Hans Olav Syversen (KrF) [18:40:27]: Det er for så vidt ingen helt ny problemstilling interpellasjonen tar opp, og det tror jeg samferdselsministeren er helt enig i.

Samtidig tror jeg mange føler litt maktesløshet over at det som tidligere er avdekket, på ny kommer opp som en aktuell problemstilling, uten at det synes som om myndighetene har effektive sanksjoner for å stoppe det. Det skader næringen, som det er nevnt i innledningen til interpellasjonen, i den forstand at de som driver lovlydig, lider på grunn av dem som ikke driver lovlydig. Det skader også den alminnelige rettsfølelse, i den forstand at folk flest ikke skjønner at personer som driver på kant av loven, og trår over loven, faktisk kan fortsette i næringen.

I lys av dette har jeg noen utfordringer jeg gjerne vil ta opp med statsråden.

For det første: Når det gjelder selve yrkestransportloven, gir jo den ganske generelle føringer til næringen. Så mitt første spørsmål til statsråden er: Mener statsråden at loven er for generell – at den bør strammes inn, slik at det gis klarere føringer overfor de lokale løyvemyndighetene, og at det dermed også settes strengere krav til dem?

Det andre går på å skjerpe kravene til drosjesentralene. Det har næringen selv vært opptatt av, f.eks. at det blir satt som et krav at sentralene skal lagre skiftdata. Dermed kan de dataene sentralene sitter med, og de som løyvehaver sitter med, sammenliknes. Og det kan da kontrolleres av relevante myndigheter.

For det tredje: Vil statsråden se på sterkere kriterier for det å få løyve? For eksempel: Vil det være en idé å tidsbegrense løyvene, i motsetning til det som skjer i dag? Bør vi stille krav til skatteattest til dem som er utøvere i næringen? Hva vil Regjeringen gjøre med et veldig viktig punkt, nemlig å sikre informasjonsflyten mellom offentlige etater, slik at når f.eks. likningsmyndighetene avdekker brudd på likningslovgivningen, så rapporteres dette til løyvemyndighetene? I dag – i hvert fall ifølge det personer i statsrådens eget departement sier – er det ikke anledning til å gi slik informasjon.

Det er også etter mitt skjønn et problem at i mange tilfeller vil løyvemyndighetene ikke ta fra noen løyve før man får såkalt rettskraftig dom. Nå heter det vel i loven at det er et relevant lovbrudd som skal til for at man kan fratas løyve. Dette ser i liten grad ut til å bli fulgt.

Her kunne man kanskje skjele litt til det som skjer på en annen sektor, når det gjelder de som har fått skjenkebevilling. Der er sanksjonssystemet og informasjonsflyten utbygd på en helt annen måte. Spørsmålet er også om det i sterkere grad bør settes krav til sjåførene, f.eks. obligatoriske kurs i ulike sider ved det å ha kjøreseddel, og hva det innebærer av plikter og rettigheter.

Så er det en annen problemstilling. Det gjelder behovsprøving av antall drosjer, som nå ligger til den enkelte fylkeskommune. Det står jo i loven at det skal foregå en behovsprøving. I denne byen tror jeg den behovsprøvingen har vært satt litt ut av spill i en del perioder, for å si det forsiktig. Det var faktisk slik en periode at det fra samferdselsetaten i denne byen ble sagt at dersom det var søkere til løyve, var det fortsatt behov. Og det er klart at hvis man legger slike kriterier til grunn, kan det bli en utfordring å få noenlunde lønnsomhet i næringen.

Jeg vil også utfordre statsråden på om hun mener sanksjonssystemet er tilfredsstillende utbygd. Slik det er nå, er det enten å ha løyve eller ikke å ha løyve. Bør det ikke være en mulighet å inndra løyve for en kortere periode, eventuelt kombinere det med f.eks. dagsbøter, slik at man får mer effektivitet rundt sanksjonssystemet?

Så vil jeg også henvise til at ansvaret for næringen til dels er delt. Departementet og Stortinget har den overordnede lovgivning, mens det er opp til løyvemyndigheten, som regel fylkeskommunen, å utarbeide nærmere regelverk. Jeg må si at mye tyder på at det blir en for svak sentral føring på hva som kreves i denne næringen, og hvilke forventninger man bør ha til næringen gjennom dagens lovgivning. Etter mitt skjønn burde det være flere minstestandarder satt opp i lovgivningen som alle bør følge, uavhengig av om det er i Oslo eller i et annet fylke.

Jeg mener også det burde vært vurdert om det burde innføres et eget kontrollorgan for næringen. På den måten kan man mer effektivt forfølge der man mener det er grunn til å se nærmere på hvordan løyvene utøves i realiteten.

