Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter og Venstre 10 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Petersen (H) [10:02:11]:(komiteens leder): Når rammen for forsvarsbudsjettet tidligere er fastsatt, reflekterer ikke denne innstillingen de reelle synspunktene på dette forsvarsbudsjettet. Realiteten er jo at budsjettet er dratt ned med 366 mill. kr i forhold til budsjettet for i år. Det er selvfølgelig på kort sikt ikke et dramatisk beløp, men det er likevel viktig, fordi det bekrefter at budsjettet er i en svak nedadgående spiral.

Jeg mener at tidspunktet nå måtte være kommet for å bryte denne trenden, og ville ha ønsket at Stortinget hadde vedtatt den påplussingen som Høyre har stått for, nemlig 375 mill. kr. Det er jo slik at det gjennom flere år nå har vært enighet mellom de partiene som utgjorde regjeringen Bondevik, og Arbeiderpartiet, men denne gangen skiller vi altså lag.

Vi ser beskrevet hva konsekvensene er. Regjeringen redegjør i budsjettforslaget sitt for at vi må forberede oss på at nødvendige materiellinvesteringer blir skjøvet ut av denne fireårsperioden.

Det faktum at det har vært bred enighet om langtidsprogrammet og om budsjettnivået, er verdifullt og noe vi bør søke å opprettholde. Ved 2007-budsjettet er vi i det tredje av det fjerde året i dette langtidsprogrammet, og det betyr at debatten om hvordan det neste programmet skal være, selvfølgelig er i full gang. Det Stortinget imidlertid må fokusere på nå, er hvordan man skal gjennomføre det man allerede er blitt enig om.

Så er det et par ting jeg tror det er viktig å fastslå. Det ene er at de omstillingene Forsvaret har vært gjennom i flere år nå, har etter hvert gitt gode resultater. Og ser vi rundt oss, vil vi se viktige ting, som at nye fartøyer er i ferd med å fases inn i Sjøforsvaret. Vi ser den ganske kraftige kvalitetshevingen som er kommet i Heimevernet, og vi ser hvordan Kystvakten gjennom år nå er bygd opp til å kunne yte stadig bedre tjenester. Og dette er bare tre av eksemplene.

Når det gjelder gjennomføring, er det altså viktig også å holde bevilgningsnivået – og jeg skal, bare for å gjøre det klart, være den første til å innrømme at også den regjering jeg var med i, ikke helt greide å holde dette bevilgningsnivået. Vi ble liggende marginalt under, selv om det vi nå ser, er å ligge vesentlig under det nivået igjen.

Det som imidlertid bekymrer, er jo at vi ikke bare ligger 0,8 milliarder kr under det gjennomsnittet vi burde ligget på, men også at Regjeringen opplyser at man nå ligger etter i omstillingene med 0,6 milliarder kr. Det kommer altså oppå det marginale etterslepet som jeg nettopp nevnte.

Vi vet jo også at det forsvaret vi har ikke er helt fremme når det gjelder å balansere, og det betyr at vi i neste planperiode er nødt til å sørge for å få full balanse mellom bevilgninger og struktur. Det er slik at denne ubalansen aldri gir noen vesentlige problemer på kort sikt, men det er klart at når dette fortsetter, må det på et eller annet tidspunkt gi betydelige problemer. Vi må huske at selv på kort sikt er det altså stridsevnen det går ut over.

Det faktum at Regjeringen varsler at materiellkjøp skyves ut av planperioden, synes jeg er alvorlig – jeg vil bare nevne at det er akkurat på dette punktet jeg mener at budsjettet burde styrkes, det er der vi ville puttet inn økningene om vi hadde fått dette vedtatt. Jeg har også lagt merke til at Regjeringen i svar til komiteen sier:

«Med en videreføring av dagens budsjettnivå vil det imidlertid ikke være mulig å videreføre den vedtatte forsvarsstrukturen på lengre sikt, ikke minst med bakgrunn i behovet for å gjenanskaffe flere av Forsvarets materiellsystemer som når slutten av sin tekniske og operative levealder i perioden 2010-2020.»

Det forteller hvor krevende den prosessen vi nå skal gå inn i, er. Vi står foran tre valg: enten å øke bevilgningene, å redusere strukturen eller å la Forsvaret forvitre – hvorav det siste sannsynligvis er den aller dårligste løsningen.

Det faktum at debatten allerede er i gang, er viktig og gledelig – selv om jeg vil tro det er egnet til å forvirre at vi nå har to parallelle utredningsløp, ett som forsvarssjefen står for, og så det politiske. Det betyr at den fasen som kommer etter at disse to utredningene er blitt fremlagt, blir veldig viktig. Derfor er det nødvendig at det også gis nok tid.

En av de viktigste beskjedene som komiteen gir i sin innstilling, og som også er enstemmig, er: Skal det være mulig for Stortinget å få nok tid til å skape det nye brede flertallet som jeg håper man vil ha i neste planperiode, er vi nødt til å få Regjeringens proposisjon tidlig på ettervinteren i 2008. Det vil jeg understreke. Og det er ikke for å gjøre arbeidet vanskelig for departementet. Jeg er klar over at også departementet har svært liten tid med hensyn til den innstillingen det forsvarspolitiske utvalget skal fremlegge, og det kravet Stortingets har når det gjelder å gjennomføre arbeidet på en ordentlig måte. Skal det være mulig for Stortinget å gjøre arbeidet sitt på en skikkelig måte, er vi nødt til å ha så mye tid som vi her antyder.

At denne fasen vil bli vanskelig, tror jeg ikke det er noen særlig tvil om. Strukturen er vel nå så liten at man må forberede seg på å gå også den andre veien rent økonomisk. På den måten er det problematisk at Regjeringen nå har redusert forsvarsbudsjettet ytterligere.

Det faktum at enkelte bruker mye tid i den offentlige debatten på å fortelle hva man ikke skal gjøre, er egentlig bare en øvelse i å bygge fallhøyde – og det er alltid fascinerende å se politikere gjøre det. På et eller annet tidspunkt kommer sannhetens øyeblikk – og det kommer altså våren 2008.

Så et par randbemerkninger. Den ene er at jeg er glad for at Regjeringen, til tross for den reduksjonen som har skjedd, følger planene når det gjelder å bygge opp hæren. Det har jeg lyst til å gi en kompliment for. Dette tror jeg det er viktig og nødvendig å gjøre.

Den andre er at jeg med glede også merker meg at man nå har funnet økonomisk plass til de nødvendige flytimer for luftforsvaret. Det var av de bekymringer jeg hadde ved budsjettet i fjor. Dette er nå brakt i orden, selv om Regjeringen vel er litt i tvil om den fullt ut vil kunne greie å levere. Jeg forstår problemet, men håper at det vil være mulig å få det til. Jeg tror det er avgjørende at vi har de nødvendige flytimer.

Jeg skal ikke gå dypt inn i spørsmålet om anskaffelse av nye jagerfly, et spørsmål som stadig er en del av den offentlige debatten. Jeg vil bare understreke at det er helt nødvendig at vi her har et ryddig anskaffelsesopplegg, at Regjeringen sitter i førersetet i en så vanskelig sak. Og så er det mitt fromme håp at vi etter hvert kanskje også kan få den offentlige debatten over på hva slags jagerfly vi trenger, at det ikke bare er alle andre – i og for seg relevante – hensyn som nevnes. Er det slik at jagerflyene er likeverdige, kan vi fokusere mer på de øvrige spørsmålene. Er det ikke slik, er vi i en helt annen situasjon, hvor fokus kanskje bør være et annet enn det det hittil har vært.

Så et tredje punkt, som jeg bare har lyst til å nevne i forbifarten, nemlig satsingen på nordområdene, som jeg finner helt utmerket. Jeg har lagt merke til at Regjeringen nå har lagt frem sin bredere nordområdesatsing, uten at det har skapt de helt store overskrifter – kanskje noe mer nøkternt i år enn i fjor. Det understreker én viktig ting: Når Regjeringen har prøvd å fortelle at den på mange måter har funnet opp nordområdesatsingen, har man vel nå funnet ut at det allikevel ikke er slik. Det er bra.

Til slutt har jeg bare lyst til å nevne at komiteen har vært meget opptatt av at de som har tjent i internasjonale operasjoner, skal få en skikkelig behandling. Vi vet det har vært en del problemer. Jeg tror vi kan si at vi har kommet godt videre på det området, men komiteen har på ingen måte lagt denne problemstillingen bak seg. Det vil være en svært viktig problemstilling for oss også i tiden som kommer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Signe Øye (A) [10:12:54]: Når Høyres leder, Erna Solberg, er overrasket over at det finnes en ubalanse mellom struktur og ressursnivå i Forsvaret, og når representanten Petersen – etter at budsjettet er blitt lagt fram – sier at dette er sannhetens øyeblikk, framstår det for oss som har fulgt med en stund, som noe forunderlig, kanskje svært forunderlig.

Allerede i 2000, da daværende forsvarssjef, Frisvold, la fram Forsvarsstudien 2000, gjorde han oppmerksom på problemstillinger som er helt parallelle med dem dagens forsvarssjef påpeker. Da var situasjonen akutt – nå har vi en mer langsiktig utfordring. Høyre kom i regjering, der både Petersen og Solberg satt i fire år. De hadde virkelig en mulighet til å skape et sterkt og bærekraftig forsvar. De sa til og med at de skulle øke bevilgningene i budsjettet for 2004 og for 2005. Det skjedde ikke. Mener representanten Petersen at det er de 275 mill. kr Høyre nå plusser på i neste års budsjett, som er avgjørende for om vi plutselig har fått en krise i Forsvaret eller ikke?

Jan Petersen (H) [10:14:05]: Svaret på det er et klart nei.

Det vi imidlertid har sagt, er at svært mange – jeg tror jeg også la vekt på det i innlegget mitt – har ansvaret for at det har vært en svakt nedadgående spiral. Vi synes at Regjeringen på mange måter nå forsterker dette problemet. Vi vil bare antyde at bunnen nå bør være nådd. Nå bør pilen peke oppover igjen.

Jeg nevnte sannhetens øyeblikk – jeg tror jeg nevnte våren 2008. Det er da vi skal få det neste langtidsprogrammet til å gå i hop.

Jeg tror det er svært viktig å være klar over at vi er nødt til å få pilen til å peke oppover igjen. Jeg skal ikke bruke sterkere retorikk enn nødvendig på dette området, men jeg vil på den annen side understreke at det er nødvendig å la handling følge ord. Det er det vi har gjort i dette budsjettforslaget.

Per Ove Width (FrP) [10:15:16]: Jan Petersen beskrev en kvalitetsheving av Forsvaret. Den beskrivelsen er jeg helt uenig i. Jeg forstår hvorfor han gjør det, for han har nettopp sittet i en regjering som mener man har videreført og hevet kvaliteten på Forsvaret. Etter min mening har kvaliteten på Forsvaret bare gått nedover. Han sa videre at Regjeringen har dratt budsjettet ytterligere ned. Det beskriver bare at han antakeligvis ikke synes at hans egen regjering hadde et forsvarsbudsjett som var noe særlig å skryte av.

Jan Petersen påpekte også at det er positivt at Hæren nå får sitt – for å si det slik – og at den bygges opp igjen. Det er jeg helt enig i. På bakgrunn av den beskrivelsen synes jeg det er litt underlig at Høyre ikke foreslår mer enn snaut 300 mill. kr for å heve forsvarsbudsjettet. Jeg lurer på om det bidrar til f.eks. å heve kvaliteten på Hæren, om det bidrar til, som han nevnte, innkjøp av nytt materiell, og om det ellers bidrar til å heve kvaliteten ytterligere på de andre forsvarsgrenene.

Jan Petersen (H) [10:16:28]: Hvor vi ville brukt disse pengene, er helt klart, nemlig på utstyr og på nye investeringer i Forsvaret. Vi tror det er nødvendig for nettopp å bidra til den omstillingen som vi allerede er godt i gang med. At ikke Width ser også de positive effektene av den omstillingen, forbauser meg, for jeg trodde at hans kontakt med Forsvaret var så omfattende at han hadde fått med seg det. Blant annet det faktum at vi nå er i ferd med å fase inn nye fregatter, og at vi har fått en kvalitetsheving i Kystvakten, synes jeg også han burde glede seg over, men jeg skjønner at det gjør han ikke.

Når det gjelder økonomien, er realiteten den at Høyre – i motsetning til Fremskrittspartiet – opererer innenfor en realistisk økonomisk ramme. Fremskrittspartiet opererer utenfor denne. Derfor blir det hele en papirøvelse. Jeg merket meg med stor interesse at den gangen vi forhandlet med Fremskrittspartiet om økonomi, nådde aldri Forsvaret opp i Fremskrittspartiets egne prioriteringer. Skulle Fremskrittspartiet en gang komme i en regjeringssituasjon, ville man selvfølgelig måtte operere innenfor virkelighetens verden, men det er jo et stykke frem dit.

Bjørn Jacobsen (SV) [10:17:47]: Komiteens leiar har heilt rett når han seier at det er ein samrøystes komite som er bekymra og som dermed lagar alternativ: å auke løyvingane, å risikere å la Forsvaret forvitre eller å kutte ytterlegare i strukturen.

Vi veit at forsvarssjefen heldt eit foredrag i haust i Oslo Militære Samfund. Det blei litt brudulje, for han gløymde å ta med nordområda i den samanhengen. Men mitt poeng er at det han sa i talen året før, var at vi er i ein situasjon der vi har politisk underdekning av militære overbod. Dette kan føre oss inn i ein situasjon der ein bør tenkje: Kan ein skape ein prosess som er med på å gjere Forsvaret betre til å spare inn, kan ein tenkje seg ein prosess der ein deler oppgåvene med andre land i større grad, slik at vi ikkje berre får sikkerheitsfordelar, men også økonomiske effektar av alliansesamarbeidet? Ser komiteens leiar at det kan vere endå fleire plassar der ein kan skjere ned på utgiftene?

Jan Petersen (H) [10:18:57]: Jeg tror formuleringen heller må være å si at man må effektivisere bruken av de pengene man har, for det er egentlig det dette dreier seg om. Og på det punktet er jeg bekymret, for den regjeringen som Jacobsen støtter, ligger 0,6 milliarder kr etter skjemaet for å få til de nødvendige omstillingene. Så noe av det mest fornuftige ville være om man fikk opp tempoet på det som er nødvendig å gjøre, og der er Jacobsen mer ansvarlig enn jeg.

Ellers er det klart at i neste periode – og som jeg nevnte, kommer sannhetens øyeblikk for Stortinget våren 2008 – er det nødvendig å gjøre mange ting parallelt, og det er viktig å få en fullstendig balanse. Nå må det være slutt på å skyve tingene foran seg. Jeg tror det vil være krevende for politikerne. Det betyr også at de som deltar i den offentlige debatt et års tid fremover, ikke først og fremst bør skyte ned alle de prøveballongene som kommer. De bør tvert imot la dem bli sendt opp, og så ta alle sammen i betraktning når vi kommer til våren 2008.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Signe Øye (A) [10:20:20]: Regjeringen følger opp Soria Moria-erklæringen ved å bevilge 31 milliarder kr til Forsvaret i 2007. Man viderefører dermed et høyt budsjettnivå for Forsvaret. Alle dystre spådommer om at det kom til å bli lave forsvarsbudsjetter fra en rød-grønn regjering der SV var med, er dermed gjort til skamme. Ja, selv de verste kritikerne før budsjettet ble lagt fram, var helt tause da budsjettet kom. Dette kan bare oppfattes som at budsjettet er bra.

Opposisjonen spriker i alle retninger. Fremskrittspartiet vil øke budsjettet med 1,5 milliarder kr, Høyre har reelt plusset på 275 mill. kr, mens Kristelig Folkeparti og Venstre på den andre siden har kuttet henholdsvis 257 mill. kr og 220 mill. kr i forhold til Regjeringens forslag. Derfor kan det jo være grunn til å stille spørsmålet om ikke en borgerlig regjering hadde landet omtrent der vi er i dag.

Et nytt og mer sammensatt trusselbilde krever et fleksibelt forsvar med evne til å håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver. Dagens sikkerhetsutfordringer er i mindre grad enn tidligere knyttet til tradisjonelle militære trusler, mens mulighetene for terroranslag, større miljø- og naturkatastrofer eller storulykker innenfor ulike sektorer av samfunnet er blitt større. Det er derfor viktig å arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk, for styrket samfunnssikkerhet og for en god balanse mellom militært og sivilt beredskap.

Jeg er derfor glad for at en samlet komite er enig om at norsk sikkerhet best ivaretas ved at vi bidrar til fred, sikkerhet og stabilitet, både globalt og i norske nærområder. Dette innebærer at vårt forsvar må ha tilgjengelig operativt personell til innsats i kriser, konflikt og krig, både ute og hjemme. Forsvaret skal ivareta vår nasjonale sikkerhet og trygge vår territoriale suverenitet. Samtidig må Norge som et rikt land bidra til fred og sikkerhet internasjonalt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener derfor at det er i norsk interesse å ha en FN-ledet verdensorden, og slutter seg til Regjeringens vektlegging av å styrke både FNs rolle som overordnet global aktør og NATOs rolle som garantist for kollektiv sikkerhet. At Fremskrittspartiet ikke er med på dette, må vel best beskrives som oppsiktsvekkende.

Likevel er det faktisk et bredere flertall enn noensinne i Stortinget som nå har et omforent og ansvarlig syn på vår forsvars- og sikkerhetspolitikk, men jeg konstaterer igjen med undring at Fremskrittspartiet velger å stille seg helt på sidelinjen.

Regjeringens budsjettforslag for 2007 legger til rette for at vi kan nå Soria Moria-erklæringens mål. Forsvaret skal i større grad enn i dag innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder, særlig i nord. Forsvarets tilstedeværelse skal holdes på et høyt nivå i Nord-Norge. Samtidig skal det legges til rette for økt deltakelse i internasjonale operasjoner som er forankret i et klart og utvetydig FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag.

Gjennom dette budsjettet har vi klart både å styrke operative aktiviteter og å skjerme investeringer som utgjør fundamentet for den moderniseringen av Forsvaret som nå foregår. Regjeringen følger opp gjeldende langtidsplan for Forsvaret ved at avdelinger som dekker et bredt oppgavespekter og har høy reaksjonsevne og tilgjengelighet, prioriteres. Dette gjøres ved at den operative virksomheten i Hæren, i Sjøforsvaret, i Luftforsvaret, i Heimevernet, i Kystvakten og i Etterretningstjenesten styrkes med til sammen over 500 mill. kr. Denne styrkingen vil øke Forsvarets aktivitet i nordområdene, øke Norges mulighet til å delta i internasjonale operasjoner og videreføre moderniseringen av Forsvaret.

Når det gjelder deltakelse i internasjonale operasjoner, vil ISAF-styrken være hovedsatsingen for vårt militære engasjement i utlandet, også i 2007. I tillegg har vi en klar ambisjon om å styrke Norges deltakelse i FN-ledede fredsoperasjoner, bl.a. gjennom vårt styrkebidrag med fire MTB-er i den utvidede FN-styrken i Libanon. Vi er i gang med forberedelser for å bidra med et robust ingeniør- og transportkompani i en eventuell FN-ledet fredsoperasjon i Darfur.

