Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte
til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare
til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:05:06]: I Soria Moria-erklæringen kommer Regjeringen
med en rekke løfter til landets innbyggere hva gjelder
satsing på helse og velferd i årene fremover.
I Soria Moria-erklæringen kan vi lese at Regjeringen
mener at alle skal ha «gode
og likeverdige helse- og omsorgstjenester», uavhengig av
hvor man bor, uavhengig av økonomi. Vi kan lese
at man skal «styrke sykehusenes økonomi» for å behandle
flere pasienter og redusere ventetidene. Det står at Regjeringen ønsker å «sikre rehabilitering
og opptrening til alle som trenger det», og det
står også at Regjeringen vil «redusere
egenandeler på helsetjenester og holde dem på et
lavt nivå».
Ingen av disse løftene fra Soria Moria-erklæringen
er så langt holdt av den sittende regjering. Jeg hadde
forventninger til at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
hadde gått opp for Regjeringen at det er en svært
alvorlig situasjon vi nå ser ved veldig mange
av landets sykehus, hvor det er stadige varsler om nedleggelser
av avdelinger, ventelistene øker, og nedbemanninger er
et faktum. Det harmonerer svært dårlig med de
løftene Regjeringen har gitt, og det harmonerer svært
dårlig med de mangelfulle bevilgninger som er gitt fra
denne regjeringen til landets sykehus siden Regjeringen
tiltrådte. Hvis man skal klare å redusere ventetidene,
må man sette sykehusene i stand til å behandle
flere pasienter. Mitt spørsmål til statsministeren
er derfor: Når har han tenkt å innfri disse løftene
fra Soria Moria-erklæringen, som mange velgere trodde på,
men som man foreløpig må se langt etter? Man opplever
i stedet at køene øker, at avdelinger legges ned,
og at situasjonen på mange av landets sykehus
er svært alvorlig.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:07:14]: Denne regjeringen satser betydelig på sykehus.
Aldri før har det blitt bevilget mer penger til
norske sykehus enn i årets budsjett.
Aldri før har flere blitt behandlet ved norske
sykehus, og aldri før har det vært gjennomført
større investeringer i norske sykehus
enn i år. Det betyr at det har vært en betydelig
satsing på norske sykehus, og dermed får
flere enn noen gang før behandling.
På mange områder
har ventelistene gått ned. På andre områder
er de stabile. Det vi mener når det gjelder sykehus,
er at vi trenger to ting. Vi trenger for det første mer penger,
og Regjeringen har sikret mer penger. Det kom penger i statsbudsjettet
for 2007, og det kom en ekstrabevilgning til sykehusene
i januar, på 800 mill. kr, som ble finansiert i revidert
nasjonalbudsjett, som kom for kort tid siden, i tillegg til det
som var bevilget for inneværende år. Så bevilget
vi også milliardbeløp til Helse Midt-Norge,
til St. Olavs Hospital, for å gjennomføre store
investeringer der, og vi har bidratt til å finansiere
f.eks. investeringene i nye Ahus.
I tillegg til nye penger og mer penger, som
Regjeringen allerede har sørget for, trenger vi å organisere
sykehusvesenet, helsevesenet, bedre. Det er kombinasjonen av at
vi sørger for mer penger og samtidig bidrar til at helseforetakene
organiserer sykehusene bedre, som gjør at det noen steder
vil være omstillinger, noen steder
vil være nødvendig å gjøre
ting på andre måter enn før.
Men samlet sett er det slik at Norge aldri har
brukt mer penger på helse, aldri har behandlet
flere pasienter enn vi gjør i dag. Det er mange uløste
problemer, men det er ikke slik at det går i
gal retning, slik representanten Jensen kunne gi inntrykk av.
Siv Jensen (FrP) [10:09:14]: Jeg håper folk merker seg at statsministeren
er så fornøyd med helsevesenet, med
landets sykehus, med både behandlingstider og annet at
han tydeligvis ikke har tenkt å gjøre
noe mer med det. Det blir kanskje en viktig sak i tiden fremover
for folk å merke seg – avstanden mellom
det man sier i en valgkamp, og det man faktisk ender opp
med å gjøre når man sitter med makt og
myndighet til å gjøre noe med det.
Mitt spørsmål gjelder følgende:
Statsministeren og hans regjering lovet i Soria Moria-erklæringen
at de skulle redusere egenandeler på helsetjenester og
holde dem på et lavt nivå. Det første
denne regjeringen gjorde, var å legge frem budsjetter hvor
man økte egenandelene på en rekke områder.
Regjeringens forklaring på dette er at dette bare
er inflasjonsjusteringer som er helt vanlige i budsjettsammenheng.
Men det er altså langt unna reduserte egenandeler,
som faktisk var løftet i Soria Moria-erklæringen. Men
jeg antar at statsministeren er fornøyd med det
også?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:10:18]: For det første er det veldig
viktig at man i politisk debatt ikke tillegger motstanderen
standpunkter han ikke har. Jeg er ikke fornøyd
med alt i norsk helsevesen. Det var nettopp derfor jeg
mente at vi trengte en ny politikk på det området,
og nettopp derfor har vi sørget for betydelig økte
bevilgninger, slik at det behandles flere pasienter. Men det er
mulig å ha to tanker i hodet samtidig – både å være
stolt av at vi nå har sørget for mer penger til
sykehusene, og at det behandles flere pasienter enn noen
gang før, og samtidig ikke være
fornøyd, fordi det fortsatt er mye ugjort på mange
områder, f.eks. psykiatri, et viktig område innenfor
helse. Der er vi ikke i mål. Vi kommer til å bevilge
mer penger til psykiatri, gjennomføre opptrappingsplanen
innenfor psykisk helsevern.
Når det gjelder egenandeler, har prisjustering
av egenandeler aldri vært regnet som økning
av egenandeler. Det har det i hvert fall ikke vært
de årene Fremskrittspartiet stemte
for statsbudsjetter. Da ble det aldri regnet som økning.
Denne regjeringen sørget for å få fjernet
egenandelene på fysioterapi på blå resept.
Det var en stor og viktig egenandel som den
forrige regjeringen fikk innført, og som denne
regjeringen nå har fått fjernet.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål
– først Inge Lønning.
Inge Lønning
(H) [10:11:37]: Som representanten Siv Jensen viste til, sier
Soria Moria-erklæringen at alle som har behov
for rehabilitering, skal få tilbud om dette. Oversikten
fra Norsk pasientregister viser at i fjor, i 2006, ble tilbudet
om rehabilitering i opptreningsinstitusjoner som ikke drives
av det offentlige, redusert med 16 pst., altså hver femte
plass falt bort i løpet av fjoråret. Det kommer
meldinger fra alle landsdeler om at opptreningsinstitusjoner,
vel etablerte, gode faglige tilbud, er i ferd med å bli
kvalt på grunn av Regjeringens ideologisk betingede instruks
om at helseforetakene ikke skal benytte seg av private
tilbud. Betyr dette at de fellesskapsløsningene Regjeringen
snakker så varmt om, de løsninger som Arbeiderpartiet
og Fagforbundet i fellesskap har funnet frem til er de riktige, skal være
de eneste som gjelder? Er det de ideologiske prinsippene som veier
tyngre enn hensynet til brukerne?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:12:49]: Det avgjørende i forhold til rehabilitering
er at flest mulig mennesker får rehabilitering, og Regjeringen
står fast på sitt mål om at alle
som trenger det, skal få det. Derfor er jeg glad for at
vi samlet sett aldri har brukt mer penger på rehabilitering
enn nå, og at flere enn noen gang før
får tilbud om rehabilitering nå. Men det er flere
måter å gi rehabilitering på. Vi har
i stor grad overlatt til helseforetakene selv å avgjøre
om de vil gjøre det i regi av egne
sykehus, eller om de vil kjøpe rehabiliteringstjenester
fra private institusjoner. Det er en kombinasjon, men samlet sett
er altså rehabiliteringstilbudet styrket. Det avgjørende
er ikke om det kommer fra den ene eller andre type
institusjon. Det avgjørende er at samlet sett får
flere mennesker rehabilitering. Også her er det
slik at vi ikke er i mål etter halvannet år
i regjering, men vi er godt i gang og bevilger vesentlig mer penger
til rehabilitering enn da Høyre satt i regjering.
Presidenten: Knut Arild Hareide – til
oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide
(KrF) [10:13:54]: Det er tydeleg at statsministeren har ei anna
verkelegheitsoppfatning enn det som Sjukehus-Noreg har. Frå heile
landet kjem det stadig inn meldingar om bekymring og utryggleik,
om både endra og reduserte sjukehustilbod.
I dag vil styret i Helse Vest diskutere det nevrokirurgiske tilbodet
på Vestlandet. Eg reknar ikkje med at statsministeren
vil kommentere den saka, men ei anna sak som statsministeren har
hatt gode moglegheiter til å setje seg inn i,
er situasjonen i Mosjøen. I vinter har me hatt
to tragiske dødsfall. 13 av 18 helikopterbestillingar frå sjukehuset
i Mosjøen i vinter blei kansellerte på grunn av
dårleg ver. Den førre regjeringa forsikra befolkninga
i Mosjøen om at det skulle vere ein tryggleiksskapande
ressursbase med fagleg forsvarlege helsetenester ved sjukehuset
i Mosjøen. Fleire frå Mosjøen har kontakta
meg fordi dei er bekymra for at dei ikkje vil få den
hjelpa som dei treng. Kan statsminis-teren gi ei forsikring
til befolkninga i Mosjøen om at dei vil få det
tryggleiksskapande tilbodet?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:04]: Det jeg kan forsikre om, er at vi følger
opp det som står i Soria Moria-erklæringen. Det
er for det første at vi skal sikre alle
lokalsykehus, ikke nedlegge noen lokalsykehus.
Det er å gå vesentlig lenger enn den forrige
regjeringen.
Det andre jeg kan forsikre om, er
at sykehusvesenet får mer penger. De har allerede fått
mer penger, bl.a. for å sikre et godt helsetilbud
over hele landet. Også der er det slik at
vi kan bevilge mer penger til sykehus enn da Kristelig Folkeparti
satt i regjering, fordi Kristelig Folkeparti brukte milliarder av
kroner på å redusere skatter. Vi sier
nei til det. Istedenfor har vi mer penger i felleskassa, bl.a. til å styrke
sykehustilbudet også i Nordland.