Jeg er fullstendig klar over at all makt og myndighet på dette området ikke er hos samferdselsministeren, men jeg tror faktisk at slik situasjonen er nå, ligger det mange muligheter for samferdselsministeren til å sørge for at vi får en næring som kommer på rett kjøl i den forstand at den har mer tillit i befolkningen, og at de som faktisk utøver løyvet på en måte som står helt i strid med alminnelig rettsfølelse, ikke lenger har anledning til det. Det vet vi at næringen er opptatt av selv. Jeg skulle også ønske at den arbeidsgruppen som er nedsatt mellom ulike departementer, nå arbeider raskt, slik at vi får konkrete løsninger på bordet.

Jeg mener også det er grunn for de fylkeskommunale løyvemyndighetene til å gå litt i seg selv. Når det fra Oslo, f.eks., henvises til at man er lei av statens sommel, er det et faktum at relevante myndigheter i Oslo kommune selv kunne gjort mye på fronten, uten at det er gjort.

I dette ligger det en rekke utfordringer til samferdselsministeren. Jeg kjenner samferdselsministeren som en offensiv minister, og jeg håper hun er det også på dette feltet.

Statsråd Liv Signe Navarsete [18:48:59]:Yrkestransportlovgjevinga regulerer m.a. drosjenæringa, godstransportnæringa på veg og bussnæringa, ved at det vert sett krav til løyve for å drive slik transport. Drosjeløyva er i tillegg behovsprøvde, dvs. at løyvestyresmakta fastset talet på drosjeløyve i sitt område.

Det er fylkeskommunane og Oslo kommune som er løyvestyresmakt.

Vilkår om fagleg kompetanse, framlegging av politiattest og krav til økonomisk garanti i høve til talet på køyretøy som vert nytta i verksemda, er sams for dei ulike løyva.

Etter opplysningar frå likningshald er det avdekt at rundt 340 drosjeeigarar i Oslo i snitt har unndrege over 1 mill. kr frå skattlegging. 20 drosjeeigarar er melde til politiet for brot på rekneskapslova, dette vil kunne auke til over 300. Nærare 600 sjåførar har gjeve opp over 100 mill. kr for lite i lønsinntekter. Det skal òg ha vorte avdekt trygdesvindel i tilknyting til kontrollen av drosjenæringa i Oslo.

Det må understrekast at dei som har vorte tekne for brot på skattelovgjevinga, sjølvsagt må betale attende det dei har unndrege frå skattlegging, i tillegg til å måtte betale straffeskatt. Det vil òg gjelde dei som framleis driv verksemda i strid med skatte- og avgiftslovgjevinga, dersom det er slik som media framstiller det.

Når det gjeld spørsmål knytte til inndraging av løyve, er det heimel i yrkestransportlova for å inndra løyvet dersom løyvehavaren m.a. er skuldig i brot på lov og regelverk som gjeld betaling av skatt og avgifter. Det er likevel slik at ein må ha eit klart grunnlag for å kalle attende eit tildelt løyve.

Når det gjeld brot på yrkestransportlovgjevinga, som t.d. ulovleg overdraging av løyvet og brot på køyreplikta, vil løyvestyresmakta relativt lett kunne avgjere om det ligg føre brot på regelverket, som så igjen kan vere grunnlag for tilbakekalling av løyvet. Løyvehavarar som viser ei kriminell åtferd i høve til skatte- og avgiftslovgjevinga vil òg ofte vise tilsvarande åtferd i høve til yrkestransportlovgjevinga. Eg viser i den samanhengen til at løyvestyresmakta i Oslo ved nærare gransking har funne eit sjølvstendig grunnlag for å kalle tilbake løyvet til ein av dei som er tiltalt for brot på rekneskapslovgjevinga.

Ved brot på regelverk som vert administrert og handheva av andre styresmakter, er forvaltingspraksis på dette området at det må liggje føre ein rettskraftig dom for å kalle tilbake eit løyve. Det er etablert ein dialog med Oslo kommune om det er råd å presisere regelverket slik at det eventuelt skal kunne verte mogleg å trekkje tilbake eit løyve på bakgrunn av administrative vedtak. Eg vil likevel understreke at dette ikkje er ei ukomplisert vurdering. Det er viktig også på dette området å sikre rettstryggleik og å unngå tilfeldig sakshandsaming.

Det er ei utfordring at den generelle teieplikta gjeld for både likningsvesen og trygdestyresmakta overfor løyvestyresmakta. Løyvestyresmakta kan ikkje kalle attende løyve på individuell basis, basert på medieomtale og generelle framstillingar frå likningsstyresmakta om lovbrot i næringa. Det er såleis ikkje slik som framstilt i media, at løyvestyresmakta kan kalle tilbake løyve ut frå at likningsstyresmakta eller trygdestyresmakta har konstatert lovbrot, så lenge teieplikta pr. i dag er til hinder for at individuelle opplysningar om skattytarar vert gjevne vidare til andre. Det er heller ikkje automatikk i at løyvet alltid skal kallast tilbake ved brot på gjeldande skatte- og avgiftslovgjeving, uansett om det er stort eller lite. Her som elles i forvaltninga må det utøvast eit individuelt skjøn der ein må vurdere kvar enkelt reaksjon opp mot graden av alvor i lovbrotet.

