Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Kristin Halvorsen, Anne-Grete Strøm-Erichsen og Terje Riis- Johansen vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jan Tore Sanner.

Jan Tore Sanner (H) [10:02:42]: Mitt spørsmål går til finansministeren.

Aftenposten kunne sist fredag fortelle om en bonde på Lillehammer som nå får en eiendomsskatt på over 20 000 kr. Bakgrunnen for dette er at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har åpnet for at kommunene kan innføre eiendomsskatt i hele kommunen.

Denne eiendomsskatten, som har rammet bonden på Lillehammer med over 20 000 kr, rammer også hyttefolket. Vi vet at i mange kommuner vil hytteeiere kunne få en hytteskatt på mellom 10 000 og 30 000 kr.

Jeg er ikke bekymret for dem som har råd til å kjøpe en hytte til 5 mill. kr. Men vi vet at det er mange som har spart til en hytte gjennom et langt liv, som har klart å realisere hyttedrømmen. Vi vet at det er mange familier som har hatt hytte som har gått i generasjoner, og hvor man kanskje sitter med lærerlønn eller er pensjonist. De har arvet en hytte som de aldri ville hatt råd til å kjøpe, men som de har stor glede av å ha. Og så blir de da påført – mange steder – en hytteskatt på mellom 10 000 og 30 000 kr. Det er en konsekvens av SVs politikk.

Dette er både usosialt og urettferdig. Jeg hadde aldri trodd at det var Sosialistisk Venstreparti som skulle skatte vanlige folk bort fra hyttene, slik at det kun er rikfolket som har råd til å ha hytte i Øyer eller i Fredrikstad eller en del andre steder. Så mitt spørsmål til finansministeren går på: Når hun ser konsekvensene av sin politikk, nemlig å gi kommunene rett til å innføre denne skatten i hele kommunen, ser hun ikke at dette er både usosialt og urettferdig?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:04:46]: Hvis jeg kan komme med en liten visitt til Høyre først, som har endret tomtefesteloven på en sånn måte at mange hytteeiere har fått en festeavgift som er helt hinsides, vil jeg si at jeg synes kanskje representanten Sanner skulle gå litt stillere i dørene.

Så til det konkrete spørsmålet når det gjelder våningshus. Det vår regjering har gjort, er å gi mulighet, som Sanner var inne på, til å ilegge eiendomsskatt i hele kommunen. Tidligere var f.eks. hytter unntatt, og det var ikke mulig. Det er et prinsipielt standpunkt som også tidligere regjering på prinsipielt grunnlag var enig i var en ryddigere måte å få det til på.

Så er det sånn med våningshus at det er større forpliktelser forbundet med et våningshus enn andre tilsvarende boliger, og derfor skal de verdsettes lavere enn en tilsvarende bolig. Hvor mye mindre det vil utgjøre i forhold til markedsverdien, vil avhenge av lokale forhold, og derfor er dette overlatt til lokale myndigheter og kan ikke ankes til meg.

Når det gjelder de beløpene som representanten Sanner nevner for hytter, synes jeg for det første at det er en betydelig overdrivelse det han antyder om hva slags nivå eiendomsskatten kan være på. Det er lokale myndigheter som avgjør dette. Det er god begrunnelse for at det skal være mulig å ilegge eiendomsskatt også utover sentrale strøk, bl.a. fordi mange hytteeiere jo benytter seg av kommunenes tjenester. Det ser vi som en stor utfordring i stadig flere kommuner som har store hytteanlegg i sin kommune.

Jan Tore Sanner (H) [10:06:36]: Jeg tror jeg stiller tilleggsspørsmålet til landbruksministeren, fra Senterpartiet. Finansministeren har gitt oss et veldig byråkratisk og etter mitt skjønn veldig lite tillitvekkende svar.

Senterpartiet har alltid vært en forsvarer av eiendomsrett og folk i Distrikts-Norge. Senterpartiets Terje Riis- Johansen, som også er landbruksminister, må jo nå se konsekvensene av den politikken han har vært med på, og jeg lurer på: Hva er Terje Riis-Johansens beskjed til Kristen Hernes på Lillehammer, bonden som har fått over 20 000 kr mer i eiendomsskatt? Er Terje Riis-Johansen som senterpartimann og landbruksminister veldig stolt av konsekvensene av den politikken han har vært med på?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:07:28]: Jeg er stolt av det vi holder på med i Regjeringa, og jeg mener at vi har fått til et bra opplegg også på eiendomsskatten. Vi har fått på plass et regime som for landbrukssektoren har viktige begrensninger som gjør at en ikke får urettmessige skjevfordelinger basert på at bl.a. eiendomsmassen i landbruket er mindre omsettelig enn annen næring, og det er viktig. I tillegg er det bra, sett fra et senterpartiståsted, at vi også har lagt opp til at det kommunale sjølstyret faktisk fungerer på dette området, og at en kan ta hensyn til de lokale forhold og lokale forutsetninger ved vurdering av disse spørsmålene.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jørund Rytman.

Jørund Rytman (FrP) [10:08:20]: I forbindelse med at finansministeren foreslo å innføre hytteskatt i fjor, fikk jeg veldig mange henvendelser fra irriterte velgere. Jeg vil lese opp en av e-postene jeg fikk fra en velger fra mitt fylke, Buskerud:

«Hei!

Jeg er så irritert på eiendomsskatten på hytter, som nå ser ut til å bli en realitet.

(…)

Vi har nå brukt alle sparepengene på en ny hytte på fjellet, som vi skal bruke når vi nå snart blir pensjonister. Vi betaler der strøm, veiavgift, renovasjon (…) etc. Det er dyrt nok å drifte – så kommer eiendomsskatten i tillegg.

(…)

Beste hilsen Inger (…)»

Synes ikke statsråden synd på denne velgeren, som har spart hele livet til en hytte for pensjonisttilværelsen? Vil statsråden kommentere denne mailen?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:09:06]: Jeg svarer gjerne på mail, men det bør jeg kanskje gjøre hvis jeg får dem selv.

For det første lurer jeg jo på om vedkommende hytteeier faktisk bor i en kommune som innfører eiendomsskatt i hele kommunen. Det er jo et interessant spørsmål – det ville vært det første jeg hadde sjekket forut for et svar. For det andre regner jeg med at det lokale selvstyret fungerer slik at man legger eiendomsskatten på et rimelig nivå. Men eiendomsskatt er ikke noe dårlig fordelingspolitisk virkemiddel når man skal gjennomføre en beskatning. Vi vet at fordelingsvirkningene av det er veldig gode. Jeg tror ikke at hytteeiere stort sett får store problemer med eiendomsskatten.

Så er det jo helt feil å kalle dette for en hytteskatt, for det er ikke lov å innføre eiendomsskatt bare som en hytteskatt. Det er helt klart ut fra det regelverket som er. Hvis man innfører eiendomsskatt, må det gjelde for innbyggerne i hele kommunen, og det må da gjøres på en måte der man står til ansvar overfor alle innbyggerne i kommunen, ikke bare overfor hytteeiere, som kan ha stemmerett i en annen kommune.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:10:22]: Oppfølgingsspørsmålet mitt går også til finansministeren.

