Morten Høglund (FrP) [13:44:52]: Jeg vil få stille et spørsmål
til helse- og omsorgsministeren:
«Det er i dag teknisk mulig å benytte
GPS-baserte trygghetsalarmer, noe som gir brukere som beveger seg utenfor
bolig en betydelig økt trygghet. Få kommuner har i
dag et tilbud om slike alarmer. Det vil også kreve
samordning mellom ulike instanser
og kommuner for å gi brukerne den nødvendige sikkerhet
om behov for assistanse skulle oppstå.
Vil statsråden ta initiativ
til at GPS-baserte trygghetsalarmer kan bli tilgjengelige
i alle norske kommuner, og at nødvendig
samordning kommer på plass?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:45:25]: Det er ingen tvil om at det er mye som kan
bli teknisk mulig i framtida, også i stort omfang.
Når jeg likevel i denne omgang velger å gi
uttrykk for i hvert fall litt skepsis til det representanten Høglund
her tar opp, om et statlig initiativ – hvis
jeg har forstått det riktig – til å innføre
det han kaller GPS-baserte trygghetsalarmer i alle norske
kommuner, har det to årsaker:
For det første er jeg noe
i tvil om statlige myndigheter skal etablere noe som kan
komme til – jeg sier kan komme til – å likne
en monopolordning for en type
tekniske hjelpemidler der kommunen har ansvar for å yte
nødvendige omsorgstjenester.
For det andre vil utbredt bruk av
GPS til overvåking av personer, selv med de beste
hensikter, ha etiske og personvernmessige sider som må vurderes
og gjennomtenkes. Jeg har registrert at det
allerede er mange aktører på dette markedet som
leverer voldsalarmer, trygghetsalarmer og overvåkingsutstyr
for såkalt fri soning. Det illustrerer for så vidt
det grenselandet vi befinner oss i mellom trygghet og
frihetsberøvelse. Det er i denne sammenheng selvfølgelig
stor forskjell på utstyr som kontinuerlig overvåker en
persons bevegelser, og utstyr der en selv utløser alarmen
som sporer opp hvor vedkommende befinner seg – det
er helt klart. Vi har som kjent regelverk knyttet til personregisterloven
og til helse- og sosiallovgivningen som regulerer nødvendige
avveininger. Men jeg er veldig klar på og forberedt på at
ny teknologi kan gjøre det nødvendig å vurdere
de krav som må stilles til slikt utstyr, og hvordan det
blir brukt også i den kommunale helse- og sosialtjenesten.
Jeg tror likevel ikke, i hvert fall ikke
på det nåværende tidspunkt, at det er
aktuelt fra vår side å etablere
en statlig ordning for denne type hjelpemidler. Før
vi tar initiativ til å innføre
GPS-baserte trygghets- og overvåkingssystemer, slik representanten
foreslår, bør vi etter min og Regjeringas
mening nøye vurdere etiske og personvernmessige
hensyn. Videre må vi selvfølgelig se ny teknologi
i lys av hva slags omsorgstilbud vi ønsker å gi.
Her ligger det også en viss fare. Teknologien
skal ikke komme istedenfor omsorg – det har jeg ikke
oppfattet at representanten har sagt heller – men være
med på å støtte opp om omsorgen.
Så med andre ord: Jeg har
en åpen holdning til hva som vil skje framover, og vi skal
henge med i den teknologiske utvikling som skjer. I den grad det
kan være positivt for folk, ikke minst innenfor
den tjenesten vi her snakker om, er dette selvsagt meget interessant
og noe vi vil følge nøye med på,
men pr. i dag ser ikke jeg at vi skal ta et statlig initiativ
i så stort omfang som jeg oppfatter at representanten Høglund
egentlig tar til orde for.
Morten Høglund (FrP) [13:48:22]: Jeg vil takke statsråden for svaret – jeg
opplever jo ikke at det var så positivt som jeg
kunne ønsket.
Omfanget av eventuell igangsetting
her har jeg ikke sett på. Vi har i min kommune,
Asker, nå en bruker som av en ideell organisasjon har fått
tilgang til denne alarmen, men det er et problem, for man har ikke
systemet for å ta den i bruk i det kommunale omsorgsapparatet,
og man er usikker. Disse brukerne er jo mer mobile og aktive, de er ikke
sengeliggende. De ønsker en kvalitet på livet
sitt som vi andre, og de kan bevege seg over kommunegrensene, og
da må noen legge til rette for en type
samordning som gjør at man kan ha den ønskede
trygghet. Dette er brukere, som jeg snakker om i min sak nå,
som i dag har en trygghetsalarm hos kommunen, og som selvfølgelig selv
velger å ta imot et slikt tilbud. Kunne statsråden
tenke seg en forsøksordning
for et begrenset antall kommuner og brukere?
Statsråd Sylvia Brustad [13:49:30]: Jeg skjønner av det representanten
Høglund nå sa, at dette var litt annerledes enn
det jeg hadde oppfattet av spørsmålet, at det
var et litt mindre omfang det egentlig var spørsmål
om.
La meg i hvert fall med en gang si at jeg har
den største forståelse for at personer
som representanten Høglund bl.a. her viser til som har
muligheten til det, ønsker å være aktive
selvfølgelig også på tvers
av kommunegrensene, for det handler bl.a. om å leve
et godt liv. Jeg er også svært åpen
for at vi i alle mulige sammenhenger, ikke minst kommunene
imellom, må se på samordning
på tvers av kommunegrensene.
Så er ikke jeg beredt til å svare
på spørsmålene til Høglund nå direkte
over bordet, men jeg tar med meg de innspill som representanten
Høglund her har, og jeg viser igjen til de innvendinger
som jeg mener en i hvert fall må gå gjennom
før en vurderer eventuelt å skulle gjøre
noe slikt. Men når det er sagt, tar jeg med meg de innspill
som representanten her har.
Morten Høglund (FrP) [13:50:36]: Jeg takker for svaret, og jeg synes den vendingen
det fikk, var veldig positiv.
Jeg er helt enig med statsråden i
at det har en del etiske sider, og det er en del ting som må problematiseres
og komme på plass. For meg vil det aldri være
aktuelt, og sikkert ikke for statsråden heller, å tvangsplassere
noe slikt på noen. Vi vet heller ikke hvor stort
omfang det er snakk om, men det er i dag yngre brukere
med trygghetsalarm som, når de er utenfor egen
bolig, opplever en usikkerhet og manglende trygghet, en trygghet
de har inne i boligen. Her kan ny teknologi hjelpe, og
jeg er glad for at statsråden vil ta det med seg og se
på om det er noe man kan gjøre fra statens side
for å sikre at disse brukerne kan få en
bedre trygghetsfølelse fremover.
Statsråd Sylvia Brustad [13:51:28]: Igjen, jeg tar med meg de signaler som representanten
her sender med, og så skal vi vurdere det, hensyntatt også de
innvendinger jeg hadde. Så får vi komme tilbake
til saken ved en senere anledning.