatt i det, og jeg registrerer bare at her er det en ideologisk skillevei man står foran. Man får bare håpe at skadevirkningene fra denne regjeringen blir minst mulig i de fire årene den får lov til å sitte.

Til slutt skal jeg gjøre det viktigste av alt – nemlig å ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torbjørn Hansen (H) [12:55:12]: Jeg vil si innledningsvis at konkurranse mellom offentlig eide og privat eide aktører i mange tilfeller kan gi positive virkninger for kundene, enten det er privatkunder eller det er bedriftskunder. I en del sammenhenger vil altså et offentlig engasjement i et ellers privatbasert marked gi et større mangfold av tilbydere. Det vil gi et bedre tilbud av tjenester og lavere priser. Derfor er hensikten med forslagene i Dokument nr. 8:64 ikke å hindre det offentlige som aktør i en del markeder, men å sørge for at møtet mellom offentlige og private virksomheter skjer på en ryddig og rettferdig måte.

Dokument nr. 8:64 om konkurranse på like vilkår ble fremmet etter en serie oppslag i Dagens Næringsliv som beskrev uakseptable tilstander i forholdet mellom kommunale og private aktører i avfallsbransjen over hele landet. Situasjonen i avfallsbransjen var da, og er det nok fortsatt, at daglig leder eller sentralt ansatte i interkommunale foretak behandler anbud fra private aktører på transport av husholdningsavfall samtidig som de samme personene sitter i styret i datterselskap som konkurrerer med de private aktørene på håndtering av næringsavfall. Dette skaper et problem med informasjonsflyt og dobbeltroller som de private aktørene med rette reagerer sterkt på. Skal den private aktøren være med i konkurransen om husholdningsavfall, må han altså levere inn et anbud som vurderes av en person som sitter i ledelsen til en konkurrent. Dette er selvfølgelig problematisk siden anbudet inneholder sensitiv forretningsinformasjon. Det er også problematisk at det er ledelsen hos en konkurrent som faktisk skal behandle og eventuelt tildele et anbud til en konkurrent. Slike rollekonflikter kan ikke aksepteres når det offentlige engasjerer seg i markedet sammen med private aktører. I tillegg vil det alltid være risiko for at det interkommunale foretaket, basert på tradisjonell monopolvirksomhet, gir konkurransemessige fordeler til sine datterselskap som konkurrerer i markedet. Dette kan være i form av for mye startkapital, det kan være felles infrastruktur som stilles til disposisjon, det kan være kryssubsidiering, eller det kan være underprising for å oppnå en dominerende markedsposisjon. Høyre mener at offentlig virksomhet som konkurrerer, må opptre ryddig, og at det må være kjøreregler som gjør at denne potensielt positive aktiviteten skjer på like vilkår.

Dette er også et område som den forrige regjeringen engasjerte seg sterkt i.

Moderniseringsdepartementet og Konkurransetilsynet nedsatte i 2004 et ekspertutvalg som skulle se på ulike forhold som hindrer konkurranse på like vilkår, og foreslå virkemidler for å sikre likeverdig konkurranse. Utvalget leverte sin innstilling i 2005 og fremmet der en rekke forslag. Den nye regjeringen har derimot ikke vist tegn til oppfølging av dette arbeidet så langt.

Regjeringen har i denne saken sendt ut forskjellige signaler. Moderniseringsdepartementet og regjeringspartienes representanter i næringskomiteen legger mest vekt på at kommunene skal ha frihet til å organisere seg som de vil, og understreker, noe ullent, at tiltak må vurderes ut fra et bredere samfunnsmessig perspektiv. Det innebærer antakelig at dagens praksis fortsetter. Kommunalminister Åslaug Haga, derimot, vil rydde opp i dobbeltrollen og nedsette et utvalg som skal se nærmere på flere problemstillinger knyttet til bl.a. kommunens bruk av selskaper.

Jeg ser ikke bort fra at dagens lovverk allerede gir visse rammer for møte mellom private og offentlige virksomheter som kan gi fornuftige betingelser også for de private aktørene. Problemet er at regelverket er komplisert og strekker seg over flere lover og flere forskrifter. Situasjonen i avfallsbransjen demonstrerer med all tydelighet at regelverket er uklart. Dette skaper uansett et behov for politisk handling, enten det er gjennom nasjonale retningslinjer og opplæring, eller det er gjennom nye lover og forskrifter.

