Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olav Gunnar Ballo (SV) [17:00:47]:(ordfører for saken): Den saken som behandles nå, gjelder innstillingen knyttet til Dokument nr. 8:66 for 2005-2006, som er et forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl og Olemic Thommessen om generell og overordnet lovgivning hva angår diskriminering uavhengig av grunnlag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, deler forslagsstillernes synspunkter om at det vil være formålstjenlig å ha en mer overordnet og generell diskrimineringslovgivning enn den vi har i dag. Dette vil etter flertallets syn kunne ivareta rettssikkerheten for alle og sikre likhet for loven uavhengig av diskrimineringsgrunnlag. Det rettslige vernet er i dag spredt på flere lover, bl.a. likestillingsloven, diskrimineringsloven, arbeidsmiljøloven og boliglovene, og det er ulikt vern for ulike grupper.

Flertallet vil påpeke at når noen diskrimineringsgrunnlag bare nevnes i enkelte lover, mens det for andre diskrimineringsgrunnlag gis et diskrimineringsvern i form av en egen lovgivning, er det behov for en samlet gjennomgang slik at det diskrimineringsvernet ulike grupper gis, fremstår som innbyrdes samordnet, rettferdig og logisk.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til et sitat fra medlemmene fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i Innst. O. nr. 71 for 2004-2005, om diskrimineringsombudsloven, fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, et sitat som er hentet fra disse partiers merknader i Innst. O. nr. 69 for 2004-2005 fra kommunalkomiteen. Her uttales det at medlemmene

«mener at alle kvalifiserer til vern etter menneskerettighetenes generelle diskrimineringsforbud».

I samme merknad vises det til at både Den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter også inkluderer begrepet «annen status» i sin opplisting av diskrimineringsgrunnlag. Dette flertallet viser også til at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i samme innstiling uttrykker at de vil

«påpeke og klargjøre at en generell diskrimineringslov ikke skal erstatte det allerede eksisterende spesialvern som finnes i blant annet likestillingsloven (…). Det er behov for en generell diskrimineringslov, som kan fungere som en overbygning for det særvern som i tillegg vil være nødvendig, og som man formoder også vil komme i forhold til funksjonshemmede som en konsekvens av Syse-utvalgets arbeid».

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og SV, er fornøyd med at Regjeringen skal oppnevne et nytt lovutvalg som skal utrede en samlet diskrimineringslov. Flertallet viser til brev fra statsråden i Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Stortingets justiskomite datert 23. oktober 2006, der det i brevet beskrives at lovutvalget bl.a. skal vurdere om en samlet lov bør inneholde en ikke-uttømmende oppregning av diskrimineringsgrunnlag, hvorvidt det bør være et vern i Grunnloven mot diskriminering, og om Norge bør ratifisere tilleggsprotokoll nr. 12 om diskriminering til Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Flertallet tar for gitt at de problemstillingene som reises av forslagsstillerne i Dokument nr. 8:66, blir tatt opp og problematisert i lovutvalgets arbeid. Flertallet forutsetter også at utvalget i sitt arbeid tar med de vurderingene som er kommet gjennom innspill fra ulike interesseorganisasjoner, herunder innspill fra Menneskerettsalliansen, og andre innspill som har kommet til justiskomiteen i forbindelse med høringen som fant sted ved behandlingen av herværende dokument. Flertallet vil også vise til Syse-utvalgets forslag om en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov knyttet til nedsatt funksjonsevne, som er omtalt i NOU 2005:8, Likeverd og tilgjengelighet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og SV, er fornøyd med at Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sammen med berørte departement, nå arbeider med å følge opp Syse-utvalgets forslag, og at Regjeringen vil fremme en diskriminerings- og tilgjengelighetslov for personer med nedsatt funksjonsevne for Stortinget.

Det foreligger to særmerknader i dokumentet, som jeg vil anta at Høyre og Fremskrittspartiet vil omtale i sine innlegg.

Jeg vil bare kort kommentere at Høyre i sin merknad har gitt uttrykk for at man bør sluttføre arbeidet i Stortinget i løpet av utgangen av 2008, mens flertallet i innstillingen vektlegger at arbeidet må gis den nødvendige tid, slik at man kan sikre et varig vern ved sluttføringen av arbeidet – men da innenfor den stortingsperioden som vi nå er inne i.