Arbeiderpartiet er svært tilfreds med at Regjeringen legger til grunn et prinsipp om at merutgifter knyttet til ikke-planlagte operasjoner må baseres på tilleggsfinansiering. Som situasjonen i Libanon viste oss i sommer, lever vi i en usikker verden der det alltid vil være en risiko for at Norge på kort varsel må delta internasjonalt, uten at dette er planlagt. For de fleste er det også åpenbart at det ikke er mulig å budsjettere for slike uventede kriser med tilhørende operasjoner. Av den grunn er prinsippet om tilleggsfinansiering meget viktig, slik at Forsvaret får den nødvendige handlefriheten til å delta i slike operasjoner i framtiden uten at dette skal medføre reduksjoner innenfor vedtatt budsjett. Jeg vil også minne om at tilleggsfinansiering av utenlandsoperasjoner var vanlig praksis i Stortinget fram til 2002.

Antall vernepliktige opprettholdes på 2006-nivå, og innkalling av kvinner til frivillig sesjon i 2007 legger til rette for at kvinneandelen i førstegangstjenesten kan øke. Bra er det også at dimisjonsgodtgjørelsen er foreslått økt med 2 100 kr, til totalt 23 000 kr, for mannskaper som har gjennomført tolv måneders førstegangstjeneste.

Regjeringen er opptatt av å få flere kvinner i Forsvaret. Når det gjelder kvinner i Forsvaret, er det verdt å merke seg at budsjettinnstillingen viser – igjen med unntak av medlemmene fra Fremskrittspartiet – at Forsvaret i dag bare har omkring 7 pst. kvinner blant befal og vervede, men at målet er at det i løpet av 2008 skal være 15 pst. Flertallet mener at flere kvinner i Forsvaret vil gjøre Forsvaret enda bedre, og understreker derfor at man er tilfreds med at Regjeringen tar initiativ til å opprette et utvalg som kan se på og foreslå virkemidler for å oppnå en høyere kvinneandel i Forsvaret. Men igjen: Fremskrittspartiet er ikke med.

Forsvaret er inne i store omstillinger. Materiellinvesteringsbudsjettet for 2007 gjør det mulig å fortsette moderniseringen. Den største satsingen er innenfor sjøstridssystemer, med hovedvekt på nye fregatter, nye Skjold-klasse missiltorpedobåter, helikopter til kystvakt og patruljefly. Innenfor landstyrkene vil det bli investert i pansrede kjøretøy og en rekke mindre, men nødvendige utstyrskategorier til soldatene. Innenfor luftstyrkene investeres det i nye kortholdsmissiler til kampflyene, og det gjennomføres en oppgradering av F-16.

Anskaffelse av framtidige kampfly har vært et hett tema i media i det siste. Jeg vil vise til at Stortinget i innstillingen til langtidsplanen vedtok at en framskaffelse av nye kampfly skulle forberedes av Regjeringen. I St.prp. nr. 1 redegjøres det også for hvordan dette arbeidet pågår. Som det framgår, er det her ikke fattet noen endelig beslutning om vår framtidige nasjonale kampflykapasitet, og jeg er tilfreds med at det nå vil bli etablert en reell konkurranse mellom de tre aktuelle kandidatene.

Når alt det positive er sagt, er det også viktig å framheve at vi står overfor betydelige utfordringer når det gjelder Forsvaret i årene som kommer. På sikt kan vi ikke leve med de strukturelle utfordringer for Forsvaret, med den ubalansen mellom struktur og bevilgninger som har eksistert i mange år. Dette vil stille oss overfor alternativene å kutte ytterligere i strukturen, å øke bevilgningene eller å risikere at Forsvaret forvitrer på sikt.

Jeg vil ikke foregripe løsningen på de strukturelle utfordringene for Forsvaret, men understreker at Arbeiderpartiets hovedmål er at det skal være samsvar mellom Forsvarets struktur, oppgaver og de vedtatte rammene. Dette vil vi komme tilbake til i den nye langtidsplanen våren 2008.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Ove Width (FrP) [10:30:50]: Representanten fra Arbeiderpartiet snakket varmt om utenlandsoperasjoner. Det støtter jeg for så vidt. Men hvordan stiller Arbeiderpartiet seg til å sende spesialstyrker til Sør-Afghanistan?

Øverstkommanderende i Afghanistan etterlyser gode spesialstyrker for å kunne utmanøvrere Taliban i løpet av vinteren og få slutt på den uverdige krigen. I mellomtiden dør soldater hver dag ved fronten fordi de øvrige NATO-land ikke bidrar nok til å styrke denne fronten. Vi har spesialstyrker som i prinsippet sitter og venter på å bli sendt av gårde, spesialstyrker som er spesielt etterlyst fordi de er dyktige og egner seg ypperlig i dette terrenget der krigføringen foregår.

Hvordan stiller Arbeiderpartiet seg til å sende spesialstyrker til Sør-Afghanistan for å få slutt på denne uverdige krigen?

Signe Øye (A) [10:32:00]: Arbeiderpartiet mener at skal vi vinne krigen i Afghanistan, er det mange ting som må på plass. Det er ikke bare å vinne den militære kampen. Vi må også vinne afghanernes gunst. Vi må få dem til å forstå at hvis man setter inn sivile tiltak, gir humanitær bistand og hjelper Karzai-regjeringen med å få den makt og anerkjennelse som den trenger, vil vi raskere nå målet om å vinne krigen i Afghanistan.

Vi har veldig mange soldater, over 500, i Afghanistan i dag. Vi har ikke noen begrensning når det gjelder å sende soldater til sør, men ved siste vurdering vurderte vi den helhetlige situasjon slik at vi skulle holde på det vi har i nord, og ikke gå til det skrittet å sende flere soldater.

Jan Petersen (H) [10:33:15]: Det er fristende å blande seg inn i den siste debatten. Jeg skal ikke gjøre det, bortsett fra å oppfordre Arbeiderpartiet til å ta igjen styringen i den type spørsmål i Regjeringen.

Mitt spørsmål nå dreier seg om selve forsvarsbudsjettet. Ikke uventet var Signe Øye såre fornøyd med tingenes tilstand. Spørsmålet er imidlertid om ikke hun også er bekymret over at Regjeringen varsler at nødvendige investeringer nå skyves ut av planperioden. Jeg kan ikke se annet enn at det må være problematisk.

Jeg blir også litt i stuss over at hun betegner budsjettnivået som høyt. Det er et faktum at vi fortsatt har en underbalanse i ca. 5-milliarderkronersklassen. Betyr det at hun ser som det mest sannsynlige scenarioet at vi nå drar strukturen betydelig ned for å få balanse? Eller vil hun også kunne være med på det vi har begynt på, nemlig å forsøke forsiktig å få pilene til igjen å peke oppover?

Signe Øye (A) [10:34:23]: Arbeiderpartiet skal være med på å bidra til at vi får samsvar mellom struktur, investeringer og de økonomiske rammene som vi skal ha i Forsvaret i årene framover. Som jeg sa i mitt innlegg, vil vi komme tilbake til det når vi legger fram langtidsplanen.

Jeg er også fornøyd med at vi nå har et forsvarsbudsjett som innebærer at vi har 31 milliarder kr i 2007. Det er ikke slik at man skyver på veldig mange ting. Man klarer faktisk å frigjøre midler. I 2005 og 2006 har man frigjort 1,5 milliarder kr som man bruker til investeringer og til den spisse enden. Men vi er ikke i mål. Vi tror også at vi hvis vi får gjennomført den langtidsplanen som vi nå er inne i, vil vi nå de målene vi har satt oss sammen med Høyre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Per Ove Width (FrP) [10:35:53]: Fremskrittspartiet ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Videre må Forsvaret være av en slik karakter at det lett kan tilpasses ulike trusselbilder. Dette kan best sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder.

Nord-Norge er et satsingsområde, framholder Regjeringen i Soria Moria-erklæringen. Det stemmer ikke, i hvert fall ikke når det gjelder forsvar. Så langt har vi sett lite eller ingenting til det. Det skuffer noen hver, ikke minst befolkningen i Nord-Norge. Med det framlagte budsjettforslaget fra Regjeringen og forsvarssjefens dystre spådommer om innskrenkninger og nedleggelser er det ingen tvil om at det i størst utstrekning vil ramme Nord-Norge.

Vår sikkerhetspolitiske situasjon kan bli kompleks med tanke på vår geopolitiske situasjon og ressursmessige forhold. I de senere år er det som kjent oppdaget store og verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene som er vårt ansvarsområde – dette i tillegg til de rike fiskeriforekomstene. Uavklarte grenseforhold øker risikoen for konflikter og kriser. Vår tilstedeværelse i nordområdene, inklusive Finnmark, er derfor av ytterste viktighet.

Regjeringens budsjettforslag er derfor svært skuffende. Bilaterale forsterkningsavtaler utgjør en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnestein for Norge. Spesielt viktig er det å videreutvikle det strategiske partnerskap med USA. Norge som nasjon må derfor bidra til at relasjonene, ikke minst til USA, må håndteres slik at båndene styrkes. Fremskrittspartiet vil også peke på viktigheten av å finne et troverdig forsvarspolitisk samarbeid med EU.

Fremskrittspartiet er genuint opptatt av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med bredest mulig forankring i befolkningen, og mener at det best sikres gjennom et vernepliktsforsvar. Det er viktig å stimulere til at flest mulig gjennomfører førstegangstjenesten, og at førstegangstjenesten er meningsfull. Tegn kan tyde på at frivillig sesjon for kvinner kan gi gode resultater og vil muligens kunne sikre flere kvinnelige vernepliktige soldater og flere kvinner som vil kunne tenke seg en framtid i Forsvaret. Den største utfordringen for på sikt å kunne beholde kvinnene ligger nok her hos Forsvaret selv. Her har Forsvaret en viktig jobb å gjøre. Jeg håper for øvrig at dette vil bidra til å dempe Arbeiderpartiets kvoteringsiver. For øvrig er antallet vernepliktige nå nede på et nivå som nærmest kan karakteriseres som uforsvarlig.

De ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbarhet. Slik er det ikke i dag. Med det forsvarsbudsjettet Regjeringen har lagt fram, og med de konsekvenser forsvarssjefen peker på det vil få, går personellet i Forsvaret på ny inn i en usikkerhetsperiode. Vi må ikke glemme at den største enkeltfaktoren i Forsvaret er personellet. Fremskrittspartiet mener vi trenger militært nærvær i ulike deler av landet, med tanke på så vel strategiske verdier som sikring av forankring av videreføring av folkeforsvaret.

Fremskrittspartiet ønsker å opprette et utenlandsbudsjett hvor de store anskaffelsene til Forsvaret blir foretatt utenfor Norges grenser, slik at dette ikke påvirker ordinære investeringsbudsjetter. Fremskrittspartiet ser det som naturlig at framtidige store materiellanskaffelser fra utlandet finansieres på denne måten. Vi ønsker derfor å bevilge 2 milliarder kr til innkjøp av militært materiell i dette utenlandsbudsjettet.

Hæren teller i dag 5 600 personell og er kraftig preget av omlegging fra invasjonsforsvar til mobile og mindre, men skarpe enheter. Fremskrittspartiet er opptatt av at Hæren må få tilbake forutsigbarhet i sine budsjetter, slik at de oppdrag som er pålagt, kan løses. De senere års budsjetter har undergravet nettopp dette. For å opprettholde et troverdig forsvar med de utfordringer Hæren har, må dette komme på plass. Samtidig som det er en klar dreining mot større fokusering på nordområdene, fordrer dette en vesentlig større tilstedeværelse i Nord-Norge, inklusive Finmark. For å sikre dette må Hæren tilføres midler for å kunne ha den nødvendige struktur nettopp i nordområdene. Fremskrittspartiet ønsker derfor å øke overførselen til den spisse enden i Hæren med 472 mill. kr.

Forsvaret er, som vel kjent, i ferd med å innføre nye fregatter og MTB-er. Samtidig er det til stadighet aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner. Likeledes er Fremskrittspartiet svært opptatt av at Marinens tilstedeværelse i nordområdene må styrkes vesentlig. Dette medfører store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell. Vi mener det derfor er nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at utfordringene kan løses på en fornuftig måte. Med de utfordringene Sjøforsvaret har, med bl.a. å utdanne mannskaper til den stadig voksende flåten, ønsker Fremskrittspartiet å øke driftsbudsjettet med 380 mill. kr. Det er imidlertid bekymringsfullt at Marinens slagkraft i mange år framover vil være svært lav. Blant annet er under halvparten av den opprinnelige MTB-flåten operativ.

Luftforsvaret er i den situasjonen at fly og mannskaper i stor utstrekning benyttes i utenlandsoperasjoner. Samtidig er det av sikkerhetspolitiske hensyn viktig å ha en operativ flystyrke på norsk jord. Fremskrittspartiet ønsker derfor snarest mulig å gå til innkjøp av nye fly for å bytte ut den aldrende flyparken vi har. Vi er likeledes opptatt av at de tre tilbyderne i forbindelse med anskaffelse av nye jagerfly behandles likt. Utviklings- og samarbeidsavtalen med Lockheed Martin i forbindelse med JSF-flyene har etter vår mening ikke gitt tilfredsstillende resultater for norsk industri. Fremskrittspartiet ønsker derfor å terminere avtalen med de årlige store utbetalingene. Vi foreslår derfor at Stortinget ber Regjeringen å likestille utviklingskontraktene mellom Norge og de tre aktuelle anbyderne. Da innkjøp av nye kampfly krever store uttellinger, foreslår derfor Fremskrittspartiet at konsekvensene av delt innkjøp av nye jagerfly utredes.

Forsvaret har videre et stort behov for nye transportfly, og jeg vil vise til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om å framskaffe denne kapasiteten. Også i denne sammenheng er det viktig å ivareta norsk industris interesse. Riktignok vil Norge sammen med andre NATO-land gå til anskaffelse av enkelte C-17 transportfly, men behovet for egne transportfly vil utvilsomt fortsatt være like stort.

Behovet for nye overvåkingsfly er også meget stort. Denne kapasiteten er kritisk for overvåking av norske farvann og territorier. Vi anmoder derfor Stortinget om å be Regjeringen utrede en tilstandsrapport både for transport- og overvåkingsflyene våre, og at Regjeringen legger fram en plan for anskaffelse av nye fly. Driftsbudsjettet med alle Luftforsvarets utfordringer vil vi derfor foreslå å heve med 160 mill. kr.

Heimevernet står foran store utfordringer og omorganiseringer. Det må tas høyde for nytt materiell og tidsmessig trening i budsjettene, og Fremskrittspartiet ønsker derfor å styrke driftsbudsjettet med 50 mill. kr.

Vi ser et klart behov for å bedre Kystvaktens tilstedeværelse langs vår langstrakte kyst. Det har i de senere år vært en negativ utvikling i antall seilingsdøgn, noe som er negativt med hensyn til håndhevelse av norsk suverenitet, særlig i nordområdene. Vi mener det må bevilges mer penger til drift, og ønsker derfor å styrke driftsbudsjettet til Kystvakten med 110 mill. kr.

Fremskrittspartiet er enig i at deltakelse i flernasjonale militære operasjoner er et sentralt element i vår forsvars- og sikkerhetspolitikk. Vi mener derfor det er viktig at finansieringen er avklart før oppdragene iverksettes. Det vil ellers kunne få konsekvenser for moderavdelingene til de aktuelle styrkene her hjemme. Vi ser det derfor nødvendig å øke driftsbudsjettet for utenlandsoppdrag med 30 mill. kr.

Til slutt vil jeg vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett og samtidig ta opp de forslag fra Fremskrittspartiet som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Per Ove Width har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Bendiks H. Arnesen (A) [10:45:18]: I budsjettinnstillingen viser komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, til at Forsvaret i dag har omkring 7 pst. kvinner blant befal og vervede, men at målet i løpet av 2008 skal være 15 pst. kvinner. Flertallet mener at flere kvinner i Forsvaret vil gjøre Forsvaret enda bedre, og understreker derfor at man er tilfreds med at Regjeringen har tatt initiativ til at det skal opprettes et utvalg som skal se på og foreslå virkemidler for å oppnå en høyere kvinneandel.

Hvorfor vil ikke Fremskrittspartiet slutte seg til en slik formulering? Hva mener egentlig Fremskrittspartiet om kvinners plass i Forsvaret?

Per Ove Width (FrP) [10:46:10]: I mitt innlegg nettopp tror jeg at jeg sa en del om kvinner i Forsvaret.

Vi trenger kvinner i Forsvaret. Målet om en høyere kvinneandel har jo vært ganske stort lenge, men ingenting har nyttet så langt. At det nå skal nedsettes et utvalg for å se på dette, er vel for n-te gang, tror jeg. Vi har ikke særlig tro på akkurat den type initiativ.

Vi tror derimot at den ordningen som man har fått med hensyn til frivillig sesjon for kvinner, ser ut til å virke, men samtidig ligger ansvaret hos Forsvaret selv. Det er der ansvaret ligger. De må gjøre noe med dette for å beholde kvinnene. Så langt er det mange kvinner som har vært villige til å gå inn i Forsvaret, bl.a. for å utdanne seg godt, men de har ikke blitt der. Da må det være noe galt med Forsvaret som sådant, og det tror jeg de nå er i ferd med å se og vil rette opp.

Jan Petersen (H) [10:47:23]: Jeg har vel nådd det stadiet i karrieren at jeg begynner å interessere meg for historien. Jeg har et spørsmål om den nære historie.

Jeg har mange ganger gledet meg over at Per Ove Width taler sterkt til fordel for Forsvarets behov. Men nå er det jo slik at Fremskrittspartiet ved tre av de fire budsjettbehandlingene under Bondevik-regjeringen påvirket budsjettet og snudde på milliardbeløp i dette budsjettet. Når jeg husker Widths retorikk, blir spørsmålet: Hvordan har det seg at Fremskrittspartiet aldri prioriterte Forsvaret i disse forhandlingene?

Per Ove Width (FrP) [10:48:01]: Det er interessant at Jan Petersen har kommet i den alder at han interesserer seg så mye for historie. Men hvis man skal se på framtiden i Forsvaret, tror jeg ikke det er historien som teller. Jeg tror det er hva vi tenker nå, og hvordan vi ser framover.

At vi i forhandlinger med regjeringspartiene i den historiske fasen som Jan Petersen pekte på, ikke var villig til i den grad å prioritere Forsvaret, er sikkert riktig. Men Petersen vet veldig godt at i forhandlinger må man gi og ta. Det var ikke førsteprioritet for Fremskrittspartiet å bevilge så lite penger, vil jeg påstå, som vi gjorde den gang i forbindelse med disse forhandlingene, men det var etter sterkt press fra regjeringspartiene, som da tydeligvis ønsket å ha et lavt forsvarsbudsjett. Dermed måtte vi gi oss på det og tok igjen på andre områder. Men jeg håper dagens budsjettforslag kan virke slik på Petersen at han i framtiden kan fortelle noen bedre historier enn den han kom med nå.

Bjørn Jacobsen (SV) [10:49:10]: Ein samla komite, alle utan Framstegspartiet, er einig i at Noreg er godt tent med å ha ein FN-leidd verdsorden.

