Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:18:20]: Jeg vil først klargjøre bakteppet for denne interpellasjonen, slik at vi får en debatt om det som er temaet, og ikke om det som er frykten.

Vi ser at verden står overfor et økt energiforbruk, samtidig som det vil være en gradvis knappere tilgang til energikilder. Dette vil trolig gi høyere energipriser, og det vil kunne bli en rot til konflikt. Den eneste måten vi kan klare å løse det på på lang sikt, er ved å øke energitilførselen i verden. Det er derfor jeg ønsker en debatt om thorium, grunnstoffet som vi har store mengder av i Norge, og som har et betydelig energiinnhold. 1 tonn thorium tilsvarer, som sagt i interpellasjonen, 3,7 millioner tonn kull i energimengde. Det kan erstatte dagens uranbaserte kjernekraftverk og dagens kullkraftverk. Når vi ser på prognoser for framtiden, er det den type kraftverk som vil bli bygd.

Denne interpellasjonen er ikke ment som en kritikk av dagens forskning på CO₂ -håndtering. Den er ikke ment som et ønske, et skjult ønske, om å bygge et uranbasert kjernekraftverk i Norge, bare så det er gjort klart.

Hvis en tar et enkelt regnestykke, ser en at verdens energiforbruk øker med ca. 2–3 pst. årlig. Det er erfaringene fra de siste ti årene. Samtidig er det 1,6 milliarder mennesker som er uten strøm. Det er en situasjon som ikke er akseptabel, verken for dem det gjelder, eller for den mer velstående del av verden. Tilgangen på stabil og rimelig energi er vesentlig hvis en skal bedre forholdene i verdens fattige land. Energiforsyningen blir en utfordring både i et industri-, et makt-, et velstands- og ikke minst et miljøperspektiv.

Hvis verdens energiforbruk fortsetter å vokse med dagens takt, og verdens u-land – ikke minst Kina, India og Brasil – skal komme opp på det samme velstandsnivået som f.eks. Norge har, i løpet av de neste hundre år, vil verdens energiforbruk øke med minst fem ganger dagens forbruk. Hvis vi tenker at vi får til bra enøktiltak rundt i verden, kan vi si fire ganger dagens forbruk. Men det er fortsatt en formidabel utfordring.

Alle prognoser tyder på at denne økningen i energiforbruket vil bli møtt av fossile brensler. Kull, olje og gass vil være kjernen i energiveksten i de industrialiserte områder. Det er den rimeligste teknologien, og det er derfor helt naturlig at land som er i utviklingsfasen, bruker denne teknologien. Disse landene har heller ingen krav om klimaforpliktelser, og vil sannsynligvis heller ikke være interessert i å bruke penger på å rense utslippene lokalt i forhold til å få den økonomiske utviklingen i gang.

Så kan man jo si at man har store fossile ressurser tilgjengelig i verden. Ja, ifølge Dagens Næringsliv for i dag har vi kull for 220 år basert på dagens forbruk. Men hvis forbruket er fire ganger høyere om 100 år, har man ikke for 120 år igjen. Da har man sannsynligvis allerede brukt opp det kullet en har påvist. Så går det selvsagt an å flytte landsbyer i Tsjekkia, slik man har planlagt, for å få tilgang til kull. Man kan prøve å drenere Nordsjøen for å få tilgang til kull under den. Men det er å begynne å snakke om miljøinngrep som jeg tror er uakseptable for de fleste.

Kina illustrerer situasjonen. Den økonomiske veksten i Kina er med på å bidra til høyere energipriser i Europa. Kina er offensiv med hensyn til å sikre seg tilgang til petroleumsressurser i Afrika. Kina har gått fra å være en nettoeksportør av kull til å bli en nettoimportør. Det åpnes ukentlig et kullkraftverk i Kina uten rensekrav.

Helen Bjørnøy uttaler til dagens Vårt Land at det skal planlegges 500 nye gasskraftverk i Kina. I Kina og India alene planlegges 60 nye atomkraftverk. Jeg tror at en politisk tilnærming om at enøktiltak skal løse problemet, i beste fall er naiv når en vet hva slags befolkningsøkning det er på kloden, og at en vil trenge betydelige mengder energi bare til matproduksjon og ikke minst for å skaffe rent vann. Da sier det seg selv at enøk ikke er nok – tvert imot.

Kampen om energi vil bli hardere. Vi ser allerede effektene. Russland og Ukrainas disputter om gass nylig viser hvordan dette kan gå. Jeg tror ikke vi går tom for kull og gass, men jeg tror at prisene til slutt vil bli så høye at det vil påvirke vår materielle velstand, og spesielt velstanden i fattige land.

Miljøaspektet er også noe en godt kan diskutere. En ser at veldig mange forskere er bekymret for CO₂-utslipp ved økt kull- og gassbruk. Det er heller ingen grunn til å tro at det vil bli renset i stor skala. Hva gjør vi da når vi ser på disse enorme dimensjonene? Det er det det er snakk om. Oljekonsulenten Robin West sa på et OPEC-seminar i Wien nylig: Hovedproblemet er at folk ikke har noen idé om hvor enormt mye fossil energi som brukes, og hvor mye som kreves for å erstatte den.

Det nytter ikke å snakke fint om vindmøller og varmepumper i Norge. Det bidrar, ja, men det løser ingen ting i denne settingen vi diskuterer nå. Det er derfor jeg ønsker at Norge løfter blikket og ser på hvordan vi faktisk kan bidra så det monner på ett område. Det er bra at Norge jobber med tidevann, bølgekraft og solceller, og at vi jobber med vind- og bioenergi. En miks av dette er nødvendig, men vi må også akseptere at dette ikke nødvendigvis er tilstrekkelig. Alle disse energikildene er ikke likeverdige i forhold til det energibidraget vi trenger globalt.

Hva ser vi som skjer globalt? Jo, for første gang i historien så sier Det internasjonale energibyrået, IEA: Bygg flere uranbaserte kjernekraftverk. Det sier at atomkraft er det eneste som i dag kan gi betydelige energibidrag hvis en ser vekk fra fossile brensler. Hovedårsaken er enkel: Frykten for klimaendringer som følge av CO₂-utslipp gjør at en må se på alternativer.

Våre naboland ser på kjernekraftverk med nye øyne. EU får dekket sitt energibehov med 30 pst. fra kjernekraft. I Frankrike er 80 pst. av strømproduksjonen basert på kjernekraft, i England er den 20 pst., i Sverige er den 50 pst. Vi vet at Finland bygger ny kjernekraft, og Sverige forlenger levetiden på sin kjernekraft. Det gjør at mange, inkludert meg selv, blir bekymret.

Da spør jeg: Kan vi framskaffe et alternativ til dagens uranbaserte kjernekraftverk? De blir riktignok tryggere, men en risiko er det fortsatt med dem. Det er da jeg ønsker at vi tar denne debatten om thoriumkraftverk som et alternativ. Det er et langt tryggere og ikke minst en langt mer miljøvennlig type kjernekraftverk – det er rett og slett et bidrag til en snillere verden. Det løser mange av utfordringene med dagens atomkraftverk, og derfor bør Norge ta et initiativ.