Solveig Horne (FrP) [17:05:54]:Det er en viktig problemstilling som forslagsstillerne setter i fokus her i dag. Å være utsatt for diskriminering skal ikke folk bli, men det vet vi at skjer. Under behandlingen av denne saken har det vært en veldig god dialog mellom diverse organisasjoner, og det har også kommet opp mange konkrete episoder på diskriminering og forslag til løsninger.

Fremskrittspartiet anser alle mennesker som likeverdige. Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på rase, kjønn, religion eller etnisk opprinnelse. Det kan godt være at løsningen er en mer overordnet og generell diskrimineringslovgivning enn den vi har i dag, men Fremskrittspartiet vil likevel avvente Regjeringens arbeid med å følge opp Syse-utvalgets forslag, og først da ta stilling til om det er behov for en eventuell generell og overordnet diskrimineringslov.

André Oktay Dahl (H) [17:07:04]:Saksordfører Ballo har på en god måte redegjort for behovet for å etablere et mer enhetlig regelverk, som i motsetning til i dag ikke rangerer og skiller mellom verdige og uverdige likestillingsgrunner. For det er stort sett fritt frem for visse typer diskriminering i Norge. Norsk lov forbyr en rekke former for diskriminering, men loven beskytter bare mot diskriminering på visse grunnlag, og på de fleste grunnlag bare på begrensede områder i samfunnet.

Inkonsekvens, motsigelser og tilfeldigheter er, ifølge Menneskerettsalliansen, førende. Diskrimineringsvernet kan sies å være bygd på prinsippet om at noen former for diskriminering er mer alvorlige enn andre. Det er ikke den diskriminerende handlingen man blir utsatt for, som avgjør hvilket vern man har etter loven, det avgjørende er hvem du er og hva det er ved din person som gjør at noen diskriminerer deg. Det kan til og med gjelde den store minoriteten «folk flest», som Fremskrittspartiet innimellom representerer, og som skiller seg ut fra andre politisk korrekte, f.eks. i foregående debatt da det gjaldt elsk i forhold til USA. Selv den situasjonen kan omfattes hvis man drar det langt nok.

Ellers registrerer jeg at Fremskrittspartiet ramser opp en hel haug med grupper og unnlater andre. Det viser behovet for å få klargjort dette, for man tok faktisk i sitt innlegg og rangerte visse grupper over og under hverandre. Det viser behovet for at vi vedtar den type lovgivning som ikke diskriminerer og lager et skille mellom verdige og uverdige aktører.

Høyre er glad for at regjeringspartiene støtter intensjonen i vårt forslag, og at vi har ryddet eventuell intern uenighet av veien med hensyn til bremsing og igangsetting av dette arbeidet. Jeg oppfatter saksordføreren dit hen at Menneskerettsalliansens tre forutsetninger for utvalgets mandat skal legges til grunn, nemlig for det første at det skal utformes en ikke-uttømmende oppregning av diskrimineringsgrunnlag, for det andre at utvalget skal sørge for at det ikke rangeres i forhold til diskrimineringsgrunnlag, og for det tredje at utvalgets mandat ikke må begrenses bare til én felles diskrimineringslov, men må gjelde alle lover som har bestemmelser om likestilling og diskriminering, slik at disse harmoniseres i forhold til den nye diskrimineringsloven.

For å sikre den nødvendige fremdriften tar jeg opp forslaget vårt, der vi

«ber Regjeringen fremme forslag om generell og overordnet lovgivning som angår diskriminering uavhengig av grunnlag, senest innen utgangen av 2008».

Så er det et spørsmål om det er nok tid. Det kan godt tenkes at det ikke er det, men da får i hvert fall Regjeringen et press på seg hvis Stortinget, mot formodning, skulle vedta dette forslaget, slik at Regjeringen eventuelt kommer tilbake til Stortinget hvis den ikke oppfyller den tempoplanen.