Vi ser at ting endrar seg i USA også, som Framstegspartiet ofte hengjer seg på og støttar opp om. Bill Clinton snakkar om klimatrusselen – også mange andre i USA. Også Framstegspartiet har sett klimatrusselen. Kvifor ser ikkje også Framstegspartiet at FN kan bidra og vere den verdsordenen som vi bør støtte oss til, når vi samtidig ser at FN lykkast. Vi lykkast i Irak. FNs våpeninspektørar fjerna 97 pst. av våpna i Irak. Vi veit også at FN lykkast i Libanon militært sett, og dei lykkast kanskje aller mest med å seie at det er ikkje dei militære bidraga som er best. Men dersom FN militært kan understøtte det som skjer politisk, har FN vist seg som ein fredsoperatør som tenkjer nytt. Ein brukar altså ikkje militære åtgjerder unødvendig, men ein er til stades for å understøtte politiske prosessar.

Vi veit også at vår statsminister er med på store FN-reformer. Kvifor kan ikkje også Framstegspartiet sjå på FN som den viktigaste fredsoperatøren og det viktigaste fredsforumet for Noreg?

Per Ove Width (FrP) [10:50:18]: Jeg er ikke helt enig i representantens beskrivelse.

Fremskrittspartiet synes ikke FN i den grad har bidradd til fred, slik som beskrevet her. Vi synes FN i mange henseender har mislyktes. Derimot er vi ivrig tilhenger av NATO og mener at NATO i stor grad må ta seg av de militære operasjonene. At FN i ettertid kan komme og ta seg av de humanitære operasjonene, er jeg ikke uenig i. Det er det de for så vidt egner seg til.

Når vi ikke er med på denne merknaden, er det fordi at vi har en egen merknad om dette. En annen ting er at vi synes det virker litt for pompøst å snakke om en FN-ledet verdensorden. Hva er nå det? Dette utvetydige FN-mandatet tror jeg ikke har den virkningen som representanten gjerne vil ha fram.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bjørn Jacobsen (SV) [10:51:55]: Vi legg i dag fram eit forsvarsbudsjett på 31 milliardar kr. Vi bør av og til stille oss spørsmålet: Går dette til dei som verkeleg treng det mest? Er det slik at skattebetalaranes pengar går til dei sivile ute i verda som helst vil ha fridom frå frykt? Kan vi tenkje oss det?

Eg var sjølv for 14 dagar sidan i Tsjetsjenia, der det dei siste 10–15 åra utvilsamt har vore eit overforbruk av militære åtgjerder. Vi kunne reise dit som ein del av Europarådets Fact-Finding Commission berre ved hjelp av spesialstyrkar frå den russiske hæren, spesialstyrkeeininga Alfa Group. Eg skal gjerne skryte av dei, og vi gjer det. Dei var dei einaste som gjorde det mogleg for oss å vere der. Vi var heilt avhengige av den sikkerheita dei kunne levere. Dette førte igjen til at då vi var i Grosnyj og skulle snakke med folk om brot på menneskerettar, om manglande rettsstat osv., kunne vi då tru at dei frivillige organisasjonane vi møtte der, i det heile teke torde snakke med oss når vi var omgjevne av så mange militære? Det er dette som er det store spørsmålet vi alltid må stille oss: Står dette i forhold til truslane når vi bruker så mykje pengar på det militære, eller kan det i seg sjølv vere eit problem når vi etter mitt skjønn har overforbruk av militære åtgjerder i verda?

No er det slik at vi løyver mykje – og kanskje meir og meir – til internasjonale operasjonar. Vi har det som eit hovudmål samtidig som vi har nordområda som eit hovudmål. I Nord-Noreg snakkar ein om at ein har mista mange basar og mista mykje struktur, og ein blei endå meir redd då forsvarssjefen uttalte seg om at det kunne gå med 10–15 basar. Eg har sagt til nordlendingane at dei må slutte å definere Nord-Noreg som eit distriktspolitisk område, for nordområda er eit av dei viktigaste satsingsområda på nasjonalt plan. Ein kan like det eller ikkje, men Nord-Noreg ligg i nordområda. Då må det også vere basestrukturar som står i forhold til trusselbiletet og oppgåvene vi skal løyse i nord.

Så til det andre store området vi jobbar med – internasjonale operasjonar. Korleis får vi dei til å verke? Korleis kan vi forsvare dei både heime og ute?

For å klargjere dette har eg lyst til å fortelje ei historie frå Tyrkia, som er eit NATO-land, der innbyggjarane i to landsbyar for nokre år sidan berre måtte flytte. Dei måtte flykte. Dei flytta til England, til eit anna NATO-land. Deira sikkerheit var trua, dei var ikkje trygge i Tyrkia – med alle dei midlane ein bruker i Tyrkia på militære åtgjerder. Vi veit at vi har hatt ein norsk våpenboikott av Tyrkia, nettopp på grunn av store brot på menneskerettar. Innbyggjarane i desse to landsbyane, desse 100 menneska, bur i dag i England, og dei har til og med råd til å reise heim og pusse opp dei gamle husa sine litt. Men landsbyane er i praksis ikkje i annan funksjon enn som feriebustader. Alle desse store milliardane vi bruker på militære åtgjerder, gjaldt ikkje for dei. Midlane var ikkje for dei, i deira eige heimland, i deira eige NATO-land.

Om vi vil, kan vi omforme internasjonale operasjonar på eit vis som får støtte og truverde hos dei vi så gjerne vil hjelpe, og hos opinionen heime med. Dette er jo ikkje berre lett å få til, men første bod er å følgje nokre oppgåtte internasjonale stiar. Vi har folkemordet i Rwanda og massakrane i Szebrenica som fekk FN til å setje i gang eit arbeid som utfordra statane sin suverenitet, ved å seie at den folkerettslege retten til å intervenere blir omdefinert til ansvar for å verne. Dette er jo noko som går hand i hanske med fridom frå frykt, som er det første militære bodet.

Canada var det landet som fekk laga rapporten «Responsibility to Protect», og han legg til grunn seks kriterium for militær intervensjon. I eit av punkta heiter det at omfang, varigheit og intensitet bør vere minst mogleg for å sikre målet om å verne menneske. I eit anna punkt heiter det at det må vere sannsynleg at eit internasjonalt inngrep ikkje gjer vondt verre. Eg trur at dette arbeidet også kan vere rettesnor i allereie pågåande konfliktar som har kome i ei hengemyr.

Først og fremst vil eg seie at det kan i alle fall ikkje vere ein åtakskrig ein held på med. Røynsla då er jo at fleire blir rekrutterte til fienden, og sivile døyr i hopetal. Internasjonal lov må følgjast, og t.d. må den bilaterale avtalen mellom Noreg og Afghanistan om fangebehandling sjølvsagt gjelde for alle NATO-land og alle land som skal vere til stades i Afghanistan. Ein må kunne fri seg frå skuldingane om at det er eigne geostrategiske interesser som ligg til grunn, eller at det er naturressursar ein er ute etter – for å bli trudd på sine ærlege mål og for å gjere det sannsynleg at det verkeleg er sivilbefolkningas ve og vel ein jobbar for. I Afghanistan er det no slik at om vi er der, rekrutterer fienden fleire, og om vi ikkje er der, er faren for borgarkrig stor. Då må vi få fram debatten om kva for måte vi skal vere der på. Det er det som kan vise vegen framover. Menneskerettar, rettsstat, arbeid mot korrupsjon mv. er berre nokre stikkord. I FN snakkar vi om at ulike FN-organ skal samkøyre seg i kvart land ein er i – som ein viktig del av reformarbeidet. Dette syner den enorme utfordringa vi står overfor, t.d. i Afghanistan, der militære og sivile operasjonar i det minste må vere underlagde ein samla plan for å nå eit mål om nasjonsbygging. Så har vi bistandsorganisasjonar, private og statlege, som skal samkøyre sin innsats med frivillige organisasjonar og statlege styresmakter.

Som om ikkje alt dette var nok, må ulike nasjonale prosessar bli starta. I mange høve er det sameiningsprosessar og menneskerettsbrot som har funne stad, nasjonalt sorgarbeid etter vald og krig, og sist, men ikkje minst, politiske prosessar, der folk blir tekne med. Når ein då hører frå mange at det blir brukt for lite midlar på militære åtgjerder, bør vi jo av og til kunne sende ballen tilbake og spørje: Korleis blir det med oppfølginga av tusenårsmåla? Vi skal opp til 0,7 pst. der. Det må også høre med i den debatten som går føre seg.

Dette året har vore eit viktig år på det området som gjeld sivile og deira moglegheiter for å sleppe å bli offer for klasebomber. Vi veit at klasebomber delvis har teke over den effekten som miner hadde. Ein spreidde klasebomber etter at forbodet mot antipersonellminer kom, men det at Noreg har gått føre her, blir lagt merke til internasjonalt. Vi veit at i CCW i Sveits har ein ikkje dei store resultata, men Noreg har no gått føre. Vi gjer ein kjempejobb som blir lagd merke til i Geneve. Vi veit at Noreg kjem til å ta kontakt – vi har allereie begynt – med andre land, slik at vi kan vere ein hare i dette arbeidet. Det vi veit, er at vi antakeleg kjem til å få til at våpen som har ein områdeeffekt, dvs. er til stor skade for sivile, vil vi på sikt kunne kvitte oss med – akkurat som vi fekk til antipersonellmineloven, og akkurat som anna internasjonalt arbeid har vist at det nyttar. Vi veit at våre artilleristar her heime seier at dette ikkje er noko problem for oss, vi kan bytte ut med anna artilleri som ikkje har områdeeffekt, som er målsøkjande, og som sist, men ikkje minst, ikkje har den forferdelege konsekvensen som dette har for sivile. Det ligg millionar av desse skitne våpna med ein blindgjengareffekt på opptil 70 pst. rundt omkring på lager. Det store målet må vere at desse ikkje skal brukast. Desse skal ikkje sprengje verdas ungar i fillebitar. Noreg har teke eit viktig skritt i riktig retning, og vi får håpe at vi får resten av verda med oss på dette.

Så har det sjølvsagt vore ein jagarflydebatt. I 2001 sette Stortinget i gang ein prosess. Det den førre regjeringa gjorde, var etter mitt syn å hoppe rett på ein avtale som dei signerte med USA, som har kosta oss mykje – etter mitt syn vil eg karakterisere avtalen som ein husmannskontrakt. Denne regjeringa har teke grep, fått sett i gang ein debatt, fått opp alle reelle alternativ, slik at vi i det minste får rettferdig konkurranse. Eg synest det er rart at eg som venstresosialist skal vere den som må stå fram og seie at vi må ha konkurranse, men dit har situasjonen komme. No er konkurransen reell og debatten går. Eg vil tru at vi med den debatten og den prosessen som no ligg føre, ikkje risikerer å hamne opp i eit feilinvesteringsprosjekt. Vi får alle korta på bordet, og dette kan bli til beste for landet. Eg trur at dei fleste er einige om at vi skal ha ei eller anna form for jagarflyvåpen, så får vi sjå kor det endar opp.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:02:20]: Jeg fortsetter der representanten slapp, nemlig med fly.

Det var vel mange av oss som reagerte – eller kanskje var det forventet – da en samlet stortingsgruppe fra SV sa at de gikk imot å kjøpe nye fly, og at man heller skulle oppgradere de flyene man har, altså F-16. Man skulle spare ca. 70 milliarder kr, og de 70 milliardene skulle brukes til å bygge jernbane. Men situasjonen ble vel kanskje litt mer kaotisk da vi hørte finansministeren fra SV, som ikke var fullt så klar på dette. Av 72 fly som vi kjøpte i 1980, har vi igjen ca. 50, og av dem er det ca. 20 som er operative. Da blir spørsmålet: Koster ikke dette noe, og hvor skal SV ta de pengene fra, når man skal bruke de pengene man sparer, til å bygge jernbane?

Bjørn Jacobsen (SV)  [11:03:13]: Representanten Bredvold må komme på våre gruppemøte og setje seg inn i kva vi har vedteke. Vi har ikkje sagt at vi er imot å kjøpe fly. Det vi har sagt, er at SV primært ønskjer å forlengje levetida på dei flya vi allereie har. Så er det no eingong slik at Framstegspartiet legg fram forslag i dag om å seie opp den avtalen som eg i stad kalla for ein husmannskontrakt. Eg er veldig glad for at Framstegspartiet i dag legg inn eit forslag om å seie han opp. Det er veldig mange i SV som er einig i det forslaget som Framstegspartiet legg fram i dag.

Elles er det berre å seie at vi satsar på at alle alternativ skal fram, at vi skal få ein best mogleg og breiast mogleg debatt om dette, slik at skattebetalarane sine pengar og offentlege midlar ikkje skal gå inn i eit milliardsluk som etterpå viser seg å vere feil. Og kanskje det aller viktigaste: Tenk om vi om ti år ser at dette ikkje var trusselen, det er klimatrusselen som er viktig. Det einaste vi veit, er at jagarfly ikkje verkar mot klimatrusselen. Vi kan ikkje avskjere CO₂ i nordområda med jagarfly.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:04:39]: Kristelig Folkeparti har som kjent ingen egen representant i forsvarskomiteen, valgresultatet tillot dessverre ikke Kristelig Folkeparti-medlemskap i alle Stortingets komiteer. Vi følger imidlertid med på det som foregår i sikkerhets- og forsvarspolitikken, og vi ønsker fortsatt å ha et godt samarbeid med de andre partiene også på dette området.

Kristelig Folkeparti har vært en del av den brede forsvarspolitiske enigheten som har regjert de siste årene, og vi mener det er viktig å bevare en slik bredde også i framtiden.

Det er viktig at den videre omstillingen og moderniseringen av Forsvaret gjennomføres. Forsvaret må bli et mer moderne, mer fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel.

Det er riktig, som komiteens flertall påpeker i innstillingen, at omstillingen av Forsvaret så langt har vært vellykket. I dag produserer Forsvaret reell forsvarsevne, fordi vi har gjort radikale omstillingsgrep som har modernisert og effektivisert organisasjonen, tross et etterslep i omstillingsprosessen, som også omtales i budsjettet. Men vi må også innrømme at ikke alt har gått like smidig, og at noen har opplevd at omstillingene har vært tøffe. Det er også en god del som gjenstår før alle mål er nådd.

Fra vårt synspunkt er det positivt at den nye regjeringen i all hovedsak velger å videreføre Bondevik II-regjeringens disposisjoner og politikk. Kristelig Folkeparti er tilfreds med at hovedlinjene i forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikken ligger fast. Det er jo naturlig, tatt i betraktning vår tradisjon for bred sikkerhetspolitisk enighet. Men en kan få inntrykk av at det ikke er like enkelt for alle partigrupper å tilpasse seg den nye tilværelsen og posisjonen og innse at man er en del av en bred enighet om en stabil og forutsigbar forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Det er således godt å se at komiteen i innstillingen viser at det er bred enighet om hovedlinjene i vår sikkerhetspolitikk, at hovedpilarene er FN og NATO – iallfall for det brede flertallet i komiteen.

Kristelig Folkeparti mener at flernasjonalt samarbeid vil få en stadig økende betydning for Forsvaret. Norge må bidra mer til FN-styrkene og delta aktivt i internasjonale operasjoner. Det er imidlertid viktig å ha noen rammer for hvilke internasjonale operasjoner norske soldater skal være med på.

Norsk deltakelse må baseres både på legalitet i folkeretten og legitimitet hos folket. Norge skal ikke delta i preventiv krigføring og forkjøpsangrep som ikke har en klar forankring i folkeretten. Dette er helt grunnleggende og ufravikelige prinsipper for Kristelig Folkeparti.

Afghanistan har vært Norges militære hovedsatsingsområde ute gjennom de siste par årene, og denne prioriteringen ligger fast. Gjennom vårt bidrag til ISAF støtter vi opp om NATOs engasjement i landet, som det er bred politisk oppslutning om både i NATO og her hjemme. Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens beslutning om å tilby seg å overta ledelsen av Kabul internasjonale flyplass for en periode neste år, slik det kom fram på NATO-toppmøtet i Riga i forrige uke.

Situasjonen i Afghanistan er vanskelig. Befolkningen lever under harde kår. Det er lite å leve av. Taliban er i ferd med å styrke sin stilling igjen. På grunn av den elendige sikkerhetssituasjonen i store deler av landet kan ikke flyktninger og internt fordrevne afghanere vende hjem. Mange internasjonale hjelpeorganisasjoner kan ikke arbeide der.

Ifølge krigens folkerett har de militære partene ansvaret for å sørge for sikkerhet og for at sivilbefolkningen får den humanitære assistansen de trenger.

All denne nød og lidelse fører til økt motvilje fra afghanerne mot internasjonale aktører, og det får alvorlige konsekvenser for stabiliteten og gjenoppbyggingen av landet. Dersom det internasjonale samfunnet ikke klarer å få til en gjenoppbygging og utvikling som gjør landet levelig for befolkningen, vil uroen opprettholdes og Taliban styrkes. Derfor må Norge bidra, både militært og humanitært, fordi militær tilstedeværelse er nødvendig for å muliggjøre humanitær innsats. Her kommer en stor utfordring når det gjelder koordinering og oppgavefordeling i samarbeidet mellom militære styrker og humanitære organisasjoner.

Her er det mange vanskelige problemstillinger, og jeg vil utfordre forsvarsministeren og Regjeringen til å ta initiativ overfor aktørene for å finne gode løsninger på dette området. Representanten Jacobsen var jo selv inne på dette i sitt innlegg da han tok oss med på sitt besøk i Tsjetsjenia.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å understreke at sikkerheten for norsk personell må ha høy prioritet. Kristelig Folkeparti vil presisere viktigheten av at Forsvaret tar godt vare på soldatene som sendes ut i internasjonale oppdrag. Det gjelder familiepolitikk, og det gjelder helsemessig oppfølging. Jeg vil i denne sammenheng spesielt nevne:

• Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk

• prøveprosjektet for psykisk/psykosomatisk oppfølging av soldater som har fått psykiske belastningsskader etter internasjonale operasjoner

• ordningen med økonomisk kompensasjon for psykiske belastningslidelser etter tjeneste i internasjonale oppdrag

Det er viktig med en god oppfølging etter endt tjeneste ute.

Kristelig Folkeparti vil også ta med at en grundig innlæring av egenskaper som mental styrke, kulturforståelse, moral og folkerett er viktig for å forberede soldatene til å kunne møte tøffe dager. Vi ser et stadig økende fokus på opplæring av våre soldater til etisk refleksjon og bevissthet. I samarbeid med universitet og andre institusjoner utdannes våre førstegangstjenende og Forsvarets personell i spørsmål rundt etikk, moral og folkerett. Allerede fra oppstarten i førstegangstjenesten blir det lagt vekt på å gi en forståelse for de etiske og moralske aspektene ved å tjenestegjøre i Forsvaret, nasjonalt og internasjonalt. Dette er en viktig og positiv utvikling i det norske forsvaret. Norske soldater må vite hvilke regler som gjelder i krig, og de må besitte verdier og holdninger som gjør at krigens barbari ikke griper dem. Etikk og verdier må styre bruken av væpnet makt. Dette er viktig.

Det står mange fine ord i Soria Moria-erklæringen om at den nye regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Vi har også merket oss at forsvarsministeren har lovet at Forsvarets tilstedeværelse i Nord-Norge skal holdes på et høyt nivå, og at beredskapen langs kysten skal prioriteres høyt. Ved framleggelsen av Regjeringens nordområdestrategi sist fredag ble dette gjentatt. Vi er glad for at denne regjeringen følger opp Bondevik-regjeringens fokus på Nord-Norge.

