Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Espen Johnsen (A) [10:04:32]: (ordførar for saka):Spørsmålet om å tillate reklame for livssyn og politiske bodskapar i fjernsyn har vore diskutert og vurdert av Stortinget ei rekkje gonger. Ved dei aller fleste anledningane er det eit solid fleirtal i Stortinget som har avvist forslaga om politisk reklame i fjernsyn.

I førre periode fremma likevel Bondevik II-regjeringa på nytt dette forslaget, og det fekk den gongen fleirtal. No er det slik at dei som då var fleirtalet, no er mindretalet, og difor er saka oppe på nytt.

Dagens regjeringsparti har heile tida hatt som utgangspunkt at vi ikkje ønskjer reklame for politiske bodskapar og parti på fjernsyn, og difor har Regjeringa fremma denne stortingsmeldinga, der ein klargjer at ein ikkje ønskjer å opne for denne typen reklame.

Standpunkta dei ulike partia imellom er dei same no som før, og eg er sikker på at dei ulike partia vil gjere greie for sine syn i debatten.

For Arbeidarpartiet, og eg tør ta med SV og Senterpartiet, er det slik at vi meiner politisk reklame på fjernsyn ikkje er noko sakn, det er ikkje noko vi treng, og det vil ikkje bidra til at den politiske debatten, den politiske interessa og deltakinga vil bli større og betre. Og det er det vi er mest opptekne av – korleis vi kan skape meir og betre politisk debatt, og korleis vi kan få fleire til å delta.

Eg meiner den erfaringa vi har med politisk reklame i fjernsyn i andre land, f.eks. i USA, eigentleg viser med all tydelegheit at dette er noko vi må prøve å unngå. Veldig ofte er dei politiske debattane komplekse, det krevst avvegingar, det krevst forklaring og drøfting. Reklame på fjernsyn er neppe ein god måte å sikre desse omsyna på. Ein forenkla eller fordummande politisk bodskap gjennom reklame på fjernsyn er ingen tent med.

Det er mange land som har liknande forbod eller andre avgrensingar, truleg ut frå dei same vurderingane.

Eg ser at det ofte er omsynet til ytringsfridomen som er grunngjevinga for at ein vil tillate politisk reklame på fjernsyn. Hadde ytringsfridomen vore trua, hadde politiske bodskap eller livssynsbodskap ikkje hatt moglegheit til å nå fram i den offentlege debatten, hadde eg òg vore bekymra. Men vi meiner det i like stor grad er slik at det at vi beheld eit forbod mot politisk reklame på fjernsyn, er med på å tryggje den reelle ytringsfridomen – tryggje reelt like vilkår for meiningsytring.

Fjernsynsreklame er dyrt både å produsere og å distribuere. Fjernsynet har sterkare gjennomslagskraft enn andre medium, og m.a. difor ville det vere uheldig og ikkje ønskeleg at nokre få parti eller grupper som er store og økonomisk sterke, skulle kunne leggje premissar for den offentlege meiningsdanninga der andre ikkje har moglegheit til å stille opp og delta.

Ein kunne kanskje tru at vi i Arbeidarpartiet ville sjå positivt på politisk reklame på fjernsyn, ettersom vi er eit såpass stort parti som vi er, og truleg har andre føresetnader for å finansiere reklame enn det enkelte mindre parti har. Men det er altså for vår del ei prinsipiell haldning å sikre likeverdige vilkår for å delta i den offentlige debatten. Vi meiner at både dei politiske partia, andre interessegrupper og religiøse organisasjonar har mange og gode moglegheiter til å få fram sine meiningar i den offentlege debatten utan at det er nødvendig med reklame i fjernsyn.

Det å skilje mellom politiske bodskap og bodskap om livssyn er ikkje i alle samanhengar noko lett skilje. Derfor er det også riktig, som Regjeringa foreslår, å halde ved lag forbodet mot fjernsynsreklame for både politiske bodskap og for livssyn.

