Gunnar Gundersen (H) [12:33:12]: Jeg vil gjerne få stille kunnskapsministeren
følgende spørsmål:
«Nettavisen har fått matematikkprofessor
ved Universitetet i Oslo Tom Lindstrøm til å foreta
et enkelt «overflatedykk» av matematikknivået
i 6. og 7. klasse. Hans konklusjon er at nivået
er senket dramatisk fra 1960-tallet og til i dag. Slike signaler
er foruroligende selv om de ikke er vitenskapelig basert,
og bør tas på alvor.
Vil statsråden sette i gang undersøkelser
som kan belyse i hvilken grad norsk skole har vært inne
i en glideflukt når det gjelder kravene til basiskunnskaper
i matematikk?»
Statsråd Øystein
Djupedal [12:33:50]: La meg først slå fast at gode
kunnskaper i matematikk er viktig. Som representanten Gundersen
peker på, er det knyttet utfordringer
til matematikk i norsk utdanning, og dette har vært synlig
i lang tid. Det er grunn til bekymring at problemet ser
ut til å være mer alvorlig i Norge
enn i de fleste andre land som vi normalt sammenlikner
oss med.
Spørsmålet om glideflukt
i basiskunnskaper baserer seg på oppslag i Nettavisen,
der professor Tom Lindstrøm ved Universitetet i Oslo
har sett på innholdet i lærebøker i matematikk
for sjette og sjuende trinn fra 1960-tallet til 1999. Han mener
vanskelighetsgraden har falt markant.
Spørsmålet om å sette
i gang undersøkelse er ikke uten videre enkelt å gi
presist svar på, fordi det er lite forskningsbasert
kunnskap som gjør oss i stand til virkelig å sammenlikne
matematikkunnskapene på 1960-tallet og i dag. I tillegg
har læreplanene i matematikk fått flere emner,
og det er lagt større vekt på anvendelse og formidling. Å sette
i gang undersøkelser om dette vil derfor neppe gi ny og
nyttig kunnskap for satsing på matematikk spesielt og
realfag generelt.
Vi vet i dag mye om sviktende kunnskaper i
matematikk, både gjennom nasjonale og internasjonale
undersøkelser. Resultatene i matematikk fra bl.a. PISA
og TIMSS peker på at norske lærere i
mindre grad møter elevene med forventning om gode
prestasjoner. Det såkalte overflatedykket som representanten
Gundersen refererer til, er en bekreftelse på noe vi allerede
vet. Derfor er realfag generelt og matematikk spesielt
et satsingsområde for Regjeringen.
La meg peke på en del sentrale
grep som er tatt for å styrke nivået
i matematikk i grunnskolen. Kunnskapsløftet innfører
ny læreplan i matematikk med tydelige kompetansemål
knyttet til grunnleggende kunnskap i faget. I arbeidet med læreplanen
deltok fagpersoner fra sentrale matematikkmiljøer. Å kunne
regne er innført som en grunnleggende ferdighet i alle
fag. Det innføres kartleggingsprøver i regning
og tallforståelse fra dette skoleåret. Timetallet
i matematikk på barnetrinnet er økt de senere årene.
Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen har som oppgave å utvikle gode
arbeidsmåter og spre kunnskap om disse.
Den 7. juni i år la jeg
fram strategien «Et felles løft for realfagene».
Den skal være et redskap for alle som
skal være med på å styrke matematikk,
naturfag og de teknologiske fagene i Norge, både innenfor
offentlig og privat sektor. Strategien peker ut områder
der det skal og må satses, og er en videreutvikling av
tidligere satsinger. Blant annet har jeg tatt initiativet til et
nasjonalt forum for realfag, der både organisasjoner,
bedrifter og statsråden deltar.
Den viktigste faktoren
for elevens læring er lærernes kompetanse. Regjeringen
overførte i år 375 mill. kr til skoleeierne til
kompetanseutviklingstiltak og foreslår det samme i budsjettet
for 2007. Satsingen har matematikk som ett av de prioriterte fagene,
og aktivitetsrapporten for 2005 viser at matematikk har hatt høy
prioritet. Det finnes flere lyspunkter. La meg nevne at matematikk
og naturfag er blant de mest søkte fagene til fordypning
i lærerutdanningen.
Som nevnt har vi allerede bred kunnskap om
situasjonen i matematikk både gjennom
nasjonale og internasjonale undersøkelser. Nå trenger
vi først og fremst å fortsette satsingen på å styrke
matematikkopplæringen i grunnutdanningen. Jeg ser derfor ikke
behov for å sette i gang ytterligere undersøkelser
om nivåsenkning i matematikk i grunnskolen knyttet til
lærebøkene.
Gunnar Gundersen (H) [12:37:14]: Jeg synes jo det er litt synd at man ikke
finner grunn til å følge opp dette med litt mer
vitenskapelig baserte undersøkelser. Det er satt i gang
mye gjennom Kunnskapsløftet, men det overflatedykket som
professoren gjennomførte, er jo gjort på de nye
lærebøkene, og det å undersøke
en faktisk nivåsenkning fra tidligere er da ganske
viktig.
