Eirin Kristin Sund (A) [13:28:58]: (ordfører for saken): Når det gjelder representantforslaget fra nevnte representanter om å fjerne forskjellen mellom private og offentlige kreditorer når det gjelder gebyr for forsinket betaling, der disse representantene også foreslår at Regjeringen fremmer de nødvendige forslag for å innordne statlige fordringshavere i det ordinære gebyrsystemet ved forsinket betaling, tilrår komiteens flertall at forslaget vedlegges protokollen. Jeg regner med at mindretallet eventuelt redegjør for sitt syn.

Komiteen understreker betydningen av at statlige fordringshavere bidrar til å unngå at personer med betalingsproblemer havner i alvorlige gjeldsproblemer. Det handler om gebyrpraksis ved forsinket betaling, men også om viljen til å finne løsninger for personer som har problemer med å betale i tide. Komiteen viser i denne sammenheng til at kundene i Statens lånekasse for utdanning som har problemer med betalingen, kan søke om betalingsutsettelse av terminbeløpet før de blir ilagt purregebyr. Komiteen er i utgangspunktet enig med forslagsstillerne i at statlige fordringshavere ikke bør kunne kreve inn høyere forsinkelsesgebyr enn det som følger av det ordinære gebyrsystemet ved forsinket betaling. Statlige gebyr bør være kostnadsbaserte. Komiteens flertall viser til at dette har Regjeringen gjennomført på flere områder allerede, senest gjennom reduksjon av passgebyret.

Flertallet i komiteen viser til at for forsinkelsesgebyr må man i tillegg ta hensyn til behovet for å sikre punktlig betaling, og flertallet påpeker at for de ordninger som omtales i representantforslaget, vil forsinkelsesgebyret i mange tilfeller være lavere enn det som følger av inkassoloven, slik det framgår av brevet fra finansministeren. Det vil særlig gjelde i de tilfeller der betalingen forsinkes betydelig, og det er derfor ikke åpenbart at det fra betalers side vil være ønskelig at statlige fordringshavere går over til å følge gebyrsatser som følger av inkassoloven.

Flertallet viser også til at gebyrinntektene etter inkassoloven kombinert med forsinkelsesrente innebærer høyere beløp ved hvert mislighold dersom misligholdet strekker seg ut i tid. Som jeg sa innledningsvis, tilrår flertallet at representantforslaget vedlegges protokollen.

Gjermund Hagesæter (FrP) [13:31:38]: Som saksordføraren sa, er dette eit forslag om å fjerne forskjellen mellom private og offentlege kreditorar når det gjeld gebyr for forseinka betaling. Det er i dag ein stor forskjell mellom dei gebyrreglane som gjeld for private, og dei som gjeld for offentlege kreditorar.

Det bør herske liten tvil om at staten har gitt seg sjølv særfordelar som private ikkje har, med dei konsekvensane det får for private skyldnarar som blir for seine med betaling.

Fleirtalet seier i innstillinga:

«Flertallet påpeker at for de ordninger som omtales i representantforslaget, vil forsinkelsesgebyret i mange tilfeller være lavere enn det som følger av inkassoloven, slik det framgår av brevet fra finansministeren.»

Her prøver ein å konstruere ein situasjon der ein kjem betre ut med dei offentlege, statlege ordningane enn med dei private. Det synest eg er ganske underleg, for dei som er veldig mykje for seine, kan kome nokolunde greitt ut, medan dei som berre er lite grann for seine, kjem veldig dårleg ut med dei statlege ordningane. Eg synest òg i utgangspunktet det er underleg at ein har eit system som skal straffe dei som berre er bitte lite grann for seine, medan dei som er veldig mykje for seine, kjem nokolunde greitt ut. Men dersom fleirtalet meiner at staten ikkje har nokon særreglar som det er verdt å snakke om, burde det vere endå mindre grunn til å ha like reglar for private kreditorar og statlege kreditorar. Det ville på mange måtar ha vore ei forenkling at ein hadde dei same reglane, slik at skyldnarane kunne rette seg etter dei same reglane, uavhengig av kven ein skylder pengar. Det er ikkje fleirtalet einig i i denne omgang iallfall, og då gjenstår det for meg berre å fremje mindretalsforslaget frå Framstegspartiet på nytt.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har teke opp det forslaget han refererte til.

Magnar Lund Bergo (SV) [13:34:23]: Jeg er litt usikker på de egentlige intensjonene i forslaget fra representantene Hagesæter, Hoksrud, Anundsen og Knudsen, men jeg velger å se det positivt, nemlig at utgangspunktet er å støtte og hjelpe den som av ulike grunner er kommet i uføre på grunn av gjeld og har problemer med å gjøre opp for seg. Om dette er riktig forstått, mener jeg utgangspunktet er prisverdig nok.

