Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Ola T. Lånke (KrF) [12:07:42]: (ordfører for saken): I årenes løp har det vært behandlet mange saker i denne sal vedrørende norsk svalbardpolitikk. Undersøkelsen fra Riksrevisjonen som ligger til grunn for dagens behandling, har hatt som mål å vurdere om forvaltningen av Svalbard er i overensstemmelse med Stortingets vedtak og forutsetninger. Man har sett på om målene for samfunnsutvikling og miljø er oppnådd, og hvordan departementene ivaretar sitt styrings- og koordineringsansvar.

Undersøkelsen bygger på analyse av stortingsvedtak og en rekke offentlige dokumenter som er retningsgivende for utøvelsen av svalbardpolitikken, samt innhenting av et omfattende materiale for å belyse problemstillingene. Undersøkelsen er nærmere beskrevet i Dokument nr. 3:8 for 2006-2007, som er en kortfattet, men konsentrert rapport om de mest aktuelle temaene knyttet til norsk forvaltning av Svalbard.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har gått grundig gjennom undersøkelsen og de aktuelle departementenes kommentarer som er gjengitt i dokumentet. I tillegg har komiteen foretatt en fire dagers befaring på øygruppen og har hatt møter med Sysselmannen, Longyearbyen lokalstyre samt representanter for de mest sentrale virksomhetene på øygruppen. Foruten Longyearbyen besøkte komiteen denne gang også Ny-Ålesund og den russiske bosettingen i Barentsburg.

På denne bakgrunn har komiteen fremmet en enstemmig innstilling som anbefaler Regjeringen snarest å foreta en ny gjennomgang av svalbardpolitikken, og at Stortinget får seg forelagt en stortingsmelding om Svalbard i løpet av denne stortingsperioden. Så langt vi har erfart, er dette også i tråd med de intensjoner Justis- og politidepartementet selv har tilkjennegitt.

Som også undersøkelsen fra Riksrevisjonen viser, står forvaltningen av øygruppen overfor en rekke utfordringer. De viktigste utfordringene er knyttet til spørsmålet om kulldrift som hovednæringsgrunnlag i framtiden, bevaringen av villmarksnaturen og i den sammenheng også håndteringen av den økte turiststrømmen til området og økningen i forskningsaktivitetene. Og ikke minst er det betydelige utfordringer knyttet til utviklingen av lokalsamfunnet, spesielt i Longyearbyen.

Det har vært reist spørsmål om bosettingen i Longyearbyen bør utvikle seg mot et livsløpssamfunn. Dette er bl.a. aktualisert på grunn av den betydelige befolkningsøkningen som har funnet sted de siste årene, og at en økende andel av befolkingen ikke har fast tilknytning til et lokalsamfunn på fastlandet. Samtidig berører dette en rekke forhold, ikke minst spørsmålet om hvilken lovgivning som skal gjelde på Svalbard.

Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad norsk lovgivning skal gjelde, synes det imidlertid klart at selv om mange av utfordringene, kanskje de fleste, er knyttet til bosettingen i Longyearbyen, forutsettes at det til enhver tid gjeldende lovverk for Svalbard må gjelde for øygruppen som helhet. Komiteen tar ikke annen stilling til dette enn å vise til at Stortinget så langt har lagt til grunn at Longyearbyen ikke skal utvikles til et livsløpssamfunn. Komiteen berørte spørsmålet om framtidig livsløpssamfunn også i møtet med Longyearbyen lokalstyre, som så langt vi kunne registrere, ikke hadde noen annen oppfatning i dette spørsmålet.

Det synes imidlertid klart at lovspørsmålet er et av de mest – eller kanskje det mest – presserende spørsmål som det er viktig å gjennomtenke i nærmeste framtid. Det sier seg selv at det er krevende å skulle forvalte et lokalsamfunn med et økende mangfold hva befolkningssammensetning angår, med utgangspunkt i et annet lovregime enn det som gjelder i landet for øvrig. Dette lokalsamfunnet hører jo også med til kongeriket Norge. Det forutsettes derfor at den varslede gjennomgangen av svalbardpolitikken vil vie lovspørsmålet oppmerksomhet som en av de mest presserende utfordringene knyttet til samfunnet der oppe.

