Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [13:13:56]: (ordfører for saken): I representantforslaget fra Solberg, Lønning, Sjøli og Engeset bes det om at Regjeringen utreder og fremmer forslag om hvordan den som utfører nødvendige omsorgsoppgaver for sine nærmeste, kan sikres rett til fri fra arbeidet og dessuten sikres inntekt til sitt livsopphold.

Jeg er svært glad for at vi kan behandle denne saken i visshet om at forslagene som tas opp, allerede er under utredning i Regjeringen. Som statsråden viser til i sitt brev til arbeids- og sosialkomiteen, har arbeidsgruppen som har vurdert spørsmålene, allerede avgitt sin innstilling. Nå gjenstår departementets oppfølging av saken.

Vi har behov for å tilby yrkesaktive som over en begrenset periode påtar seg tunge omsorgsoppgaver for nære pårørende, bedre ordninger enn de som finnes i dagens system. Blant annet har Kreftforeningen frontet denne saken og kunnet dokumentere de vanskelighetene mange stilles overfor når deres nærmeste havner i et tungt sykdomsforløp. Mange vil ikke engang føle at de står overfor valgmuligheter i en slik situasjon. De må la hensynet til sine nærmeste komme først. Primærlegene er blant dem som varmest støtter opp om endringer i dagens regelverk, fordi de viser til sykmeldinger som mer er begrunnet med sykdom hos pårørende enn hos den sykmeldte, sjøl om stress og psykisk påkjenning som følge av livstruende sykdom hos ens nærmeste i seg sjøl kan være sykdomsframkallende.

Dagens regelverk om permisjon og økonomisk kompensasjon ved pleie og omsorg for nære pårørende skiller mellom omsorg for barn under 18 år og nære pårørende over 18 år. Arbeidsgruppen har vurdert behovet for endringer i permisjonsbestemmelsene med sikte på å gjøre det lettere å kombinere arbeid med omsorg for eldre og yngre familiemedlemmer som trenger pleie og praktisk bistand på grunn funksjonsnedsettelse, sykdom mv.

Komiteen sier i sin innstilling at det er viktig å få vurdert om aldersskillet i dagens regelverk og de forskjellene i permisjons- og stønadsmuligheter som følger av det, er tilpasset de utfordringer pårørende møter når de må påta seg ekstraordinære omsorgsoppgaver.

Jeg håper vi for framtiden kan utvikle ordninger som fjerner dette aldersskillet ved omsorg for alvorlig syke. Kreftforeningen argumenterer med at det i situasjoner med alvorlig sykdom hos ens nærmeste, oppstår et omsorgsansvar som vanskelig kan erstattes av ekstern hjelp. Jeg deler denne oppfatningen. Det trenger ikke være snakk om fulltids og langvarig permisjon fra arbeid, men om muligheter til fleksibilitet, slik at en kan følge opp den syke når situasjonen mest krever det. Jeg vet at pårørende har opplevd praktiseringen av dagens regelverk for barn under 18 år som godt i denne sammenheng, gjennom at det kan inngås avtaler om fleksibilitet i kombinasjonen av arbeid og permisjon med trygderefusjon.

Representantforslaget reiser en viktig sak som er godt belyst gjennom innspill vi har fått, og som også er ivaretatt gjennom det arbeid som Arbeids- og inkluderingsdepartementet har satt i gang. Vi imøteser Regjeringens oppfølging av saken, og som det også framgår av komiteinnstillingen, vektlegger vi at et nytt regelverk blir enkelt å forholde seg til for de pårørende.

Martin Engeset (H) [13:17:54]: Jeg vil først takke saksordføreren for en ryddig og grei fremstilling av saken. Men siden det tross alt er Høyres forslag, føler jeg behov for å holde et kort innlegg.

Den offentlige helse- og omsorgstjenesten har ansvar for å sørge for at alle som trenger det, får nødvendig helsehjelp, pleie og omsorg og bistand. Når vi blir rammet av sykdom og nedsatt funksjonsevne, er det allikevel slik at omsorgen og omtanken fra dem som står oss nærmest, er særlig viktig og verdifull. I mange tilfeller kan omsorg, pleie og støtte fra de nærmeste være avgjørende for at den som er rammet av sykdom, skal kunne mestre hverdagen. I noen tilfeller kan det være nødvendig at pårørende tar seg fri fra arbeidet for å ta seg av sine nærmeste i kortere eller lengre perioder. Arbeidsmiljøloven gir en begrenset rett til permisjon i inntil 20 dager i forbindelse med pleie av pårørende ved livets slutt. Omsorg for syke barn gir rett til permisjon. For andre omsorgsoppgaver er det ingen lovfestet rett til velferdspermisjon.