Jeg mener samtidig at det blir helt feil å fokusere på forskjeller mellom private og offentlige kreditorer. For dem det gjelder, har det liten betydning om kreditor er privat eller offentlig. For dem det gjelder, er det vesentlig at problemene ikke forsterkes, og at det så raskt som mulig kommer forslag til løsninger på bordet. I denne sammenheng er det selvfølgelig viktig, som forslagsstillerne vektlegger, å se på gebyrenes størrelse, men kanskje vel så viktig er det å se på hva som kan gjøres for å hindre at det blir sak, at det blir gebyrer.

For få år siden var inndriving av utestående fordringer noe som mange næringsdrivende gjorde sjøl, med små kostnader både for firma og kunder. De seinere år har vi sett at dette har blitt overtatt av store, internasjonale konsern. Dette har medført at det som tidligere kunne ordnes opp på minnelig måte med en liten telefon til kunde eller fra kunde til firma, har blitt til kald og kynisk business. Der det før var rom for en liten utsettelse eller to-tre purringer, er det nå rask purring for så å ende i inkasso så raskt som mulig. Mulig at dette er god butikk, men særlig menneskelig er det ikke, og det mener jeg gjelder enten det er offentlige eller private kreditorer.

En konsekvens av slik saksbehandling er også at omkostninger, gebyrer og renter baller på seg i en fart. Selv om dette området er regulert med satser osv., så vi seinest i forrige uke at en av de største aktørene på markedet i Norge, og andre steder i verden, har tatt seg til rette og fakturert overpris i forhold til lover og regler – og dette mot en kundegruppe som i utgangspunktet sliter. Forslagsstillerne sier det slik:

«Forbrukeren står ofte ressurssvak og alene mot en stor kjempe av en stat med alle mulige tilgjengelige ressurser.»

Ja, forslagsstillerne har rett i at også statlige innkrevere har stort potensial for forbedring, men det samme gjelder i høyeste grad for de profesjonelle inkassoselskapene. Jeg mener det framlagte private lovforslaget er lite egnet til å ta tak i disse problemene på en skikkelig måte, og at skillet stat–privat i så henseende er en ren avsporing.

Jeg er glad for at vi på dette området har en statsråd med vilje og engasjement til å endre på tingenes tilstand. Finansministeren har gjentatte ganger satt gebyrer og såkalte snikskatter under lupen, og målet er at slike avgifter ikke skal ha karakter av skjulte skatter, men rett og slett dekke omkostninger for de tjenester som blir utført – dette i motsetning til Bondevik II-regjeringen, som senket skatter, men som var svært kreativ når det gjaldt egenandeler og gebyrer. Av det statsråden nå har gjennomført, ser vi redusert gebyr for pass, som i forrige periode fikk en stor økning, mens prisen nå er redusert omtrent til det halve. Vi har sett at diverse tvangsgebyrer i forbindelse med utkastelse er redusert, førerkortkostnader er redusert, og i Brønnøysundregistrene har vi også reduserte avgifter.

Jeg er videre kjent med at det arbeides for å endre praksis når det gjelder selvangivelse og restskatt. Dette er en del av det samme problemkomplekset. Det arbeides aktivt med både forenkling for personlige skattytere og ikke minst forebygging og dialog med selvstendig næringsdrivende som sliter. Dette er flotte initiativ fra finansministeren, og på sikt vil det være positivt, både for dem som rammes, og for samfunnet. En vil hindre at saker vokser til uoverkommelige problemer for den enkelte, og for staten er det billigere å forebygge enn å reparere eller straffe. Ressurser kan dermed frigjøres til mer konstruktive ting.

Noen av oss er utålmodige og ønsker flere grep, som reduserte avgifter. Men vi har forståelse for at statsråden trenger tid til å finne ut de reelle kostnadene med innkrevningene.

Til representantforslaget: Bekymrer det ikke forslagsstillerne at de gebyrene de snakker om, er milliardbutikk for internasjonale finanskonsern fordi det er en ren overprising av disse tjenestene? Og når det gjelder staten: Statsråden har en evaluering av slike gebyrer på gang, og det er løsningen for den enkelte som får slike gebyrer og havner i gjeldsproblemer, som er det viktige.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.

Presidenten vil foreslå at ein no avbryt formiddagsmøtet på grunn av julelunsj. – Det er vedteke. Kveldsmøte blir sett kl. 16.