Når det gjelder andre viktige utfordringer som svalbardforvaltningen står overfor, har komiteen nøyd seg med å peke på disse i stikkords form i innstillingen. Mange av dem synes å ligge oppe i dagen, og vi er kjent med at de respektive departementer arbeider kontinuerlig med dem. Det er i denne sammenheng ikke minst viktig å understreke Justisdepartementets sektorovergripende og koordinerende funksjon.

Til sist: Svalbard er et flott landområde, med en mektig, men sårbar natur. De mennesker som lever der oppe i kortere eller lengre perioder av livet, er svært kompetente og motivert for å være der. Men vi må sørge for at forholdene er lagt best mulig til rette for dem. Norge har påtatt seg et stort ansvar ved å skulle forvalte dette øyriket. Vi må også vise verden at vi er oss dette ansvaret bevisst.

Ivar Skulstad (A) [12:12:56]: Jeg synes saksordføreren hadde en god redegjørelse for hva komiteen mener om Svalbard og de utfordringene som foreligger.

Svalbard har en sterk tiltrekningskraft på mennesker fra hele verden. Den enorme villmarken lokker med store naturopplevelser og mange kulturminner. Et besøk på Svalbard er et besøk til et av jordas siste villmarksområder. Med et klima i endring og med miljøgifter som transporteres til disse rene områdene fra fjerntliggende strøk, er det blitt press på naturmiljøet på øygruppen.

Svalbardtraktaten gir Norge plikt til å verne naturen på Svalbard. Norsk Polarinstitutt er et meget viktig redskap for å nå en slik målsetting og for å skaffe ytterligere kunnskap om naturmiljøet på øygruppen.

Helt siden Norge overtok suvereniteten i 1925, har et stabilt norsk nærvær på Svalbard og målsettingen om bevaring av ro og stabilitet på øygruppen vært viktige elementer i norsk svalbardpolitikk. Denne målsettingen har fått nytt politisk innhold ved at Regjeringen har utpekt nordområdene som sitt strategiske satsingsområde. Å opprettholde norsk bosetting er en del av den norske suverenitetspolitikken.

Reiselivsnæringen er i likhet med andre næringer et viktig virkemiddel i denne politikken. Det ligger i turismens natur å bevege seg bort fra hjemmet, og vi vet at transportnæringen, f.eks. flytrafikken, er av de store forurensningskildene. Turistene som kommer til Svalbard, er bl.a. storforbrukere av transporttjenester, og bidrar av denne grunn til slitasje og forurensning. Turistene må ikke framover i miljøspørsmålet utgjøre en marginal belastning som gjør at de fastboende på Svalbard blir underlagt et strengere forvaltningsregime. Turistnæringen må selv ta ansvar for at deres virksomhet ikke får slike konsekvenser. Arbeiderpartiets bekymring for at skipstrafikken øker i områder hvor det er svært mangelfull oppmåling av havbunnen, må tas på alvor. Turistnæringen fristes til å gå inn i områder som tidligere var naturlig beskyttet av fastis og drivis. Et eksempel er Rijpfjorden, hvor fartøy i dag går helt inn til bunnen av fjorden, en fjord som er svært mangelfullt oppmålt. Det er bare å minne om at cruiseskipet «Explorer», som nylig sank i Antarktis, så sent som sist sommer var innom Svalbard. Omfanget av skipstrafikken på østsiden må derfor vurderes nøye.

Riksrevisjonen peker på at representanter for Longyearbyen lokalstyre oppgir at lokalpolitikere i liten grad tas med på råd av departementene – man er bare en ordinær høringsinstans. Jeg støtter Longyearbyen lokalstyre i deres ønske om tettere kontakt med bl.a. Polarutvalget. Reell involvering vil dempe eller fjerne enkeltes oppfatning om at «byråkratene i sør» trer lover og regler ned over øra på de fastboende.

Longyearbyen framstår i dag som et levende lokalsamfunn. Denne utviklingen har innbyggere og lokalpolitikere all grunn til å være stolte av. Jeg ser fram til at Regjeringen legger fram en ny stortingsmelding om Svalbard.

Tord Lien (FrP) [12:16:56]: Det er en enstemmig komite som i dag legger fram innstilling i denne saken. Jeg slutter meg i stor grad til det saksordføreren sa. Jeg ønsker likevel å si noen få ting om hva Fremskrittspartiet vektlegger i forhold til Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av Svalbard. Svalbard har jo vært en del av kongeriket i 82 år nå. Norsk overhøyhet over øygruppen har stor tilslutning i de fleste deler av verden, og blant signaturstatene i Svalbardtraktaten er det bare sporadisk motstand mot norsk styre og norsk forvaltning av øygruppen.

Allikevel er det viktig at Stortinget og statsforvaltningen ikke glemmer den særstilling Svalbard har i internasjonal rett. Det må være et mål å ha en stor norsk bosetting på øygruppen også i framtiden. Jeg vil i denne sammenheng vise til at både forskning og turisme ifølge rapporten fra Riksrevisjonen er voksende næringer på øygruppen, og disse næringene må bli gitt de vekstvilkår som skal til for at de på sikt kan gi et betydelig bidrag til å opprettholde norsk bosetting, norskeid næringsliv og norskdrevet offentlig virksomhet på øygruppen.

Riksrevisjonens rapport viser for øvrig til at «det ikke foreligger en samlet oversikt over all forskningsaktivitet på Svalbard». Jeg imøteser at Kunnskapsdepartementet framlegger en slik oversikt, slik det står i innstillingen.

Riksrevisjonen peker også på at veksten både i cruiseturisme og fastlandsturisme skaper en del utfordringer. Sysselmannen legger imidlertid vekt på at dialogen med turistoperatørene er god, og at turismen i all hovedsak foregår innenfor forsvarlige rammer. Denne uttalelsen fra Sysselmannen synes jeg man skal legge vekt på når man legger til rette for videre vekst i turismen i området.

Som representanten Skulstad var inne på, er det et forhold som øker miljørisikoen ved cruiseturismen rundt Svalbard, og det er den dårlige sjøkartleggingen av området. Denne dårlige kartleggingen gjør sannsynligheten for grunnstøtinger større, og den vil også vanskeliggjøre en eventuell bergings- og oljevernaksjon i de dårligst kartlagte områdene. I den anledning vil jeg understreke viktigheten av at Regjeringen legger opp til å fortsette sjøkartleggingen rundt Svalbard også i 2008, slik Miljøverndepartementet har gitt uttrykk for i sitt budsjettframlegg for neste år.

Det er imidlertid grunn til å peke på at Riksrevisjonens rapport viser at det er kulldriften som er viktigst for å opprettholde en robust bosetting og et stabilt familiesamfunn på Svalbard. Samtidig viser rapporten at det bare er kull igjen i eksisterende gruver til ca. ti års drift. Nye gruver er således eneste muligheten for videre kulldrift utover ti år, og man bør således relativt raskt etablere nye gruver på Svalbard, slik at kulldriften også i framtiden kan være et grunnlag for norsk bosetting og suverenitet over øygruppen. Jeg håper at det er en av de tingene Regjeringen bruker tid på i en ny svalbardpolitikk. Jeg vil også understreke at det gode og rene kullet fra Svalbard brukt til energiproduksjon i kullkraftverk gir langt lavere utslipp enn kraft produsert i kraftverk basert på brunkull fra Øst-Europa. Høye energipriser vil også i framtiden gjøre det mer lønnsomt å utvinne kull fra eventuelle nye gruver på Svalbard.

Riksrevisjonen peker også på at det ikke finnes noen samlet oversikt over hvilke lover, forskrifter og regler som gjelder på øygruppen. Dette er helt åpenbart et problem, og det er derfor bra at Justisdepartementet gir uttrykk for at dette er en oppgave man har tatt fatt på. En slik gjennomgang imøteser Fremskrittspartiet. Vi imøteser også en helhetlig gjennomgang av norsk svalbardpolitikk. Støtten til disse prosessene må imidlertid ikke ses på som en støtte til at flere lover og forskrifter skal gis gyldighet på øygruppen, heller ikke i Longyearbyen. Noen ganger kan det være nødvendig, men ikke som hovedregel. Fremskrittspartiet legger til grunn at Svalbard har en særstilling i norsk forvaltning, og at regelen bør være at færrest mulig statlige lover og forskrifter bør gis gyldighet på øygruppen. Dette vil også ha implikasjoner i forhold til størrelsen på administrasjonen hos Sysselmannen.

Riksrevisjonens rapport peker også på at «målet om et ikke-livsløpssamfunn» er under press, bl.a. på grunn av befolkningsvekst og endret demografisk sammensetning. En vurdering av dette spørsmålet må selvsagt tas med under en helhetlig gjennomgang av norsk svalbardpolitikk. Jeg mener imidlertid i utgangspunktet at det er grunn til å legge vekt på Svalbards særegenhet, og at dagens forvaltningsmodell på Svalbard ikke legger til rette for etableringen av et livsløpssamfunn. En ytterligere integrering av Svalbard i norsk lovgivning vil også kunne medføre økt motstand mot norsk overhøyhet og forvaltning av fiskeressursene i Svalbard-sonen.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:22:26]: Grunnen til at jeg ville ta ordet i denne saken, var den vektlegging saksordføreren gav de mål for samfunns- og miljøutvikling som nasjonen Norge har satt seg når det gjelder Svalbard. Det er veldig viktig å ha det med.

Vi konstaterer videre at det er stor interesse for økende næringsvirksomhet, spesielt fra russisk side, og når man så fra Regjeringens side har satt nordområdene tydelig på kartet, som sitt strategiske valg, er det grunn til å være oppmerksom på det som heldigvis flere av talerne har vært inne på, dette med manglende sjøkartlegging. Vi er nesten i den situasjonen at området rundt Svalbard er stort sett blankt. Det er et blankt papir. Store deler av kystområdet er helt uten, eller delvis uten, moderne digitale sjøkart. Illustrativt for den situasjonen er det faktum at Sjøkartverkets egen båt som var der oppe i fjor på et snarlig besøk, gikk på grunn i et område som ikke var kartlagt. Vi står overfor en sårbar arktisk natur som vi har et ekstra pålegg på oss for å ta vare på. Hva er da mer viktig enn et skikkelig kartverk som gir oss oversikt over det området som vi skal ivareta? Derfor håper jeg at vi ved senere anledninger kan komme tilbake til dette og sikre at vi får skikkelige, digitale kart over Svalbard. Som et lite apropos: La oss ta med resten av kysten av Norge. Vi har noen blanke felt der også.

Eirin Faldet gjeninntok her presidentplassen.

Odd Einar Dørum (V) [12:25:06]: Jeg tar ordet fordi jeg i noen år har vært opptatt av Svalbard og også hatt ansvar i tilknytning til Svalbard.

Grunnen til at jeg tar ordet, er at jeg også vil understreke det som er understreket, men som er svært viktig, både det Riksrevisjonen sier, og det komiteen sier om at det vil være bra med en ny, bred gjennomgang i løpet av denne stortingsperioden. Det er flere forhold som taler for det. De forholdene som er nevnt av Riksrevisjonen og komiteen, skal jeg ikke gå inn på, men det rent alminnelige rundt det vi kan kalle for nordområdene i bred forstand, det å forstå en norsk politikk i nordområdene, som både handler om Barentshavet og om de svære grenseområdene vi har mot polområdene, hvor Svalbard blir en del av en slik helhet, tilsier at det er viktig med en slik melding og en slik bred drøfting. Dette utelukker ikke at vi i alle andre sammenhenger også vil komme inn på nordområdene, men det er altså svært viktig.

Det er også slik, som vi har sett i media, at situasjonen for de russiske bosettingene på Svalbard har kommet til et så kritisk punkt at russerne selv må avgjøre hva de vil gjøre. Derfor oppfatter ikke Venstre det som oppsiktsvekkende at det kom en russisk delegasjon til Svalbard nylig som på behørig måte ble håndtert av justisministeren, men vi oppfatter det slik at siden gruveselskapet ikke kan betale, er det staten som må betale, og da må den staten som skal betale, finne ut hva den skal betale for. Dit har man kommet i forhold til de russiske bosettingene på Svalbard.

Disse alminnelige nordområdebetraktningene tilsier en melding.

Så er det en annen type bekymring jeg har, som knytter seg til det arbeidsfelt jeg nå har i Stortinget. Det er den utvikling vi har hatt når det gjelder deler av forskningsaktiviteten på Svalbard. Det er slik at i Ny-Ålesund har vi lagt til rette for en imponerende infrastruktur, og det er også en god ting. Det er veldig mange mennesker fra andre land som bruker dette stedet, og jeg var der selv i en annen egenskap i mitt liv sommeren 2005. Da kom det en delegasjon fra Beijing. De reiste dit for å være der i to dager og reiste tilbake igjen. Kineserne la stor vekt på området.

I denne sammenhengen er det to gjengangere jeg har hatt i denne salen siden siste valg. Det ene er at vi må klare å holde oppe den norske forskningsinnsatsen i Ny-Ålesund – det ser det ikke ut til at vi klarer – og det må være svært viktig for oss fordi det gir sterke signaler forskningsmessig, men også i det vi i bredere forstand vil kalle nordområdepolitikk.

Og så er det blitt slik at for meg har symbolet på å ville – eller ikke ville – noe forskningsmessig vært å oppgradere Zeppelin-observatoriet på toppen av Zeppelinfjellet i Ny-Ålesund. Det er jo ikke ende på hvor mye bred tilslutning man får i stortingssalen til dette, sågar når det er Dokument nr. 8-forslag, men når man så kryper inn i budsjetter av ulike slag, er det nesten umulig – dvs. man finner ikke noe som gjør noe med dette stedet. Dette er et av de svært få stedene på kloden hvor man klarer å måle klodens helsetilstand i denne tid som nå handler om klimautfordringer som er dramatiske og store. Det er et unikt sted. Det er et sted hvor vi pr. i dag ikke gjør nok for å ta vare på de dataene vi har. Det er et sted hvor vi kunne skaffet oss og målt enda flere data. Det er ikke store kroner, men det er viktige kroner.

Jeg vil også understreke at Ny-Ålesund jo er blitt gjort viktig ved at bl.a. landets utenriksminister har stått fram i Washington og sagt at amerikanske politikere bør komme til Ny-Ålesund – og det har de gjort. Der har både Hillary Clinton og John McCain og andre vært. Der har den britiske konservative lederen, David Cameron, vært, og dit har statsminister Stoltenberg tatt med nordiske statsministerkollegaer. Så vi flagger så høyt i nordområdene, som jeg synes vi gjør med rette når det gjelder Ny-Ålesund og forskningsplattformen der, at det også forplikter oss. Denne forskningsplattformen inviterer også til en bred internasjonal innsats, slik at det blir et sted som Norge forvalter på en slik måte at Svalbardtraktaten, selve ånden i den, blir lagt til rette for alle som vil utnytte traktatens muligheter.

Disse merknadene er fra Venstres side for å understreke viktigheten av det arbeidet som jeg konstaterer at Justisdepartementet har meldt til komiteen at de har satt i gang, nemlig å få en ny, bred gjennomgang av Svalbard og alle utfordringene på øygruppen.

Statsråd Knut Storberget [12:29:22]: Regjeringa tar svalbardpolitikken på alvor. Det er en av hjørnesteinene i nordområdesatsingen vår. Jeg har lyst til å si i tilknytning til Riksrevisjonens rapport og også til behandlingen i komiteen at sjelden har jeg følt at så mange gode innspill har kommet så strategisk i forhold til det arbeidet som departementet har satt i gang for å lage en ny melding om svalbardpolitikken.

