Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Robert
Eriksson til arbeids- og inkluderingsministeren, vil bli besvart
av helse- og omsorgsministeren på vegne av arbeids- og
inkluderingsministeren.
Robert Eriksson (FrP) [13:46:28]: «Torsdag 8. november kunne vi lese
i Østkantavisa at en kvinne (65) fra Rodeløkka
mistet rehabiliteringspengene fra NAV. Vedkommende mottaker har ikke
fått penger siden 28. februar d.å. Årsaken
til at støtten ble frafalt, var at hennes behandlende lege
ble sykemeldt.
Mener statsråden at mennesker
som går på rehabiliteringspenger, skal kunne miste
rehabiliteringspengene når deres behandlende lege
blir syk, og hva vil statsråden gjøre for å forhindre
at dette skal inntreffe på nytt?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:46:59]: Jeg kan ikke gå inn på hva
som er grunnen til at rehabiliteringspengene ble stanset i den konkrete
saken som representanten Robert Eriksson refererer til, da dette
er informasjon underlagt reglene for taushetsplikt.
Jeg kan imidlertid på generelt grunnlag
informere om at det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger
at mottakeren får aktiv behandling med utsikt til å bedre
arbeidsevnen. Dersom behandlende lege blir sjuk, vil Arbeids- og
velferdsetaten vurdere om vedkommende kan få annen behandling.
I tilfelle annen aktiv behandling iverksettes, vil personen kunne
opprettholde mottak av rehabiliteringspengene. Arbeids- og inkluderingsdepartementet
vil i sin styringsdialog med Arbeids- og velferdsetaten forsikre
seg om at etaten har rutiner som fanger opp slike tilfeller som
nevnt av representanten Eriksson, og sørge for at den enkelte
får vurdert sitt behov for videre behandling. Det er Arbeids-
og velferdsetaten som vurderer om vilkårene for rett til
rehabiliteringspenger er oppfylt. Dersom en stønadsmottaker
er uenig i den vurderinga som Arbeids- og velferdsetaten
gjør, kan vedtaket påklages NAV Klage og anke.
Til informasjon vil Regjeringa i nær
framtid sende ut et høringsnotat om en ny midlertidig folketrygdytelse som
skal erstatte dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger
og tidsbegrenset uførestønad. Dagens oppdeling av
inntektssikringssystemet i mange ulike ytelser som hver for seg
har en klar tidsbegrensning, er ressurskrevende, og tiltak og oppfølging
har blitt nær koblet opp mot livsoppholdsytelsen. Ved å utforme
et enklere regelverk, slik Regjeringa legger opp til, kan etatens
ressurser og oppmerksomhet i langt større grad rettes mot
oppfølgingsarbeidet framfor administrative rutiner som
beregninger, utbetalinger og vedtaksfatting. Det vil gi bedre muligheter
til en god oppfølging basert på mottakernes behov.
Robert Eriksson (FrP) [13:48:52]: Jeg takker for svaret. Jeg er også innforstått
med at det skjer ting på dette området. Samtidig ønsker
jeg å bruke denne saken til å ta opp
et generelt problem. Slik situasjonen er, har NAVs praktisering
blitt et problem for vedkommende og for flere andre.
I dette tilfellet – jeg viser til
det samme avisoppslaget – måtte vedkommende ta
kontakt med advokat for å få beskjed om sine
rettigheter. Etter nærmere undersøkelser viste
det seg at vedkommende i utgangspunktet hadde krav på rehabiliteringspenger,
fordi det ikke fantes annen type behandling.
Som statsråden viste til, kan man ved annen type
behandling fortsatt opprettholde rehabiliteringspengene.
Men hva med de tilfellene der det ikke finnes annen type
behandling, der vedkommende møter opp ved porten og ingen
står på andre siden og tar imot? Bør
man ikke også se på de tilfellene
og tilpasse regelverket på en slik måte
at det blir langt enklere og greiere for dem?
Statsråd Sylvia Brustad [13:49:57]: Jeg beklager at jeg ikke kan gå nærmere
inn på hva som er grunnen til at rehabiliteringspengene
er stoppet i den konkrete saken som representanten Eriksson tar
opp her, da dette er basert på taushetsbelagte opplysninger.
Jeg vil bare igjen presisere at Arbeids-
og inkluderingsdepartementet vil overfor Arbeids- og velferdsetaten forsikre
seg om at de på generelt grunnlag har rutiner som fanger
opp slike tilfeller som nevnt av representanten Eriksson. Slik loven
er i dag, er vilkåret for rett til rehabiliteringspenger
at medlemmet får aktiv behandling med utsikt til å bedre
arbeidsevnen. En situasjon der legen blir sjuk, skal ikke
automatisk føre til at rehabiliteringspengene
stanses.
Jeg vil ellers ta med meg de signalene som
representanten Eriksson her frambringer, til arbeids- og inkluderingsminister
Bjarne Håkon Hanssen.
Robert Eriksson (FrP) [13:50:54]: Jeg takker nok en gang for svaret. Jeg håper
at jeg kan gi ytterligere signaler som statsråden kan ta
med seg tilbake til fagstatsråden.
Det er faktisk slik i dag at det finnes tilfeller
der noen, ifølge media, har fått rehabiliteringspenger
på samme grunnlag, mens andre ikke
har fått det. Samtidig viser statsråden til regelverket
og også til måten man kan tolke regelverket
på for å finne løsninger.
Det som i dette tilfellet vil være
viktig, og som jeg håper statsråden tar med seg
tilbake til fagstatsråden, er at man utformer et regelverk
som er likt for alle, slik at alle kan behandles likt
så langt det lar seg gjøre når det er like tilfeller.
Det blir jo et problem hvis det er avhengig av hvilket
NAV-kontor man går til, om man får lik behandling.
NAV-reformen skulle være en reform som skulle gjøre
det enklere for brukerne å få hjelp. Jeg håper
at statsråden også tar med seg det signalet
tilbake.
Statsråd Sylvia Brustad [13:52:00]: Jeg skal sjølsagt bringe det videre.
Uten å gå inn i den aktuelle
saken, som sagt, er det klart at vi fra Regjeringas side
er opptatt av at det som blir vedtatt i denne salen, og de lover
som trer i kraft, blir praktisert på en måte
som sikrer likeverdighet. I enkelte saker, som vi ikke
har innsyn i, kan det være flere grunner til
at det kan bli ulike avgjørelser likevel. Jeg mener
klart at like tilfeller i utgangspunktet skal behandles
noenlunde likt, med mindre det er andre grunner
som tilsier noe annet. Men jeg tar som sagt med meg de signaler
som representanten her sender.
Presidenten: Spørsmål 20 er besvart tidligere.