Anten det gjeld kommunal eller statleg skattlegging, oppfattar folk det rett og slett som urimeleg at det å nytte vanlege husvære eller vanlege hytter til avslapping og rekreasjon skal verta skattlagt. Derfor fjerna me i førre perioden fordelsskattlegginga på bustad. Samtidig ser me at reint kommersielt grunna investeringar i eigedom har auka sterkt, spesielt på grunn av at eigedom framleis har betre skattevilkår enn andre formuesobjekt. Eit grep for å finna ein veg ut av dette krattet kan vera å skilja sterkare mellom skattlegging av eigen «normal standard» bustad og fritidseigedom og finansielle investeringar i eigedom, altså ei lempelegare skattlegging av eigen bustad, sterkare skattlegging av reine finansielle eigedomsinvesteringar. Spørsmålet mitt er: Er statsråden villig til å vurdera om eit slikt sterkare skilje kan gjennomførast i skattelovgjevinga?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:11:23]: For det første er jeg kjent med at mange Kristelig Folkeparti-representanter i lokalpolitikken er med på å innføre eiendomsskatt, som regel på en lempelig måte, fordi de ønsker å finansiere velferdsgoder i sin kommune. For det andre må vi være veldig klar over at eiendom og bolig er lavt beskattet i Norge. Eiendomsskatten er mye lavere i Norge enn i veldig mange andre land – bare for å få denne debatten litt i perspektiv. Å gjennomføre en ytterligere særbehandling av bolig og hytter, i forhold til formuesskatten må det i tilfelle være, hvis det er en nasjonal skatt vi snakker om, eller i forhold til eiendomsskatten, mener jeg ikke er aktuelt. Fordelsbeskatning av bolig er avviklet, og det har Regjeringen ingen planer om å gjeninnføre. Men ytterligere endringer i dette har vi ingen planer om å snuse på nå.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:12:32]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til landbruks- og matministeren, som for noen minutter siden gav uttrykk for at det er «et bra opplegg» for eiendomsskatten. Det som ligger fast, er iallfall at noen må betale mer skatt, ingen av landbrukets utøvere skal betale mindre skatt. Det kan gjerne landbruksministeren mene er et bra opplegg for eiendomsskatten, men det er nå slik at de fleste i landbruket – mange har allerede lagt bak seg årets vanskelige oppgjør med sjølmelding og næringsoppgave – har sett at det er blitt betydelig større tall når det gjelder formuesskatt og eiendomsskatt. Senterpartiet går inn for ikke å ha formuesskatt på næringseiendom, og er generelt skeptisk til all eiendomsskatt. Er landbruksministeren fra Senterpartiet fornøyd med at han gjennom denne regjering nå går i dramatisk feil retning i forhold til det han bad velgerne om mandat til å gjøre i politikken?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:13:28]: Jeg tror nok at hvis representanten Sponheim skal ta en runde på skattlegging og landbruk og hva som er gjort og ikke gjort der, må han se på helheten i det. Vi har gjort betydelige grep totalt sett i skattleggingen på landbrukssiden, senest ved siste jordbruksoppgjør, som har hatt en positiv innvirkning på landbruksnæringen. Så summen av endringene på skattesiden i landbruket er av en helt annen karakter, i positiv retning, enn den forrige regjeringens. Så mener jeg, som jeg sa i stad, at vi har gjort endringer i eiendomsskatten som gjør at også landbruket kom ut av det på en måte der de forholdene som er spesielle i landbruket, knyttet til mindre omsettelighet og lav avkastningsverdi, er tatt hensyn til. I sum gjør det at vi har et opplegg som er fullt forsvarlig.

Presidenten: Svein Flåtten – til oppfølgingsspørsmål.

Svein Flåtten (H) [10:14:35]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til finansministeren.

La meg først si at jeg synes det er oppsiktsvekkende at finansministeren etter klare eksempler fra Jan Tore Sanner i innledningsrunden på hvor usosialt og urettferdig eiendomsskattutvidelsen slår ut, avfeier dette som overdrivelser. Det er et kjennetegn på de fleste av skatteøkningene fra SVs finansminister at de treffer usosialt, tilfeldig og ofte grupper av vanlige lønnsmottakere. Det gjelder både inntektsskatt og formuesskatt, som ofte rammer pensjonister, som får økning i likningsverdier osv. og nå eiendomsskatt, bønder og vanlige hytteeiere. Kan folk flest, eller det som i denne sammenheng kanskje må kalles den jevne skattyter, forvente også i fortsettelsen at de skatteøkninger som finansministeren vil ilegge, fortsatt skal ramme vanlige folk som ikke er i spesielle inntekts- eller formuessituasjoner, og at de vil bli like lite treffsikre, like tilfeldige og til dels usosiale?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:15:56]: For det første er det ikke riktig det bildet som representanten Flåtten tegner av denne regjeringens skattepolitikk. Vi har sagt hele veien før valget at vi skulle tilbake til det skattenivået som vi hadde i 2004. Det holder vi, og det er det som ligger til grunn.

Så er jeg helt klar over at Høyre og nåværende regjering er uenige om skattepolitikken og fordelingspolitikken. Men hvis det skal være litt redelighet i debatten, kan altså ikke Høyre slå denne regjeringen når det gjelder fordelingspolitikken. Høyres forslag om å fjerne formuesskatten, og alle andre endringer, går i stikk motsatt retning av det som er vår politikk – nemlig å gi de store lettelsene til dem som virkelig har mye penger, mens vi har gjort motsatt. Man kan bare se på hva Høyres søsterparti i Sverige nå gjennomfører av skattelettelser. Det er gigantiske gavepakker til dem som har mest.

Presidenten: Da stenger presidenten butikken for dette hovedspørsmålet og går over til neste hovedspørsmål.

Ulf Leirstein (FrP) [10:17:11]: Jeg vil gjerne rette et spørsmål til finansministeren.

I disse dager sitter de aller fleste mennesker og ser på selvangivelsen sin og skal fylle ut og på tro og ære returnere den tilbake til skattemyndighetene. Når man ser på den selvangivelsen man har fått, vil man for første gang se hvordan den rød-grønne skattepolitikken slo ut for skatteåret 2006. Selv om man hørte i valgkampen at det var de rike som skulle tas, tror jeg ganske mange vanlige skattytere nå føler at det er ikke sånn det slår ut i virkeligheten, når man ser på sin selvangivelse.

Det er mange skatter man kunne ta opp, men la meg ta opp en, og det er formuesskatten. Det er helt klart at for veldig mange mennesker slår formuesskatten ganske hardt og ganske usosialt ut. Det er ikke slik at det er kun de rike som betaler formuesskatt. Vi vet bl.a. at rundt 36 pst. av dem som betaler formuesskatt i 2006 og 2007, er trygdede. Mange av disse er minstepensjonister. Det harmonerer dårlig med det Regjeringen sa de skulle gjøre. Regjeringen har ikke gjort noen endringer på formuesskatten, med unntak av å sørge for at den er der. Fremskrittspartiet ønsker å avskaffe formuesskatten. Det jeg har lyst til å stille spørsmål om, er: Har finansministeren god samvittighet for at Regjeringen forsvarer formuesskatten i den formen den er, som innebærer at den rammer en rekke mennesker, bl.a. mange minstepensjonister?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:18:47]: Å fjerne formuesskatten, slik som Fremskrittspartiet ønsker å gjøre, er en gigantisk milliardgave til de aller rikeste menneskene i Norge. Det er fordi formue er noe av det mest skjevt fordelte vi har, og fordi de absolutt rikeste er de som har en betydelig del av dette. Derfor er dette en rettferdig og god skatteform.

Det betyr ikke at vi ikke har ambisjoner om å gjøre den enda mer rettferdig. Det er en sak som vi jobber med, og som vi kommer tilbake til i forbindelse med statsbudsjettene. Men det er helt feilaktig, hvis man er minstepensjonist, å gå rundt og tro at å fjerne formuesskatten er først og fremst en gave til dem som har minst i Norge. Det er motsatt. Det vil være en håndfull blant de absolutt rikeste som får voldsomme gaver fra Fremskrittspartiet, hvis det gjennomføres.

Ulf Leirstein (FrP) [10:19:42]: Det er jo slik at de som er veldig, veldig rike i dette landet, klarer å gjøre omdisponeringer, klarer bl.a. å flytte og gjøre andre grep for å unngå denne skattleggingen som finansministeren mener primært rammer dem som er rike. Jeg tror veldig mange som har lite, og som allikevel sitter på en formue, bl.a. i form av et hus, føler denne skatten veldig urettferdig. Derfor er jeg glad for at man varsler at man vil se på innretningen av den. Det er for så vidt noe vi får komme tilbake til.