Jeg reagerer litt på at flertallet forsøker å gjøre denne saken til en stor ideologisk debatt om konkurranseutsetting. Det er ikke det saken dreier seg om. Kommunene vil, uavhengig av dette forslaget, selv kunne avgjøre om de vil konkurranseutsette offentlige tjenester eller ikke. Behovet for tydelige regler oppstår når tjenester faktisk er blitt konkurranseutsatt, eller når kommunen beveger seg inn på forretningsområder hvor det er privat konkurranse i utgangspunktet. I denne saken oppfatter jeg de ideologiske utspillene mer som et forsøk på å dekke over en manglende vilje og et manglende engasjement i forhold til å ivareta næringslivets behov for avklarte og forutsigbare rammebetingelser.

Jeg vil avslutningsvis si at selv om det ikke blir flertall for forslaget i denne saken, er det positivt at Regjeringen ved kommunalministeren viser vilje til å rydde opp i en del av problemene som er i møtet mellom private og offentlige aktører. Jeg synes også det er positivt at næringskomiteen slår fast at det i utgangspunktet bør være like konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører, og at offentlige støtteordninger må utformes på en ryddig måte.

For næringslivet som konkurrerer i møte med offentlige aktører, er dette en viktig sak, men det er også viktig med god konkurranse for de bedriftene og de privatpersonene som er kunder i slike markeder. God konkurranse gir et bedre tilbud, høyere kvalitet og lavere priser enn alternativet. For offentlig sektor, som eier av kommunale virksomheter, er det selvfølgelig sløsing med ressursene dersom man driver med aktiviteter som økonomisk sett ikke er fornuftige.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [13:00:40]: Komiteen har hatt til behandling et forslag om å sikre konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private virksomheter.

Dette høres i utgangspunktet ut som et tilforlatelig forslag. De fleste bør nå ha forstått at SV er mot urettferdighet og mot diskriminering. La det ikke herske noen tvil om det. Hvorfor er vi allikevel mot forslaget som vi diskuterer her i dag?

Opposisjonens forslag kan ikke tas ut av sin sammenheng, nemlig den politiske agendaen og den lite spiselige retningen som forslagsstillerne har stått for de siste fire årene: en linje for økt privatisering, økt konkurransebyråkrati og alt det som hører høyrepolitikk til.

Så også i dag: At det er økt privatisering som er det egentlige formålet, går også klart fram av merknadene i innstillingen. Fremskrittspartiet og Høyre mener

«det kan gi positive virkninger for kundene, både forbrukere og næringsliv, at offentlig eide virksomheter konkurrerer med private virksomheter».

Det underliggende premisset er altså at mer konkurranse og privatisering er bra – for folk og fe, for livet, for havet, for døden og for kjærligheten.

Økt konkurranse er poesi for høyresiden, men for meg er dette ikke poesi – det er beinharde realiteter for folk der ute. Konkurransesamfunnet er noe folk møter hver eneste dag – i form av privatisering og i form av skvising av lønninger og pensjoner.

Paradokset er at dagens norske velferdssystem er utviklet uten den privatiseringen og den skvisen som høyresiden legger opp til. Det er dette som er poesi: at offentlig velferd og økonomisk utvikling går hånd i hånd.

Derfor er vi uenig i implikasjonene som forslagsstillerne legger opp til: For det første skal det gjøres lettere å være privat tilbyder – og tilsvarende vanskeligere å være offentlig tilbyder på områder hvor kommunene selv leverer tjenester. For det andre skal kommunale bedrifter bli mer lik private bedrifter, noe vi vet bare er et nytt hakk på stien mot full privatisering.

SV setter høyt kommunenes frihet til selv å organisere sine tjenester til beste for innbyggerne. Det er for oss viktig at kommunene har mulighet til å kunne velge å utføre tjenestene i egen regi og i den organisasjonsform som er mest hensiktsmessig. Dette framgår av innstillingen. Det er en linje som både Kristelig Folkeparti og Venstre, i tillegg til Høyre og Fremskrittspartiet, har valgt å stå utenfor. Jeg synes det er forholdsvis interessant – for ikke å si urovekkende – at den dogmatiske privatiseringen går foran viktige verdier som f.eks. hensyn til folk eller lokalt selvstyre.