Norge har store mengder av grunnstoffet thorium. Energimengden er som sagt stor. En trenger 700 kg for å drive et thoriumkraftverk som produserer 9 TW med strøm og varme. Det erstatter et kullkraftverk på 2,6 millioner tonn kull. Det er tre ganger større thoriumressurser på kloden enn det er uran, og thorium er 250 ganger mer effektivt enn uran.

Det har vært mye forskning rundt dette, spesielt initiert og drevet av nobelprisvinner Carlo Rubbia ved CERN i Sveits. Jeg hadde gleden av å treffe ham forrige fredag. Han har utviklet et thoriumkraftverk som drives av en partikkelakselerator, og som er konstruert slik at det er umulig med nedsmelting. En tar dermed vekk en av de største utfordringene med dagens kjernekraftverk. Det er ikke noen terrorfare ved den typen kraftverk lenger. Mens uran trenger en bremse for at den ikke skal løpe løpsk, så kan ikke thorium løpe løpsk, for den trenger en protonstråle for å holde det gående. Kutter en protonstrålen, dør hele prosessen. En slipper kostbare anrikingsprosesser av uran, og en slipper store deler av avfallsproblemet ved at en faktisk kan injisere dagens plutoniumsavfall fra uranbaserte kjernekraftverk og forbrenne det i et thoriumkraftverk.

Verdens thoriumsreserver er anslått til å vare i flere tusen år, og det er ikke attraktivt for atomvåpen. Faktisk sier flere jeg har snakket med, at grunnen til at det ikke er blitt forsket mer på thorium, er at det ikke har vært interessant for våpenindustrien. Forsker en på uran, får en både sivil kjernekraft og atomvåpen. Forsker en på thorium, får en kun sivil kjernekraft, og da er det ikke interessant.

EU var med og støttet dette arbeidet på 1990-tallet og bevilget 100 mill. euro til arbeidet, men da de kom og bad om 500 mill. euro til å bygge et pilotanlegg, var det nei. Mange spør seg gjerne hvorfor. Jeg tror svaret kom fram under nasjonalt Europaforum i går, som utenriksminister Gahr Støre stod bak, nemlig at på 1990-tallet var det ingen bekymring for verdens energiframtid. Da var det ikke den samme oppmerksomheten rundt ulempene ved kull. En regnet med at forekomstene var store, og en hadde ikke den samme veksten å ta utgangspunkt i. Nå ser vi at situasjonen er annerledes.

Norge har mye kompetanse. Vi har mye kapital. Vi kaller oss en energinasjon, og vi har naboer med uranbaserte atomkraftverk. Det betyr at Norge har store egeninteresser i å få utviklet denne teknologien. Utfordringene med teknologien går ikke på dette med radioaktivt materiale, men på å få utarbeidet materiale som tåler flytende bly opp til 700 grader, og en akselerator som har større intensitet enn dagens. Alle fagmiljøer jeg har snakket med, på CERN, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen, har ingen motforestillinger mot dette. Kostnadene vil være 550 mill. euro. Spørsmålet er i første omgang om statsråden vil være med og sørge for at det blir arrangert en thoriumkonferanse i Norge, slik at vi kan få økt kunnskap om mulighetene her.

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:29:00]: La meg starte med å si at det er positivt at temaet vår framtidige energiforsyning blir tatt opp gjennom en interpellasjon på denne måten, for det er ingen tvil om, som representanten Ketil Solvik-Olsen har understreket flere ganger i sitt innlegg, at vi står overfor gigantiske utfordringer i forhold til en sterk vekst i etterspørsel etter energi globalt.

Den siste rapporten fra IEA, World Energy Outlook, understreket med all tydelighet behovet for å ta på alvor de problemer som økt bruk av fossilt brensel vil komme til å påføre oss i tiårene framover, at det er tid for handling nå, og at dette ikke er et problem vi kan utsette. I så måte er det svært positivt at dette temaet blir tatt opp.

I den samme rapporten fra IEA blir det også understreket nok en gang at ingenting tyder på at ikke fossilt brensel vil komme til å utgjøre den aller vesentligste delen av vår energimiks også i 2030 og i overskuelig tid etterpå, at den største delen av veksten vil komme i forhold til fossilt brensel, og at de største utfordringene er knyttet til nettopp hvordan man skal håndtere klimagasser fra fossilt brensel. Jeg skal komme litt tilbake til det.

Bakgrunnen for denne interpellasjonen er delvis knyttet til hvordan man skal dekke verdens framtidige energibehov, og delvis knyttet til temaet thorium som ressurs. Thorium finnes også i Norge. Det har vært stor oppmerksomhet rundt bruk av thorium til kraftproduksjon i den senere tid. Denne oppmerksomheten har vel for så vidt vært basert på to forhold.

For det første, som allerede nevnt: Hvordan skal framtidens energibehov dekkes uten at økt forbruk fører til forsterkning av klimautfordringene? Mange mener at i denne sammenheng er kraftproduksjon fra kjernekraft, og derunder også kjernekraft som benytter thorium, en mulig løsning og en del av den løsningen man må se på. Det har også IEA pekt på som en mulig løsning i forhold til de klimautfordringene som allerede er nevnt. Det sies at et thoriumbasert kjernekraftverk skal være sikrere enn et tradisjonelt kraftverk. Det produserer avfallsstoffer som nedbrytes raskere enn avfallstoffene fra tradisjonelle kjernekraftverk. Dette avfallet skal også være lite anvendbart i våpenproduksjon.

Det andre poenget som trekkes fram av dem som mener at dette er et spor å følge, er den mulige økonomiske og energimessige gevinsten som Norge kan få på dette området, i og med at Norge har verdens fjerde største kjente thoriumreserve etter Australia, India og USA. Mange har sagt at denne ressursen kan gi store muligheter for økt verdiskaping i Norge i framtiden.

Olje- og energidepartementet har, også på bakgrunn av denne interpellasjonen, hatt kontakt med de fremste ekspertene på thorium i Norge for å få et klarere bilde av thorium som framtidig energiressurs, og hva slags muligheter det eventuelt kan være for en norsk satsing på dette området. Det er mye som tyder på at thoriumkraft kan ha fordeler sammenlignet med tradisjonell atomkraft. Det viktigste har jeg allerede nevnt. Men på den andre siden er det heller ingen tvil om at en satsing på thorium også har en rekke utfordringer. Thorium produserer også radioaktivt avfall som skal håndteres på linje med vanlig atomavfall. Det finnes ingen driftserfaringer med thoriumkraftverk, og kunnskapen om thorium som brensel og thoriumsyklusen er meget begrenset. Det er ingen andre land, med unntak av India, som satser på bruk av thorium.