Presidenten: Gunvald Ludvigsen – til oppfølgingsspørsmål.
Gunvald Ludvigsen (V) [10:15:53]: Det er mange område innanfor
helsevesenet der Regjeringa kan skilte med brotne
løfte. Vi har hørt om fleire slike her i dag.
Men eitt område som ikkje er nemnt, er Soria
Moria-løftet om å sikre nærleik
til fødetilbod. Vi har hørt om sjukehus i Narvik,
i Volda og på Helgeland som skal ha sommarstengde fødeavdelingar
i fire veker. Det betyr altså at dei fødande
som soknar til desse sjukehusa, må reise i kanskje over
to timar, 15–20 mil, til ei anna fødeavdeling
og eit anna sjukehus for å føde.
Så mitt spørsmål
til statsministeren er følgjande: Er statsministeren komfortabel
med at gravide og fødande er blitt salderingspost i helsebudsjetta,
og at Soria Moria-løftet om nærleik til fødetilboda
systematisk blir brote?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:16:52]: En hovedårsak
til at denne regjeringen har bevilget flere nye milliarder kroner
til sykehusvesenet, har vært og er at vi ønsker å opprettholde
nærhet til sykehustilbud, også til fødetilbud.
Det er også grunnlaget for at vi går
mye lenger enn noen regjering tidligere har gjort, når
vi sier klart at vi ikke skal nedlegge noen
lokalsykehus. Lokalsykehusene skal opprettholdes. Det bidrar bl.a.
til å sikre nærhet til fødetilbud.
Forutsetningen for å sikre
et desentralisert fødetilbud er jo nettopp at
det blir mer penger til helseforetakene. Som jeg har vist til i
flere av mine svar, har vi altså bevilget mer
penger enn noen gang før. Det betyr ikke
at alt er bra. Det er fortsatt uløste problemer, fortsatt
behov for bedre arbeidsdeling og omstillinger. Men altså:
Denne regjeringen har sørget for mer penger til norsk helsevesen enn noen
annen regjering.
Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:17:53]: Når statsministeren i sitt oppfølgingssvar
til representanten Jensen hevdet at det var den forrige
regjeringen som innførte egenandeler på fysioterapi
på blå resept, feilinformerer statsministeren
det norske folk. Det var Stoltenberg-regjeringen som innførte
egenandeler på slik fysioterapi, selv om det var den forrige
regjeringen som foreslo det i sitt budsjett. Men det var Stoltenberg-regjeringen
som innførte egenandel, og så fjernet den igjen
ved et senere høve. Den informasjonen som statsministeren
gikk ut med her, synes jeg faktisk han kan rette opp.
Egenandelene i helsevesenet
har aldri vært større. Fra 1. juli går
egenandelen for legebesøk opp med 5 pst. Vil statsministeren
hevde at også den økningen på 5
pst. bare er en inflasjonsjustering? Eller er
inflasjonen og prisjusteringen mindre enn 5 pst. i det
norske samfunnet? Kan statsministeren vise til
hvordan man kommer fram til den 5 pst.-økningen som skal
skje fra 1. juli?
Statsminister Jens Stoltenberg
[10:18:54]: Først: Det er helt riktig at det
var Bondevik-regjeringen som i sitt budsjettforslag foreslo egenandeler
på fysioterapi på blå resept. Så forslaget
kom derfra, og vi brukte noe tid før vi fikk fjernet dette.
Men det var altså Bondevik-regjeringen som foreslo det,
og vi brukte noen måneder før vi fikk fjernet
det igjen. Derfor er det vi som tok ansvaret for å finansiere
den fjerningen. Denne saken har vi diskutert før i Stortinget,
så jeg tror den er godt belyst.
Når det gjelder egenandeler, er det
altså slik at vi har redusert noen egenandeler,
og så har vi kostnadsjustert andre. Det betyr ikke
nødvendigvis konsumprisindeksen, men det er det kostnadsnivået
som helseforetakene står overfor, som man har justert egenandelene
etter.
Jeg skulle gjerne redusert egenandeler mer,
men i virkelighetens verden er det slik at vi ofte må velge mellom mange
viktige formål. Denne regjeringen har innenfor helsevesenet
brukt mesteparten av pengene og konsentrert
seg om å bygge nye sykehus og bevilge mer penger til
behandling.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Jan Tore Sanner (H) [10:20:18]: Ikke på noe område
er løftebruddene flere, og ikke på noe
område er avstanden større mellom hva
Stoltenberg sa i opposisjon, og hva han gjør
i regjering, enn i næringspolitikken.
I valgkampen sa Stoltenberg at vi ikke
kan ha en regjering som lener seg tilbake med hendene i fanget.
Da industriarbeidsplassene ble lagt ned på Meråker,
sa den første næringsministeren til
Stoltenberg at dette «er ikke en jobb
verken for meg eller for andre i regjeringen».
I valgkampen sa Stoltenberg at han skulle ta en telefon
til styrelederen i Norske Skog – og skapte et
inntrykk av at det var arbeidsformen,
at Arbeiderpartiet skulle ordne opp.
Når Telenor og Hydro nå selger ut, sier
den andre næringsministeren til Stoltenberg: «Vi
utøver ikke aktivt eierskap i enkeltsaker.»
Det er vel kanskje ikke så rart
at LO-topp Leif Sande i Dagens Næringsliv i dag sier
at regjeringen Stoltenberg får terningkast seks
for retorikken, men null for handlingene. Det ser ut til at den
mer aktivistiske næringspolitikken er blitt til anonyme
kilder i VG om hvilke styreledere man skal kaste. Det er blitt til
pinlige uttalelser fra næringspolitisk talsmann Jan Bøhler
i Dagens Næringsliv. Jeg tror at vi skal være
glad for at Arbeiderpartiet har skrotet
den aktivistiske næringspolitikken. Men dette reiser noen
ganske alvorlige spørsmål om Arbeiderpartiets holdning
til valgløfter og Arbeiderpartiets holdning til sine
velgere.
Mitt spørsmål knytter seg
til industrikraftregimet. Stoltenberg reiste rundt fra
industristed til industristed
i valgkampen og lovet at bare vi fikk en sosialistisk
regjering, skulle industrien få billigere kraft. Den forrige
regjeringen manglet vilje, den manglet evne. Senest i Stavanger
Aftenblad 10. august 2005 uttalte Stoltenberg at dette var
mulig å gjøre innenfor EØS-avtalen.
Nå, to år etter at man har kommet i
regjering, skriver man i revidert nasjonalbudsjett at man erkjenner
at det ikke er mulig å få til et slikt
industrikraftregime innenfor EØS-avtalen.
Hvilken ny erkjennelse er det Stoltenberg har fått
nå om EØS, som han ikke hadde i 2005?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:22:41]: Det viktigste og mest
grunnleggende målet i næringspolitikken – og
målestokken for om Regjeringen lykkes i næringspolitikken – er
at vi når våre grunnleggende målsettinger.
De grunnleggende målsettingene i næringspolitikken
er sysselsetting, arbeid for alle og verdiskaping.
Når vi ser på sysselsettingen,
ser vi at aldri før har flere mennesker vært
i arbeid i Norge. Arbeidsløsheten er rekordlav. Og ser
vi på industrien, ser vi at investeringene er rekordhøye
og eksporten rekordhøy. Nå vokser også sysselsettingen
i industrien, selv om det er en næring der man har veldig
høy produktivitetsvekst og i utgangspunktet lav sysselsettingsvekst.
Så når det gjelder de grunnleggende målene,
arbeid, sysselsetting og vekst i industrien,
går det altså meget bra. Det er høy vekst,
mange i jobb, mye nyetableringer og høy investering.
Så tror jeg at representanten Sanner
blander litt sammen. Det er helt utmerket å ringe styrelederen
i Norske Skog. Det ble gjort, det er gjort, og det er
fint. Det gjorde for øvrig, så vidt jeg vet, også den
forrige næringsministeren, Børge Brende,
så det er ikke noe galt i det. Men det er ikke
aktivt eierskap, så når Sanner prøver å framstille
det som et uttrykk for eierskapspolitikk, er det helt feil. Staten eier ikke
noe i Norske Skog. Og når Sanner gir et inntrykk
av at det å forholde seg til Norske Skog er et
uttrykk for aktivt eierskap, er det altså ikke
tilfellet. Derimot er det et uttrykk for noe annet, nemlig at staten
har et ansvar for dialog med bedrifter, enten de er helprivate,
helstatlige eller blandingseid. Det vi gjør,
er å bidra til høy vekst i norsk industri, og
det er jeg glad for.
Jan Tore Sanner (H) [10:24:21]: Det er jo ikke slik at det går
bra i norsk næringsliv på grunn av Regjeringens politikk.
Det blir jo ikke flere arbeidsplasser av at man øker
skattene og kutter i forskningen. Det er mer på tross av
Regjeringens politikk enn på grunn av politikken.
Det sitter nok ganske mange desillusjonerte
arbeiderpartifolk og LO-topper rundt omkring på industristedene som
hadde trodd at Arbeiderpartiet ville
opptre på en helt annen måte, ikke minst
når det gjelder industrikraftregimet, som mitt spørsmål
dreide seg om.
La meg gjenta det: Stoltenberg reiste
rundt på industristedene i Norge og lovte at
industrien skulle få billig kraft dersom Arbeiderpartiet
vant valget. Det gjorde Arbeiderpartiet, sammen med de andre
sosialistiske partiene. Jeg tror vi må kunne si at Arbeiderpartiet
kjøpte seg til en valgseier ved å love
billig kraft til industrien. Nå har det gått to år
med Arbeiderpartiet i regjering, og
det man gjør i revidert nasjonalbudsjett, er å skrinlegge
det som kanskje var det fremste valgkampløftet fra Arbeiderpartiet
i valgkampen, nemlig at man skulle innføre et nytt industrikraftregime.
Det er skrinlagt i revidert nasjonalbudsjett.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:25:29]: For det første: Jeg lovte ikke
billig kraft til industrien. Det jeg lovte, var at vi skulle forsøke å få på plass
et industrikraftregime innenfor EØS-avtalen.
Vi har gjort det helt klart hele tiden at dette må være
innenfor EØS-avtalen. Det som er utfordringen,
er å få til avtaler om langsiktige kraftleveranser
til industrien som ikke strider mot statsstøtteregelverket
til ESA. Det er det vi nå jobber med, i dialog
med industrien og i dialog med ESA.
Det andre er at det er mange andre
elementer i Regjeringens industripolitikk som har vært
viktig for veksten i industrien, f.eks. at vi bruker vesentlig
mer penger på samferdsel enn Høyre noen
gang var i nærheten av å gjøre, eller
at vi har styrket virkemiddelapparatet og styrket f.eks. satsing
på innovasjon og nyskaping. Så denne regjeringen
gjør mye for verdiskaping i næringslivet,
og resultatene er gode.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål
– først Ketil Solvik-Olsen.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:26:35]: Det interessante med denne regjeringen er
hvordan de leker med ord for aldri å innrømme
et løftebrudd. Industrikraftregimet er et godt eksempel
på det. I forrige periode
sa de tre rød-grønne partiene
at det var stort handlingsrom innenfor EØS-avtalen
for å få på plass et regime hvis det bare
var politisk vilje.
I april sa energiminister Enoksen i Nationen
at et system for industrikraft vil bli framlagt i revidert budsjett.
Industrien var da godt fornøyd, fordi det er viktig å få en
avklaring på systemene de har å forholde seg til
for videre investeringer. Men i revidert budsjett ligger
det ikke noe system. Industrien er dermed meget misfornøyd
med dette. Likevel klarte næringsministeren å si
i Stortinget forrige uke at Regjeringen har innfridd sitt
løfte. Da er dette et enkelt ja/nei-spørsmål
til statsministeren: Mener statsministeren at Regjeringen
har framlagt et system for et industrikraftregime, slik energiministeren
lovte i april?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:35]: Vi har ikke lagt fram det forslag
til industrikraftregime som vi ønsker å legge
fram. Det forslaget jobber vi med i dialog med industrien,
og industrien er akkurat like opptatt som vi av at det ikke bare
er å legge fram et forslag, men at det forslaget må være
innenfor EØS-avtalens regler og bestemmelser.
Noe av det som er vår mulighet og vår utfordring – tilsvarende
da vi hadde diskusjon om redusert arbeidsgiveravgift
i distriktene – er at det er diskusjon internt i EU om å endre sine
regler.
En endring av EUs regler i forhold
til et kraftregime kan gjøre det lettere for Norge å innføre
et kraftregime for industrien. Det viktigste
er likevel at vi styrker kraftbalansen, for uansett hva
slags regime vi har, er det viktigste at vi
sørger for mer kraft, med sterkere kraftbalanse. Det betyr
bl.a. at vi bygger gasskraftverket på Mongstad, at vi satser
mer på energisparing og alternative
energikilder, 20 milliarder kr til Energifondet, for å sørge
for en bedre kraftbalanse i Norge, noe som er viktig for
industrien.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Holten
Hjemdal (KrF) [10:28:46]: Fagbevegelsen og Arbeiderpartiet
lovte i valgkampen i 2005 at man skulle gi billigere strøm
til kraftkrevende industri. La meg sitere en fagforeningsleder på Helgeland:
«I fjor
drev vi en aktiv valgkamp for Arbeiderpartiet der
vi gikk ut og lovte medlemmene våre at dersom
de stemte på Arbeiderpartiet
så skulle kraftspørsmålet løses
og et nytt industrikraftregime skulle komme på plass.
Dette har ennå ikke
skjedd.»
Også i revidert nasjonalbudsjett
får vi tydelig beskjed om dette. Dette har ikke
skjedd, og det føyer seg inn i rekken av Regjeringens løftebrudd.
Statsminister Stoltenberg er opptatt
av at vi skal holde oss innenfor EØS-avtalen.
Det har han sagt mange ganger i dagens debatt, og det er det ingen
av oss som er uenig i. Men mitt spørsmål
blir: Hva gjorde daværende partileder Stoltenberg
i 2005 for å korrigere løftene som Arbeiderpartiet
gav, som fagbevegelsen gav, til tusenvis av industriarbeidere før
valget?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:51]: Jeg tror først vi skal dvele litt
ved begrepet billigere kraft, for jeg tror at noe av uklarheten
oppstår ved at man legger ulike ting i begrepet. Hvis man
med billigere kraft mener at staten skal gå inn
og subsidiere kraft, pålegge
Statkraft å selge kraft til under markedsvilkår,
da er det i strid med EØS-regelverket, og det er helt umulig.
Industrien selv ber heller ikke om det, fordi de vet at
det kommer massive mottiltak fra ESA og EU-systemet som straffereaksjoner mot
brudd på statsstøtteregelverket. Men hvis man
med billigere kraft f.eks. mener at man kan få til
langsiktige, forutsigbare og gode kraftavtaler med industrien
som bygger på at industrien er en stabil avtager av kraft, ikke en
som svinger med forbruket, som husholdningene, at industrien kanskje
kan bidra til forsyningssikkerhet ved å ha klausuler om å avstenge
bruk av kraft når kraftmarkedet er presset, da kan vi få til
avtaler som sikrer industrien gode vilkår, som
sikrer stabile leveranser, og som er innenfor
EØS-regelverket. Det er det vi jobber med, og jeg sa også tydelig
før valget at vi skal være innenfor
EØS-avtalen.
Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [10:31:05]: Statsministerens siste svar vil bli lagt merke
til i Industri-Norge, for det er stikk i strid med det Arbeiderpartiets
representanter lovte da de reiste rundt før valget. Da
skulle en i løpet av kort tid få et kraftregime
som gav industrien gunstigere pris enn om de gikk i markedet. Det
Stoltenberg nå sier, er det samme som han sa
da han som komiteleder på slutten av 1990-tallet gikk inn
for å avvikle det kraftregimet en hadde
hatt over lang tid.
Hvilket råd vil statsministeren gi
til de bedriftene som nå lurer på om det kommer
et opplegg med kraftkontrakter fra Regjeringen, og som i løpet
av de siste årene har opplevd at prisene har gått
opp mens de har ventet på at løftene skulle innfris?
Hvilket råd vil statsministeren nå gi når
prisene i markedet ventes å gå ytterligere opp?
Skal en vente i nye år på et opplegg fra Regjeringen
som gir gunstigere pris, eller skal en gå i markedet
nå og sikre seg langsiktige, forutsigbare avtaler
som legger grunnlag for sikre arbeidsplasser?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:08]: For det første er det helt
avgjørende for å sikre industrien kraft
at vi styrker kraftbalansen i Norge. Derfor har vi gått
inn for kraftutbyggingsprosjekter og en kraftig styrking av enøkarbeidet
for å sikre en bedre krafttilgang i
Norge. Det er selve grunnmuren i ethvert regime for industrien.
For det andre er det slik at markedspriser
kan reflektere ulike ting. Det vi leter etter, er systemer der industrien
får andre vilkår enn husholdningene,
fordi de kjøper en annen vare. De kjøper en vare
med jevnt avtak av kraft, mens husholdningene gjennomgående
kjøper mest kraft når det er minst kraft – når
det er kaldt om vinteren, og når alle bruker
mye kraft midt på dagen.
For det tredje er industrien i dialog
og åpen for å inngå avtaler som bidrar
til forsyningssikkerhet. Da blir det andre markedsvilkår
for industrien enn for husholdningene. Det var også grunnen
til at vi så etter et system med et eget industrikraftmarked
som avspeiler disse ulikhetene. Denne type modeller er
det mulig å få til innenfor
EØS-avtalen. Det er det vi jobber med. Vi har aldri
lovet noe som strider mot statsstøtteregelverket i EØS,
for det rammer industrien selv.
Presidenten: Ivar Kristiansen – til oppfølgingsspørsmål.
Ivar Kristiansen (H) [10:33:26]: Jeg synes faktisk statsministeren nå gir
seg i kast med å omgå sannheten i sitt svar til
representanten Sanner. Jeg tror ikke noen i
det norske industrisamfunn har vært i tvil om
at det ikke fantes et eneste forbehold rundt de løftene
man gav om å servere billigere energi til norsk industri.
Og for å hjelpe på hukommelsen kan jeg sitere
hva Arbeiderpartiets leder, nåværende statsminister,
sa ifølge Stavanger Aftenblad den 10.
august 2005:
«Ei
ny raud-grønn regjering vil tilby industrien el-kraft til
under marknadspris. (…) ei to-pris ordning på kraft
med ein spesialpris til industrien og ein marknadspris til vanlege
hushald er mogeleg å etablera i Norge med godkjenning
frå dei europeiske kontrollorgana EØS og ESA.»
Jeg går ut fra at sitatet er riktig,
for jeg har ikke sett noe dementi på det. Er
det ikke da i anstendighetens navn på tide å beklage
overfor både norske industriarbeidere
og Stortinget at man nå trekker det tilbake?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:34:37]: Jeg fastholder det jeg har sagt hele
tiden: Det er mulig å etablere et industrikraftregime
med andre priser enn det husholdningene må betale,
simpelthen fordi industrien kjøper en annen vare, en annen type
kraft enn det husholdningene gjør. Det har jeg nå prøvd å forklare
i et par svar. Nemlig: Det er veldig annerledes å inngå langsiktige
kontrakter med stabile leveranser, som industrien kan gjøre,
og i tillegg inngå avtaler om forsyningssikkerhet dersom
det blir kraftmangel, mens altså husholdningene bruker
mest kraft på de tidspunktene av året og døgnet
hvor det er minst kraft og størst etterspørsel.
Derfor er det mulig å etablere to regimer. Det
må være innenfor
statsstøtteregelverket, og det jobber vi for i nær
dialog med industrien. Det sa vi før valget,
og det sier vi etter valget.
Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål.
Dagfinn Høybråten
(KrF) [10:35:33]: Jeg var nylig på avdeling 7 i Drammen
kretsfengsel. På den avdelingen er det 17 innsatte, av
dem er seks spilleavhengige. Flere innsatte sier selv
at behovet for penger til å putte på spilleautomatene
er en vesentlig årsak til at de begynte med vinningskriminalitet,
til at de fortsatte med det, og til at de nå sitter i fengsel.
Det var sterkt å høre dem fortelle at
avhengigheten av spill ble opplevd som sterkere enn avhengigheten
av heroin. Det var også urovekkende å høre
historier om brutte familiebånd, ødelagte yrkeskarrierer
og selvforakt som følge av spilleavhengighet. En spilleautomat
på den lokale kiosken var for mange av de innsatte årsaken
til all elendigheten de nå sliter med.
Spilleautomater rammer dem med dårligst økonomi hardest.
Det har automatbransjen skjønt. Oslos spilleautomater er
plassert på østkanten og er nesten ikke å finne
på vestkanten. De to kjøpesentrene CC Vest og
Stovner Senter omsetter totalt for nesten like mye, men
automatomsetningen er ti ganger så stor på Stovner
Senter som på CC Vest. Dette er grov utnyttelse av vanlige
folks drømmer om et bedre liv. Offentlige inntekter
fra automater blir en klasseskatt. Den tar mest fra dem som har
minst fra før.
208 ordførere fra hele landet
og fra alle partier har engasjert seg for å bli
kvitt alle spilleautomatene. De opplever selv hvilke menneskelige
lidelser og økonomiske konsekvenser automatene fører
med seg, og de er uinteressert i å eksperimentere med Norsk
Tippings såkalte snille automater. De vil forebygge
heller enn å reparere. Mitt spørsmål
til statsministeren er – etter at kulturministeren på en
pressekonferanse i går sa at det kun er kioskeiere som
har vetorett i automatsaken: Hva mener statsministeren
er mest demokratisk – at det er kioskeiere eller
at det er lokalpolitikere som bestemmer om en kommune skal være
fri for spilleautomater?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:35]: For det første vil jeg si at jeg
synes det er viktig og flott at representanten Høybråten
er opptatt av spilleavhengighet, av de sosiale problemer
spilleavhengighet kan skape og skaper for mange mennesker. For det
andre er jeg også glad for den aktive
politikken Kristelig Folkeparti hadde i den forrige
regjeringen når det gjaldt kampen mot spilleavhengighet.
Derfor var det et veldig bredt flertall på Stortinget som
støttet forslaget fra Valgerd Svarstad Haugland og Bondevik
II-regjeringen om for det første å ha
en nasjonal spillpolitikk, ikke åpne
opp for liberalisering rundt omkring i ulike kommuner, og for det
andre var tydelig på at Norsk Tipping skulle
ha monopol på spilleautomater.
Så stod Valgerd Svarstad Haugland
opp og sloss mot spillbransjen og mot EU ved å insistere
på at vi skulle ha et nasjonalt spillmonopol, at Norsk
Tipping skulle ha monopol på spilleautomater. Jeg beundret
faktisk den kraften Kristelig Folkeparti la
for dagen for å få gjennomført den politikken
som Trond Giske nå følger opp.
Det som undrer meg litt, er altså at
man går til Stortinget i 2003, får vedtatt denne
politikken, utfordres av spillbransjen og ESA, står oppreist
mot spillbransjen og ESA, vinner saken – og så etterpå snur.
Det synes jeg er litt forvirrende – iallfall med tanke
på den kraften man snur med, fordi det virker som om det
man mente for kort tid siden, nærmest er helt uakseptabelt.
Det denne regjeringen gjør, er å følge
opp det den forrige regjeringen foreslo og fikk flertall
for i Stortinget, nemlig at vi skal ha en helt annen type
spillpolitikk enn den vi har hatt fram til i dag, at vi skal ha
andre typer automater, at vi skal ha mye mer kontroll,
være mye mindre aggressive, og at Norsk Tipping skal
ha monopol. Det var Valgerd Svarstad Haugland som foreslo det. Vi
støttet det, og vi gjennomfører det.
Dagfinn Høybråten
(KrF) [10:39:37]: Jeg konstaterer at statsministeren nå bruker
den samme metode som alle hans statsråder pleier å bruke
i denne salen: Når vi stiller et spørsmål,
får vi ikke svar på spørsmålet,
men vi får et angrep tilbake. Kristelig
Folkeparti tok opp kampen mot spilleautomatene. Vi har
ført den videre i lys av den nye kunnskap vi har fått
om det enorme omfang av sosiale problemer som
spilleavhengigheten skaper, og den kraftige veksten som
har vært i spillmarkedet etter at vi tok opp den
kampen. Derfor har vi justert kurs, og det står vi for.
Det som forbauser meg, er at statsministeren
tydeligvis stiller seg bak en politikk som vil tvinge kommuner som ikke
vil ha disse automatene, til å ta dem imot. I Soria Moria-erklæringen
priser man det lokale folkestyret, men man vil ikke gi
kommunestyrene vetorett, man vil gi det til kioskeiere i den enkelte
kommune. Det skjønner jeg ikke bæret
av, for å si det enkelt og folkelig. Jeg må si
til statsministeren – han trenger ikke å kommentere
det, men han kan godt gjøre det: Denne politikken med å ta
penger fra dem som har det vanskeligst, og gi til organisasjoner som
skal hjelpe dem som har det vanskelig, har ingen moralsk kraft.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:51]: Jeg mener at det er en god ting
i politikken å snu og ombestemme seg og mene
noe annet. Det mener jeg politikere skal erkjenne at de
gjør, og det gjør alle politikere. Det
jeg synes er litt underlig, er at når jeg er enig i det
Dagfinn Høybråten mente for kort tid siden i regjering,
skjønner ikke Høybråten bæret
av det, og mener at det er nærmest umoralsk at
jeg er enig i Kristelig Folkepartis politikk for få måneder
siden. Det at vi andre ikke har snudd, kan vanskelig gjøre
oss til umoralske vesener som altså ikke
har moral i spillpolitikken. Vi har moral. Vi mener at
den politikken Kristelig Folkeparti stod for
for kort tid siden, er en riktig politikk. Vi gjennomfører
den politikken. Det betyr en kraftig innstramming i spillpolitikken,
ved at vi får et nasjonalt spillmonopol, slik Kristelig
Folkeparti foreslo, og ved at vi får vesentlig
andre typer automater, strengere kontroll og en konsultasjonsordning.
Dette er en innstramming som jeg er glad for, og som er et uttrykk
for at vi ønsker kontroll med spillpolitikken her i landet.
Presidenten: Også her vil presidenten
akseptere fire oppfølgingsspørsmål – først
Per-Willy Amundsen.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:42:08]: I alkoholpolitikken – som det er
mange ulike meninger om i norsk politikk – har man valgt
en tilnærming hvor man har nasjonale rammer og regler,
men der man tillater lokal styring, lokal utforming, slik at man
lokalt selv kan avgjøre skjenketider, bestemme øl-monopol
osv., fordi man har tillit til lokalpolitikerne og tillit til det
lokale folkestyret.
Utfordringene
når det gjelder spillpolitikk, er på mange måter ikke
så helt ulik de utfordringene
man står overfor i alkoholpolitikken. Det er fordeler og
ulemper som kommer til uttrykk i lokalsamfunn, og hvor man må gjøre avveininger mellom
flere hensyn. Dette slår ulikt ut i de ulike kommunene.
Da er det veldig nærliggende og fornuftig å si
at man flytter disse avgjørelsene ned til det laveste nivået,
der man kjenner problemstillingene best på kroppen. Da
blir det veldig merkelig at Regjeringen ikke ønsker
det. Har ikke Regjeringen tillit til lokaldemokratiet?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:43:22]: Regjeringen mener, i likhet med et bredt stortingsflertall
i 2003 – med unntak av Fremskrittspartiet, det er helt
riktig – at vi bør ha en nasjonal
spillpolitikk. Det er også det vanlige i så godt
som alle andre land. Det er så vidt
departementet kjenner til, ingen andre land som har overlatt
til kommunene å bestemme spillpolitikken.
Det kan være eksempler på det,
men det er iallfall ikke mange av dem.
Når vi har en nasjonal
spillpolitikk, er det nettopp for å bidra til å bekjempe
de sosiale problemene som er knyttet til spilling, og også unngå kriminalitet
knyttet f.eks. til hvitvasking av penger. Det man må legge
merke til nå, er at det er to helt ulike typer argumenter
for å overlate dette til kommunene. Det ene er de som ønsker
innstramming. Men jeg regner med at Fremskrittspartiets ønske
om at kommunene skal bestemme, innebærer at man også da skal
ha mulighet til liberalisering og altså ha mer spill, mer
liberale spill, kanskje kasinoer og andre ting. Så jeg tror
det er slik at de som ønsker ikke lenger å ha
en nasjonal spillpolitikk, har ekstremt ulike
argumenter for det.
Presidenten: Olemic Thommessen – til oppfølgingsspørsmål.
Olemic Thommessen (H) [10:44:34]: Dette dreier seg ikke
om, som statsministeren antyder, at man skal ha lokal spillpolitikk
på den måten som statsministeren beskriver det.
Dette dreier seg om en lokal reservasjonsrett, altså at
en kommune skal kunne si nei til å ha automater. Det griper ikke
inn i det nasjonale grepet i forhold til monopol, hvilken type
spill og alle de innfallsvinklene.
Så er det heller ikke slik
som statsministeren sier, at det er et bredt flertall i Stortinget
som står nøyaktig på det som
var forliket fra forrige periode. Det har vært
stor bevegelse i spillpolitikken fordi det har skjedd mye. Blant annet
har vi fått dommene fra ESA. Regjeringen selv har jo innført
ytterligere innstramminger f.eks. når det gjelder seddelforbudet,
et tema som altså ikke var oppe
i forrige periode. Det vi ser, er at det går
prestisje i dette på en merkelig måte. Ved inngangen
til lokalvalgkampen er det rart at en ikke har såpass
tillit til lokale politikere at man kan svare ja eller
nei på representanten Høybråtens spørsmål. Så jeg
spør: Er det mer demokratisk at kioskeiere skal kunne si
nei enn at kommunestyrene skal kunne gjøre det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:48]: Jeg mener dette spørsmålet
illustrerer det som var poenget mitt i forrige svar, nemlig
at de som argumenterer mot en nasjonal spillpolitikk,
har veldig ulike typer begrunnelser for det. Jeg har i hvert fall
oppfattet det tydelig dit hen at når Fremskrittspartiet ønsker å oppheve
den nasjonale spillpolitikken, er det fordi de ønsker åpning
for en mer liberal spillpolitikk. Andre, og muligens også da
Høyre, som argumenterer mot en nasjonal
spillpolitikk, ønsker åpenbart at det
skal være innenfor minst like
strenge rammer som det staten har vedtatt.
Det som er poenget mitt, er at det var et veldig
bredt flertall for disse prinsippene i 2003. Det er, som jeg sier,
i orden å forandre mening, men det er litt pussig at de
som forandrer mening, er så totalt
uforstående til at ikke alle forandrer
mening, men at noen faktisk mener det samme i
2007 som i 2003.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:46:50]: For Venstre er fellesskap mye annet
enn stat.
Frivillige organisasjoner har hentet mye av sine
inntekter fra spillmarkedet. Venstre er enig i at man
trenger et strengt regulert spillmarked. Likevel er det
viktig at de frivillige organisasjonene får sine
inntekter. I Soria Moria-erklæringen står det
veldig mye pent om de frivillige organisasjonene og tiltak som skal
gjøres overfor dem, som Venstre er enig i store
deler av. Vi har likevel sett at det har tatt utrolig
lang tid å få fram den frivillighetsmeldingen man
har snakket om.
Så har man lagt fram to saker i Stortinget.
Den ene gjelder et frivillighetsregister som ser ut til å tyne
de små, men som kan være til god hjelp
for de store arbeiderpartistyrte NGO-ene.
Man har også lagt fram en innsamlingsmodell,
som er veldig dårlig utredet. Spørsmålet
er: Vil statsministeren bry seg om de frivillige organisasjonene? Vil
det bli noe trykk på dette snart? Vil man gjennomføre det
som står i Soria Moria-erklæringen? Og syns han
det er viktig at organisasjonene har frie inntekter?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:54]: Representanten Skei Grande tar nå opp
noe som er veldig viktig, og det er den andre siden av
spilldebatten, at det er en måte å sikre
frivillige organisasjoner egne inntekter på. Det
er betydelige summer – opp mot 1 milliard kr – som frivillige
organisasjoner og idrettslag får bl.a. fra denne type
spill. Man kan ikke være imot spillene eller åpne
for at kommuner sier nei, uten samtidig å ta
konsekvensene av det og forstå at da blir det mindre
penger til idrettslag og frivillige organisasjoner som gjør
et viktig arbeid. Det er en av grunnene til at Regjeringen står
fast på den spillpolitikken det var bred enighet om i 2003.
Vi ønsker å styrke
de frivillige organisasjonene. Et frivillighetsregister er noe de
frivillige organisasjonene selv har ønsket. Vi mener
det er veldig viktig og veldig bra at de frivillige organisasjonene
skal få statsstøtte, og det får de, men
jeg er faktisk veldig opptatt av at de har egne inntekter
fra lotterisalg, fra spill og hva det måtte være,
for det styrker deres uavhengighet i forhold til staten
at de har egne inntekter. Det er også en
grunn til å beholde den spillpolitikken vi har.
Presidenten: Bjørg Tørresdal – til
oppfølgingsspørsmål.
Bjørg Tørresdal
(KrF) [10:49:09]: I sitt svar til representanten Dagfinn Høybråten
sa statsministeren at han støttet Kristelig Folkepartis
spillpolitikk for noen måneder siden. Nå må jeg
få opplyse at for noen måneder
siden foreslo Kristelig Folkeparti totalforbud
mot spilleautomater. Det er flere år siden vi stod for
spillmonopol, og det handler om en sak som har utviklet
seg etter hvert som tiden har gått. Jeg skulle ønske
at statsministeren hadde vært enig med oss for noen
måneder siden, for da hadde vi ikke hatt denne
debatten i dag.
I Soria Moria-erklæringen står
det:
«Folkestyret
er under press. Beslutningene overføres i økende
grad til aktørene i markedene, til kapitalsterke privatpersoner,
organisasjoner, byråkrater og andre som ikke
står til ansvar overfor folket i valg. Dette fører
til sviktende tillit, avmakt og mindre engasjement og
deltakelse i samfunnsspørsmål hos folk flest.»
Regjeringen går motsatt vei når
statsråd Trond Giske sier at det er opp til Narvesen eller
andre markedsaktører å avgjøre
om det skal være automater i kommunene – ikke de
folkevalgte. Hvorfor følger ikke Regjeringen
sin egen regjeringserklæring i automatsaken?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:50:12]: Først vil jeg presisere at med «for noen
måneder siden» mener jeg tilbake til
den tiden da Kristelig Folkeparti satt i regjering, og
det tror jeg er en 18–19 måneder siden eller
noe slikt. Det er også helt sikkert riktig at
for litt færre måneder siden mente Kristelig
Folkeparti noe annet. Og som jeg har sagt tidligere, har
jeg respekt for partier som endrer mening, det er en del
av de politiske prosessene å gjøre det.
Når det så gjelder vår
spillpolitikk, så er det altså det vi har stått
for hele tiden, nemlig at vi mener vi skal ha
en nasjonal spillpolitikk. Det er det som er
det vanlige i de aller fleste land, og det er viktig for å unngå sosiale
problemer, spilleavhengighet, at vi har strenge nasjonale regler.
Og vi mener det reiser noen veldig vanskelige
og kompliserte problemer at alle kommuner ønsker
penger fra de inntektene spillene gir til sine idrettslag,
mens mange kommuner ønsker å si nei
til å ha spillene – men de sier altså ja
til pengene. Det er en sammenheng som er litt vanskelig å praktisere,
så da måtte man i tilfelle lagt om helt finansieringen
av de frivilllige organisasjonene og gjort dette mer kommunevis,
og det tror jeg ingen frivillige organisasjoner tar sjansen på.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:51:33]: Av de mange nedturene etter løftene
i Soria Moria-erklæringen er det få som etter
Venstres oppfatning har vært hardere og tøffere enn
behandlingen av forskningen i Norge. Det er
bred enighet blant dem som steller med dette, om at vi har fått et
hvileskjær. Og det kan se ut etter framleggelsen
av revidert nasjonalbudsjett som om vi også, med det som sies der – eller ikke
minst det som ikke sies der – nå har
en stø kurs mot et gedigent feilskjær.
I Soria Moria-erklæringen, som statsministeren
gleder seg over – og det må han gjøre,
for det er grunnlaget for hans regjering – er løftene
om å satse på forskning både
i prosent og i prioritering usedvanlig tydelige. Det er ikke alltid
man i den type dokumenter har så klare tall,
men her er tallene helt tydelige. Det er også slik
at man skulle bevilge mer penger. Man skulle sørge for
at det ikke bare var noe som vokste med økonomien – det
skulle være en reell prioritering.
Jeg har mange ganger i denne salen stilt dette
spørsmålet til kunnskapsministeren – og
har vel stort sett oppdaget hans etter hvert velinnøvde
bortforklaringer, nemlig at jeg i grunnen ikke ser det
jeg ser. Har Regjeringen lagt til side både evnen
og viljen til å prioritere forskning? Er det slik at dette ikke
lenger står høyt på dagsordenen,
med den kraft og den styrke som står i Soria Moria-erklæringen? Hvor
i statsbudsjettet for dette år, men ikke minst
i revidert nasjonalbudsjett, er det statsministeren kan vise
til spor etter evnen og viljen til å prioritere
i en voksende og omfattende økonomi? Hvor er det spor av
dette, president? Spørsmålet er rettet til statsministeren
gjennom presidenten.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:36]: Jeg skal svare på det spørsmålet
om et bitte lite øyeblikk.
Jeg har lagt merke til at flere snakker om
løftene i Soria Moria-erklæringen. Da har jeg
lyst til å understreke den glede jeg har av å lede
en regjering som innfrir løfter – gjennomfører
det vi lovte før valget – i et tempo og et omfang
som man må langt tilbake i tid for å finne maken
til. Vi ligger foran skjemaet når det gjelder ansatte i
eldreomsorgen, en styrking av eldreomsorgen. Vi bygger rekordmange
nye barnehager. Vi styrer en økonomi der det nå er rekord
i sysselsetting. Og vi har bl.a. sørget for oppfølging
av viktige løfter som Kulturløftet og kraftig økning av
bistanden. Denne regjeringen gjennomfører det den lover – vi
holder valgløftene. Men vi er ennå ikke
halvveis i stortingsperioden, så vi er ikke i
mål på alle områder.
Når det gjelder forskning, la meg
først bare minne om hva som er status. Samlet
er forskningsbevilgningene økt med nærmere 2,4
milliarder kr etter at vi overtok. Kapitalen i Forskningsfondet
er styrket med 24 milliarder kr.
Utfordringen når det gjelder totalforskningen,
er at det er en kombinasjon av offentlige og private midler. Den
offentlige forskningsinnsatsen i Norge
ligger på et ganske høyt nivå sammenlignet
med mange andre land. Bare USA, Sverige
og Island bruker mer offentlige penger på forskning
pr. innbygger enn Norge. Også sett i forhold
til BNP ligger vi ganske høyt. Det som er lavere
i Norge enn i mange andre land, er den private
forskningsinnsatsen, men den offentlige forskningsinnsatsen
er økt med milliardbeløp etter at vi
overtok. Det er ikke noe hvileskjær, det er en
satsing på forskning.
I tillegg deltar vi i viktige forskningssamarbeid,
bl.a. når det gjelder Polaråret. 60 nasjoner er
med – tusenvis av forskere. Og vi deltar i EUs 7. rammeprogram
for forskning og teknologisk utvikling.
Denne regjeringen satser på forskning.
Vi bruker mer penger enn den forrige regjeringen på forskning.
Jeg skulle gjerne brukt enda mer, men det er mange viktige
formål, bl.a. sykehus, som vi har snakket om tidligere
i denne spørretimen.
Odd Einar Dørum (V) [10:55:39]: Statsministeren har en solid faglig bakgrunn.
Han vet at i en voksende økonomi er det ikke
noe annet enn skikkelig og redelig bokholderi å sørge
for at forskningen får sitt. Det var ikke det
som var kjernen i spørsmålet mitt, men viljen
og evnen til å prioritere.
Statsministeren kan ikke skylde på industrien,
tvert imot. Senest i går sa industrien at Regjeringen på alle
måter må følge opp det den skal gjøre, både
overfor industrien og – ikke minst – overfor
den offentlige forskningen. Industrien har sagt: Bruk ikke
oss som påskudd for ikke å satse verken
på oss eller på det offentlige! For
meg virker det som om vi her står overfor en forskjellig
virkelighetsoppfatning hos dem som har skoen på, altså forskerne,
hos dem som driver med dette i det offentlige – som statsministeren
understreker viktigheten av – hos næringslivet
og hos Regjeringen.
Venstre er villig til å bygge
opp Forskningsfondet til 150 milliarder kr i
2010. Det er et håndfast tiltak for framtiden. Mitt konkrete
spørsmål blir da: Er Regjeringen villig til å satse
slik på Forskningsfondet i 2010?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:44]: Hvor mye vi skal bruke på forskning
i neste års budsjett og i framtidige budsjetter,
får vi ta for oss i de budsjettene. Det avgjørende
er at denne regjeringen har vist vilje til å øke forskningsbevilgningene.
De er økt med 2,4 milliarder kr. Forskningsfondet
er økt etter at vi overtok regjeringsansvaret.
For øvrig er jeg glad for at representanten
Dørum er opptatt av forskning. Forskning er viktig,
så viktig at det fortjener mer penger – og har
fått mer penger. Men samtidig tror jeg det er klokt av
oss som er opptatt av forskning, at vi ikke bare
er opptatt av hvordan vi bruker mer offentlige penger på forskning,
men også av kvaliteten og innretningen på forskningen.
I hvert fall den forskningen jeg kjenner, har
et forbedringspotensial når det gjelder kvalitet. Det er
jo ikke snakk om bare å bruke
mest mulig penger på et formål, men også litt
hva vi får igjen for de pengene vi bruker.
Fordi jeg er tilhenger av fornyelse av offentlig sektor, er jeg også en
sterk tilhenger av fornyelse av kvaliteten på forskningen – i
tillegg til mer penger.
Presidenten: Presidenten hadde tenkt å begrense
antall oppfølgingsspørsmål til to, men
da en tredje meldt seg, vil presidenten la tvilen komme
sistemann til gode – i anledning av at han
fyller 50 år i dag.
Så det blir tre oppfølgingsspørsmål – først
fra Siv Jensen, så fra Jan Tore Sanner og deretter
fra Lars Sponheim.
Siv Jensen (FrP) [10:58:06]: Først må jeg få lov
til å korrigere statsministeren. Det er ikke
statsministeren og hans regjering som bygger nye barnehager. Det
gjør kommunene, private og frivillige organisasjoner, og
de gjør det fordi det er økende etterspørsel
hos barnefamiliene. Jeg hører aldri statsministeren
si at de bygger nye sykehjem. Det er selvfølgelig fordi
det går dårlig med sykehjemsutbyggingen. Og da
er det veldig legitimt for ham å si at dette er kommunenes
ansvar, det blander ikke Regjeringen seg borti.
Så til saken: I Soria Moria-erklæringen
skriver Regjeringen at man skal «øke forskningsinnsatsen
til 3 prosent av BNP innen 2010». Nylig uttalte
kunnskapsministeren at det var urealistisk å nå målet
om en økning av forskningsinnsatsen
til 3 pst. av BNP i 2010. Hva er det som er Regjeringens politikk?
Er det Soria Moria-erklæringen? Er det uttalelsene fra
kunnskapsministeren? Kan vi forvente at Norges andel på forskningssiden øker
til 3 pst. av BNP, som har vært et mål i en årrekke,
men som vi foreløpig er langt fra å nå?
Jeg vil gjerne vite hva som er Regjeringens politikk.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:14]: For det første vil jeg komme
med den sterke innrømmelse overfor Fremskrittspartiet
at statsministeren ikke bygger barnehager selv.
Siv Jensen (FrP) [10:59:20]: Det er ikke verst.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:21]: Det statsministeren gjør, er å lede
en regjering som bevilger penger til barnehager slik at andre
kan bygge dem. Jeg tror det er en fordel for barnehagene at vi har
den arbeidsdelingen. (Munterhet i salen)
Samtidig har jeg gjort det klart at det ikke
skal stå på penger. Alle som bygger
barnehage, får automatisk penger. Derfor bygges det nå flere
barnehager enn noen gang før, i hvert fall helt
siden Gro Harlem Brundtlands glansdager. Vi er altså godt
i gang med barnehageutbygging.
Tilsvarende gjelder sykehjem. Vi har bygget – dvs. mange
har bygget mange sykehjem, fordi Regjeringen har bevilget mer penger
til kommunene.
Når det gjelder forskningen, er det
viktig å understreke følgende: 3 pst. har vært
det målet som OECD og mange andre har lagt seg
på for den totale forskningen. Det aller meste av det er
privatfinansiert forskning. Det jeg prøvde å understreke
i mitt forrige svar, er at Norge ligger forholdsvis
høyt, i hvert fall ikke spesielt lavt,
når det gjelder offentlig forskning. Problemet
er å mobilisere privat forskning.
Siv Jensen (FrP) [11:00:26]: Det gjorde saken veldig klar, president!
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at spørreren ikke
har anledning til å si noe etter at svaret er avgitt,
selv om presidenten forstår at man av og til har sterk
lyst til å gjøre så.
Presidenten vil også legge
til: Hvis ikke presidenten tar helt feil, er forholdet
slik at det er Stortinget som er den bevilgende myndighet i dette
land, mens det er Regjeringen som fremmer forslag overfor Stortinget.
Regjeringen bevilger altså ikke midler med mindre
den har fått en fullmakt på et spesielt
kapittel. Det er Stortinget som fortsatt er den bevilgende myndighet.
Det bør man kanskje legge seg på sinne.
Det blir oppfølgingsspørsmål – Jan Tore
Sanner.
Jan Tore Sanner (H) [11:01:05]: Statsministeren må tåle å bli
målt på sine løfter etter
snart to år i statsministerstolen. Jeg registrerte at statsministeren ikke
svarte på spørsmålet fra Siv Jensen,
om han stiller seg bak kunnskapsministerens avlysning av forskningsmålet
om at den totale forskningen skal opp i 3 pst.
i 2010, og den offentlig finansierte forskningen
1 pst.
Det er faktisk ikke riktig det som
statsministeren hevder, at den offentlige forskningen
er på vei oppover. Faktisk har den andelen av BNP som går
til offentlig forskning, gått ned under Jens
Stoltenberg som statsminister. Da Høyre satt
i regjering sammen med Venstre og Kristelig
Folkeparti, gikk andelen av BNP til offentlig forskning oppover,
men så snart Stoltenberg kom i regjeringsstolen, gikk
andelen til offentlig forskning nedover. Det er den viktigste
grunnen til at man eventuelt ikke klarer å nå målet
om å få den offentlig finansierte forskningen
opp i 1 pst. og den totale forskningen
opp i 3 pst.
Stiller statsministeren seg bak statsråd
Djupedals avlysning av løftet?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:02:15]: Først vil jeg gjerne rose
presidenten for at han klargjør de konstitusjonelle forholdene.
Jeg kan berolige med at det ikke er gjennomført
noe statskupp i Norge. Stortinget er fortsatt bevilgende myndighet,
og jeg skal legge meg på minne det
presidenten sier. Jeg skal ikke bli sint og legge det
på mitt sinne.
Jeg vil svare på det med forskningen.
Når vi bevilger 2,4 milliarder kr mer til forskning, er
det å styrke forskningen. Det brukes mer penger
på forskning. Så er vi heldigvis i den situasjon
i Norge at nasjonalproduktet vokser kraftig. Derfor har
vi problemer med å holde prosenten
av den totale forskningsinnsatsen
oppe.
Vi står ved det som står
i Soria Moria-erklæringen. Vi har samtidig sagt i Soria
Moria-erklæringen at det er mål som vi jobber
for å realisere. Det jobber vi for hele tiden. Vi
har økt den offentlige forskningsinnsatsen. Utfordringen
nå er å mobilisere mer privat forskningsinnsats.
Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [11:03:20]: Jeg er helt sikker på at statsministeren
bruker mye tid på å tenke på hva han skal
gjøre nå som det er veldig gode tider
i landet, for å sikre seg at vi skal klare oss
bra når det går mot dårligere tider,
for etter sol kommer regn – det vet statsministeren veldig
godt.
Hvis jeg skal gi ett råd før
sluttbehandlingen av 2008-budsjettet, må det være å se
på forskningsutgifter som noe annet enn vanlige utgifter.
Dette er kostnader til inntekts ervervelse. Statsministeren, som
tidligere næringsminister, vet at han har fått
tall som viser at satsing på forskning, spesielt
næringsrettet forskning, har en årlig avkastning
på opptil 50 pst., hvor det alt vesentlige tilfaller samfunnet
og ikke den enkelte bedrift. Det gir en begrunnelse for å se
annerledes på forskningsinnsats enn på andre kostnader
i statsbudsjettet. Det er etter mitt skjønn det klokeste
vi kan gjøre i møtet med dårligere tider – det gjelder
behov for nye arbeidsplasser, behov for en ny giv i økonomien,
kanskje mer enn det vi har nå.
Om jeg kan få komme med et lite
heiarop for 2008-budsjettet, ville det være meget
hyggelig om statsministeren kunne innfri noe av den tenkningen,
forbi de mest eksponerte løfter, som barnehager osv.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:04:27]: Først vil også jeg
gjerne gratulere Lars Sponheim med 50-årsdagen. Det er
en flott og viktig dag. Gratulerer med dagen!
Så vil jeg si at jeg forstår
betydningen av forskning, og det er en langsiktig investering. Jeg
mener bl.a. at forskning er viktig i forhold
til en annen av de store utfordringene
vi står overfor, klimautfordringen. Jeg er sikker på at vi
trenger ny teknologi og mer avanserte løsninger for å få ned
utslippene av klimagasser. Også det er et argument for
forskning – og for utvikling. Mongstad-anlegget
defineres f.eks. ikke som forskning, men som utvikling
av en teknologi som vi trenger for å løse
et viktig miljøproblem.
Jeg mener samtidig at jo mer man
er opptatt av forskning, jo mer må man ikke bare være
opptatt av hvor mye penger vi bevilger – vi har altså bevilget
mer penger, og vi skal jobbe for å bevilge enda
mer – men det er også veldig viktig å reise
en debatt om kvaliteten på forskningen og
hva vi får igjen. Det er faktisk god grunn til å diskutere hvordan
vi skal sikre at det eneste målet vi har på forskning, ikke bare
er hvor mye penger vi bruker, men kvalitet – hva vi faktisk
får igjen.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Peter N. Myhre (FrP) [11:05:45]: Jeg forstår at vi nå er inne
i avdelingen for granskning av tidligere avgitte løfter.
Jeg skal faktisk også melde meg på i
akkurat det.
Staten har et viktig ansvar for bygging av
sykkelveier langs landets riksveier. I valgkampen i 2005 var daværende
opposisjonsleder Jens Stoltenberg rimelig klar i sine uttalelser
om syklistenes forhold i Oslo. Han kunngjorde at
det første han ville gjøre dersom han ble statsminister, var å ta
kontakt med Oslo kommune for å få fortgang
i utbyggingen av gang- og sykkelveier. Så vidt vites er
slik kontakt fremdeles ikke opprettet. Det er dessverre
slik at vi må konstatere at den statlige aktiviteten på riksveinettet når
det gjelder utbygging av sykkelveier, er lavere enn noensinne. Hva
vil statsministeren gjør for å følge
opp sine egne valgløfter om å få fart
på sykkelveiutbyggingen i Oslo?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:06:51]: Det er veldig bra at representanten Myhre tar
opp dette spørsmålet, for jeg mener
at sykkelveier er et veldig undervurdert politisk tema. Det bør
ha mye større politiske oppmerksomhet.
I min barndom, eller ungdom, deltok
jeg i sykkelaksjoner i Oslo. Jeg syklet rundt og ringte med ringeklokken
og protesterte mot mangel på sykkelveier i Oslo. Det har
jeg tenkt å begynne med igjen, for det er fortsatt skandaløse forhold
for syklister her i byen.
Det som er ekstra frustrerende, er
at selv om vi har penger, er det ikke mulig å bruke
dem. Når man undersøker mulighetene for å bygge
sykkelveier i denne byen, er det så mange byråkratiske
svar og så mange mangler på planvedtak
og reguleringsvedtak at det vi nå i dialog med
Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet har satt i gang med,
er å få en dialog med ikke
minst Oslo kommune om å få klargjort
prosjekter. Uten å lekke for mye fra den interne budsjettbehandlingen
i Regjeringen, kan jeg si at jeg ønsket at vi
skulle bruke mer penger så sent som i revidert. Svaret
er at det ikke er mulig å bruke mer
penger, fordi det ikke er klargjorte prosjekter. Der legger
jeg ikke skylden på Oslo kommune eller
på Statens vegvesen, jeg sier bare at
jeg mener at Vegvesenet, Oslo kommune og andre
bør sette seg ned og få fortgang i klargjøring,
i planvedtak og i reguleringer, slik at Oslo kan bli en
syklistenes by, der vi alle kan hygge oss på sykkel
og – hva skal jeg si – glede oss over å sykle,
glede oss over å suse nedover bakkene og svette oppover.
Peter N. Myhre (FrP) [11:08:23]: Det er likevel statens ansvar å holde
tempoet oppe når det gjelder utbyggingen av de
sykkelveiene som er langs riksveinettet, og som staten har ansvaret
for.
Det Regjeringen faktisk har gjort, er å stoppe
et stort og viktig igangværende prosjekt, nemlig Ulven–Sinsen-prosjektet,
som ikke bare er en veitunnel og en masse veikryss,
men også et nett av sykkelveier som skulle bygges sammen
for å danne navet i selve hovedsykkelveinettet i Oslo
og knytte sammen sykkelveiene langs Ring 3, Østre Aker
vei, Trondheimsveien og E6. I tillegg har Riksantikvaren nå kunngjort
at han på det mest bestemte vil motsette
seg at vi bygger sykkelvei til friområdene på Bygdøy.
Da er det jeg oppdager at vi dessverre må konstatere at
statlige myndigheter selv ikke har lagt verken godviljen til eller
pengene på bordet når det gjelder utvikling av sykkelveier
i Oslo som er statens ansvar.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:09:27]: For det første er det altså slik
at det er bygget og bevilget penger til gang- og sykkelveier også i
Oslo-området. Vi har både tall og eksempler
på det. Men det skjer for sakte, både
det som skal skje i kommunal regi, der kommunene har ansvaret for å bygge,
og det som skjer i statlig regi – det er en kombinasjon
her i byen. Jeg er minst like opptatt av dette nå som
før. Jeg vil gjerne fortsette dialogen både
med Vegvesenet og med Oslo kommune. Det handler dels om
penger, men jeg har oppdaget at det handler mindre om
penger enn jeg trodde, og mer om reguleringer og planvedtak og om å få tatt
de nødvendige beslutninger, slik at vi får satset
mer på sykkelveier her i byen.
Presidenten: Av hensyn til tiden begrenses antallet oppfølgingsspørsmål
til to – først Inge Lønning.
Inge Lønning
(H) [11:10:24]: Representanten Myhre stilte et meget presist
spørsmål knyttet til et personlig løfte
fra Jens Stoltenberg, men fikk svar på noe helt annet. Indirekte
gav jo statsministeren dermed et svar. Det han har gjort med det
han sa skulle være første
prioritet, er lik ingenting.
I dagens Nationen sier hans egen
samferdselsminister at «distrikta må få ein
mykje større del av vegkaka». Det lover jo ikke
spesielt godt når det gjelder oppfølgingen
av statsministerens personlige garanti til Oslo-borgerne om akkurat
sykkelveier.
Det er et gjennomgående problem
i denne spørretimen, synes jeg, at statsministeren hver
gang han blir konfrontert med konkrete løfter, går
utenom og snakker om noe annet. Det får meg til å tro
at statsministeren har tatt mål av seg til å overgå en
klassisk skikkelse i norsk revykunst, nemlig den russiske ubåtkapteinen
til Harald Heide-Steen jr. Er svaret på alle
spørsmål mer balalaika?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:11:36]: Svaret på det spørsmålet
er nei.
Presidenten: Per Sandberg – til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [11:11:50]: Jeg vil bare få lov til å si
at det var et godt svar.
Jeg vil også gjerne følge
opp det som står i dagens Nationen, der statsråd
Navarsete ganske skarpt signaliserer at nå skal
milliardene til vei vris. Det skal bli mindre midler til
det sentrale østlandsområdet og Oslo
for å løse de trafikale problemene. Det skal vris
over til distriktene.
Er det slik å forstå at de
framtidige rammene for bygging og vedlikehold av vei skal holdes
på dagens nivå, slik at man derfor må vri
innenfor de eksisterende rammene, og at vi ikke
kan forvente å få et løft til veiinvesteringer verken
i det sentrale østlandsområdet, i Oslo eller
i resten av landet? Slik som det framgår i Nationen i dag,
er situasjonen i Vesterålen
den at en nå setter poteter på fylkesveien. Det
er jo det som er situasjonen også med
denne regjeringen, som ikke greier å ta etterslepet
på 230 milliarder kr på vei og etterslepet på veivedlikehold
på 15 milliarder kr, bl.a.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:12:57]: Først vil jeg si at det er viktig å diskutere
vei, og det som gjelder der, er at den vedtatte Nasjonal
transportplan ligger fast, med de prosjektene som ligger der, og
med den fordelingen som ligger der. Den gjelder fram til 2010 – er
det vel – og så skal Regjeringen behandle en ny
transportplan og legge den fram for Stortinget. Da får
vi også ta stilling til både
omfang og innretning av samferdselsinvesteringene. Det kommer vi
tilbake til i ryddige former.
Det viktige nå er tross alt å merke
seg at Fremskrittspartiet, sammen med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet,
sørget for at transportplanen ble økt med i overkant av
2 milliarder kr. Det at vi fikk 2 milliarder kr mer pr. år
til samferdsel, har gjort at vi nå også følger
opp det, og at vi har bevilget mer til vei og mer til jernbane.
Dermed har kaken blitt større til veiinvesteringer både
i distriktene og i byene, men fordi det er mange viktige uløste
oppgaver både i samferdselssektoren og på andre
områder, trengs det åpenbart enda mer
penger. Og vi skal se på mulighetene for å finne enda
mer penger, da over transportplanen.
Presidenten: Vi går da til siste hovedspørsmål.
Ivar Kristiansen (H) [11:14:14]: Det ble regjeringsskifte i 2005, ikke
minst med bakgrunn i klare løfter om en ny næringspolitikk
og om å gi den industripolitiske verktøykasse
et innhold. Og man vant oppslutning i norske industrisamfunn,
hvor bl.a. Arbeiderpartiet økte
sin oppslutning to til tre ganger mer enn gjennomsnittlig på landsbasis.
Så sier altså statsministeren
i dag at man fortsetter å jobbe med
sitt løfte – som skulle vært gjennomført
innen to uker – om å innføre
et industrikraftregime hvor norsk industri skulle
få billigere kraft. Han gjentar påstanden i dag.
Da siterer jeg fra nylig fremlagte revidert nasjonalbudsjett. Her
står det:
«Regjeringen
erkjenner at det innenfor rammen av EØS-avtalen
i dag er svært vanskelig å innføre
særnorske ordninger som gir den kraftintensive
industrien fordeler (…).»
Dette står i grell kontrast til den
informasjonen statsministeren gir her i dagens spørretime.
Hvorfor sier man én ting i valgkamp, og gjennomfører
noe annet? Hvorfor gir man slikt inntrykk, når vi har sett
oppfølgingen fra august–september 2005:
Meråker, Union. Velgerne i Grenlandsområdet i
Telemark fikk det klare inntrykk at bare en rød-grønn
regjering slapp til, skulle ervervsloven komme på plass.
1881-ansatte stemte rød-grønt. Telenor Satellite
stemte rød-grønt. Ansatte på Hydro
Polymers stemte rød-grønt i trygg forvisning om
at man hadde en annerledes verktøykasse å rutte
med.
Hvorfor er det slik at Jens Stoltenberg
og de rød-grønne i valgkampen valgte å selge
strikk på den måten de gjorde, i metervis?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:16:25]: Denne regjeringen fører en aktiv
næringspolitikk. Det bidrar bl.a. til at vi nå har
flere mennesker i arbeid enn noen gang før, at
sysselsettingen i industrien vokser, at produksjonen og verdiskapingen
i industrien er rekordstor, og at det er høye investeringer
i industrien. Det er jo hovedmålet på om man lykkes
med næringspolitikken. Men det henger bl.a. sammen med
at vi fører en ansvarlig økonomisk
politikk. Det henger sammen med at vi investerer i samferdsel, vesentlig
mer i veiinvestering enn Høyre noen gang var
i nærheten av å tenke på i regjering.
Og det henger sammen med at vi har styrket det statlige virkemiddelapparatet, ikke
minst det regionale, og bl.a. fått gjeninnført
lavere arbeidsgiveravgift
i distriktene, som er viktig for mange områder
i Norge.
Vi har en annen politikk når det gjelder
statlig eierskap, som er bare en del av næringspolitikken,
bl.a. ved at vi har stanset det jeg vil kalle den blinde privatiseringen den
forrige regjeringen drev med, trukket tilbake salgsfullmakter
og vært villige til å bruke statlig
eierskap, enten det er i Nammo eller det er i Statoil-Hydro-fusjonen, for å sikre gode
industrielle utviklinger og prosjekter. Vi har som eiere vedtatt
nye retningslinjer for godtgjørelse til ledere i konsernet
og stanset bruk av opsjoner, og vi har laget vesentlig bedre
vilkår for skipsfartsnæringen, bl.a. gjennom å gjennomføre
det Høyre lovet, men aldri gjennomførte – innføringen
av nettolønn – og utvidet garantiordingene for
verftene gjennom å utvide GIEK-ordningen. Det er veldig
mye som har blitt gjort. Det har bidratt til en god utvikling i
norsk industri.
Det er krevende å få på plass
et industrikraftregime innenfor EØS-avtalen.
Vi sa også tydelig før valget at det
vi skal gjøre når det gjelder industrikraft, skal
skje innenfor statsstøtteregelverket
til EØS, simpelthen fordi det motsatte vil være å gjøre
industrien en bjørnetjeneste, da kommer det motreaksjoner
som rammer industrien veldig hardt.
Lodve Solholm hadde
her teke over presidentplassen.
Ivar Kristiansen (H) [11:18:23]: Det er ikke riktig det statsministeren sier
her i dag, at man sa klart og tydelig fra før valget om
den motstanden man kunne risikere å møte i EUs
konkurranseregelverk. Tvert imot var det klare budskap at dette
er mulig å gjennomføre innenfor EØS-avtalen.
Men jeg registrerer at statsministeren velger ikke å svare
på spørsmålet om hvorfor man opptrer
på én måte i industrisamfunn etter
industrisamfunn, og så står overrasket på perrongen
når eksempelvis Hydro Polymers med flere blir
solgt til utlandet. Det er også flere andre
eksempler, som jeg nevnte.
Omtalen av Høyre kan jeg
kort komme inn på. I 2001 overtok man europatoppens høyeste
rentefot, med Russland som unntak. Man overtok en ledighet på tur
opp, investeringer på tur ned. Man overtok pessimisme i
norsk næringsliv. Jeg synes man skulle ha et litt mer romslig omdømme
av det man nå prøver å gi seg i kast
med når det gjelder sine politiske motstandere.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:19:31]: Jeg fastholder det jeg har sagt i over en time
nå, nemlig at det viktigste målet
på om en næringspolitikk er god eller
dårlig, er om det går godt i næringslivet.
Når det går godt i næringslivet, er det
i hvert fall et tegn på at det er mye som er ganske
bra når det gjelder næringspolitikken. Og det går
godt i næringslivet. Mange er i jobb. Verdiskapingen er
rekordhøy, investeringene er rekordstore, osv. Da mener
jeg at når man når det viktigste
målet i næringspolitikken, kan man også si
at næringspolitikken i hvert fall fungerer ikke
så aller verst.
Så er det mye ugjort, bl.a. skal vi
investere mer i samferdsel og mer i forskning. Vi skal også utvikle
de statlige virkemidlene, og vi skal jobbe for å bedre
vilkårene når det gjelder kraft. Som jeg har sagt
tidligere i dag, det viktigste bidraget for å sikre
kraft er å sørge for at det blir mer kraft. Derfor
bygger vi gasskraftverk på Mongstad, og derfor satser vi
betydelig på energisparetiltak.
Presidenten: På grunn av tidspress vil presidenten
tillate berre to oppfølgingsspørsmål – først
Modulf Aukan.
Modulf Aukan (KrF) [11:20:53]: Eg vil tru at store delar av eigarskapsmeldinga
kunne ha vore skrivne av førre regjering, og like
store delar av den førre meldinga kunne ha vore
ha skrivne av noverande regjering. Men på eitt område
var det ein forskjell, og det var den statlege eigarskapen. Men
når det gjeld gjennomføringa og den praktiske
bruken av eigarskapen, viser det seg å vere liten
forskjell frå førre regjering og sikkert også frå Stoltenberg
si tidlegare regjering. Eg meiner ikkje å påstå at
bruken av eigarskapen overfor selskap som 1881, som har vore
nemnt tidlegare her i dag, og Hydro Polymers er ufornuftig.
Men store delar av fagrørsla og folket elles
synest no å reagere på at
avstanden er uforsvarleg stor mellom det ein ser i praksis,
og det mange har hatt grunn til å tru.
I høve salet av Polymers
er det sagt: Statens aktive eigarskap vert ikkje utøvd
i enkeltsaker. Spørsmålet til statsministeren
er om han vil stadfeste at det er slik.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:22:10]: Svaret på det spørsmålet
er ja. Jeg kan godt begrunne det. Det er styret som har ansvaret
i denne typen selskaper for å ta beslutninger i enkeltsaker.
Derfor har vi vært tydelige og klare på det hele
tiden. At et styre har et ansvar for å ta beslutninger
i enkeltsaker, betyr ikke at det ikke kan være dialog
med det styret. Det gjelder enten selskapet er helstatlig, halvstatlig eller
helprivat. Derfor var det riktig av Børge Brende å ha
dialog med styret i Norske Skog, selv om det
var et helt privat selskap. Derfor er det riktig av næringsministeren å ha
dialog både med Hydro og
med de nye eierne av Polymers, for å bidra til at man sikrer
verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Det
er jo hele tiden det avgjørende, at vi sikrer
verdiskaping, inntekter og arbeidsplasser i Norge. Der er altså resultatene
gode.
Når det gjelder avstanden til den
forrige regjeringens politikk, vil jeg si at målet
på om en politikk er god eller dårlig,
er jo ikke avstanden til den forrige regjeringens
politikk. Det har aldri vært noe mål
for meg i seg selv å ha størst mulig avstand.
Målet er at politikken fører til gode resultater.
Det er det avgjørende for om politikken er god eller
dårlig.
Presidenten: Ketil Solvik-Olsen – til oppfølgingsspørsmål.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:23:28]: Når det går godt i næringslivet
i dag, tar statsministeren det som et tegn på at Regjeringen
gjør gode valg.
Nå går det jo litt tid fra
en beslutning tas, til en ser resultatene. Det gjelder òg
for næringslivet. Det som er viktig for at næringslivet også skal
gå godt i morgen, er at man har forutsigbarhet til å gjøre
investeringer i dag. Hydro Karmøy er
i den situasjonen. De har ventet på en avklaring når
det gjelder rammebetingelser for industrikraft. Selskapet vurderer
milliardinvesteringer for å redde hundrevis, ja tusenvis
av arbeidsplasser på Karmøy. De har gitt tydelig
signal om at et system for industrikraft må være
avklart nå til sommeren, for at de skal kunne ta en god
beslutning.
Statsministeren har nevnt tidligere at industrien
skal ha en kraftpris som er lavere enn markedspris. Men et slikt system
finnes allerede i dag. Det finnes flere typer markedspris for kraft: én
til husholdningene og én som går på langsiktige
kontrakter. Det Hydro venter på, er løftet
om at det skal komme et industrikraftregime som gir en lavere pris
enn det man i dag får på markedet. Skal Hydro
vente på at Regjeringen kommer med dette? Eller
skal de bare forholde seg til markedet, slik statsministeren
har sagt tidligere i dag?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:24:37]: I mine tidligere svar prøvde
jeg å reflektere rundt hva man mener med lavere
pris eller billigere pris. Der kan man mene
forskjellige ting. Jeg tror at noe av grunnen til at det blir litt diskusjon
i denne debatten, er at man legger forskjellige ting i de ordene.
Det vil være i strid med
EUs statsstøtteregelverk. Det er ingen som har tenkt tanken å bryte
det regelverket, at vi skulle gi en lavere pris i betydningen en
subsidiert pris, der vi altså skulle pålegge f.eks.
Statkraft å videreføre det gamle regimet, der
man altså skulle selge kraft til en pris som var subsidiert
av eieren av Statkraft, nemlig staten. Men hvis man med lavere pris
mener at industrien kan få en pris som er lavere
enn den husholdningene betaler, er mulighetene absolutt til stede.
Det har jeg prøvd å begrunne flere ganger. Da
er nemlig industrien en jevn avtager og ikke bare
kjøper når det er topplast eller størst
etterspørsel. Fordi industrien kan inngå avtaler
om forsyningssikkerhet, kan industrien på markedsmessige
vilkår få en lavere pris enn husholdningene.
Presidenten: Den munnlege spørjetimen er då omme.