I Oslo har svikt i kontrollsystemet, ved at ein rekneskapsførar aktivt har medverka til lovbrot, gjort at saka har fått eit omfang heilt utanom det ein tidlegare har sett. Dette fører til problem for politi og påtalemakt med å få desse sakene gjennom rettsvesenet innan rimeleg tid, ut frå dei ressursar dei rår over. Dei fyrste sakene vil bli fremja i desember.

På bakgrunn av desse Oslo-sakene er det sett i gang eit arbeid mellom fleire departement for å styrkje og samordne innsatsen mot lovbrot i drosjenæringa og liknande transportverksemd med tilsvarande vandelskrav. Sentralt i dette arbeidet vil vere auka kontroll med næringa. I dag er det m.a. eit vilkår både for å få og for å behalde løyve for transport at vedkomande ikkje er ilagt straff for alvorleg lovbrot, inkludert lover som gjeld for næringsverksemd.

I dag er som nemnt teieplikta til hinder for kontinuerleg handheving av desse reglane når det gjeld saker som ikkje direkte går på utøving av løyve etter yrkestransportlova sitt regelverk. Ein må vente til det ligg føre dom for lovbrotet.

Eg ynskjer å gjere avgrensa unntak for teieplikta som er pålagt ulike offentlege organ, og som i dag er til hinder for ei effektiv og kontinuerleg oppfølging av om krava til å inneha transportløyve er til stades. Dette vil omfatte instansar som skattestyresmakta, trygdestyresmakta og t.d. avgiftsstyresmakta, som administrerer ordninga med avgiftsfritak for drosjer. Eit endeleg vedtak frå desse styresmaktene vil då kunne vere det grunnlaget løyvestyresmakta treng for å kalle tilbake løyvet. Det vil truleg òg vere trong for å opne opp for at løyvestyresmakta sjølv kan gje nemnde styresmakter opplysningar som desse kan ha nytte av i eiga sakshandsaming.

Det er med andre ord tale om ei spegelvending av prinsippet om teieplikt, til ei plikt til å gje informasjon.

Av dei mange tiltaka som er til vurdering, vil eg nemne at me ser på om det skal stillast strengare krav til taksameter. Det er i dag laga ei utgreiing frå Justervesenet, levert til Nærings- og handelsdepartementet til vurdering der. Me vurderer vidare om det skal påleggjast plikt til automatisk rapportering av taksameterinformasjon til sentralane og til løyvestyresmakta. Bransjen sjølv har bl.a. i form av brev frå Taxiforbundet og gjennom media fremja mykje kritikk mot styresmaktene for at ingenting vert gjort, som dei skriv, og at dei sjølve står makteslause overfor denne juksinga. Det er å setje det på spissen. Drosjeeigarar har ein alminneleg styringsrett over sine tilsette sjåførar, og der dei kjenner til kritikkverdige forhold, må dei gje klar beskjed om at slikt ikkje vert akseptert, eller seie opp sjåføren. Sentralane kan vidare når som helst innanfor rammene av sine vedtekter stille strengare krav til ærlegdom hjå sine tilknytte løyvehavarar og sørgje for at lovbrot dei kjenner til, vert rapporterte inn til løyvestyresmakter eller andre kontrollstyresmakter.

Eg er i det arbeidet som eg gjer saman med fleire berørte departement, oppteken av å ha eit godt samarbeid med næringa. Det er ingen tvil om at me har eit arbeid som skal gjerast, og det må òg gjerast innan rimeleg tid for å styrkje løyvestyresmaktene sine moglegheiter til å inndra løyve. Men me må heller ikkje skjere alle over ein kam, og me må i dette arbeidet minne kvarandre om at den aller største delen av drosjeløyvehavarane gjer ein god og heiderleg innsats for samfunnet. Me skal styrkje regelverket slik at me kan gripe inn overfor dei som bryt regelverket og slik ikkje bør ha rett til å inneha eit køyreløyve. Men me skal òg hjelpe til saman med næringa med å gjenopprette den allmenne tilliten til ei næring som er særdeles viktig for folk flest, i by og land.

Hans Olav Syversen (KrF) [18:56:59]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg må vel allikevel si at jeg synes det var litt vage meldinger fra statsråden.

Det jeg er helt enig med henne i, er at her skal vi ikke skjære alle over en kam. Men jeg tror den største utfordringen nå er at man får et regelverk som innebærer at de som er hederlige i næringen, altså flertallet, føler at deres behov for å kunne si at de representerer en «ren» næring, også ivaretas.

Statsråden var opptatt av rettstrygghet. Man skal ikke frata noen løyvet uten en individuell behandling, og det skal ikke være basert på medieoppslag. Det er jeg helt enig i. Men jeg tror nok at hvis man spør rundt omkring, så er nok de fleste enig i at det synes som om rettstryggheten for enkelte er dratt vel langt, slik at man kan holde på selv om det er påvist utenfor enhver tvil at man driver på kanten av loven og løyveregelverket i den enkelte fylkeskommune.

