Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover dette, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sonja Irene Sjøli (H) [14:11:02]: Kreft er, som forslagsstillerne peker på, en utbredt folkesykdom, og framskrivninger viser at forekomsten vil øke i årene framover. Over 173 000 mennesker i Norge har eller har hatt kreft. Årlig rammes ca. 24 000 mennesker, og ca. 10 000 dør som følge av kreftsykdom. I 2020 vil dette tallet ha økt med ca. 25 pst., først og fremst fordi kreft oftest rammer eldre mennesker, som utgjør en stigende andel av befolkningen. Bak disse harde fakta er det mange menneskeskjebner, både pasienter og pårørende, som opplever at livet ikke blir slik man hadde ønsket. Heldigvis kan stadig flere kureres og reddes, ikke minst fordi kreftforskningen gir bedre muligheter for tidlig diagnostisering og effektiv behandling.

Nasjonal kreftplan (1999–2003) innebar en offentlig styrking av kreftområdet med i overkant av 2 milliarder kr. Hovedmålsettingene i kreftplanen var å redusere antall nye krefttilfeller gjennom en langsiktig strategi for forebygging samt å bedre tilbudet innen diagnostikk og behandling. Innenfor rammen av planen ble det øremerket 100 mill. kr til kreftforskning over en femårsperiode. Samarbeidsregjeringen tok initiativ til å videreføre dette arbeidet, og nedsatte en arbeidsgruppe som presenterte sine anbefalinger i 2004. Helse- og omsorgsminister Brustad har prisverdig nok fulgt opp dette og lagt fram en ny kreftstrategi for perioden 2006–2009.

En samlet komite deler forslagsstillernes intensjon om å sikre økt satsing på kreftforskning i årene framover. Det understrekes at satsingen på forskning generelt og medisinsk forskning spesielt må styrkes. Offentlige midler til forskning – herunder kreftforskning – kanaliseres fra ulike departementer til universiteter, underliggende organer, de regionale helseforetakene og Norges forskningsråd. De nevnte midlene som ble bevilget under kreftplanen, er videreført gjennom en strategisk satsing på kreftforskning i regi av Norges forskningsråd. I frivillig sektor er Kreftforeningen en meget stor bidragsyter innenfor kreftforskningen, med ca. 110 mill. kr årlig. Det forskes også i legemiddelindustrien, først og fremst innen klinisk utprøving. Jeg vil også peke på at det foregår et spennende samarbeid mellom offentlige og private aktører i regi av Oslo Cancer Cluster.

Når forslaget fra Fremskrittspartiet ikke får flertall, er det fordi de øvrige partiene ikke ser det foreslåtte tiltaket som det riktige virkemiddelet for å sikre fortsatt høy og økt satsing på kreftforskning. En slik satsing bør kanaliseres gjennom ordinære finansieringskilder, som f.eks. gjennom Forskningsrådet eller de regionale helseforetakene. Dette vil sikre at midlene benyttes der de vurderes å ha størst nytte slik det vurderes på faglig grunnlag.

Mange frivillige organisasjoner rammes økonomisk av den nye ordningen med monopol på drift av spilleautomater. Samarbeidsregjeringen foreslo derfor en kompensasjonsordning for de frivillige organisasjonene. Representanter for alle opposisjonspartiene har også fremmet et forslag om bedre rammevilkår for frivillige organisasjoner, herunder bedre økonomiske driftsvilkår. Det er imidlertid viktig at de frivillige organisasjonene behandles på en likeverdig måte. Kompensasjonsordningene bør derfor ikke utformes slik at de bare tilgodeser enkelte formål og foreninger.

Avslutningsvis vil jeg peke på at Norges forskningsråd i 2004 foretok en evaluering som viste at det finnes flere forskningsmiljøer i Norge som er viktige bidragsytere innen internasjonal kreftforskning. Kreftregisteret spiller en viktig rolle for disse gode resultatene. Mange sentrale fagfolk har framhevet at det nære samarbeidet mellom Kreftregisteret og de kliniske forskningsmiljøene er avgjørende for at norsk kreftforskning skal lykkes. Både fagfolk og folkevalgte er nå bekymret for at registeret skal omorganiseres og underlegges Folkehelseinstituttet. Selv om det er framkommet kritikk av forvaltningsmessige forhold ved registerets virksomhet, må ikke dette brukes som en agenda for en omorganisering som vil svekke kreftforskningen i Norge og internasjonalt. Jeg ber statsråden merke seg at hele komiteen står bak en merknad der det vises til at sosialkomiteen i budsjettinnstillingen for 2001–2002 enstemmig gikk inn for at Kreftregisteret skulle være en enhet innenfor Radiumhospitalet. En samlet helse- og omsorgskomite forutsetter at kreftforskningen sikres gode rammebetingelser også framover, både finansielt og organisatorisk.

Dag Ole Teigen (A) [14:16:17]: Bakgrunnen for forslaget om å sikre opprettholdelse av tilskuddsnivået for kreftforskning i Norge er vedtaket Stortinget har gjort om å gi Norsk Tipping enerett på å drive spilleautomater.

Spilleavhengighet er blitt et alvorlig samfunnsproblem som må møtes med tiltak fra myndighetenes side. Fra 2001 til 2005 økte omsetningen i automatmarkedet dramatisk, fra 8,5 milliarder kr i 2001 til 27 milliarder kr i 2005.

I kjølvannet av en slik eksplosiv spillvekst fulgte alvorlige sosiale tragedier, med depresjoner, oppløste familier og folk som mistet hus og hjem. Dette var en del av bakgrunnen for at Stortinget i 2003 vedtok å la Norsk Tipping AS få enerett til gevinstautomatene.

Samtidig gikk ikke Stortinget inn for noe forbud mot automater under behandlingen i 2003. Erfaringene med forbud er negative, samtidig som det er viktig å sikre at organisasjoner som Kreftforeningen unngår alvorlige problemer med sin drift.

Med reformen vil de frivillige organisasjonene tape bortimot 2,3 milliarder kr i automatinntekter. Likevel har de gitt støtte til opprydningen. De har forberedt seg på lavere inntekt gjennom oppbygging av fond og reserver.

I denne stortingsperioden har Regjeringen innført seddelforbud, avgift på automatene, økt bevilgningene til forskning og hjelpetiltak, gitt støtte til organisasjonene for de spilleavhengige og de pårørende og fremmet flere andre tiltak for å begrense spillingen. Resultatet er at omsetningen i 2006 og 2007 for første gang gikk ned, og at de sosiale problemene ble redusert.

Jeg vil gjerne slutte meg til forslagsstillernes vurdering av kreftforskningens betydning og betydningen av det arbeidet som blir gjort bl.a. av Kreftforeningen. Kreft er en alvorlig, tragisk og snikende sykdom som rammer en stor del av befolkningen i løpet av livet, og som er en av de vanligste dødsårsakene i Norge. Antallet krefttilfeller øker, hovedsakelig fordi levealderen har økt, men ikke bare derfor.

Forskning på behandlingsmetoder og behandlingsresultat er av sentral betydning for å sikre at Norge er i front innen kreftbehandling, slik at flest mulig overlever. Vi må hele tiden ta utgangspunkt i de beste resultatene og legge til rette for å overføre de beste behandlingsmetodene til alle sykehus og avdelinger. I dette spiller kreftforskningen en avgjørende rolle.

Komiteen skriver i merknadene at den offentlige innsatsen innenfor forskning generelt og medisinsk forskning spesielt bør styrkes. Samtidig mener komiteens flertall at det er naturlig å sikre et likeverdig inntektsgrunnlag for alle frivillige og humanitære organisasjoner som mister automatinntekter. Det er mange humanitære og frivillige organisasjoner som må omstille sin virksomhet i lys av at Norsk Tipping har fått enerett til å drive spilleautomater.

Komiteen viser videre til at Regjeringen har varslet en stortingsmelding om rammevilkårene for frivillighet. Denne skal legges fram for Stortinget i løpet av 2007. Det er ti år siden regjeringen Jagland la fram en slik melding om forholdet mellom frivillige organisasjoner og staten, en melding som ble supplert av regjeringen Bondevik I året etter.

Kultur- og kirkeminister Trond Giske har sagt at dette skal bli en sektorovergripende melding som både skal beskrive frivillig sektor og stake ut den politiske kursen for det offentliges rolle overfor de frivillige. De frivillige organisasjonene vil bli trukket inn i dette arbeidet gjennom sitt samarbeidsorgan Frivillighet Norge.

Vigdis Giltun (FrP) [14:20:10]: Kreft er fremdeles en sykdom som rammer stadig flere, men heldigvis har forskningen ført til stadig bedre behandlingsmetoder som fører til at flere overlever. Det kommer stadig nye medisiner og behandlingsmetoder med færre bivirkninger. Men fremdeles er ordet «kreft» noe man forbinder med mye lidelse, og som fremdeles i mange tilfeller fører til en altfor tidlig død. Mye gjenstår av forskning og kunnskap før man kjenner alle årsakene til kreft, og før det finnes bivirkningsfrie behandlingsmetoder som fjerner sykdommen.

Da komiteen besøkte Kreftforeningen tidligere i år, ble vi informert om de dramatiske følgene det ville få at automatinntektene skulle forsvinne. Det var bare Fremskrittspartiet som virkelig reagerte da den informasjonen kom.

Kreftforeningen har kuttet 50 mill. kr på driften etter at et flertall på Stortinget vedtok å ta fra dem automatinntektene. Halvparten av tapet går direkte ut over kreftforskningen i Norge. Kuttet vil bremse en forskning som allerede får langt mindre enn ønskelig.

«Alle universiteter og sykehus med kreftavdelinger vil merke det.» Dette uttalte professor Øystein Bruserud ved Hematologisk seksjon på Haukeland Universitetssjukehus. Forskningsmiljøene mener at staten må gå inn og erstatte tapet. Det mener også Fremskrittspartiet.

Store gjennombrudd i kreftforskningen gjør at vi nå står overfor helt nye muligheter for å behandle sykdommen. I Bladet Forskning nr. 4 2006 var det fremdeles stor optimisme å spore hos en av våre kjente forskere, Krauss. Han uttalte at stamcelleteknologien kommer til å bli utrolig sentral i framtiden, og han hadde stor tro på at Regjeringen ville satse betydelig på området. Han ser for seg at stamcelleforskningen vil få stor betydning, og regner med at det kommer til å skje mye spennende i forhold til lovgivningen og finansieringen framover.

Det som nå er i ferd med å skje, med dramatiske kutt i finansieringen innenfor kreftforskningen, kan man vel heller kalle tragisk enn spennende. Hvis man skal ha forhåpninger om at Norge skal komme mer på banen internasjonalt og ha mulighet til å tiltrekke seg internasjonale toppforskere til dette feltet, må det satses tilstrekkelig med midler, og det må være en viss forutsigbarhet i forhold til hvor mye som skal satses på den typen forskning.

Flertallet i komiteen, dvs. alle utenom Fremskrittspartiet, mener at det er naturlig å sikre et likeverdig inntektsgrunnlag for alle frivillige og humanitære organisasjoner, og ser det ikke som hensiktsmessig å gi særskilte kompensasjonsordninger. Hva er likeverdig, og hvorfor ble ikke dette gjort før inntektene forsvant? Man må jo gjøre ting i riktig rekkefølge hvis det ikke skal få dramatiske følger.

Komiteen er enige om at den offentlige innsatsen innenfor forskning generelt og medisinsk forskning spesielt bør styrkes, men når sies det lite om. For Fremskrittspartiets del snakker vi om en styrking utover de 2/3 av finansieringen som Kreftforeningen har tatt ansvaret for å finansiere, slik at ikke bare den offentlige delen styrkes, men at kreftforskningen totalt sett styrkes. Så lenge Kreftforeningen har tatt ansvar for å finansiere hele 2/3 utover det som finansieres av legemiddelindustrien, vil tapte spilleinntekter helt klart få store følger for forskningen.

Norge har ikke problemer med å styrke forskningen økonomisk på dette området. Det handler kun om politisk velvilje, og det haster. Det er faktisk ikke mulig å ta noe hvileskjær innenfor forskningen. Et slikt hvileskjær er, som flere har sagt før meg, rett og slett et feilskjær.

Dette handler om at også et rikt land som Norge må ta ansvaret for en av verdens mest alvorlige og dødelige sykdommer på alvor. Dette ansvaret kan ikke Stortinget fraskrive seg. Når Stortinget fatter et vedtak som fjerner det økonomiske grunnlaget for kreftforskningen, må det erstattes umiddelbart. Fremskrittspartiet mener det er et viktig offentlig ansvar å bidra til kompetansevekst og forskning på viktige folkesykdommer og kan vanskelig se at det er forsvarlig å akseptere en reduksjon i nivået på kreftforskningen. Vi mener det burde vært lagt opp til en opptrapping og ikke et kutt.

Kreftforskning bør være et av de viktigste satsingsområdene i årene som kommer, og Kreftforeningen bør derfor få full inntektskompensasjon, slik at de kan videreføre sitt verdifulle arbeid i kampen mot kreft. Jeg vil derfor på vegne av Fremskrittspartiet ta opp forslagene i innstillingen.

Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Laila Dåvøy (KrF) [14:25:03]: Ingen skal være i tvil om at Kristelig Folkeparti har hatt et brennende engasjement for at mennesker som sliter med spilleavhengighet, må få hjelp. En del av denne hjelpen må være å fjerne spilleautomatene slik at man slipper å gå forbi automater når man skal handle mat eller gjøre andre hverdagsaktiviteter.

Mange frivillige organisasjoner har store inntekter fra spilleautomatene, så også Kreftforeningen. Men da det ble klart hvor mange som led av spilleproblemer, ble det i 2003 inngått en avtale mellom de store frivillige organisasjonene og staten for å sikre kontroll med gevinstautomatene og samtidig sikre de frivillige organisasjonene et rimelig og forutsigbart tilskudd fra staten. Når vi nå ser at de sosialpolitiske konsekvensene av spilleautomatene er blitt enda større enn i 2003, og at så mange som 70 000 er spilleavhengige, mener Kristelig Folkeparti at et statlig monopol er et for svakt virkemiddel.

Vi vil allikevel opprettholde forpliktelsen når det gjelder å sørge for gode rammevilkår for frivillige lag og organisasjoner. Vi mener at debatten om frivillighetens rammevilkår bør tas uavhengig av debatten om spilleautomater, og vi viser derfor til Dokument nr. 8:107 for 2005-2006, der vi sammen med de andre opposisjonspartiene ber Regjeringen komme med en stortingsmelding som gjennomgår rammevilkårene for de frivillige organisasjonene, med fokus bl.a. på tilgang til frie midler, gjennomgang av inntektsmulighetene, regelverket rundt merverdiavgift og skattefritak på gaver til frivillige formål. Kristelig Folkeparti mener frivillig sektor heller må få økte midler over statsbudsjettet enn å få inntekter fra spilleautomater.

Det problematiske i denne saken er kombinasjonen av at inntektene kommer fra en sårbar gruppe, samtidig som inntektene brukes til svært idealistiske formål. Et av disse formålene er kreftforskningen. Som følge av en stadig eldre befolkning vil antallet krefttilfeller øke i årene framover. Det er 26 pst. forventet økning av kreft fram mot 2020 sammenliknet med 2001. Også livsstilsfaktorer som overvekt, lav fysisk aktivitet og tobakksrøyking er blant faktorer som forklarer kreftøkningen. Ca. 10 500 mennesker dør av kreft hvert år. Det er store muligheter til å hjelpe mange mennesker som følge av satsing nettopp på kreftforskningen.

Vi er opptatt av at det legges til rette for å satse på forskning innen helse generelt og innen kreft spesielt. Norge har et stort potensial når det gjelder å satse på å utvikle nye medisiner og nye behandlingsformer. Vi har gode muligheter bl.a. som følge av høyt kunnskapsnivå i befolkningen, og vi har god tilgang på biologiske ressurser. Bioteknologisk forskning og utvikling kan frambringe nettopp nye medisiner og behandlingsformer som kan hjelpe syke mennesker. Leting etter verdifulle stoffer i naturen kan utnyttes bedre.

Bioprospektering har jeg lyst til å nevne, dvs. leting etter organismer, mekanismer, molekyler og gener med tanke på kommersiell utnytting. Det kan være viktig. Et eksempel: Ny forskning viser at ulike kreftkulturer dør når de utsettes for stoffer som man finner i blomsten revebjelle. Revebjelle er beryktet for sin giftighet, men har lang tradisjon i folkemedisinen. Den er allerede brukt i behandling av hjertesvikt, men kan inneholde flere muligheter. Dette er ett eksempel.

Kristelig Folkeparti mener det ikke er hensiktsmessig å innføre særlige kompensasjonsordninger for enkelte foreninger eller formål ut fra gjeldende vedtak på området, men imøteser økt satsing på forskning ut fra gunstige forutsetninger for å lykkes i kampen mot kreft.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:29:13]: Kreftforskning er viktig, og Senterpartiet mener også at kreftforskningen må styrkes. En rekke kreftformer har vært gjenstand for forskning, som så har ført til nye oppdagelser, og dermed også til nye medisiner og nye behandlingsformer. Så det er ingen tvil om at kreftforskning er et område som det satses mye på i dag, og som det kommer til å bli satset mye på i årene som kommer.

I dag finansieres kreftforskningen gjennom offentlige midler fra Forskningsrådet, gjennom helseforetakene, frivillige organisasjoner som Kreftforeningen, f.eks., og ikke minst også legemiddelindustrien.

Når Norsk Tipping har fått spillemonopolet, fører det til at frivillige organisasjoner må omstille seg og finne nye inntektskilder. Det er naturlig for Senterpartiet å sikre et likeverdig inntektsgrunnlag for alle frivillige og humanitære organisasjoner. Senterpartiet mener at det ikke er rett å innføre særskilte kompensasjonsordninger for spesielle formål, og støtter derfor ikke forslaget i dokumentet.

Statsråd Sylvia Brustad [14:31:24]: Å forske mer på kreft for å utvikle enda bedre behandlingsmetoder og medisiner er veldig viktig.

Medisinsk og helsefaglig forskning er et prioritert område i forskningspolitikken. Denne regjeringa arbeider for å sikre gode rammevilkår for medisinsk og helsefaglig forskning, og det gjelder selvsagt også kreftforskninga. Det er et arbeid vi er godt i gang med.

Vi har i dag mange gode forskningsmiljøer, ikke minst på kreftområdet, f.eks. Rikshospitalet–Radiumhospitalet. Likevel er det behov for å styrke forskningsinnsatsen innen medisin og helse ytterligere for å få mer kunnskap på enkelte fagområder, og for å møte de store folkesjukdommene som vi vet allerede er der, men som vil komme enda mer i tida framover. Gjennom Nasjonal helseplan har vi lagt en helhetlig strategi for å styrke både medisinsk og helse- og sosialfaglig forskning i åra som kommer.

Det finansieres bl.a. gjennom tilskudd til Norges forskningsråd, de regionale helseforetakene, universiteter, høyskoler og instituttsektoren, inkludert Folkehelseinstituttet. I tillegg er legemiddelindustrien og frivillig sektor viktige bidragsytere til medisinsk og helsefaglig forskning. Denne type alternativ finansiering bidrar til å heve den samlede forskningsinnsatsen og til at flere aktører engasjerer seg i forskning. Og det er bra.

Som et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldinga har Kunnskapsdepartementet etablert en ny finansieringsordning der staten yter 25 pst. av gavebeløpet til grunnforskning på visse vilkår. Målet er å stimulere til økt privat finansiering av forskning. Som Stortinget kjenner til, vil denne ordninga fra 2007 også omfatte gaver fra frivillige organisasjoner. Regjeringa har varslet en stortingsmelding om rammevilkårene for frivillighet som en oppfølging av Dokument nr. 8:107 for 2005-2006 om de frivillige organisasjonenes inntektsgrunnlag. I Nasjonal helseplan er det framhevet at det er behov for å koordinere de ulike virkemidlene på en enda bedre måte, fordi vi er nødt til å utnytte de samlede ressursene bedre enn det som er tilfellet i dag når det gjelder helseforskning.

Som flere talere har vært inne på, er kreft en stor og økende sjukdomsgruppe fram mot 2020. På dette feltet er det store muligheter for å utvikle nye, bedre og mer effektive metoder både for å kunne stille diagnose tidligere og for å få mer effektiv behandling enn det vi kjenner i dag. Gjennom Nasjonal strategi for kreftområdet for 2006–2009 har Regjeringa signalisert en videre satsing for å imøtekomme utfordringene på kreftområdet.

Under Nasjonal kreftplan i perioden 1998–2003 ble det laget en strategi for offentlig kreftforskning som er finansiert gjennom Norges forskningsråd. Siden 2002 er det hvert år bevilget ca. 21 mill. kr gjennom en satsing på dette. Norges forskningsråd vurderer denne satsinga som vellykket og mener at den er av vesentlig betydning for å avhjelpe de store utfordringene som kreftforskninga står overfor. Jeg ønsker derfor å videreføre denne satsinga i åra framover, slik at kreftforskninga i Norge er sikret gode vilkår. Jeg mener også at videreføring av denne bevilgninga kan være med på å minske uheldige effekter av tapte automatinntekter som har vært til rådighet for kreftforskninga.

I tillegg har Forskningsrådet finansiert ca. 100 kreftrelevante prosjekter i 2006. Disse prosjektene utgjorde hele 21 pst. av Forskningsrådets prosjektportefølje innen helseforskning i 2006. En analyse av klinisk forskning i Skandinavia viser at Norge publiserer mer forskning enn gjennomsnittet for de nordiske landene på store fagfelt som hjerte- og karsykdommer og kreft, mens vi hadde lav forskningsproduktivitet innenfor andre fagområder.

Regjeringa legger opp til at vi fortsatt skal forske mye på dette området, og vi skal forske mer enn vi gjør i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders Anundsen (FrP) [14:35:53]: Statsråden føyer seg inn i rekken av talere i dag som har talt varmt om hvor viktig det er å sikre en god og stabil ramme for kreftforskningen i Norge.

Statsråden sa at det er viktig å forske mer på kreft, og hun sa også at det har vært et prioritert område i forskningspolitikken. Da regner jeg med at statsråden mener at det har vært et prioritert område for den offentlige andelen av forskningen. Hvorfor er det da slik at det er Kreftforeningen som finansierer 70 pst. av kreftforskningen i Norge, utenom den som gjøres av legemiddelindustrien?

Statsråd Sylvia Brustad [14:36:36]: La meg først si at Kreftforeningen gjør en utrolig viktig jobb, også når det gjelder forskning innenfor kreft i Norge. Det har den gjort i mange år. Men det er altså slik at fra 2006 til 2007 har tilskuddet fra det departementet jeg styrer, Helse- og omsorgsdepartementet, til Norges forskningsråd økt med 19 pst., for å nevne ett eksempel. Det har i henhold til statistikk vært en økning i forsknings- og utviklingsbevilgningene til helseforskning fra 2005 til 2006 på 100 mill. kr, altså fra 1,5 milliarder kr til 1,6 milliarder kr. Vi gir også hvert år fra Helse- og omsorgsdepartementet midler til Norges forskningsråd, 174 mill. kr, og til helseforetakene, over 400 mill. kr. I tillegg setter også de regionale helseforetakene av betydelige midler sjøl. Alt dette, sammen med den nyordninga vi nå er i gang med – også for å få flere private, frivillige på banen på dette området – er med på å kunne gi flere pasienter forhåpentligvis bedre tilbud og bedre medisiner i tida framover.

Vigdis Giltun (FrP) [14:37:56]: Vi hører at det er stor optimisme; at kreftforskningen ikke skal bli skadelidende. Den optimismen deler ikke professoren ved Haukeland sykehus. Som jeg nevnte i innlegget mitt, sier han at dette kuttet vil bremse en forskning som allerede får langt mindre enn ønskelig. Han sier at alle universiteter og sykehus med kreftavdelinger vil merke det.

Nå nevnte også statsråden i sitt innlegg at det skulle satses veldig mye. I en annen setning var det snakk om at minskingen ikke skulle bli så uheldig. Det skulle demme litt opp for den uheldige effekten dette vil få.

Hvorfor har ikke Regjeringen tenkt på disse uheldige effektene før de fratar noen inntektene i stedet for å ta det i etterkant? Noen måtte kunne forutsi at det ville bli så store tap.

Statsråd Sylvia Brustad [14:38:51]: Hvilken retning det måtte gå i når det gjaldt spilleautomater, er jo noe Stortinget har ment noe om for en tid tilbake, så det bør ikke være ukjent for noen. Og Regjeringa følger opp de vedtakene som Stortinget har gjort i den saken. Mange lider av spilleavhengighet, med de følger som det har i negativ retning både for dem det gjelder, og for mange av deres familier. Det har Regjeringa tatt på alvor. Samtidig er vi opptatt av alle dem som har nytt og nyter godt av penger fra dette. At det skulle bli endringer her, er ikke noe som plutselig har oppstått i år. Det er noe som ligger tilbake i tid, og som også Fremskrittspartiet kjenner godt til.

Det er en del organisasjoner som ikke har basert seg på spilleautomater i så stor grad på som f.eks. Kreftforeningen har gjort. Men jeg står fast på at denne regjeringa vil gjøre det den kan for fortsatt å satse betydelig på kreftforskning. Vi kan jo bare nevne ett tall til til Fremskrittspartiet, og det er at i 2005 brukte de regionale helseforetakene 1,2 milliarder kr til helseforskning av sine budsjetter. Det er et betydelig beløp. Vi kommer heldigvis stadig videre, og vi skal videre på den veien.

Anders Anundsen (FrP) [14:40:14]: Statsråden setter inntektsgrunnlaget til Kreftforeningen opp mot forslaget om å sikre kreftforskningen. Det ene er en konsekvens av det annet, men det viktigste må jo være et perspektiv for å løse de utfordringene kreftforskningen nå vil stå overfor, når bidraget fra Kreftforeningen går ned.

Statsråden er flink til å ramse opp en rekke generelle tiltak, særlig innenfor helseforskningen, som er gjennomført. Men vi er jo kjent med hvilke tall det faktisk dreier seg om. Vi vet hvor mange penger Kreftforeningen har brukt til kreftforskning i 2006. Vi vet hvor mye det er budsjettert for i 2007. Og da vil jeg gjerne utfordre statsråden til å si hvor mye av det beløpet som Kreftforeningen nå ikke kommer til å bruke på kreftforskning i 2008, statsråden helt konkret vil bidra med i statsbudsjettet for 2008 for å sikre at kreftforskningen får bedre eller i hvert fall likeverdige vilkår med det de har i dag, til tross for at bidraget fra Kreftforeningen går ned.

Statsråd Sylvia Brustad [14:41:13]: Det vet representanten godt at jeg ikke kan svare på. Representanten er sikkert også kjent med at kultur- og kirkeministeren nå jobber med en melding om frivillighet, hvor også dette vil bli tema. Så er det ikke sånn at jeg bare viser til en rekke generelle tiltak. Nei, jeg viser til hva vi faktisk bruker, og hvilken økning det har vært siden denne regjeringa tok over, nettopp på forskning innenfor helse og kreft spesielt. Og det er ikke små tall. Men det er også helt riktig at vi er nødt til å bruke mye penger på dette, for det er dessverre så mange mennesker som blir rammet av det.

Vi ser at de endringer som her skjer, vil være en utfordring for Kreftforeningen Vi ser fram til å ha en god dialog med dem i tida framover. Men dette er ikke noe som er oppstått nå, og det er heller ikke en nyhet for noen at dette skjer nå. Men fra det offentliges side, i samråd og samarbeid med private og frivillige aktører på banen, skal vi fortsatt styrke forskningen på kreft i tida framover. Det er det aller viktigste.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anders Anundsen (FrP) [14:42:34]: Jeg må erkjenne at jeg er litt skuffet i dag, for jeg hadde trodd at forslaget fra Fremskrittspartiet skulle bli mottatt på en helt annen måte av de andre partiene enn det har blitt. Jeg mener at vi er vitne til en ansvarsfraskrivelse, og jeg er overrasket over at samtlige partier unntatt Fremskrittspartiet lukker øynene for det som er problemstillingen.

Vi har hørt saksordføreren i dag og en rekke andre talere være helt tydelige på hvor viktig det er å sikre omfanget av forskning på kreft. Saksordføreren sa til og med at det handler ikke bare om tall, det handler om enkeltskjebner – og det er det det gjør. Forskningen på kreft redder enkeltmennesker – enkeltskjebner.

Vi er i en situasjon hvor saksordføreren sier at det er viktig at penger til kreftforskningen skal kanaliseres gjennom de ordinære kanalene. Det er jo tilfellet i dag. Til tross for det står altså Kreftforeningen for 70 pst. av forskningsbidraget! Det må mer enn indikere at det offentlige så langt ikke har tatt det ansvaret de har for å sikre god kvalitet på kreftforskningen.

Fremskrittspartiet mener det er uakseptabelt, og når det ikke fremmes noen alternative forslag i dette dokumentet – som det hadde vært muligheter til hvis flertallet hadde vært interessert i å fokusere på problemstillingen – er realiteten at kreftforskningen ikke blir styrket. Forslaget handler ikke, som noen har indikert, først og fremst om å sikre inntektene til Kreftforeningen, men det handler om å sikre kreftforskningen.

I 2006 bevilget Kreftforeningen 129 mill. kr til forskning. I 2007 er tallet gått ned til 124 mill. kr, og da tapper de 19 mill. kr fra egenkapitalen sin. Kreftforeningen varsler at de vil redusere kreftbidraget ytterligere fordi inntektene fra spilleautomater går ned. Hva resulterer så disse kronene i? Det er så lett å snakke om penger. I realiteten står Kreftforeningen alene for 13 forskere, hvorav fem nye i 2006, 55 postdok-stillinger, hvorav 23 nye i 2006, 88 rekrutteringsstipendier, hvorav 18 nye i 2006 og ca. 60 tekniske hjemler. Det er mye forskningskapasitet. Og så langt i dag har vi ikke hørt ett eneste ord fra statsråden om hvordan hun skal kompensere inntektsbortfallet til kreftforskningen. Det er et faktum at det offentlige har nedprioritert kreftforskning i altfor mange år, og jeg registrerer med beklagelse at flertallet i denne sal sier at det fortsatt skal være sånn.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.