Nå vet vi at bl.a. i Sverige tar man nye grep for å fjerne hele formuesskatten. Vårt naboland Sverige, som er et konkurrentland og vår nærmeste nabo, vil faktisk ikke ha formuesskatt, og det er snart ikke flere land i Europa som har formuesskatt. Er det ikke slik at man stiller seg noen spørsmål i Regjeringen om hvordan det skal bli å være det siste landet i Europa som sitter på denne til slutt særnorske skatten, og ser man det ikke som problematisk hvordan dette vil være når bl.a. Sverige fjerner formuesskatten?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:20:44]: Jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiet gjør det så tydelig at Fremskrittspartiet er et høyreparti, for det den borgerlige regjeringen i Sverige nå gjør, er nettopp å dele ut betydelige midler fra fellesskapets kasse til dem som virkelig har aller mest. Hvis ikke representanten Leirstein vil ha meg som sannhetsvitne til det, kan jeg anbefale dagens utgave av VG, som nettopp gjennomgår på hvilken måte man favoriserer dem som er Moderaternas kjernegrupper, de som virkelig er bemidlet. Derfor er det viktig at vi beholder formuesskatten. Det er ikke slik, når vi ser formuesskatt og eiendomsskatt i sammenheng, at det skattenivået er noe spesielt høyt i Norge. Det er tvert imot. Hvis vi ser dette i sammenheng og tar hensyn til at de fleste andre land har en betydelig høyere eiendomsskatt enn Norge, kommer norske skattytere veldig gunstig ut.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Erna Solberg.

Erna Solberg (H) [10:21:52]: Det er slik at finansministeren har et ønske om å dyrke særlige bilder av hvem som betaler formuesskatt i Norge. Men gjennomsnittsbetaleren av formuesskatt i Norge er en eldre dame som bor i Sogn og Fjordane eller Oppland. Det er det skattestatistikken viser. Det som er typisk ved norsk formuesskatt, er at den treffer på verdensrekord i lave formuer, og den treffer stort sett alle som har holdt seg til én ektefelle gjennom livet, og som dermed, når de har passert ca. 50 år, sannsynligvis kommer i pluss på formue. Det denne regjeringen gjør når den faktisk har økt formuesskatten gjennom verdisettingen av boliger, er å skjerpe formuesskatten for dem som har de laveste formuene, og som altså har valgt å spare og sikre seg selv når de går inn i alderdommen. Vi vet at folk gjerne lever både 20 og 30 år etter at de har blitt pensjonister. Da er det vel kanskje ikke så rart at folk synes at formuesskatten er en belastning. Hvis man eier en hytte, et hus og har arvet bitte lite grann penger, er man inne i øverste trinnet på formuesskatten. Det er det reelle bildet. Det synes jeg finansministeren skulle gjøre noe med.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:23:09]: Dette er et veldig godt innlegg for å gjøre formuesskatten mer rettferdig, men det er ikke et godt innlegg for å fjerne formuesskatten, som Høyre i utgangspunktet går inn for. Hvis man er opptatt av fordelingspolitikk, er formuesskatten, og for så vidt også eiendomsskatten, et viktig og riktig virkemiddel. Men vi bør absolutt tilstrebe å gjøre den mer rettferdig. Det er mitt mål og min ambisjon også.

Det som gjør at en del vanlige mennesker får formuesskatt, er den forskjellen som er i verdsettelsen. For eksempel hvis man har penger i banken, rammes man mer av formuesskatt i forhold til bolig. Så det er en betydelig utfordring. Men hvis Høyre og Fremskrittspartiet nå ønsker å ha fjerning av formuesskatten som sin store, viktige valgkampsak, er det veldig klar tale: Det er en gavepakke til dem som har mest.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:24:11]: En annen side ved formuesskatten enn at det er en skatt på dem som har lite penger, men eier en hytte eller et hus og bare det, er at det er en særskatt på privat norsk eierskap av arbeidsplasser.

I går behandlet Stortinget eierskapsmeldingen – om statlig eierskap – og debatten bar tydelig preg av at Regjeringens representanter og sympatisører i denne sal er mest opptatt av hvordan staten kan eie mer.

Jeg har to konkrete spørsmål til finansministeren: 1) Ønsker finansministeren flere eiere og mer privat eierskap i norske bedrifter? 2) Ser finansministeren at formuesskatten påvirker muligheten til å få flere – og flere private – eiere av norske bedrifter?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:25:02]: Det er ingen grunn til at man skulle smøre private eiere med skattelettelser som vil fungere usosialt, for å få dem til å investere i norsk næringsliv. Og fjerning av formuesskatten vil fungere usosialt.

Hvis vi nå ser på det som skjer i en høykonjunktur som den vi nå er inne i, er det jo nettopp de som har eierandeler i norsk næringsliv – som går veldig bra for tiden – som virkelig er de som har stor økning i sine inntekter, slik at de egentlig aldri har vært bedre i stand til å betale skatt enn det de er i dag. Så vi har ingen planer om å endre formuesskatten av hensyn til dette. Privat eierskap er velkomment og ønskelig og nyttig og viktig i norsk næringsliv, men det er ingen grunn til at vi skal smøre det med skattelettelser.

Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:26:03]: Mitt oppfølgingsspørsmål er òg til finansministeren.

Då Kristeleg Folkeparti sat i regjering, var me med på å starta nedtrappinga av formuesskattlegginga. Det er ei av fleire årsaker til at vi har skapt nye arbeidsplassar, og arbeidsløysa er no på veg ned. Det blei òg inngått nesten ein samfunnskontrakt mellom næringslivet og regjeringa om at det skulle skje ei vidare nedtrapping.

Det som er mitt spørsmål til finansministeren, er om ho særleg vil sjå på formuesskattlegginga av arbeidande kapital. Det er det som blir framheva som det mest kritiske, bl.a. frå fleire næringslivsorganisasjonar. Tidlegare i spontanspørjetimen sa finansministeren at ho ikkje snuste på endringar, men eg lurer altså på om ho snuser på ei endring med omsyn til formuesskattlegginga av arbeidande kapital.

Presidenten: Presidenten vil ikke være imot at statsråden holder seg ved talerstolen mens spørsmålet stilles.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:27:06]: Det hender at man stiller oppfølgingsspørsmål til andre statsråder, og derfor denne oppførselen fra min side.

Bare til representanten Hareide: Jeg vil jo tro at Kristelig Folkepartis hjerte ligger nærmere den rød-grønne skattepolitikken enn Høyres skattepolitikk. Å fjerne formuesskatten, slik som Kristelig Folkeparti var med på i samarbeid med Høyre, gir mindre rom for å drive en rettferdig fordelingspolitikk, men også for å drive en aktiv velferdspolitikk, som jeg vet at Kristelig Folkeparti er opptatt av.

Så til formuesskatt på såkalt arbeidende kapital. Det inviterer til veldig store avgrensningsspørsmål. Det er bakgrunnen for at man ikke har gått inn på dette tidligere, og det er veldig gode argumenter mot å innføre en slik ordning. Så det har jeg ikke tenkt å snuse på. Det jeg har tenkt å snuse på – og ikke bare snuse på, men jobbe med – er å gjøre formuesskatten mer rettferdig.

Presidenten: Gjermund Hagesæter – til oppfølgingsspørsmål.

Hvis Gjermund Hagesæter nå har oppfølgingsspørsmål til en annen statsråd, så – (munterhet i salen).

Statsråd Kristin Halvorsen [10:28:18]: President! Jeg gjør alltid som presidenten sier.

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:28:23]: Det er til finansministeren (munterhet i salen).