Det jeg synes er positivt, er at statsråden nå sa klart fra om at man ville se på taushetsplikten som gjelder mellom de ulike offentlige etater, og at man vil lempe på denne. Det vil bety mye, for faktum er at det å vente på en rettskraftig dom kan ta år. Situasjonen i Oslo er jo slik at politimesteren i Oslo har sagt klart ifra at han helst ikke vil ha anmeldelser i 2008 som går på økonomisk kriminalitet, for det har man faktisk ikke kapasitet til å etterforske. Det i seg selv er jo sterkt, men desto viktigere er det at man kan få effektive sanksjoner mens man må vente på en rettskraftig dom, selvfølgelig ut fra kriterier som også ivaretar rettssikkerheten for den enkelte løyveinnehaver.

Jeg skulle gjerne hørt om statsråden mener at loven i seg selv gir klare nok kriterier for den enkelte løyvemyndighet. Jeg skulle gjerne også visst om statsråden er enig i at det må settes strengere krav til løyveinnehaverne og dem som kjører. Jeg skulle også gjerne likt å vite om hun er enig i at man i sterkere grad bør få en mer differensiert ordning når det gjelder sanksjoner. Jeg oppfattet at statsråden er positiv til at dataene som sentralene har, kan lagres, og at disse også kan prøves av andre, relevante myndigheter.

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:00:28]: Angåande spørsmålet om yrkestransportlova er for generell, trur eg ikkje det er hovudproblemet. Hovudproblemet vert korleis ein skal handheve det lovverket ein har, og korleis ein skal lage ein praksis for den handhevinga. Det er eit av dei spørsmåla som me sjølvsagt ser nærare på.

Når det gjeld å skjerpe krava til sentralane, meiner eg at eg svarde positivt på det. Eg meiner at me må syte for at sentralane sjølve kan gjennomføre interne sanksjonar overfor sjåførar og løyvehavarar som bryt regelverket, f.eks. ved å sperre systemet i bilane. Det er basert på eit forslag som er kome frå næringa sjølv, Noregs Taxiforbund, og som eg meiner at me skal sjå nærare på. Taxiforbundet har gjort ei utgreiing som er levert til Oslo kommune, med mange interessante forslag. Me har ikkje formelt fått utgreiinga frå Oslo kommune, som no arbeider med å gjennomgå ho sjølv, men under hand har eg registrert nokre av forslaga, og eg synest det er mange interessante forslag, som me skal sjå nærare på. Me har, som eg sa i mitt innlegg, ei felles interesse med næringa her, og me er nøydde til å spele på lag med næringa for å kome det uvesenet me no har fått avdekt, til livs.

Eg trur det òg er viktig å auke oppdagingsrisikoen, ved å gjennomføre hyppigare og uventa kontrollar. Det har inntil i sommar vorte føreteke få utekontrollar av drosjenæringa med tanke på etterleving av yrkestransportlova. Det kan sjå ut til at det finst ein del som bryt yrkestransportlova ved å låne og leige ut løyve, ved ikkje å ha køyresetel, eller ved å ha feil ved registreringsforholda slik at dei kan oppnå urettmessige avgiftsfritak.

Sjølvsagt er det viktig å syte for at pågåande saker vert avslutta og følgde opp så raskt som det let seg gjere. Det har òg ein preventiv verknad at ein ser at rettssystemet fungerer sånn som det skal. Det er ei mengd tiltak. Eg har ei lang liste over moglege tiltak som no vert vurderte i arbeidsgruppa der Samferdsledepartementet og Justisdepartementet sit saman, og dei har forholdsvis korte fristar for sitt arbeid, som førebels vert gjort administrativt før me politisk sjølvsagt skal inn i det arbeidet. Eg har alt hatt eit møte med justisminister Storberget om saka, og me har begge stor merksemd på denne problemstillinga.

Anders Anundsen hadde her overtatt presidentplassen.

Bård Hoksrud (FrP) [19:03:45]: Jeg er veldig glad for det initiativet som interpellanten har tatt for å få belyst en del av de problemstillingene som har kommet fram gjennom både interpellantens innlegg og statsrådens innlegg, som forsøk på å svare på en del av utfordringene.

Veldig mange av dem som jobber i denne bransjen – de aller, aller fleste – er opptatt av å ha en ryddig og ordentlig bransje og ønsker å komme til livs en del av det vi har sett avslørt den siste tiden. Jeg registrerer også at statsråden sier at sentralene har mange sanksjonsmuligheter. Mange av de enkelttaxisjåfører og ikke minst folk som representerer sentralene som i hvert fall vi har vært i kontakt med, føler at man ikke har et regelverk som gjør at man kan utestenge sjåfører som driver med ulovlig virksomhet, og at det skal veldig mye til for at man skal kunne ta fra disse konsesjonen, eller løyvet. Det gjør at man ikke klarer å bli kvitt problemet, for man opplever at det offentlige er svært tafatt og svært lite offensivt for å komme dette til livs. Det er kjempefrustrerende, og de er veldig opptatt av at det nå må gjøres noe med disse utfordringene.