Jeg registrerer også at
det er fremmet nasjonale realfagsstrategier og slike ting. Det som
den nye regjeringen har gjort der, er jo faktisk å senke
en del krav, bl.a. kravet om at de som skal undervise i matematikk,
må ha utdanning innenfor realfag. Så jeg
er ikke spesielt imponert over hva Regjeringen
gjør. Når man får slike signaler om at nivået
i grunnskolen i Norge er for svakt – og de samsvarer
jo også med det mange studenter som har vært
ute, og som kommer tilbake, sier – vil jeg i
hvert fall be kunnskapsministeren om å revurdere det standpunktet
at man ikke vil gå dypere inn i dette.
Statsråd Øystein
Djupedal [12:38:20]: La meg først korrigere en åpenbar
misforståelse, for vi har ikke gjort noen
endringer i forhold til lærerutdanningen, verken når det
gjelder opptakskrav til allmennlærerutdanningen eller hvilke
fag man kan undervise i. De kravene har ligget der. Det jeg har
tatt til orde for, er at man i større grad skal sørge
for at man bare kan undervise i de fag man har fordypning
i, i motsetning til det systemet man i dag har og har hatt i mange år.
Det er også ett av de feltene der vi skjerper kravene
og ikke det motsatte.
Det at realfagskompetansen blant norske
lærere og elever ikke er god nok, er en felles
erkjennelse mange har gjort. Vi bygger derfor videre på veldig
mye kunnskap om dette. Det å sammenlikne lærebøkene
fra 1960-tallet med dagens, gir oss ikke ny kunnskap på noen
annen måte enn at vi sannsynligvis bare
vil fastslå at det har vært en nedadgående
tendens i kvalitet og kunnskap knyttet til realfag, og matematikk
spesielt. Dette er det vi prøver å gjøre
noe med på bred front. Vi ser nå heldigvis noen
positive resultater. Høyere krav til allmennlærerutdanningen
gjør at flere nå har fordypningskunnskap.
Men la meg avslutningsvis også si
at vi godkjenner heller ikke lærebøker.
Vi fastsetter læreplaner, men lærebøkene
som sådanne er det ikke vi som godkjenner.
Gunnar Gundersen (H) [12:39:34]: Ja, det er jeg også klar
over, men vi må jo kunne diskutere nivået. I forhold
til de kompetansekrav vi vil møte i framtidens
samfunn, er det viktig å sette krav om at nivået
skal opprettholdes.
Når det gjelder innholdet i nasjonal
realfagsstrategi, kan det være at misforståelsen
kanskje baseres på hvilke referansepunkt man har. I forhold
til det kunnskapsløftet som ble fremmet av den forrige
regjering, er det en svekkelse av en del krav, bl.a. i punkt C.
7, rundt det å stille krav til god og relevant kompetanse
for dem som skal undervise i realfagene i grunnskolen. Det er ganske
påviselig. Det er også et par andre
senkninger av krav i forhold til nasjonale prøver og slike
ting.
Men det som igjen er ganske viktig,
er å fokusere på at nivået ikke
kan senkes. Vi ser alle at man innen realfag
i dag opplever en helt annen hverdag enn det man gjorde tidligere.
Man har kalkulatorer og pc-er som tilsynelatende gjør at
man egentlig ikke behøver å forstå matematikk. Det
er ganske farlig, for skal man kunne bruke de
verktøyene rasjonelt, må man også forstå logikken
og sammenhengen i matematikk. Og man bør være
på vakt overfor den type nivåsenkning.
Igjen vil jeg henstille til kunnskapsministeren
om å gå dypere inn i den problemstillingen som
her er avslørt.
Statsråd Øystein
Djupedal [12:40:45]: Vi har gått dypt inn i dette, og
senkningen i kvalitet når det gjelder realfag, har skjedd
over mange tiår. Vi ser den dessverre sterkere
i Norge enn i mange andre land, men dette er
en europeisk tendens. Mange land er nå derfor på søk etter hvordan
de skal få større realfaglig kompetanse inn i
skolen, hvordan elevene våre skal prestere bedre. Det er
vi opptatt av. Vi har ikke renonsert på noen
krav når det gjelder matematikk, snarere det motsatte,
vi har styrket kravene, hatt felles satsing, og jeg er glad for
at også opposisjonen i Stortinget er enig i en
slik satsing, for det har vi bruk for.
Dypdykk i lærebøker vil ikke
gi oss ny kunnskap om dette. Vi vet at vi har bruk for en bred satsing
på en hel rekke felt, og vi styrker allerede matematikk
i rammeplanen for barnehagen, idet matematikk nå føres
inn. Dimensjon, rom og antall er en del av rammeplanen fra vår
regjering. Vi har styrket dette feltet i hele grunnskoleløpet. Vi
er i dialog nå også med Utdanningsforbundet
og andre om hvordan vi kan gå videre og sørge
for at man skal ha kompetanse i de fag man underviser i i grunnskolen,
i motsetning til det som kan være tilfellet i
dag.
Jeg tror at både opposisjonen
og posisjonen i dette tilfellet er hjertens enige om at dette er
et prioritert område, og vi vil komme tilbake med nye tiltak
på feltet.