No er det ikkje berre formuesskatten som er problemet i Noreg. Vi har også ei rekkje andre skattar, og det er det totale skatte- og avgiftstrykket som er eit problem. Fleire og fleire heilt vanlege pensjonistar rømmer no landet, bl.a. på grunn av skatte- og avgiftstrykket. Det er no over 41 000 som får sin norske pensjon utbetalt i utlandet. Svar frå Finansdepartementet av 19. februar viser at ein gjennomsnittleg pensjonist vil spare nesten 50 000 kr i skatt og moms pr. år ved å flytte f.eks. til Thailand. Mitt spørsmål er: Synest finansministeren at det er heilt greitt at ein gjennomsnittleg pensjonist som blir buande i Noreg, må betale 50 000 kr meir enn dersom vedkomande flytta ut av landet? Er dette heilt uproblematisk for finansministeren?

Statsråd Kristin Halvorsen[10:29:22]: For det første viser jo det svaret som jeg har sendt til Stortinget, at det først og fremst er kostnadsnivået som gjør at pensjonister tjener på å flytte utenlands. For det andre vil jeg bare svare veldig klart: Ja. Vi skal ikke konkurrere med Thailands skattenivå. Det ville ha veldig dårlige virkninger på norsk fordelingspolitikk, på velferdsstaten, på alt. Så det skal vi ikke gjøre.

Så har jeg bare lyst til å si én ting. For det første er ikke skattenivået i Norge spesielt høyt. Vi ligger omtrent på gjennomsnittet av nivået i EU-land. For det andre er det ikke er en evig jammerdal å bo i Norge. Norge er et meget godt land å bo i. Denne beskrivelsen av hvor skrekkelig det måtte være å bo i Norge, føler jeg meg veldig lite hjemme i, og jeg vet at veldig mange andre gjør det samme – f.eks. kan man jo se på forsiden av Dagsavisen i dag. Heldigvis er det sånn at de fleste nordmenn setter pris på at de bor i et godt land, betaler sin skatt med forståelse og ikke sutrer og jamrer, stort sett.

Presidenten: Da går vi over til neste hovedspørsmål.

Ingebrigt. S. Sørfonn (KrF) [10:30:38]: Mitt spørsmål går til landbruksministeren.

Ein av dei siste dagane la Budsjettnemnda for jordbruket fram oppdaterte tal for inntektsutviklinga i landbruket. Tala viser at bonden sine inntekter iallfall i snitt var om lag uendra frå 2005 til 2006. Inntektene i landbruket ligg framleis vel 50 pst. under inntektene i andre grupper.

Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia har ei felles målsetjing om at yrkesutøvarane i landbruket skal ha ei inntekts- og velferdsutvikling på lik linje med andre yrkesutøvarar. Kristeleg Folkeparti meiner at det er avgrensingar i høve til å sikra dette gjennom auka prisar, så viss me skal sikra ei kronemessig utvikling av inntektene i landbruket på linje med utviklinga for andre yrkesgrupper, må ein større del dekkjast over statsbudsjettet.

Det er klare forventningar til og behov for utvikling av betre velferdsordningar viss nye generasjonar skal våga å satsa på ei framtid som bonde. Ikkje minst må velferdsordningar som f.eks. feriar og avløysarordningar utvidast. Bøndene sine organisasjonar har klåre forventningar til jordbruksoppgjeret. Trongen for både inntektsauke, betre velferdsordningar og strukturelle reformer er sterkt understreka. Eg skjønar at statsråden ikkje kan starta jordbruksforhandlingane frå Stortinget sin talarstol, eller omtala detaljert kva tilbod staten vil setja fram. Men ein del av dette er politikk, og derfor spør eg statsråden: Kan statsråden bekrefta at det er eit sentralt mål for jordbruksoppgjeret i år at inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper skal reduserast, og at dei viktige velferdsordningane for yrkesutøvarane i landbruket skal forbetrast?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:32:19]: Det er riktig, som representanten Sørfonn sier, at utviklingen fra 2005 til 2006 når det gjelder inntektsvekst i landbruket, viser en moderat utvikling – for å bruke de ordene. Da er det også med i bildet at inntektsprognosen for det første avtaleåret som Regjeringen har vært med på, viser en bedre utvikling, og det ser ut som om de forutsetningene som ble lagt til grunn for forhandlingene i fjor, holder stikk. Det er en prognose, så vi får jo gjøre opp status når året er unnagjort, men så langt ser det ut som om forutsetningene holder stikk.

I tillegg er det selvsagt akkurat slik som representanten Sørfonn sier, at det å drive en form for jordbruksforhandlinger i Stortinget nå, 14 dager før jordbruksorganisasjonene kommer med sine krav til Regjeringen, det er ikke hensiktsmessig. Det er heller ikke noen kutyme for å gjøre det i Stortinget. Så det synes jeg ikke vi skal gjøre i dag.

Utover det deler jeg selvsagt representanten Sørfonns ambisjon om at vi skal legge til rette for en generell utvikling i landbruket som bidrar til at vi har en optimisme, som bidrar til at vi har en god inntektsutvikling, og som bidrar til at det skapes arbeidsplasser ute på bygda.

Ingebrigt. S. Sørfonn (KrF) [10:33:43]: Eg hadde jo håpa at landbruksministeren ville gått litt lenger i å gi nokre politiske føringar.

Eg skal prøva meg frå ein annan innfallsvinkel. Såkalla strukturordningar er òg ein vesentleg del av jordbruksoppgjeret, og det er no ei betydeleg uro på grunn av dei investeringsbehova som melder seg som følgje av pålegg grunngjevne i dyrevelferd. Konkret gjeld dette nye brannforskrifter for fjøs for vinterfôra sauer, og det framtidige påbodet om lausdriftsfjøs. Samtidig som dyrevelferd sjølvsagt er svært viktig, kan manglande fleksibilitet i utforming og utøving av slike pålegg svekkja motivasjonen til å satsa på landbruket i åra framover. Det vil i så tilfelle vera veldig uheldig, både for målet om levande bygder i heile landet og for målet om å halda oppe kulturlandskapet. Det konkrete spørsmålet mitt er derfor: Er statsråden innstilt på å visa fleksibilitet i utforming og utøving av desse sakene, eller er siste ord sagt når det gjeld korleis desse pålegga skal praktiserast?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:34:47]: Jeg er enig med representanten Sørfonn i at det er viktig å balansere ut den type hensyn som det her vises til. Å vise fleksibilitet er nettopp det som er gjort. Det forelå en plan som gjaldt en forskrift om det som Sørfonn her viser til, branntiltak i sauefjøs. Nettopp for å få en mer smidig innfasing har jeg valgt å innfase det på et senere tidspunkt enn det det var lagt opp til. Så den smidigheten ser jeg poenget med når det er behov for det, og jeg har også praktisert det i den sammenheng.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Hans Frode Kielland Asmyhr.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:35:38]: Mitt oppfølgingsspørsmål går også til landbruks- og matministeren.

Undersøkelser viser at jordbruksfamilier ikke har noen dårligere inntektsutvikling enn andre familier når man ser på husstandens, familiens, inntekter totalt. Det er riktig at jordbruksinntektene går ned, men det skyldes jo at en rekke regjeringer, også denne regjeringen, og også spørreren fra Kristelig Folkeparti ønsker å fortsette med en gammeldags politikk, altså en politikk som har ført til at inntektene i jordbruket bare går nedover. Det er jo fordi man bare ser på en inntektsutvikling over statsbudsjettet.

Landbruket er også totalt skjermet fra markedet, og det er en gjennomregulert næring. Markedet gir gode inntektsmuligheter for andre grupper i samfunnet. Hvilke konkrete tiltak vil landbruksministeren nå gjennomføre for at bøndene kan få en økt inntektsvekst gjennom markedstiltak?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:36:45]: Det er jo ikke riktig, det representanten Asmyhr her sier, at markedshensyn ikke spiller inn ved inntektsdannelsen i landbruket. Det beste eksempelet på det er det vi har sett det siste året, kanskje de to siste årene, i svineproduksjonen. Vi har sett svingninger i markedet som har gitt utslag for enkeltprodusenter i hundretusenkronersklassen, og også mer enn det.