Jeg synes det er greit å vise til noen eksempler, så man kan se litt av omfanget av dette. Det er altså fem taxisjåfører i Oslo som er tiltalt for ca. 50 mill. kr i unndragelse av skatter og avgifter. Totalt kan det, som også statsråden var inne på, se ut som om beløpet faktisk nærmer seg over 500 mill. kr. Da er det ikke noe lite problem lenger. Det er et stort problem, som vi er nødt til å gripe tak i og få gjort noe med.

Jeg registrerer også at noen har vært inne på at man var med på å liberalisere taxibransjen og dette området, men det betyr ikke at vi ikke skal ha ordentlige, gode kontrolltiltak og et godt regelverk som man må forholde seg til. Fremskrittspartiet er veldig opptatt av at vi nå må gjøre noe med regelverket og sørge for å ta tak i de utfordringene vi får fra dem i bransjen som er opptatt av at man skal rydde opp i forholdene. Det gjelder selvfølgelig inngang i næringen. Der har man det for så vidt slik at når man søker om løyve, må man ha plettfri vandel. Problemet er at det er ikke så farlig når man har fått løyve. Da er man på mange måter sikret. Da er det ikke så farlig, for da kan man bare fortsette. Men når man skal få løyve, er det viktig å ha en plettfri vandel. Det er viktig at man også ettergår det og sørger for at man i ettertid fortsatt har plettfri vandel.

I tillegg mener vi det er viktig at man har klare kriterier og krav til hvordan man driver, at det er klare og tydelige sanksjonsmuligheter, og, som jeg var litt inne på, at man faktisk skal kunne ta fra en drosjeeier eller drosjesjåfør som ikke følger lover og regler, muligheten til fortsatt å ha løyvet. Det er også viktig med ordentlige kontrollmyndigheter, og at det offentlige her får mulighet til å ha ordenlig kontroll.

Det er bra at det er stort engasjement her. Men jeg synes, ærlig talt, det er litt spesielt når man nå registrerer at det er slik at representanter fra alle partier er opptatt av at dette må vi gjøre noe med. Da Fremskrittspartiet i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 fremmet et forslag – for allerede den gangen var det kjent at vi hadde store utfordringer – om at Stortinget skulle be Regjeringen i 2007 legge fram en egen melding om drosjenæringens rammebetingelser, fikk det kun Fremskrittspartiets støtte. Forslaget ble nedstemt av samtlige andre partier i Stortinget. Derfor er det litt spesielt at man nå i etterkant har kommet på at dette er en problemstilling som vi nå ønsker å gjøre noe med, og som vi må gjøre noe med. Vi synes det er bra. Men dessverre – det burde man gjort for lenge siden, så kanskje man kunne unngått det vi nå har sett har fått lov å skje.

Jeg synes det er viktig at statsråden tar ordentlig tak i dette, at det skjer noe, at det blir en fortgang, og at vi får en sak tilbake til Stortinget, slik at alle de innenfor taxinæringen som driver på en lovlig og ryddig måte – og det er de aller, aller fleste – skal kunne fortsette å gjøre det, og at man luker ut dem som driver på uredelig vis, får dem vekk fra den virksomheten de driver med.

Trond Helleland (H) [19:08:40]: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp et veldig viktig tema. Hele taxinæringens omdømme har fått lide på grunn av sakene i Oslo.

Etter Høyres mening er det ikke lovverket som er hovedproblemet, det er heller ikke manglende regler, men det er den ukulturen som har bredd seg i Oslos taxinæring. Gjennom avisenes avsløringer har man blitt kjent med skattesvindel i mange hundre millionerklassen.

Dette er først og fremst kriminell atferd som må straffes. Det forutsetter naturligvis at politiet må fortsette å følge opp sakene, noe som dessverre mangler i Oslo. Det er ganske tragisk at når så mange saker blir avslørt, er signalet fra politimesteren i Oslo: Vær så vennlig ikke å anmelde noe mer nå, for vi har ikke ressurser til å gå løs på det. Det er ganske kritisk. Der har Stortinget absolutt noe det kan bidra med.

I hver fall i min posthylle lå i dag siste nummer av medlemsbladet Taxi. Der står noen av dem som har unndradd skatt, fram og sier: «Unnskyld Taxi-Norge». De sier videre at første driftsåret fikk de stor skatt å betale – penger de ikke hadde. Men regnskapsføreren de hadde stor tillit til, sa at det kunne han fikse. Det var da de gjorde den store tabben og sa ja til tilbudet. Så begynte snøballen å rulle. De sier videre at de betalte mellom 5 000 og 8 000 kr under bordet til denne regnskapsføreren for å fikse dette.

