Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:18:25]: (ordfører for saken): Det er en samlet komite som ønsker å legge til rette for at rullestoler som kun er til utendørs bruk med en maksimal hastighet på inntil 10 km/t, kan tillates på linje med ordinære batteridrevne rullestoler.

Dokument nr. 8-forslaget er fremmet av fem stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet som finner det urimelig at den bensindrevne rullestolen Terrengen ikke er godkjent som et hjelpemiddel for funksjonshemmede. I dag er det den eneste rullestolen som gjør det mulig for en gruppe funksjonshemmede å kjøre over lange avstander i kaldt vær og i vanskelig og ulendt terreng.

Komiteen understreker hvor viktig målsettingen om full deltakelse og likestilling er for funksjonshemmede. I den sammenheng er det helt avgjørende at denne gruppen har tilgang på hjelpemidler som kan bidra til å kompensere for den enkeltes reduserte funksjonsevne.

For de fleste funksjonshemmede vil en elektrisk rullestol være et godt hjelpemiddel når de skal forflytte seg utendørs, men for et mindretall er ikke dette godt nok. For dem blir Terrengen eneste alternativ.

I dag er Terrengen etter kjøretøyforskriften teknisk sett klassifisert som en firehjulet motorsykkel på grunn av for store ytre mål, og at bensin brukes som energikilde.

Etter folketrygden vil en slik rullestol kunne få stønad under regelverket for tilståelse av stønad til bil. For brukerne er dette problematisk, da de må velge mellom denne type rullestol og bil, fordi folketrygden ikke gir stønad til to slike kjøretøyer.

I brev fra Samferdselsdepartementet, datert 10. mai ved statsråd Navarsete problematiseres flere temaer. En ser det bl.a. som vanskelig å innføre en egen definisjon for rullestoler til utendørs bruk, da en lett kan komme i konflikt med andre som oppholder seg på fortauet. Dagens definisjon forhindrer at en bruker arealer avsatt til gående.

Til tross for en del motforestillinger og til tross for at flere departementer er involvert, avsluttes brevet svært positivt. De er innstilt på å finne en akseptabel løsning.

I et nytt brev av 30. mai i år gjentas denne viljen til å finne en løsning som er uavhengig av den kjøretøytekniske klassifiseringen. Løsningen skal komme senest i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2007.

På denne bakgrunn anbefaler komiteen at Dokument nr. 8- forslaget vedlegges protokollen.

En samlet komité understreker for øvrig at de funksjonshemmedes organisasjoner må kontaktes og konsulteres før endelig konklusjon trekkes. Jeg føler meg sikker på at det vil skje. Vi har alle et ønske om å gjøre hverdagen lettere for dem som trenger disse hjelpemidlene.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:22:04]: En landbruksmekaniker opplevde for 15 år siden at hans far ble alvorlig syk, og i den forbindelse utviklet han et kjøretøy som i dag er kjent under navnet Terrengen. Etter dette har det blitt solgt ca. 200 slike kjøretøy. Terrengen kan spesialtilpasses den enkelte bruker, både når det gjelder gass, brems og/eller styring.

I mer enn ti år gikk denne som en rullestol, en rullestol med større framkommelighet i ulendt terreng, på vinterføre og over lengre strekninger. På grunn av sin robuste design gir den god mulighet for den funksjonshemmede til å ferdes ute i friluft. For en tid tilbake omklassifiserte Veidirektoratet Terrengen fra rullestol til motorkjøretøy. Dette fikk både økonomiske og praktiske følger for tidligere og nye brukere. Norges Handikapforbund tok problemstillingen opp med Fremskrittspartiets arbeids- og sosialfraksjon, og ut fra denne henvendelse kom forslaget i stand.

Problemet med at Terrengen ble omklassifisert til motorsykkel, er at brukeren må ha førerkort for motorsykkel, avgiftene skyter i været og sist, men ikke minst faller Terrengen under samme forskrift som trygdefinansiert bil, noe som gjør det vanskelig å få tildelt begge deler, til tross for at Terrengen og bil dekker to forskjellige behov. Terrengen oppfyller en rullestols bruksområder som erstatning for redusert eller tapt gangfunksjon og kan selvfølgelig ikke erstatte bruksområdene som en bil dekker.

Jeg har under arbeidet med denne saken møtt bred politisk vilje til å få til en løsning som brukerne kan leve med, og det ønsker jeg å berømme alle partiene, de berørte departementer og statsråder for.

Samferdselsministeren antydet i sitt første brev, av 10. mai 2006, at den enkleste løsningen antagelig var å redusere farten fra 9,8 km/t til 6 km/t. Dette ville medført en omklassifisering fra motorsykkel til motorredskap. Da ville Terrengen ikke lenger få krav til registrering, og man ville unngå flere avgifter. Denne løsningen anses ikke som hensiktsmessig av brukerne, idet hovedpoenget med Terrengen i stor grad faller bort og bruksverdien vil bli betydelig forringet dersom hastigheten reduseres.

Siden full deltakelse og likestilling har vært et uttalt mål i politikken for funksjonshemmede siden midten av 1980-tallet, var det med glede arbeids- og sosialkomiteen igjen, den 30. mai 2006, mottok brev fra samferdselsministeren, som viser til at det har vært samtaler mellom Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med et ønske om å finne en løsning.

Jeg imøteser med glede og spenning et konkret forslag til gjennomføring av en ordning for Stortinget senest i forbindelse med behandling av budsjettet for 2007, slik statsråden har varslet i ovennevnte brev.

Karin Andersen (SV) [10:25:30]: (komiteens leder):Jeg har bare behov for å legge til to ting i forhold til saken.

Det ene er å understreke det som også sistnevnte taler sa, at dette dreier seg om likestilling for funksjonshemmede. Det er vi nødt til å ta hensyn til når vi ser på alle reglene som i praksis kan virke ganske firkanta – hvis jeg må få lov til å være så uærbødig å si det.

Det andre jeg har lyst til å sette litt lys på, er deler av den argumentasjonen som har vært ført i forhold til at det skulle være så farlig å ha denne Terrengen «gående» blant andre trafikanter, fordi den går så fort som 10 km/t. Jeg er sjøl en ganske ihuga syklist, men en syklist som kommer på et fortau – og det har syklisten lov til – kan komme vesentlig fortere enn 10 km/t uten en eneste lyd. Jeg synes vi skal være litt forsiktige med å argumentere på den måten, for det virker litt søkt at en motordreven rullestol som faktisk bråker en del og kjører i 10 km/t, skulle være så fryktelig farlig for andre gående i trafikken.

Jeg vil også slutte meg til rosen som er gitt her både til forslagsstillerne, til saksordfører og til departementet. Vi må nå prøve å finne en løsning. Det er sikkert også mange andre slike regler som vi er nødt til å se på framover, hvis vi skal nå målsettingen om at funksjonshemmede skal være likestilt med oss andre når det gjelder å kunne bruke også samfunnets utearealer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.