Kristelig Folkeparti er enig i at Norge står overfor en rekke faktiske og potensielle sikkerhetspolitiske utfordringer, og at dette regionalt sett gjelder spesielt i de store norske havområdene i nord. Både Norges målsetting om en bærekraftig forvaltning av levende ressurser og vår petroleumsvirksomhet kan medføre utfordringer som kan få sikkerhetspolitisk karakter. Manglende internasjonal aksept for norsk jurisdiksjon i fiskevernsonen, den uavklarte delelinjen med Russland og det faktum at nordområdene fremdeles har stor militærstrategisk betydning for Russland, er faktorer i så henseende. En stabil utvikling i nord, basert på en konsekvent og forutsigbar norsk politikk i området, samt et konstruktivt samarbeid både med Russland og våre allierte, er veldig viktig her.

Arbeidet med å modernisere Forsvaret må videreføres, både på kort og lang sikt. Vi vet at det ligger betydelige utfordringer i arbeidet med å tilstrebe en riktig og vedvarende balanse mellom Forsvaret ambisjonsnivå, struktur og ressurstilgang. Det er også relativt velkjent at i et lengre tidsperspektiv og med en videreføring av dagens budsjettnivå vil det ikke være mulig å videreføre den vedtatte forsvarsstrukturen. Derfor må ytterligere reform- og rasjonaliseringstiltak vurderes og gjennomføres i Forsvarets struktur og organisasjon. Dette gjelder også basestrukturen. Dette er utfordringer som må løses i arbeidet med den neste langtidsplanen for Forsvaret. Vi ser fram til de endelige konklusjonene i Forsvarssjefens Forsvarsstudie 2007 og ikke minst det forsvarspolitiske utvalgets anbefalinger, og til slutt den meldingen som Regjeringen vil legge fram for Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bendiks H. Arnesen (A) [11:14:59]: Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett å redusere forsvarsbudsjettet med 257 mill. kr i forhold til Regjeringens forslag. Høyre, som er Kristelig Folkepartis tidligere regjeringspartner, reagerer sterkt på Regjeringens budsjettforslag og sier at Regjeringen svikter Forsvaret med et uansvarlig lavt budsjettnivå.

Hva synes Kristelig Folkeparti om denne reaksjonen fra Høyre som en tidligere regjeringspartner? Og synes Kristelig Folkeparti at det de har foreslått i sitt alternative budsjett, er uansvarlig? Kan vi regne med at forsvarsbudsjettet med en regjering Bondevik i 2007 ville ha vært på samme nivå som forslaget i dag fra Regjeringen, eller endog kanskje lavere, hvis Kristelig Folkeparti hadde fått sitt forslag igjennom?

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:16:06]: Når det gjelder budsjettnivået, er det viktig for Kristelig Folkeparti at langtidsplanen for 2005–2008 følges opp. Som jeg var inne på i mitt innlegg, er det viktig at vi får en bedre balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. Men hvis jeg ikke husker helt feil, og vi går tilbake kort tid i historien, til 2004, fremmet Arbeiderpartiet i sitt alternative forslag et budsjettkutt på 250 mill. kr, dvs. at Kristelig Folkeparti i dette budsjettet har valgt å kutte med 7 mill. kr i forhold til det.

Som opposisjonspartier tror jeg vi er nokså like i den forstand at vi, i likhet med Arbeiderpartiet da det var opposisjonsparti, ønsker å legge til rette for en bedre balanse mellom struktur, oppgavefordeling og bevilgningsnivå.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:17:12]: Det er riktig som representanten fra Kristelig Folkeparti sier, at man ikke har noen representant i forsvarskomiteen, noe jeg beklager, for vi hadde vi et godt samarbeid i forrige periode med daværende representant fra Kristelig Folkeparti. Personlig hadde jeg mye samarbeid med vedkommende om bl.a. veteraner og veteranenes problemer, og ikke minst om senskader.

Når representanten Holten Hjemdal sier at man i dag er fornøyd – i hvert fall tolker jeg det slik – med omorganiseringen i Forsvaret, er ikke jeg enig i det. I denne omorganiseringen ser vi bl.a. at det har blitt 5 000 færre ansatte i Forsvaret, og nå prøver man å få ansatt 1 000 nye. Man sier også at det har gått den riktige veien med å legge ned leirer etc. Så sier representanten at man her også må se på basestrukturen.

Spørsmålet mitt blir da: Hvor ønsker Kristelig Folkeparti å redusere med 257 mill. kr? Og hvilke leirer ser man for seg skal nedlegges?

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:18:18]: Det er hyggelig å få gode tilbakemeldinger om en tidligere representant i forsvarskomiteen.

Vi er opptatt av – og det sa jeg også i mitt innlegg – at det også i forbindelse med denne omleggingen har vært noen som har hatt det tøft. Jeg tror også vi skal være ærlige og si at ja, vi har nok redusert noe for mye innenfor noen av de ulike grenene. Når det gjelder Hæren, er det nå lagt opp til å trappe opp, fordi vi trenger mer personell og kunnskap enn det vi har lagt opp til.

Jeg synes ikke det er riktig på dette tidspunktet å gå inn og peke på hvor vi eventuelt skulle kutte hvis vårt budsjettforslag hadde blitt vedtatt. Min innstilling til dette er at i forsvarsstudiet og i den prosessen som vi nå skal inn i fram til 2008, og også når det gjelder Stortingets vedtak det året, må også Fremskrittspartiet – hvis ikke bevilgningsnivået skal mye høyere, og det har vi ikke flertall for – være med på å se på basestrukturen.

Bjørn Jacobsen (SV) [11:19:24]: I førre stortingsperiode gjorde dåverande utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson eit veldig viktig prinsipielt arbeid. Ho fekk avbunde norsk bistand. Det vil seie at når ein då løyvde pengar til visse føremål, hadde ikkje norske selskap nokon fordel. Vi vil håpe at dette også skal gjelde i andre land.

Grunnen til at eg spør om dette, er at eg vil inn på det prinsipielle ved gjenkjøp. Vi ser at forsvarsindustrien meir og meir blir privatisert. Ein sel seg ned til ca. 30 pst., og selskapa blir i veldig stor grad åtte av pensjonsfond eller av private investorar, som sjølvsagt er interesserte i at vi skal løyve meir pengar til Forsvaret, slik at industrien kan gå endå betre.

Det eg vil vite, er om Kristeleg Folkeparti er einig i at ein burde kunne finne løysingar der ein hentar inspirasjon frå det å avbinde bistand, til også å gjelde gjenkjøp når det gjeld forsvarsmateriell – at ein ikkje ønskjer at det skal vere drivande i forhold til at ein kjøper meir forsvarsmateriell.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:20:44]: Det er to spennende problemstillinger representanten Jacobsen tar opp. Jeg er enig i at tidligere utviklingsminister Frafjord Johnson gjorde et godt arbeid i forhold til ikke å binde norsk bistand.

Når det gjelder kjøp av f.eks. jagerfly, som jeg tror Jacobsen tenker på, synes jeg det er mer spennende det representanten sa i sitt innlegg. Jeg tror at vi alle på en eller annen måte er enige om at vi skal ha et jagervåpen. Det er de nye signalene. På dette området tror jeg det er viktig at vi har en gjenkjøpsavtale. Men vi må også kunne se at det er noen prinsipielle utfordringer her, og de er Kristelig Folkeparti villig til å gå inn i, også når det gjelder denne sektoren.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:22:03]: Senterpartiet konstaterer at vi nå har framfor oss et budsjett som langt på vei innfrir intensjonene i Soria Moria-erklæringen. Forsvaret skal i større grad enn i dag innrettes mot å håndheve norsk suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder, særlig i nord. Forsvarets tilstedeværelse skal holdes på et høyt nivå i Nord-Norge. Samtidig skal det legges til rette for økt deltakelse i internasjonale operasjoner som er forankret i et klart og utvetydig FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag.

Regjeringen har gjennom dette budsjettet klart å styrke de operative aktiviteter og skjerme investeringer som utgjør fundamentet for den moderniseringen av Forsvaret som Stortinget har vedtatt. Jeg har merket meg at det er en samlet komite bortsett fra ett parti, Fremskrittspartiet, som er enig i hovedelementene i budsjettet. Det samme partiet foreslår en betydelig økning på mange områder i forsvarsbudsjettet, men samtidig foreslås det store kutt i administrasjonen av Forsvaret. Det synes jeg er meget spesielt når man vet hvilke utfordringer Forsvaret har hatt de siste årene når det gjelder økonomistyring. Dette viser en mangel på forståelse for den omstilling som Forsvaret er inne i og som krever ressurser i form av både midler og folk.

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene framover. Til sammen settes det av over 270 mill. kr i neste års budsjett til konkrete nordområdetiltak. Tiltakene gjelder bl.a. oppfølging av forvaltningsplanen for Barentshavet, økt tilstedeværelse for Kystvakten og ulike samarbeidstiltak med Russland.

Det er gledelig å konstatere at Kystvakten i tillegg til en økning i år også for neste år får en økning på 18,3 mill. kr. Det vil øke antall seilingsdøgn, og vi får mer operativitet i nord gjennom en kraftig økning av Hærens budsjetter, en økning på 308 mill. kr. Nytt utstyr til Orionflyene vil gjøre disse mer robuste på sikt for å utføre sin viktige overvåkingsoppgave i nord.

Det er også gledelig å konstatere at Sjøforsvaret har fått en økning på 69,9 mill. kr. Dette sammen med de nye utfordringene som kan komme i nord – da tenker jeg på Islands signal om et samarbeid med Norge for å ha en overvåking av islandsk havområde – gir oss spesielle utfordringer. Det faktum at Regjeringen ved utenriksministeren har overlevert til FNs havrettskommisjon forslag om at Norge skal ha hånd om Smutthavet, området mellom Norge, Island og Jan Mayen, Smutthullet i Barentshavet og kontinentalsokkelen rundt Svalbard, betyr at vårt ansvarsområde blir betydelig utvidet. Dette viser at vi har en regjering som mener alvor med sin nordområdesatsing.

Jeg er også glad for at redningshelikopterkjøp er nevnt i budsjettinnstillingen. Vi konstaterer at det er oppstått en del komplikasjoner nå i sluttfasen. Jeg håper at de lar seg avklare, og at Regjeringen kommer med en melding til Stortinget om den nye situasjonen og hva vi skal gjøre på dette området.

Senterpartiet er glad for at verneplikten styrkes i 2007-budsjettet. Vi har fått økt fokus på å få flere kvinner inn i Forsvaret, noe jeg mener er en viktig sak for Forsvaret framover. Jeg har her merket meg at ett parti ikke er enig i fellesmerknaden om at kvinner i Forsvaret vil gjøre Forsvaret enda bedre. Selv ser jeg for meg at vi om ikke så mange år forhåpentligvis vil ha verneplikt for kvinner på lik linje med menn. Da har vi full likestilling.

ISAF-styrken vil være hovedsatsingen for vårt militære engasjement i utlandet også i 2007. Regjeringen har en klar ambisjon om å styrke Norges deltakelse i FN-ledede fredsoperasjoner, bl.a. gjennom styrkebidrag med fire MTB-er i den utvidede FN-styrken i Libanon og forberedelser til å bidra med et robust ingeniør- og transportkompani i en eventuell FN-ledet fredsoperasjon i Darfur. Det er å håpe at regjeringen i Sudan klarer å akseptere at verden omkring går inn og hjelper til med å dempe den konflikten som er i Darfur-området.

I denne stortingsperioden skal en viktig avklaring for Forsvaret de neste tiårene tas. Jeg vil understreke følgende komitemerknad, som alle partiene stiller seg bak i budsjettinnstillingen:

«Komiteen viser videre til at det er ikke fattet noen endelig beslutning om vår fremtidige nasjonale kampflykapasitet og mener det er viktig at det sikres en fortsatt reell konkurranse mellom de tre aktuelle kandidatene.»

Denne merknaden støtter jeg fullt ut. Vi skal ha en reell konkurranse mellom de tre aktuelle kandidatene, og det er Stortinget som skal fatte den endelige beslutningen vedrørende innkjøp av nye kampfly i 2008.

La meg avslutningsvis få lov til å gi uttrykk for at Senterpartiet er meget tilfreds med Regjeringens budsjettforslag for 2007, og vi støtter forslaget og dets prioriteringer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:30:39]: Jeg registrerte at representanten fra Senterpartiet hadde noen angrep på Fremskrittspartiet.

Jeg vil med en gang avklare at grunnen til at vi ønsker å redusere på utgiftene til administrasjon og byråkrati, er at vi ønsker å bruke pengene på den spisse enden, altså der det skjer.

Vi har aldri sagt at vi er mot kvinner i Forsvaret. Jeg husker fra min tid som yrkesoffiser, og det er mange år tilbake, at vi jobbet for å få flere kvinner inn i Forsvaret. Men Fremskrittspartiet ønsker, i motsetning til andre, at det skal skje på en frivillig måte.

Jeg registrerer også at man er glad for pluss 18,3 mill. kr til Kystvakten. Hvor mange seilingsdøgn er det ekstra? Fremskrittspartiet ønsker pluss 110 mill. kr ekstra til Kystvakten, nettopp for å styrke nordområdene.

Så kommer hovedspørsmålet: Før har jo forsvar vært mye distriktspolitikk, og Senterpartiet er opptatt av distriktspolitikk. Vil forsvarsbudsjett hos Senterpartiet fortsatt være distriktspolitikk, vil det være en kombinasjon av disse to tingene, eller vil forsvarsbudsjett være forsvarsbudsjett?

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:31:47]: Innledningsvis vil jeg si at det er en sammenheng mellom administrasjonens størrelse og den aktivitet som er i Forsvaret. Når jeg påpeker det i mitt svar, er det fordi jeg er redd for at et kutt i administrasjonen kan gjøre at man ikke får den aktivitet som man ønsker.

Når det gjelder kvinner i Forsvaret, er jeg glad for den presiseringen som gjøres. Jeg tror frivillighet er viktig, men vi må legge betydelig vekt på å legge til rette for det.

Kystvakten fikk en økning sist. Jeg konstaterer at Fremskrittspartiet vil ha 110 mill. kr ekstra. De har, som det eneste partiet i Stortinget, funnet Sareptas krukke. Vi andre har ikke funnet den ennå, så vi får komme tilbake til dette.

Når det gjelder Forsvaret og distriktspolitikk, går det ikke an å unnlate å si at oppbyggingen av Forsvaret også har et distriktspolitisk element. Men nordområdenes funksjon for Norge som samfunn er så viktig at det dekker både Forsvarets behov og de distriktspolitiske behov.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Odd Einar Dørum (V) [11:33:23]: Venstre sitter ikke i forsvarskomiteen, så jeg vil gjerne benytte sjansen innledningsvis til å komme med noen prinsipielle betraktninger.

Den første prinsipielle betraktningen er at jeg på vegne av Venstre står sammen med det flertallet i komiteen som snakker om en FN-ledet verdensorden. La oss likevel være klar over, med en slik måte å uttrykke seg på, at det for det første i mange sammenhenger handler om hva FN mangler av operative kapasiteter for i det hele tatt å operere noe som helst, utover å skape politisk grunnlag. Det er viktig, men FN mangler mye. La oss også dernest være klar over at FN kan gi oppdrag f.eks. til NATO. Det skjer, og det har skjedd. I en slik internasjonal orden har NATO en betydelig utfordring.

Det er ingen grunn til å legge skjul på at NATO og Norge som NATO-medlem har en slik utfordring i Afghanistan i dag. Det er en utfordring som er todelt. Det handler, som ikke bare mange politikere, men en rekke framtredende offiserer har understreket, om at det må være et sivilt oppdrag som ender opp med at befolkningen synes det er noe poeng med oppdraget, at det er noen som vinner noe på vegne av dem. Men det hjelper jo heller ikke med et sivilt oppdrag hvis de som skal bidra til det, ikke har beskyttelse. Derfor har Venstres standpunkt vært – jeg skal ikke bruke mye tid på det – at det er bra at vi gjør en innsats i Kabul-området, slik som Regjeringen vil. Det er bra vi gjør noe i Nord-Afghanistan. Jeg vet at en innsats i Nord-Afghanistan kan føre til at vi, som forsterkningsstyrke, kan komme til Sør-Afghanistan. Jeg vil understreke at det er viktig at vi setter inn enheter i Sør-Afghanistan – når vi en gang blir bedt om det – som ved tidligere opptredener i Afghanistan har vist at de takler forholdene. Det er ingen tvil om at Hærens spesialstyrker er i en slik situasjon. Jeg vil bare gjenta det signalet. Jeg har den oppfatning at Regjeringen nok vil få dette på plass når det blir viktig. Men det bør være til ettertanke for Norge, som er et land som er usedvanlig avhengig av å ha mange venner og bli oppfattet som en god partner i allianse med andre, at vi kan stille opp også når det kan bli mer tøft enn det vi kanskje er vant til, og det vi liker. Det er Venstres standpunkt.

Så til det rent forsvarspolitiske. Det er helt klart at når det gjelder det rent forsvarspolitiske, synes jeg Regjeringen er inne på spennende grep i forbindelse med konseptet om strategisk lufttransport. Det kan tenkes at vi sammen med nære NATO-allierte kan inngå i noe som er felles. Jeg tror at det bør være med som et element i framtidige forsvarsplanlegginger, i tillegg til det man har sagt om å forvitre, kutte på basestruktur eller skaffe mer penger.

Vi legger forvitringen til side, for det er et håpløst konsept i det hele tatt å operere med. Vi skal altså bruke 30 milliarder kr i året for at det skal ende i et hull. Det er helt meningsløst. Det tror jeg vi bare kan legge til side. Et alternativ til det å diskutere balansen mellom penger og struktur og til eventuelt å skaffe mer penger er å se på hva vi kan gjøre i samarbeid med andre. I den sammenheng synes jeg eksemplet med strategisk lufttransport er en spennende måte å nærme seg denne problemstillingen på. Jeg vil ikke se bort fra at det kan være aktuelt også på andre områder.

Når det så gjelder Forsvarets prinsipielle oppdrag, har jeg behov for nok en gang i denne debatten å si til det vi i stigende grad hører, at fordi den kalde krigen er over og verden er global, må vi gjøre vår oppgave ute i verden: Det er Venstre helt enig i. Men da vil jeg bare tørt bemerke at Norges geopolitiske plassering gjør oss i høyeste grad til en del av en global forståelse av verden. Det går ikke an å fjerne Norge, som er nabo til en av de tre store reservene av olje og gass på denne kloden, som er i Midtøsten, i Sentral-Asia og nordøst for Norge. Det er en geopolitisk plassering som geopolitisk gjør oss utrolig sentrale, enten vi måtte like det eller ikke. Dernest er det slik at hele farleden langs norskekysten gjør oss geopolitisk sentrale. Det rene faktum at vi for øyeblikket – etter den russiske føderasjon og Saudi-Arabia – er verdens største eksportør av olje og gass, gjør oss geopolitisk interessante i enhver meningsfylt forståelse av geopolitikk. Det er mulig at det perspektivet kan virke forstyrrende på den alminnelige hverdagsdebatten ute i den norske opinion, men det er en tung realitet i debatten.

For min del og på vegne av Venstre oppfatter jeg at Regjeringen tenker slik, at den har et slikt perspektiv, og at den ønsker å si at i en geopolitisk tilnærming har vi de oppgavene vi har i vårt eget land for å sikre territoriet og spesielt nordområdene, og vi har det vi skal gjøre ute i verden. Jeg vil gjerne signalisere tilslutning til det.