Til slutt vil eg seie at det er bra at Kristeleg Folkeparti støttar opp om regjeringspartia sine vurderingar, og at dei går vekk frå den linja dei la seg på i Bondevik-regjeringa. Det gjer dette fleirtalet enda større og betre. Den meldinga Regjeringa har lagt fram, og som fleirtalet no sluttar seg til, inneber at vi vil fortsetje med den praksisen vi kjenner i dag, og som eg trur dei aller fleste meiner er ein god praksis, med forbod mot reklame for politiske partibodskap og livssyn.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:09:06]: Kringkastingsloven setter forbud mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn. Dette forbudet har Fremskrittspartiet ved flere anledninger foreslått opphevet, men det er opprettholdt av Stortingets flertall.

I NOU 1999: 27, «Ytringsfrihed bør finde Sted», gikk Ytringsfrihetskommisjonen inn for å oppheve dagens lovforbud. I stortingsperioden 2001–2005 varslet regjeringen Bondevik II at den ville legge frem forslag om å oppheve forbudet. Det daværende flertallet på Stortinget sluttet seg til dette. I NOU 2004: 25 – Penger teller, men stemmer avgjør, foreslo Demokratifinansieringsutvalget, på bakgrunn av meldingen, fire alternative reguleringsregimer. Regjeringen Bondevik II sendte deretter ut på høring et forslag om en oppheving av forbudet, erstattet med et temporært forbud i forbindelse med valgkamper.

Politisk fjernsynsreklame er tillatt i en rekke land. Slik reklame har vært tillatt i Finland siden 1991. Politisk fjernsynsreklame i Finland er underlagt få begrensninger. Det er f.eks. ingen lovbestemmelse som begrenser hvor mye politisk reklame som kan kjøpes eller hvor lange reklameinnslagene skal være.

Jeg vil videre vise til at det siden 1951 i Storbritannia har vært vist såkalte Party Election Broadcasts på fjernsyn før parlamentsvalg. Dette er sendetid som partiene får tildelt uten å måtte betale for det. Ordningen fungerer i dag også ved lokalvalg og europaparlamentsvalg. I tillegg får partiene tildelt gratis sendetid ved andre årlige politiske høydepunkter, f.eks. i tilknytning til dronningens årlige tale og i tilknytning til partikonferanser o.l.

I Tyskland tillater lovverket at registrerte politiske partier kan reklamere på fjernsyn i forkant av valg. Alle registrerte partier har rett til gratis sendetid på de offentlig eide tv-stasjonene i perioden før valg. Det er ikke tillatt kun å gi reklametid til partier som allerede er valgt inn i Forbundsdagen. Partienes størrelse får likevel betydning ved at sendetiden fordeles etter partienes oppslutning. Alle registrerte partier kan i tillegg kjøpe reklametid på kommersielle tv-stasjoner i den samme perioden. Prisen er fastsatt til de kostnader tv-stasjonen måtte ha i forbindelse med sendingen.

Det er for øvrig velkjent at politisk reklame er tillatt i USA og der ses som en helt sentral del av ytringsfriheten.

Tilbake til Ytringsfrihetskommisjonens innstilling. Kommisjonen ble oppnevnt i 1996 av regjeringen Brundtland III for å foreta en grunnleggende gjennomtenkning av ytringsfrihetens stilling i vårt samfunn. Et kjernepunkt for arbeidet var en revisjon av ytringsfrihetens grunnlovsvern. Kommisjonens flertall mente at politisk reklame burde tillates. Flertallets begrunnelse for å tillate politisk reklame i fjernsyn var bl.a. at selv om ikke alle typer ytringer har et like sterkt krav på vern, må man ha store marginer for uønskede ytringer. Det betyr at hvis man først har en kanal der det er åpnet for innslag som ytreren selv betaler for, skal det meget sterke argumenter til for å forby visse typer ytringer. Det ble bl.a. pekt på at dagens forbud mot politisk reklame i fjernsyn kan ha paradoksale effekter så lenge annen reklame er tillatt. Flertallet eksemplifiserte dette med at livsstilsreklame, som ofte vil være av klart manipulerende karakter, er tillatt, mens livssynsreklame skal være forbudt.