Det er ikke slik at svalbardpolitikken nødvendigvis skal endres særlig. Jeg tror faktisk at mye av konklusjonen i forhold til svalbardpolitikken vil være at i hvert fall storsamfunnets holdning til Svalbard ligger fast. Men vi har betydelige utfordringer, og både gjennom det Riksrevisjonen peker på, og gjennom komiteens behandling mener jeg at vi har et svært godt utgangspunkt for nettopp nå å kunne skape en diskusjon – og da igjen få lagt fram en melding – som gjenspeiler det som er de viktige utfordringer. Jeg vil likevel ile til og si at det foregår parallelle prosesser, i den forstand at det er noen av de områdene som det pekes på fra Riksrevisjonens side, som man også må kunne ta grep om uavhengig av en stortingsmelding, og det siste, som representanten Dørum bl.a. var inne på, situasjonen i Ny-Ålesund, som jo i stor grad også er et budsjettmessig spørsmål, men desto viktigere.

Jeg har lyst til å peke på to forhold som gjør sitt til at det nå er aktuelt med en melding som kan danne bakteppet for det arbeidet vi har igangsatt i departementet. Det ene er det som flere talere allerede har vært inne på, at Svalbard utgjør en vesentlig del av den nordområdesatsingen som Regjeringa er i gang med, og det andre er den unike miljøpolitiske forankring Svalbard på mange måter har – for det å ta vare på så unik villmark, krever jo helt egne tiltak og egne regler og lover, og så har vi, som også representanten Dørum var inne på, mulighet i forhold til det øvrige internasjonale samfunn til å bruke Svalbard opp imot de miljøpolitiske utfordringer vi står overfor. I så måte er Ny-Ålesund det viktigste stedet i verden. Det er vel kanskje det stedet hvor vi først og fremst kan klare å høste helt klare, målbare data som kan konkurrere med de fleste på miljøfeltet i forhold til bl.a. utslipp, og som gjør sitt til at forvaltningen av miljøet på Svalbard er viktig som sådan for å ta vare på den forskningen som skjer der. Men det er også en kjempeutfordring for oss å kunne bidra til nettopp det som påpekes også fra Riksrevisjonen, at man i større grad klarer å få mer samarbeid, koordinering og registrering av den forskningsaktiviteten som skjer. Jeg mener faktisk at det som skjer i Ny-Ålesund, på mange måter er et veldig godt eksempel på hvordan man kan koordinere og samarbeide på internasjonalt nivå når det gjelder forskning.

Det andre som vi selvfølgelig ønsker skal være sentralt i en stortingsmelding, er spørsmålet om hva slags type bosetting vi skal ha på Svalbard. Jeg merket meg komiteens oppfatninger rundt dette. Her foregår det parallelle prosesser. Det er jo slik at vi i budsjettet som skal behandles nå, nærmest foretar en reversering av den skatteøkningen som skjedde på Svalbard. Man foretar en omlegging av skattleggingen på Svalbard, som jo er av avgjørende betydning for hva slags type samfunn vi skal ha der oppe, og som etter Regjeringas oppfatning nettopp skal sikre et bærekraftig samfunn som gjør det mulig for familier å leve der. Men det reiser nye spørsmål, bl.a. om situasjonen rundt pendling, som Regjeringa jo har sagt at vi skal se på, f.eks. opp imot de regler som gjelder for skatt.

Vi har betydelig kontakt med lokalstyret i Longyearbyen. Kanskje mer enn noen andre har dette lokalstyret en adgang rett inn i et departement, dvs. Justisdepartementet. I så måte har vi hatt utstrakt kontakt bl.a. om skattemessige spørsmål, og jeg har vært på Svalbard 7–8 ganger i løpet av den tida jeg har vært statsråd. Så jeg vil mene at kontakten er god.

Jeg peker dessuten på de miljømessige utfordringer, som det jobbes med. Jeg får ikke tid til å gå inn på det, men oppfatter også spørsmålet om koordineringen av svalbardpolitikken som viktig i den meldingen som nå kommer, bl.a. gjennom en gjennomgang av instruksen for det polarutvalget som er i funksjon.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.