Ellers er jeg som sagt veldig glad for at saksordføreren har vært såpass åpen og lyttende, ikke bare til oss som har fremmet forslaget, men også til de organisasjonene som har vært her til høring og som har tatt kontakt med alle partiene i komiteen, og at vi faktisk står bredt sammen om å få gjort noe, slik at dette mindretallet, som på ulike måter er en minoritet, kan få en verdig lovgivning som er tilpasset deres situasjon – at de ikke er i en gruppe som tilfeldigvis ingen tenkte på tidligere.

Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [17:10:40]: Jeg er enig med dem som har sagt at dette faktisk er en veldig viktig sak. Dokument nr. 8:66 berører noe som vi skal være opptatt av, og jeg synes det har vært interessante innlegg.

I dag er lovvernet mot diskriminering ulikt, avhengig av hva som er grunnlaget for diskrimineringen. Noen grunnlag er bare dekket gjennom menneskerettskonvensjonene som er inntatt i menneskerettsloven. Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er uheldig at vernet mot diskriminering er fragmentert, og at rekkevidden av vernet varierer med hva som er grunnlaget for diskrimineringen. Derfor vil jeg nedsette et lovutvalg som skal utrede en samlet lov mot diskriminering. Formålet er å samle vernet mot diskriminering i én lov og sørge for et mer helhetlig diskrimineringsvern i norsk lovgivning.

Det er viktig at en ny, samlet lov ikke svekker den beskyttelsen de ulike grunnlagene i dag allerede har i lovverket. En samlet lov vil også omfatte diskrimineringsvernet for personer med nedsatt funksjonsevne. Jeg ønsker imidlertid ikke at arbeidet med å utrede en ny, samlet lov skal forsinke framdriften med oppfølgingen av Syse-utvalgets forslag om en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov knyttet til nedsatt funksjonsevne. Mitt departement arbeider derfor, i samarbeid med berørte departementer, med å få på plass et diskrimineringsvern for personer med nedsatt funksjonsevne. Jeg tar sikte på å fremme forslag om en egen diskriminerings- og tilgjengelighetslov for personer med nedsatt funksjonsevne for Stortinget høsten 2007.

En sentral problemstilling for det nye lovutvalget blir å utrede hva som etter loven skal regnes som ulovlig diskriminering, og hva som er akseptabel forskjellsbehandling. I tillegg til å utrede en sammenslåing av dagens ulike lover skal lovutvalget vurdere om flere diskrimineringsgrunnlag bør omfattes av loven. Om diskrimineringsforbudet i den nye, samlede diskrimineringsloven skal utformes som en uttømmende oppregning av diskrimineringsgrunnlag, en mer åpen oppregning eller på annen måte, er også noe utvalget må utrede.

I tillegg til å utrede og komme med forslag til en samlet lov mot diskriminering skal utvalget utrede og gi en anbefaling om hvorvidt vern mot diskriminering bør grunnlovfestes. Grunnloven inneholder ikke noe generelt diskrimineringsforbud. Grunnloven § 110 c inneholder en generell henvisning til menneskerettighetene, men det kan ikke utledes individuelle rettigheter fra denne bestemmelsen. I tillegg inneholder Grunnloven enkelte bestemmelser av betydning for vernet mot diskriminering, f.eks. § 2 om rett til fri religionsutøvelse, § 100 om ytringsfrihet og § 110 a om plikt for statens myndigheter til å legge til rette for utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Regjeringen vil også gi utvalget i oppdrag å utrede og gi en anbefaling om hvorvidt Norge bør ratifisere tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Tilleggsprotokollen trådte i kraft 1. april 2005. Norge undertegnet protokollen 15. januar 2003, men har foreløpig ikke ratifisert den.

Jeg vil legge opp til at utvalget har kontakt med interesseorganisasjonene i sitt arbeid. Jeg har også merket meg at komiteens flertall sier at det skal gis tilstrekkelig tid til arbeidet. For meg er det viktig at den utredningen som nå gjøres, gir et godt grunnlag for lovarbeidet som skal følge. I utgangspunktet vil utvalget få om lag to år på sitt arbeid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Thorbjørn Jagland gjeninntok her presidentplassen.