I høringsrunden støttet et flertall av høringsinstansene kommisjonens forslag, hovedsakelig med henvisning til at politiske ytringer bør ha et særlig vern, og at det er vanskelig å begrunne en forskjellsbehandling av ulike medier. Politisk reklame er tillatt i trykte medier, på nettet og i radio. For øvrig fremgår det i meldingen at det er fremtredende jurister som mener at forbud mot politisk reklame er grunnlovsstridig og/eller i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 10.

Fremskrittspartiet konkluderer med at det er en rekke forhold som taler for å oppheve dagens forbud. Ytringsfriheten er en fundamental verdi i et moderne samfunn. Forbudet representerer en begrensning av ytringsfriheten. Vi mener at en oppheving av forbudet vil styrke gode rammer for politisk debatt og en demokratisk valgprosess.

Med dette vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag.

Carl I. Hagen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Olemic Thommessen (H) [10:14:34]: Spørsmålet vi diskuterer nå, dreier seg om ytringsfrihetens grenser. Ytringsfriheten er et sentralt og grunnleggende prinsipp i vårt samfunn, i vårt demokrati. Det bør vektige og meget gode begrunnelser til før man gjør innskrenkninger i det som er ytringsfrihetens utgangspunkt, nemlig at vi skal kunne si det vi ønsker å si. I denne saken er det, så vidt Høyre kan se, ikke anført spesielt gode grunner for at man skal gjøre en innskrenkning i ytringsfriheten.

Saksordføreren nevnte på vegne av regjeringspartiene at politisk reklame eller reklame for livssyn er ikke noe vi trenger. Nei, trenger – det kan nok være, det, det er mye vi ikke trenger. Men det er jo heller ikke slik at ytringsfriheten skal begrenses ut fra et slikt resonnement. Begrensningen må jo skje ut fra mye strammere prinsipper enn det som der beskrives.

Det var også sagt at det var viktig å ha reelt like vilkår. Ja, det kan være det. På den annen side har vi jo da reklame f.eks. innenfor det politiske og masse andre plattformer, aviser, det lages foldere, det lages politisk agitasjonsmateriale fra partiene i valgkampene. Det er jo stor forskjell på i hvilken grad man har økonomisk rygg til å gjøre det, og TV-mediene er vel tross alt ikke så forskjellige at det skulle være grunn til å ha spesielle regler akkurat for dette.

Derfor går vi inn for å støtte forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, om at reklame for livssyn og politiske budskap bør være tillatt i vårt land.

May Hansen (SV) [10:17:35]: Kringkastingsloven setter i dag forbud mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn. Ved flere anledninger er dette forbudet foreslått opphevet, men forbudet er opprettholdt av Stortinget. Regjeringa foreslår nå gjennom behandlingen av denne meldingen å opprettholde det forbudet. Det er SV glad for. Reklame for livssyn og politiske saker, argumenter eller ideologier dreier seg i stor grad om overbevisninger av personlig karakter, og slik reklame kan virke støtende for mange mennesker.

Politisk reklame kan gi mottakerne et skjevt bilde av kompliserte spørsmål som egner seg i helt andre fora og i en åpen debattform, ikke i et innpakket budskap som påvirker i en bestemt retning, og som kan villede mottakeren. Den erfaringen har vi jo alle når vi ser på ordinær reklame som sendes daglig i fjernsynsmediene.

Reklameproduksjon og kjøp av framvisninger i beste sendetid er meget kostbart. Det vil oppstå skjevheter i forhold til hvem som har nok ressurser til å kunne kjøpe seg denne type formidling, og hvem som ikke har det. Det er ikke ønskelig fra SVs ståsted ytterligere å forsterke de skjevhetene som allerede finnes når det gjelder ytringsfrihet og informasjonstilbud. En rekke andre europeiske land har også forbud eller begrensning i adgangen til å sende reklame for politiske budskap, som f.eks. Danmark, Storbritannia og Tyskland.