Jeg vil også med et slikt prinsipielt utgangspunkt signalisere at når det gjelder det arbeidet som ligger i både forsvarssjefens studie og det politiske utvalget statsråden har nedsatt, er Venstre beredt til å gå inn i det samarbeidet som historisk har eksistert mellom Arbeiderpartiet, Høyre og sentrumspartiene i denne sal. Jeg sier ikke dette fordi det er noen brodd mot Fremskrittspartiet, for det ønsker jeg ikke å ha. Fremskrittspartiet er sterkt forsvarsvennlige, men de opererer i praksis med en økonomisk disposisjon som det i hvert fall ikke er mulig for Venstre å operere med. Men jeg ønsker å si at det ikke er noen brodd når det gjelder oppfatningen av forsvarsvennlighet. Ingen skal ta fra hr. Width og hans kollegaer at de er intense på det området.

Så vil jeg gjerne også markere et annet prinsipielt forhold, og det er at skal Forsvaret ha en forankring i årene som kommer, må vi også ha en intelligent praktisering av verneplikten. Jeg synes at vi nå har hatt tilløp til en spennende debatt om det. Jeg var sammen med andre invitert til en konferanse som Folk og Forsvar hadde for en knapp uke siden – forsvarsministeren var der også og holdt et viktig innlegg – og jeg vil si at det som der ble sagt fra flere, ikke minst fra de unge selv som sitter ute i vernepliktsapparatet, lover bra for framtiden. Det handler om en verneplikt som ikke bare skal brukes til å gå igjennom noe som er så kort fordi du skal plukkes ut til noe annet. Det skal ha en verdi i seg selv, og så kan noen spesialisere seg videre enn dette. Og i dem man skal rekruttere, verve til å gjøre tøffe og viktige oppdrag, vil man ha et sunt og godt utgangspunkt.

Jeg synes også at opplegget med frivillig sesjon er et lovende virkemiddel, for det er mange unge jenter som melder seg. Jeg synes forsvarsministerens presentasjon tidligere i denne sal når det gjelder hvordan man kan rekruttere kvinner, er en spennende måte å tenke på.

Jeg har tidligere markert, og jeg gjentar det gjerne: Det å skulle kvotere kvinner inn i forsvaret oppfatter jeg omtrent som like sært som å kvotere kvinner inn i politiet. Politiet klarer å få tak i de 33 pst. kvinner på Politihøgskolen, og de klarer det ved hverdagslivets klare tale. Det er ikke annerledes i Forsvaret. Vi trenger ikke å bruke 1970-tallets nødvendige feministiske kampgrep når vi er kommet til 2006, når det gjelder politi og forsvar. Jeg oppfatter at forsvarsministeren har den tro på sine kjønnsfeller at de er både intelligente, pågående og tøffe nok til å stå løpet. Så rekrutteringslinjen må være den linjen vi skal holde på, og jeg synes det er tenkt mange spennende tanker om det både i den regjeringen som vi har nå, og i departementet.

Så til et punkt som ingen snakker om, men som jeg synes det er viktig å snakke om, og det er kap. 451. Og hva er det? Jo, det er den delen som havner i forsvarskomiteen og som handler om sivil beredskap. Jeg legger til grunn at den sittende regjering ikke vil gjøre noe annet enn å opprettholde det sivilforsvaret vi har, operativt, men jeg vil snakke om kap. 451 av en annen grunn, og det er behovet for å øve. Vi har nettopp hatt Øvelse Oslo, en stor beredskapsøvelse for å se hvordan våre viktigste etater, nødetater, Forsvaret og andre, kan samvirke. Vi har fått noen gripende meldinger i den lokale pressen om hvor lang tid det tok fra noen bestemte seg for å be om Forsvarets assistanse til den nådde fram. Jeg regner med at dette blir gjennomgått på en slik måte at man virkelig lærer noe av det.

Jeg tar også til gledelig etterretning at Regjeringen har skåret igjennom og har valgt seg en anbyder når det gjelder digitalt nødnett, altså det sambandet som skal til for at hele beredskapsapparatet vårt, med nødetatene våre, kan fungere opp mot Forsvaret også i krisesituasjoner. Jeg synes det er riktig grep. Det koster ca. 80 pst. av en fregatt uten våpensystemer, så jeg synes det er en rimelig investering for å sikre det som er det viktigste av alt, nemlig samband.

Jeg velger å ta opp den sivile beredskapen fordi det må være en del av det som skjer. Jeg er klar over at vi i Norge har en god praksis for et godt samarbeid mellom den sivile sektor og forsvaret. Jeg synes at det er helt vesentlig.

I det budsjettet som jeg har sett her, har det skjedd en forsterkning av Etterretningstjenesten. Det er vel den knappeste budsjettkommentaren som finnes. Jeg har ikke noe å legge til, annet enn å si at det er bra. Jeg skulle gjerne sett at også Nasjonal sikkerhetsmyndighet ble behandlet på en annen måte, men jeg kan ikke gjøre det på noen annen måte enn å uttrykke det slik at det er et viktig organ.

En gang brukte noen det bilde at vi hadde befestningen rundt Oslo. Nå kan man nesten si at vi har Politiets sikkerhetstjeneste ett sted, vi har Nasjonal sikkerhetstjeneste et annet sted, og vi har Etterretningstjenesten et tredje sted. Det er den moderne tids fortifikasjoner. Det består ikke av fort og kanoner, men det består av kloke og gode mennesker med kompetanse til å fange opp etterretningsinformasjon. De er livsviktige i enhver form for moderne samfunn. Det er viktig at Regjeringen også signaliserer, som den har gjort, at dette skal forsterkes.

På slutten av dette innlegget vil jeg markere, som jeg har sagt tidligere, at det er viktig at vi gjennom verneplikten og på andre måter får et større volum på det som skal stå til rådighet for landforsvaret vårt, det være seg Hæren, både hjemme og ute, eller Heimevernet. Det er en ganske viktig debatt. Akkurat nå for tiden kan vi trekke på folk som er utdannet så langt. Vi må sørge for at vi om seks–sju–åtte år fortsatt har mange mennesker. Så får debatten om formasjonenes navn og karakter være en annen debatt. Men at vi skal ha menneskene, og at vi trenger dem, det er svært viktig.

Med disse mer prinsipielle bemerkningene vil Venstre stemme for den budsjettinnstillingen som er lagt fram av flertallet her i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Signe Øye (A) [11:43:38]: Det var ikke mye i representanten Dørums innlegg jeg var uenig i.

Men på ett punkt er jeg faktisk veldig uenig, og det er at Venstre i finansinnstillingen kutter 220 mill. kr i forhold til det budsjettet som blir vedtatt nå i dag. Når de skal ta de pengene, sier de at de vil stoppe arbeidene med utvidelsen av tørrdokken i Haakonsvern. Det er jo ganske oppsiktsvekkende, for alle arbeidene er kontrahert, og det er uklart hvor stor del av kontraktsummen vi måtte utbetale om anlegget ble stoppet. Det ville i hvert fall bli dyrt. I tillegg vil det kanskje være umulig – i hvert fall vil det koste svært mye – å flytte tilbake de massene som er sprengt. Det er i dag et svært krater omkranset av svære fyllmasser både til lands og til vanns. Derfor er mitt spørsmål til Venstre: Kom det forslaget fordi dere tenkte at her kommer Regjeringen til å redde dere, eller hvordan vil Venstre gjennomføre et slikt forslag, og hvor mye vil det koste?

Odd Einar Dørum (V) [11:44:58]: Jeg antar at vi var i samme åndelige modus som Arbeiderpartiet var i forrige periode da de plutselig kuttet 250 mill. kr på budsjettet.

Vi gjorde det på den måten, og budsjettet ble saldert. Vi gjorde det ved det som representanten Øye sier, og også ved å ønske større salg, men vi gjorde det ikke ved å gripe inn på andre områder som var livsviktige investeringer, og det står vi fast på. Vi står også fast på at vi er beredt til i forbindelse med både forsvarssjefens studie og det politiske utvalget å søke brede samarbeidsløsninger i Stortinget.

Så kan vi konstatere at om Venstre her av representanten Øye oppfattes som lettere harry, så har vi en harryhistorie litt felles, da – sagt til representanten Øye gjennom presidenten. Men forsvarsevnen er vel god hos oss begge, antar jeg, president.

Bjørn Jacobsen (SV) [11:45:41]: Representanten Dørum har som tidlegare justisminister veldig god greie på sivile åtgjerder, og i internasjonale operasjonar veit vi at det som er den gordiske knuten, er korleis ein får betre samhandling mellom militære åtgjerder og sivile åtgjerder for å få dette til å verke. Vi veit f.eks. at i Darfur, der ein humanitær katastrofe kanskje kan segle opp, vil dei ikkje eingong ha oss. Vi veit at i Afghanistan prøver vi å få avbalansert dette på ein god nok måte.

Kva er Venstres bidrag i den politiske debatten til å gjere militære verkemiddel så gode som mogleg ved hjelp av oppfølging både humanitært og sivilt?

Odd Einar Dørum (V) [11:46:28]: Venstres bidrag i debatten var i sin tid å opprette det vi kalte for Styrkebrønnen. Det er folk som, så vidt jeg vet, også er aktive i Afghanistan i dag. Vi har altså personale på juristsiden, på sikkerhetssiden, på fengsels- og påtalemyndighetssiden for å bygge opp noe.

Men vårt viktigste bidrag er i grunnen et bidrag som jeg oppfatter at Regjeringen, regjeringspartiene, Venstre og andre partier har felles, nemlig at vi må tenke sivilt i Afghanistan, men vi må også ha folk til stede for å beskytte de sivile. Det er et todelt spor.

Representanten Jacobsen og jeg skilles for tiden muligens ved at vi ikke er enige om når det skal sendes noen dit. Jeg er overbevist om at det blir sendt noen dit. Så skal jeg ikke legge mer stein til byrden enn ved å uttrykke meg på den måten.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:47:10]: Jeg oppfatter også Venstre som et varmt forsvarsvennlig parti, og det er jeg glad for. Men gjør det ikke representanten Dørum lite grann urolig når vi i dag banker igjennom et forsvarsbudsjett som ligger ca. 1,6 milliarder kr under det forsvarssjefen mener er forsvarlig for å holde budsjettet på dagens nivå, og når Venstre ønsker minus 220 mill. kr i tillegg til det? Gjør ikke det Dørum litt urolig? I hvert fall gjør det meg urolig.

Odd Einar Dørum (V) [11:47:46]: Jeg har hatt uro rundt Forsvaret siden 1980/1981, og jeg har i denne perioden faktisk jobbet ganske mye for å få innsikt i hva pengene går til, og hvordan de brukes. Jeg skal love, med alt jeg kan stå for, at vi skal gjøre den samme jobben når vi får et nytt dokument fram.

Jeg var også ansvarlig for noen år siden for å legge fram et alternativ til det som Arbeiderpartiet og Høyre som flertall stemte igjennom. Da stod representanten Bredvold sammen med Venstre, SV og sentrumspartiene i å bruke ganske mye penger på Forsvaret. Så jeg er beredt til å gå inn og se hvordan pengene blir brukt, men jeg er ikke for noen forvitringslinje. Venstre kommer ikke til å stå for noen forvitringslinje, vi kommer til å stå for et Forsvar som skal kunne holde og være skikkelig. Så vet vi at vi kanskje da vil stå overfor noen tøffe valg, men det skal vi komme tilbake til. Vi skal i hvert fall ikke gå på noen forvitringslinje.

Jeg har selv også skissert en annen måte å tenke på, og som ligger i det strategiske lufttransportkonseptet som Regjeringen har presentert. Min uro kommer til å vedvare, sammen med representanten Bredvolds, inntil den avtar. Jeg vet ikke om den vil gjøre det i min levetid, men jeg skal i hvert fall slåss for at den skal bli minst mulig.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:48:57]: Komiteens innstilling og debatten så langt her i dag viser tross alt at det er en bred og grunnleggende enighet om hovedlinjene i sikkerhets- og forsvarspolitikken. Denne brede enigheten er av vesentlig betydning for at vi skal lykkes med moderniseringen av Forsvaret.

I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen pekt ut nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Dette følger vi opp i budsjettet, som vil styrke vår evne til operativ tilstedeværelse, myndighetsutøvelse, suverenitetshevdelse og krisehåndtering i nord. Jeg er spesielt glad for at hele komiteen støtter disse prioriteringene.

I Soria Moria-erklæringen og i forslaget til budsjett legger Regjeringen videre opp til et aktivt internasjonalt engasjement, og legger til rette for økt deltagelse i FN-ledede operasjoner.

Med dette budsjettet viderefører Regjeringen et fortsatt høyt budsjettnivå.

Vi satser på Hæren. Det er den forsvarsgrenen som styrkes mest, den får en realøkning på hele 8 pst. Dette vil legge til rette for økt operativ aktivitet, spesielt i Nord-Norge, men også i Østerdal Garnison. Planen er å øke antall tilsatte i Hæren med over 300 i 2007. Budsjettet understøtter også Regjeringens ambisjon om gradvis å øke den norske deltagelsen i internasjonale freds- og stabiliseringsoperasjoner i FN- og NATO-regi. Hæren vil i 2007 kunne ha tilstrekkelig personell til å støtte to internasjonale operasjoner, hver på omkring kompanistørrelse – én styrke i Afghanistan på dagens størrelse og eventuelt én i Afrika – samtidig og over lengre tid. På sikt skal Hærens evne til å levere kapasiteter, også over tid – nasjonalt og internasjonalt – styrkes ytterligere.

Kystvakten får en budsjettøkning på 18 mill. kr, som kommer i tillegg til de 15 mill. kr som vi økte budsjettet med for inneværende år. Også Sjøforsvarets, Luftforsvarets og Heimevernets budsjetter styrkes. Tildelingene legger til rette for økt aktivitet, med spesielt fokus på nordområdene.

Afghanistan-operasjonen vil fortsatt være Norges hovedsatsingsområde, og vår innsats i landet kanaliseres gjennom NATO. For øvrig skal vi delta med observatører og mindre bidrag i en rekke operasjoner i FN-, NATO- og EU-regi. Innmeldingen av en stor del av Telemark bataljon til NATO Response Force, NRF, samt det at Norge overtar lederansvaret for den internasjonale flyplassen i Kabul, ble meget godt mottatt på NATOs toppmøte i Riga.

Innmeldingen av Telemark bataljon var med på å bidra til at NATO kunne erklære NRF operativ. At Norge på kort varsel kan gjøre dette, viser at vi er på rett vei med omstillingen i Forsvaret. Dette ville ikke vært mulig for bare få år siden.

Representanten Line Henriette Holten Hjemdal vektla i sitt innlegg viktigheten av koordinering av sivil og militær innsats spesielt i Afghanistan. Det er en vurdering som Regjeringen sterkt deler. Det ble også vektlagt innsatsen på etikkområdet, og da har jeg bare lyst til å vise til den handlingsplanen som ble lagt fram i september i år, som nettopp heter «Handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse», og som gjelder for Forsvarets utdanningsinstitusjoner, men også for hele organisasjonen i Forsvaret.

Når forsvarskomiteens leder, Jan Petersen, sier at nivået på budsjettet er 275 mill. kr* Representanten Jan Petersen sa 375 mill. kr. lavere enn det Høyre har stått for, er det først og fremst fordi kun påregnelige kostnader er lagt inn i budsjettet for internasjonale operasjoner. Dette er årsaken til det noe lavere nivået på kap. 1792, Norske styrker i utlandet, i 2007 enn i 2006. Regjeringen legger imidlertid opp til et aktivt internasjonalt engasjement, med en ambisjon om økt satsing på FN-ledede operasjoner. Regjeringen vil komme tilbake med detaljer rundt finansieringen av utgiftene til operasjonen i Libanon og eventuelt en operasjon i Darfur når disse er endelig klarlagt for 2007. Regjeringen er forberedt på å kunne vurdere også ytterligere deltakelse i eventuelle andre påkommende internasjonale operasjoner.

Allmenn verneplikt opprettholdes, og Forsvarets behov skal legges til grunn. Innkalling av vernepliktige mannskaper videreføres på minimum 2006-nivå. Det er i budsjettet for 2007 planlagt ca. 10 pst. økning i dimisjonsgodtgjørelsen.

Det er ikke vanskelig å være enig i det representanten Per Ove Width sa i sitt innlegg, at personellet er Forsvarets viktigste ressurs. I all debatt om materiell kommer ofte personell i bakgrunnen. Men det er også et mål at kvinneandelen i Forsvaret skal økes for å sikre en organisasjon som er preget av mangfold og likeverd. Med innkalling til frivillig sesjon, som innføres i 2007, vil kvinner få langt mer informasjon om hva Forsvaret har å tilby av tjeneste, utdanning og karrieremuligheter. Jeg har også tatt initiativ til å nedsette et utvalg som innen mars 2007 skal se på ytterligere tiltak for å øke kvinneandelen i Forsvaret, og jeg noterer meg at det er stor interesse for det også i Stortinget.

Representanten Odd Einar Dørum vektla samfunnssikkerhet og det å bruke samfunnets ressurser på en god og samordnet måte, noe Regjeringen er svært opptatt av, og jeg deler fullt ut den oppfatningen.

Forsvaret har, etter at Stoltenberg I-regjeringen igangsatte omstillingen av Forsvaret, så langt lyktes med å etablere bedret operativ evne og evne til oppgaveløsning. Vi har dermed fått et betydelig mer relevant forsvar enn da vi startet omstillingen.

Både for langtidsperioden 2002–2005 og så langt for inneværende periode, 2005–2008, er hoveddelen av de pålagte innsparinger gjennomført. Enkelte delmål for omstillingen ble imidlertid ikke nådd i forrige periode, og vi har noen forsinkelser også i inneværende periode. Dette gjelder spesielt innsparinger i Forsvarets øverste ledelse, utenlandsstillinger og effektivisering av Forsvarets logistikkorganisasjon samt målsettingen knyttet til utvikling av årsverkskostnaden i forsvarssektoren. På disse områdene klarte ikke forrige regjering å nå målsettingene, og vi er fremdeles forsinket.

Nettopp derfor er disse utestående områdene helt sentrale for den videre omstillingen i inneværende langtidsperiode. Samtidig må jeg påpeke at situasjonen faktisk er slik at det tar tid å ta ut gevinster i forsvarssektoren, som i offentlig sektor for øvrig. Situasjonen angående gevinstuttak i dag er derfor i stor grad en effekt av tidligere års prioriteringer. Når det er sagt, skal vi selvsagt ha stort fokus på videre framdrift i gevinstuttaket. Det vi sier i budsjettproposisjonen om nødvendigheten av nye kutt i ledelses- og kommandostrukturen, er ett av flere eksempler på dette.

Som også komiteen påpeker, er omstillingen av Forsvaret fremdeles ikke i mål. Selv om situasjonen er langt lysere i dag enn den var da omstillingen startet i 2001, har vi fortsatt store utfordringer foran oss.

