Anne Margrethe
Larsen (V) [11:47:41]: «Norge bør sette seg ambisiøse
mål for kutt i utslipp av klimagasser for å innfri
Kyoto-forpliktelsene. For at Norge skal kunne fremstå med
troverdighet som miljønasjon, bør det vesentlige
av CO2-kuttene finne sted i Norge, og ikke gjennom
kvotekjøp i utlandet.
Kan statsråden bekrefte at Regjeringen
vil lage et opplegg for klimakutt som gjør at Norge
internasjonalt kan fremstå som en ledende miljønasjon?»
Statsråd Helen Bjørnøy [11:48:17]: Regjeringen har slått fast at utslippsforpliktelsen
under Kyotoprotokollen skal oppfylles gjennom en kombinasjon av
nasjonale tiltak og bruk av Kyoto-mekanismene, slik protokollen
legger opp til, der en betydelig del av utslippsreduksjonene skjer
gjennom nasjonale tiltak. Våren 2007 skal, som jeg har
sagt tidligere, Regjeringen legge fram en stortingsmelding med disse
sektorvise klimahandlingsplanene. I denne vil vi presentere virkemidler
og tiltak som skal gi reduserte utslipp i samtlige samfunnssektorer,
gjennom konkrete og forpliktende planer for henholdsvis avfalls-, energi-,
industri-, petroleums-, transport-, fiskeri- og landbrukssektoren.
Denne våren vil vi også legge
fram for Stortinget et forslag til endring av klimakvoteloven.
Forslaget er nå ute på høring, og det
innebærer et system for handel med klimagasskvoter
som vil bidra til reduksjon av klimagassutslippene
og til overholdelse av Kyotoprotokollens forpliktelser. Samlet vil
Regjeringen gjennom disse initiativene sikre at Norge
bidrar til helt nødvendige kutt i klimagassutslippene.
Anne Margrethe
Larsen (V) [11:49:56]: Jeg takker for det foreløpige svaret.
Etter min vurdering er det flere
forhold som kan bidra til å svekke Norges omdømme
som miljønasjon, knyttet til klimakvotepolitikken. Det
ene er at vi kjøper en stor del av våre
kvoter i utlandet og på den måten unnlater å rydde i
eget hus. Dette sender et uheldig politisk signal til omverdenen.
Det andre er sendrektighet. Vi har jo nylig fått melding
om at Regjeringen har utsatt framleggelsen av sin klimamelding.
EU og andre land har på sin side påtatt seg
forpliktelser med hensyn til CO2-kvoter. Ja, klimaendringer
er for første gang i historien et tema
i FNs sikkerhetsråd.
Deler statsråden min bekymring for
at disse forholdene sender feil signal ut av Norge?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:50:47]: Jeg vil gjerne henstille til at representantene
holder seg til fakta. Jeg har akkurat understreket at det ikke
er noen utsettelse av klimameldingen i forhold
til den informasjon Stortinget har fått.
Jeg må også si
at det er helt nødvendig at vi gjør begge deler
når det gjelder utslippene. Vi må redusere uslippene gjennom
en rekke tiltak hjemme, og vi bruker mekanismer som også gjør
at vi bidrar til at andre land kan redusere sine
utslipp. Jeg mener at et rikt land som Norge også har
en forpliktelse til å hjelpe utviklingsland med å redusere
utslippene ved at vi utvikler teknologi som kan anvendes både
hjemme og ute. Vi må vite at situasjonen
er så alvorlig at vi må ha utslippsreduksjoner
over hele kloden. Det er altså ikke
noe enten–eller. Den debatten må vi altså komme
videre med.
Anne Margrethe
Larsen (V) [11:51:57]: Jeg takker igjen for svaret.
Jeg er enig i at vi må rydde i eget
hus, og at vi må forholde oss til kvoteavtalen. Men jeg
må innrømme at jeg har begynt å bli veldig
utålmodig med hensyn til miljø og globale
utfordringer. Her må vi rike land ta vårt
ansvar, og Norge må nå vise
til aktive miljøtiltak. Dette handler om Norges anseelse
og troverdighet, som jeg nevnte i mitt innlegg tidligere.
Hvis Norge skal bli et foregangsland
på miljøområdet, slik Soria Moria-erklæringen
sier, er det ikke da uheldig at vi allerede nå ser
ut til å ha kommet i bakleksa med hensyn til CO2-kvoter?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:52:44]: Jeg er veldig glad med hensyn til alle
representanter i Stortinget og alle miljøer over
det ganske land som er utålmodige, og som ønsker å bidra
til at vi får satt klima- og miljøspørsmål høyt
på dagsordenen. Det er en forutsetning for at vi skal lykkes
med kraftige reduksjoner, både i Norge
og andre steder i verden, at dette har bred oppslutning,
og at mange ulike miljøer er engasjert – næringslivet,
lokale, regionale og nasjonale miljøer,
innenfor det politiske systemet, ulike forskningsmiljøer,
osv. Vi har heldigvis sett en oppvåkning når det
gjelder miljøspørsmålet over hele
verden, også inkludert Norge. Min klare henstilling
til alle representanter i dette hus er at vi nå må klare å snakke
om hvilke tiltak vi faktisk skal iverksette, og at vi drar i den
retningen som dette alvorlige spørsmålet krever,
nemlig at vi sørger for en kraftig innsats for klimaets
skyld.