Borghild Tenden (V) [11:49:07]: «Tradisjonell privatbilbruk er i ferd
med å kvele de norske storbyene, spesielt
i rushtiden. Kollektivsatsing i våre største byer
er selvsagt viktig, men i tillegg til kollektivsatsing er det en internasjonal
trend å øke investeringene innen intelligente transportsystemer
(ITS). Innenfor ITS defineres også bildeling,
dvs. korttidsleie av bil i by.
Synes statsråden dette er en spennende
trend, og hva vil hun i så fall gjøre for å tilrettelegge
for dette i våre største byer?»
Statsråd Liv Signe
Navarsete [11:49:51]: Me prøver igjen!
Eg er glad for spørsmålet
til Borghild Tenden om kva som vert gjort for å leggje
til rette for bruk av ITS, intelligente transportsystem og -tenester,
i dei største byane i Noreg. ITS er eit viktig
verktøy i arbeidet til Regjeringa for betre effektivitet,
sikkerheit, tilgjenge, brukartilpassing og miljø i
heile transportsektoren i Noreg og når det gjeld
utlandet.
Arbeidet er m.a. knytt til Nasjonal
transportplan. Ei arbeidsgruppe med deltaking frå Jernbaneverket,
Avinor, Kystverket og Statens vegvesen har som ein del av grunnlaget
for NTP laga ein rapport. Rapporten er gjord om til boka «Intelligente
Transportsystemer (ITS) – Nye løsninger for effektiv,
sikker og miljøriktig transport», utgjeven av
ITS Norge.
ITS Norge arbeider med kompetanse-
og nettverksbygging for ITS både i og mellom
transportsektorane, mellom styresmakter, næringsliv
og forsking og gjennom internasjonalt samarbeid, samordning,
standardisering og harmonisering.
I foreininga ITS Norge er styresmakter, næringsliv
og forsking i heile transportområdet medlemer.
Samferdsledepartementet har støtta etableringa av ITS Norge.
For å få kontinuitet og tryggleik i
arbeidet er det i framlegget til statsbudsjettet for 2008, for fyrste gong,
føreslått løyvd
1 mill. kr til ITS Norge. Dei skal føre vidare
arbeidet med å leggje til rette for ITS.
ITS rommar eit mangfald av ulike tiltak og
verkemiddel. All bruk av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi
i transportsektoren vert omfatta av omgrepet ITS. ITS kan leggje
til rette for betre overføring av informasjon og dermed
betre samarbeid og koordinering
for å nå målet om ein meir effektiv,
miljøvennleg og trygg transportsektor. Det er difor viktig
at aktørane tek ITS i bruk der det kan bidra til å nå slike
mål.
ITS kan t.d. leggje til rette for at bane
og båt får overført godstransport
frå bil gjennom gode logistikksystem med
god informasjonsflyt. Det kan òg leggje til rette for betre
elektronisk billettering og reiseinformasjon. Dette vil styrkje
kollektivtransporten i relasjon til bruk av eigen bil. ITS er eit
hjelpemiddel for å nytte infrastrukturen betre
og leggje til rette for vegprising og enklare bompengebetaling.
ITS kan vidare korte ned ventetida for hjelp ved ulukker.
Eg legg stor vekt på arbeidet med
ITS, og deltok i oktober på den fjortande ITS-verdskongressen – «ITS
for a Better Life» – med føredraget «Green
and Safe Transport. ITS can Deliver Tools Required».
Kongressen vart halden i Beijing, der eg òg var
på møte om ITS i departementa for veg
og sjø, for bane og for telekommunikasjonar.
ITS kan, som representanten Tenden peikar på, vere
eit element i bildelingsordningar. Til dømes kan ITS nyttast til
sjekk av tilgjenge og reservering av køyretøy.
Terskelen for bilbruk er høgare for ein deltakar i bilkollektiv
enn for ein med eigen bil. Dersom alternativet er å kjøpe
eigen bil eller bil nr. to, gir deltaking
i bilkollektiv mindre trafikk og betre miljø.
Dette kan i så fall vere ein positiv trend og endå eit
område der ITS kan vere eit godt verkemiddel.
Ei slik ordning er jo av privat karakter, og
må difor òg etablerast innanfor
private – skal eg kalle det – kollektivordningar.
Borghild Tenden (V) [11:53:23]: Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg har merket meg at statsråden har
vært i Beijing og har fått gode
skussmål på internettsiden, der det stod at Liv
Signe Navarsete var konkret og interessant
i sin tale til kongressen. Da blir mitt oppfølgingsspørsmål:
Hvilke konkrete planer har samferdselsministeren innenfor
ITS-området for hovedstaden vår på kort
sikt?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:53:53]: Samferdsleministeren har jo ikkje
ein eigen handlingsplan for ITS i hovudstaden, men me har mange
område der ITS vert – og der vi arbeider for
at det skal verte – eit godt verkemiddel for heile transportsektoren.
Det mest nærliggjande, som òg
er eit aktuelt verkemiddel i Oslo-området, er AutoPass.
Det er ein ITS-suksess, det er brukarvenleg, og det gir betre grunnlag
for planlegging og styring av bompengeprosjekt. På same
måten er Shortsea XML eit system som styrkjer transport
med skip slik at ein får reduksjon
i biltransporten. Me har òg område der me jobbar
for at ITS kan redusere problem knytte til fart, til rus,
til bruk av sikkerheitsselar i bil, for å unngå frontkollisjonar
og for å unngå å køyre
av vegen. Eg kan gjerne svare meir på det etter
oppfølgingsspørsmålet, men no vart det
ikkje tid til å gå meir inn i det.
Borghild Tenden (V) [11:54:56]: Takk for svaret.
Komiteen var nettopp
i Japan, og der fokuserte de sterkt nettopp på ITS.
Så mitt neste spørsmål må da
bli: Vil statsråden være en pådriver?
Slik som jeg skjønte det i Japan, var det slik at stat,
fylke, kommune, altså regionen, samarbeidet, og at staten også var
en pådriver både innenfor
det med bildeling og på andre områder.
Mine spørsmål er
altså: Kan statsråden love å være
en pådriver på dette feltet, og vil det være
synlig i kommende NTP?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:55:36]: Svaret på begge spørsmåla
er ja. Eg ynskjer å vere ein pådrivar
i å utvikle ITS som eit endå betre
verktøy i transportsektoren.
For å nemne eit konkret
eksempel skal det no prøvast ut eit
system der ein faktisk kan verte varsla om bilen kjem over i motsett
køyrebane. Det er eit intelligent system i bilen som er
kopla opp mot merking i midtfeltet, og som gjer at ein kan verte
varsla. Sameleis på sidefelt for å hindre
utforkøyringar. Det er klart at slike reiskap inn i trafikksikkerheitsarbeidet
kan vere av uvurderleg verdi.
I tillegg er eg svært positiv til å gå vidare
langs dei linjene som representanten Tenden tek opp, altså korleis
ITS òg kan verte eit verktøy i bilfordelingsordninga.
Eg vil gjerne både gå i front og vere
pådrivar for å utvikle dette systemet
vidare.
Eg er ein teknologioptimist, og eg trur at
det her er mykje å hente både i effektivitet
og i trafikksikkerheit i tida framover.