Stortinget - Møte onsdag den 21. november 2007 kl. 10

Dato: 21.11.2007

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 10

Presidenten: Presidenten vil igjen gjere merksam på at representanten Solvik-Olsen også har hatt eit spørsmål tidlegare i dag. Det er ikkje i tråd med forretningsordenen, men Presidentskapet har på grunn av ymse omstende vedteke å dispensere frå forretningsordenen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:29:52]: Det skyldes rett og slett at statsråden ikke var til stede forrige onsdag. Derfor ble spørsmålet utsatt.

Spørsmålet er: «Regjeringen har lenge utsatt å avklare prinsippet om tildeling av CO2-kvoter til gasskraftverket på Kårstø. Da klimakvoteloven ble behandlet i juni, ble daværende miljøvernminister Bjørnøy bedt om å oppklare hva som menes med «Det settes av en kvotereserve til nye gasskraftverk som skal basere seg på rensing, og høyeffektive kraftvarmeverk med konsesjon». I brev av 15. juni 2007 svarte hun «Jeg ønsker ikke å konkretisere denne formuleringen ytterligere».

Kan statsråden konkretisere hva formuleringen betyr for Kårstø?»

Statsråd Erik Solheim [12:30:38]: Som representanten Solvik-Olsen også nevnte, var dette oppe i en lang runde i spontanspørretimen. Jeg har selvsagt ikke et nytt svar nå, en halv time senere, det vil nødvendigvis bli en gjentakelse av det som da ble sagt. Jeg kan svare at Stortinget i juni i år vedtok lov om endringer i klimakvoteloven. Loven krever at det opprettes en

«kvotereserve til nye gasskraftverk som skal basere seg på rensing, og høyeffektive kraftvarmeverk med konsesjon».

Loven forutsetter at det fastsettes detaljerte regler om kvotereserven i forskrifts form. Regjeringen arbeider med å konkretisere denne lovbestemmelsen og vil om kort tid sende på høring et forskriftsutkast med regler om en kvotereserve for gasskraftverk.

På frihånd kan jeg legge til i forlengelse av den diskusjonen vi hadde, at det er to stikk motsatte innfallsvinkler Regjeringen her kritiseres for – en spesielt fra Venstre og Kristelig Folkeparti, og en annen fra Fremskrittspartiet. Min oppfatning er at dette spørsmålet er noe overdimensjonert. Enten et gasskraftverk får en gratiskvote eller må betale for kvoten, vil dette verket uansett ha den samme tilskyndelse til å forsøke å redusere utslippene, i og med at kvotene – enten man har kjøpt dem eller fått dem gratis – er fritt omsettelige og kan omsettes i rene penger. Tilskyndelsen til å redusere utslippene bør derfor være omtrent den samme enten man velger den ene eller den andre løsningen.

Det kan likevel være grunner for det ene eller det andre standpunktet, men spørsmålet er ikke så stort som det kan virke. Kvotereserven vil også komme innenfor det samlede norske utslipp, så det påvirker ikke det samlede norske utslipp, men bare sammensetningen av det norske utslippet.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:32:21]: Jeg er fullstendig enig i de siste tankene til statsråden. Så lenge du har en gitt mengde, et gitt antall kvoter, i omløp, vil det ikke ha noen klimaeffekt om Kårstø får tildelt kvotene gratis, eller om de må kjøpe dem.

Men den vesentlige forskjellen her, som gjør at dette er et viktig prinsipp og et viktig spørsmål å få avklart, er at det vil være vesentlig for økonomien hos Naturkraft på Kårstø om de må betale for kvotene, eller om de får dem gratis. En forskjell i utgifter på 150–200 mill. kr og 0 kr er det samme om gasskraftverket skal stå og gå, eller om det skal stenges.

Næringsministeren, som er til stede i salen her, var og åpnet anlegget, og sa det var et nytt kapittel – det var ikke måte på hvor mye ros det var fordi en tok i bruk norsk naturgass i Norge. Derfor er det vesentlig for Naturkraft å vite hvilke utgifter de får med klimakvotene. Da er dette relevant i forhold til hvor store inntekter Regjeringen er villig til å frafalle ved å tildele dem gratis.

Statsråd Erik Solheim [12:33:28]: Som sagt vil jeg ikke forskuttere hva vi vil sende ut på høring. Men jeg tillater meg å stille meg noe tvilende til disse dommedagsscenarioene som her legges fram. Dette er en investering som allerede er gjort, en meget betydelig investering på Kårstø. Det mine eksperter forteller meg, er at det er veldig lite sannsynlig at valget av den ene eller den andre løsningen her vil ha vesentlig påvirkningskraft på hvor store utslippene måtte bli. Det er ikke en stor miljøpolitisk beslutning som tas. Den må tas, og den vil bli tatt. Når vårt høringsutkast blir sendt ut, vil det selvsagt være full anledning til å kommentere det. Det blir sikkert brakt opp i Stortinget i en eller annen form etter det. Men det inntrykket at dette vil være en helt sentral miljøpolitisk disposisjon de nærmeste ukene og månedene, er overdrevet.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:34:23]: Jeg tror statsråden tok feil av undertegnede og representanten Gunnar Kvassheim. Jeg er helt enig i at i forhold til Gunnar Kvassheims argument er dette helt irrelevant, fordi utslippene vil bli de samme globalt sett.

Men for Kårstø gasskraftverk er det vesentlig om de får en ekstra regning på opp mot 200 mill. kr, eller om de får en ekstraregning på 0 kr. Alle i bransjen, inkludert Naturkraft – og jeg tror de fleste arbeiderpartipolitikere også – har hatt et inntrykk av at gasskraftverket på Kårstø ville få de samme rammebetingelsene som tilsvarende gasskraftverk i Europa, ergo en kvotetildeling på rundt 75–95 pst. gratis. Det ville gitt dem en kostnad på rundt 20–50 mill. kr.

Da er det et vesentlig sprang opp til plutselig å få en regning på 150–200 mill. kr, spesielt hvis det skyldes at statsråden ikke tror at det betyr noe for økonomien i en bedrift om de plutselig får en ekstra regning på 150 mill. kr. For dem som lever av, og skal tjene penger på, det de driver med, er det faktisk bunnlinjen som teller, og da må det være lønnsomt, om de skal drive videre.

Statsråd Erik Solheim [12:35:26]: Jeg har full respekt for at Solvik-Olsen kjører videre på dette spørsmålet, men jeg håper også han har respekt for at jeg ikke kan gi noe endelig svar til Stortinget før vi legger fram høringsuttalelsen om kvotereserven. Da vil vi kunne ta den debatten, men det er allikevel viktig på dette tidspunkt å slå fast at dette ikke er det sentrale miljøspørsmålet i vår tid, slik en kanskje kan ha fått inntrykk av i debatten i spontanspørretimen. Om representanten Solvik-Olsen og jeg i det minste er enige om det, er det da noe.