De problemstillingene vi står overfor, er for det første, som representanten allerede har sagt, og som jeg har sagt i mitt innlegg: Hvordan skal vi dekke vårt framtidige energibehov på en mest mulig miljøvennlig måte? Og er det slik at Norge kan sitte på en stor og verdifull energiressurs, thorium, i tillegg til de andre store energiressurser vi er velsignet med, som en gang i framtiden kan benyttes til energiproduksjon på en mer miljøvennlig måte enn dagens kjernekraft? Bruk av thorium kan jeg, basert på dagens kunnskap, selvsagt ikke fullstendig avvise. Men la meg understreke: Regjeringens politikk på dette området ligger fast. Vår oppfatning er at den beste måten vi kan dekke framtidens energibehov på, er å satse videre på fornybar energi. I World Energy Outlooks og IEAs perspektiver vil fornybar energi utgjøre en liten andel av energiforsyningen også i 2030. Men det er et område som har et stort potensial, forutsatt at man velger å satse tungt på dette. Vi har store muligheter innenfor solenergi. Vi har store muligheter på andre områder. Sol er den delen av energisektoren som vokser raskest internasjonalt for tiden, og er et område der man i de deler av verden hvor vi nå har den sterkeste veksten i økonomien, vil ha stor gevinst av å bruke denne type energi i framtiden.

I den samme rapporten fra IEA sies det også at basert på det faktum at fossilt brensel vil stå for en svært stor del av energiforsyningen i 2030 og i overskuelig framtid, er nettopp satsing på håndtering av CO₂ noe av det aller viktigste man kan bidra med i forhold til klimagasser. Det er på områdene videre satsing på fornybar energi og tung satsing på håndtering av CO₂ at Norge virkelig har mulighet, også på kort sikt, til å ta den lederrollen som Regjeringen har til hensikt å ta. Det er på disse områdene Regjeringens satsing vil komme i årene framover. Vi er allerede tungt i gang med denne satsingen, og det er også her vi vil komme til å legge ned vår største innsats.

Så bare avslutningsvis fra min side: Med den informasjonen som jeg har i dag, er det bare å slå fast at en satsing på kjernekraft, med de ulemper og vansker som denne type kraftproduksjon innebærer, er det uaktuelt for Regjeringen å følge et slikt spor som dette. Vi vil satse på fornybar energi. Vi vil satse på håndtering av CO₂. På den andre siden er det også slik at i og med at vi besitter en stor ressurs av thorium, vil det være naturlig at vi holder oss oppdatert på uviklingen innenfor bruk av thorium til kraftproduksjon. Men Regjeringen vil ikke ta noe initiativ til at Norge skal ta lederrollen på dette området, som representanten Solvik-Olsen spør om, basert på det enkle faktum at også denne type kjernekraftproduksjon har en rekke av de ulempene som ordinær kjernekraftproduksjon har, og at satsing på fornybar energi og håndtering av CO₂ er områder der Norge har mulighet til å ta den lederrollen som vi bør ta i internasjonal energipolitikk.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:36:51]: Jeg takker olje- og energiministeren for innlegget.

La meg presisere et par ting. Denne debatten skal ikke dreie seg om å løse Norges energiforbruk på kort sikt – ikke det at energiministeren sa det, men bare slik at det er oppklart. Et forsknings- og utviklingsprosjekt, eventuelt med bygging av et testanlegg, vil gå over en tidsperiode på ca. 15–20 år. Så dette er langsiktig.

Vi ser at det bygges kjernekraftverk i våre naboland, og selv om vi ikke ønsker at det skal bygges kjernekraftverk basert på uran i Norge – det ønsker ikke jeg heller – så vil faren for ulykker ved uranbaserte kjernekraftverk i våre naboland i høyeste grad være noe som vil påvirke vårt miljø i Norge. Da må en spørre: Hvordan kan vi bidra? Jeg mener at thoriumkraftverk faktisk er et bidrag som, selv om en ikke skal bygge noe som helst i Norge, vil være i vår egen interesse.

Det er riktig at prognosene viser at fossilt brensel vil være det ledende framover, men det går an å prøve å få endret disse prognosene. Det kan komme andre typer teknologier som viser seg å være langt billigere og langt mer tilgjengelige enn det vi trodde da prognosene ble laget første gang. Jeg tror at prognosene som lages om ti år, vil vise at thoriumkraftverk har en mye større andel av verdens energiforsyning enn det en nå ser for seg.

Det er interessant og bra mye av det som skjer når det gjelder CO₂-rensing. Men rensing av CO₂ fra kull- eller gasskraftverk bringer ikke mer energi inn på kloden – tvert imot, man bruker 15–20 pst. av den energien som er i kull og gass. Derfor er det et miljømessig poeng, men det har lite med å sikre energiforsyningen å gjøre.

Det samme gjelder hydrogensamfunnet, som alle her er for. Skal man skape hydrogen, bruker man energi i prosessen. Fordelen er at man flytter utslippet og kan rense utslippet, men det bringer ikke mer energi inn på kloden.

Solceller er kjempespennende. Det er verdt å merke seg at når Carlo Rubbia, som utviklet atomkraftverket, ikke fikk støtte politisk, gikk han over til å forske på solceller. Han sier at det er to ting som kan redde verdens energiforsyning: solceller og thoriumkraftverk. Det at han nå jobber med solceller, betyr ikke at han mener at thorium har blitt mindre relevant – snarere tvert imot.

Så kan vi se litt på avfallsproblemet. Avfallsproblem er det også her, men det er langt mindre enn ved uranbaserte kjernekraftverk. Når vi ser at bare Kina og India planlegger 60 anlegg, bør vi se litt på forskjellen. Fem års drift ved thoriumkraftverk vil gi 3 tonn med avfall, tilsvarende en halv kubikkmeter i volum. Kun 180 kg av dette vil trenge langtidslagring, og da snakker vi om lagring i opp til 400 år. Vi snakker ikke om tusenvis av år lenger. Etter 400 år er radioaktiviteten fra det avfallet mindre enn tilsvarende radioaktivitet fra kullkraftavfall som har gitt samme energimengden. Det viser potensialet i dette, og det er derfor jeg spør igjen: Selv om vi ikke skal forplikte oss til å bruke én krone på dette, ville statsråden vært villig til i hvert fall å være med og arrangere en konferanse om temaet?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:40:15]: Representanten Ketil Solvik-Olsen understreket en del vesentlige poenger også i sitt innlegg nå i forhold til de utfordringer som vi står overfor, og det faktum at en utvikling av thoriumbaserte atomkraftverk ikke er en del av dagens løsning, at hvis det skal være et alternativ, er det en løsning vi snakker om i et tjueårsperspektiv.

Som en nasjon som er en storprodusent av energi, må vi på den ene siden erkjenne at vi har begrensede ressurser i forhold til hva slags oppgaver vi skal være i stand til å påta oss. Vi har påtatt oss store oppgaver både økonomisk og menneskelig når det gjelder å utvikle den petroleumsressursen som vi har tilgang på, og vi bruker store midler på forskning på å gjøre det på en mest mulig miljøvennlig måte. Jeg mener at til syvende og sist er spørsmålet om energiforsyning ikke et spørsmål om hvilke energikilder vi bruker, men om vi klarer å bruke dette på en miljøvennlig måte eller ikke. Og det IAEA understreker, og som de tar tydeligere til orde for denne gangen enn de har gjort noen gang tidligere, er at det vesentligste man kan gjøre nå, er å bidra til å håndtere CO₂-utslipp, i og med at fossilt brensel vil komme til å utgjøre en så stor andel av den framtidige energiforsyningen. Her har vi til hensikt å bruke store ressurser. Vi har tatt en lederrolle på dette området, og det er dette området vi vil fokusere på i årene framover.

