Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte med inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid, og deretter 3 minutters taletid for dem som måtte tegne seg på talerlisten utover dette.

– Dette anses vedtatt.

Tor-Arne Strøm (A) [21:28:23]:(ordfører for saken): Representantforslag nr. 2 for 2007–2008 fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Trond Helleland og Øyvind Halleraker inneholder forslag om å innføre minstegrense for reasfaltering.

Det foreligger allerede standarder for drift og vedlikehold av veinettet. Denne standarden omfatter også veidekket, og det kan derfor slås fast at det allerede foreligger en grense for hvordan tilstanden til veidekket skal være før det skal asfalteres på nytt.

Dersom de årlige budsjettene ikke gjør det mulig å overholde kravene i vedlikeholdsstandarden fullt ut, vil dette bety at etterslepet knyttet til veidekke øker. Da må vi prioritere. Det vet alle partier som har vært i forskjellige regjeringer. Innenfor budsjettrammen til drift og vedlikehold må det foretas en rekke prioriteringer. Det aller viktigste prioriteringskriteriet er trafikksikkerhet. Det betyr at driftsoppgaver som bedrer trafikksikkerheten, har høyeste prioritet.

Stoltenberg II-regjeringen har gjennom både statsbudsjettet for 2007 og 2008 spesielt vektlagt dekkelegging på riksveinettet. I budsjettet for 2007 var det en økning til veivedlikehold på 500 mill. kr, eller 25 pst., i forhold til saldert budsjett for 2006. Og som kjent var det Bondevik II som la fram budsjettet for 2006. I 2007 er det forutsatt at om lag 800 mill. kr skal brukes til asfaltering, noe som er en økning på 200 mill. kr.

Så er det selvfølgelig sånn at mer penger til dekkevedlikehold er ønskelig, men da bør det komme som et resultat av økning i det totale bevilgningsnivået og ikke gå på bekostning av andre oppgaver, som ville bli resultatet dersom det stilles absolutte krav til veidekkestandarden.

Statens vegvesen gjennomfører nå en omfattende gjennomgang og revisjon av vedlikeholdsstandarden. Dette arbeidet baserer seg bl.a. på forskningsrapporten fra TØI knyttet til dekketilstand og ulykkesrisiko. Etter planen skal ny vedlikeholdsstandard være ferdig tidlig i 2009.

På vegne av flertallspartiene, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, anbefaler jeg at representantforslaget vedlegges protokollen.

Per Sandberg (FrP) [21:31:18]: (komiteens leder): Jeg føler at mye av debatten som kunne ha vært tatt under asfaltering, ble tatt under budsjettdebatten. Men det er klart at forslagsstillerne peker på et omfattende problem og en stor utfordring. Det kom tydelig fram under budsjettdebatten.

Det viser seg at også i 2007 og 2008 får vi flere kilometer med «syke» veier, hvis jeg får lov til å si det på den måten. Det er mange grunner til det. En av grunnene er at vi ikke har vært gode nok til å prognosere trafikkutviklingen. Jeg må si at jeg blir litt provosert når man konkluderer med at trafikken er ute av kontroll. Det er ikke det som er realiteten. Det som er et faktum, er at det er byggingen av infrastrukturen som er ute av kontroll i forhold til den trafikkveksten vi opplever. Det er helt logisk at når landet går godt, får vi også en trafikkvekst, selvfølgelig. Og så har vi da bommet fundamentalt på prognosene.

Det er klart at når vi ikke gjør noe med innsatsen på veiene våre og med vedlikeholdet, vil slitasjen få dobbelt virkning. Det er det vi ser resultatet av nå. Man skal heller ikke se bort fra at det kan være en årsak til at vi nå dessverre igjen registrerer økt antall ulykker på veiene våre. At etterslepet i vedlikeholdet på veiene våre har blitt av en sånn karakter samtidig med at trafikkveksten har blitt mye høyere enn vi trodde, medfører selvfølgelig at sikkerheten på veiene våre er mye dårligere i dag enn den var i fjor, og vil sannsynligvis bli enda dårligere neste år.

Det er nesten sånn at jeg kvier meg litt for å si det, men vi viser også i våre merknader i innstillingen til det omfattende og gode forslag som vi fremmet i vårt alternative budsjett for 2008. Det forslaget ivaretar selvfølgelig alt det som går på vedlikehold og etterslep, både når det gjelder asfaltering og manko på asfaltering, og det som går på reasfaltering. Det tar også inn over seg at mange av regionene våre har fylkesveier som består bare av grusveier, som kanskje burde hatt et dekke på et eller annet tidspunkt.

Jeg føler at når det fremmes et forslag om en nasjonal plan for minstegrense for reasfaltering, blir det nærmest som å rope i skogen. For forslagsstillerne har hatt anledning i en rekke sammenhenger til å få vedtatt et sånt forslag, men har unnlatt å sørge for det.

Derfor har Fremskrittspartiet også fremmet et eget forslag, forslag nr. 2, som jeg tar opp nå, som går på at vi får en plan for hvordan vi skal ta igjen hele etterslepet på veiene våre, inklusiv fylkesveier og kommunale veier. For vi diskuterer kanskje i stor grad stamveier og riksveier. Men så vet vi alle sammen i transportkomiteen og i Stortinget at de «sykeste» veiene vi har, er kommunale og fylkeskommunale veier. Da hadde jeg kanskje trodd at de økte overføringene til kommunesektoren som den sittende regjering har skrytt så høyt av, skulle medføre noe høyere bevilgninger til kommunale og fylkeskommunale veier, men foreløpig ser det veldig trist ut. Det virker som om de overføringene som Regjeringen har stått bak overfor kommunesektoren, allerede er spist opp av lønnskostnader og pensjonskostnader. Derfor vil også situasjonen for fylkesveiene og de kommunale veiene våre fortsatt være dramatisk. De vil få redusert standard, som igjen vil medføre økt antall ulykker, flere dødsfall, ineffektivt næringsliv osv.