Den iveren forslagsstillerne viser etter å få flere private tilbydere inn i kampen mot kommunale leverandører, er bare et nytt hakk i det samme skjeftet. Det går en klar linje mellom Høyres og Fremskrittspartiets politikk, hvor en ønsker å overstyre både kommuners og menneskers frihet til fordel for økt konkurranse og privatisering.

La meg eksempelvis nevne utfordringsretten – eller det jeg vil kalle «privatiseringsplikten» – som Høyre lenge har ønsket seg, og som innebærer at alle private selskaper kan utfordre kommunene på de tjenestene kommunene selv fra før av utfører. Videre kan jeg nevne innføring av et momssystem der en legger til rette for at private produsenter av avgiftspliktige tjenester står bedre rustet i konkurransen med kommunale aktører.

Derfor er jeg glad for at den rød-grønne regjeringen gjennom praktisk politikk har vist at det er en sentral forskjell mellom den nye regjeringen og den avgåtte – også i konkurransepolitikken. Jeg er veldig glad for det linjeskiftet. Hvorfor er jeg det? Jo, konkurransepolitikken er et område hvor man skal være varsom med å leke med lettvintheter. Vi vet at en aggressiv priskonkurranse i første rekke fører til press på lønninger og pensjoner, til svekkelse av folks rettigheter og – i siste instans – gjerne til privatisering av tjenestene, med de fordelingseffektene det vil ha.

Høyre og Fremskrittspartiet vil vel si at fravær av konkurranse gir høyere priser og mer sløsing. Dette er en gjentatt påstand som jeg ser overraskende lite dokumentasjon på. Det er tvert imot ikke slik at økt privatisering automatisk gir lavere priser for forbrukerne – det viser en lang rekke eksempler som jeg har redegjort for i tidligere debatter i denne salen – og det er et faktum Høyre og Fremskrittspartiet snart bør begynne å ta innover seg.

Bjørg Tørresdal (KrF) [13:04:53]: Konkurranse på tjenester som det offentlige i stor grad utfører, har utløst stor debatt i flere år. Det er lett å gå i forsvar for egne løsninger og egne interesser i denne debatten, men utgangspunktet for Kristelig Folkeparti er behovet for gode tjenester og god drift.

Utgangspunktet for dagens forslag er at kommunene på stadig flere områder kan operere i direkte konkurranse med private aktører, både i egen regi og ved bruk av selskaper. Da er det viktig at konkurransevilkårene er like. Vi har særlig behov for økt fokusering i kommunene på deres eierrolle, og at offentlige støtteordninger utformes på en ryddig måte, slik at det ikke forekommer kryssubsidiering i strid med EØS-reglene.

Når Kristelig Folkeparti arbeider med konkurranse om å utføre offentlige oppgaver, er vårt utgangspunkt at andre sektorer enn sentrale velferdstjenester som omsorg og skole er best egnet for konkurranseutsetting. Vårt mål er å gi innbyggerne det beste tilbudet. På noen områder – men ikke på alle – kan konkurranse gi bedre og mer effektive tjenester. Kristelig Folkeparti mener derfor at vi må se på sektor for sektor i offentlig virksomhet når vi vurderer konkurranse.

I en slik situasjon er det viktig å utvikle de offentlige tjenestene. Her trengs det økt innsats i årene framover, og staten må være en pådriver for omstilling i offentlig sektor. Vi trenger en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne tjenester av høy kvalitet.

Det er viktig med rettferdig konkurranse i de sektorene hvor vi åpner for konkurranse mellom offentlige og private aktører. På enkelte områder trenger vi klarere regler for denne konkurransen. Kristelig Folkeparti mener at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 må gjøre rede for sitt arbeid med å sikre konkurranse på like vilkår på de områdene hvor også private tjenesteytere utfører oppgaver for det offentlige. Jeg tar derfor opp forslag nr. 2 i innstillingen, fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

Kristelig Folkeparti kan i dag ikke støtte forslagsstillerne bak dette dokumentet eller mindretallsforslag nr. 1. Det har en for generell utforming og vil legge premisser for likebehandling på områder hvor vi mener det offentlige skal utføre tjenestene. Derimot er det klart behov for å sikre like vilkår for konkurranse på områder som ikke gjelder sentrale velferdstjenester som omsorg og skole. Det bør Regjeringen søke å få til, og den bør redegjøre for Stortinget om dette arbeidet.