Jeg støtter selvsagt de tiltak statsråden refererte til, og som det arbeides med. Men jeg vil nok en gang understreke at dette i bunn og grunn ikke skyldes manglende lover og regler, men brudd på lover og regler. Det viktige her er at det blir endrede holdninger hos enkelte drosjeeiere.

I det samme nummeret av bladet Taxi ligger også handlingsprogrammet for Norges Taxiforbund 2007–2009. Der skriver man under punktet «Utfordringene»:

«Norsk taxinæring framstår i media med et meget negativt omdømme. Selv om oppslagene er knyttet til enkeltsaker og enkeltpersoner, dannes det en oppfatning av næringen og dets utøvere som useriøse og til dels kriminelle.»

Dette er ganske sterke ord fra egen næring i eget medlemsblad.

Under kapitlet «Den enkeltes bidrag» skriver man videre at næringen vil framstå som profesjonell og seriøs dersom yrkesutøvelsen skjer i samsvar med de lover og regler samfunnet har satt for slik virksomhet, herunder også god regnskapsavleggelse.

Dette er en tragisk sak, fordi det rammer en hel næring. Som mange har vært inne på, er det også mange seriøse utøvere innenfor drosjenæringen. Mye tyder nå på at alvoret for alvor har begynt å sige inn over hele næringen selv, at en vil ha slutt på ukulturen, at en vil gjenopprette bransjens renommé. Det betyr i korthet: En må følge norske lover og regler. Det er det viktigste. Derfor er jeg positiv til at de reglene og de spesielle forholdene som preger taxinæringen, blir gått igjennom. Men først og fremst må vi rette en moralsk appell til den delen av bransjen som er useriøs, om å skjerpe seg, om å følge norske lover og regler – og i det hele tatt også håpe at politiet har ressurser til å iretteføre de sakene som nå er avdekket.

Hallgeir H. Langeland (SV) [19:12:39]: Det verkar som det er stor semje i salen i denne saka om at det er behov for å rydda opp. Det er òg mitt inntrykk når eg har vore på landsmøte i Taxiforbundet og seinast òg på eit møte i Taxi Nord, der ein tek opp problemstillingar knytte opp mot at det skal bli ryddigare og reinslegare forhold, og at me frå styresmaktene si side må ta hovudansvaret for det.

Det er sjølvsagt sant. Men taxinæringa bør òg i sterkare grad fokusera på ein del problemstillingar dei sjølve har slite med over tid, og som gjer at dette spørsmålet dukkar opp frå tid til anna. Men så må òg me som politikarar tenkja oss om, om det anbodssystemet som høgresida i Noreg har pressa fram, fungerer etter intensjonen, eller om det fører til at ein blir kreativ på fleire område når det gjeld å få ned prisen. Det kan vera ein gunstig måte å få eit lågt anbod på at ein har litt triksing og fiksing på dette området. Ein skal heller ikkje sjå vekk frå at ein politikk dominert av Framstegspartiet og Høgre har ein del konsekvensar for den konkrete praksisen i ein del næringar når det gjeld rekneskap og det å levera inn anbod. Det som likevel er viktig, er det som no skjer i mitt fylke, Rogaland, der ein inndreg ei rekkje med løyve. Ein kritisk journalistikk har ført til at ein har avslørt ganske mykje misbruk av løyvepolitikken, og frå fylket si side går ein aktivt inn og inndreg løyve.

Mi utfordring til Syversen og òg til Hoksrud når det gjeld Oslo, spesielt til Hoksrud og Framstegspartiet, som, i alle fall tidlegare, har styrt denne byen, er: Korfor har ikkje Framstegspartiet aktivt gått inn for å gjera noko med taxinæringa? Dette er jo ikkje første gongen det er trøbbel i Oslo. Det har mange gonger vore trøbbel i Oslo, men eg har ikkje sett at Framstegspartiet har utnytta dei moglegheitene dei har ifølgje den politikken som eksisterer, til å gjere noko aktivt med drosjenæringa. I staden peiker ein på den raud-grøne regjeringa, som sjølvsagt no gjer ein del ting. Men ein har ikkje nytta seg av den moglegheita ein hadde då ein sat i posisjon i Oslo gjennom mange år. Det som skjer i Rogaland no, er at ein tek i bruk dei verkemidla ein allereie har, og som representanten Helleland var inne på.

Eg trur at det som no skjer frå Regjeringa si side, er fornuftig. Statsråden har nemnt ei rekkje tiltak som eg forstår det ikkje er noka usemje om her. Det som stod i det førre årets budsjett, var at ein ønskte å sjå nærare på reguleringa av drosjenæringa og å koma med tiltak, eventuelt òg koma til Stortinget for å diskutera dette. Det har ein opna for tidlegare, men om ein gjer det, får ein koma tilbake til. Poenget mitt er at me må alle vera med og ta eit ansvar og sørgja for at våre parti tek ansvar lokalt om det er trøbbel i drosjenæringa, slik som det m.a. er i Oslo. Så skal denne regjeringa, slik som ho har begynt med, rydda opp i det og gjera ein jobb i høve til taxinæringa som andre, føregåande regjeringar ikkje har gjort.

