Odd Einar Dørum (V) [11:54:02]: Jeg har dette spørsmålet
til kunnskapsministeren:
«På hvilken måte
vil statsråden sikre at minoritetsbarn som kommer
tilbake til norsk skole etter lengre opphold ved
utenlandske skoler, får et tilbud som
er tilstrekkelig tilpasset dem, og har statsråden vurdert
om det er mulig å se på ytterligere tiltak knyttet
til en mulig verifiseringsordning av utenlandsk skolegang?»
Statsråd Øystein
Djupedal [11:54:26]: Høgskolen i Oslo la i mai
2006 fram rapporten «Skolegang i Pakistan – barn
med innvandrerbakgrunn som går på skole i foreldrenes
opprinnelsesland». I rapporten trekkes det fram både
positive og negative sider ved skolegangen.
Som et ledd i oppfølging av rapporten
har Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
utarbeidet en veileder om skolegang i utlandet. Veilederen, som
ble publisert i sommer, gir nyttige tips til foreldre som
vurderer å sende barna sine på skole
i deres opprinnelsesland. Den er også ment
som en støtte for ansatte i skole og barnehage, og veilederen
skal fungere som et utgangspunkt for samtale mellom foresatte
og skole eller barnehage om hvordan de kan samarbeide
i forkant av, under og etter utenlandsopphold. Veilederen
er pr. i dag oversatt til tyrkisk og urdu, og den vil også bli
oversatt til engelsk og somali.
Det fremgår av rapporten fra Høgskolen
at de som har klart å opprettholde
sin tospråklige kompetanse under oppholdet i Pakistan,
synes å lykkes best. Den statlige tilskuddsordningen til
kompletterende undervisning har som formål å gi
elever ved utenlandske eller internasjonale
grunnskoler i Norge eller utlandet støtte
til kompletterende undervisning i bl.a. norsk. Tilskuddsordningen
kan derfor bidra til at elever som tar hele eller
deler av grunnskoleopplæringen sin i utlandet, opprettholder
kompetansen sin i norsk under utenlandsoppholdet.
For øvrig er det grunn til å understreke
at alle elever i offentlige skoler i Norge har
krav på tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Dersom den enkelte elev ikke har et tilfredsstillende
utbytte av sitt ordinære opplæringstilbud, er
skolen forpliktet til å tilby særskilte tiltak.
Aktuelle tiltak kan være særskilt språkopplæring
for elever fra språklige minoriteter og spesialundervisning.
Jeg kan pr. i dag ikke se at det
er behov for å utarbeide en verifiseringsordning når
det gjelder grunnopplæring
i utlandet. Etter min vurdering er det derimot viktig
at skoler som tar imot nye eller tidligere elever midt
i skoleløpet, kartlegger elevene, bl.a. kompetansenivå i
fag, slik at det ved behov kan settes inn adekvate tiltak så raskt
som mulig. En slik kartlegging kan selvsagt også bidra
til at elevene får et best mulig utbytte av den faglige
utvikling de har hatt på skolen i utlandet.
Jeg kan i denne sammenhengen også nevne
at det nylig er ferdigstilt et kartleggingsverktøy knyttet
til den nye læreplanen i grunnleggende norsk. Uansett er
det viktig at skoler har et ressursperspektiv på elever
som kommer fra skoler i et annet land.
Odd Einar Dørum (V) [11:56:55]: Jeg er glad for svaret, og er også glad
for at svaret ble avgitt ikke bare til meg,
men også i nærvær av arbeids-
og inkluderingsministeren. Spørsmålet mitt er
tatt opp fordi jeg er urolig med hensyn til et viktig aspekt ved
norsk integreringspolitikk, og også det som statsråden
tok opp i sitt svar, nemlig tilpasset opplæring.
Det startet med at vi – i et land
som vårt, hvor det er opplæringsplikt, men ikke
skoleplikt – fikk ganske mange meldinger om hundrevis
av barn som plutselig ble borte fra skolen. Tallet er heldigvis
sunket, slik at det er mindre nå.
Jeg vil i grunnen bare be statsråden
se på om man skal ha et samarbeidsprosjekt mellom
berørte departement og berørte kommuner for å se
om man ytterligere kan forsterke innsikten i hva som skjer med disse
barna som blir borte, når de kommer tilbake – ikke
fordi jeg har noe kritisk å si til det statsråden
har sagt, for det synes jeg er bra, men fordi jeg tror dette er
et område hvor vi må lære noe hele veien.
Det å få så konkret kunnskap
kan kanskje også være med
på både å fremme idealet om
integrering, forebygge segregering og sikre det jeg vet
statsråden sa til meg ved svaret nå, nemlig en
tilpasset opplæring også for disse elevene.