Vi er i en situasjon hvor svært mange norske bønder er avhengig av et velfungerende marked, av balanse i markedet for å kunne ta ut den inntekten og den inntektsveksten som er forespeilet gjennom de årlige jordbruksforhandlingene. Så det bildet som Kielland Asmyhr her forsøker å tegne, er – for å si det forsiktig – noe upresist om forholdet mellom bonden og markedet.

Presidenten: Ivar Kristiansen – til oppfølgingsspørsmål.

Ivar Kristiansen (H) [10:37:50]: Det sentrale spørsmålet er jo rett og slett hvordan bonden skal gis muligheter fremover til å skaffe seg en inntekt som gjør det mulig for ham eller henne å kunne konkurrere med andre yrkesgrupper.

Jeg registrerer i dag til min store overraskelse at den ene statsråden etter den andre sier seg fornøyd. Vi har vel aldri, historisk sett, hatt en prosentvis større nedgang i antall bruk. Vi har vel aldri hatt en større sentralisering, med flyttelass bort fra bygda, enn det vi har i dag.

Ser ikke statsråden at det er en antistimuleringspolitikk som gjennomføres? Man sier nei til å reformere konsesjonsloven. Man krampholder på en avleggs bopliktordning. Man strammer til samdrift. Ja, vi vet ikke hva som kommer neste gang. Når skal man være villig til å ta inn over seg all den dokumentasjonen man har på at Regjeringen i dag virkelig gjennomfører en antilandbrukspolitikk?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:38:53]: Jeg må jo si at det er relativt spesielt å høre representanten Kristiansen her gi meg og denne regjeringa ansvaret for det som blir definert som en sentraliseringsbølge og en endringstakt innenfor landbruket, som da blir definert som åpenbart negativt. Hvis noen mener at den endrede landbrukspolitikken har skjedd fra den ene dagen til den andre, knyttet til f.eks. sentralisering, nedlegging av bruk og den type ting som representanten Kristiansen her er innom, er jeg helt uenig. Landbruket er mer en noen annen næring en langsiktig næring. Det betyr at det er retningen over tid som gir de ulike svarene. Jeg mener at vi har angitt en retning for landbrukspolitikken i denne regjeringa som er annerledes enn det den forrige regjeringa la opp til. Det betyr at vi over tid vil se et annet nivå ute på bygda på næringsaktivitet knyttet til den enkelte gård. Det er min ambisjon, og jeg er usedvanlig utålmodig etter å nå det målet.

Presidenten: Leif Helge Kongshaug – til oppfølgingsspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:40:03]: Det er slik at Budsjettnemnda for jordbruket beregner bøndenes inntektsutvikling, som da igjen blir sammenlignet med og målt opp mot andre inntektsgrupper. I den forbindelse er det viktig at beregningene er sammenlignbare fra år til år, og at det er enighet om budsjettnemndas tall som grunnlag for jordbruksoppgjøret.

I mediene blir det hevdet at en har lagt om beregningsmåtene, som førte til at man i 2006 fikk et antatt dårligere jordbruksoppgjør, altså Sponheims oppgjør, mens man i 2007 ser ut til å få et bedre oppgjør, altså Riis-Johansens oppgjør.

Vil statsråden foreta seg noe for å sikre at beregningsmåtene er de samme, at spillereglene er de samme, fra år til år? Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i årets forvirrende situasjon?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:41:03]: Jeg oppfatter at det som på faglig grunnlag er gjort i budsjettnemnda i realrentespørsmålet – det er antageligvis det representanten Kongshaug her viser til – nettopp er en opprydding. Det er en opprydding som burde vært gjort for lenge siden, ut fra det en ser av faglige vurderinger knyttet til realrentas innvirkning på raske endringer, i en teknisk beregning av inntektsutviklinga i landbruket. Ved å legge inn en gjennomsnittsberegning, som budsjettnemnda nå har gjort, mener fagfolkene i nemnda at en vil få en mer ryddig inngang til å glatte ut svingninger, som er svært store fra år til år. Det er en tilnærmingsmåte som er lik det som blir gjort på relativt mange andre sektorer i samfunnet.

Så jeg forholder meg til de vurderingene som er gjort i budsjettnemnda, på samme måte som jeg tror tidligere statsråder har forholdt seg til tilsvarende vurderinger fra budsjettnemnda som et faglig organ.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell  Ingolf  Ropstad  (KrF)  [10:42:05]: Eg deler statsrådens ønske om eit optimistisk landbruk. Men eg må dessverre seie at statsrådens svar ikkje roar meg i denne runden.

Det er knytt store investeringar til landbruket. Å vere ung i dag og bestemme seg for dette yrket krev mykje «guts». Det er trist at det skal vere slik. Å vere bonde er ikkje noko vanleg ni til fire-yrke, det er knallhard jobbing døgnet rundt. Unge i dag har større krav til velferd og til fritid. At ein får 50 pst. av vanleg løn, er heller ikkje noko som freistar. Mange av mine kameratar heime som svarte at dei hadde lyst til å bli bonde når dei blei store, har no valt – og har måtta velje – andre yrke i staden for å ta over garden heime. Så mitt spørsmål til statsråden blir: Kva vil statsråden gjere for at unge skal kunne satse på landbruksyrket?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:42:52]: Det handler om å sørge for at det blir en inntektsutvikling i landbruket som gjør det attraktivt å gå inn i næringa og det tradisjonelle landbruket. Så handler det om at vi må lykkes med de nye næringene opp mot landbruket, som faktisk betyr en mulighet for et betydelig verdiskapingspotensial innenfor denne næringa. Jeg tenker spesielt på landbruket som energiprodusent. Bioenergi er det store for å skape en ny næring opp mot landbruket. Jeg tenker på grønn omsorg, der landbruket har en fantastisk mulighet til å bli en tjenesteleverandør i kommunene. Jeg tenker på grønt reiseliv, der landbruket har en fantastisk mulighet til å levere et produkt som Norge trenger, og som samfunnet vil ha, og som gir inntektsmuligheter ute på bygda. Så kombinasjonen av en god landbrukspolitikk innenfor det tradisjonelle landbruket og det å utvikle de nye næringene er det som jeg mener skal til for å gi disse unge menneskene som landbruket trenger, lyst til å gå inn i og få en plass i landbruket framover.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:44:00]: Det hadde vært fristende å følge opp foregående svar, om dette å endre spillereglene i jordbruksoppgjøret på denne måten, men det skal jeg ikke gjøre. Det er viktigere ting i våre dager enn både jordbruksoppgjøret og formuesskatt som jeg synes en slik spontanspørretime bør handle om når vi også har ministeren for bærekraft, som finansministeren er, til stede. For det er tross alt av de store utfordringer som vi bør være opptatt av.

Jeg skal ikke utfordre finansministeren på forpliktende klimamål rett før Arbeiderpartiets landsmøte. Det kommer vi helt sikkert tilbake til. Men jeg vil invitere finansministeren til å reflektere høyt overfor Stortinget om mulighetene til en overgang til mer grønn beskatning i politikken og budsjettet framover.

Vi kjenner jo alle til den grønne skattekommisjonen, som noen av oss – jeg tror kanskje både finansministeren og undertegnede – i sin tid var initiativtakere til. Mye er fulgt opp, men enda mer står igjen. Er det noe som er viktig i vår tid, er det at vi får bedre samsvar mellom økonomi og økologi, at det vi styres til gjennom økonomien, også er nødvendig og bra for miljøet. Regjeringen skal krediteres for å ha vist vilje til en omlegging, f.eks. det som har skjedd i inneværende år når det gjelder bilavgifter, som fikk også Venstres støtte.