De mest brukte argumentene mot forbud mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn er at det begrenser ytringsfriheten. Dette er vi uenig i. Opprettholdelse av forbudet begrenser ikke ytringsfriheten. Alle partier, interesseorganisasjoner og religiøse organisasjoner har mange muligheter til å ytre seg i den offentlige debatten – det kan være hjemmesider, arrangerte møter, diverse materiell som sendes ut, debatter gjennom massemediekommunikasjon som TV, radio, webmøter, stands, demonstrasjoner osv. Forbudet er verken i strid med Grunnloven § 100 om ytringsfrihet eller et hinder for fortsatt å stimulere og styrke gode rammer for politisk debatt og en demokratisk valgprosess.

Fjernsynet er et medium med stor kontaktflate og spesielt sterk gjennomslagskraft med stor innvirkning på meningsdannelsen. Reklame på fjernsyn påvirker og treffer flere enn reklame i andre medier. Skulle aktørene bli holdt utenfor på grunn av manglende finansielle ressurser, ville det være et brudd på prinsippet om like muligheter til å fremme sitt budskap.

Ytringsfriheten skal gjelde for alle. Det er allerede mange i dag som ikke har noen stemme inn til storsamfunnet, som stoppes av f.eks. fordommer og manglende muligheter for å snakke sin sak. Politisk reklame og livssynsreklame på fjernsyn vil forsterke disse forskjellene.

Erling Sande (Sp) [10:21:06]: Fjernsyn er eit medium med særskilt stor gjennomslagskraft, og reklame i fjernsyn har stor effekt. Det er ingen grunn til å tru at politisk reklame og livssynsreklame ville vere effektlaust dersom det var ope for også denne typen reklame i fjernsyn.

Det er ein freistande tanke å kunne sende senterpartireklame ut gjennom TV-skjermane i dei tusen heimane. Med flott, grøn bakgrunn kunne partileiar Åslaug Haga spasere gjennom velhalde kulturlandskap medan ho fortalde sjåarane kor viktig det er å sikre god eldreomsorg og god skule over heile landet. Kanskje kunne ho overlevere ein sjekk til Senterpartiet sin ordførar i Førde, Nils Gjerland, og på den måten få fram det lyftet som Senterpartiet, Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti har gjort for kommuneøkonomien. Smilande sjukeheimsbebuarar og skulebarn kunne syngje i bakgrunnen. Saman kunne dei gå vidare langs vegen og slå av ein prat med samferdslestatsråd Navarsete, som stod og asfalterte, og dei kunne peike bort på dei to herrane Lars Peder Brekk og Per Olaf Lundteigen som var i ferd med å installere breiband til stadig nye husstandar. Alt dette før ei ferje segla inn i solnedgangen med utvida rutetid og ei smilande Magnhild Meltveit Kleppa bak roret.

Med god sponsorinntekt kunne desse bileta flimre over TV-skjermane seint og tidleg, i ytringsfridomen sitt namn og utan protestar og kritiske spørsmål frå opposisjonen.

Jau, visst er det freistande. Men hadde det tent samfunnsdebatten? Eller hadde det vore med og danna eit skeivt bilete av spørsmål som ofte er langt meir kompliserte? Eg trur dessverre det siste, og det sjølv om eg er overtydd om at Senterpartiet har dei beste løysingane for dette landet.

Kor hyppig dei glade senterpartibileta hadde flimra over skjermane, hadde vore avhengig av kva inntekter partiet hadde. Eit parti eller ein organisasjon med store ressursar kunne sende reklame langt oftare enn eit parti med mindre ressursar. Ytringsfridomen er meint å gjelde alle. I eit slikt tilfelle ville han berre gjelde dei som hadde nok ressursar til å kome ut med bodskapen sin. Ein ville dermed kunne forsterke den skeivfordelinga i forholdet mellom ytringsfridom og informasjonstilbod som allereie er i dag.

Det kunne jo hende at nokre av dei andre partia hadde sett seg leie på reklamen frå Senterpartiet og sett det turvande å setje inn litt motreklame, der ein i større eller mindre grad problematiserte løysingane til partiet og kanskje hadde eitt eller to reale sleivspark. Hadde ei slik boksing gjennom tv-ruta – der kveldsfilmen blei avbroten av reklame for to ulike politiske retningar annankvar gong – vore ein styrke for den norske samfunnsdebatten? Eg trur ikkje det. Ressurssterke interesser ville fått langt større innverknad enn dei med mindre ressursar.