Så er jeg hjertens enig med representanten Ketil Solvik-Olsen i at det også er nødvendig å forsøke å endre prognosene for den framtidige energiutviklingen. Jeg må si at det er ganske oppløftende å høre at Fremskrittspartiet også tar til orde for en slik holdning nå, og erkjenner de klimaproblemer som de iherdig har benektet i så mange år. Det er positivt. Det viktigste her er å følge fornybarsporet. Det er ikke uten grunn at denne forskeren har konsentrert seg om solenergi. Han har sett at det er både et mer miljøvennlig alternativ og et alternativ som har større oppslutning politisk enn andre alternativer. Så solenergi er et område hvor vi globalt har store muligheter, og miljøet i Norge ligger allerede i dag langt framme her. Dette bør prioriteres fra norsk side i den grad vi har mulighet til å gå videre på det sporet. Der er vi allerede positivt i gang og har som sagt store muligheter.

Som jeg sa i mitt første svar, har jeg til hensikt å følge utviklingen og sørge for at vi har nødvendig kunnskap om utviklingen på dette området. Men utover det har jeg ikke til hensikt å ta noen initiativ i den retning som representanten ber om.

Terje Aasland (A) [11:43:24]: Aller først har jeg lyst til å tilkjennegi at jeg også er enig i hovedlinjene i det representanten Ketil Solvik-Olsen tar opp av bekymringer knyttet til de utfordringene vi står overfor når det gjelder energibalansen i et globalt perspektiv. Velstandsutvikling og økonomisk vekst betyr økt energibruk og økt press på klimaet. Vi har derfor utvilsomt noen viktige utfordringer foran oss. En stund nå trodde jeg faktisk at Fremskrittspartiet hadde en – skal vi si – miljømotivasjon for å reise interpellasjonen, men det avkreftet Solvik-Olsen på en måte i sitt andre innlegg når han tok energisituasjonen som hovedutgangspunkt.

Hovedspørsmålet som reises i interpellasjonen, er om Regjeringen vil bidra til at Norge skal ta en ledende rolle på forskningsområdet thorium. Begrunnelsen er å utnytte thoriumforekomstene som finnes i Norge, og de verdiene som følger av det. På bakgrunn av dagens kunnskapsbilde deler jeg oppfattelsen om at vi sitter på store verdier. Jeg skal ikke nå si at vi aldri kommer til å delta i forskningsprogrammer som har til hensikt å ta i bruk thorium, og jeg vil heller ikke nå avvise at vi en gang i framtiden kanskje vil realisere de verdiene som følger av de forekomstene som vi sitter på – til det er tidsperspektivene det her er snakk om, altfor langt fram i tid, også sett sammen med at vi har betydelige utfordringer på andre energipolitiske områder. Derfor er jeg ikke enig i at Norge skal bli ledende innenfor forskning på thorium. For det er opplagt en del problemstillinger som dukker opp, og som jeg synes det er verdifullt å dvele noe ved.

Én av problemstillingene er tidsperspektivet. Produksjon av elektrisitet basert på thorium ligger langt fram i tid. Det er grunn til å tro at vi i hvert fall snakker om et tjue års tidsperspektiv før vi kan se konturene av et thoriumkraftverk.

Når det gjelder klimaproblemene, som jo Solvik-Olsen også peker på i sin interpellasjon, har vi store utfordringer. Når interpellanten viser til at Kina åpner ett kullkraftverk i uka, ja, så gir det oss et bilde på utfordringene framover.

Vi satser nå massivt på å løse klimaproblematikken knyttet til elektrisitetsproduksjon basert på fossile brensler. I det framtidsperspektivet vi nå kan skue inn i, er dette vår desidert største utfordring. Dagens atomkraftteknologi har billig uran tilgjengelig i mange år framover, og det er antydet at ressursene vil vare fram til 2040. Det er derfor ingen grunn til å tro at thorium får sin berettigelse før den tiden nærmer seg. Det er heller ingen grunn til å tro at thoriumkraftverk vil fase ut eksisterende eller framtidig kraftproduksjon basert på fossilt brensel så lenge det er tilgang på disse energiformene.

90 pst. av elektrisitetsproduksjonen er i dag basert på fossil energi. Uavhengig av et gjennombrudd på thoriumforskningen eller en videre oppbygging av atomkraft, slik vi ser konturene av i dag, vil fossil energi være en betydelig andel av energiproduksjonen globalt. Da blir det viktig for oss – og for klimaet – at vi opprettholder fokus på CO₂-håndtering ved bruk av fossile brensler. Målet må være at man reduserer klimaproblemene som kommer i kjølvannet av nettopp denne energiformen. Denne satsingen gjør oss også i stand til å ta i bruk bl.a. naturgassen på en helt annen og miljøvennlig måte, og det er en nærliggende utfordring som vi må løse.

En annen problemstilling er: Hvor kanaliseres forskningsmidlene og kunnskapen på det området som interpellasjonen dreier seg om? Etter mitt skjønn er det overveiende sannsynlig at denne forskningen vil foregå utenfor Norge og ikke til økt kunnskapsbygging og industriproduksjon i Norge – i hvert fall sett i forhold til den innsats Norge må gå inn med for å innta en ledende posisjon. Jeg har registrert at store deler av forskningsmiljøet i Norge er opptatt av thorium. Men jeg tror likevel det er riktig å ta et ansvar for at forskningsinnsatsen fortsetter etter de hovedlinjene som nå er trukket opp.

En tredje problemstilling som er reist, er avfallsproblematikken, som ikke forsvinner, selv om den reduseres betydelig. Dette har jeg imidlertid tro på at forskning kanskje kan løse på grunn av det fokus som allerede er satt på temaet.

Oppsummert: Vi satser utvilsomt riktig som vi gjør i dag. En betydelig innsats for å redusere CO₂-utslippene som følge av fossil energi er riktig fokus, både med tanke på våre ressurser og våre klimautfordringer og også med tanke på kunnskapsutvikling og muligheter for industriell produksjon. Thoriumforekomstene forsvinner ikke, og det gjør heller ikke verdiene. Mister vi fokus på å håndtere problemstillingene knyttet til fossil energi, kan klimaet tape. Det tapet vil i det tidsperspektivet vi nå må håndtere og ta ansvar for, være langt større enn gevinsten av de thoriumforekomster vi måtte besitte.

Børge Brende (H) [11:49:09]: Først vil jeg gjerne si at jeg synes det er veldig positivt at vi i Stortinget kan diskutere de globale energi- og miljøutfordringene i årene fremover. Jeg tror at vi i dag diskuterer det største og viktigste spørsmålet i dette århundret, nemlig energi og miljø. Spørsmålet om thorium er jo en liten del av dette, men har selvsagt et potensial.