Men min utfordring til finansministeren er å gå enda lenger i tiden framover. Det er store potensialer for å gjøre ting. Det kommer til å koste. Det kommer til å koste når det gjelder hvilke næringer vi skal ha framover, bl.a. hvis man skal ta bort forurensningsrabatten som en god del har. Man kan si at det kvotesystemet som nå er varslet, hvor noen ikke skal betale for kvote og i tillegg slipper å betale avgifter, ikke drar i en slik retning. Like fullt: 2008-budsjettet er en fantastisk mulighet til å lage et grønt budsjett. Vil finansministeren bidra til det? I så fall skal jeg love henne Venstres helhjertede støtte.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:46:02]: Dette spørsmålet har jeg gledet meg til, for jeg har fulgt med på Venstres landsmøte og sett at de har uttalt seg om disse spørsmålene, som jeg selv er opptatt av. Så legger jeg merke til representanten Sponheims konstruktive, inviterende form, og det gleder jeg meg også over.

Så vil jeg si at i Soria Moria-erklæringen står dette omtalt veldig klart, nemlig at vi ønsker å veksle skatter – ikke røde skatter, for vi skal ha en god fordelingsprofil – på en slik måte at vi beskatter miljøskade og forurensning mer enn før, mens vi kan lette på andre skatter. Så hovedintensjonen i det som Lars Sponheim her tar opp, og det som kom til uttrykk på Venstres landsmøte, deler jeg fullt og helt.

Så er det riktig som representanten Sponheim sier, at jeg er bærekraftminister, og i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2008 kommer vi til å legge fram en strategi for bærekraftig utvikling. Denne skal på høring i forkant. Vi har bedt noen om å se oss i kortene og har fått en «peer review»-rapport der svensker har kommet med klare utfordringer til oss på faglig grunnlag, som vi nå skal strekke oss etter.

Jeg kan ikke gå inn på enkelte skatter og avgifter i budsjettet for 2008. Det er selvfølgelig fordi Regjeringen ikke er ferdig med å behandle dette. Men vi har innført en NO_x-avgift. Det er i tråd med denne tankegangen. Vi har lagt om avgiftene når det gjelder bil, for nettopp å få folk til å tenke seg om når de gjør en så viktig investering. Vi har tatt bort avgifter på E85. Vi har fjernet CO₂-avgiften på den bioetanolen som blandes i annen bensin. Vi har lagt opp til et kvotesystem som er langt strammere enn det EU har lagt opp til. Det er et godt klimapolitisk virkemiddel. Men jeg vil gjerne ha denne diskusjonen med Venstre og andre framover, og vil gjerne at vi fokuserer mye mer på dette.

Lars Sponheim (V) [10:48:11]: Jeg takker for det svaret.

Jeg tror det er riktig og viktig at dette blir en viktig del av den økonomiske debatten og politikken framover. For vi lykkes ikke med å nå miljø- og klimamål hvis ikke den økonomiske politikken underbygger det. Det at jeg kaller skatt på arbeid for rød skatt, bør ikke være til hinder for det. For det er jo egentlig det det er, å veksle mellom mindre skatt på arbeid og mer skatt på det som er miljøskadelig atferd. Det kan f.eks. bety økt bunnfradrag, som gjør at den sosiale profilen er meget gunstig når det gjelder å redusere den røde skatten. Men det er også slik at finansministeren er finansminister i en tid da det er veldig gode forutsetninger for å gjøre noe. Det ene er – det er riktignok selvforskyldt, og jeg skal ikke i denne sammenhengen hovere over det – at man har låst seg til 2004-skattenivået. Nå er Regjeringen der, og det betyr at endringer må handle om skatteveksling uansett. Derfor bør en skatteveksle i den retningen som vi nå snakker om. Det andre er at det nå er så gode tider og så mange ledige jobber at det ligger til rette for å ta noen grep som koster litt, også når det gjelder å fornye arbeidsplasser. I dag er det slik at de fleste vil kunne gå over i moderne, nye jobber, som er miljømessig ønskelig.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:49:26]: Jeg er helt og fullt enig i det representanten Sponheim nå sier. Det finnes jo mange muligheter hvis man skal tenke fordeling og miljø knyttet til skatter og avgifter. Det handler f.eks. også om å gå gjennom andre typer avgifter som kanskje ikke er like godt begrunnet nå som da de ble innført. Og det handler om at eventuelt økte miljøavgifter kan føre til andre lettelser, slik at den sosiale fordelingsprofilen også ivaretas. Det er også riktig at hvis man først skal drive omstilling i mer miljøvennlig retning, vil situasjonen på arbeidsmarkedet og for norske bedrifter nå være gunstig for å gjøre nettopp dette. Men vi skal selvfølgelig gjøre det med utgangspunkt i både å ta sosiale hensyn og å finne effektive virkemidler.

Da er jeg glad for at man kan ta denne diskusjonen i en helhet. Det er klart at hvis vi skal gjennomføre en skatte- og avgiftspolitikk som er mer konsekvent i forhold til mål om bærekraftig utvikling og miljø, finnes det en god nyhet og en dårlig nyhet knyttet til dette. Det vil helt opplagt komme på banen i det øyeblikket disse forslagene blir konkrete.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Gunnar Kvassheim.

Gunnar Kvassheim (V) [10:50:57]: Ett av problemene er at vi på den ene siden får stadig større enighet om at klimatrusselen er betydelig, og at noe må gjøres, samtidig som vi ikke nytter muligheten til å komme på offensiven med virkningsfulle tiltak. Regjeringen har nå vedtatt et opplegg for støtte til fornybar energi som er det dårligste i Europa, og som parkerer flere prosjekter enn det utløser. Nå vet vi at de sektorvise handlingsplanene som skulle komme til Stortinget og danne grunnlag for et klimaforlik i vår, er utsatt og først kommer til Stortinget så sent at ferdigbehandlingen her i huset kommer til høsten. Skyldes denne utsettelsen nedprioritering av dette arbeidet og sendrektighet i Regjeringen, eller skyldes det rett og slett at man sliter internt med å komme til enighet mellom SV, som gjerne vil, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som er knyttet til sterke sektorinteresser?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:51:53]: Hvis det var sånn at denne regjeringen hadde satt bremsene i bånn i forhold til den regjeringen som vi overtok for, som virkelig gjennomførte store, omfattende, gigantiske miljøendringer i Norge, synes jeg at representanten Kvassheim kunne tillatt seg denne tonen. Men det er faktisk sånn at når det gjelder det som er hovedspørsmålet, grønne avgifter og et mer grønt skattesystem, har vi gjort langt mer enn det Venstre har fått til så langt i sin regjeringsdeltakelse.

Så er det sånn at spørsmålet om hvordan vi skal følge opp klimapolitikken, trenger en grundig behandling. Men det er jo ikke noen dramatiske forsinkelser i dette arbeidet. Hele tiden har Stortinget visst at vi kommer til å komme til Stortinget med denne saken i løpet av mai, og det er ingen dramatiske endringer i dette. Tvert imot så jobber vi med dette nå for å få til et godt, offensivt dokument til Stortinget, nettopp for at Stortinget kan inviteres til å være med på å sette ambisjonsnivået langt høyere enn den forrige regjeringen la opp til.

Presidenten: Gjermund Hagesæter – til oppfølgingsspørsmål.

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:53:13]: Det verkar som om kvar gong ein snakkar om å auke skattar og avgifter, så gnistrar finansministeren til. Eg føler ikkje akkurat det same engasjementet når det då er snakk om å redusere skattar og avgifter.