Borghild Tenden (V) [19:16:34]: Først av alt vil jeg takke interpellanten for å sette dette alvorlige temaet på dagsordenen.

Dette er en sak som har opptatt Venstre lenge. Det er også en sak som selvsagt opptar næringen selv, som interpellanten var inne på. Det er flere drosjesjåfører som har bedt meg som politiker om hjelp til å rydde opp. Dette rammer selvsagt også det store flertallet som er uskyldig.

Odd Einar Dørum og jeg hadde et møte bl.a. med administrerende direktør Wiggo Korsnes for en tid tilbake. På bakgrunn av dette møtet stilte vi begge et skriftlig spørsmål til henholdsvis justisministeren og samferdselsministeren og bad dem om å ta affære. Samferdselsministeren svarte da at hun kunne forsikre representanten, altså meg, om at hun ville følge saken nøye.

I etterkant av vårt møte med næringen forstår jeg det slik at også justisministeren og samferdselsministeren har hatt et møte med næringen. Jeg hører her i dag at samferdselsministeren har en del tiltak til vurdering. Men jeg mener at dette haster. Det har pågått lenge nok – for lenge. Jeg kan forsikre interpellanten om at Venstre jobber intenst videre med denne saken nå. Vi vil om kort tid komme tilbake med konkrete tiltak som kan settes i verk raskt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [19:18:24]: Først vil jeg takke interpellanten, Syversen, for å ha reist denne saken. Det er ikke første gangen vi diskuterer dette, men det er ikke mindre viktig av den grunn.

Til nå er det ingen som egentlig har beskrevet hva som faktisk har foregått. Det er slik at store deler av drosjenæringen i Oslo er korrupt. Det er ikke et lite mindretall. Vi ser den største organiserte skattesvindelsaken i norgeshistorien. I tillegg til økonomisk kriminalitet er det blitt avdekket trygdesvindel, valutasvindel, kjøring uten løyve og distribusjon av narkotika og våpen for kriminelle gjenger. Da kan man lure på hva som egentlig blir det neste. Hvis ikke dette er relevante lovbrudd før løyvet inndras, kan man lure på hva det eventuelt skulle være. Dette er ikke enkelttilfeller, men organisert kriminalitet som involverer 900 sjåfører, som har snytt 500 mill. kr fra fellesskapet. Hvilken annen næring kan vise til dette og fortsette som om alt er ok?

For å ta en sammenlikning: For disse 500 mill. kr kunne man finansiere 1 000 sykehjemsplasser i ett år, eller gitt hver minstepensjonist 4 000 kr. Vi snakker ikke om svake grupper, men ressurssterke sjåfører og drosjeeiere som har vært i bransjen i årevis, og som har svindlet fellesskapet for å skaffe seg velstand og luksus på andres bekostning.

Ifølge mediene har mange av disse kjøpt luksusvillaer i Pakistan ved ulovlig utførsel av valuta fra Norge. Vi kan ikke ha det slik at vi har ett rettssystem for innvandrere med pakistansk bakgrunn og ett rettssystem for alle oss andre. For folk flest i Oslo er det helt ubegripelig at ikke myndighetene reagerer raskere – det er helt ubegripelig. 99 av 100 mennesker ute i Oslo, hvis vi spør dem i dag, ville ikke ha forstått dette. Det er bare folk i denne salen som forstår hvorfor vi ikke reagerer. Da bør vi lytte litt mer til hva reaksjonene ute er.

Det er svært viktig at samfunnet reagerer strengt, og at det reagerer raskt. Det siste klarer vi ikke å få til, og nå har det gått flere år allerede. Da vil jeg si til statsråden: Vi trenger ikke flere byråkratiske bortforklaringer på hvorfor dette ikke er mulig. Å stå her oppe og lese fra et manuskript hun har fått i departementet om alle vanskelighetene med å reagere, er ikke tilstrekkelig. Tiden for dialog er forbi, nå trenger vi handling, statsråd. Jeg håper du forstår at signalene tilbake fra Stortinget nå er at vi trenger handling, ikke flere grupper som skal sette seg ned og se hva vi kan gjøre. Vi trenger handling, og vi kan gjøre det nå.