Jeg synes det er riktig, som også statsråden var inne på i sitt innlegg, å vise til Det internasjonale energibyråets rapport – eller bok – som kom i sommer til G8-landenes konferanse i St. Petersburg. Der slås det fast at det faktisk er mulig å begrense utslippene av klimagassen CO₂ og andre klimagasser, slik at de i 2050 er på dagens nivå, hvis man setter i gang tiltak. Nå er jo det for lite ambisiøst. Norge har en mye mer ambisiøs holdning når verdens miljøministre nå møtes i Nairobi. Men bare for å greie å snu den voldsomme veksten i klimagasser i årene fremover er man avhengig av en rekke tiltak, og det er det Det internasjonale energibyrået, IEA, konkluderer med.

Det største potensialet, sier IEA, ligger i økt energieffektivitet. Det er slik at hvis man installerer moderne aircondition-anlegg og ventilasjonsanlegg i stedet for dagens, kan man spare 40 pst. av energien. Det å bytte til andre typer lyspærer, det å isolere annerledes, bytte ut gamle vinduer, det å drive industriproduksjon mer effektivt – moderne stålanlegg sammenlignet med gamle – har et enormt potensial. Dette må tas først, sies det.

Så er man inne på spørsmålet om å gå fra de tunge fossile brenslene til de mindre forurensende fossile brenslene, dvs. fra kull til naturgass. Der har Norge en ressurs, og vi leverer allerede 20 pst. av den naturgassen som Storbritannia trenger.

IEA er også inne på viktigheten av CO₂-håndtering, -rensing og -lagring. Der sier IEA at man bør begynne med kullkraftverk, for det er der det er mest CO₂, og det er der det er mest kostnadseffektivt. Nå har vi her i Norge valgt å begynne med naturgass, og det håper jeg blir et vellykket prosjekt, hvor man også kan se en stor miljøgevinst.

IEA er så inne på dette med fornybar energi. Det er et potensial også for å øke bruken av fornybar energi.

Når man kommer til kjernekraft, legger man opp til at man skal øke produksjonen av kjernekraft i årene fremover. Det er vi ikke tilhengere av i Norge, ikke på norsk jord. Vi ser de store ulempene knyttet til kjernekraft. Blant annet er det sånn at en–to generasjoner kan skape et lagringsproblem for 10 000 generasjoner som kommer etter oss. Det er et ganske sterkt budskap. Det er en ganske sterk historie å etterlate seg.

Så er man opptatt av dette med biodrivstoff, at det kan komme inn som et alternativ.

Alt dette er bra.

Så har dette spørsmålet om thorium kommet i tillegg. Jeg synes at det er et spennende område. Det er ikke mulig å realisere det på kort sikt. Men jeg synes at Ketil Solvik-Olsen ved å reise denne debatten viser at vi har et potensial for å utvikle dette også i Norge. Vi har store thoriumsforekomster. Foreløpig virker det også som om lagringsproblemene er annerledes og mindre ved bruk av thorium enn ved konvensjonell kjernekraft.

Innspillet om at man også skal forske på dette området fremover, når man har forekomster av dette i Norge, og det kan være én av mange løsninger fremover for å gå fra et fossilt energisamfunn til et energisamfunn som er mer bærekraftig, synes jeg er positivt. Jeg håper at statsråden og Regjeringen ikke låser seg her, men f.eks. gjennom noe mer forskningsmidler til Institutt for energiforskning, IFE, på Kjeller gir dette instituttet en mulighet parallelt med den virksomheten som drives på Kjeller og i Halden, slik at vi i Norge kan få den nødvendige kompetanse for dette også, som en mulighet – jeg trekker ingen konklusjoner, men som en mulighet.

Heidi Sørensen (SV) [11:54:21]: La meg også få takke interpellanten for å sette de store globale energi- og miljøspørsmål på dagsordenen. Hvordan vi skal møte energi- og miljøutfordringene i ikke bare et 20-årsperspektiv, men i et 100-, kanskje 200-årsperspektiv, er det ikke hver dag vi får anledning til å diskutere i denne sal. Jeg synes at det å gjøre det, fortjener ros, selv om vi ikke deler alle synspunkter som interpellanten framfører.

Når vi betrakter energiutfordringene framover, er det først og fremst klimatrusselen som framstår som den utfordringen vi må klare å løse om vi skal få en stabil energisituasjon globalt. Det er det som er det ene store som vi er nødt til å møte. Jeg synes det er positivt med de små signalene som kommer fra Fremskrittspartiet, og at det kanskje i løpet av ett års tid er et samlet storting som tar utfordringene på alvor. Jeg ser fram til den debatten vi skal ha når FNs klimapanel legger fram sin nye rapport til våren, og om vi da har et fremskrittsparti som også tar inn over seg denne delen av det.

Jeg synes det er ett perspektiv som har vært borte i debatten og i oppdekningen av energispørsmål så langt, men som interpellanten var så vidt inne på i starten av sitt innlegg. Det er den store mengde folk som ikke har elektrisitet i det hele tatt. Det er en av de store fordelingsutfordringene knyttet til energispørsmål framover. Det er en utfordring vi ikke har lov til å se bort fra, at energiressursene i verden så langt er ekstremt skjevt fordelt. Med den utfordringen vi står overfor, at alle skal ha, må vi også ta inn over oss at vi som står på toppen, vi som bruker aller mest, må være med og gi rom for at de som ikke har noen ting, skal få lov til å ta sin andel av velstandsutvikling og energiforbruk framover. Også klimaspørsmål og energispørsmål har globalt et viktig fordelingsperspektiv.

Det foregår mens vi sitter og diskuterer dette, klimatoppmøte i Nairobi, som skal ta den neste perioden etter at Kyoto-avtalen er ferdig, og finne fram til løsninger. Den viktige debatten for å fremme alle nye teknologier som ikke fører til utslipp av CO₂, er avhengig av at vi lykkes i disse. Jeg håper også at Fremskrittspartiet har et stort engasjement for å lykkes i neste runde i klimaforhandlingene, nettopp for å være med og få denne type teknologi fram.

Det er mange utfordringer knyttet til den thoriumteknologien som Fremskrittspartiet tar opp. Og la meg si at det er en teknologi som vi ikke blankt skal avvise. Det er en teknologi vi skal skaffe oss mer kunnskap om. Det ser foreløpig slik ut at det blir mindre avfall, som ikke trenger å lagres like lenge som det avfallet vi har fra de vanlige atomkraftreaktorene. Og vi vet at prosessen er underkritisk, slik at faren for nedsmelting, og at det kommer ut av kontroll, ikke er like stor som ved andre. Men det er mange utfordringer igjen.

Jeg tror ikke det er fornuftig at Norge bruker 5 milliarder kr på å lage en Cern prototyp reaktor på thorium. Men at vi bruker noe ressurser på å få kompetanse og kunnskap, ikke minst med den satsingen som skjer i India, som er det eneste landet som satser på dette, synes å være fornuftig.

Jeg vil likevel advare mot en ting som skjer nå, og det opplever jeg også at flere andre gjør, at mens vi diskuterer en form for teknologi som ikke har store miljøkonsekvenser – man ønsker i hvert fall ikke at det skal ha store miljøkonsekvenser knyttet til seg – bestilles det mange tradisjonelle atomkraftreaktorer. Det å være ute og ta debatten om atomkraft også internasjonalt er viktig, selv om vi vet at klimatrusselen er det store. Jeg vil også utfordre Fremskrittspartiet til å være med og dra det lasset.