Poenget er at dersom ein f.eks. reduserer eingongsavgifta på bil, vil det også ha ein miljøeffekt som er betydeleg. Då vil vi få ei raskare fornying av bilparken, vi vil få ein meir miljøvennleg bilpark, og vi vil også få ein sikrare bilpark. Dette er det ikkje berre Framstegspartiet som meiner. I Teknisk Ukeblad er samferdselsminister Liv Signe Navarsete sitert på at ho ønskjer å redusere bilavgiftene, og ho seier bl.a.:

«Å skifte ut den gamle bilparken er kanskje noe av det mest virkningsfulle vi kan gjøre for å redusere CO₂-utslippene fra personbilene.»

Mitt spørsmål er: Er finansministeren einig med Framstegspartiet og samferdselsministeren i at bilavgiftene må reduserast?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:54:19]: Jeg er enig – og derfor har vi lagt fram for Stortinget en betydelig omlegging av engangsavgiften på en slik måte at vi får en mer miljøvennlig bilpark. Men det store miljøregnskapet må ha flere elementer med. Det er f.eks. ikke sånn at det er spesielt miljøvennlig å redusere engangsavgiftene på en måte som gjør at flere familier som har én bil, skaffer seg to biler isteden. Det er heller ikke sånn at det er klok miljøpolitikk å redusere engangsavgiften så mye at fullt brukbare biler som brukes litt, skiftes ut med nye biler. Det er også en del av det miljøregnskapet. I tillegg er jo engangsavgiften en inntektskilde for staten, som også betyr at vi kan drive velferdspolitikk på andre områder.

Presidenten: Peter Skovholt Gitmark – til oppfølgingsspørsmål.

Peter Skovholt Gitmark (H) [10:55:14]: Høyre deler både Regjeringens og Venstres ønske om å vri skatter til i større grad bruk av grønne skatter. Samtidig ser vi at flere av Regjeringens nå varslede endringer – det gjelder både NO_x-avgiften og dieselavgift på fritidsbåter – har fått flere skudd for baugen. Problemet knyttet til NO_x-avgiften er jo nettopp det at miljøvennlig transport til sjøs nå blir straffet svært hardt. Og at Regjeringen gikk på en smell i Stortinget fra egne partigrupper i forhold til dieselavgift på fritidsbåter, får jo være et apropos i så måte.

Hovedproblemet til finansministeren er jo nettopp at hun utelukkende fokuserer på skatteøkninger for bl.a. miljøfiendtlig atferd, men ikke ser at det også gjennom skattesenkninger kan stimuleres til miljøvennlig atferd. Ser ikke finansministeren at det å premiere miljøvennlig atferd også vil være med på, gjennom skattesystemet, å få flere til å velge grønt?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:56:21]: Det er jo nettopp det vi gjør! Det er nettopp det vi gjør når vi gjennomfører en omlegging av engangsavgiften på bil. Det har ført til at biler som har lavt utslipp, har blitt 20 000–30 000 kr billigere enn før. Det er jo en ren belønning for å velge en bil som har lavere CO₂-utslipp. Det er jo nettopp det vi gjør – den forrige regjering fjernet ikke avgiftene på E85 for å stimulere folk til å kjøpe flexi-fuel-biler og få opp markedet for bioetanol. Det er akkurat dette vi holder på med. Men det betyr altså også at en må ilegge en avgift på miljøskadelig atferd. Men NO_x-avgiften var en avgift og en problemstilling knyttet til sur nedbør som den forrige regjering forsømte, skjøv foran seg. Det er vanskelig – og selvfølgelig er det sånn at de som rammes av det, protesterer – men cruisenæringen har lenge visst om at denne kom, og har en egeninteresse i å bidra til at sur nedbør reduseres. Det er jo nettopp en naturopplevelse uten sur nedbør som mange av disse cruiserederiene selger.

Peter Skovholt Gitmark (H) [10:57:32]: Flexi-fuel-biler er blitt dyrere, ikke billigere. (Presidenten klubber.)

Statsråd Kristin Halvorsen [10:57:34]:Nei, det er feil. Jeg vil gjerne oversende de tallene.

Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:57:41]: Finansministeren er ikkje imponert over kva den tidlegare regjeringa fekk til. Da har eg lyst til å seie at dei siste to åra under Bondevik II-regjeringa blei Miljøverndepartementets budsjett auka med 25 pst. Men etter at Kristin Halvorsen overtok som finansminister, har Miljøverndepartementet opplevd ein realnedgang. Eg håper vi ser ei endring av det når budsjettet for 2008 blir lagt fram.

Men eg er glad for at finansministeren har eit positivt engasjement for grøne skattar. Det er med på å stimulere til miljøvennleg åtferd. Det er med på å gjere det meir lønsamt å jobbe. Eg trur at bedrifter i Noreg er villige til å få fleire grøne skattar, dersom dei opplever at andre skattar blir reduserte. Og som finansministeren sa tidlegare, er det viktig at det blir ei veksling.

Mitt spørsmål er derfor: Vil det som ein del av denne vekslinga vere aktuelt for Regjeringa å avvikle arveavgifta ved generasjonsskifte i familieeigde bedrifter? Det er ei av få avgifter som den raud-grøne regjeringa har sagt at ho vil sjå på.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:58:50]: Jeg tror ikke jeg skal gå noe nærmere inn på hva vi eventuelt kommer med når det gjelder endringer i konkrete skatter og avgifter i budsjettet for 2008, som representanten Hareide nå inviterer meg til, men si at vi kommer til å fortsette dette arbeidet med å veksle i forhold til skattesystemet. Da må vi selvfølgelig også være beredt på at de skattene og avgiftene som øker, betyr at man får protester. Men så må man vise fram de godene man da deler ut ellers.

Så har jo vi erfaring med at CO₂-avgiften virker. For eksempel er det sånn at fastlandsindustrien, som nå har fått kvoteplikt istedenfor CO₂-avgift, har hatt en nedgang i sine utslipp. Det skyldes omlegging av produksjon, det skyldes teknologiutvikling, og det skyldes at man har hatt økonomiske virkemidler som nettopp har gjort at man har strebet etter det.

For øvrig er jo bildet av budsjettet helt feil. Jernbanesatsing, rensing av CO₂, fornybar energi, som er fordoblet av denne regjeringen, er meget god miljøsatsing i vårt budsjett.

Presidenten: Vi rekker ett hovedspørsmål til – og muligens et par oppfølgingsspørsmål.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:00:24]:Mitt hovedspørsmål går til landbruks- og matministeren.

Fremskrittspartiet synes at det hovedsignalet som kom på Senterpartiets landsmøte for ca. en måned siden, var veldig oppklarende. Der fremkom det – ifølge Aftenposten lørdag 17. mars:

«Sp vil ha enda dyrere mat.»

Dette viser at Senterpartiet følger opp sin tradisjon med å være et særinteresseparti – som altså skal ivareta sære og smale næringsinteresser – og et parti som gir blaffen i forbrukernes situasjon. Det kunne være interessant å høre med landbruks- og matministeren om han har fått gjennomslag for denne senterpartipolitikken i Regjeringen.

Jeg har også hørt landbruks- og matministeren si at han ønsker seg et godt landbruksoppgjør i år. Det vil med målprissystemet innebære at prisene ut til forbruker vil måtte øke. Mitt spørsmål til landbruks- og matministeren er: Kan han bekrefte at det er Regjeringens politikk at maten skal bli dyrere? Dette spørsmålet krever kun et enkelt ja eller nei. (Munterhet i salen)

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:02:03]:En tilleggsdimensjon i dette er jordbruksoppgjøret, som vil skje om noen få uker. Resultatet av jordbruksoppgjøret vil bli presentert for Stortinget når det er framforhandlet.

Jeg tror representanten Kielland Asmyhr har en noe enkel inngang når det gjelder hva norske forbrukere er opptatt av. Jeg er helt overbevist om at den moderne norske forbruker er særdeles opptatt av at vi gjennom matpolitikken klarer – som et punkt 1 – å levere mattrygghet. Det siste året har den viktigste forbrukersaken knyttet til mat handlet om mattrygghet. Vi har vært igjennom en E. coli-sak, som har vært alvorlig, og som har vist at det å fokusere sterkt på og jobbe meget seriøst med mattrygghet, er forbrukerpolitikk på sitt aller beste.