For den som har en syk pårørende som trenger pleie og omsorg, vil det være riktig og naturlig å ta seg fri fra arbeid for å bidra. Dette skaper imidlertid problemer i forhold til arbeidsgiver og gir ofte en betydelig merbelastning i en vanskelig livssituasjon. De ordninger som foreligger i dag, gir ikke tilstrekkelig trygghet for inntektssikring ved bortfall av inntekt i forbindelse med omsorgsoppgaver. Familie og andre pårørende gjør en betydelig innsats både for sin familie og for samfunnet. Dette er bakteppet for Høyres representantforslag.

Omsorg skal ikke være oppbevaring. Mennesker som trenger bistand for å klare seg i hverdagen, må få et verdig tjenestetilbud av god kvalitet. Samtidig er det ingen tvil om at de pårørende er særlig viktige. Det offentlige kan aldri og bør aldri erstatte omsorg og omtanke fra dem som står en nær. Det frivillige engasjementet i arbeidet for andre har også en stor egenverdi.

Vårt representantforslag består av to forslag. For det første ber vi Regjeringen utrede nærmere og fremme forslag om hvordan den som utfører nødvendige omsorgsoppgaver for sine nærmeste, kan sikres rett til fri fra arbeidet. For det andre ber vi Regjeringen utrede og fremme forslag om hvordan den som utfører nødvendig omsorgsarbeid, kan sikres inntekt til sitt livsopphold.

Det må satses mer på å legge bedre til rette for at personer som deltar i arbeidslivet, skal kunne kombinere arbeid med omsorgsansvar for sine nærmeste. Det betyr at permisjonsordninger og inntektssikringsordninger også må utarbeides slik at det blir mulig.

Jeg er selvsagt tilfreds med det jeg oppfatter som enighet i komiteen og støtte fra alle de andre partiene, regjeringspartiene inkludert, til intensjonene i Høyres forslag. Jeg er også fornøyd med at departementet er i gang med dette arbeidet, og at det vil komme en sak til Stortinget om dette. Når Regjeringen etter hvert kommer tilbake til Stortinget med en oppfølging av den interdepartementale arbeidsgruppens rapport, er det en forventning fra vår side om at intensjonene i vårt forslag tas hensyn til og følges opp, slik også de andre opposisjonspartiene har gitt sin støtte til.

Jeg ser frem til at Stortinget får en ny mulighet til å diskutere disse spørsmålene på et enda bedre grunnlag. Vi håper naturligvis på tverrpolitisk støtte, slik at ordningene knyttet til omsorgslønn gjør det lettere enn tilfellet er i dag, for dem som ønsker å ta vare på sine syke hjemme i kortere eller lengre perioder.

Karin Andersen (SV) [13:22:16]: Jeg har bare behov for å tilføye litt om i hvilken sammenheng jeg syns vi skal se dette arbeidet som Regjeringen nå holder på med.

Vi ønsker en høy yrkesdeltakelse blant befolkningen i Norge, både når det gjelder kvinner og menn. Det er et veldig stort behov for at alle som kan, skal delta i arbeidslivet. Da er det å ha permisjonsordninger knyttet til alvorlig sjukdom som gjør at man kan ivareta noen helt fundamentale behov i livet sitt, en viktig del av det. Erfaringene – i hvert fall en del av de jeg har blitt gjort kjent med – er jo at belastningen knyttet til det å ha veldig syke familiemedlemmer og ikke kunne få nødvendig fri fra arbeid, ofte resulterer i «uhelse» hos flere. Mange kan på den måten risikere å komme varig ut av arbeidslivet. Slik sett er det mange hensyn som skal ivaretas.