Det vil ikke være slik at det er én løsning på klimautfordringene og energiutfordringene i framtiden. Det klareste budskapet Al Gore gav da han var i Norge, var at det er minst en håndfull. I Norge har vi muligheten til å bidra på området CO₂-deponering. Det vil være et stort bidrag. Men jeg vil også framheve at vi i Norge er i ferd med å få en solklynge – vi har fått REC, som nå er det nest største landbaserte børsnoterte selskapet på Oslo Børs etter Orkla, som har kjemperesultater på sol, Elkem investerer i sol, og Hydro investerer i sol. Vi kan ha muligheter der som er helt eventyrlige. Men alt annet fornybart og energieffektivisering må også selvfølgelig være en del av løsningen.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:59:32]: Interpellanten setter i dag et viktig tema på dagsordenen: verdens energibruk. Dette temaet inneholder ulike valører. En av dem, som interpellanten ikke var så mye innom i sitt innlegg, er hvordan jordens befolkning kan bruke mindre energi. I debatten om verdens energibehov er det mange utfordrende spørsmål. Jeg mener at et av de mest utfordrende spørsmålene er nettopp energisparing. Dette trenger en sterkere fokusering. Interpellanten nevnte dette fokuset, men kanskje på en vel negativ måte. Han brukte ord som «naiv» og «ikke nok». Jeg deler ikke interpellantens synspunkter på dette, og jeg tror heller ikke IEA, ut fra det de sier i sin rapport, deler interpellantens synspunkter.

Kristelig Folkeparti er fornøyd med den satsingen på midler i forhold til energiøkonomisering som ligger i årets budsjettforslag fra Regjeringen. Men jeg utfordrer Regjeringen til å ta et større ansvar i forhold til en helhetlig holdningskampanje når det gjelder vårt energibruk. Denne utfordringen står ved lag, for jeg tror at det, som på mange andre punkter, er viktig å feie for egen dør.

Foredrag jeg har hørt, og det jeg har lest om thoriumkraftverk den senere tid, forteller meg at dette er kraftverk som hører framtiden til. Det kreves en solid grunninvestering for å teste denne type reaktorer. Thoriumkraftverk er kjernekraft i et nytt konsept. Vi snakker om en krevende teknologi, men ifølge forskerne ser denne teknologien lovende ut slik det ligger an i dag. Det er viktig at vi bruker den kunnskapen vi har pr. i dag, og thoriumkraftverk vil ikke produsere plutonium. Det er viktig å ta med seg.

Kristelig Folkeparti ser det ikke som naturlig at vi som energinasjon skal gå i bresjen for denne type forskning, selv om vi sitter på den fjerde største forekomsten av thorium. Men Kristelig Folkeparti ønsker heller ikke at vi skal melde oss ut. Vi skal følge aktivt med i den utviklingen som skjer. Dette tilsier både forekomsten her i landet og vår økonomiske situasjon. Allikevel mener Kristelig Folkeparti at de største forskningsressursene våre skal vi fortsatt bruke på å skape helhetlige verdikjeder med CO₂ og på en sterkere satsing innenfor bioenergi, sol og bølger. Vi mener at dette er viktige områder i forhold til de klimautfordringene vi står overfor.

Thorium er ny teknologi. Men det er viktig, slik Kristelig Folkeparti ser det, at vi også i dette arbeidet fokuserer på ikke-spredning i forhold til våpenproduksjon. Interpellanten var inne på det i forhold til at det er kort vei mellom sivil teknisk utvikling av energiformer og militær bruk. Vi mener det er viktig at vi allerede nå, tidlig, legger føringer for rammevilkår som er i tråd med ikkespredningsavtalen. Det er snakk om små mengder uran-232 i disse kraftverkene, men det er altså her viktig, slik Kristelig Folkeparti ser det, at vi er føre var.

Interpellanten utfordrer statsråden på om vi som nasjon skal ta på oss et lederansvar for denne forskningen. I resonnementet, fra interpellanten og også fra statsråden, savner jeg Forskningsrådets innstilling. Det har vært sagt at man har snakket med ulike forskere. Men før en igangsetter et slikt større forskningsprogram, mener jeg det hadde vært naturlig å høre hva Forskningsrådet og dets fagmiljøer mener. Jeg trodde også det hadde vært naturlig å få fram i denne interpellasjonen.

Norge er ikke noen atomkraftnasjon, og det synes jeg vi fortsatt ikke skal være. Nettopp det at vi ikke er det, vår nøytralitet, gjør at vi kan spille en så sentral rolle som vi gjør i forhold til sikkerhet på ulike atomkraftverk som finnes rundt omkring i hele verden.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:04:43]: Jeg har sittet og hørt på debatten og fikk lyst til å komme med noen tilleggsmomenter. For når en hører Ketil Solvik- Olsen nå, kan en trekke noen paralleller til protokollene fra 1950-tallet om troen på atomkraft som den store redningen, som redningen på fattigdomsproblemet, som en utømmelig kilde som skulle være den endelige løsningen på verdens energiutfordringer. Men de siste 60 årene har vist at det har vært en del utfordringer i forbindelse med det som ble skissert som løsning da, og jeg tror vi også vil se en del utfordringer knyttet til thorium, selv om det også har sine fordeler. For det første er ikke avfallsproblemet rundt thorium til å blåse av. Om det er snakk om 200–300 år eller 700–800 år, er det uansett lang tid. Det vil kreve en stor forskningsinnsats, og det vil kreve store økonomiske ressurser å nå målet, hvis vi skal nå det.

Det som gjorde at jeg følte behov for å ta ordet, var at man hoppet veldig lett over problemstillingen rundt atomvåpen og utfordringen i forhold til spredning av atomvåpen. Hvis vi har fulgt med de siste årene, har vi jo sett at debatten rundt ikke-spredning har vært på defensiven. Vi har sett det i Iran, vi har sett det i Nord-Korea, vi har sett i land etter land at vi har problemer med å følge opp ikke-spredningsavtalen, og det er en klar kobling mellom forskning og utvikling av sivil atomkraft og spredning av atomvåpen. Vi vet, og Solvik-Olsen vet også, at gjennom bruk av thorium vil vi få fram uranisotoper som kan brukes til nettopp atomvåpen. Så jeg synes det er litt underlig at man ikke problematiserer lite grann mer når man peker på atomkraft som den store endelige løsningen, at man ikke ser sammenhengen mellom en økt satsing på atomkraft og spredning av atomvåpen i lys av den dagsaktuelle situasjonen vi nå ser i Iran, der det er en helt klar kobling mellom det sivile atomkraftprogrammet og de bekymringer som verdenssamfunnet og også Norge gir uttrykk for i forhold til Iran. Spredning av teknologi gjør at flere får kunnskap, og spørsmålet er om samfunnet er sikret nok når flere og flere får kunnskap og veien blir kortere til å framstille mer atomvåpen. Hvis løsningen som Solvik-Olsen presenterer, skal bli reell, betyr det nettopp at mange flere land enn i dag får en oppbygging i forhold til atomkraft, noe som gjør at flere og flere land har kort vei fra atomkraft til atomvåpen. Derfor stiller jeg meg litt undrende til at representanten Solvik-Olsen ikke problematiserer det i det hele tatt.

