Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Kari Lise
Holmberg til arbeids- og inkluderingsministeren, er overført
til justisministeren som rette vedkomande.
Kari Lise
Holmberg (H) [13:09:40]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«I ordinær spørretime
25. oktober 2006 stilte jeg spørsmål om saksbehandlingstiden
til billighetserstatninger for blant annet tatere etter
oppmykingen i 2005. Det ble svart at det skulle settes inn ekstra
ressurser i saksbehandlingen, og at saksbehandlingstiden skulle
ned. Hovedpersonen i filmen «Tradra: I går ble
jeg tater» har igjen kontaktet meg. Han venter fortsatt.
Han har jobbet med saken sin i over 10 år.
Hvor mye lenger har statsråden tenkt å la
ham vente?»
Statsråd Knut Storberget [13:10:25]: Først vil jeg understreke at jeg
og Regjeringa har et sterkt engasjement for at det skal gis kompensasjon
for de forhold som ligger til grunn for Stortingets billighetserstatningsordning. Søknader
om billighetserstatning fra tatere har som kjent sin bakgrunn i
St.meld. nr. 44 for 2003-2004, Erstatningsordning for krigsbarn
og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre
utdanningsskadelidende samer og kvener, jf. Innst. S. nr. 152 for
2004-2005 og i noen grad også St.meld.
nr. 24 for 2004-2005, Erstatningsordningar for barn i barneheimar
og spesialskular for barn med åtferdsvanskar. Stortinget
tilpasset og utvidet ved vedtakelsen av disse meldingene billighetserstatningsordningen, og
før dette tidspunkt gav ikke den daværende
billighetserstatningsordningen rom for innvilgelse av billighetserstatning
i disse sakene for de forhold det nå er anledning til å søke
erstatning for. Saksbehandlingstida for disse sakene startet derfor å løpe
fra billighetserstatningsordningen ble utvidet våren 2005.
Men jeg har stor forståelse for bl.a. de søkerne
som har ventet i mange år, og det taler for at man bør
gjøre det så raskt som mulig.
Det er viktig å være
klar over at vedtakelsen av disse stortingsmeldingene medførte
en meget stor økning i antall søknader, fra 1
423 i 2004 til over 3 000 i 2005. Jeg kan videre opplyse
at Stortingets billighetserstatningsutvalg i 2005 behandlet 249
saker, mens Stortingets to billighetserstatningsutvalg i 2006 har
hatt 18 møter og behandlet 1 068 saker. Her er det flere
som har jobbet raskere og bedre.
Som kjent stiles søknader om billighetserstatning
til Justissekretariatene som bl.a. er sekretariat
for Stortingets billighetserstatningsutvalg. Søknadene
behandles deretter i ulike faginstanser etter hvilket
grunnlag som påberopes. For den gruppen det her reises
spørsmål om, kan det være flere
grunnlag for erstatning. Avhengig av hvilket grunnlag søknaden
knytter seg til, kan saken tenkes forberedt i Utdanningsdirektoratet,
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet
og justissekretariatene.
Når det gjelder saken spørsmålsstiller
viser til, ble søknaden mottatt i oktober
2005, og den har således vært til behandling i
18 måneder. Saken ble i desember 2005 oversendt fra justissekretariatene
til faginstans for forberedende behandling.
Faginstansen behandler sakene fortløpende i innkommet rekkefølge.
Det opplyses nå at saken kan ventes ferdigstilt i faginstansen
om tre–fire måneder. Deretter vil justissekretariatene,
som sorterer under mitt departement, innen fire
uker legge saken fram for Billighetserstatningsutvalget til avgjørelse.
Saksbehandlingstida for billighetserstatningssøknader har
de senere år vært mellom 12 og 20 måneder
avhengig av grunnlaget for søknaden. Avvik fra dette utgangspunktet
kan forekomme, beroende på forhold i den enkelte sak. Det
kan være behov for utredning. Det kan være
behov for å innhente flere opplysninger osv. Blant annet
kan dokumentasjonsinnhenting i den faginstansen som vi henvender
oss til, variere mye fra sak til sak, i tillegg
til at en søknad kan omfattes av flere grunnlag for erstatning,
noe som gjør at saken må forberedes i flere faginstanser.
Det har vi også opplevd.
Som redegjort for tidligere, bl.a. i forbindelse
med det spørsmål representanten viser til, har
saksbehandlingstida for billighetserstatningssaker vært
utilfredsstillende lang. På denne
bakgrunn ble det i april i fjor nedsatt en embetsmannsgruppe som
foreslo flere tiltak for å redusere saksbehandlingstida,
og det er tilført økte ressurser til
de fagetatene hvor saksbehandlingstida har vært
særlig lang, og også til justissekretariatene.
Målsettingen er at søknader
om billighetserstatning totalt sett ikke skal ha mer enn
14 måneders saksbehandlingstid der saken skal til forberedende
behandling i en fagetat, som forholdet er i den saken
representanten Holmberg viser til.
Fortsatt er det dessverre
slik at saksbehandlingstida for mange sakers vedkommende er lengre
enn denne målsettingen. Regjeringa arbeider derfor for
at saksbehandlingstida i fagetatene blir så kort som mulig,
idet det er her den hovedsakelige del av saksbehandlingen foregår.
Det er likevel viktig at sakene får en grundig
og betryggende behandling, slik at søkeren kan få den
erstatning vedkommende tilkommer i forhold til det grunnlaget som
kan være til stede. Det arbeides kontinuerlig
med å bedre saksbehandlingsprosedyrene i fagetatene,
men samtidig er det viktig å være oppmerksom
på at det må ta noe tid for at sakene skal bli
tilfredsstillende forberedt, slik at søkerne får
den erstatning de er berettiget til.
Jeg kan for øvrig opplyse
at jeg om kort tid vil legge fram en stortingsproposisjon
for Stortinget. Denne vil for det første inneholde forslag
til vedtak i saker der Stortingets billighetserstatningsutvalg innstiller
på erstatning utover 200 000 kr. I tillegg vil den inneholde
en meldingsdel der det bl.a. vil bli redegjort for billighetserstatningsutvalgenes
arbeid, herunder saksbehandlingstid mv.
Kari Lise Holmberg
(H) [13:15:23]: Jeg takker justisministeren for svaret, som
nok er et eksempel på hvor vanskelig
og tungt byråkrati vi har. En målsetting på 14 måneder – det
var også det svaret jeg fikk fra statsråd Bjarne
Håkon Hanssen i oktober. I det svarbrevet som er mottatt
fra departementet nå i denne saken, antyder man en saksbehandlingstid
på 20 måneder. Det synes jeg jo på en måte
er negativt i og med at det er satt inn ressurser og det er satt
inn en gruppe til å jobbe med dette. Likevel
har man altså en for lang saksbehandlingstid.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen
sa i sitt svar at han ikke trenger å mase på justisministeren,
han er sterkt engasjert i saken selv. Jeg betviler ikke
at statsråden er engasjert, men maset synes jeg nok er
fortjent – det at jeg står her i dag og har dette
spørsmålet. Kan statsråden nå love
at det ikke vil bli nødvendig med enda
flere purringer eller et nytt spørsmål
før det er gått et halvt år?
Statsråd Knut Storberget [13:16:32]: Det er jo litt avhengig av hva slags terskel
man har for å purre. Men det er klart at for oss som var
med og vedtok dette i Stortinget i forrige stortingsperiode,
og som ivret for at vi skulle få erstatningsordninger slik
at folk ikke skulle vente i tiår etter
tiår, var det også avgjørende
at vi fikk en organisering av erstatningsoppgjøret som
gjorde sitt til at man raskest mulig fikk erstatning. Mange begynner å bli
gamle. Mange har behov for å få erstatning så tidlig
som mulig for å få bøtt mest mulig på de
skadene som ligger til grunn for sakene. Det har vært bakgrunnen
for mitt initiativ til at vi får økte
ressurser både til justissekretariatene og de
underliggende faginstanser.
Jeg skal i hvert fall love at jeg
fortsatt skal – og særlig i forbindelse med den
stortingsproposisjonen som kommer – se på ytterligere
tiltak for å få ned denne saksbehandlingstida.
Men jeg er glad for at vi nå har et stort volum av avgjorte
saker, og for at også billighetserstatningsutvalgene,
som sorterer under Stortinget, ser ut til å fatte flere
og flere vedtak. Det ser ut til at vi nå er over bøygen.
Kari Lise Holmberg
(H) [13:17:39]: Den saken som vi snakker om her, gjelder taterne.
Vi har jo andre minoriteter også i
Norge. De har en historie som vi fra myndighetenes side ikke
har grunn til å være veldig stolte av. Det at
disse sakene nå kommer på dagsordenen, vil bli
fulgt med argusøyne ute i samfunnet, og en unnfallenhet
og vanskeliggjøring fra norske myndigheter vil
lett kunne mistolkes i forhold til de intensjoner
justisministeren nå framfører. Men er statsråden
bekymret for Norges renommé i denne sammenhengen?
Statsråd Knut Storberget [13:18:16]: Det er jeg ikke. Jeg mener at Norge
har et godt renommé og i framtida også vil
ha et godt renommé i forhold til denne type erstatningsoppgjør.
Det er jo særlig på bakgrunn av at man tverrpolitisk
i denne sal har samlet seg om ganske brede erstatningsordninger
for ulike grupper, til tross for at man rent erstatningsrettslig
kan si at det ikke har vært vilkår for å idømme
erstatning overfor det offentlige, men at man av billighetsgrunner
velger å gi erstatning fordi man ser at her er det bl.a.
overgrep og forhold i historien som absolutt taler for å kunne
gi flere grupper en slik erkjentlighet.
Samtidig må jeg si at jeg syns at
man skal være varsom med i denne diskusjonen
umiddelbart å gjøre den til en byråkratidebatt,
fordi jeg vet at det byråkratiet som skal håndtere
slike saker, enten det er de underliggende faginstanser eller
justissekretariatene, nettopp gjør hva man kan
for å bringe fram informasjon. Jeg kan ikke legge skjul
på at når det gjelder noen av disse
gruppene, er det informasjon som er særdeles vanskelig
tilgjengelig, som faktisk ville kunne begrunne en god erstatning.
Den vil vi også skaffe til veie, og jeg vil nødig
komme i en situasjon hvor vi har hatt så hastig
saksbehandling at vi blir beskyldt for å gi for lave
erstatninger fordi vi ikke har skaffet nok dokumentasjon.
Så det er mange hensyn å ta, men jeg skal i hvert
fall fortsatt gjøre mitt for at dette skal gå så raskt
som mulig.