Hvis man ikke hadde gått inn i denne debatten med ideologiske briller, slik som både høyresiden og venstresiden i norsk politikk gjør, hadde man sett fornuften i vårt forslag i dag. Dette politikkområdet er ett eksempel på at sentrumspolitikken representerer et tredje alternativ i denne sal.

Presidenten: Representanten Bjørg Tørresdal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Gunn Berit Gjerde (V) [13:08:02]: I denne saka, som i alle andre saker, ønskjer Venstre å ha innbyggjarane – eller borgarane våre, som vi likar å kalle det – i sentrum.

Venstre ser konkurranseutsetjing i det offentlege som ei moglegheit til å skaffe fleire og betre tenester til innbyggjarane for dei same kronene. På nokre område kan konkurranse gje meir effektive og betre tenester, men det er ikkje alle offentlege område som eignar seg like bra for konkurranseutsetjing. Venstre er samd med regjeringspartia i at det er andre oppgåver enn omsorg og skule der det er meir naturleg å bruke konkurranseutsetjing, og vi har nok eit litt anna perspektiv på konkurranseutsetjing enn det Framstegspartiet og Høgre har.

Venstre meiner at når det skal konkurranseutsetjast, skal det vere klare og opne liner, slik at borgarane kan ha tillit til at det skjer slik som det skal skje. Eg trur derfor det er viktig at vi aukar bevisstheita kring konkurranse mellom offentlege og private tiltak, både for at det offentlege skal ta mest mogleg ut av kvar krone, og for å skape ryddigheit, slik at vi slepp å oppleve det som vi har sett så mange gonger, at det ikkje er klare nok skott mellom bestillarrolla og offentleg eigde selskap som tilbydarar, og at offentlege tenestemenn ikkje er klare nok på rollene sine. Då blir det samanblanding, rot og i neste omgang tillitsbrot – både i forhold til dei det gjeld, og til offentleg tilsette generelt.

I lag med Kristeleg Folkeparti ber vi difor Regjeringa gjere greie for arbeidet sitt med å klargjere reglane for konkurranse på like vilkår på dei områda også private tenesteytarar utfører oppgåver for det offentlege. Vi meiner nok at regjeringspartia hadde hatt alt å tene på ei slik klargjering av dei områda der det allereie er – og der det er naturleg at det kjem – konkurranse mellom private verksemder og offentlege selskap. Dersom dei ville det, kunne Regjeringa òg ha sett det inn i ein breiare samanheng, dersom det er det som er ankepunktet mot å vere med på ein slik gjennomgang som Kristeleg Folkeparti og Venstre her ber om.

Statsråd Heidi Grande Røys [13:10:33]: Lat meg innleiingsvis få starte med å seie at vi i Regjeringa sjølvsagt er bekymra og urolege over dei oppslaga som har vore i avisene om det som kan vere regelbrot – det veit vi jo ikkje heilt enno – men som iallfall er veldig uheldige oppslag knytte til ein del interkommunale selskap og ein del hendingar i kommunesektoren. Det er òg grunnen til at kommunalminister Åslaug Haga i april hadde ein konferanse, sette dette temaet på dagsordenen i ganske brei forstand, utfordra KS, utfordra kommunane – og vil setje ned eit utval som skal gå gjennom lov og forskrifter knytte til etikken i kommunane. Det er eit viktig grunnlag, så det er jo ingen grunn til å seie at Regjeringa sit i ro og ser på den typen oppslag.

Så er det slik at i Noreg har vi i utgangspunktet ein blandingsøkonomi der både offentlege og private kan delta i marknaden. Men for å fremje fordelingsomsyn eller andre særlege omsyn kan det altså vere nødvendig å gjere inngrep i marknaden ved å byggje på fellesskapsløysingar og offentleg styring framfor marknad og konkurranse. I Soria Moria-erklæringa seier Regjeringa at ho ikkje ynskjer kommersielle løysingar innanfor helse, omsorg og utdanning, og eg er glad for at både Venstre og Kristeleg Folkeparti i dag er tydelege på det same.