Regjeringen legger opp til at disse langsiktige strukturelle utfordringer vurderes i forbindelse med langtidsplanprosessen. Det er positivt at en samlet komite ser ut til å støtte denne tilnærmingen. Grunnlaget forberedes gjennom både Forsvarspolitisk utvalg og forsvarssjefens forsvarsstudie. Regjeringens anbefalinger, som legges fram for Stortinget våren 2008, vil bygge bl.a. på dette grunnlagsarbeidet. Inntil den tid styrer vi virksomheten og omstiller Forsvaret etter gjeldende langtidsplan. Vi vil bestrebe oss på å legge til rette for at Stortinget sikres tilstrekkelig behandlingstid for neste langtidsplan, som forsvarskomiteens leder også la vekt på i sitt innlegg.

Dette er et godt forsvarsbudsjett, som vil sikre både operative leveranser og beredskap på høyt nivå, og samtidig sikre videreføringen av omstillingen av Forsvaret.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Ove Width (FrP) [11:59:05]: Vi står nå rett foran videreutvikling av kampflyprosjektet vårt og vårt forhold til Lockheed Martin JSF. Vi står nær punktet hvor vi skal ta en avgjørelse om vi skal videreutvikle dette prosjektet og utbetale mer penger, over 100 mill. kr til. Så langt er flere av oss politikere, industrien og fagbevegelsen svært lite fornøyd med utviklingen når det gjelder Lockheed Martin og industriprosjekter. Mitt spørsmål er da: Er statsråden så mye mer fornøyd enn de som er nevnt, at hun kan tenke seg å videreføre dette prosjektet og utbetale på ny om ganske kort tid over 100 mill. kr?

Så er vi i den situasjon at SV ikke ønsker å kjøpe nye fly, og Senterpartiet ønsker en reell konkurranse med hensyn til alle tilbyderne, i likhet med Fremskrittspartiet. Hvordan kan da Regjeringen overhodet komme i den situasjon at den kan foreslå å kjøpe nye fly, når det altså er to regjeringspartnere som er svært lite villige til være med på denne operasjonen?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:00:27]: Regjeringen er opptatt av at det skal være konkurranse når det gjelder eventuelt kjøp av nye kampfly. Vi følger det oppdraget som Stortinget gav i 2001 om å legge fram en sak for Stortinget våren 2008, eventuelt med anbefaling om at vi skal kjøpe kampfly, og eventuelt hvilket fly man bør kjøpe. Saken er stor og omfattende, men jeg har også lyst til å understreke at vår regjering tok et aktivt grep for å få en reell konkurranse, få flere tilbydere inn i kampflyprosjektet. Disse blir vurdert, og det er ønskelig at de er aktuelle kandidater helt fram til vi skal ta den endelige beslutning. I forhold til Lochheed Martin har vi også vært svært aktive for å få forbedret den industripolitiske delen av avtalen.

Jan Petersen (H) [12:01:49]: Bare for å forebygge enhver misforståelse: Statsråden snakket om at langtidsmeldingen ville bli fremlagt for Stortinget våren 2008, men jeg forstod det også slik at den innstramming komiteen har foretatt i tid, er også statsråden komfortabel med, slik at vi altså vil få oss den forelagt før våren 2008. Det er ganske viktig for oss at vi får god nok tid.

Mitt spørsmål dreier seg imidlertid om omstillingene, og jeg er helt klar over den historien som statsråden gjengav. Men spørsmålet er rett og slett: Hvilke grep mener nå statsråden det er nødvendig å ta, slik at man kommer helt i rute når det gjelder omstillingene? Det varsles at man ved utgangen av 2007 vil ligge 0,6 milliarder kr etter, og det vil jo være ønskelig å komme i rute så fort som overhodet mulig.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:02:46]: Den omstillingen som er gjennomført, og særlig når det gjelder personellsituasjonen, hvor man reduserte med 5 000 årsverk, ble gjennomført som en frivillig ordning med avgangspakker. Den tiden er nå forbi. Det var på en måte også den lette omstillingen å gjøre, fordi man appellerte til at man kunne få gode tilbud ved å slutte. Det som man nå ser, en forsinkelse både i forrige periode og også i denne perioden, er at det er gjort for lite på ledelsesstrukturen, på kommandostrukturen, og også når det gjelder omstillingen i FLO, som ligger noe etter. Det er på disse områdene vi nå må ha fokus framover, og derfor har jeg også varslet i proposisjonen at vi vil se spesielt på dette med ledelsesfunksjonene.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:04:00]: Jeg er glad for at forsvarsministeren i sitt innlegg ser utfordringene i skjæringspunktet mellom militært og sivilt samarbeid, at her har vi utfordringer, og at her er det nok fortsatt et arbeid å gjøre. Statsråden viste også i sitt innlegg til «Handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse», som Regjeringen la fram i september. At etikk og verdimessig bevisstgjøring er viktig for våre soldater og for våre offiserer, ja, det tror jeg vi er enige om. Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hvor høyt står dette temaet for statsråden på hennes politiske dagsorden i møte med hennes utenlandske kollegaer? For vi vet at sakte, men sikkert avdekkes det i media episoder som vi ikke ønsker skal skje, og derfor: Hvor høyt har statsråden dette på sin politiske agenda i møte med sine utenlandske kollegaer?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:05:09]: Hvis jeg oppfatter spørsmålet slik, hvor høyt har jeg dette på dagsordenen i dialog med mine forsvarsministerkollegaer, er svaret at det står høyt oppe på dagsordenen. Når det gjelder etikk og holdninger, vil jeg si at her har enhver forsvarsminister i et land et stort ansvar overfor de soldatene som f.eks. blir sendt ut i internasjonal tjeneste, og også i sitt eget land, selvfølgelig. Jeg har hatt denne handlingsplanen så høyt på dagsordenen fra jeg tok initiativet i januar i år. Når jeg gjorde det, var det fordi jeg syntes det var nødvendig, jeg syntes det var nødvendig da jeg kom inn i Forsvarsdepartementet som forsvarsminister i fjor. Derfor tok jeg det initiativet, derfor har jeg vektlagt det veldig sterkt, og derfor har jeg holdt det veldig høyt oppe på dagsordenen i alle mine taler og innlegg, for jeg synes også at det er viktig at man har en etisk bevissthet som går på tvers både i den organisasjonen vi har hjemme, og også hos dem som er ute.

Odd Einar Dørum (V) [12:06:38]: Jeg konstaterer og vet at statsråden og Venstre ved meg har felles oppfatning av viktigheten av nordområdene. Vi vet også at det nå gjøres et viktig arbeid i forbindelse med forsvarssjefens studie og i forbindelse med Forsvarspolitisk utvalg. Jeg er opptatt av at også landforsvaret må ha en viss styrke i nord, og det kan finnes forskjellige grep for det. Vi kan lett komme i den situasjonen at man f.eks. ikke får nok HV-enheter, selv om man vil det, og komme i den situasjonen at de enhetene vi lager i Hæren, ikke er tilstrekkelige. Er statsråden beredt til å tenke litt utradisjonelt om hva slags enheter vi kan tenke oss å sette opp i nord, slik at vi også landmilitært i de årene som kommer, vil signalisere, skal vi si, den delen av territorialhevdelsen som ikke går inn i en krigersk politikk, men som går inn i en politikk som handler om at statens legitimitet både på den sivile og militære siden ivaretas i nord? Det er altså et rent prinsipielt og praktisk spørsmål om å tenke nytt og åpent når det gjelder utnyttelsen av våre landstridskrefter i nordområdene.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:07:40]: Jeg er alltid opptatt av å tenke nytt og utradisjonelt og prøve å være kreativ og bruke de ressursene vi har, på en best mulig måte til samfunnets beste. Det synes jeg er noe som påhviler oss når vi forvalter store deler av samfunnets ressurser.

Når det gjelder tilstedeværelsen i nord, er det viktig at vi er til stede der både med Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Selv om det har vært en effektivisering – eller man kan godt si en rasjonalisering – med hensyn til antall baser i nord, er det ikke slik at det skal ha en innvirkning på Forsvarets tilstedeværelse, eller for den saks skyld ikke stå i forhold til antall personell som man har i nord, for det har vi en ambisjon om å øke.

Vi har viktige garnisoner i nord. Vi har Garnisonen i Sør-Varanger, vi har Grensevakten, vi har hele miljøet i Indre Troms, og ikke minst, som det ble nevnt av representanten Dørum, Heimevernet. Det er viktig å vektlegge også det. Jeg vet at Heimevernet er i en sterk oppbygging, og vi har god tro på at vi skal lykkes med det.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:09:03]: I en artikkel i Aftenposten den 30. november i år kunne vi nok en gang lese om Forsvarets situasjon. Der advarer bl.a. sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter om at Norges militære styrker er farlig nær et minimum, og på enkelte områder under minimum.

Tar statsråden disse merknadene til etterretning? Er statsråden enig i dem? Og hvis statsråden ikke er enig i dem, hvordan er situasjonen for statsråden, og hva vil hun gjøre med det budsjettet vi har i dag, som tross alt er 1,6 milliarder kr under det forsvarssjefen mener er forsvarlig for å opprettholde dagens situasjon?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:09:44]: Jeg har hatt samtaler med sjefen for FOHK, og forsvarssjefen har også lagt fram en tilstandsrapport om Forsvaret til forsvarskomiteen. Representanten Bredvold er kjent med at forsvarssjefen her sier at Forsvarets tilstand nå er god.

Jeg vil også si at øvelse «Mobil innsats», som var i Nord-Norge for noen uker siden, viste et forsvar med en reaksjonsevne, en fleksibilitet og en styrke som jeg tror det er mange år siden man har sett. Det hadde ikke vært mulig for noen få år siden å gjennomføre en slik øvelse med alle forsvarsgrenene så operative og så fleksible som de der viste at de er.

Det er riktig at Forsvaret i dag er lite bemannet på noen områder, men vi er jo i ferd med å bygge det opp. Nettopp derfor har vår regjering tatt initiativ til å bygge opp Hæren, f.eks., og vi styrker altså den operative evnen med 500 mill. kr i årets budsjett.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:11:26]: Nok en gang er budsjettdebatten i gang, og nok en gang er forsvarsbudsjettet for lite i forhold til hva Forsvaret er pålagt å gjøre. Det virker som om, uansett borgerlig eller, i dette tilfellet, rød-grønn regjering, Forsvaret nok en gang har tapt overfor andre områder.

Det store spørsmålet er: Hvor lenge holder Forsvaret ut, og hva slags forsvar får vi?

Ifølge vår forsvarssjef Diesens uttalelse for noen uker siden vil vi i løpet av 20–30 år ha avviklet Forsvaret dersom den budsjettlinjen vi – dvs. alle unntatt Fremskrittspartiet – har ført de siste 10–15 årene, fortsetter.

Det er alvorlige påstander, men sikkert riktige, dessverre. Derfor har Fremskrittspartiet foreslått å øke vårt forsvarsbudsjett med drøye 1,5 milliarder kr samt utenlandsbudsjettet med 2 milliarder kr. Dette vil i hvert fall holde Forsvaret stand by.

Det som er alvorlig for oss politikere, er at det er et farlig og stort misforhold i Forsvaret mellom politisk vedtatt struktur og politisk vedtatte budsjetter. Dette er det som er sagt. Ikke alle vil erkjenne det, dessverre.

Et av problemene er at kostnadene med å drive Forsvaret og å gjøre innvesteringer stiger mer enn den generelle prisstigningen. Forsvarets utstyr er blitt mer og mer teknisk, og slike ting for Forsvaret er dyrt, ja svært dyrt. Å erstatte en AG-3 er greit, men det mer og mer avanserte utstyret, noe vi må ha, er dyrt i forhold.

Det virker også som om den omorganiseringen Forsvaret har vært og er inne i, har vært for rask og korttenkt. Det ser man nå når Forsvaret ønsker flere nye ansatte, i hvert fall 1 000, og man bare for en kort stund siden kom med avgangsstimulerende tiltak for å redusere med 5 000. Dette gav dessverre også en negativ effekt ved at mange av dem som sluttet, var folk som Forsvaret heller burde beholdt. Dermed ble dette en tap-tap-situasjon for Forsvaret.

Forsvaret har i den senere tid også kjøpt inn utstyr, noe som er og har vært nødvendig. Problemet har vært at man ikke har tenkt nok på hvor mye det koster å drifte nyinnkjøpet. Ofte har nytt materiell et høyere driftsbudsjett enn det de skal erstatte. Derfor er jeg redd at våre fartøyer, hvis det ikke blir bevilget mer penger, kan få mange døgn ved kai.

Når det gjelder det så mye omtalte flykjøpet, blir det svært spennende og interessant å følge det. Hvor mange fly blir det, hvilken type og med hvilke betingelser? Eller får SV gjennomslag i Regjeringen også her, slik at det ikke blir noe kjøp? Det blir interessant hva Arbeiderpartiet gjør eller vil gjøre.

Det samme vil gjelde for vår innsats i utlandet. Skal Regjeringen gå inn for flere soldater? Og hva sier SV? Det er interessant.

Ellers har det også vært interessant å lese den oversikten som stod i Aftenposten av 30. november, og hva sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter sier, nemlig:

«Norges militære styrker er farlig nær et minimum. På flere områder under minimum.»

Hvis ikke dette får alarmklokkene til å ringe hos regjeringspartiene, skjønner jeg ingen ting. Minimum og under minimum – kan det bli verre, når vi samtidig ønsker oss et forsvar, når vi samtidig trenger et forsvar innenlands, og når NATO samtidig ber oss om hjelp? Dette er ille.

Det har vært spekulert på hvilke nedleggelser forsvarssjefen ønsker, og hvor disse skal skje. Antallet er nevnt. Jeg tror dessverre at det ikke blir noen annen utvei med et budsjett tilsvarende dagens, uten en økning av nettopp forsvarsbudsjettet.

Når man ser på de forskjellige våpengrenene, kan det virke som om Sjøforsvaret står svakest. Mye utstyr er gammelt, og enkelte av fartøyene skal fases ut i nær framtid. Når man ser realistisk på situasjonen, er det vel ikke så mye ved det som virker direkte avskrekkende i dag. Vi har friskt i minne at det ikke er så lenge siden en rusten russisk fiskebåt klarte å unnslippe norske myndigheter. Selv om det muligens var et sammensatt problem, synes jeg ikke det som skjedde, var direkte imponerende.

Når det gjelder flyvåpenet vårt, kjøpte Norge inn 72 F-16-fly. De første kom for ca. 30 år siden. Siden da har de blitt brukt jevnlig og har gjort en svært god jobb. Men antallet flytimer har gjort sitt, samt diverse uhell, slik at vi i dag kun har ca. 50. Hvor mange av disse som til enhver tid er operative, kan sikkert diskuteres, men tallet 20 har versert. Hvis dette er riktig, forteller det oss at situasjonen er prekær. Vi må gjøre noe. Når vi tenker på hvor store sjø- og landområder Norge rår over, er det vel ingen tvil om at fly kanskje er den viktigste delen av vårt forsvar, både i fred og i en eventuell krigssituasjon.

For Fremskrittspartiet har våre transportfly, såkalt Hercules-fly, vært en gjenganger. Utgangspunktet var seks fly, og de kom til Norge for over 30 år siden. Men hvor mange – eller hvor få – som flyr i dag, kan sikkert diskuteres. Her har både ett og null vært nevnt. Det å bytte vinger er ikke nok. Dette er også materiell som er nærmere 30 år og over det, og som fortjener en utskifting.

Ellers disponerer vi selvfølgelig noen helikoptre, men disse har også et svært høyt timetall, og vedlikeholdet begynner å bli svært dyrt. Det er dyrt å være fattig, men nasjonen Norge har penger. Å kjøpe nytt materiell fra utlandet burde ikke være noe problem.

Når det gjelder Hæren, har det vel ikke i den senere tid vært så få inne til tjeneste som nå. Fremskrittspartiet synes ikke dette er bra, og ønsker at langt flere avtjener førstegangstjenesten. Når vi er nede i ca. en tredjedel av det totale antall aktuelle gutter, er dette et for lavt tall. I tillegg virker det urettferdig overfor dem som avtjener tjenesten, at så mange slipper. Det blir spennene å se hvordan satsingen på jenter vil gå, og hvor mange som blir i Forsvaret. Vi trenger interesserte og dyktige jenter og gutter overalt i Forsvaret.

Heimevernet har blitt sterkt redusert i antall personer, fra 83 000 til 50 000, og antallet distrikter er, hvis jeg husker riktig, redusert fra 18 til 13. Jeg er skeptisk til det siste, for jeg tror at mye av den lokalkunnskapen som Heimevernet har, blir borte. Det som er positivt, er at bl.a. utstyret er blitt bra, men det skulle bare mangle om ikke Heimevernet skulle få nytt og nyere utstyr. Det de hadde, virket ofte også demoraliserende. Jeg tror Heimevernet er i en god fase. Det kan heldigvis se slik ut, men et heimvern alene kan ikke ivareta alle våre interesser.

Dette var en oppramsing av stort sett et forsvar i krise, en krise som kan løses hvis flertallet snur og gir Forsvaret de økonomiske midler de trenger, eller går til et så dramatisk skritt som å avvikle en eller flere grener. Da får vi et forsvar basert på f.eks. Heimevernet og Flyvåpenet. Er det det vi ønsker? Noe må i hvert fall gjøres.

Fremskrittspartiet ser dagens problematikk. Vi har foreslått å øke bevilgningen til de enkelte grener, og vi har, som sagt, et utenlandsbudsjett på 2 milliarder kr. Om dette er nok, kan diskuteres, men det er i hvert fall en begynnelse.

Fremskrittspartiet er også positiv til å sende utstyr og mannskap til utenlandsoperasjoner. Men dette må ikke skje på bekostning av våre egne interesser eller tære på forsvarsbudsjettet. Det må bevilges ekstra penger til slike operasjoner. Det er viktig at planlagt aktivitet må være fullfinansiert gjennom statsbudsjettet. Dessuten må det være en forutsigbarhet for de mannskaper som er involvert.

Oppsummert: Fremskrittspartiet ønsker at Forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Dette kan best sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, men med kapasitet til å delta i operasjoner også andre steder i verden. Dette koster penger, men penger har Norge.

Bendiks H. Arnesen (A) [12:20:58]: Når vi i dag behandler forsvarsbudsjettet for 2007, gjør vi det i lys av at Forsvaret er i en omstilling. Framover skal det bl.a. innrettes mer mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre store havområder. I den forbindelse er det på sin plass å henlede oppmerksomheten på Soria Moria-erklæringen. Her er det klare og sterke målsettinger om å styrke Forsvaret på disse områdene ved at man slår fast at For-svaret i større grad enn i dag skal innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder, særlig i nord.

Dette budsjettet viser klart at Soria Moria-erklæringen følges opp, og at Forsvarets tilstedeværelse skal holdes på et høyt nivå i nord.

Regjeringen ser på nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer, og sier at nordområdene har gått fra å være et sikkerhetspolitisk oppmarsjområde til å bli et energipolitisk kraftsentrum og område for store miljøpolitiske utfordringer.

Regjeringen sier ikke bare at Forsvaret skal være til stede i nord, men at tilstedeværelsen skal styrkes. Dette mener jeg også kommer fram i de prioriteringer som er gjort i det budsjettet vi nå har til behandling. Det er altså ikke slik som det hevdes fra Fremskrittspartiet. Det er fristende å minne om de rammene som Fremskrittspartiet hadde til Forsvaret i sine budsjettavtaler, og hva slags prioriteringer Nord-Norge fikk den gang.