Vi er ikkje åleine om å sjå desse problemstillingane. Ei rekkje land har restriksjonar når det gjeld fjernsynsreklame. Eksempel her er fleire av vår naboland. Dersom det er slik at Høgre og Framstegspartiet for å styrkje ytringsfridomen er villige til å regulere reklamen ved å påleggje tv-stasjonane å fordele tid til ulike parti og setje av ei viss tid i tv-stasjonane til dette formålet, er det grunn til å spørje: Kvifor er ein då ikkje villig til og like ivrig etter å gjere det same når det gjeld politisk debatt? Kvifor fremjar ein ikkje då forslag i dette rommet om at tv-stasjonane burde bruke så og så mange timar og så og så mange dagar på å sende politisk debatt, der ein kunne få fram ulike politiske syn?

Senterpartiet støttar Regjeringa i synet på at ytringsfridomen er godt teken vare på gjennom dei moglegheitene partia og organisasjonane i dag har til å presentere synspunkta sine i den offentlege debatten. Vi støttar derfor ei vidareføring av forbodet mot politisk reklame og livssynsreklame i fjernsyn.

Gunnar Kvassheim (V) [10:25:13]: Venstre er for at det åpnes for reklame for livssyn og politiske budskap også i fjernsyn. Det er ikke mulig å begrunne godt at det skal være tillatt å ha politisk reklame i én type medium, mens det skal være forbudt i andre medier. Det er et unaturlig skille, som bør oppheves.

Venstre er enig med flertallet i Ytringsfrihetskommisjonen, som i sin innstilling sier klart fra at politisk reklame i fjernsyn vil bidra til å styrke ytringsfrihetens kår.

Jeg synes den argumentasjonen som flertallet anvender i sin innstilling i dag, ikke er godt tilpasset dagens situasjon. Innstillingen kunne på mange måter like godt ha vært skrevet for 20 år siden. Argumentasjonen er på ingen måte oppdatert i forhold til den teknologiske utviklingen, og en drøfter heller ikke de dilemmaene som en i dag står overfor når det gjelder det praktiske.

Hvordan kan en f.eks. begrunne at det skal være anledning til å ha politisk reklame i P4, en riksdekkende radiosending, mens det skal være forbudt å ha politisk reklame i en regional tv-sending? Hvordan kan en være åpen for at en skal kunne annonsere i medier hvor det koster i hundretusenkronersklassen å kjøpe én eller flere helsider, mens en ikke skal kunne annonsere i titusenkronersklassen i et lokalt fjernsynsmedium? Det siste har vi sett har vært effektfullt når det gjelder små partier. I Rogaland brukte Pensjonistpartiet den lokale fjernsynsstasjonen for å nå ut med sitt budskap. Jeg er ikke i tvil om at f.eks. det regionale fjernsynsmediet kan bidra til at også små partier og små grupperinger kan nå fram mer effektfullt med sitt budskap hvis det konsentreres.

Disse problemstillingene er ikke drøftet i innstillingen. Det burde de ha vært. I det hele tatt tar en ikke inn over seg den teknologiske utviklingen og de dilemmaene den fører med seg.

Internett gir mange muligheter som ligger i grenselandet mot fjernsynsmediet. Og det er helt naturlig at de som jobber med VG Nett, sier at flertallets innstilling er en gavepakke til dem. Allerede under forrige valg var det linker fra VGs nettside til levende bilder med fremskrittspartireklame. Dette vil en se mye mer av, og en vil også se at partiene tar i bruk dette med levende bilder på Internett, slik at en får en flytende overgang i forhold til tv-mediet. Det vil forsterkes ved web-tv kanalisert via bredbånd, et system som mange bruker også for å få inn NRKs tv-sendinger.