I tillegg er det også min oppfatning at den moderne norske forbruker mye mer enn noen gang er opptatt av matmangfoldet i handledisken. Derfor er det så viktig at vi gjennom matpolitikken, og også i landbrukspolitikken, klarer å legge til rette for at vi kan få fram det matmangfoldet som i og for seg nå eksemplifiseres ute på bygda, ved at lokale tradisjoner, historiene, vil bli knyttet til den nye osten, til den nye spekeskinka – noe som også vil nå fram til flere forbrukere.

Jeg er opptatt av å føre en forbrukervennlig politikk. Jeg mener at hensynet til mattrygghet og matmangfold åpenbart er forbrukerpolitiske spørsmål, som det jobbes med i Regjeringa, og som det er viktig å fokusere på i tiden som kommer.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:03:35]: Jeg synes statsråden burde ha såpass respekt for Stortinget at han svarer på de konkrete spørsmålene som blir stilt i spørretimen. I tillegg synes jeg det ikke er særlig bra at statsråden etter hvert spørsmål åpner med at spørreren har en enkel inngang.

Jeg vil spørre statsråden på nytt: Er det Regjeringens politikk at maten skal bli dyrere, eller er det det ikke?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:04:06]: Jeg kan ikke svare noe annet på det spørsmålet enn det jeg svarte da representanten Sørfonn stilte sitt spørsmål tidligere i dag, om innretninga på jordbruksoppgjøret.

Vi står altså foran jordbruksoppgjøret. Hva som vil bli innretninga på det, om en velger en innretning som handler om bruk av budsjettmidler – i fjor var skattelette en vesentlig del av jordbruksoppgjøret – eller om en velger en inngang hvor en økning i målpriser er en del av forhandlingsresultatet, vil det være helt galt av meg å stå her i Stortinget og forskuttere. Forhandlingene – og resultatet av dem – er like om hjørnet.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Ivar Kristiansen.

Ivar Kristiansen (H) [11:05:02]: Når det gjelder tilnærmingen til det oppgjøret som statsråden refererte til, tror jeg det er veldig viktig at matministeren i statsråden får en mer sentral plass enn det dagens spontanspørretime kanskje har gitt inntrykk av. Svaret her er definitivt at innad i Senterpartiet vil man ikke miste nattesøvnen i det hele tatt om matvareprisene i Norge skulle stige betraktelig.

Det som er viktig, og som hele Regjeringen snakker om når det gjelder den kommende WTO-avtalen – spørsmålet er ikke om det blir en WTO-avtale, men når – er om man vil gjennomføre en systematisk tilpasning. Etter min oppfatning, og Høyres, er det der statsrådens politikk svikter – i særlig grad hvis tilfellet er at norske forbrukere vil få høyere matpriser. Er statsråden enig med meg i at det man legger opp til når det gjelder WTO-avtalen – som vi vet kommer – er en antitilpasningspolitikk til det som måtte komme?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:06:15]:Jeg vil henvise til det som er blitt gjort.

Jeg kan ikke med min beste vilje forstå hva som er anti-WTO-politikk ved å legge opp til et jordbruksoppgjør hvor skattelette er en vesentlig del – noe som ble gjort i fjor – og hvor budsjettvirkemidler er den andre hoveddelen. Når de budsjettvirkemidlene som blir brukt, i tillegg kan plasseres i grønn boks, er det helt uforståelig for meg hva som ligger i en anti-WTO-politikk. Vi har faktisk en politikk som er bærekraftig i forhold til den.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [11:06:58]:Landbruks- og matministeren har ved gjentatte anledninger i denne spontanspørretimen gitt uttrykk for at skatteendringer er blitt foretatt i samband med fjorårets jordbruksoppgjør. Jeg vil minne om at skatteendringer er noe som Stortinget foretar – etter at finansministeren har invitert til det i forbindelse med statsbudsjettet. Det er ikke forhandlingstema i noe oppgjør – noen vår. Men det er ikke det jeg vil spørre om, jeg vil spørre om mulighet for prisøkning.

I god tid før årets jordbruksoppgjør har Bondelaget, f.eks., blant sine medlemmer hatt en studiesirkel basert på at det ikke er grunnlag for store prisøkninger. Det overraskende var at Senterpartiets landsmøte skapte inntrykk av at det er grunnlag for betydelig økte priser i markedet ved dette jordbruksoppgjøret. Men meg bekjent er det slik at den gjeldende WTO-avtalen setter helt klare grenser for hvor store prisøkninger som kan tas ut i Norge, på grunn av WTO-avtalen og gjeldende tollsatser.

Kan statsråden bekrefte at vi er underlagt den avtalen på en måte som gjør at det er bare å dempe forventningene til økte priser i årets jordbruksoppgjør, helt uavhengig av hva man skulle ønske hadde vært mulig?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:08:05]:Jeg tror representanten Sponheim bedre enn de fleste her ser grenseflaten i forhold til det som kan defineres som forhandlingsspørsmål, nå 14 dager før kravet fra jordbruksorganisasjonene kommer.

Det som jeg kan bekrefte, og som er helt på linje med det som representanten Sponheim sier, er at den forrige WTO-avtalen som ble inngått, legger rammer for hva som kan gjøres på prissiden i Norge. Det er helt åpenbart. Så kan det diskuteres hvor store de rammene er og hvordan en skal forholde seg til det som måtte komme, men det ligger en ramme i WTO-avtalen basert på Uruguay-runden. Det er åpenbart.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:08:50]:Dersom jordbruksoppgjeret skulle enda med at målprisane på landbruksvarer vert auka, vil nok det verta ein meir krevjande situasjon for norsk næringsmiddelindustri enn for norske forbrukarar, for næringsmiddelindustrien opererer med svært stramme marginar og toler slett ikkje å få forverra sine konkurransevilkår no. Faren for utflagging er faktisk reell. Samtidig må yrkesutøvarane i landbruket få ein inntektsvekst i kroner som minst matchar det ein har i andre yrkesgrupper.

Mitt spørsmål er då: Ser landbruksministeren andre løysingar på denne floken enn at Regjeringa må leggja betydelege beløp i potten?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:09:36]:Jeg tror ikke at jeg røper noen store nyheter ved å si at det i hovedsak er tre måter å øke inntektene i landbruket på. Den ene er reduksjoner, enten i skatt eller i kostnader for øvrig. Den andre er budsjettmidler, og den tredje er prisøkninger. Det er innenfor de rammene jordbruksforhandlingene har blitt ført i Norge tidligere, og det er selvsagt innenfor de rammene jordbruksforhandlingene vil bli ført i år.

Presidenten: Øyvind Korsberg – til oppfølgingsspørsmål.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:10:07]:Det hadde vært naturlig å stille et oppfølgingsspørsmål til landbruks- og matministeren, men i og med at han ikke svarer på de spørsmålene som blir stilt, vil jeg heller stille et oppfølgingsspørsmål til finansministeren.

Landbruksbasert næringsmiddelindustri representerer 16 pst. av industrisysselsettingen i Norge, og en vesentlig del av denne industrien ligger i distriktene. Industrikonsernet Orkla frykter et dyrt landbruksoppgjør. De varsler at det nå kan bli aktuelt å flytte ut deler av produksjonen på grunn av høye kostnader.

Hvilke konkrete grep vil Regjeringen gjøre for å hindre utflagging av landbruksbasert næringsmiddelindustri?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:11:00]:For det første foregår ikke jordbruksforhandlingene i Stortingets sal. For det andre er dette landbruksministerens konstitusjonelle ansvar. Jeg har ikke tenkt å blande meg inn i den diskusjonen.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen over, og vi går over til den ordinære spørretimen.