Vi ynskjer ikkje innanfor helse, omsorg og utdanning ein marknad basert på konkurranse. I rapporten som det er vist til, som er utarbeidd på oppdrag frå den førre regjeringa, ynskjer ein å innskrenka det offentlege sitt tilgjenge til å delta i marknader der òg private aktørar deltek. Eg meiner i utgangspunktet at det kan vere uheldig å hindre offentlege aktørar generelt å delta i marknader, m.a. fordi offentlege aktørar kan ta omsyn i marknaden som private aktørar som berre har fokus på botnlinja, ikkje kan ta.

Det bør ikkje kome som ei overrasking på Høgre og Framstegspartiet at denne regjeringa er oppteken av offentleg eigarskap og av at det offentlege skal ta eit stort ansvar for det som er viktige velferdstenester i dette samfunnet. Det gjekk vi faktisk til val på. Vi har opponert mot den førre regjeringa i fire år på det, så dersom ein ikkje har fått med seg det, er det nokon som har sove i timen.

Det vi har sagt, er at på område der vi har konkurranse, er det heilt opplagt at det skal vere klåre, eintydige reglar, og at dei skal følgjast. Den saka vi skal diskutere i Odelstinget etterpå, går jo m.a. på å innføre sanksjonar der ein ikkje følgjer reglar rundt konkurranse. Gjeldande konkurranseregelverk vil altså hindre skadeleg kryssubsidiering og diskriminering.

Konkurranselova § 11 forbyr dominerande aktørar å misbruke den dominerande stillinga si. Konkurranselova § 11 er utforma etter mønster frå EØS-avtalen artikkel 54, som igjen tilsvarer EF-traktaten artikkel 82. Praksis frå desse paragrafane er relevante for vår konkurranselovgiving. Så skal vi òg hugse at EØS-avtalen set strenge avgrensingar når det gjeld reglar om offentleg stønad. I utgangspunktet er det forbod mot at midlar for å utføre offentlege oppgåver vert nytta til å subsidiere konkurranseutsett verksemd. Føresetnadene for at denne paragrafen kjem i bruk, er at samhandelen i EØS-området vert påverka. Her har vi eit regelsett – pluss EØS-avtalen – som set avgrensingar for den typen verksemd.

Mitt departement ser for tida på rapporten «På like vilkår?» og på om og eventuelt korleis den skal følgjast opp. Men det er jo litt slik som òg representanten Tørresdal var inne på, at verkemidla som er foreslåtte, berre er grunngitte ut frå økonomiske effektivitetsperspektiv. Dei tek ikkje andre samfunnsomsyn, som t.d. omsynet til kommunalt sjølvstyre eller omsynet til arbeidstakarane sin situasjon. Det vil kunne vere særleg inngripande i forhold til kommunane, m.a. vil det avgrense kommunane sin rett til å organisere verksemda si på den måten som dei meiner er mest effektiv og føremålstenleg. Og vi er altså ueinige i ei slik haldning til det kommunale sjølvstyret.

Så er det jo ikkje slik at kommunestyret sjølv er friteke for å fokusere på interkommunale selskap. Det er kommunestyret sjølv som vel sine medlemer til det interkommunale selskapet, og som har ansvar for å følgje opp med kontroll- og revisjonsmerknader. Vi må ikkje frita kommunestyra for sjølve å regulere kor tett styring dei skal ha på sine interkommunale selskap. Som representanten Gjerde var inne på, er ein oppteken av å skape ryddigheit.

Rapporten foreslår generelle reglar opp mot ulike problem. Representanten Tørresdal var inne på at det kan hende det er lurare å sjå på sektor for sektor og om ein skal ha ulike reglar for å sjå på sektorar.