Jeg er tilhenger av at en kan drøfte og utrede rammeverk som gjør at det blir mulig for flere partier å slippe til med tv-reklame. Det reflekteres også i Venstres forslag.

Flertallet sier i sin begrunnelse at tv-reklame kan bidra til «uheldig» debattform og kan «gi et skjevt bilde av kompliserte spørsmål». Derfor er en mot tv-reklame. Det er et merkelig resonnement. Det er da sannelig politisk aktivitet i dag som gir et ufullstendig bilde av kompliserte spørsmål, og som kan gi en skjev framstilling, men det kunne da ikke falle noen inn å forby de kanalene hvor dette formidles. Så det er overhodet ikke et relevant argument når det gjelder dette medium – og heller ikke andre.

Jeg fremmer med dette Venstres forslag.

Jeg vil avslutningsvis konkludere med at dette er et område hvor teknologiutviklingen og de smarte og gode løsningene den åpner for, vil forme utviklingen i politikken – og ikke politikerne. De har gjennom den innstillingen som flertallet legger fram, på mange måter abdisert.

Presidenten: Representanten Gunnar Kvassheim har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Trond Giske [10:29:36]: Jeg er glad for at komiteens flertall gir sin tilslutning til Regjeringens forslag om at dagens forbud i kringkastningsloven mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn fortsatt beholdes.

Bakgrunnen for denne stortingsmeldingen er at regjeringen Bondevik II i forrige stortingsperiode varslet at den ville legge fram forslag om å oppheve lovforbudet mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn som følge av endringen av Grunnloven § 100, og fikk tilslutning i Stortinget til det. Den daværende regjering la imidlertid til grunn – og det er viktig – at den nye grunnlovsbestemmelsen om ytringsfrihet ikke skulle være til hinder for at kringkastingslovens forbud mot reklame for livssyn og politiske budskap kunne opprettholdes i sin nåværende form.

Den nåværende regjering går inn for at dagens lovforbud mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn beholdes. Jeg er glad for å kunne konstatere at også Kristelig Folkeparti gir uttrykk for at de er enig med Regjeringen i at forbudet bør opprettholdes. Etter å ha hørt innlegget til representanten Sande om reklameinnslag med representantene Haga og Meltveit Kleppa, kan det kanskje være at noen av partiene på høyresiden vil revurdere sin oppfatning av spørsmålet.

Norge er på dette området også bundet av Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10, som skal sikre et minimum av beskyttelsesnivå for ytringsfriheten. Retten til å ytre seg kan imidlertid innskrenkes på visse vilkår. Det går klart fram av den rettspraksis som er lagt til grunn. Inngrepet må være «foreskrevet ved lov», det må ha et legitimt formål, og det må være «nødvendig i et demokratisk samfunn». Kringkastingslovens forbud mot politisk reklame har for relativt kort tid siden vært prøvd for norsk domstol. Høyesterett bekreftet gjennom sin dom i TV Vest-saken i 2004 at verken daværende § 100 i Grunnloven eller artikkel 10 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen er til hinder for å forby politisk reklame i fjernsyn. Høyesterett uttalte også at et forbud mot politisk reklame i fjernsyn ikke vil være i strid med den endrede ytringsfrihetsbestemmelsen i Grunnloven.

Vi er alle enige om at ytringsfriheten er en fundamental verdi i det moderne rettssamfunnet, og at inngrep i denne rettigheten må være godt begrunnet. Formålet med lovforbudet er derfor heller ikke å begrense ytringsfriheten, men snarere å legge til rette for et godt klima for informasjon og meningsbryting i det norske demokratiet. Forbudet mot politisk reklame i fjernsyn bidrar etter Regjeringens mening positivt til dette. En oppheving av forbudet ville skapt et press i retning av å bruke fjernsynsreklame som et virkemiddel f.eks. i partikonkurransen. Fjernsynsreklame er kostbart. I praksis ville effektiv bruk av fjernsyn som reklamekanal hovedsakelig vært en mulighet for aktører med sterke økonomiske ressurser i ryggen. Konsekvensene av en oppheving av lovforbudet ville derfor kunne blitt at synspunktene til ressurssterke grupper ville oppnådd uforholdsmessig stor eksponering. En slik utvikling ville være meget betenkelig, sett ut fra ønsket om å opprettholde en rettferdig og balansert politisk samtale.