Så til representanten Langeland, som sier at det er konkurransen som gjør at det skjer ulovligheter: Hvis du har så liten tiltro til markedet – jeg kunne kanskje tro det om neste taler – og du tror at hvis du har konkurranse i markedet vil det nærmest legitimere ulovligheter, ja, da kan du ikke mye om økonomisk teori. Det er markedet som styrer markedet, og vi som vedtar lovene, slik at disse ulovlighetene ikke skal finne sted. Har vi ikke regelverk som er tilstrekkelig, får vi vedta det i denne salen. Man kan ikke stå i denne salen og si at vi ikke har et lovverk, når vi i denne salen er de som vedtar lovene. Da får du sende noen lover over hit, så skal vi vedta dem på dagen, slik at vi får straffet dem som står bak dette.

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at all tale skal rettes til presidenten.

Hans Olav Syversen (KrF) [19:22:04]: Jeg synes det har vært en god debatt i den forstand at hvis samferdselsministeren skulle være noe i tvil om hun har Stortinget i ryggen når hun nå iverksetter sitt bebudede arbeid for å få ryddigere forhold i næringen, tror jeg den tvilen skulle være borte for lenge siden.

La meg bare kort kommentere noen av innleggene. Først til representanten Helleland, som sa at lovverket og regelverket ikke er problemet – det er håndhevelsen: Ja, jeg tror nok at lovverket og regelverket også må strammes inn i betydelig grad etter det vi har sett i denne saken. Jeg anbefaler virkelig at statsråden går nøye inn i den rapporten som er levert til Oslo kommune av denne arbeidsgruppen, om hvordan man ser for seg et system som ivaretar både rettssikkerheten, muligheten for å drive på en god måte og kontrollaspektet i næringen. Selv om den ikke er oversendt departementet, er jeg sikker på at noen i tilfelle kan sørge for det. Det er verdt å merke seg at denne arbeidsgruppen var bredt sammensatt, med folk fra likningskontoret, fra næringen selv, fra NHO, fra etaten som styrer løyvene i Oslo, mfl.

Til representanten Langeland vil jeg bare si at Kristelig Folkeparti var blant dem som tok initiativ til at man i Oslo kommune skulle få en egen sak knyttet til dette, og resultatet av det er jo den arbeidsgrupperapporten som er beskrevet. Det er nå opp til byrådet i Oslo å få fram saken, og jeg håper at representanten Tybring-Gjedde vil sørge for at det sittende byråd, som består av Høyre og Fremskrittspartiet, faktisk får fram saken, slik at det kan bli effektive sanksjoner i tråd med de mulighetene som ligger innenfor dagens regelverk. Det er paradoksalt at man i Oslo har inndratt ett løyve, mens man, som det ble påpekt, i Stavanger, Rogaland, har inndratt langt flere. Det skulle ikke være noen grunn til at det er så ulike proporsjoner når det gjelder de to byene – det burde i tilfelle vært omvendt, tror jeg.

Så til slutt vil jeg bare så sterkt jeg kan anmode samferdselsministeren om ikke bare å flikke på dette systemet, men å snu alle steiner, slik at vi får et regelverk og et lovverk som bidrar til at vi får en drosjenæring som fungerer, og som sørger for at alle de som driver ærlig og redelig i dag, også føler at de kan være stolte av sin egen næring.

Helt til slutt vil jeg bare utfordre statsråden: Når mener hun at hun politisk sett kan fremme forslag til endringer i dagens regelverk?

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:25:21]: Eg vil takke representanten Syversen, som har sett denne saka på dagsordenen og slik sett gjort det heilt klart og tydeleg for statsråden at det er eit samla storting som står bak det initiativet som Regjeringa no tek i denne saka, og som er utolmodig etter å få attendemelding. Men eg må då minne dei som seier at me berre kan skjere igjennom, om at det ikkje er så enkelt når ein sit i posisjon. Det veit dei som har sete i regjering. Då må ein ta dei nødvendige rundane for å sikre at det me gjer, er rett i forhold til lovverket, og at me tek vare på dei som lovverket skal gjelde for, på ein god måte.

Eg er langt på veg samd med representanten Helleland når han seier at hovudproblemet er brot på lovverket, for det er sjølvsagt det vi snakkar om – alvorlege brot på eit lovverk, som ikkje kan tolererast. Men det er nokre attomliggjande årsaker til at brota har kunna verte så omfattande. Alt dette handlar om manglande kontroll, det handlar om manglande kommunikasjon på grunn av teieplikta, og det handlar om manglande handheving frå løyvestyresmakta. Det arbeider me no med. Eg kan ikkje gi representanten Syversen nokon dato for når eg kjem tilbake, men me har stort trykk på denne saka no, òg politisk. Det er ikkje slik at det er berre embetsmenn som jobbar med dette – både eg og mine medarbeidarar har hatt mange politiske møte om dette med både taxinæringa og andre impliserte partar, så denne saka vert driven fram politisk i godt samarbeid mellom fleire departement. Me skal sjølvsagt kome tilbake til Stortinget, slik at Stortinget vert orientert om dei resultata me kjem fram til, og dei tiltaka som me no set inn.

Presidenten: Debatten i sak nr. 8 er dermed avsluttet.

Lodve Solholm tok her over presidentplassen.