Vi skal heller ikkje gløyme at vi har politisk styring. Det er eit viktig grep som ikkje er nedfelt i noka lov, men som handlar om å ta eit politisk ansvar for den sektoren som ein sjølv er sett til å styre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:15:59]: Det er jo virkeligheten man må forholde seg til. Jeg har registrert at når det gjelder konkurransesituasjonen, er det mange områder man kan se på, bl.a. innenfor undervisningssektoren, som statsråden var inne på. La meg ta et eksempel fra Troms, som er sosialistisk styrt. Der stoppet de all nyetablering innenfor videregående skoler. Da de hadde gjort det, begynte de å legge ned videregående skoler i distriktet. Heldigvis gjorde befolkningen i Troms opprør – så det er håp om at det sosialistiske flertallet får seg en på nesen, for å bruke et pent parlamentarisk uttrykk.

Jeg er glad for at statsråden har tenkt å gripe fatt i det som skjer innenfor avfallssektoren. I debatten her har forskjellige partier brukt sine ord og uttrykk for å beskrive virkeligheten. Jeg har lyst til å spørre statsråden om hun er enig i det innlegget som representanten Ingvild Vaggen Malvik holdt i dag.

Statsråd Heidi Grande Røys [13:17:13]: For å seie det slik – representanten Ingvild Vaggen Malvik og eg er einige om ein ting, nemleg at denne Regjeringa ikkje ynskjer konkurranseutsetjing av viktige velferdsområde som helse, omsorg eller utdanning.

Då er vi òg inne på det vedtaket som representanten refererer til, nemleg privatiseringa i vidaregåande skular og det som Framstegspartiet yndar å framstille som valfridom, at nokre kan få velje å gå på ein vidaregåande skule. Med den takten det var lagt opp til når det galdt etablering av private vidaregåande skular, ville det ha vorte slik at det som var valfridom for nokre få som ynskte å gå på private vidaregåande skular, ville ha rasert heile det offentlege tilbodet av vidaregåande skular.

I Sogn og Fjordane, som er mitt fylke, og som eg kjenner godt, er det eit veldig finmaska desentralisert nett av vidaregåande skular. Der hadde ein private søkjarar i dei tre store kommunane. Det ville sjølvsagt ha rasert fylkeskommunen si moglegheit til å halde oppe dei andre linjene og dei andre vidaregåande skulane. Det som er valfridom for nokre få, kan fort øydeleggje valfridomen for dei fleste. Det er representanten Ingvild Vaggen Malvik og eg heilt einige om.

Torbjørn Hansen (H) [13:18:31]: Jeg reagerte litt på den ideologiske tonen i innlegget til representanten Ingvild Vaggen Malvik fra Sosialistisk Venstreparti i forhold til det som er sakens reelle innhold. Det er tilfredsstillende at komiteen og Regjeringen faktisk kommer denne saken relativt godt i møte, og at kommunalministeren vil nedsette et utvalg som skal se på dette med rolleblanding.

Men mitt spørsmål til statsråden er: Hvilken framdrift har Regjeringen tenkt seg i forhold til departementets oppfølging av den konkrete rapporten som det her er stilt forslag om?

Statsråd Heidi Grande Røys [13:19:09]: Framdrifta er slik at vi no ser på innhaldet i den rapporten, og ser på om vi skal gjere noko med han eller ikkje. Eg har ikkje tenkt å gi nokon tidsfrist på det her i dag. Det arbeidet må sjølvsagt sjåast på opp mot det utvalet som statsråd Åslaug Haga no har sett ned. Ho ser nok for seg at det arbeidet kan ta opp mot eit år. Det er ganske omfattande å gå gjennom dei ulike lov- og regelverka som ho har gitt det utvalet ansvar for. Å gjere noko på den eine sida som ikkje heng i hop med det andre gjer på den andre sida, er lite føremålstenleg.

Men eg vil seie at Konkurransetilsynet har eit sjølvstendig ansvar for å følgje med på konkurransen i marknader som er opna for konkurranse, og dei har fått full backing frå meg til å fortsetje å gjere det arbeidet og på sjølvstendig initiativ gå inn og rettleie. Det ligg det i deira mandat å kunne gjere – at det offentlege går inn og rettleier i ein marknad der det i stor grad har vore private aktørar.

Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Steinar Gullvåg (A) [13:20:40]: Jeg må si at jeg er ikke spesielt overrasket over at representanten Korsberg betrakter konkurranse i offentlig og privat sektor som en form for idrettskonkurranse med ideologisk tilsnitt. Et parti som ønsker å utstyre – jeg hadde nær sagt – enhver bruker av velferdstjenester med en verdisjekk som man kan shoppe rundt omkring i samfunnet med, er jo avhengig av at alle tjenester konkurranseutsettes, at alt blir en evig konkurranse.

Jeg antar at man helst ønsker å redusere kommunene til en form for innkjøpskontorer hvor man driver tilsvarende shopping i et marked. Jeg må si at jeg er glad for at de andre opposisjonspartiene har et noe mer edruelig forhold til konkurranse enn det Fremskrittspartiet har.

I den kommunen jeg kommer fra, Nøtterøy, har fremskrittspartistyret hittil manifestert seg med et forslag om å konkurranseutsette de demente på et av kommunens sykehjem. Heldigvis ønsket ikke Høyre å være med på det, og vi fikk avverget dette forslaget.

Det er unektelig forskjell på offentlige og private tjenester, og jeg har lyst å belyse dette med et eksempel: Når man konkurranseutsetter vaktmestertjenester i kommunene, gjør kommunene ofte den erfaringen at det forsvinner en del elementer med konkurranseutsettingen, f.eks. i skolevesenet, fordi vaktmesteren på skolene også har en sosial funksjon som ikke kan prissettes – slike momenter kan ikke bringes inn i en konkurranseutsetting. Derfor ser man ofte at kommunene faktisk nå går tilbake på slike ordninger, tar dem tilbake til kommunal virksomhet.

Det skal også sies at kommunene ofte utlyser konkurranser for å få en slags markedsmessig kontroll på det som skjer ute i markedet. Da må selvfølgelig konkurransen skje på like vilkår.

Lars Peder Brekk (Sp) [13:24:02]: Jeg har hørt på debatten, og det har vært ganske interessant. Jeg er derfor veldig glad for å forsterke det som representanten Torbjørn Hansen påpekte, at det er en samlet komite som sier at det i utgangspunktet skal være like konkurransevilkår når det offentlige og private opererer på forretningsmessig basis i samme marked. Det synes jeg er bra. Det synes jeg er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet, også for Regjeringen.

Når vi ser noen forskjeller her, går det bl.a. på hvilken rolle vi ønsker at kommunene skal ha, og hvilket selvstyre kommunene skal ha. Flertallet er opptatt av at kommunene i større grad skal kunne velge å utføre tjenester i egen regi, og også da selvsagt finne en organisasjonsform som de mener er hensiktsmessig. Det mener vi i Senterpartiet er viktig. Vi har skillelinjene når det gjelder området helse, omsorg og utdanning – det kommer klart fram, og det var også klart i forbindelse med valgkampen før siste stortingsvalg.

Jeg har lyst å understreke at i de tilfellene kommunene ut fra egne vurderinger velger å etablere selskaper eller aktiviteter som arbeider i et åpent marked – på andre områder enn helse, omsorg og utdanning – skal de ha rammevilkår, jeg vil understreke det, som sikrer like konkurransevilkår mellom det offentlige og det private innenfor avfallsbehandling eller andre områder. Det har jeg lyst å understreke fra vårt partis side.

Jeg har også lyst å understreke at når vi fokuserer på kommunenes rolle, at det, som det er påpekt i merknadene, er viktig å jobbe videre med eierrollen til kommunene. Det er bl.a. det kommunalministeren tar opp og har understreket i sitt arbeid. Hun ønsker at vi skal unngå rolleblandinger, og at vi skal unngå brudd på regelverket når det gjelder statsstøtte, habilitetsregler osv. Det må kommunalministeren selvsagt følge opp, og det synes jeg er bra.

Til slutt gjelder det de ideologiske skillene, som bl.a. representanten Øyvind Korsberg fra Fremskrittspartiet påpekte. Det er klinkende klart at det er ideologiske forskjeller i denne salen. Da er iallfall jeg veldig glad for at resten av partiene uttrykker støtte til en blandingsøkonomi, og ikke til en reinhekla markedsliberalistisk ideologi, som Fremskrittspartiet står for, og som jeg tror ville være særdeles uheldig for samfunnsutviklingen – hvis de som står for den skulle få anledning til å komme til makten en gang.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.