Vera Lysklætt (V) [12:07:41]: Venstre deler interpellantens bekymring for verdens energibalanse, de fattige i den tredje verden og belastningen på miljøet. Venstre er sterkt bekymret for klimaendringene. Venstre deler imidlertid ikke interpellantens syn på at thoriumkraftverk er svaret for Norge på disse utfordringene.

Thoriumkraft er avhengig av teknologiske gjennombrudd. Vi snakker om en energiteknologi som i dag ville vært svært dyr å utvikle, som ligger langt fram i tid – enkelte antyder over 20 år – og som det er knyttet usikkerhet til hvorvidt er realiserbar. Avfallet fra reaktorene kan brukes til produksjon av våpen og «skitne bomber». Lagringsproblematikken knyttet til avfallet er på ingen måte løst.

Venstre vil at Norge skal ligge i fremste rekke innen forskning og utvikling av klimavennlige teknologier. Vi må imidlertid erkjenne at vi har begrenset menneskelige og økonomiske ressurser til dette arbeidet. Derfor må vi velge innsatsområder med omhu.

Venstre er kjent med at vi i Norge besitter vesentlige thoriumressurser, og Norge er også et av de landene i verden som er mest attraktive når det kommer til fornybar energi. Med vår lange kyst har vi enorme muligheter innenfor fornybar energi, som tidevannskraft, bølgekraft, saltkraft og vindkraft. Jeg vil også trekke fram vårt store potensial innen småkraft og bioenergi.

Norske bedrifter er verdensledende innen silisium- og solenergiindustrien. Flere av disse fornybare energiformene er i dag mye nærmere realisering enn thoriumteknologien. Venstre mener det er urovekkende at Norge, ifølge Det internasjonale energibyrået, ligger på jumboplass når det gjelder forskning på fornybar energi.

Norge har også betydelige forpliktelser når det gjelder å redusere utslippene fra fossil energi. Utviklingen av nye og forbedrede renseteknologier for gasskraftverk vil være et vesentlig bidrag til å redusere klimagassutslippene i Norge og i verden. En rekke oljefelt i Nordsjøen begynner å bli modne for deponering av CO₂. Dette kan gi gode muligheter for å etablere verdikjeder for CO₂, noe som kan gjøre CO₂-rensing langt mer attraktivt. Norge er derfor i en god posisjon nå til å videreutvikle disse teknologiene. Vi må derfor satse på forskning og utvikling innen rensing av CO₂.

I denne sammenhengen vil jeg gjerne vise til arbeidet i mitt eget hjemfylke. Hammerfest Strøm har utviklet verdens første tidevannskraftverk i Kvalsundet utenfor Hammerfest. Samtidig jobber Hammerfest Energi med utvikling av et gasskraftverk med CO₂-rensing. Dette er områder som er svært viktige for Norge. Disse prosjektene i Hammerfest er fremragende prosjekter i internasjonal sammenheng, som det nå er på høy tid at myndighetene får øynene opp for, før teknologien forsvinner til utlandet.

Det er også et tankekors at både miljøbevegelsen og Norges ledende fagmiljø innen atomenergi, Institutt for energiteknikk, uttrykker sterk skepsis til en storsatsing på thoriumteknologi. Heller ikke EU, som har betydelige interesser innen utvikling av sikrere og bedre atomenergi, har ønsket å finansiere en slik storsatsing.

I energipolitikken appellerer Fremskrittspartiet og interpellanten til fornuften. Norges og verdens klima- og energiutfordringer er i høyeste grad aktuelle i dag. Da kan vi ikke vente i 20 år. Vi må derfor satse tyngre på klimavennlige teknologier som ligger nærmere i tid. Venstre kan derfor ikke prioritere thoriumforskningen. Venstre er imidlertid teknologioptimister, og det vil være viktig å følge med på utviklingen innen thoriumteknologi og bidra der hvor det er naturlig at Norge bidrar med forskning.

Presidenten: Neste taler er Tord Lien – deretter interpellanten.

Tord Lien (FrP) [12:12:19]: En skal ikke være sikker på at ikke Lien klarer å provosere opp flere talere før interpellanten får ordet.

La meg først få lov til å si at jeg slutter meg til alle dem som har sagt at det er positivt at Fremskrittspartiet har tatt opp denne debatten. Det synes jeg også.

Så er det kommet en del påstander og utsagn fra mine kolleger. Det ene er at kunnskapen om thorium er begrenset. Det andre er at vi snakker om et langtidsperspektiv – og så har det blitt en debatt om ja eller nei til atomkraftverk. Dette handler ikke om ja eller nei til atomkraftverk. Romantikerne i denne salen roper og skriker over seg hver eneste gang dette er et tema – de sier nei til atomkraft, samtidig som vi importerer enorme mengder atomkraft, både fra Finland og fra Sverige, hver eneste dag. Dette er en debatt som gjelder de 1,6 milliarder menneskene i verden som ikke har tilgang på elektrisitet, og som i løpet av de neste 20, 30, 40 eller 50 årene vil få det.

Også i forhold til atomkraftdebatten er det trukket fram at man kan produsere uranbaserte atomvåpen ved denne prosessen. Det er for så vidt korrekt. Men det er atskillig vanskeligere å produsere uran basert på thorium enn anriket uran basert på råstoffet uran. Så den debatten blir for dum. – Unnskyld, det var et lite parlamentarisk begrep, president.

Presidenten: Det er korrekt.

Tord Lien (FrP) [12:13:54]: Jeg skulle si: Det er en lite klok debatt.

Så er det påstander om at kunnskapen er begrenset. Ja, hadde ikke kunnskapen om thorium vært begrenset, hadde vi jo ikke sittet her og diskutert dette. Det er åpenbart at det ligger utfordringer i veien for å få til produksjon av elektrisk kraft basert på thorium, men alle forskningsmiljøene i Norge, inkludert IFE, sier at dette er fornuftig, og dette kan vi få til, på sikt.

Så er det sagt at vi snakker om et langtidsperspektiv. Ja, selvfølgelig gjør vi det. Kanskje tar det 15 år, kanskje tar det 30 år å få til dette. Da har jeg lyst til å trekke en parallell til norsk gasskraft. I de 30–40 neste årene kommer vi til å produsere store mengder gasskraft i Norge. Uansett hva mindretallet i denne salen kommer til å si om det, er det det som kommer til å bli realiteten. Det kommer til å skje uansett om vi får til CO₂-håndtering eller ikke, for Norge som industrinasjon har ikke råd til å bli fri for elektrisk kraft, og gasskraft er en del av den løsningen.

Men om 30–40 år er det fritt for gass, og da kan det kanskje være fornuftig at thorium er på plass som en del av løsningen på Norges framtidige energibehov. Da vil vi i tillegg ha en teknologi som vi vil kunne selge videre til andre land, og vi vil ha en ressurs i råvaren thorium. Men det er helt åpenbart, som også Brende var inne på, at thorium er én av mange veier til målet for å sikre energiforsyningen i Norge i framtiden.