Jeg vil vise til at Kystvakten i budsjettet får en styrking på 18 mill. kr. Dette innebærer at Kystvakten er styrket med 33 mill. kr i forhold til det budsjettforslaget regjeringen Bondevik la fram for 2006. Dette er betydelig og betyr mye for å kunne ivareta de oppgavene Kystvakten er satt til å utføre.

Det legges opp til en god drift i 2007 for alle Kystvaktens fartøyer. For de største fartøyene, de helikopterbærende, øker antall patruljedøgn med 21 pst. fra i år til neste år – altså fra 780 til 950 patruljedøgn. Alle forstår at dette er noe som setter Kystvakten bedre i stand til å gjøre den jobben de er satt til.

Jeg tror likevel ikke at vi kan slå oss til ro med dette, og at vi derfor allerede nå kan se at det i årene som kommer, vil være behov for ytterligere økninger i budsjettet for å kunne holde seilingen på et godt nivå. Etter min vurdering er det en meget god samfunnsmessig investering å ha en god operativ kystvakt, som kan ivareta de krevende oppgaver som påhviler denne delen av Forsvaret.

Vi kan klart se at Regjeringen er i gang med en omfattende satsing på nordområdene også i forhold til Forsvaret gjennom de konkrete grep som er gjort for å styrke Kystvaktens evne til å seile og Orion-flyenes evne til å være i luften. Ved å reagere på brudd på reglene for beskyttelse av naturressursene gjør Norge det klart at internasjonale og nasjonale forpliktelser skal tas på alvor. Brudd på norsk fiskerilovgivning blir derfor håndhevet på en troverdig, konsekvent og forutsigbar måte.

Hæren prioriteres høyt og styrkes mest i årets budsjett, noe komiteen samlet uttaler seg positivt til. Dette er en nødvendig styrking for at Hæren skal kunne bygges opp mot de mål vedtatt planverk forutsetter, for dermed også å kunne følge opp ambisjonen om gradvis å øke og også bibeholde den norske deltakelsen i freds- og stabiliseringsoperasjoner i FN- og NATO-regi.

Store deler av Hærens virksomhet er lagt til den nordlige landsdel. I hovedsak foregår nå store deler av utdanningen av vernepliktige mannskaper i Hæren i Nord-Norge. Indre Troms er et av Hærens to tyngdepunkter og vil også være det i framtiden. I tillegg er garnisonen i Sør-Varanger en av Hærens høyest prioriterte avdelinger.

Jeg er tilfreds med at også denne form for landbasert militær virksomhet er på plass som en del av Regjeringens nordområdestrategi. Selv om det er viktig med god kontroll til havs, så er det jo på land folk bor og har mye av den næringsrelaterte virksomheten. Derfor er Hærens virksomhet også viktig i sammenheng med nordområdesatsingen.

Jeg har viet mye av dette innlegget til den pågående satsingen på nordområdene. Dette gjør jeg fordi nordområdesatsingen er viktig for hele landet og fordi Forsvarets utvikling har mye å si for helheten i nordområdesatsingen.

Jeg finner det i denne sammenheng viktig også å si at selv om Regjeringens målsetting er å styrke Forsvaret i nord, så betyr ikke dette at alt kan være som før. Dette betyr at vi fortsatt må regne med betydelige omstillinger i Forsvaret også i nord, uten at dette vil bryte med Regjeringens målsettinger.

Vi har alle et ansvar for å få mest mulig forsvar ut av pengene som skal brukes. Derfor er det viktig at alle går konstruktivt inn i de debattene vi nå står foran med hensyn til de forslag som kommer i Forsvarsstudiet og fra Forsvarspolitisk utvalg.

Jeg er klar over at mange lokalsamfunn er bekymret for de lokale virkninger av den omleggingen som må finne sted. Jeg har ingen problem med å forstå denne bekymringen. Jeg registrerer at det ofte sies, for så vidt også her i dag, at Forsvaret ikke skal drive distriktspolitikk, og at distriktspolitikk ikke må blandes sammen med de målsettingene vi skal ha for Forsvaret. Jeg er selvfølgelig enig i dette, men det må heller ikke bli slik at Forsvaret ikke kan være lokalisert til distriktene dersom det er bra for Forsvaret. Jeg har selv vært rundt om i landet og sett på de fantastiske øvingsområdene som finnes i distriktene, og jeg kan ikke se at øvelser kan utføres andre steder enn i distrikter hvor det er god plass og gode øvingsmuligheter. Derfor må ikke denne redselen for å snakke distriktspolitikk i forhold til Forsvaret overskygge de fantastiske muligheter som ligger i distriktene for å utøve Forsvarets øvinger og aktiviteter.

Jeg forstår dem som stiller spørsmål ved hvorfor slike områder er så velegnet for øvinger, men ikke for annen tilstedeværelse. Etter min mening er øving og tilstedeværelse to sider av samme sak og må ikke ses isolert fra hverandre. Vi kan ikke forvente at lokalsamfunn skal stille svære arealer til disposisjon uten å ha noe annet igjen enn problemene. Jeg håper også at vi finner gode løsninger for de lokalsamfunn som får de sterkeste virkningene av de omstillinger som skal finne sted i Forsvaret i årene som kommer.

La meg til slutt si at jeg synes Regjeringen gjør en meget god jobb for å få en god utvikling i Forsvaret. For en arbeidsplass som har så store krav til omstilling, er det overordnet viktig at de ansatte kan ha tillit og et åpent forhold til den politiske ledelsen og til de prosessene som skal foregå. Dette mener jeg at forsvarsministeren og hennes medarbeidere har klart veldig bra.

Jeg er også tilfreds med at Regjeringen framover vil ha Forsvaret med som en viktig del av nordområdesatsingen.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:29:58]: Jeg ønsker å snakke litt om de bekymringene som har oppstått rundt Regjeringens kampflyprosjekt. Det er mange ubesvarte spørsmål som henger i luften, ja, jeg vil si at alle spørsmålene er ubesvarte og henger i luften.

Trenger vi kampfly? Sist gang FFI laget en utredning om det, var for vel 15 år siden. Det er ikke besvart godt nok. Dersom vi trenger kampfly, noe de fleste er enige om, trenger vi da 65, 48 eller 24? Hva trenger vi for å være operative med en kampflyenhet og å ha flere skvadroner? Hvilke kapabiliteter trenger våre kampfly? På hvilket tidspunkt trenger vi kampfly? Når kan F-16 fases ut? Har vi sett på alternativer? Har vi sett på såkalte ubemannede UAV-er, som vil komme inn i 2040–2050? Har man sett alvorlig på det? Det er allerede grupper som ser på utviklingen av UAV-er. Hvilke vurderinger skal ligge til grunn for en eventuell anskaffelse? Er det de operasjonelle kapabilitetene? Hva er godt nok? Er det de industrielle mulighetene? Er det de sikkerhetspolitiske vurderingene? Og i så fall: Hvilket partis sikkerhetspolitiske vurderinger ligger til grunn – er det SVs sikkerhetspolitiske vurderinger, eller er det Arbeiderpartiets sikkerhetspolitiske vurderinger? Jeg er ikke helt sikker på at Senterpartiet har noen sikkerhetspolitiske vurderinger. Skal alt dette være i ovennevnte rekkefølge? Og: Hva skal vektlegges mest?

Konkurranse er bra, men hvor reell er egentlig konkurransen? Dersom Regjeringen velger å slutte seg til produksjons-MoU for JSF, er det selvfølgelig ikke en formell beslutning om anskaffelse. Men det oppfattes som langt mer forpliktende av selger – og også av USA. Så er det vel også slik at Lockheed Martin ikke vil ønske å selge oss kampfly dersom vi ikke skulle signere denne avtalen, og ikke være med på å ferdigutvikle JSF. Selvfølgelig vil de ønske det. 40–50 milliarder kr utgjør ett års eksport for Lockeheed Martin, og det er ganske mye penger.

Jeg har stilt to spørsmål til statsråden, men har fått et «God dag, mann! – Økseskaft»-svar på disse spørsmålene. I budsjettinnstillingen står det at Regjeringen vil informere Stortinget i løpet av høsten 2006. Nå er dog været ganske mildt, men de fleste vil vel si at nå har vi kommet til vinteren, og vi har ennå ikke fått noen opplysninger om dette. Jeg spurte også om hva kostnaden ville være dersom man trakk seg etter å ha signert produksjons-MoU, på ett eller annet tidspunkt – 2007, 2008 eller 2010. Det hadde statsråden ikke noe svar på. Det er ganske vesentlig når det i spekulasjoner i media har vært sagt at det kan være inntil 5 milliarder kr i kostnader dersom man velger å trekke seg når man først har signert avtalen.

Jeg ønsker å spørre statsråden igjen: Når vil Stortinget bli informert om hvorvidt Norge skal signere produksjons-MoU? Det er ikke mange ukene igjen av denne sesjonen. Hva er kostnadene dersom man velger å trekke seg ut på et gitt tidspunkt? De kostnadene må man få tak i, for det er klart at hvis man snakker om milliardbeløp, er det helt vesentlig for Stortinget å vite om det.

En anskaffelse av kampfly vil være Norges største anskaffelse noensinne. Kostnadene varierer, men vi kan rimelig anta at det vil koste 1 milliard kr pr. fly. Det er et bestykket fly – det skal også ha våpen med seg. Så det er ikke bare å kjøpe fly og fly rundt, som man gjorde en del år med F-16. Man trenger faktisk våpen på flyene. Da blir det også snakk om utviklingen av NSM på Kongsberg. Den er planlagt integrert på JSF. Her har Regjeringen en glimrende mulighet til å bruke NSM som en brekkstang i de industrielle forhandlingene. Lockheed Martin kjøper jo ikke våpen. Det er bare én kunde av våpen i hvert land. Amerikanske myndigheter kan eventuelt kjøpe NSM og putte på sine JSF. En anskaffelse for USA på 500 missiler ville løst hele vår industrielle problematikk. Da ville vi ha vært oppe i de beløpene vi er ute etter, men den type tenkning har vi ikke. Man snakker om industrielt samarbeid med Lockheed Martin, men man snakker ikke med amerikanske myndigheter, fordi amerikanske myndigheter hevder at det er opp til bedriften selv å inngå de industrielle avtalene. Det er akkurat det som er politikk, å gå til amerikanske myndigheter og få til den samarbeidsavtalen som er nødvendig for å få til det industrielle utbyttet vi ønsker.

Så vil jeg bare helt avslutningsvis snakke litt om departementets bruk av ressurser. Når man skal skaffe såkalte industriavtaler for 40–50 milliarder kr, er det et enormt beløp, som det kreves ressurser fra departementets side for å håndtere. Jeg ser ingen indikasjoner på at tilstrekkelige ressurser – personell og økonomiske ressurser – brukes på å få tak i de industrielle avtalene som er nødvendige for norsk industri. Det nytter ikke bare å klage på at man ikke får det til, når man ikke sørger for å ha tilstrekkelige ressurser på plass.

Sverre Myrli (A) [12:35:13]: Debatten i dag har vist at det fortsatt er brei enighet om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk – med noen små unntak. Denne breie enigheten er helt avgjørende all den tid Norge – skal vi si – er en relativt liten internasjonal aktør. Vi er derfor avhengige av gode multilaterale ordninger for sikkerhetssamarbeid, basert bl.a. på prinsippene i FN-pakten og på forankring i folkeretten.

FN er helt avgjørende for Norges sikkerhetspolitikk. Det er derfor gledelig at Regjeringa så klart presiserer at Norge skal bidra til at FN settes i stand til å få den nøkkelrollen FN skal og bør ha. Dette betyr økt militær deltakelse i FN-ledede operasjoner, og jeg vil legge til: Vi må få flere norske offiserer til ledende stillinger i FN.

Den andre søyla – eller kanskje vi skal si grunnpilaren – i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er NATO-medlemskapet vårt. Det er i vår absolutte interesse at vi også bidrar til å utvikle NATO som en stabiliserende framtidsrettet allianse.

Av og til synes jeg debatten om norsk utenrikspolitikk og om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk preges av noe kortsiktighet og kanskje også til en viss grad historieløshet. Norges tilknytning til NATO i snart 60 år, og NATO som sådan, har vært helt avgjørende for fred og forsoning i hele det nordatlantiske området. La oss ikke glemme det. Verden, Europa og NATO-alliansen står i dag overfor heilt andre utfordringer enn for 60 år siden, men la oss ikke av den grunn endre på historien og glemme det som har skjedd.

Jeg har lurt på hvorfor det ofte blir så negativt fokus når vi diskuterer Forsvaret. Både i pressen og i samfunnsdebatten for øvrig er det svært ofte et negativt fokus på det som har med Forsvaret å gjøre. Det er synd. La oss i denne salen i alle fall ikke bidra til disse elendighetsbeskrivelsene.

Jeg vil i stedet gi honnør til alt det positive som skjer i Forsvaret hver eneste dag. Vi er faktisk i ferd med å få et svært moderne forsvar i Norge, internasjonalt sett. Tusenvis av ansatte – militært og sivilt ansatte – har vært gjennom enorme omstillinger. La oss ikke glemme det. Det er jo en grunn til at våre styrker er etterspurt i internasjonale operasjoner. Det er sjølsagt ikke fordi vi har et forsvar i krise, men fordi vi har et moderne og oppegående forsvar.

La meg så knytte noen kommentarer til to såkalte informasjonssaker i budsjettproposisjonen fra Regjeringa. Den første gjelder verkstedene i Tungt vedlikehold i Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO. Det forrige storting vedtok å omdanne disse verkstedene for Tungt vedlikehold til statlig/private aksjeselskaper, og at de skulle skilles ut fra Forsvarets organisasjon. Jeg er nå meget glad for at den nye regjeringa ikke ønsker å gå videre med dette. Verkstedene i Tungt vedlikehold i FLO skal fortsatt være en del av Forsvarets logistikkorganisasjon og av Forsvaret. Nå kan de ansatte bruke tida si på å skru beltevogner og jagerfly i stedet for å sitte i prosjektgrupper og prosjektorganisasjoner. – Bra, statsråd!

Den andre saken gjelder nedlegging av 335-skvadronen på Gardermoen. Tankegangen til den forrige forsvarsministeren var som en – i en forsvarsdebatt må det være lov å si det – tretrinnsrakett. Det første var nedleggelse av store deler av Forsvarets virksomhet på Kjeller for å kunne selge arealer der. Det andre var å flytte denne virksomheten til Gardermoen. Det tredje var å legge ned 335-skvadronen på Gardermoen og bygge den opp igjen på Rygge. Dessverre ble Stortinget med på denne ferden. Noen av oss prøvde å advare mot det. Å legge ned en ny, moderne flystasjon for så å bruke store midler på å bygge den opp igjen på nytt virker besynderlig, og det i ei tid da Forsvaret skal avhende mye bygningsmasse, samtidig som vi ikke har klart for oss verken hva som skjer med framtidige transportfly, eller hvor lenge vi skal ha dagens Hercules C-130. At Regjeringa nå i budsjettproposisjonen sier at nye kostnadsberegninger viser at det gir en betydelig merkostnad å flytte 335-skvadronen, er ikke overraskende. Det vil være helt naturlig å se denne saken i tilknytning til neste langtidsplan for Forsvaret, slik Regjeringa skriver i budsjettproposisjonen. Igjen – bra, statsråd!

Jan Petersen (H) [12:40:43]: Det er ikke så mye å legge til på dette stadiet av debatten, bare et par bemerkninger knyttet til internasjonale operasjoner, for å understreke at jeg ikke er uenig med statsråden i at det er de påregnelige utgiftene som skal inn i budsjettet. Jeg er enig i at noe såpass upåregnelig som hvorvidt det blir noe av operasjonen i Darfur, ikke kan foregripes i budsjettet. Vi får inderlig håpe at det vil være mulig for FN å få tilgang til Darfur, men det er vel ikke all verdens grunn til å være optimistisk.

Når det imidlertid gjelder operasjonen i Libanon, som jo var klarert før Regjeringens siste budsjettkonferanse, så mener jeg definitivt at den var påregnelig. Om den ikke var påregnelig til selve budsjettkonferansen, så var den i hvert fall påregnelig i det øyeblikk budsjettet ble fremlagt, og det betyr at man i så fall burde ha fremmet et tilleggsnr. så snart som mulig, fordi ethvert budsjett skal være realistisk. Når man allikevel ikke valgte å gjøre det, så henger det så langt jeg kan bedømme det, sammen med at Regjeringen rett og slett ikke greide å saldere budsjettet sitt – derav hele operasjonen om sykelønnsordningen. Men dette var altså et av flere uttrykk for at Regjeringen ikke hadde spesielt godt grep om budsjettet på slutten av prosessen.

Så et annet aspekt som dreier seg om Afghanistan. Det har jo ikke vært noen viktig del av denne debatten, og det skyldes at vi nettopp har hatt en debatt om Afghanistan. Det betyr ikke at ikke store deler av Stortinget er svært opptatt av at Norge må ta sin del av byrden. Det må være rimelig klart ut fra det vi har hørt i det siste, at noen av de landene som sitter utsatt til, f.eks. Canada, nok ville ha ønsket at også flere ville ha vært med. Jeg synes ikke det er noe godt argument at man er engasjert nord i Afghanistan. Det er veldig bra at man er det, men det skulle ikke være til fortrengsel for å engasjere seg i syd hvis man har kapasiteter, og det har vi. Jeg synes heller ikke det er noe argument at man går inn på Kabul flyplass, eller har stilt opp for reaksjonsstyrken. Også det er meget bra, men det kan allikevel ikke være til fortrengsel for å stille opp. Nå skjønner jeg det slik på Regjeringen at den vil overveie å komme tilbake i neste runde, og i tillit til det har det ikke vært grunnlag for å gjøre mer ut av det nå.

Det må imidlertid sies om NATOs engasjement i Afghanistan at det faktum at vi nå har det sivile mer i fokus, selvfølgelig ikke er noe argument mot NATOs operasjon. Ja, det var jo faktisk slik man begynte. Det var jo med de store giverlandskonferansene umiddelbart etter de militære operasjonene at vi alle hadde håp om og tro på at det var det vi kunne ha i fokus. Hvem man skal rette kritikken mot for at man har sviktet på det sivile område og ikke vært på høyden, kan sikkert være gjenstand for en debatt. Skal det være FN eller EU eller Verdensbanken eller de afghanske myndigheter? Det er en annen side av saken. Den eneste man i hvert fall ikke kan øve kritikk mot, det er jo NATO, som gjør sin del av jobben. Og når noen hevder at man på dette punktet ser at militære midler alene ikke løser problemet, så må man kunne svare at det er det jo heller ingen som har hevdet. Poenget er at disse tingene skal gå i hop, og den sivile delen burde vært gjort bedre hele tiden.

Så avslutningsvis om investeringer. Jeg legger stor vekt på at Regjeringen i proposisjonen sier at deler av det som skulle vært investert innenfor denne fireårsperioden, blir skjøvet ut av denne perioden. Det er tilstrekkelig grunn for meg til å tenne varsellampene, for det er viktig at vi holder tempoet når det gjelder investeringer.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bjørn Jacobsen (SV) [12:45:27]: Utan å føregripe Forsvarsstudien 2007 frå Forsvarsutvalet vil eg seie at vi i dag har fokusert på ei eventuell politisk underdekning.

Lat oss sjå litt på den andre delen av utsegna til forsvarssjefen, som jo klart dreier seg om militære overbod. Lat oss take det litt på alvor. Det kan jo hende at nokre av dei investeringane som vi har skuva på, kan tole å bli testa, ved at vi lèt dei vere uteståande i eit år eller to. Då kan vi sjå om vi verkeleg treng dei. Vi må vel kunne tore det.