Statsråd Øystein
Djupedal [11:58:07]: Jeg er glad for representanten Dørums
kommentarer. Det er selvfølgelig en utfordring
for skolen at mange barn er borte i deler av skoleåret
og ikke får den opplæring som de må ha, særlig
i norsk, for å kunne beherske det norske samfunnet. Denne
rapporten fra Høgskolen gir jo god kunnskap om noe av dette.
Dette er ikke bare en utfordring, det er selvfølgelig også en
ressurs at vi har tospråklige barn i norsk skole, det er
en fordel for vårt samfunn. Men norsk språk er
det viktigste for å fungere i det norske
samfunnet.
Vi har allerede sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet
tatt initiativ til et prosjekt som vi skal samfinansiere,
og som skal starte i 2009, for å innhente ytterligere kunnskap
om skoleopphold i foreldres opprinnelsesland, med bakgrunn i denne
rapporten fra Høgskolen i Oslo som det er henvist til.
Dette vil være en oppfølgende studie
for barn og ungdom som har gått på skole i Pakistan,
om hvordan de lykkes videre i studier og yrkeskarriere
i Norge. Så det er allerede tatt et initiativ
for å skaffe oss mer kunnskap, men i utgangspunktet er
vi veldig åpne for å se på om
ting kan gjøres på en bedre og enda
mer suksessfull måte enn det vi gjør
nå, for dette er en stor utfordring
for oss.
Odd Einar Dørum (V)
[11:59:20]: Jeg takker for svaret.
Politikken har mange arenaer. Det er en arena
for reflektert dialog. Det er en arena for seriøs og kontant
opposisjon, og det er en arena for noe midt imellom. Dette er arenaen
for en nødvendig dialog, for jeg tror at det er viktig.
Så statsrådens svar om at det er tatt initiativ,
det gleder meg. Jeg vil bare oppfordre
til at man i det samarbeidet mellom
to viktige departement legger til side enhver tanke – tanker
som jeg antar at statsråden ikke har – om
hvem som har hvilken politisk farge, når man setter seg
ned sammen med f.eks. Oslo kommune, noe som er logisk, med
den store minoritetsandelen Oslo kommune har, og når
Regjeringen nå satser både i Groruddalen
og i Søndre Nordstrand, og Drammen kommune. Da vil man
komme veldig tett inn på de gruppene som statsråden
snakket om i svaret til meg. Hvis nå den dialogen som er
skapt, kunne utvikles til også å omfatte
disse viktige kommunene, med det store antall barn som er der, kunne
vi kanskje komme et skritt videre i å fremme en politikk
som bedre sikrer oss hvordan vi lever med et flerkulturelt Norge
med rettigheter og plikter for alle, men også i å fremme
de idealene som jeg synes statsråden har presentert veldig
skikkelig i sitt tilsvar til meg.
Statsråd Øystein
Djupedal [12:00:31]: Jeg kan bekrefte veldig tydelig at det å sørge
for at alle som bor i Norge, kan og behersker norsk, ikke
har noen politisk farge. Det er et spørsmål
som vår regjering er opptatt av. Vi har gjort noen
grep som er forskjellig fra den forrige regjeringens,
bl.a. dette å innføre læreplanen i grunnleggende
norsk, som vi tror vil bidra til at flere barn lykkes med norskopplæring
i skolen.
Men dette er ikke noe ideologisk
spørsmål, det er et spørsmål
basert på den kunnskap vi til enhver tid har om hvilke
tiltak som skal settes i verk i skolen for å sørge
for at flere av barna våre lærer og
flere av barna våre lykkes. Derfor er jeg veldig opptatt
av at Oslo kommune, slik representanten Dørum
tar opp, vel er den kommunen i Norge som besitter størst
kompetanse på tospråklige barn i skolen. Den erfaring
og den kunnskap som de ansatte i Oslo kommune, og selvfølgelig også den
politiske ledelsen, innehar, er helt avgjørende for de
tiltak som vi vil treffe i framtiden – noen
sammen med skolen alene, men noen også sammen
med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som jo er det departementet
som besitter størst kunnskap om de fremmedspråklige
i det norske samfunnet. Vi er åpne for dialog
med Oslo kommune og alle andre gode
krefter i skolen som gjør at vi kan gi bedre
og presise svar, under den samme overskriften som jeg vet representanten
Dørum deler: Flere barn skal lykkes i skolen, flere barn
skal lære i skolen, og vi skal ta vare på det kulturelle
mangfoldet vi har i vårt samfunn. Det er en stor berikelse.