Presidenten: Representanten Robert Eriksson vil framsette et representantforslag.

Robert Eriksson (FrP) [10:01:02]: På vegne av representantene Harald T. Nesvik, Kari Kjønaas Kjos, Kenneth Svendsen og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om en handlingsplan for å hjelpe døve og døvblinde.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik vil framsette et representantforslag.

Arne Sortevik (FrP) [10:01:55]: Jeg vil fremsette et forslag på vegne av representantene Bård Hoksrud, Per Sandberg, Tord Lien og meg selv om å utarbeide handlingsplan for forsterket oljevernberedskap.

Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum vil framsette et representantforslag.

Odd Einar Dørum (V) [10:02:28]: Jeg har den glede på vegne av representantene Lars Sponheim, Gunnar Kvassheim, Trine Skei Grande og meg selv å framsette forslag om en gjennomgang av regelverket for ervervsmessig vaktvirksomhet.

Presidenten: Representanten Tord Lien vil framsette et representantforslag.

Tord Lien (FrP) [10:02:53]: På vegne av Robert Eriksson, Per Sandberg, Ketil Solvik-Olsen og meg selv har jeg den ære å sette fram forslag om tiltak for å hindre langvarig kraftkrise i Midt-Norge.

Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Før vi går løs på den muntlige spørretimen, vil presidenten gi noen orienteringer.

Det ene gjelder noe vi allerede har vedtatt i Stortinget, nemlig endring av forretningsordenen som innebærer at vi gjeninnfører ordinær spørretime hver uke – og at tidsrommet for å sende skriftlige spørsmål blir utvidet. Dette fordi Presidentskapet mener at spørreinstituttet er veldig viktig i ethvert parlament, og at vi må ha muligheten til å stille spørsmål hver uke, slik at det blir regelmessighet i det.

Det andre er at Presidentskapet også har hatt et ønske om, og har drøftet med statsministeren, at statsråder i større grad kan komme til Stortinget og gi informasjon dersom det er store begivenheter eller store saker som skal legges fram – at de kan komme til Stortinget straks og umiddelbart, slik at det er her man kan informere offentligheten, og at opposisjonen får mulighet til å reagere. Det er selvfølgelig noe som må gå seg til i samarbeid mellom regjering og storting. Men vi synes det ville være veldig bra om man i større grad kunne få oppmerksomhet om store saker her i salen istedenfor at det bare skjer i media og debatten kommer et par–tre måneder senere her i stortingssalen, når det ikke lenger er noen interesse for den.

Det tredje gjelder spontanspørretimen. Der er det også et par–tre ting. Det ene er fordeling av ordet. Heretter akter presidenten å gjøre det på følgende måte: Presidenten avbryter vedkommende som har ordet, når tiden er ute. Den som skal svare, begynner da umiddelbart å snakke. For eksempel når det gjelder den som skal stille spørsmål til statsråd Trond Giske her i dag, vil det skje på følgende måte: Vedkommende får to minutter. Når de to minuttene er over, sier presidenten: «Statsråd Trond Giske», og Trond Giske begynner å snakke. Når han har hatt ordet i to minutter, sier presidenten navnet på vedkommende representant, og denne begynner å snakke. Slik slipper presidenten å sitte og klubbe og klubbe når tiden er ute. Det tar seg dårlig ut på fjernsyn (munterhet i salen), og det er mange som har utviklet en god teknikk for å snakke lenger enn det man har lov til.

Dette begynner vi med allerede i dag.

Det andre gjelder tilleggsspørsmål. Der bør presidenten – og slik var det opprinnelig – stå friere, både når det gjelder antallet spørsmål og hvem som stiller dem. Det er etter hvert blitt et slags ritual at man på alle hovedspørsmål må gjennom at alle partier får stille tilleggsspørsmål. Det kan hende det er viktig og bra for å holde trykket oppe. Men hvis presidenten oppdager at det kanskje er bedre å gå videre til neste hovedspørsmål, må presidenten stå fritt til å gjøre det.

Presidenten vil også i hovedsak gi første tilleggsspørsmål til det partiet som har hovedspørsmålet, slik at man kan samordne seg for å få opp trykket. Det innebærer kanskje at vi får flere hovedspørsmål. Det betyr selvfølgelig at presidenten må stå fritt, også til å gjøre feil – det er presidentens privilegium å ta feil – ved å unnlate å gi noen ordet som kanskje burde ha fått det. Men i hovedsak tror jeg det kan bli mer ledig og mer interessant hvis vi står litt friere her. Men dette under den ettertrykkelige forutsetning at ikke noen partier forfordeles; man skal i hovedsak gi samme mulighet for alle partier til å komme til orde i salen. Men det behøver ikke nødvendigvis være en matematisk fordeling i hvert spørsmål. Det kan skje i en større helhet.

Det tredje gjelder tidsbegrensningen. Det er ingen tidsbegrensning i forretningsordenen, men etter hvert har spontanspørretimen glidd over til å gå mot nesten halvannen time. Vi tror at det er bedre at vi holder det rundt en time – vi sier ikke en time, og så er det slutt, men rundt en time. Vi har lagt merke til at salen begynner å bli ganske tom når det går mot en time, og når det er en time og tjue minutter, er salen nesten helt tom. Da er det bedre å holde trykket oppe i en time, og kanskje ha flere hovedspørsmål og ha litt mer intensitet i det.

Dette er det vi vil prøve på fra og med i dag, så får vi prøve å la det gå seg til. Presidenten vil minne om at det var slik det opprinnelig var, men så har vi kanskje fått noe mer rituelt over det etter hvert. La oss prøve å få tilbake litt mer spontanitet.

Før vi går løs på spontanspørretimen, vil presidenten, siden det sannsynligvis ikke vil være så mange til stede når den ordinære spørretimen er slutt, få benytte anledningen til å ønske god jul, takke for samarbeidet og ønske godt nyttår, og jeg håper at alle kommer tilbake her uthvilte. Det å hvile seg er i grunnen ganske sunt, og det kan man gjøre på mange forskjellige måter. Presidenten vil ikke blande seg inn i det, bare man hviler seg litt og kommer uthvilt tilbake. God jul og godt nyttår.