Statsråd Enoksen sa at fossilt brensel vil være den viktigste energibæreren også i framtiden. Hva er årsaken til det? Jo, årsaken til det er at kull er billigst, og dermed er det også den viktigste energibæreren i framtiden. Thorium har jo faktisk et potensial til å bli billigere enn kull. Derfor er det så viktig at vi tar tak i denne teknologien.

Så er det helt åpenbart at fornybar energi er interessant. Men solenergi eller vindkraft vil aldri bli den primære produsenten av elektrisk kraft i noe som helst industrialisert land. Til det er spenningsleveransene for usikre.

Så vil jeg avslutte med å si at flere av mine kolleger har vært inne på Fremskrittspartiet og Kyoto-avtalen. Det er jo rørende å se hvor stor vekt både SV og Kristelig Folkeparti, for den saks skyld, legger på Fremskrittspartiets holdning til Kyoto-avtalen. Men jeg tror at Kyoto-avtalens overlevelse etter 2012 er veldig lite avhengig av Fremskrittspartiet, og i veldig stor grad avhengig av hva som er kostnadene for de landene som skal redusere sine CO₂-utslipp. Thorium kan i denne sammenheng bidra til at man kan redusere CO₂-utslippene til en langt lavere kostnad enn ved dagens teknologi – og ikke minst når det gjelder CO₂-håndtering, vet man at minst 20 pst. av energien må brukes til rensing. Jeg tror at lykkes vi med thorium, er det et mye større bidrag til Kyoto-debatten enn hva Fremskrittspartiet måtte mene og gjøre i den saken.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:17:35]: Denne interpellasjonen var ikke ment for å konkludere med noe konkret og bevilge penger. Den var ment for å prøve å få en debatt der en hadde et åpent sinn og ikke minst fikk vist en vilje til å drive en prosess som vi ser har gått i stå i EU, framover. Sånn sett er jeg skuffet, for det som kommer fram fra de fleste som tar ordet, er: Det er kjempeflott med en debatt, men dette er ikke vårt bord, det er tryggest å holde seg til CO₂-rensing av gasskraftverk.

Men problemet som en da overser, er at denne debatten handler om å framskaffe mer energi på kloden. Renser en CO₂, er det et miljøtiltak. Det bedrer ikke energibalansen. Når vi ser hva som skjer i form av maktkamp, i form av miljøutfordringer, i form av velstandsutvikling og med tanke på alle de milliardene på kloden som ikke har tilgang på energi, er det nettopp energiforsyningen som burde vært hovedfokuseringen her, og ikke alle ulempene og hvor vanskelig det er – og at vi heller må rense CO₂. Det skal vi også gjøre, men det løser ikke problemet når det gjelder energiforsyning. En burde sett på mulighetene for å ta initiativ og ta ansvar.

Mange spør seg: Hva skal vi leve av etter oljen? Ja, kanskje det burde være thorium? Hvis en investering på 550 mill. euro kan medvirke til at vi får et thoriumkraftverk, har vi en potensiell inntektskilde på 250 000 milliarder dollar. Det er verdien av thoriumforekomstene i Norge, hvis en omregner energi til prisen på oljen i dag. Isteden får vi altså en blind satsing på CO₂-rensing på Kårstø, som ville koste nesten det samme. Vi har ikke peiling på hvor mye Kårstø skal koste, men anslagene og driftskostnadene tilsier at det vil være minst like dyrt som å bygge et thorium pilotanlegg.

Så sier representanten Aasland fra Arbeiderpartiet at her kan vi vente til oljen er litt mer oppbrukt, da vil vi få behov for alternativ. Men ser han ikke hva slags framtid en kan gå i møte, hvis en faktisk får en større kamp om energiressursene? Thorium er billigere enn uran, hvis en får det til å virke. Derfor er det viktig at en bygger et pilotanlegg i dag, så en kan få bekreftet at det fungerer. Jeg blir litt overrasket når representanten Aasland plutselig er skuffet over at jeg snakket mer om energi i mitt andre innlegg enn jeg snakket om miljø. Men herre mann – unnskyld – det henger jo sammen! Skal en produsere energi, er det miljøkonsekvenser. Derfor må en snakke om begge deler. Skal en vente? Et thoriumkraftverk ligger minst 20 år fram i tid – men om 20 år kan en altså ha et thoriumkraftverk stående ferdig. Hvis en da kun ser konturene av det, er det fordi en er blindet av Soria Moria-tåken.

Fordeling av energiressursene, snakker en om. Ja, jeg tror at energiressursene på kloden ikke er en bestemt mengde, men det har litt å gjøre med hvordan vi bruker dem. Istedenfor å prøve fordele dem bedre, slik at en tar fra noen for å gi til andre, kan en få en teknologi som gir mer til alle. Jeg etterlyser fortsatt svar fra energiministeren: Vil han være med og få arrangert en konferanse om dette? Jeg vet at nobelprisvinner Rubbia er villig til å komme. Det er viktig å få denne kompetansen opp og fram i Norge. Hvis ikke Norge gjør det, er det ingen i Europa som gjør det – dessverre.

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:21:11]: La meg avslutningsvis få lov til å takke for en god debatt om et spennende tema som vi utvilsomt kommer til å stifte mer bekjentskap med i årene framover, nemlig: Hvordan skal vi sikre verdens energiforsyning i framtiden?

Jeg opplever det slik at det er forholdsvis bred støtte til Regjeringens politikk i denne salen og i den debatten vi har hatt i dag når det gjelder satsing på fornybar energi som det viktigste sporet, og at vi skal ta en lederrolle i forhold til å håndtere CO₂, som er en av de store miljøpolitiske utfordringene, og som er et område hvor vi på relativt kort sikt kan oppnå gode framskritt og gode teknologiske løsninger som skal bringe kostnadene ned på et nivå som gjør at håndtering av CO₂ er et reelt alternativ til CO₂-kvoteprisen.

Det tredje, som flere har vært inne på, er at det er nødvendig å søke mer kunnskap og holde oss oppdatert om utviklingen innenfor bruken av thorium, som jeg også sa i mitt hovedinnlegg.

Debatten om bruk av thorium vil selvfølgelig ikke være over med dagens debatt. Det vil komme til å være et tema i tiden framover. India har til hensikt å satse på thorium, og som flere har sagt: Vi har en stor ressurs på dette området og vil følgelig også være en del av dette. Og jeg vil, som jeg har sagt, selvsagt ikke avvise at thorium en eller gang i framtiden kan være et fornuftig alternativ til uran ved produksjon av kjernekraft.

På bakgrunn av det som er sagt i debatten av flere representanter, og de signalene som er kommet, vil jeg ta initiativ til at vi får gjennomført en grundig utredning for på den måten å etablere et best mulig faktagrunnlag i forhold til både muligheter og risiki ved bruk av thorium til energiproduksjon, og la det være mitt bidrag til en framtidig debatt om dette temaet.

Presidenten: Da er debatten i sak nr. 2 avsluttet.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.