Det det burde vært tverrpolitisk enighet om, er det forslaget som Fremskrittspartiet fremmet i sitt alternative budsjett, som ble nedstemt, om at man hadde fått en plan på plass nå, der man hadde satt seg som mål å ta igjen det totale etterslepet i vedlikeholdet på samtlige veier.

Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt opp det forslaget han viste til.

Trond Helleland (H) [21:36:40]: Nå har vi hatt en seks–sju timers lang debatt om behovet for mer asfalt og reasfaltering, så jeg skal ikke bruke lang tid nå på å begrunne forslaget vårt. Jeg har bare lyst til å si at når Høyre nå ønsker å fremme et forslag om å ha en minstegrense for reasfaltering, er det fordi vi erkjenner at det som Hellbillies skrev i sangen sin, «Seks Tusen Hål», «hjulspor» osv., er et stort problem også i forhold til trafikksikkerhet. Blant annet TØI-rapporten om veidekkets tilstand og trafikksikkerhet viser at det er en sterk sammenheng. Da er det jo naturligvis slik at en trenger bevilgninger for å få det til. Men jeg tror kanskje vi nå skal binde oss litt fastere til masten og si at det må være en minstegrense når det gjelder hvor langt ned en kan slite veidekket uten at det skjer noe. Det er ikke så veldig mange andre områder der en gambler med sikkerheten på den måten som en gjør på våre veier, ved å si at når det ikke er penger nok, får vi heller vente til neste år. Det er uansvarlig.

Jeg vil ta opp forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å be Regjeringen utrede og framlegge for Stortinget forslag til en minstegrense for reasfaltering i løpet av våren 2008. Jeg tror det er nødvendig, og da må vi selvsagt alle også bestrebe oss på å fylle opp med nødvendige bevilgninger. Vi har pekt på at en måte å gjøre det på, kan være å ha et vedlikeholdsfond, som vi har avsatt 20 milliarder kr til.

Presidenten: Representanten Trond Helleland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Liv Signe Navarsete [21:38:35]: Eg tvilar ikkje på dei gode intensjonane i det forslaget frå Høgre sine representantar som me no behandlar. Det er ikkje mangel på standardar som gjer at me har nedslitne vegar i dette landet – det er mangel på løyvingar. Det har vore mangel på løyvingar til vedlikehald gjennom mange år, gjennom vekslande regjeringar, og det er eit etterslep som er bygt opp gjennom mange år. Me prøver no å lyfte vedlikehaldsramma slik at me kan begynne å hente inn igjen. Det finst standardar i dag, og det er ikkje Statens vegvesen som skal ha skulda for at dei kanskje ikkje alltid vert følgde heilt ut. Det handlar om kva slags løyvingar Statens vegvesen har til kvar tid, og sjølvsagt handlar dette om prioritering.

Under denne regjeringa har me auka vedlikehaldsmidlane med om lag ein halv milliard kroner, eller med ca. 25 pst. i forhold til nivået då me kom i regjering. Auken har i hovudsak gått til asfaltlegging og til tiltak knytte til vegkroppen som gjer at reasfaltering har ein verdi. For me har vel sett at der ein legg ny asfalt direkte utan å forsterke vegkroppen, vil effekten av den nye asfalten forsvinne etter ganske kort tid. Så det handlar ofte om meir enn berre eit lag nytt dekke, det handlar òg om å ta fleire delar av vegkroppen med i eit slikt vedlikehaldsarbeid. Derfor er det viktig at ein òg framover prioriterer vedlikehald. Det er truleg viktigare enn å satse på endå meir – større prosjekt. Eg trur at i samband med neste nasjonale transportplan vil det verte eit av spørsmåla som me skal diskutere i denne sal, prioritering mellom drift, vedlikehald og investering, innanfor dei gitte rammer, som ein statsråd sjølvsagt skal arbeide for skal verte så høge som i det heile mogleg.

Statens vegvesen gjennomfører for tida ein omfattande revisjon av standarden knytt til dekketilstand, der ulukkesrisikoen vert teken omsyn til. Dette arbeidet skal vere ferdig i 2009. Eg vil òg nemne at vedlikehald og vegdekke ikkje er omfatta av funksjonskontraktane for drift og vedlikehald, men vert gjennomførte i eigne kontraktar. Det finst eit konkret talfesta mål om bruk av funksjonskontraktar òg for vegdekke, og ei vellukka innføring av den strategien vil sjølvsagt gi enda meir effektiv bruk av midlane til veglikehald av vegdekke.

Som sagt, intensjonane bak forslaget er dei aller beste. Eg ser ikkje behovet for å få ei minstegrense for reasfaltering, som på ein måte då vil verte endå ein standard. Dei standardane me har, tenkjer eg er meir enn gode nok. Det me har å gjere, både denne regjeringa og komande regjeringar, som eg håpar skal bestå av dei same eminente partia, er å halde fram arbeidet med å trappe opp løyvingane til vegvedlikehald og saman med investeringsmidlane kunne sjå på òg lengre strekningar med omsyn til utbetring av vegar, ikkje berre nye vegar. Men eg tenkjer nok nye strategiar for korleis me brukar midlane for å få meir ut av midlane, og for å få eit betre vedlikehald i tida som kjem.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.