Hanne Dyveke Søttar (FrP) [11:26:11]: «Regjeringen har over lengre tid lovet omfattende tiltak for å hindre en kraftkrise i Midt-Norge. Et av de planlagte tiltakene var mobile gasskraftverk, men nå har statsråden varslet at disse ikke skal benyttes. Regjeringen har ikke gjort noe for å stimulere til gasskraftprosjekt i regionen, og Regjeringens fornybarsatsing har lagt de fleste fornybarprosjekt på is.

Hvilke konkrete virkemidler vil Regjeringen bruke for å hindre en kraftkrise i Midt-Norge de nærmeste årene?»

Statsråd Åslaug Haga [11:26:44]: Regjeringa tar sårbarheten i den norske kraftforsyninga alvorlig, og har siden den tiltrådte arbeidet aktivt på dette området. Mye arbeid er blitt gjort. Det er blitt gitt flere konsesjoner til vannkraftprosjekter og f.eks. til kraftvarmeverket på Mongstad. Samtidig økes bevilgningene i budsjettet for 2008 til energieffektivisering, varme og elektrisitet fra fornybare kilder. Dette er viktige bidrag for å bedre kraftbalansen.

Før jul i fjor ble hovedtrekkene i handlingsplanen for Midt-Norge lagt fram. Regjeringas plan for å styrke kraftsituasjonen i regionen er basert på tiltak for økt overføringskapasitet, økt satsing på energiomlegging og ny produksjon samt andre tiltak som skal sikre forsyningssikkerheten i Midt-Norge.

Flere større nettinvesteringer, konkret knyttet til utvidelsen av Norsk Hydros aluminiumsverk på Sunndalsøra og Ormen Lange-utbyggingen, er utført. Statnett har investert i spenningsstøtte i nettet som vil bedre overføringsmulighetene i og inn i Midt-Norge fra i høst. Statnett har også besluttet å investere i økt overføringskapasitet mellom Midt-Norge og Sverige som skal være på plass i 2009. Videre har Statnett oversendt konsesjonssøknad for ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre til NVE.

Å legge til rette for ulike typer ny kraftproduksjon og satse på energieffektivisering er viktig for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. I statsbudsjettet for 2008 er det lagt opp til en betydelig økning i satsingen på energiomleggingstiltak i regi av Enova. Den samlede rammen utgjør om lag 1 450 mill. kr for 2008. Dette er en økning på 660 mill. kr fra 2007. I tillegg styrkes støtteordningen til fornybar elektrisitet med ytterligere 200 mill. kr. Samtidig styrker NVE saksbehandlerkapasiteten og prioriterer konsesjonssaker for vann- og vindkraft i Midt-Norge. NVE har videre stort fokus på effektiv konsesjonsbehandling av produksjons- og overføringsanlegg i regionen.

Norge har et godt grunnlag for å kunne øke den miljøvennlige energiproduksjonen betydelig, og vi må bruke energien mer effektivt enn vi gjør i dag. Økningene i budsjettet for 2008 til energieffektivisering, varme og elektrisitet fra fornybare energikilder vil være et viktig bidrag for å oppnå dette. Det har blitt presentert planer for flere gasskraftprosjekter i Midt-Norge. Regjeringa gjennomgår muligheten for realisering av nye gasskraftprosjekter med CO₂-håndtering. Jeg er i ferd med å kontakte aktuelle utbyggere i Midt-Norge og be om møter for å få en bedre innsikt i de forskjellige prosjektene. Målsettingen er å få til en løsning så raskt som mulig.

Helt til slutt: Det gjøres en betydelig innsats for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det iverksettes et bredt spekter av tiltak som økt overføringskapasitet, økt satsing på energiomlegging og ulike typer ny produksjon, samt andre tiltak som skal sikre forsyningssikkerheten i regionen. Jeg vil følge situasjonen nøye, og arbeidet med å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge vil ha svært høy prioritet framover.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [11:30:34]: Jeg merker jo at statsråden elegant hopper over mobile gasskraftverk, som var en del av spørsmålet.

Norge er nettoimportør av kraft, og statsrådens forgjenger, Odd Roger Enoksen, sa for snart et år siden at Norge vel er det eneste landet i verden som ikke har reservekraftløsninger. Da må en jo stille spørsmålet: Hvis en ikke skal ta i bruk disse mobile gasskraftverkene, hva ønsker statsråden å gjøre da?

Statsråd Åslaug Haga [11:30:59]: Statnett har investert i to reservekraftverk i Midt-Norge, hver på 150 MW. Reservekraft er nødtiltak som kun skal være til bruk i såkalt svært anstrengte kraftsituasjoner, og skal derfor ikke inngå som ordinær kraftproduksjon. Det er derfor helt riktig at reservekraft i utgangspunktet ikke skal benyttes, men kun skal være et tiltak som en aller siste utvei når sannsynligheten for rasjonering er høy. Det er satt svært restriktive vilkår for bruk av reservekraft, og slik vil det fortsette å være i tida framover.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [11:31:47]: Jeg får vel si meg delvis fornøyd med svaret, men jeg regner med at denne debatten kommer opp igjen.

Helt til slutt til det som ble nevnt om fornybarsatsingen. Regjeringen har økt budsjettposten – det stemmer. Men den har ikke gjort noe med de konkrete støtteordningene. De mener at støtteordningene er for dårlige, og det gjør at prosjektene blir lagt på is. Så helt til slutt vil jeg spørre: Hva slags grep vil statsråden ta for å sikre den økningen de ønsker? Vil de øke satsene i støtteordningene?

Statsråd Åslaug Haga [11:32:20]: Nå er det viktig å understreke at det ligger en god del planer i Midt-Norge på fornybarsida, og vi må håpe at mange av disse kan bli realisert. Samtidig går det en brei diskusjon også i fagmiljøene knyttet til de ulike støtteordningene som vi har.

Jeg kan gjenta det som jeg tidligere har sagt, nemlig at jeg er opptatt av å ha en full gjennomgang av de ulike støtteordningene som vi har på fornybarsida, fordi dette er viktig for energiforsyningen framover. Vi får signaler om at ting kan gjøres bedre, så vi skal ha en full gjennomgang av støtteordningene. Det vil ta noe tid, men jeg skal love at jeg skal gjøre det jeg kan for å holde tempoet i dette arbeidet.