Fremdeles er det slik at det meste av omsorgsarbeidet i Norge utføres av familien – slik er det! Jeg tror det Engeset sier, er helt riktig – at de fleste ønsker det. Jeg tror også det er slik at hvis familien på en god måte kan bli involvert i det å støtte opp om den enkelte som er syk, fører det ofte til et langt bedre resultat for alle parter enn hvis man blir holdt på sidelinjen og bare må holde på med andre oppgaver. Så det å ha ordninger som hjelper familier i livets harde dager, tror jeg betyr uendelig mye for livskvaliteten for den enkelte og for familiene, men det betyr også mye for hvordan vi sørger for at den viktigste ressursen vi har i Norge, nemlig arbeidskraften, kan holde seg og bestå når vi vet hvordan livet farer med en del.

Så er det vel slik i dag at mange i slike situasjoner blir sykmeldt. Det tror jeg er en realitet vi må se i øynene. I dette systemet blir det faktisk brukt ganske mye penger uten at de dermed er identifisert til disse ordningene. Jeg har behov for å si at det må vi se på når vi skal regne ut hva slike ordninger koster. Men i mellomtida er i hvert fall min holdning at den enkelte ikke trenger å ha dårlig samvittighet i den forstand, for dette er faktisk nødvendig, og ingen vet hvor syk man blir hvis man ikke kan få lov til å ta hensyn til sine aller nærmeste når man er i en slik situasjon. Mangel på sykmelding kan kanskje resultere i en mye mer lagvarig og alvorlig sykmelding; det må primærlegen ta med i vurderingen. Jeg har faktisk tillit til at legene i dag er i stand til å vurdere dette også. Den praksis som en del av dem følger i slike alvorlige tilfeller, mener jeg kan være innenfor det som også kan godtas i dag, nettopp fordi omsorgspersoner veldig lett ender opp med sykdom, hvis de ikke kan ivareta de forpliktelsene de har.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:26:00]: Det er mange familiemedlemmer som gjør en stor innsats for sine nærmeste som er rammet av sykdom. Flere av disse prøver å kombinere arbeidsliv og familieliv. Noen erfarer at det blir for vanskelig – i hvert fall for en periode – og føler seg tvunget til å be om sykmelding på urettmessig grunnlag for å greie de økonomiske utfordringene.

Forslagsstillerne fra Høyre skal ha ros for å ville rette opp i dette. Samtidig ønsker de ordninger som gir bedre rett til permisjon ved omsorgsoppgaver. Kristelig Folkeparti ønsker også at alle som påtar seg omsorgsoppgaver, skal få anledning til å ta fri fra jobben, og at det gis økonomisk kompensasjon for det.

Det finnes i dag flere ordninger som er til stor hjelp for dem som yter omsorg, enten det er til syke barn, til funksjonshemmede barn eller til nære slektninger i livets sluttfase.

I handlingsplanen for familier med barn med nedsatt funksjonsevne, fra Bondevik II-regjeringen, ble det foreslått at en skulle vurdere en samordning av pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn. Jeg har forstått det slik at dagens regjering fortsetter dette arbeidet. En slik forenkling kan gjøre det lettere både for dem som administrerer, og for dem som skal motta en slik stønad.

Jeg regner med at dette blir vurdert i den interdepartementale arbeidsgruppen som nå utreder behovet for permisjonsendringer, og som også skal legge fram alternative forslag til endringer i dagens økonomiske kompensasjonsordninger for omsorgsarbeid. Kristelig Folkeparti ser fram til utredningen og er spent på resultatet. Vi synes også det er bra at en vurderer behovet for både kortvarige og mer langvarige permisjoner på grunn av omsorgsoppgaver.

Kristelig Folkeparti støtter også behovet for å gjøre det lettere å kombinere arbeid og omsorg. Det bør vurderes hvordan en bedre kan legge til rette for at familiene kan dele belastningen med det offentlige, slik at det blir mulig med noen små pusterom og litt fritid.

Kristelig Folkeparti er fornøyd med at en ser på regelverket for permisjon og økonomisk kompensasjon for foreldre med omsorg for barn både over og under 18 år.

Vi har tidligere tatt til orde for at de som mottar omsorgslønn, er avlastere eller er støttekontakter, må ha rett til feriepenger. Det vil vi komme tilbake til ved en senere anledning.

