Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunn Karin Gjul (A) [22:02:19]: (ordfører for saken): Fra og med 1. juli vil dagens spilleautomater være historie. Vi vil da gå fra å ha et av Europas mest liberale spillregimer til et svært restriktivt system.

Med unntak av Fremskrittspartiet var alle partiene med på et vedtak i Stortinget i juni 2003 om å forby dagens automater og erstatte dem med et spilltilbud i regi av Norsk Tipping.

Bakgrunnen for vedtaket den gangen var den kraftige økningen i spilling på automater. I løpet av Bondevik-regjeringens periode eksploderte spilling på automater. I 2001 var omsetningen på rundt 8 milliarder kr. I 2005 var den kommet opp i vanvittige 28 milliarder kr i året. Parallelt med veksten i spillingen økte de sosiale problemene dramatisk.

I løpet av de samme fire årene ble det ikke satt inn et eneste tiltak som bremset spillingen. I stedet satt Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre passivt og ventet på at regjeringsadvokaten skulle vinne fram i rettsprosessene om innføringen av Norsk Tippings spillmonopol, som Kristelig Folkeparti og de to andre regjeringspartiene hadde fått vedtatt i Stortinget.

Men idet Kristelig Folkeparti forlot regjeringskontorene, skjedde det en total snuoperasjon i partiets politikk. De vendte ryggen til spillforliket de sjøl hadde tatt initiativ til.

Kristelig Folkeparti lot automatspillingen øke fra 8 til 28 milliarder kr i sin regjeringstid. Nå sier partiet at de vil ha totalforbud. Konfrontert med spørsmål om hvorfor de mener det nå, sier Kristelig Folkeparti at det er fordi de har fått mer kunnskap om de sosiale problemene. Det er usant. Kunnskapen var der da de satt i regjering, og det kan dokumenteres. Hele Norges prosedyre i rettssakene om Norsk Tippings automatmonopol bygger nemlig på en grundig dokumentasjon av de sosiale problemene automatene har skapt. Likevel tok ikke Kristelig Folkeparti og de andre regjeringspartnerne affære.

Først da det kom en ny regjering i 2005, kom endelig tiltakene som fikk bremset dette. Seddelforbud ble innført, noe som har hatt stor effekt. Visste ikke Kristelig Folkeparti og de tidligere regjeringskameratene da de satt i regjering, at spilleavhengige puttet på 200-lapp etter 200-lapp?

Nattestenging av automater er innført for å sørge for at ingen står hele natten og spiller. Hadde Kristelig Folkeparti lukket øyne og ører for de tragiske historiene om fedre eller mødre som lot barna sove i bilen mens de sjøl stod hele natten foran automatene?

Merking, avgift, mer forskning, støtte til de spilleavhengige og de pårørendes organisasjoner er andre tiltak som er gjennomført. Hvorfor gjorde ikke Kristelig Folkeparti noe av dette da de sjøl satt i regjering?

Kan grunnen til at man ikke gjorde noe, være frykten for å tape rettssaken i EFTA-domstolen? I så fall har dagens regjering gjort den frykten til skamme. Den rød-grønne regjeringen klarte å vinne fram i EFTA-domstolen parallelt med at man iverksatte en rekke tiltak.

Fra 1. juli vil dagens automater bli forbudt og fjernet. Fra 1. januar neste år skal Norsk Tippings spillterminaler innføres. Likevel er det stor forskjell på det dagens regjering gjør, og det Kristelig Folkeparti vedtok. Statsråd Giske har gitt Norsk Tipping beskjed om mye strengere regler enn det Svarstad Haugland la opp til. Spillene som ligner dagens automater, blir forbudt, omsetningen blir lavere, spillene skal gå langsommere og seddelforbudet vil bli videreført. Vi skal være sikre på at ingen nye spill skaper slike problemer som de gamle. Omsetningen vil bli lavere enn med Svarstad Hauglands opplegg, nettopp fordi tryggheten må gå foran.

Disse strammere reglene kunne den forrige regjeringen også ha innført. Det gjorde den ikke. Det måtte et regjeringsskifte til.

Heldigvis vil ikke Kristelig Folkepartis helomvending og forbudsforslag få flertall. Stortingsflertallet sier nei, men også Lotteritilsynet er imot et forbud. De mener det vil føre til et illegalt marked, økt kriminalitet og fortsatt sosiale problemer.

Et forbud ville føre til et dramatisk inntektstap for frivilligheten. De som er avhengig av hjelpen fra Blindeforbundet, Kreftforeningen, Redningsselskapet, Røde Kors og Norsk Folkehjelp er blant dem som blir rammet. Idretten vil rammes aller hardest. Nå sier Kristelig Folkeparti at det bare er å finne en milliard ekstra på statsbudsjettet. Så enkelt er det ikke.

Kristelig Folkepartis spillpolitikk står ikke til troende. De hadde ikke en milliard til å løse det på den måten da de satt i regjering. De har det heller ikke i dag.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [22:07:36]: I denne saken vil Fremskrittspartiet henvise til Innst. S. nr. 166 for 2006–2007, som ble behandlet av Stortinget for en måned siden.

I denne innstillingen sier Fremskrittspartiet at vi ønsker at beslutninger skal fattes så nærme landets innbyggere som mulig, og dette innebærer en betydelig desentralisering av makt, der innbyggerne får større påvirkningsmulighet overfor sin egen tilværelse enn i dag. Vi mener kommunene ikke bare skal administrere statlige ordninger, men ha reell innflytelse over politikken på områder som angår innbyggerne.

I dag er det slik at kommunene har betydelig bestemmelsesrett når det gjelder f.eks. skjenkebevillinger, åpningstider, alkoholsalg fra butikk osv. Fremskrittspartiet er opptatt av at inntektene til de frivillige organisasjonene må ivaretas i denne saken. Om vi skal ha en lokal spillpolitikk, må også kommunene ta et økt ansvar for de frivillige organisasjonenes økonomi. Om man skal ha en lokal modell, kan ikke den baseres bare på et ensidig statlig ansvar for disse inntektene, kommunene må også på banen.

Fremskrittspartiet har tillit til lokaldemokratiet og ønsker altså å utvide lokalpolitikkens virkeområde, slik at også politikken i forbindelse med spilleautomater og andre pengespill bør bestemmes lokalt. Vi fremmet derfor følgende forslag i Innst. S. nr. 166:

«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme en sak for Stortinget, der det legges opp til at politikk knyttet til pengespill og spilleautomater bestemmes av kommunene. Saken må ta hensyn til inntektene til de frivillige organisasjonene.»

Vi ønsket altså en lokal frihet, at kommunen skal kunne si ja til poker, kasino, automatspill osv., eller at de skal kunne velge å si nei til det. Interessant nok fikk dette syn og forslag også støtte fra partiet Høyre.

For øvrig er dette andre gang at dette forholdet tas opp av Fremskrittspartiet i denne sesjonen. Vi tok også opp et liknende forslag i Innst. S. nr. 17 for 2006–2007.

Man vil kanskje spørre seg hvorfor Fremskrittspartiet ikke kan hoppe på Kristelig Folkepartis forslag. Det er flere grunner til det. For det første er vi opptatt av inntektene til den frivillige sektor, som ikke er hensyntatt i forslaget fra Kristelig Folkeparti, men er hensyntatt i det forslag Fremskrittspartiet fremmet i mai.

For det andre er ikke Kristelig Folkepartis forslag et forslag om reell frihet for kommunene. Man kan ikke si at noen har frihet dersom de kun kan vedta å gå i en strengere retning, ikke i en mer liberal retning.

Med denne begrunnelse mener vi at forslaget skal avvises, og har gitt uttrykk for det i innstillingen. Om Kristelig Folkeparti hadde ønsket reelt lokalt selvstyre i denne saken, har de hatt to muligheter til å stemme for dette tidligere i denne stortingssesjonen, senest i mai.

Så en liten kommentar til partiet Høyre. Jeg har undret meg litt over at partiet i løpet av en måneds tid har klart å ha to relativt forskjellige syn på saken. I Innst. S. nr. 166, som jeg siterte fra, gikk man inn for full lokal frihet i spillpolitikken, men nå gjelder dette altså kun automater, selv om det for en måned siden åpenbart gjaldt hele spekteret av spill.

Jeg går ut fra at vi vil få interessant og lærerik informasjon fra representanten fra Høyre om hvordan en slik snuoperasjon og endring av politikken i løpet av en knapp måned er mulig.

Olemic Thommessen (H) [22:12:16]: Det er godt representanten Knudsen ikke skal behøve å vente lenge, ettersom han er så spent.

La meg starte med å si at gevinstautomatene gjennom de siste årene har vært en politisk temmelig het potet. Automatenes store økonomiske betydning for frivilligheten på den ene siden og de sosiale problemene som følger av automatene på den andre, har skapt konflikter og behov for politiske grep.

Forståelsen for spilleproblemer og det politiske klima i denne saken er totalt snudd på hodet siden Valgerd Svarstad Haugland tok tak i problemene og frem til i dag. Bondevik-regjeringen måtte tåle store politiske belastninger, som alle som var med den gangen, også statsråden, vil huske. Man mottok hundrevis av mail fra aksjoner, idrettslag, kor og teatergrupper. I dag er stemningen snudd på hodet, og heldigvis later det ikke til å være vanskelig for Regjeringen å finne oppslutning for en restriktiv politikk på området.

Bakgrunnen for den saken vi nå behandler, er som kjent den aksjonen som mange av landets ordførere, ledet av Høyres ordfører i Drammen, har satt i gang. Deres krav er en kommunal reservasjonsrett knyttet til utplassering av automater i egen kommune – en ordning som på mange måter vil være parallell til den ordningen vi i dag har for vinmonopolutsalgene. Høyre støtter dette kravet.

I forbindelse med behandlingen av regionalmeldingen – og nå må representanten Knudsen lytte, for nå kommer vi til det han spurte etter – gikk Høyre inn på merknader formulert av Fremskrittspartiet, der man i en drøftelse av utvidelse av lokalpolitikkens virkeområde gikk inn på en merknad om at politikk i forbindelse med spilleautomater og andre pengespill bør bestemmes lokalt. Dette er en romslig formulering, og utgangspunktet var at man ønsket dette temaet utredet. Formuleringen har altså gledet dem som har ønsket å feilinformere om Høyres standpunkter og dermed avlede oppmerksomheten fra sakens kjerne. La det derfor være helt klart: Høyre støtter Regjeringens linje om en restriktiv politikk basert på nasjonale rammebetingelser. Den eneste reelle forskjellen er at vi mener det er grunnlag for å gi en lokal kommunal reservasjonsrett. Dette er forhold vi mener det er mulig å kombinere.

Mye har skjedd siden Valgerd Svarstad Haugland vant forståelse hos de frivillige organisasjonene for å ta opp spilleproblemene. Høyre føler seg fortsatt forpliktet til å være med på å gi økonomisk bistand for at organisasjonene skal tilpasse seg en ny økonomisk virkelighet under et strengere automatregime. Imidlertid har vi nå lagt rettssaker bak oss, omsetningen på automatene har vært innom store høyder før de nå er på retur, seddelforbudet virker, og selve automatene er utviklet slik at kontroll og sterkere regulering er mulig. Alle disse forholdene tilsier en ny gjennomgang av hva som er de faktiske økonomiske realitetene for de frivillige organisasjonene, hvordan overgangen skal tas, og hvordan disse midlene i fremtiden skal fordeles.

Høyre mener at lokaldemokratiet er godt i stand til å håndtere den lokale reservasjonsretten. Vi mener dette kunne være utgangspunkt for gode debatter om frivillighetens kår i kommunene. Det betyr ikke at vi går inn for et fullt frislipp med kasino og poker, eller hva man nå måtte ønske seg. Det tror jeg burde være klart for de fleste. Vi har i gjentatte debatter og også i kommentarer til f.eks. Fremskrittspartiets tidligere Dokument nr. 8-forslag vært veldig klare på hva det dreide seg om. At man da med hensyn til utredning gikk inn på dette med andre pengespill, det er det altså ikke dekning for i forhold til hva som er Høyres standpunkter i dette forslaget.

La meg også kommentere representanten Gunn Karin Gjuls angrep på Kristelig Folkeparti i denne saken, som jeg synes, oppriktig talt, er lite raust og treffer ganske dårlig. Valgerd Svarstad Haugland tok opp et spørsmål som ingen andre på det tidspunktet var villig til å ha fingrene i – kanskje med unntak av SV. Hun tok en meget betydelig politisk belastning da hun gjorde det. Det var ganske tøffe tak som et samlet storting, uten Fremskrittspartiet, stod sammen om å bære igjennom. Så pass raus synes jeg man kan være; hun fortjener kreditt for at hun faktisk gjorde det og tok belastningene.

Så tar jeg opp Høyres forslag.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Magnar Lund Bergo (SV) [22:17:36]: Jeg ville aldri ha trodd, da jeg selv i 2002 tok opp saken om pengespill for første gang, at vi fem år senere skulle stå og krangle om hvem som ville være mest restriktiv i forhold til pengespill.

Jeg er kjempeglad for at undersøkelser nå viser at over 70 pst. av Norges befolkning ønsker automatene bort. Jeg er kjempeglad for at det er over 200 ordførere som sier at de ikke vil ha sånne automater der de er ordfører. Jeg tar dette som et uttrykk for at de ikke ønsker aggressive spill. Jeg tar det ikke som et uttrykk for at de ønsker å forby alle typer spill.

Det har ikke alltid vært slik. I 1999 prøvde den forrige borgerlige regjeringen, Bondevik I, å sette inn en del tiltak mot spillavhengighet. Allerede da var det synlig for dem som ville se, at dette var særdeles problematisk. Stortinget ble lobbet ned, og det var ingen på Stortinget – ikke SV, ikke Kristelig Folkeparti, ikke Arbeiderpartiet, ingen politikere – som klarte å stå imot det presset som var. Det var ikke bra.

I 2002 reiste jeg et Dokument nr. 8-forslag for å ta tak i problemene på nytt. Jeg fikk ikke tilslutning til det, men jeg fikk tilslutning til at det ikke skulle deles ut flere lisenser, at det skulle settes et tak, og at Norsk Tipping ikke skulle sette i gang med nye spill før regjeringen hadde kommet med en ny melding. Så kom regjeringen med en ny melding.

Det er riktig som representanten Thommessen sier, og jeg har rost Valgerd Svarstad Haugland veldig mange ganger for den jobben hun gjorde. Men det var noen som ønsket å gå vesentlig lenger den gangen. Det var ikke det at vi ikke visste. Allerede den gangen hadde vi tall som viste at det var over 20 000 spillavhengige i Norge. For meg var i hvert fall det grunn god nok til å reagere. Og vi foreslo – sammen med Fremskrittspartiet, faktisk – at 1 pst. av inntektene skulle gå til behandling. Nei, det ble stemt ned av representanten Molvær Grimstad og Kristelig Folkeparti. Vi foreslo at vi burde se på de etiske sidene av markedsføringen av spill i Norge. Det ble stemt ned av Kristelig Folkeparti. Vi foreslo i 2003 at vi skulle undersøke mulighetene for å forby spill på Internett. Det ble stemt ned av Molvær Grimstad. Vi foreslo at vi skulle utrede muligheten for å forby spill på mobiltelefon. Det ble stemt ned av Molvær Grimstad. Vi ønsket å sette en grense for gevinster på spill på 300 kr, som de har i Danmark og i Sverige. Det ble stemt ned av Molvær Grimstad. Vi foreslo at vi skulle ta vekk sedlene, og at det bare skulle være myntinnkast; det gjorde vi i 2003. Det ble stemt ned av Molvær Grimstad. Vi sa at vi burde ikke ha 10 000, men at vi burde ha 5 000 automater maks. Det ble stemt ned av Molvær Grimstad. Vi sa at vi bør ha en aldersgrense i Norge på 18 år for alle spill. Det ble stemt ned av Molvær Grimstad. Det var mulig å se allerede den gangen at hadde vi gjort det, hadde det kanskje ikke vært 70 000 spillavhengige. Kanskje hadde vi klart å stoppe det på 20 000. Ikke uvesentlig!

Kommunalt selvstyre, som er ønsket, mener jeg er en avsporing. Jeg ønsker en nasjonal spillpolitikk, og jeg tar statsrådens ord for det han sier om de nye terminalene som jeg ser på i den framtidige teknologiske plattformen for Norsk Tipping, som Norsk Tipping også skal ha dagens spill på, og dem tror jeg ikke det er noen i salen som ønsker å forby – som tipping, Lotto og oddsen. Forresten er SV svært kritisk til oddsen, og det er faktisk Norsk Tipping selv også, for det gir en god del spillavhengighet.

Vi har sagt vi vil ikke akseptere spill på de nye terminalene som er mer aggressive enn noen av de spillene Norsk Tipping har i dag. Statsråd Giske har gitt oss en bekreftelse på at slik skal det være. Og da er det ikke noe grunnlag for at enkelte kommuner skal reservere seg mot det. For jeg har ikke sett noen ordførere som har tatt til orde for at de vil reservere seg mot fotball, mot Lotto, mot Flax osv. Der skal grensen gå. Og i den grad det blir konflikt mellom inntektsmål og sosiale hensyn, skal inntektsmålet vike.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [22:22:54]:(leiar i komiteen): I VG den 4. april i år uttrykte Raude- krossen-president Thorvald Stoltenberg bekymring for at «jaget mot Giske-automatene vil gå ut over fattige, rusmisbrukere og psykisk syke». Kristeleg Folkeparti synest det er eit større problem at 70 000 speleavhengige delfinansierer Raudekrossen sine hjelpeprosjekt.

Staten skal sjølvsagt sikre frivillig sektor gode rammevilkår. Men det kan vi klare utan å utplassere nye speleautomatar frå Norsk Tipping. Vi må bryte koplinga mellom inntekter frå avhengnadsskapande spel og finansiering av frivillig sektor. Det blir opplevt som problematisk og nærmast uanstendig for mange lokallag å vite at organisasjonen dei er medlem av, anten det er Raudekrossen, Redningsselskapet, Kreftforeningen eller andre, tek imot pengar frå speleavhengige til drift. Da må vi finne andre løysingar i fellesskap. Det er Kristeleg Folkeparti villig til, men då må vi slutte å eksperimentere med folks liv og helse ved å plassere ut nye automatar.

Regjeringa sin spelpolitikk er både usosial og usolidarisk. Kristeleg Folkeparti har tidlegare foreslått eit totalforbod mot gevinstautomatar i solidaritet med dei 70 000 speleavhengige. Dette forslaget blei dessverre ikkje vedteke.

På bakgrunn av dei mange personlege tragediane i kjølvatnet av gevinstautomatane har mange kommunar valt å bli eller ønskjer å bli spelfrie. Det meiner vi i Kristeleg Folkeparti at dei må få moglegheit til. Per dags dato har 209 ordførarar slutta seg til eit opprop der dei tek avstand frå gevinstautomatar og ønskjer lokal sjølvråderett når det gjeld automatplassering.

Frå 1. juli vil landet vere fritt for speleautomatar. Då setelforbodet blei innført i juli i fjor, gjekk førespurnadene til Hjelpetelefonen for speleavhengige ned med 45 pst. Freistingane vil endeleg vere borte for fleirtalet av dei speleavhengige når speleautomatane blir fjerna 1. juli.

Ifølgje psykiater Hans Olav Fekjær er det ingenting som heiter «snille» automatar, når dei samtidig skal trekkje inn mange hundre millionar kroner årleg til dei frivillige organisasjonane.

Då statsråd Giske blei pressa i vår, sa han at dei nye automatane er like uskyldige som Lotto. Er automatane så uskyldige som han hevdar, skal ein få problem med å betale investeringskostnadene på 700 mill. kr. Og 90 pst. av inntektene frå automatane kjem frå folk som i større eller mindre grad er speleavhengige.

Statsråd Giske snakkar om Norsk Tippings automatar som uskyldige, men på pressekonferansen 22. mai sa han at han tok sikte på ei årsomsetning på 6–7 milliardar kr. Alle forstår at dette ikkje er «snille» automatar.

Da Valgerd Svarstad Haugland starta som kulturminister, hadde vi ei omsetning på automatspel av same omfang som statsråd Giske no ønskjer å få. Han vil altså rykkje tilbake til start, til ein situasjon lik den som var då Kristeleg Folkeparti første gong sa at nok er nok, og tok første steg for å rydde opp i automatmarknaden.

Framstillinga som representanten Gjul gav av Kristeleg Folkeparti sitt engasjement innanfor spelproblematikk, er gal. Magnar Lund Bergo snakka om det engasjementet som han har hatt. SV har vore offensiv på dette området tidlegare. Det skal dei ha ros for. Derfor blir det så ufatteleg, når ein no ser at spelproblematikken har auka så kraftig og den sitjande regjeringa har moglegheit til å vere med og få dette på riktig kjøl, at dei er med på seilasen.

Trond Giske brukte valkampen i 2005 til å snakke om at no skulle fellesskapet prioriterast. I årets valkamp er Arbeidarpartiets slagord at alle skal med. Men kva då med dei 70 000 speleavhengige? Er ikkje dei ein del av det gode selskapet? Tusenvis av foreldre brukar alle pengane dei har – og meir til – på automatspel. Då er det ei mager trøst for sonen til ein speleavhengig at idrettslaget han ikkje har råd til å delta i, får ny kunstgrasbane.

Dei som spelar mest, er låginntektsgrupper, trygda og innvandrarar. Sjølv med lågare omsetnad på speleautomatane vil inntektene frå speleautomatane sannsynlegvis i hovudsak kome frå låginntektsgruppene. Regjeringas spelpolitikk bidreg til å halde ved lag sosiale forskjellar.

Kristeleg Folkeparti starta eit viktig arbeid. Vi har gått eit skritt vidare. Det er ikkje riktig at ingenting blei gjort då vi sat i regjering. Den handlingsplanen som Regjeringa fekk, låg frå den førre regjeringa. Ein del av tiltaka har blitt gjennomførte, og ein del har vi i Kristeleg Folkeparti vore med og påverka og teke opp må gjennomførast.

På pressekonferansen den 22. mai sa kulturministeren at det berre er kioskeigarar som har vetorett i automatsaka. Regjeringa har altså overlate lagnaden til dei speleavhengige til landets kioskeigarar. Kristeleg Folkeparti meiner at lokalpolitikarane er betre eigna til å bestemme om ein kommune skal vere spelfri.

Erling Sande (Sp) [22:28:10]:Det temaet som vi drøftar i denne saka, speleautomatar, har etter kvart vorte drøfta mange gonger, anten i denne salen, i media eller andre plassar. I dag diskuterer vi om det er riktig å gje kommunane sjølvstyre når det gjeld utplassering av det som då blir dei nye terminalane til Norsk Tipping, som etter planen skal utplasserast i 2008.

For Senterpartiet er det viktig å understreke følgjande: Speleproblema må takast på alvor. Mange i dette landet er avhengige av spel, anten det er speleautomatar, nettspel eller andre ting. Tal frå Hjelpelinja har vist at det store fleirtalet av dei som kontakta Hjelpelinja, var avhengige av speleautomatar. Derfor er det viktig at vi no får fjerna dei skadelege speleautomatane innan utgangen av denne månaden. Etter kvart skal dei altså erstattast av dei nye spelterminalane.

Speleavhengnad påfører samfunnet store kostnader, men endå verre: Det fører til store personlege lidingar.

Så må frivillig sektor bli mindre spelavhengig.

Senterpartiet er oppteke av å sikre frivillig sektor. Frivillig sektor har fyrst og fremst ein eigenverdi gjennom å aktivisere folk i fellesskap til meiningsfylte og samfunnsnyttige aktivitetar. Men det er ingen tvil om at frivillige organisasjonar òg yter omfattande økonomiske bidrag til samfunnet gjennom produksjon av tenester og omfattande ulønna innsats, utan at dette kjem presist og direkte til uttrykk i nasjonalrekneskapen. Det skjer òg viktig førebyggjande arbeid i frivillig sektor.

For Senterpartiet var det eit viktig mål å sikre dei frivillige organisasjonane meir frie midlar over statsbudsjettet, slik at ein reduserer den delen av inntektene til sektoren som kjem frå spel.

Vidare er Senterpartiet oppteke av det lokale sjølvstyret. Men vi er ikkje tilhengar av å skubbe vanskelege saker og problem over på kommunane, og det er nettopp det det forslaget vi handsamar i dag, er eit forsøk på. Det er eit forsøk på å ordne det slik at stortingsrepresentantar skal kunne stå med nyvaska hender når frivillig sektor kjem med lua i handa og ber om støtte til arbeidet sitt. Så skal vi peike på lokalpolitikarar og ordførarar og seie at det er deira ansvar. Det er dei som har sagt nei til terminalar. Det er ingen andre land i Europa som har ein slik spelpolitikk.

Den største utfordringa med forslaget er den inkonsekvensen som ligg i det. Kristeleg Folkeparti ser ut til å leggje til grunn at dei nye spelterminalane til Norsk Tipping er mykje meir avhengigheitsdannande enn andre typar spel, som t.d. nettspel og oddsen. Vi har ikkje noko faktagrunnlag som tilseier det, men eg kan for så vidt akseptere at Kristeleg Folkeparti meiner det. Men dersom ein legg til grunn at desse automatane er farlege – dersom det er det ein legg til grunn – stemmer ein jo i dag med vitande og vilje for eit forslag som opnar for at enkelte kommunar kan plassere ut det ein reknar som farlege automatar. For det er jo slik at seier ein ja til dette forslaget, vedtek ein ikkje berre at kommunane kan seie nei, ein seier òg at kommunane kan velje å seie ja.

Om ein meiner at dei nye terminalane er like skadelege som dei gamle, er jo det einaste riktige å forby dei.

Senterpartiet kjem til å ha eit vake auge på dei nye spelterminalane, og vi kjem til å halde fram arbeidet for å redusere speleproblema.

Trine Skei Grande (V) [22:32:15]: Jeg tror at jeg vil begynne med den setningen i Gunn Karin Gjuls innlegg som jeg var mest enig med henne i. Det var setningen: Så enkelt er det ikke.

Det er tydelig at dette ikke er så lett for Regjeringa, og man bruker statsrådens gode, gamle prinsipp om at angrep er den beste måten å sikre seg at man ikke ser hvilken broket forsamling man har med seg for å kjempe kampen. Men jeg må si at da jeg hørte på Magnar Lund Bergo, fikk jeg nesten litt medynk med representanten. Det er godt jobbet, for det er første gang jeg har hatt medynk med ham. Jeg må si at det nederlaget som SV og Senterpartiet har lidd i regjering i denne saken, kan det umulig være lett å tale så flammende for, enten det er Senterpartiet, som taler flammende mot lokaldemokratiet, det er SV ved May Hansen, som f.eks. i Aftenposten den 15. mai – det er ikke så lenge siden – sa at «for SV er det helt uaktuelt å tvinge kommuner i denne saken», eller det er Magnar Lund Bergo sjøl, som den 30. mars – det er heller ikke så lenge siden – i Dagbladet, side 17, sa:

«EFTA-dommen har gitt oss en mulighet til å bestemme sjøl. Den muligheten bør vi gripe og la være å sette ut nye spilleautomater.»

Dette sa SVs Magnar Lund Bergo. Jeg skjønner at dette ikke er så lett. Man burde kanskje ha valgt en litt annen profil, ettersom flere av oss faktisk leser aviser.

Men jeg vil bruke tida til å kommentere det denne saken faktisk handler om. Denne saken handler om synet på lokaldemokratiet og om hvordan man ut fra ønsket om å ha en nasjonal politikk også kan ha en lokal politikk på de ulike områdene. Venstre mener at det bør være en nasjonal spillpolitikk. Som liberalere har vi et forhold til spill som det man har til alkohol: Det er noe som kan være til glede for noen og være en tragedie for andre. Da er det faktisk også slik at fordi det fører til glede for noen, kan man ikke forby det, men man må ha restriktive holdninger knyttet til reguleringen av det. Det er det liberale svaret.

Vi i Venstre ønsker ikke bare et ja eller et nei fra kommunestyrene i denne saken. Vi ønsker at man egentlig lokalt bør ha en handlingsplan når det gjelder spillpolitikk, at man bør ha en holdning til antall, til plassering, til tilgang, og også til hvem som bør være kommisjonær for Norsk Tipping, for snart kommer det ikke til å være så veldig stor forskjell på det å være kommisjonær og det å ha spilleautomater utsatt.

Så er det ett spørsmål som jeg syns er interessant. Her forutsetter man at når 200 ordførere har sagt at de ønsker dette, betyr det at alle disse kommer til å si nei. Betyr det at man tror at alle de gangene man gir lokaldemokratiet makt til å mene noe, så er det en soleklar mening at alle ordførerne kommer til å si nei? Jeg vet at Venstre mange steder i kommunestyret, som f.eks. i bystyret i Oslo, har stemt for at kommunene skal ha makt, men de kommer ikke til å stemme for et nei. Det å ha kommunal makt betyr ikke at man bare har makt til å si nei. Det betyr at man også har makt til å si ja. Men da må man faktisk få satt det inn i en sammenheng, få regulert det, få bestemme hvordan man vil ha det i sin kommune, og også få bestemme hvilke områder som er utsatt, og hvilke områder som ikke er utsatt – faktisk få en bevissthet i lokaldemokratiet om hvordan dette skjer.

Så vil jeg benytte det siste minuttet jeg har, til kanskje å komme med noen innspill til frivillighetsmeldingen, for jeg er litt skremt over spesielt representanten Sande. Jeg skjønner at den meldingen ikke er helt ferdig, så kanskje det kan være håp for oss siden vi kan komme med noen innspill også fra denne talerstol. Det er viktig, når man skal forholde seg til spillene og til spillpolitikken i Norge, at man klarer å ha et lite blikk på hva som er historien bak spillene. Det er ikke så lenge siden frivillige organisasjoner i Norge fikk avslag på støtte fra staten til prosjektene sine, fordi de ikke hadde brukt automatmarkedet tilstrekkelig. Det er ikke mange år siden organisasjoner som takket nei til spilleautomater, ikke fikk støtte fra statlige prosjekter, fordi man hadde valgt å takke nei til spilleautomater.

Det er viktig å huske på at Norsk Tippings inntog i spill etter spill etter spill, med en stadig vekst, et stadig monopol og en stadig mer aggressiv markedsføring, også historisk er en ganske viktig rolle de har tilranet seg. Det viktige prinsippet her er knyttet til frie inntekter som organisasjonene har styring på sjøl, kontra de inntektene som staten bestemmer hvilke organisasjoner skal ha. De debattene vi i dag har om hvorvidt en kan få offentlig støtte ut fra hvilke meninger en har, syns jeg åpner noen viktige prinsipper. Sjøl om Senterpartiet er blitt sablet ned i denne saken innad i Regjeringa, hadde jeg håpet at i hvert fall de partiene som har en viss tradisjon for forståelsen av frivillige organisasjoners egen frihet, faktisk var i stand til å skjønne forskjellen mellom de to sortene penger når det kommer til frivillighetspolitikken.

Statsråd Trond Giske [22:38:00]: Når Venstre snakker om å bli sablet ned i regjering, antar jeg at vi hører på et parti som snakker av erfaring. I denne saken var det faktisk slik at SVs og Senterpartiets stortingsgrupper på helt fritt grunnlag sluttet seg til den spillpolitikken som Regjeringen står fast på. Det var ikke noe kompromiss mellom partiene, de tre partiene var enige.

Jeg registrerer at de gamle regjeringspartiene fortsetter sitt korstog mot frivilligheten etter å ha kjempet mot endringen i tippenøkkelen, etter å ha kjempet mot frivillighetsregister, mot regler for innsamlingsaksjoner som gjør det lettere og tryggere å være giver. Etter at de fjernet kompensasjonen som frivilligheten var lovet i overgangsåret mellom automater og spillterminaler, gjør de nå en helomvending fra det forliket som de gjorde med frivilligheten da automatreformen ble innført.

Det var ikke uten grunn at det var et samstemmig storting, med unntak av Fremskrittspartiet, som i sin tid mente at det skulle være en nasjonal spillpolitikk. 431 forskjellige spillregimer i Norge tjener ingen. Norsk Tippings spilltilbud med moderate spill har i 60 år bidratt til å forhindre problemer med avhengighet og kriminalitet. Erfaringene viser at Norsk Tippings tilbud bidrar til at folk flest ikke spiller seg fra gård og grunn, og de hindrer at det vokser fram store illegale markeder.

Representanten Molvær Grimstad sa at det var umulig å ha et milliardmarked for et spill uten at det skapes problemer. Vel, Lotto omsetter hvert år for rundt 4 milliarder kr. Det blir interessant å høre representanten Molvær Grimstads utlegging i debatten her etterpå om de store spilleavhengighetsproblemene som Lotto medfører i Norge.

Årsaken til at det i 2003 ikke ble totalforbud, var bl.a. at man hadde erfaringer fra Sverige som viste at et totalforbud bidrog til et stort illegalt spillmarked med mafiavirksomhet og kriminelle gjenger som drev det, og til nye spilleavhengighetsproblemer. Derfor valgte man å ha et nasjonalt, strengt regime som erstatning for spilleautomatene.

Norsk Tippings nye spill skal ikke påtvinges kommunene. Dersom ingen i en kommune ønsker å inngå avtaler med Norsk Tipping, blir det ingen spillterminaler i den kommunen. Slik er situasjonen også i dag, selvsagt – med oddsen, fotballtippingen og Lotto. Jeg har ikke registrert at noen påstår at Regjeringen tvinger kommunene til å tilby oddsen.

Det mest overraskende i debatten de siste månedene har vært at en del av opposisjonspartiene har bestemt seg på forhånd for at de nye terminalene vil skape spilleavhengighet, uten at de noensinne har sett en slik terminal, ei heller spillene som vil være på dem. Disse spillene beskrev egentlig representanten Magnar Lund Bergo på en veldig god måte. Dette er framtidens teknologi – det er rett og slett en datamaskin. I likhet med datamaskiner flest er de ikke skadelige i seg selv, med mindre du får dem over deg på en eller annen måte. Det er innholdet som er det vesentlige. Alle disse datamaskinene er koplet opp i et nettverk hvor man kan endre eller fjerne spill med et tastetrykk fra Norsk Tippings sentral på Hamar.

Spørsmålet blir: Er det ikke bedre at vi har en nasjonal ekspertise i Lotteritilsynet, Kulturdepartementet og andre steder som jevnlig følger disse spillene og bestemmer hva som skal tilbys, enn at vi bygger opp denne ekspertisen i 431 kommuner? Jeg ser at Venstre i sin merknad sier at staten skal betale for disse byråkratiene og apparatene i hver eneste kommune som da skal vurdere hvert enkelt spill på terminalene. Det skal bli et interessant system, når den ekspertisen skal bygges ut i alle kommuner. Jeg går ut fra at det er på faglig grunnlag kommunene skal vurdere hvilke spill man skal tillate på terminalene i sin kommune, og hvilke spill man skal forby. Eller skal man forby terminalene helt? Hvis dette blir framtidens kanal for Lotto, mener Molvær Grimstad at da skal også Lotto ryke, fordi man skal hindre de andre spillene på spillterminalene?

Kristelig Folkeparti bruker sterke ord om Regjeringens spillpolitikk. Den forskjellen som er på vår spillpolitikk og den forrige regjerings, er at vår er mye strengere. Vi har innført seddelforbud, det gjorde ikke Kristelig Folkeparti. Vi har innført nattestenging, det gjorde ikke Kristelig Folkeparti. Vi har redusert inntektsmålsettingen, det gjorde ikke Kristelig Folkeparti. Vi har forbudt enarmet banditt-spill på de nye spillterminalene, det gjorde ikke Kristelig Folkeparti. Vi vil antakelig redusere antallet, det gjorde ikke Kristelig Folkeparti. Det var heller aldri snakk om noe lokalt forbud under Kristelig Folkeparti.

Når Kristelig Folkeparti bruker slike ord om en så streng spillpolitikk, hvilke ord bruker representanten Molvær Grimstad da om den politikken som hennes regjering førte i fire år, hvor spillingen økte fra 8 milliarder kr til 28 milliarder kr.? Det er nå veldig moderne og populært for opposisjonen å kreve beklagelser fra statsråder. Jeg mener faktisk helt alvorlig at Kristelig Folkeparti burde gå opp og si unnskyld til alle dem som ble spilleavhengige på grunn av den eksplosive veksten – som man ikke gjorde noe med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Olemic Thommessen (H) [22:43:23]: Til statsrådens innlegg om at vi, under forutsetningen av lokalt selvstyre, måtte ha ekspertise i 431 kommuner: Det er fullt mulig å ha den lokale reservasjonsretten. Det er det vi snakker om, uten at man skal behøve å ha ekspertise alle steder. Vi er fortsatt inne på at vi skal ha spillmonopolet. Hele det apparatet og hele den ekspertisen og alle de sikkerhetsforanstaltninger som statsråden viser til, hele det systemet som er bygget opp, vil det fortsatt være mulig å ha i en sentral, nasjonal løsning og et nasjonalt regelverk. Forskjellen er altså bare at noen kommuner ville kunne ønske ikke å ha disse spillene i sin kommune.

Jeg tror, i likhet med Skei Grande, at hvis dette er så bra som statsråden legger opp til, er det kanskje mange kommuner som vil velge å ha spillene. Jeg tror også at man ville kunne komme inn på gode diskusjoner om frivillighetens kår i de enkelte kommunene.

Statsråd Trond Giske [22:44:28]: Jeg skjønner ikke hva man skal basere disse beslutningene på, hvis det ikke er faglighet. Det må jo være hva som er risikoen for spilleavhengighet ved spillene. Her har vi gjort en rekke ting som den forrige regjering ikke gjorde. Vi har innført seddelforbud og strengere regler for omsetningshastighet og for hvilke typer spill som vi skal ha, vi har forbudt de enarmede bandittene osv., ut fra et faglig vurdert skjønn. Det må jo være den type faglighet man også bruker i kommunene. Hvis 431 kommuner skal ta disse beslutningene, må man ha den ekspertisen. Jeg mener at vi har et nasjonalt ansvar, ikke bare for å si nei til farlige spill i alle kommuner. Det kan ikke være slik at hvis vi mener at et spill er farlig, så skal det være helt greit for en ordfører i en kommune å si at nei, det er ikke så farlig likevel. Det må være vi som tar ansvaret for at befolkningen i Norge er trygg i forhold til spill. Det gjorde ikke den forrige regjering. Det gjør dagens regjering.

Jeg skjønner jo heller ikke hvordan det skal være i framtiden hvis spillterminalene f.eks. også kan tilby Lotto. Hvordan skal det være, at en ordfører sier nei til at kiosken på hjørnet kan ha en terminal som tilbyr Lotto i sin kommune.

May-Helen  Molvær  Grimstad (KrF)  [22:45:42]: Statsråden veit utmerkt godt at Kristeleg Folkeparti var engasjert òg då vi var i regjering, i forhold til spelproblematikken og den handlingsplanen som blei utarbeidd. Då vi kom i opposisjon, måtte vi òg presse på for å få gjennomført nettopp dei tiltaka som statsråd Giske skryter av at dei har gjennomført.

Statsråden uttala at om vi ikkje vann fram i EFTA-domstolen og kunne få gjennomført eit monopol, ønskte statsråden eit totalforbod mot automatar. Kristeleg Folkeparti står ved det vi har lova når det gjeld frivillige lag og organisasjonar, altså dei 933 mill. kr. Då ønskjer eg å spørje statsråden: Om vi ikkje hadde vunne gjennom, ville statsråden då ha ignorert løftet til dei frivillige? Det han angrip oss for no, er at vi primært ønskte eit forbod, ut frå det som vi har foreslått i denne perioden, og sekundært at kommunane kunne ha høve til å seie nei.

Det førstkomande halvåret vil vere eit halvår utan speleautomatar og utan tiltak i forhold til ein svart spelmarknad.

Statsråd Trond Giske [22:46:48]: Jeg sa før rettssaken var avgjort, at det er helt uaktuelt å videreføre dagens regime. For meg var det ulevelig å ha et system hvor man omsatte for 28 milliarder kr, og hvor mange, mange tusen var spilleavhengige. Heldigvis vant vi den rettssaken, så vi kan gjennomføre den politikken som Kristelig Folkeparti stod for, bortsett fra at vi gjennomfører den på en mye strengere måte. Det er rett og slett ikke riktig når Kristelig Folkeparti sier at man ikke hadde kjennskap til det den gangen, og at man nå har snudd, for nå vet man mer. I de dokumentene som Kristelig Folkepartis statsråd og regjeringsadvokaten la fram under rettssakene – også da de satt i regjering – står dette så godt og gripende beskrevet at det rett og slett er tilnærmet en forbrytelse at man ikke gjorde mer da man satt i regjering.

Hvordan kunne man la spillingen øke til 28 milliarder kr? Hvorfor innførte man ikke seddelforbudet? Kan ikke representanten Molvær Grimstad ta en replikk til og forklare det norske folk hvorfor man ikke tok opp et så enkelt forslag, som lå på bordet fra de spilleavhengige? Hvorfor innførte man ikke merking? Hvorfor lot man ikke folk som stod og spilte, gå hjem om natten? Man stod bare og så på.

May-Helen Molvær  Grimstad  (KrF)  [22:47:57]: Kristeleg Folkeparti var engasjert i regjering, og vi er engasjert i opposisjon og ser at vi må gå endå lenger enn det vi gjorde då vi var i regjering. Men statsråden svarer ikkje på spørsmålet. Statsråden sa at får vi ikkje fleirtal for eit monopol, vil ein ha eit totalforbod, han såg inga anna løysing enn det. Det høyrest ut som om statsråden aldri tenkte tanken i forhold til å sikre frivilligheit.

Det same gjeld svart spelemarknad, som er ei av grunngivingane for å ha eit forbod. Vi vil få eit halvt år med automatfri sone – det er fantastisk. Men er statsråden bekymra for den svarte spelmarknaden?

Statsråd Trond Giske [22:48:33]: Representanten siterer meg feil. Jeg sa at uansett hvordan rettssaken går, skal alle dagens automater bort fra 1. juli, og så skal vi vurdere hva vi gjør. Dagens marked er uaktuelt å videreføre.

Nå har jo Kristelig Folkeparti fått hard medfart her, både fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og SV. Men jeg mener faktisk at vi har et krav på å få vite hvorfor man lot omsetningen gå fra 8 milliarder kr til 28 milliarder kr uten å gjøre noen ting.

Jeg registrerte at Kristelig Folkepartis leder var på besøk i Drammen kretsfengsel. Jeg antar at de aller fleste av dem som hadde problemer med spilleavhengighet som var der, ble spilleavhengige da Kristelig Folkeparti satt i regjering. Bad Høybråten der om unnskyldning for at man ikke gjorde mer? Bad han om unnskyldning for at man ikke innførte nattestenging? Bad han om unnskyldning for at man ikke innførte seddelforbudet? Bad han om unnskyldning for at man ikke ryddet mer opp?

Nå har vi redusert omsetningen med mange milliarder bare på grunn av seddelforbudet. Henvendelsene til Hjelpelinjen ble halvert da seddelforbudet kom på plass. Hvorfor innførte man ikke det? Hvis ikke representanten Molvær Grimstad kan stå her og svare på det, mener jeg at hun har veldig liten troverdighet med den populistiske linjen som Kristelig Folkeparti kjører nå.

Olemic Thommessen (H) [22:49:52]: Jeg vil tilbake til det med ekspertisen i de 431 kommunene.

Selvfølgelig er det slik at man må ha en diskusjon ut fra hva man står overfor av typer spill. Men på samme måte som i alkoholpolitikken går jeg da virkelig ut fra at de sentrale myndigheter som forvalter dette, og som står for spillene, også kan spre sin kunnskap utover i landet. Man har da ikke lokal forskningsvirksomhet, eller lokal ekspertise, spesielt rettet inn mot bevilgninger og alkoholpolitiske diskusjoner. Det går på mengde og ting som statsråden kjenner til. Innenfor den rammen som er gitt, kan jeg ikke skjønne at det er noe uforsvarlig i det hele tatt at lokale politikere tar slike beslutninger.

Mener virkelig statsråden, som Senterpartiet gav uttrykk for her, at dette er vanskelige spørsmål, som lokale politikere bør være forskånet for?

Statsråd Trond Giske [22:50:55]: Lotteritilsynet er blant dem som advarer mot å lage lokale spillregimer. De sier at det ikke finnes ett land i verden som har delegert til kommunenivå å styre spillmarkedet, for også med et regionalt forbud kan man få illegale markeder, og det vil være tilnærmet umulig for Lotteritilsynet å følge med i 431 forskjellige spillmarkeder.

Jeg skal gi Høyre honnør for én ting, og det er at Høyre i hvert fall klart sier at dersom det er lokale forbud, må også lokalpolitikerne ta ansvaret for frivillighetens kompensasjon. Det er ikke det budskapet som Høyre-ordføreren i Drammen eller Høyre-ordførere mange andre plasser kommuniserer. De sier at det er en selvfølge at staten skal betale dette. Det er også et argument. Vi vil ikke at frivillige lag, idrettslag og organisasjoner skal bli kastet ut i uvisshet og uforutsigbarhet fordi vi får 431 forskjellige regimer.

Bare en siste ting: Venstre sa her i stad at alle de som kjører ordføreropprør, ikke var for forbud. Jo, de står på en liste på et nettsted som heter automatfri.no. Jeg antar det forteller det meste om hva de egentlig mener.

Dagrun Eriksen (KrF) [22:52:10]: Dette synes jeg er trist. Jeg er glad for at det er sent på kvelden. Jeg håper faktisk at ingen av de som er spilleavhengige, har hørt statsrådens replikkveksling og angrep på Kristelig Folkeparti i denne saken.

Kristelig Folkeparti har hele tiden vært opptatt av å stå i bresjen for å komme lengst mulig, slik det politiske miljøet ønsket. Hvorfor satt statsråden og hans parti ganske stille og lot Kristelig Folkeparti ta «krigen» sist, når Kristelig Folkeparti også nå ønsker å gå enda lenger, av hensyn til alle de spilleavhengige som har fått problemer med automatene?

Jeg synes at det blir uverdig av statsråden å være så «høy» i denne saken, når man ikke har en veldig god sak.

Statsråd Trond Giske [22:53:10]: Det er virkelig ikke Regjeringen som bruker de store ordene i denne saken. Hvis man ser på referatet fra representanten Molvær Grimstads innlegg, vil man se at hun snakker om Regjeringens politikk på spillområdet i svært negative ordelag.

Før vi innfører monopolet, har vi redusert omsetningen på automatene med mange milliarder kroner. Henvendelsene til Hjelpelinjen ble halvert. Disse tiltakene kunne ha vært innført i forrige periode. Jeg kan gjenta spørsmålet til Kristelig Folkepartis nestleder, for hun har også muligheten til tegne seg til et treminutters innlegg: Hvorfor gjorde man ingenting for å redusere omsetningen på automatene? Den gikk fra 8 milliarder kr til 28 milliarder kr. Det ligger dype sosiale tragedier i den passiviteten. Det er vel og bra at man kjørte rettssak i EFTA, vel og bra at man argumenterte imot, men det må også handles. Man kan ikke komme etterpå og stemple andres politikk, som er langt strengere enn den man selv la opp til. I 2004 ble regelverket for de framtidige spillterminalene laget. Vi har strammet det kraftig inn.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bjørg Tørresdal (KrF) [22:54:29]: I Lyngen kommune har 12 av 13 familier mistet sitt spilleproblem etter at kommunen ble automatfri. Men hvorfor skal bare noen få kommuner få muligheten til å bli automatfrie? 209 ordførere rundt om i landet stiller seg det spørsmålet og har sluttet seg til et opprop der de tar avstand fra gevinstautomater. De ønsker lokal selvråderett over automatplasseringen, ettersom de nå blir påtvunget gevinstautomater de ikke ønsker. Ordførerne er ikke interesserte i å eksperimentere med Norsk Tippings såkalte snille automater. De opplever selv hva gevinstautomatene gjør med folk og økonomien deres. De vil forebygge framfor å reparere.

I tillegg til at man i dag kan tape opptil 400 kr i minuttet på automatene, rammes de med dårlig økonomi hardest. Dette gjenspeiler seg i utplasseringen av automatene. Oslos gevinstautomater er f.eks. plassert ut på Østkanten, men er nesten ikke å finne på Vestkanten. Kjøpesentrene CC Vest og Stovner Senter omsetter for omtrent like mye, men automatomsetningen er ti ganger så stor på Stovner Senter som på CC Vest.

Det hevdes at uten Norsk Tippings spilleautomater vil illegale automater oppstå, men Regjeringen har bestemt at det skal være en automatfri periode fra 1. juli 2007 fram til 31. desember 2007, og da vil det i så fall være en like stor utfordring med illegale automater i den perioden, uten at det er blitt satt i verk tiltak for å motvirke dette fra Regjeringens side. Det hevdes også at mange automatspillere vil gå over til å spille på Internett, men dette er i svært liten grad påvist hos Hjelpelinjen, behandlingsinstitusjoner og selvhjelpsorganisasjoner for spilleavhengige. Ikke engang da seddelforbudet ble innført, og omsetningen på gevinstautomatene raste med flere milliarder, så man en merkbar økning på pengespill på nett.

Det skal ikke være opp til kioskeierne, men lokalpolitikerne å bestemme hvorvidt en kommune skal være spillefri. Derfor mener Kristelig Folkeparti det er viktig å gi kommunene fullmakt til å kunne takke nei til disse utnyttende gevinstautomatene.

I Soria Moria-erklæringen under kapitlet «Folkestyre» står det:

«Folkestyret er under press. Beslutningene overføres i økende grad til aktørene i markedene, til kapitalsterke privatpersoner, organisasjoner, byråkrater og andre som ikke står til ansvar overfor folket i valg. Dette fører til sviktende tillit, avmakt og mindre engasjement og deltakelse i samfunnsspørsmål hos folk flest. Dersom viktige politiske målsettinger skal ivaretas, må markedene korrigeres gjennom styring fra folkevalgte organer.»

Dersom regjeringspartiene skal ta sin egen politikk på alvor, vil det bety at det er lokalpolitikerne som skal bestemme, ikke kioskeierne.

Tove Karoline Knutsen (A) [22:57:43]: Automatsaka har vært en av de heftigste sakene i vårsesjonen. Det er ikke så rart, for problemer knytta til spilleavhengighet forårsaket av de nåværende automatene har ramma familier og enkeltpersoner hardt. Det var jo kunnskapen om dette som førte til at et samla storting, med unntak av Fremskrittspartiet, i 2003 støtta Bondevik-regjeringas forslag om å innføre statlig spillmonopol. Det gjorde man fordi man allerede den gang hadde god kunnskap om problemene, og man var enig om virkemiddel for å få bukt med dette.

Det var imidlertid først da regjeringa Stoltenberg var på plass, at det ble tatt konkrete politiske grep for å gjøre noe med uvesenet underveis mot et spillmonopol. Seddelforbud, nattestenging og informasjon har bedret situasjonen, og den 1. juli er det slutt for de gamle og skumle automatene.

Men så har de politiske standpunktene endra seg, og det er ikke lett å finne logikken i de ulike posisjonene. Kristelig Folkeparti har gått fra å være sterk tilhenger av et statlig spillmonopol via et forslag om totalforbud mot automater, til dagens forslag som går på å gi kommunene vetorett mot utplassering av de nye og langt mindre aggressive terminalene.

Høyre på sin side har pendla mellom å støtte innføring av statlig monopol til å foreslå – sammen med Fremskrittspartiet – at kommunene må få ansvar for egen spillpolitikk, til nåværende posisjon hvor Høyre både sier ja til statlig spillmonopol og ja til kommunalt veto mot automater.

Det er bare Fremskrittspartiet, så vidt jeg kan se, som har holdt stand og ment det samme heile tida; full kommunal bestemmelsesrett i spillpolitikken, hvor partiet heller ikke unnslår seg for å nevne kasinoer og andre pengespill som mulige kommunale tilbud. Og sånn går dagene.

Det er sjølsagt nødvendig å justere standpunkter for politikere fra tid til annen, men det er merkelig at man her så til de grader har skiftet mening, til tross for god kunnskap om problemene allerede i 2003.

Kommunal og regional sjølråderett er svært viktig, men det finnes politikkområder som først og fremst krever en sentralt utmeisla politikk. Ikke minst er jeg skeptisk til å bygge parallelle kommunale administrasjoner på et felt som bør handteres samla og sentralt. Jeg har gått ut fra at forslagsstillerne mener at kommunal vetorett når det gjelder de nye terminalene, også må gjelde generelt, dvs. også eventuelle framtidige spill. Og da har jeg også gått ut fra at man mener at kommunalt veto må tas på bakgrunn av en grundig vurdering og inngående kjennskap til det aktuelle spillet. Da må vel også den enkelte kommune sørge for å ha den nødvendige kompetanse for å gjøre slike vurderinger, for dette er mer ulike og kompliserte saker enn det alkoholpolitikken byr på.

Jeg mener forslagsstillerne har unnlatt å nærme seg denne saka prinsipielt. Det man her foreslår, kan faktisk bli en både byråkratisk og krevende oppgave for de kommunene som ønsker å gjøre en seriøs og grundig jobb på vegne av innbyggerne sine. Jeg mener at det å forvalte en god og sosialt ansvarlig spillpolitikk, krever et betydelig apparat, god kompetanse og kontinuerlig forskning, utprøving og årvåkenhet. Jeg er av den oppfatning at det er en oppgave vi skal la staten, med løpende og god kontakt med kommunene, ta ansvar for på vegne av oss alle.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [23:01:02]:Me begynner å forstå at det har gått prestisje i denne saka for kulturministeren, for han verkar ein smule fastlåst. I replikkrunden greidde han ikkje å halda seg frå å skulda på førre regjering – det har jo vorte bortimot eit varemerke for denne regjeringa. Men å kritisera Kristeleg Folkeparti for at me var handlingslamma i speleautomatsaka medan me sat i regjering, er ganske drygt, og det fell på si eiga urimelegheit.

Det som er komplett umogleg å forstå for meg, er at Senterpartiet og SV godtek eit opplegg som i realiteten betyr at speleavhengige skal finansiera norsk frivilligheit. Det er uforståeleg at SV sviktar somme av samfunnet sine mest utsette for å berga freden i regjeringa. Det er uforståeleg at Senterpartiet legg så mykje inn på støtta statsråd Giske at dei nektar kommunane sjølvstyre i denne saka. Eller meiner Senterpartiet og SV at det er ordførarane i landet som ikkje forstår dette, og at dei 209 ordførarane som til no har skrive under på oppropet for lokalt sjølvstyre, har misforstått det heile? Meiner Senterpartiet at leiaren i Senterungdommen har misforstått når han seier:

«Dette går ikke an! Giske driver utpressing av lokalpolitikerne (...) Ingen kommunepolitikere skal tvinges til å velge mellom idrettsanlegg og sosiale tragedier i eget lokalsamfunn (…)»

Kanskje meiner Regjeringa at 70 pst. av det norske folket som ønskjer automatane vekk, ikkje forstår saka? 9 av 10 kr frå automatinntektene kjem frå speleavhengige. Dei nye automatane er snillare, heiter det, dei skapar ikkje speleavhengigheit. Likevel er Regjeringa sitt argument for å behalda automatane at staten treng dei for å få inn pengar til frivillig sektor. Ja, forstå det den som kan! Eg har forstått at Senterpartiet og SV har tenkt å stemma imot folket, ordførarane og dei speleavhengige sine krav, og for ein ny siger for fleirtalsregjeringa – men eg har inga forståing for det.

Magnar Lund Bergo (SV) [23:03:33]:Jeg kan vel kanskje åpne med å si at det føles litt klamt med den medynk representanten Skei Grande har med meg. Men hun har samtidig helt rett: På et tidspunkt gav jeg uttrykk for at jeg ikke ønsket de nye terminalene til Norsk Tipping satt ut. Det bygde jeg på de terminalene som Valgerd Svarstad Haugland viste oss i 2004. Vi hadde ikke fått noen signaler om at de spillene skulle endres. Etter det har jeg vært på besøk hos Norsk Tipping. De har også innsett at disse terminalene, på det tidspunktet, hadde spill som var avhengighetsskapende og aggressive. Jeg hadde også møter med statsråd Giske om det samme, som forsikret oss om at disse spillene skal bort. De spillene som skal være på terminalene, skal ikke være mer aggressive enn noen av de andre spillene som Norsk Tipping har i dag. For meg er det forsikring god nok, og det var også forsikringer som gjorde at vi så oss i stand til å akseptere, som jeg også sa i stad, den nye teknologiske plattformen for Norsk Tipping.

Så til representanten Molvær Grimstad. I 2003 og framover hadde jeg mange møter med daværende statsråd Svarstad Haugland. Det var SV som var garantisten for at hun kunne dra dette akkurat så langt hun ville. Jeg tror det gikk fram av mitt forrige innlegg at vi ville gå mye lenger. Hun visste at alle tiltak hun ville iverksette, ville vi støtte. Det må være ubehagelig å vite at det i den perioden lå forslag på bordet som helt klart ville ha stoppet ny rekruttering til spilleavhengighet. I perioden fra 2003 til den forrige regjeringen gikk av, fikk vi, som undersøkelser viser, 50 000 nye spilleavhengige uten at det ble løftet en finger. Det må være ubehagelig.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [23:05:58]:Vi kan godt diskutere fortida – opp og ned i mente. Vi kan diskutere kven som har sagt det eine eller det andre, og kor langt dei ulike ville gå. Eg kan bruke lang tid på det, men løyser det problemet som vi har i dag? Nei, det gjer faktisk ikkje det. Dersom vi lyttar til foreininga for speleavhengige, og dersom vi lyttar til Hans Olav Fekjær, som er psykiater og ekspert på dette området, kva for råd gir dei til oss? Råda er eintydige: Ver så snill, ikkje la speleautomatane stå overalt, eller: Lat oss få lov til å vere spelefri.

Så kan statsråd Trond Giske hisse seg opp over forhistoria og bruke all energi på det, men vi ønskjer faktisk å sjå på kva vi kan gjere for å løyse dette problemet i framtida.

Ut frå eit oppslag som eg såg i media etter at Kristeleg Folkeparti kom med sitt forslag, kunne ein tolke det som at SV sitt gruppestyre støtta Kristeleg Folkeparti sitt Dokument nr. 8-forslag om at kommunane ikkje skulle påtvingast automatane. På Senterpartiet si heimeside står det jo at dei på sikt ønskjer å fjerne desse automatane. Statssekretæren i Kommunal- og regionaldepartementet har skrive innlegg og signert med tittelen: Det finst ingen snille automatar. Så seier statsråd Giske at regjeringspartia er einige om denne spelpolitikken, men oppslag som har kome etter denne tida og i denne tida, viser at regjeringspartia sprikjer i sine fråsegner. Åslaug Haga sa i spontanspørjetimen at på sikt bør ein fjerne desse automatane.

Så kva kan vi gjere for å løyse dei problema som vi er oppe i, og kva kan vi gjere i forhold til dei sosiale tragediane som dette medfører? Då hjelper det ikkje for meg at vi kunne ha gjort ting litt slik eller litt slik osv. Når eg ser framover, så ønskjer eg å lytte til dei som har problem i dag, og så kunne vi sikkert ha sagt at vi kunne nok ha gjort endå meir før. Vi greip tak i det, men vi kunne sikkert ha gjort endå meir. Men ein løyser ikkje dette problemet i dag med å sjå bakover. Eg ønskjer å sjå framover, og eg kunne ønskje at Regjeringa ville vere med.

Erling Sande (Sp) [23:08:52]: Det er mogleg at representanten Ingebrigt Sørfonn ikkje var i salen då eg heldt innlegget mitt. Men eg sa iallfall klart og tydeleg at Senterpartiet ynskjer å gjere frivillig sektor mindre speleavhengig.

Men innlegget til Sørfonn blir ikkje mindre interessant når han siterer Senterungdommens leiar, som seier noko sånt som at vi vil ikkje overlate til kommunane å måtte velje mellom ny idrettshall og å unngå sosiale problem. Nei, det vil jo ikkje vi. Det er jo Kristeleg Folkeparti som vel det med det forslaget som ligg her i dag. Det er Kristeleg Folkeparti som vil lempe dette problemet ut av dette huset og over på kommunane, slik at kommunane nettopp står overfor det valet, slik at dei frivillige organisasjonane nettopp går til ordførarar og lokalpolitikarar når dei skal ha pengar til sin aktivitet.

Representanten Sørfonn må lese forslaget, for det er nettopp det som ligg i dette forslaget. Kristeleg Folkeparti argumenterer i dag som om dette skulle vere eit forbodsforslag. Hadde det vore det, hadde alle Kristeleg Folkepartis innlegg stemt ganske bra. Men dette er eit forslag om å overlate dette problemet til kommunane.

Så ein ting til. No har altså Kristeleg Folkeparti tre gonger blitt utfordra på kva Kristeleg Folkeparti gjorde i førre periode for å kome i møte denne veldige auken i omsetnad på automatane. Eg registrerer at no har det vore to innlegg frå Kristeleg Folkeparti frå denne talarstolen, og det har ikkje kome eit moment, ikkje ein ting er nemnd av tiltak som Kristeleg Folkeparti gjorde for å avgrense den eksplosive veksten på dette området då Kristeleg Folkeparti sat med statsråden og Kristeleg Folkeparti sat med regjeringsmakt.

Dagrun Eriksen (KrF) [23:10:50]: Jeg synes det er tappert av statsråden og andre fra regjeringspartiene å prøve å gjøre dette til en vinnersak for seg. Jeg har fulgt denne saken i mange år.

Ja, vi visste mye da monopolet ble vedtatt, men det var det lengste vi kunne klare å komme. Jeg husker et arbeiderparti som satt ganske musestille da Kristelig Folkeparti og Valgerd tok den utrolig tøffe kampen det var å begynne å røre i dette markedet. Det var så mye økonomi på spill. Det var så mye usikkerhet i Frivillighets-Norge om hva som ville skje med dem. Ting måtte modnes. Hvis representanten Sande og statsråden etterlyser hva Kristelig Folkeparti gjorde, kan jeg si at Kristelig Folkeparti stod på barrikadene for å begynne å tørre å ta i noe som alle hadde sittet musestille og sett på.

Jeg beundrer sterke politikere. Jeg beundrer sterke politikere som viser handlekraft, men jeg beundrer dem mer når den handlekraften går i favør av dem som trenger det mest i solidaritet, og ikke for å prøve å forsvare en sak som ikke er god. Vi har elta statsråden, og vi har heiet på statsråden når han har kommet med tiltak for innstramminger i markedet som skal hindre at flere blir spilleavhengige.

Så har jeg også lyst til å si fra denne talerstolen – i og med at jeg satt i komiteen i forrige periode – at SV også har rett i at de stod på barrikadene i denne saken. SV gikk også foran. De hadde et Dokument nr. 8-forslag som representanten fra SV snakket om her, men Kristelig Folkeparti og SV hadde ikke fått politisk flertall for å få dette igjennom.

For at dette skulle bli gjennomført, var det noe som måtte modnes i vår nasjon. Det måtte modnes i det frivillige Norge. Det måtte modnes i det politiske miljøet. Og når noen spør om vi diskuterer forbud her i dag, har jeg lyst til å si, også til representanten Sande, at et forslag om forbud er fremmet her i denne salen, og det stemte Senterpartiet imot. Det var Kristelig Folkepartis primære forslag. Når det ikke går, så ønsker vi at de 200 ordførerne som har ønsket det, da skal få en mulighet til selv å si nei. Det er kommunalt selvstyre.

Jeg skulle ønske at den handlekraften og energien vi ser fra mange politikere i dag, hadde gått i favør av og til solidaritet med dem som faktisk trenger oss mest, og det er de spilleavhengige.

Gunn Karin Gjul (A) [23:14:14]: Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg lar meg provosere av Kristelig Folkepartis tog mot denne talerstolen. Kristelig Folkeparti prøver på en måte å framstille seg som så mye mer edel enn alle oss andre, og så mye bedre i politikken enn alle oss andre på dette området.

Jeg har lyst til å utfordre Kristelig Folkeparti, for jeg vil at de skal nevne ett tiltak som Kristelig Folkeparti gjennomførte i regjering for å redusere problemet med spilleavhengighet. Ikke et eneste tiltak kom de med, men jeg vil gjerne at de skal nevne det, hvis de klarer det.

For det andre sier de i dag at spilleavhengige finansierer frivilligheten. Hvorfor mente de at spilleavhengige ikke finansierte frivilligheten da de sjøl satt i regjering? Kan noen forklare meg det?

Molvær Grimstad vil ikke snakke om det som har skjedd. Hun ønsker å se framover. Ja, det kan være greit. Men hadde ting blitt gjort på et tidligere tidspunkt, kunne mange enkeltskjebner vært spart. Hvis man hadde gått inn med f.eks. nattestenging eller seddelforbud på et tidligere tidspunkt, kunne mange familier ha sluppet de tragediene som de opplever i dag. Det hadde Kristelig Folkeparti og de andre regjeringspartiene mulighet til. Det er ikke slik som Kristelig Folkepartis nestleder nå påstår, at dette måtte modnes. Dette var ting man kunne ha gjennomført i regjering uten at man var nødt til å gå til Stortinget og spørre, fordi det kan skje gjennom forskrifter. Denne regjeringen har gjennomført den spillpolitikken som vi har i dag. Den forrige regjeringen kunne ha gjort det samme.

Tidligere i debatten ble jeg beskyldt av Olemic Thommessen for ikke å vise raushet i forhold til Svarstad Haugland. Er det en politiker i de tidligere regjeringspartiene jeg virkelig mener man kan være raus overfor, er det Svarstad Haugland. Hun bidro til at man fikk et forlik i Stortinget som denne regjeringen har stått last og brast om. Det som er det triste, er at de tidligere regjeringspartnerne har snudd Svarstad Hauglands glimrende politikk ryggen. Det er de som har snudd ryggen til dette, og som ikke i dag vil bidra til at vi får en spillpolitikk som både balanserer inntektene til frivilligheten og sørger for at vi får minsket de problemene vi har i forhold til spillegalskap.

Presidenten: Magnar Lund Bergo har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Magnar Lund Bergo (SV) [23:16:50]: Det var hyggelig å høre representanten Dagrun Eriksen i en debatt igjen. Det er lenge siden vi har vært i samme debatt.

Du sa det som var sant. Du sa at det var det lengste vi kunne komme. Det var i hvert fall nesten sant, for, som jeg sa i mitt forrige innlegg, hadde jeg ganske mange møter med Svarstad Haugland i den perioden. Som Molvær Grimstad sa: Vi tror kanskje det er litt uenighet i Regjeringen. Ja, det er forskjellige syn på denne saken i Regjeringen, slik som det var i den forrige regjeringen, så det er grenser for hva vi kunne få til. Det stod aldri på oss.

I 2003 var det en stor belastning det Valgerd Svarstad Haugland gjorde, og det har jeg skrytt av mange ganger. Det var en enda større belastning for oss som ville gå enda lenger, men vi var villige til å ta den belastningen. I dag er det ikke noen belastning lenger. I dag spretter det opp kaniner i alle hjørner som skal være med og bekjempe spilleavhengighet, fordi det nå er en vinnersak. Nå er det lett å være med, og det er særdeles lett for ordførere som ikke skal betale én krone.

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal gå via presidenten.

Olemic Thommessen (H) [23:18:09]: Det er ganske spesielt å høre at de spørsmålene vi nå diskuterer, er for vanskelige, for kompliserte, for tyngende for lokale politikere. Det later til å være Senterpartiets hovedargument for ikke å støtte det lokale selvstyret i denne saken – tenk det. Jeg har faktisk tillit til at lokale politikere også kan ta de vanskelige beslutningene, at de faktisk også kan ta de beslutningene som er krevende, og som sikkert også ville bli krevende her.

Jeg synes kanskje også at representanten fra Senterpartiet kunne legge seg et hakk lavere i retorikken i forhold til fortreffelighet når det gjelder å være restriktiv på dette området. Jeg kan ikke akkurat huske at det var tett med forslag fra Senterpartiet heller i forrige periode når det gjaldt å stramme inn. Når situasjonen var den at vi mottok hundrevis, kanskje tusentalls av mailer fra fotballag, fra kor, fra idrettsforeninger landet over, var det ikke akkurat den samme stemningen rundt denne talerstolen i forhold til det å flagge det å ha en restriktiv linje. Det var det faktisk Bondevik-regjeringen som tok belastningen med, og ikke så lite Valgerd Svarstad Haugland personlig som statsråd i den regjeringen.

Det skal bli interessant å gå tilbake – og det synes jeg noen bør ta seg bryet med, for jeg må innrømme at min erindring ikke er tilstrekkelig til at jeg kan huske nøyaktig alle forslag og hvem som stemte hva på hva – og se hvem som stemte hva til hva. Min ærbødige påstand er at det ikke er mange andre enn Lund Bergo som kan stå oppreist på denne talerstolen og på en måte ha ryggen fri i forhold til den tonen som er lagt an i disse spørsmålene.

Jeg synes redelighet i politikken er viktig. Jeg synes kanskje denne saken burde fortjene å kjølne litt i forhold til akkurat det. Jeg synes man bør ha en litt sterkere erindring om hva man faktisk tidligere har ment, og tidligere har jobbet for.

Statsråd Trond Giske [23:21:01]: Det siste innlegget synes jeg var et enestående innlegg i forhold til en appell til Kristelig Folkeparti om å erindre hva man selv har stått for. Det er jo ikke det at det ikke er lov å skifte mening, men her går man på talerstolen, som Ingebrigt S. Sørfonn gjør, og sier at nå legger Regjeringen opp til at de spilleavhengige skal finansiere norsk frivillighet, og så gjennomfører altså Regjeringen Kristelig Folkepartis politikk, bortsett fra at den er langt strengere! Jeg ser representanten Sørfonn rister på hodet. Det er jo full anledning til å gå på talerstolen og si hva som er forskjellen på dagens regjerings politikk og det Svarstad Haugland stod for. Bortsett fra at det er innført seddelforbud, nattestenging, merking, avgift, støtte til de spilleavhengiges forening, reduserte inntektsmål, fjerning av enarmede banditter og et par andre tiltak, er politikken den samme som Kristelig Folkepartis politikk, dvs. at de hadde sedler, de hadde nattåpent, de hadde mulighet for enarmede banditter, og de hadde flere automater og større inntektskrav. Når man bruker så sterke ord som at spilleavhengige skal finansiere norsk frivillighet, hvilke ord vil representanten Sørfonn bruke om den politikken som Kristelig Folkepartis regjering stod for? Det er ikke slik at en ikke kjente til problemene. Det står beskrevet i dokumentene fra Kristelig Folkepartis egen regjering. Det var derfor man møtte i rettssaken i EFTA, fordi de store sosiale problemene var kjent.

Så sier man at man ikke hadde politisk handlingsrom. Jo! Det er helt korrekt som Gunn Karin Gjul sier: Seddelforbud kunne blitt innført ved forskrift. Nattestengning kunne blitt innført ved forskrift. Det er innført ved forskrift. Man hadde ikke trengt å gå til Stortinget. Men som representanten Lund Bergo sier her, man hadde jo fått SVs støtte helt sikkert for de tiltakene.

Tror virkelig Dagrun Eriksen at opposisjonen i Stortinget ville motsatt seg at folk ble nektet å spille fra kl. 24 eller 02 om natta til 07 om morgenen? Vi hindret i hvert fall at de ikke stod på bensinstasjonen med ungene liggende i bilen. 28 milliarder kr var resultatet da Dagfinn Høybråten gikk av som helseminister da Kristelig Folkeparti gikk ut av regjeringen.

Man skal ikke snakke om fortiden, sier May-Helen Molvær Grimstad. Ja, det er en stor trøst for dem som sitter med stor gjeld, sosiale tragedier – alvorlige forhold. Vi reduserte altså spillingen med mange milliarder kroner før vi vant rettssaken.

Det er helt greit å skifte mening, men man må i hvert fall bruke ord om andres politikk som er langt strengere, som er så noenlunde i overensstemmelse med hva man selv stod for. Det er ikke tilfellet i denne saken. Det hadde saken fortjent, fordi den er litt for alvorlig til å drive populistisk utspillspolitikk på.

Presidenten: Representanten Erling Sande har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Erling Sande (Sp) [23:24:29]: Eg må berre kort få kommentere representanten Olemic Thommessens innlegg om lokalt sjølvstyre. Det var interessant. Tidlegare i debatten vart Thommessen utfordra av representanten Knudsen frå Framstegspartiet om kvifor ein ikkje kunne vere med på å tildele det lokale sjølvstyret større kontroll over spelpolitikken. Då var Thommessen på denne talarstolen og sa: Nei, dette gjeld berre speleautomatar. Det er jo ikkje slik at vi opnar for kasino og liknande ting.

Så det enkle spørsmålet til Thommessen må jo vere: Kvifor i all verda vil han ikkje overlate det til lokale styresmakter? Er det slik at lokale styresmakter kan finne på i innføre kasino over heile landet? Kvifor er ein så redd for å ta steget heilt ut og overlate heile spelpolitikken til lokalt sjølvstyre.

Presidenten: Representanten Molvær Grimstad har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

May-Helen Molvær  Grimstad  (KrF)  [23:25:30]: Det begynner å bli seint på natt, og folk begynner å bli leie. Det verkar som at utan omsyn til kva vi seier, så vil statsråden hisse seg opp like sterkt over den same bodskapen med det same åtaket, og same kva ein forklarer, vil ikkje den bodskapen gå inn.

Kristeleg Folkeparti har vore aktive og engasjerte. Det var vi som tok tak i spelproblematikken, vi jobba vidare med den og la fram handlingsplan som denne Regjeringa har hatt moglegheit til å gjennomføre. Vi har lagt til rette.

Det eg også konstaterer, er at statsråden vil framstille det som om det er brei einigheit i Regjeringa om dette, medan både Senterpartiet på si heimeside seier dei vil bli kvitt dei såkalla snille automatane, og SV ein augneblink var på glid til å støtte Kristeleg Folkepartis forslag, men er blitt drege inn. Det verkar som om åtak er det beste forsvar, og at Regjeringa synest dette er ei belastande og vanskeleg sak. (Presidenten klubbar.)

Eg skal avslutte debatten for mitt vedkommande, for det er framleis mange saker som skal opp til behandling. Eg trur ikkje vi kjem vidare no, men vi skal i alle fall framleis kjempe, og eg håpar at vi når fram til slutt.

Presidenten: Presidenten har ei viss kjensle av at denne debatten òg begynner å ende ut i eit spel ein fort kan bli avhengig av!

Presidenten vil minne om at klokka er mange, og at vi framleis har saker att på dagsordenen.

Olemic Thommessen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Olemic Thommessen (H) [23:27:17]: Jeg er sikker på at representanten Sande har lest mye Holberg, for han resonnerer omtrent som Erasmus Montanus. Men det er altså slik at Mor lille er heller ikke denne gang en sten!

Det finnes en ganske grei forklaring på hvorfor vi ikke ønsker kasinoer land og strand rundt, selv om vi synes at kommunene må kunne ha en oppfatning om frivillighetspolitikken i egen kommune og reservasjonsrett i forhold til et kontrollert system.

Det er riktig at det kreves en ekspertise. Riktignok er det feil som det hevdes fra Arbeiderpartiet, at man må ha den i 431 kommuner. Men departement, tilsyn og Norsk Tipping vil ha ekspertise, så her vil det være en kontroll på rammebetingelsene. Det bør ikke frata de lokale politikerne muligheten. Det er noe helt annet enn å legge opp til et vidt spekter av spill. Da måtte man ha denne ekspertisen spredt rundt.

Statsråd Trond Giske [23:28:32]: Dette er kanskje en av de mest debatterte sakene i løpet av våren ute i media og andre steder, så det bør vel settes av litt tid til å diskutere den også i stortingssalen, der den faktisk bestemmes.

Jeg konstaterer nå på tampen av debatten at Kristelig Folkeparti – jeg tror de nå har hatt ordet åtte ganger – ikke følger den oppfordringen vi har gitt dem, å nevne ett eneste tiltak som bremset spillveksten i forrige periode. Det er selvsagt slik fordi det ikke ble innført noen tiltak som bremset spillveksten.

Så til slutt: Det framstilles som at nå skal disse spilleavhengighetsproblemene fortsette. Nei! Om 16 dager fjernes alle de automatene som har skapt disse problemene, fra alle norske kommuner. Det kommer ikke til å bli innført et eneste spill i en eneste kommune som skal skape slike problemer igjen.

Kristelig Folkeparti argumenterer med at det må være lov at kommunene sier nei til skadelige spill. Jeg vil argumentere med at det skal være ulovlig for kommunene å si ja til skadelige spill. Vi skal ikke ha skadelige spill i noen kommuner. Det er helt riktig som representanten Erling Sande bl.a. har sagt her, at hvis man mener at spillene er skadelige, da er det eneste logiske argumentet å stå på at det må forbys i hele Norge – ikke at det skal forbys i Drammen, men være lov i Lier, eller forbys på Hønefoss, men være lov på Jevnaker. Det hjelper ingen spilleavhengige i Norge.

Så aller sist. Jeg registrerer også at Kristelig Folkeparti i denne debatten i hvert fall ikke har brukt mye tid på frivilligheten, som er avhengig av trygge, forutsigbare rammer. Man har sagt at man skal kompensere. Det siste den avgåtte Bondevik-regjeringen gjorde før de gikk ut av kontorene i 2005, var å sette en strek over de 900 mill. kr som frivilligheten skulle ha i kompensasjon i overgangsåret mellom automatinntekter og inntekter fra Norsk Tipping i framtiden. Jeg ser at representanten Molvær Grimstad rister på hodet. Da foreslår jeg at hun leser St. prp. nr. 1 for 2005-2006 fra Kultur- og kirkedepartementet, for der er nemlig hele den summen – 900 mill. kr – som frivilligheten var lovt, fjernet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 29.

(Votering, sjå side 3722)