Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Stortinget - Møte onsdag den 21. mars 2007 kl. 10

Dato:
President: Carl I. Hagen
Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 9

Petter Løvik (H) [12:16:15]: Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til fiskeri- og kystministeren:

«Ordninga med distriktskvotar skulle skape større næringsutvikling langs kysten. Ein rapport frå Fiskeriforskning viser at ordninga har vore mislykka. Svært få har vunne på ordninga, og mange har tapt. Norges Fiskarlag meiner at kystflåten totalt tapte 40–50 mill. kr på ordninga.

Vil statsråden på bakgrunn av denne fiaskoen avvikle ordninga med distriktskvotar og heller fremme utviklinga langs kysten med andre, meir positive verkemiddel?»

Statsråd Dag Terje Andersen [12:16:50]: Ordningen som det refereres til i representanten Løviks spørsmål, er en prøveordning som ble gjennomført i fjor høst, med levering av distriktskvoter i Nordland, Troms og Finnmark. Ordningen har som formål å legge til rette for tilførsel av råstoff til fiskeriavhengige distrikter. Slik tilførsel av råstoff skal skape aktivitet, sysselsetting og verdiskaping i de aktuelle distriktene.

Prøveordningen er nå evaluert av Fiskeriforskning. Evalueringen gir en grundig beskrivelse av hvilke faktorer som påvirket ordningens virkemåte og effekt i 2006. Rapporten viser bl.a. at effekten av ordningen avhenger av at distriktskvotene gir en annen fordeling av fisken enn ordinært fiske, og at utviklingen i det ordinære fisket hadde stor betydning for distriktskvoteordningen. Videre gir rapporten en rekke råd om hvordan ordningen bør innrettes for å sikre at de politiske målene blir oppnådd, og andre virkemidler blir vurdert for å nå de samme målene.

Prøveordningen i fjor kom sent i gang, men gav likevel noen positive effekter for sysselsetting og aktivitet. Fiskeri- og kystdepartementet har fått tilbakemeldinger om at intensjonene bak ordningen er gode, og utfordringen er da å sørge for at utformingen av ordningen blir best mulig.

Departementet er nå i gang med oppfølgingen av arbeidet med distriktskvoter, og rapporten fra Fiskeriforskning vil være et viktig bidrag i dette arbeidet. Departementet vil deretter ta stilling til eventuell videreføring og justeringer av ordningen.

Petter Løvik (H) [12:18:12]: Først vil eg takke statsråden for svaret. Eg er i alle fall glad for at han sa ei «eventuell videreføring». Det gir eit aldri så lite håp.

I tillegg til det som statsråden nemnde kjem fram i denne rapporten, er m.a. fordelingseffektar av det som blei sett i gang med desse distriktskvotane. Når det gjeld mottak, viser det seg at Finnmark har fått eit pluss, og at Troms og Nordland er omtrent nøytrale. Det er vestlandsfiskarane som har måtta betale dette.

Det må vere rimeleg å spørje om fiskeriminsteren meiner at det var tilsikta at vestlandske mottak måtte gi frå seg kvotar til Finnmark. Det er fiskeriavhengige område i mange delar av landet, og då er spørsmålet: Var dette intensjonane?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:19:16]: Det er helt riktig at det er fiskeriavhengige områder i mange deler av landet. Jeg har selv besøkt noen av mottakene i Løviks område, så det er helt riktig. Men formålet med denne ordningen var jo at de nevnte fylkene skulle komme positivt ut og få sikret leveringsgrunnlaget sitt.

Det er ingen tvil om at den prøveordningen som vi hadde i fjor, kom så sent i gang på året at vi egentlig ikke får vurdert virkningene av ordningen godt nok. I hvert fall vil det være aktuelt for departementet å starte en tilsvarende ordning på et tidligere tidspunkt i inneværende år, men det kan også, og det får vi komme tilbake til, bli snakk om å justere regelverket innenfor ordningen.

Petter Løvik (H) [12:20:12]: Eg takkar igjen for svaret, sjølv om det ikkje var eit klart svar på om intensjonane var ei overføring av fangstar frå Vest-Noreg til Nord-Noreg. Eg kunne gjerne tenkt meg å få høyre litt meir om det.

I tillegg til den geografiske fordelinga peikar fleire, m.a. Finansdepartementet og fleire andre tunge aktørar, på at totalt sett, dersom vi ser landet som ein heilskap – og det skal vi jo gjere – er det eit samfunnsøkonomisk effektivitetstap i denne ordninga, fordi dei 3 500 tonna som blei refordelte, kom ikkje i tillegg til ein ordinær kvote, men i staden for kvotar som elles ville ha blitt leverte andre plassar.

Spørsmålet mitt er: Gjer det ikkje inntrykk på statsråden at totalbiletet gir eit negativt bilete av norsk fiskerinæring, ei næring som i alle fall på land for tida også slit med ganske marginal inntening?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:21:17]: Innenfor fiskeripolitikken har vi en god del virkemidler som noen med ren økonomisk bakgrunn vil hevde kunne vært mer kostnadseffektive. Hele innordningen av norsk fiskeripolitikk er slik. I sin ytterste konsekvens kunne vi tatt opp mye av det volumet som er tilgjengelig, med fabrikktrålere og tatt opp fisken på en effektiv måte.

Jeg har inntrykk av at det har vært bred politisk enighet, også i den forrige regjeringen – selv om vi var veldig uenig i regjeringens tidsuavgrensede strukturordning – om at vi skulle ha et aktivt fiskeri, både på sjøen og med videreforedling på land i hele Norge. Det er en ambisjon for flere partier på Stortinget enn de som nå sitter i regjering. Det er i hvert fall Regjeringens ambisjon. Derfor kan en ikke si at rent samfunnsøkonomisk kunne fordelingen vært på en annen måte, at det er det eneste svaret. Samfunnsøkonomisk handler det nemlig også om: Hvordan ønsker vi å ha det langs kysten, f.eks. i Nord-Norge? Hvilken aktivitet ønsker vi i fabrikkanleggene i Nord-Norge? Hvordan ønsker vi å sikre ressursgrunnlaget for fiskerne i Nord-Norge? Det ønsker denne regjeringen å videreføre.

: