Harald T. Nesvik (FrP) [13:42:18]: Jeg vil få lov å stille
den ærede helse- og omsorgsministeren følgende spørsmål:
«I Bergens Tidende 28. februar
kommer det frem at leger ikke informerer sine
pasienter om fritt sykehusvalg. «Det er ikke
latskap eller forglemmelser som gjør at pasientene ikke
blir informert om Fritt Sykehus», sier Gunnar Ramstad,
leder i Hordaland Legeforening.
Kan statsråden bekrefte at leger har
plikt til å informere sine pasienter om fritt
sykehusvalg, og hva vil statsråden eventuelt
gjøre for å sørge for at denne plikten
overholdes?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:42:53]: Som kjent har pasienter i spesialisthelsetjenesten
hatt rett til fritt sjukehusvalg siden 2001. En viktig grunn til å innføre
en slik rett var – og er – å utjevne
ventetida og bidra til best mulig ressursutnyttelse
i sjukehussektoren. Fritt sjukehusvalg skal også øke
pasientenes mulighet for sjøl å være
med og bestemme mer ved å gi dem rett
til å velge hvilket sjukehus de skal behandles ved.
Vi vet at ventetida kan variere
mye fra sjukehus til sjukehus, og pasienter kan forkorte ventetida
betraktelig ved å velge andre sjukehus enn det
de naturlig sogner til, hvis de benytter seg av denne retten. Derfor
er det avgjørende viktig at pasienter får god
informasjon, tidlig informasjon, om de rettigheter og tilbud som
er vesentlig for deres mulighet til å velge et
annet sjukehus, hvis det er aktuelt.
En viktig forutsetning for at pasienten skal
få full uttelling for sin rett til fritt sjukehusvalg,
er nettopp at pasienten har tilstrekkelig informasjon
rundt det å skulle velge sjukehus. Da er pasientrettighetsloven
veldig klar på at helsetjenesten
skal gi den som søker helsehjelp, de helse- og behandlingsmessige
opplysninger som vedkommende trenger for å ivareta
denne retten. Opplysningsplikten innebærer at pasienten
skal ha den konkrete informasjon han eller hun trenger
for å ivareta sin rett til nødvendig helsehjelp.
Slik opplysningsplikt påhviler både
primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Siden det normalt er fastlegen som henviser
til sjukehus, vil han eller hun være
pasientens viktigste rådgiver ved valg
av sjukehus, og dermed bistå pasienten slik at han eller
hun treffer fornuftige valg. Derfor må vi kunne forvente
at fastlegene skal gi god informasjon om hvilke tilbud som finnes,
om valgets betydning for pasienten og om den praktiske gjennomføringen
av fritt sjukehusvalg. Både helseinstitusjoner
og fastleger har en plikt til å informere om retten
til fritt sjukehusvalg og hvordan pasienter kan benytte seg av denne
rettigheten. Vi vurderer nå løpende
tilgjengeligheten og kvaliteten på informasjonen som gis,
bl.a. ved å forbedre den nasjonale informasjonstjenesten
for fritt sjukehusvalg – Fritt sykehusvalg Norge.
Sosial- og helsedirektoratet har også gjennomført
en informasjonskampanje om fritt sjukehusvalg overfor fastlegene.
Som flere her i Stortinget kjenner til, har jeg også igangsatt
et prosjekt, i første omgang i Hedmark, der innbyggerne
får hjelp fra kommunen til å utnytte sine
rettigheter til å få rask helsehjelp, bl.a. ved å bruke
denne retten aktivt. De har fått penger til å ansette
pasienthjelpere i kommunene Eidskog, Trysil, Hamar og Kongsvinger,
slik at de skal bistå pasientene med å finne fram
i systemet og få raskere behandling.
Erfaringer fra dette forsøket, som
jeg har store forventninger til, skal selvfølgelig evalueres
med tanke på om ordninga med pasienthjelpere også kan
innføres på nasjonal basis
som et ytterligere bidrag for at denne retten skal være
reell.
Gunn Olsen hadde
her overtatt presidentplassen.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:45:59]: Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg vet at statsråden er engasjert
i dette, og at det gjøres et arbeid. Problemet
er bare det som vi har blitt gjort oppmerksom på i
media, at det ikke fungerer godt nok over hele
landet. Og når vi da kan lese at til og med legene
selv gir uttrykk for og sier at pasientene kanskje likevel
ville valgt det nærmeste sykehuset og derfor ikke
trenger å informeres om fritt sykehusvalg – vel,
da tiltar legene seg en rolle som de overhodet ikke har,
for fritt sykehusvalg er en del av pasientrettighetene, dvs. at
det er pasienten og ikke legen, som har retten
til å vurdere dette. Slike ting skremmer meg. For når
Stortinget lager slike lover og regler av hensyn til pasientene,
skal det følges opp der ute.
Spørsmålet mitt er helt konkret:
Vil statsråden her kunne foreta en henvendelse til Legeforeningen,
eventuelt gjennom andre kanaler, og sørge for
at legene blir opplyst om den plikten de har til å informere
om fritt sykehusvalg? Det er ikke noe de kan velge å gjøre – de
har en plikt til å gjøre det!
Statsråd Sylvia Brustad [13:47:05]: For det første er jeg enig
i at vi ser eksempler på at det ikke
alltid fungerer godt nok. Det er også bakgrunnen
for at vi har ment at det har vært behov for å kjøre
en egen informasjonskampanje overfor fastlegene slik at de vet hvilken
plikt de har som leger til å informere om retten
til fritt sjukehusvalg.
Så er jeg innstilt på så fort
vi er ferdige med forsøket med pasienthjelpere, å evaluere
det og se om det også kan være
et verktøy.
Men til spørsmålet fra representanten
Nesvik om jeg også vil bruke andre
kanaler i tillegg til det vi nå allerede har igangsatt,
til å informere bedre om hvilken plikt – jeg understreker
plikt – legene har til å informere om dette, er svaret
ja. Det kan skje både via Legeforeningen, via
den kampanjen vi allerede har hatt overfor fastlegene, osv. Jeg oppfatter
at det ikke er det viktigste hvilken måte
vi gjør det på. Men jeg kan forsikre representanten
om at jeg kommer til å følge opp dette, for jeg
mener det er viktig. Og det er selvsagt slik at når
Stortinget vedtar lover og regler, så skal det
følges opp. Da skal vi prøve å bistå,
slik at det faktisk skjer i praksis.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:48:06]: Jeg takker statsråden for et svært
konstruktivt og godt svar og ser fram til at dette blir påpekt,
slik at pasientene ikke blir rammet. Undersøkelser
viser at det er ca. 87 pst. av pasientene som kjenner til ordningen
med fritt sykehusvalg og 13 pst., som man da skjønner,
som ikke vet om ordningen. Da er det viktig at også disse
får vite om den slik at de kan treffe sine egne
valg.
Så vet vi at en del av informasjonen
som ligger ute om fritt sykehusvalg, ikke nødvendigvis
er etterrettelig. Statsråden har vel også signalisert
at hun vil foreta et arbeid knyttet til at det skal være
korrekt informasjon om ventelister. Så jeg ber om at statsråden også ser
grundigere på dette, og får fortgang i det arbeidet.
Kanskje man rett og slett baserer seg på historiske ventetider,
og ikke bare på forventede ventetider.
Men jeg har et veldig konkret spørsmål,
om noe som har overrasket meg over tid: Avtalespesialistene er en
viktig del av norsk spesialisthelsetjeneste. De er ikke
private aktører – avtalespesialistene er en integrert
del av spesialisthelsetjenesten. Og da er det merkverdig at avtalespesialistene ikke
ligger ute på fritt sykehusvalg-systemet. Hva vil statsråden
her helt konkret gjøre for at også den
delen av helsevesenet nå kommer innenfor
den ordningen der den helt åpenbart hører hjemme?
Statsråd Sylvia Brustad [13:49:21]: Slik jeg har varslet tidligere, jobber vi
akkurat med de tingene der ved at vi nå går gjennom
avtalespesialistordningen for å se på hvordan
den enda bedre kan integreres i spesialisthelsetjenesten,
for det er viktig. Og det er veldig viktige mennesker som arbeider
der, som vi trenger å dra nytte av i vår totale
helsetjeneste, det er det ingen tvil om – også i
forhold til fritt sjukehusvalg. Og da er selvfølgelig en
av de tingene vi nå ser på, det representanten
Nesvik her tar opp i forhold til avtalespesialister. Jeg kan bekrefte
at jeg er like opptatt av at Fritt sykehusvalg Norge
må være oppdatert på dagens
virkelighet. Det må være korrekt informasjon,
og det skal være åpenhet, slik at den
valgmuligheten er reell for pasientene. Jeg tar til etterretning
at vi har fått signaler på at det ikke
alltid er sånn pr. i dag. Det tar jeg på største
alvor. Derfor har vi allerede igangsatt et arbeid for å forbedre
det, og jeg håper vi skal kunne se positive resultater
i løpet av kort tid.