Stortingspresident Thorbjørn Jagland [10:01:37]: Jeg skal være kort, men finner grunn til å presisere én ting:

Denne innstillingen fra Presidentskapet har sin bakgrunn i Innst. S. nr. 115 for 2006-2007 fra utenrikskomiteen om Regjeringens europamelding, St.meld. nr. 23 for 2005-2006. I den innstillingen tar utenrikskomiteen fortjenstfullt opp en lang rekke spørsmål som har å gjøre med både Stortingets forretningsorden, med regjeringens forhold til Stortinget og med Stortingets eget arbeid når det gjelder EU og de forskjellige institusjonene i EU, bl.a. Europaparlamentet.

Denne innstillingen dreier seg kun om det som nødvendiggjør endringer i forretningsordenen, spesielt det som gjelder funksjonsmåten til EØS-utvalget, som vi foreslår blir kalt Europautvalget, og hvilke rettigheter og muligheter fagkomiteene har i forbindelse med diskusjonene i Europautvalget. Det dreier seg altså kun om endringer i forretningsordenen i den anledning.

Alle de andre viktige spørsmålene som utenrikskomiteen har tatt opp i sin innstilling, vil selvfølgelig bli behandlet på annen måte.

Finn Martin Vallersnes (H) [10:03:25]: Presidentskapets innstilling i saken om endringer i Stortingets forretningsorden – europapolitikken er en oppfølging av St.meld. nr. 23 for 2005-2006, Om gjennomføring av europapolitikken, og bygger også på Innst. S. nr. 115 for 2006-2007 fra utenrikskomiteen. I begge disse grunnlagsdokumentene er hovedintensjonen at Stortinget i større grad involveres i arbeidet med EU-saker, og at innspill og vurderinger fremkommer på et tidlig tidspunkt.

Hva vil det bety? La meg ta et eksempel. EU kan arbeide med en grønnbok av betydning for EØS-landene. Regjeringen er oppmerksom på det forberedende arbeidet med dokumentet og spiller inn vår påvirkning gjennom de kanalene som er tilgjengelige. For fagkomiteene i Stortinget kan det være nyttig å være orientert om at saken er på gang. Likeledes kan det i enkelte saker være trygt for regjeringen å vite hva holdningen er i Stortinget.

I utenrikskomiteens vurdering av saken var en opptatt av hvordan en reelt kan aktivisere fagkomiteene på et tidligere tidspunkt i saksforløpet. Her kan en tenke seg flere løsninger.

Den minst nyskapende varianten er at også fagkomiteene tilsendes de sakspapirene som allerede i dag tilflyter Europautvalget, for å kalle det det. Komiteene kan da avgjøre selv om de ønsker å avgi uttalelse til Europautvalget, eventuelt på bakgrunn av forespørsler til regjeringen. Denne ordningen gir i hvert fall ingen gevinst med tanke på å komme inn tidligere i saksbehandlingen, og den begrenser komiteenes tilfang i de sakene som Europautvalget i alle fall får seg forelagt.

Utenrikskomiteen vurderte også to andre løsninger. Den ene var å innføre stortingsnotater fra regjeringen tilstilet aktuelle fagkomiteer med omtale av saker på gang i EU-systemet, altså en ny ordning. Det kunne danne grunnlag for at komiteene valgte å igangsette saksbehandling av relevante saker.

Utenrikskomiteen valgte imidlertid å samle seg om en tredje løsning. Den ville gi komiteene en viss initiativrett, med andre ord en ny ordning der komiteene selv kunne velge å ta opp EU-aktuelle saker til behandling.

Fra Høyres side hadde vi forventet at Presidentskapets innstilling drøftet de ulike modellene. Slik vurdering finner jeg imidlertid ikke i innstillingens premisser. Derimot er det formuleringer i forslaget til vedtak som kan tolkes på ulikt vis. Jeg henviser til forslaget til endring av forretningsordenens § 13 a annet avsnitt på side 4 i saksforelegget. Der står det:

«Dokumenter som Europautvalget får tilsendt fra regjeringen, sendes også til vedkommende fagkomiteer. Komiteene kan be regjeringen om å få oversendt andre dokumenter som gjelder EU/EØS-saker. Komiteene kan også stille skriftlige spørsmål til vedkommende regjeringsmedlem om slike saker, men kan ikke holde høring.»

Dersom Presidentskapet med dette mener også andre saker enn dem som rutinemessig oversendes via Europautvalget, vil det være i overensstemmelse med utenrikskomiteens enstemmige intensjon. Jeg vil derfor be om en bekreftelse eller avklaring av tolkningen.

Skulle det vise seg at tolkningen bare omfatter de samme dokumentoversendelsene fra Europautvalget som tidligere, kan vi for vår del ikke se at en har oppnådd noen vesentlig forbedring i forhold til så vel Regjeringens som utenrikskomiteens intensjoner. I så fall vil vi for vår del komme tilbake med en anmodning om en ny runde av saksbehandlingen, for å vurdere andre løsningsmodeller.

Stortingspresident Thorbjørn Jagland [10:07:45]: Jeg er glad for at representanten Vallersnes tar opp dette, slik at vi får presisert hva som er ment. Det er helt riktig som han påpeker, at det i forslaget til ny tekst i forretningsordenen står:

«Komiteene kan be regjeringen om å få oversendt andre dokumenter som gjelder EU/EØS-saker».

Det innebærer at komiteene selvfølgelig kan ta opp og avgi uttalelse også om andre saker enn de som løpende kommer inn i form av rettsakter, og som først håndteres i Europautvalget, og særlig i EØS-komiteen i Brussel.

Det er et ganske viktig spørsmål. For det jeg har oppfattet har vært et poeng fra utenrikskomiteens side, er at Stortinget kan komme tidlig nok inn i bildet i behandlingen av saker som er på dagsordenen i EU. Det er derfor vi har formulert oss slik vi har gjort, både når det gjelder de løpende rettsaktene og selvfølgelig også de politiske prosessene som er i EU.

Ola T. Lånke (KrF) [10:09:15]: Jeg tar ikke ordet i den forstand at jeg vil holde et innlegg om dette. Jeg slutter meg helt og holdent til det som stortingspresident Jagland har sagt om denne saken.

Når representanten Vallersnes ber om en bekreftelse på at det er slik han har forstått dette, at vi har ment det fra Presidentskapets side, kan jeg bekrefte det. Hvis man trenger en slik bekreftelse, skal jeg være med på å gi den.

Jeg ser veldig positivt på initiativet fra utenrikskomiteen, som vi har hatt flere runder på i Presidentskapet. Jeg tror i hvert fall – det er selvfølgelig opp til komiteene og Stortinget selv – at det kan bety at Stortinget i større grad involveres i prosessene og debattene rundt saker fra EU og EØS. Dette er et viktig skritt i den retning og et positivt initiativ, og det har jeg lyst til å gi uttrykk for på denne måten. For meg er det ingenting i representanten Vallersnes’ innlegg som skurret i forhold til den forståelse jeg har av saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.