Jeg vil minne om at også selvstendig næringsdrivende kan få syke barn. Mange kvinner synes det er vanskelig å starte egen næringsvirksomhet i kombinasjon med familie, fordi omkostningene blir for store om de må være hjemme en tid for å ta seg av syke barn eller nære pårørende.

I Kristelig Folkepartis alternative budsjett har vi rettet opp dette. Vi gir full likestilling mellom selvstendig næringsdrivende og andre arbeidstakere når det gjelder svangerskapspenger og omsorgspenger. Vi reverserer også økningen i trygdeavgiften som Regjeringen foreslo, for å få dette til.

Det bør være helt i tråd med forslagstillerne til dagens Dokument nr. 8-forslag som mener at «en slik velferdsreform bør finansieres gjennom offentlige velferdsordninger».

Jeg ser fram til en ny sak fra Regjeringen som gir like muligheter for alle.

André N. Skjelstad (V) [13:30:03]:Denne saken har for så vidt mange likhetstrekk med en sak Venstre fremmet i vår, om å gi omsorgslønn til pårørende til funksjonshemmede barn. Dette forslaget innebærer også at de pårørende får en omsorgslønn som det er mulig å leve av.

Vi har alle historier om folk vi kjenner som sliter i hverdagen og nesten gir opp, fordi omsorgsoppgavene er i ferd med å bli for store for dem. Vi er klar over at det er mange som sliter i samfunnet på forskjellige måter, og at det er mange som kunne ha fortjent lønn for de omsorgsoppgavene de gjør.

Omsorgslønn er en ordning som er i bruk, men undersøkelser som er gjort, tyder på at den er stadig mindre i bruk mange steder. Det kan tyde på at ikke så mange er klar over at ordningen eksisterer. Noen jeg snakket med, trodde faktisk at de hadde rett til omsorgslønn. De søkte, men fikk avslag. Det er også svært forskjellig nivå på omsorgslønnen, og mange får avslag.

For Venstre er det alltid et poeng å finne løsninger som er gode for det enkelte individ og for den enkelte familie, på en minst mulig byråkratisk måte. For dem som ønsker det, bør det legges opp til gode ordninger. Ordningene skal selvfølgelig ikke fortrenge oppbyggingen av gode institusjoner eller annet tilrettelagt tilbud.

Det er viktig at ordningen er mest mulig kjønnsnøytral, slik at flest mulig kan dra nytte av den. En slik ordning vil også gjøre hverdagen enklere for de pårørende. Jeg forventer at intensjonene i forslaget tas vare på når Regjeringen kommer tilbake med sin oppfølging av arbeidsgruppens rapport.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:32:00]:Bare noen få korte merknader fra min side.

La meg først og fremst si at jeg selvfølgelig har merket meg det store engasjementet som er omkring disse spørsmålene i Stortinget. Jeg merker meg at engasjementet er like stort både i opposisjon og i posisjon.

Så vil jeg bare veldig kort bekrefte at vi nå har fått denne rapporten i departementet fra det som så fint heter en interdepartemental arbeidsgruppe, altså at det er folk fra flere departement som sitter og tenker i lag. Vi ser nå på den, og jeg ber om forståelse for at jeg ikke nå kan redegjøre for helheten i det. Jeg har bare lyst til å si at vi allerede nå klart ser at noen forslag vil vi følge opp umiddelbart. Vi vil sende forslag til lovendringer på høring allerede til våren. Det betyr jo at når høringen er ferdig, må vi selvfølgelig komme til Stortinget med en lovproposisjon. Da vil jo Stortinget og komiteen få anledning til å se på deler av dette umiddelbart.

Samtidig er det viktig å understreke, og det tror jeg alle er klar over, at en del av de aktuelle forslagene vil jo åpenbart medføre store kostnader. De vil ha provenybetydning. Vi kan jo være positive til forslagene, men vi er nødt til å evne å finansiere konsekvensene av dem. Vi kommer altså ikke utenom at vi da må se disse i budsjettsammenheng. Det vil jeg tro at det også er stor forståelse for her i salen. Det betyr jo at vi vil kunne håndtere noe raskt, gjøre klare forbedringer raskt. Andre ting vil vi måtte bruke lengre tid på. Men som sagt, det engasjementet som er i komiteen og i salen, gjør inntrykk, og gir grunnlag for å legge stor vekt på dette arbeidet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.