Jeg vil også understreke at hensynet til ytringsfriheten må anses som godt ivaretatt gjennom de eksisterende muligheter politiske partier, interesseorganisasjoner og religiøse organisasjoner har til å presentere sine standpunkter i den offentlige debatt.

Det overrasker meg litt at et parti som f.eks. Venstre ikke ser at ytringsfrihet og en god demokratisk debatt ikke bare handler om fravær av regler som begrenser ytringsfriheten, men også om at ulike krefter skal ha en tilnærmet likeverdig mulighet til å komme med sine ytringer. Jeg er ikke i tvil om at Arbeiderpartiet skulle klart å skaffe mest penger til en valgkamp i konkurranse med Venstre, så egentlig hadde det kanskje vært i vår egeninteresse. Men det må være et felles mål å skape en politisk debatt hvor alle har mulighet til å komme til orde, og hvor ikke de med de sterkeste pengekreftene i ryggen nesten automatisk vinner enhver meningsdiskusjon gjennom de sterkeste virkemidlene.

Kringkastingslovens forbud mot reklame for livssyn og politiske budskap gjelder fjernsynsmediet. Forbudet tar følgelig hensyn til at fjernsynet er et medium med spesielt sterk gjennomslagskraft, og at det antakelig har større innvirkning på folks meningsdannelse enn reklame i andre media. Det viser også de valgene kommersielle aktører tar, i forhold til hvilke reklamekanaler de bruker.

En oppheving av reklameforbudet kunne også fått uønskede virkninger på hvordan selve den politiske debatten arter seg. Forenklinger og omskrivninger foregår nok også i den vanlige politiske debatten, men jeg frykter at fjernsynsmedias reklamekanaler kunne ha forsterket det. Det er imidlertid ikke hovedbegrunnelsen. Hovedbegrunnelsen er hensynet nettopp til ytringsfriheten og en god politisk debatt med bred deltakelse fra alle. Andre land har også tilsvarende regler.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:35:02]: Det var SV-representantens innlegg som fikk meg til å reagere litt, og det er det jeg i utgangspunktet vil kommentere.

Jeg merket meg at etter SVs syn bør vi ikke ha fjernsynsreklame for politiske syn, fordi det kan villede mottakeren, og fordi noen har mer penger enn andre. Den samme begrunnelsen kunne man også brukt for å forby all reklame, og det er kanskje det som er SVs mål: Vi kan ikke la RIMI få reklamere på tv fordi Kiwi ikke har så mye penger, og vi kan ikke la Coca-Cola få reklamere, fordi en del av reklamen muligens kan villede noen mottakere til å tro at man blir overlykkelig og får et fantastisk liv bare man kjøper en flaske Coca-Cola.

En annen ting som jeg reagerte på i SVs innlegg, var at man kategorisk slo fast at et slikt forbud ikke var i strid med Grunnloven. Nå er det nytt for meg at SVs representant May Hansen er grunnlovsjurist og ekspert på det området. Men det står vitterlig i proposisjonen at det er strid blant de lærde grunnlovsjurister om hvorvidt dette forslaget er i strid med Grunnloven. Slik sett er det noen jurister som mener at det er det, og noen som mener at det ikke er det. Men vi er altså i den heldige situasjon at vi har May Hansens kunnskaper på dette område.

Det vi diskuterer, er begrensninger i ytringsfriheten. Noen mener at om man har begrensninger i ytringsfriheten, har man ikke ytringsfrihet, men en begrenset rett til ytring – begrenset av hva det politiske flertall vil tillate. Det politiske flertallet består i dette tilfellet av SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

Jeg merket meg at representanten for Senterpartiet hevdet at vi ville regulere dette ved å pålegge tv-selskapene å fordele tid til de ulike partiene osv. Når jeg tok frem dette som eksempel, var det fordi man har gjort dette i andre land. Jeg sa ingen ting om hva vi faktisk ønsker, og hvordan dette bør organiseres i Norge.