Som eg har sagt tidlegare i dag, veit vi at allianseforpliktingar òg kan gje økonomiske fordelar. Vi kan ha økonomisk igjen for å samarbeide. Det kan òg tenkjast at både driftsutgifter og investeringsutgifter kan utfordrast. Vår oppgåve her er å finne dei, slik at vi kan spare pengar. Det å skuve på investeringar må ein kunne tole. Så får vi sjå, når dette eventuelt kjem opp igjen i neste omgang, om det «står seg».

Kjøp av fly har vore nemnt i debatten av fleire. Det vi iallfall kan seie om dette, er at det har vorte meir reell konkurranse. Det er det ingen tvil om. Vi har fått fram fleire og gode alternativ. Så får vi sjølvsagt, som Tybring-Gjedde sa her i stad, diskutere ut frå trusselvurderinga kva slags fly vi skal kjøpe. Vi veit at det ikkje er på det militære området det hastar med å kjøpe fly. Det er på det handelspolitiske området det eventuelt hastar.

Etter å ha vore på ein del besøk rundt i landet har vi fått ein del tilbakemeldingar, t.d. at FLO bør bli betre kjend med seg sjølv. Det ville kunne spare utruleg mykje.

Myrli var inne på dette med vedlikehald. På ein verkstad i Bjerkvika, t.d., kom det klart fram at dei er gode. Dersom dei berre får føreseielegheit, er det ikkje noko problem for dei å deltake i dette arbeidet og gjere ein skikkeleg og god jobb. Dermed kan ein sleppe å investere i nytt. Ein kan heller halde ved like og renovere. Det er dei i stand til å gjere. Dei vil berre ha føreseielegheit. Det kan òg føre til at statlege einingar slepp å konkurrere i den såkalla private marknaden. Det er ikkje nokon vinst å hente ved å konkurrere der.

Vi har òg fått tilbakemeldingar frå Halkavarre og delvis frå Andøya rakettskytefelt om at vi sjølve må bruke dei. Vi veit at dersom det er ein føreseieleg norsk bruk av desse områda, og dersom vi i tillegg klarer å tiltrekkje oss allierte som vil bruke dei, så vil det på sikt vere mogleg å kunne halde i gang t.d. Andøya og Halkavarre. Men då må vi gje dei føreseielegheit. Vi må iallfall bruke dei. Så får vi sjå om vi også klarer å tiltrekkje oss allierte.

Til slutt nokre få ord om den nye artikkel 5-situasjonen, som blei lansert i Riga, av Tony Blair. Den dreier seg om ei eventuell energikrise, leidd ut frå den situasjonen i Ukraina der Russland stengde kranene og trua med at dersom dei ikkje betalte, osb. Dette kan gje Noreg, som sel energi, nye utfordringar: Våre normalt allierte er – anten vi likar det eller ikkje – kjøparar av energi. Vi kan komme i den situasjonen at det i samband med dette kan komme opp nye trusselbilete.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:48:52]: Samfunnssikkerhet er viktig. Sikkerhetspolitikken er i vår tid mye mer enn sikring og forsvar av eget territorium. Vi står overfor et mye mer diffust trusselbilde enn tidligere. Det er glidende overganger mellom nasjonale og internasjonale organisasjoner, og kanskje også når det gjelder væpnet konflikt og krig. Dette fordrer at vi på bred front styrker arbeidet som gjelder samfunnssikkerhet.

Bondevik-regjeringen la i forrige periode fram viktige meldinger, og Stortinget gav sin tilslutning til disse. Det er viktig at den politikken som er stadfestet i disse meldingene, blir fulgt opp videre.

Jeg ser fram til evalueringen av Øvelse Oslo og den lærdom vi kan trekke av den.

Fra Kristelig Folkepartis side er vi glade for at Regjeringen har gitt positive signaler for en norsk deltakelse i en FN-ledet operasjon i Afrika. Kristelig Folkeparti har gitt uttrykk for at Sudan peker seg ut som et aktuelt innsatsområde når det gjelder et norsk bidrag. Dessverre ser det ut til at det er lang tid igjen før situasjonen i Darfur og i Sør-Sudan blir stabilisert, men Kristelig Folkeparti vil støtte Regjeringen dersom det tas en beslutning om å sende norske styrker inn i dette området når tiden er moden for det.

Som jeg sa i mitt innlegg, må vi ha en videre modernisering av Forsvaret. Vi må finne balansepunktet mellom struktur, ambisjonsnivå og ressurstilgang.

Representanten Sverre Myrli snakket i sitt innlegg om en tretrinnsrakett. 335-skvadronen ble nevnt, fordi den er en del av dette rakettbildet. Jeg kan ikke slutte meg til de konklusjonene som representanten Myrli her trakk, og det skrytet statsråden fikk. Jeg mener, i motsetning til Myrli, at Stortinget fattet et godt vedtak. Det bør stå ved lag.

Jeg har også merket meg komiteens merknader – eller ikke-merknader, for å si det slik – om dette. Komiteen lar det som står i budsjettet, bare stå. Den har dermed ikke gått inn på denne problematikken i det hele tatt.

Signe Øye (A) [12:52:11]: Dette har vært en debatt som har vist at det er stor enighet i Stortinget om Forsvaret. Regjeringspartiene, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har fortsatt et bredt forsvarssamarbeid i Stortinget. Det har vært stor enighet om å nå de målene som vi allerede har nådd, om tøffe omstillinger – vi har 5 000 færre ansatte i Forsvaret nå, det er 2 millioner m² mindre areal – og det er stor enighet om at det som ligger foran oss, også kommer til å bli tøffe tak.

Økonomien er igjen under kontroll. Det er også viktig i omstillingstider. Bare Fremskrittspartiet stiller seg på sidelinjen. Ja, de stiller seg hinsides på sidelinjen. Da jeg hørte innlegget til representanten Bredvold, minnet det om en nekrolog over hele Forsvaret. Men det går jo ikke an å være så defensiv og ha en så defensiv holdning til et budsjett som er på hele 31 milliarder kr!

Som vi også har hørt i debatten i dag, er det slik at når Fremskrittspartiet har vært i posisjon, har de ikke hatt én krone mer enn andre til forsvarsbudsjettet, men når de er i opposisjon, har de masse penger, både til innenlandsbudsjettet og til et utenlandsbudsjett. Det er ikke måte på hvordan de nå har tenkt å satse på Forsvaret.

Jeg synes også at det er merkelig at de vil si opp avtalen med JSF, for Fremskrittspartiet har vært med på den avtalen i mange år. Vi har faktisk brukt ganske mange hundre millioner kroner, og de har støttet den. Men nå, når vi får bedre industriavtaler, når vi får mer konkurranse der også andre fly som er aktuelle, er med, da skal man plutselig ikke være med lenger.

Jeg synes det er spennende det representanten Dørum sier om verneplikten. Skal vi ha et moderne forsvar, må vi også se på verneplikten og hvordan den kan moderniseres.

Det er også veldig viktig at vi nå får i stand en strategisk lufttransport sammen med andre. Jeg er ikke fremmed for at vi må se på samarbeidsformer også innenfor andre områder i framtiden, for å få mer ut av de pengene som komiteen og Stortinget mener det er riktig å bevilge til Forsvaret.

Jeg klarer ikke å se hva Jan Petersen mener med at det skal være så vanskelig å håndtere både FS07 og et bredt politisk nedsatt utvalg. Det burde gjøre jobben lettere for oss når vi i 2008 skal behandle langtidsplanen. Den debatten kommer til å bli mye vanskeligere enn den debatten vi har hatt i dag.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:55:37]: Først vil jeg bare svare representanten Jan Petersen når det gjelder budsjettet for Libanon. Det var ikke endelig klart da statsbudsjettet ble lagt fram. Det er grunnen til at det ikke er inne.

Så noen svar til representanten Tybring-Gjedde, som hadde mange ubesvarte spørsmål. Det har også vi. Det er derfor Regjeringen følger den planen som Stortinget har lagt, om å legge fram for Stortinget en sak om kampfly våren 2008.

Regjeringen jobber nå med en konseptuell løsning for den framtidige kampflykapasiteten. Her ser vi på ulike alternativ som kan dekke vårt kampflybehov. For egen del er jeg overbevist om at et moderne og effektivt jagerflyvåpen vil utgjøre en vesentlig del av et moderne forsvar, og at det vil være en del av en forsvarsstruktur også i framtiden. Regjeringen har ikke fattet noen beslutning, verken om hvilken type fly som skal kjøpes, eller hva som eventuelt skal komme til erstatning for F-16 når levetiden går ut for disse. Alle de prosessene vi er inne i nå, og de utredningene som nå gjøres, har vi for å skape et beste mulig fundament for beslutningene.

Regjeringen vil innen utgangen av året ta stilling til om vi skal undertegne produksjonsavtalen. Dersom vi undertegner produksjonsavtalen, vil det ikke bety at Norge er forpliktet til å anskaffe JSF-fly i framtiden. Denne avtalen kan sies opp med 90 dagers varsel. Vi vil bære kostnadene til vi formelt er ute av programmet. Vår andel er delt inn i årlige bidrag, og for 2007 vil de norske utgiftene være på i underkant av 4 millioner amerikanske dollar.

Dersom Norge undertegner denne avtalen, vil vi se på hvilke hensiktsmessige politiske og økonomiske oppfølgingstiltak vi kan komme med overfor de andre kandidatene. Men det vil Regjeringen først ta stilling til dersom vi velger å undertegne. De andre kandidatene er JAS Gripen og Eurofighter. Gjeldende regler for gjenkjøp vil bli opprettholdt og videreført som krav, selv om samarbeidsmodellene er noe ulike for de ulike kandidatene.

Jeg har også lyst til å understreke at forsvarskomiteen er invitert til å bli orientert om dette prosjektet. Det er et stort prosjekt, som er av stor interesse. Den invitasjonen står ved lag.

Per Ove Width (FrP) [12:58:56]: Jeg synes dette har vært en god debatt – en sjeldent lang og innholdsrik debatt når det gjelder forsvar. Vi har nå holdt på i snart tre timer. Foregående år har denne debatten vært ganske raskt unnagjort. Årsaken vet jeg ikke, men det har i hvert fall vært et stort engasjement. Det synes jeg er veldig flott, men det er som sagt litt sjeldent. Debatten ble riktignok litt distriktspolitisk på slutten, men det må vi tåle i en forsamling som denne, og med de representantene som er til stede, går det bra.

Når det gjelder vårt engasjement i Afghanistan, er jeg helt enig med Jan Petersen. Dette er en stor prøve for NATO. NATO er vår hjørnestein for å opprettholde fred, ikke bare i vårt eget land, men i alle andre land. Mislykkes vi i Afghanistan, mislykkes NATO. Dette er veldig alvorlig, ikke minst sett med Norges øyne. Vi er helt avhengige av å ha et godt forhold til NATO. Fremdeles er det for meg uforståelig at vi ikke sender våre spesialstyrker til Sør-Afghanistan nettopp for å bakke opp ikke minst kanadierne, som jo driver en litt håpløs krig der, fordi de er for få. Der har vi muligheten til å delta, og det nytter ikke å si at vi kan sende dem til våren eller til sommeren. Det er nå det gjelder, og det er nå vi må prøve å få avsluttet denne krigen.

Når det gjelder Signe Øyes angrep på Fremskrittspartiet, stiller jeg meg nokså uforstående til det. Hun snakker om at vi nå ønsker å avslutte dette forholdet med innbetalinger til Lockheed Martin, altså denne MoU-en. Dette har vi sagt de to siste årene – men det har tydeligvis ikke Signe Øye fått med seg – og det samme har Signe Øyes regjeringspartner SV. Jeg forutsetter faktisk at SV også stemmer for vårt forslag denne gangen. Jeg kan ikke se at det er noe som har forandret seg i så måte.

Når forsvarssjefen sier at han mangler 1,6 milliarder kr for å opprettholde dagens nivå, har altså Fremskrittspartiet foreslått dette. Vi ønsker i det minste å opprettholde dagens nivå. Vi skulle gjort det enda bedre – hvis det hadde vært mulig. Dette ønsker tydeligvis ikke Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet ønsker altså å nedprioritere Forsvaret, og det forundrer meg veldig.

Når det gjelder utviklingsavtalene, ber vi Regjeringen om å avvikle samarbeidet med JSF i dagens form. Det er mulig vi kan forandre på det og få det i en litt annen form. Samtidig ber vi om at man får til en utviklingsavtale med JAS Gripen, som jo SV er så opptatt av – hvis de overhodet ønsker å kjøpe fly.

Sverre Myrli (A) [13:02:20]: Bevisste misforståelser må oppklares, sjøl om debatten blir noe forlenget.

Representanten Holten Hjemdal kunne meddele at hun langt fra var enig i mine konklusjoner. Det hadde vært en fordel om hun hadde hørt hva jeg sa. Jeg refererte nemlig til hva Regjeringa orienterer om i budsjettproposisjonen, at det vil være en betydelig merkostnad knyttet til å flytte 335-skvadronen i forhold til hva det var på det tidspunktet Stortinget fattet sin beslutning, og at en signaliserer at en kommer tilbake til dette i neste langtidsplan. Regjeringa har, slik jeg tolker saken, ikke trukket noen andre konklusjoner i spørsmålet. Så har en enstemmig komite tatt dette ad notam og har ingen motforestillinger mot det.

Én ting er at medrepresentanter ikke hører etter hva andre representanter sier, men en må i alle fall forvente at en leser komiteinnstillinger, sjøl om ens parti ikke har noen representant i komiteen. Denne diskusjonen kommer vi tilbake til, som sagt, i neste langtidsplan. Og så kan Holten Hjemdal kjempe for sitt syn, så kan jeg kjempe for mitt syn, og så kan andre kjempe for sitt syn – hvis vi i det hele tatt trenger en transportskvadron når den tid kommer.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:03:57]: Jeg har bare noen kommentarer – til statsrådens kommentarer til mitt innlegg.

Når det gjelder produksjons-MoU-en og informasjon til Stortinget, gjentar jeg at det i proposisjonen ble sagt at det var i løpet av høsten 2006. Det fikk jeg også to ganger svar på i mitt spørsmål til statsråden, senest for tre uker siden. Nå sier statsråden i løpet av året. Det er altså noe annet.

Så til kostnadene ved å trekke seg. Jeg har etterlyst kostnadene ved å trekke seg når man først har signert produksjons-MoU-en, ikke kostnadene ved å signere produksjons-MoU-en – det er 4 mill. dollar, det har vi fått med oss nå. Men jeg lurer på hva kostnadene er ved å trekke seg, f.eks. i 2008, i 2009, i 2010. I svaret jeg fikk, var det en hel rekke forutsetninger, og man kunne ikke komme til noe beløp. Men det er helt vesentlig at dette beløpet står der, helt klart, den dagen man signerer. Og dersom ikke amerikanerne kan gi det beløpet, må amerikanerne faktisk finne det beløpet og fortelle Norge hva det vil koste.

Statsråden sa videre at gjenkjøpskrav gjelder. Nei, det gjør faktisk ikke det. Da er statsråden ikke korrekt informert. Når det gjelder JSF, er det altså «best value» eller «strategic best value». Det er de to alternativene man har. Det finnes ingen gjenkjøp når det gjelder JSF. Og litt av hele poenget med hele avtalen med USA er at man skal konkurrere seg til leveranser som kan bli store, som kan bli små, som kan bli ingenting. Derfor har man lagt til dette med «strategic best value», som skal gjøre at det ikke bare er «best value», altså best verdi på det man inngir tilbud om, men at man skal se strategisk på det for alle de landene som er med på utviklingen.

Det jeg gjerne vil at statsråden tar med seg tilbake til departementet, er spørsmålet om en kanskje kunne forhandle industriavtaler med amerikanske myndigheter og ikke være ensidig fokusert på Lockeed Martin. Lockheed Martin kjøper ikke våpen, de kjøper deler til sine våpensystemer, mens amerikanske myndigheter anskaffer hele våpensystemer og plattformer – derfor dette med NSM, som nå blir integrert med JSF, det amerikanske kampflyet, som kan gjøre dette til en stor og god industriavtale for Norge, noe som virkelig betyr noe for FoU i Norge.

Når statsråden videre sier at man skal forfølge alle fire kandidater, regner jeg med at denne industriavtalen med JAS blir signert, og at fase 1 på Eurofighter blir signert samtidig. Men det vil jo bare gjøre beslutningen enda vanskeligere i fremtiden, for da er det veldig mange norske bedrifter som vil ha knyttet seg opp til forskjellige kandidater, og som står der og produserer og utvikler delsystemer som vil bli kansellert den dagen vi bestemmer oss for ett av flyene. Det vil da gjøre det enda vanskeligere, så det må vi være klar over.

Så vil jeg gjerne også snakke litt om ressursbruk. Når man skal skaffe industriavtaler for 40–50 milliarder kr, må man faktisk bruke noen ressurser for å få det til. Det ville vært helt uhørt i privat industri å skulle skaffe den type kontrakter og bruke så lite ressurser for å få dette til. Og det er ikke akkurat aktiv næringspolitikk Regjeringen skryter av – det er ikke aktiv næringspolitikk å ha en to-tre-fire-fem mennesker som prøver å få tak i 40–50 milliarder kr i industriavtaler.

Presidenten: Bjørn Jacobsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bjørn Jacobsen (SV) [13:07:21]: Vi kjem ikkje til å stemme for Framstegspartiet sitt forslag, men det er nettopp fordi Regjeringa har gjort ein så god jobb! Regjeringa har fått opp fleire alternativ. Det er det vi først og fremst er ute etter, og vi får håpe at Framstegspartiet kan vere nøgd med det.

Så litt om internasjonale operasjonar. Det skjer ting i Afghanistan, ikkje minst har det skjedd ting i byen Musa Qala, som det var referert til i International Herald Tribune sist søndag. Der gjorde den afghanske regjeringa for ein månad sidan ein avtale med det lokale eldrerådet om at her skal ikkje NATO vere til stades, og heller ikkje Taliban. Her fekk ein ei frisone. Dersom folk frå Taliban skulle inn i byen, skulle dei vere der utan våpen.

Vi ser at det kjem krav frå andre plassar i Helmand-provinsen, nærast som ei Pandoras eske, om å få til den same avtalen – ein avtale om å gå inn og få til politiske diskusjonar, ikkje drive ein åtakskrig, men få til politiske prosessar. Her er beviset på at dette er mogleg.

Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:08:38]: Ja, jeg er en lyttende politiker. Jeg lyttet derfor nøye til representanten Myrlis både første og andre innlegg. Men jeg er ikke enig når representanten Myrli sier «bra, statsråd» i forhold til flytting av 335-skvadronen – dette er ingen bevisst misforståelse, slik jeg hørte Myrlis innlegg.

Det ble stilt spørsmål om representanten Hjemdal har lest innstillingen, siden hun ikke er representert i komiteen. Ja, det har jeg gjort, jeg har til og med rosa og gule lapper der det dreier seg om 335-skvadronen, fordi det er viktig. Så nøye har representanten Hjemdal lest innstillingen.

Slaget skal vi ta på et seinere tidspunkt. Men jeg mener at det vedtaket som er gjort, er bra. Det var min utfordring til statsråden på dette feltet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1

(Votering, se side 933)