Avslutningsvis: I Venstres innlegg ble det påpekt at man har en stadig sammensmelting av teknologiene. Da blir det et paradoks når vi kan se tv-reklame på bredbånd på nettet. Og jeg har aldri egentlig forstått dette at når man driver valgkamp, så kan man kjøpe reklame på nettet, man kan kjøpe helsider i avisen, man kan kjøpe masse tid i lokalradioen, mens det å kjøpe litt reklametid i en lokal tv-stasjon skal være forbudt. Det har jeg vanskelig for å forstå.

May Hansen (SV) [10:38:31]: Undertegnede er ikke jurist, hun er jordmor.

Jeg vil vise til at det er en rekke land som har forbud mot eller begrensninger i muligheten til å vise politisk reklame på fjernsyn, at Grunnloven § 100 ikke er til hinder for å videreføre det som er dagens kringkastingslov, og at dagens forbud heller ikke er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10.

Når det gjelder fjernsyn som medium, vet vi helt klart at det påvirker i en helt annen grad enn det andre medier gjør. Og SV har hver gang dette spørsmålet har vært oppe, vært helt klar på at vi ønsker at den politiske debatten skal være åpen. Det skal være mulighet for alle til å delta. Det er faktisk slik at det er veldig kostbart å kjøpe sendetid i fjernsyn. Dette vil gå ut over de små partiene, og det vil begrense de små partienes mulighet til å ytre seg på lik linje med andre. Det mener vi faktisk er problematisk i forhold til den demokratiske prosessen som et valg i Norge er. Derfor er vi imot det.

Jeg mener at mange reklamer er ganske villedende, og jeg ønsker det personlig heller ikke. Vi kan f.eks. ta Tine melk – «må bare ha det». Hva hvis man hadde fått overført det i politisk sammenheng – «må bare ha det»? Jeg mener faktisk at den politiske debatten blir svekket av politisk reklame på fjernsyn.

Olemic Thommessen (H) [10:40:34]: SV «må bare ha det» – jeg føler meg ikke dypt bekymret i forhold til hvordan vi skulle nærme oss den problemstillingen.

Jeg må si det er til ettertanke hvordan man vekter et grunnleggende demokratisk prinsipp som ytringsfriheten. Det problemkomplekset som knytter seg til hva ytringsfrihet skal være, må vektlegges vesentlig mye mer enn hva vi trenger, hva vi liker, hva vi synes vi må ha, eller hvorvidt vi ville orke å tenke tanken på å ha Haga, Meltveit Kleppa eller andre på skjermen med jevne mellomrom – selv om jeg innrømmer at det også fremstår som ganske alvorlig, med tanke på hvordan man skulle leve med det.

Når jeg bad om ordet, var det først og fremst for på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre å meddele at vi ønsker å støtte Venstres forslag subsidiært. For så vidt som det prinsipielle grunnlag er felles i våre forslag, ser vi nok at det vil være temaer innenfor Venstres forslag som senere vil kunne være gjenstand for debatt. Men det som det er viktig å få frem her, er det prinsipielle grunnlag og det prinsipielle fellesskap som er mellom våre partiers tilnærming til spørsmålet om ytringsfrihet og hva som må være ytringsfrihetens grenser. Vi slutter oss altså til Venstres forslag subsidiært.

Erling Sande (Sp) [10:42:49]: For nokre av oss er det faktisk forskjell på sjampo og politikk. Kva for ein sjampo representanten Knudsen brukar, påverkar i liten grad kva slags samfunn vi får. Men stemmegjevinga til folk påverkar kva slags samfunn vi får, ikkje berre for dei som leverer stemma, men også for dei andre i dette samfunnet.

Så står det igjen eit ope spørsmål etter representanten Knudsen sitt innlegg. Er det slik at Framstegspartiet ikkje i det heile ønskjer nokon reguleringar i forhold til sitt forslag om å tillate tv-reklame? Og dersom ein ønskjer reguleringar, kva skal desse reguleringane gå ut på?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.