Svein Flåtten (H) [11:29:09]: Jeg har et spørsmål til finansministeren:
«Grove skattesviksaker som anmeldes
av skattemyndighetene, blir ikke straffeforfulgt, fordi
politiet ikke har kapasitet, sier
direktøren ved Oslo ligningskontor i et avisoppslag
i november. Det kan bety at grove overtredelser ikke
medfører verken straffeskatt eller
straffeforfølgelse.
Hvilke tiltak vil statsråden sette
i gang i sitt ansvarsområde
for at den dårlige bemanningssituasjonen i politiet ikke
skal bety at svært mange slipper unna
grove skattesviksaker uten konsekvenser?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:29:57]: Skatteetaten anmelder saker til politiet med
utgangspunkt i sin anmeldelsesinstruks. Det er riktig at det i enkelte
politidistrikter, og særlig i Oslo, er kapasitetsproblemer
knyttet til straffeforfølging av den delen av sakene som
ideelt sett skulle ha vært anmeldt fra skatteetaten i henhold
til instruksen, og at antallet anmeldelser derfor begrenses noe.
Skatteetaten anser det lite formålstjenlig å produsere
anmeldelser som ikke kan påregnes etterforsket
av politiet. I stedet konsentrerer etaten i slike tilfeller sin
anmeldelsespraksis om de groveste og mest straffverdige sakene.
Jeg har forståelse for at skatteetaten finner det nødvendig å innrette
seg slik, men det hadde selvsagt vært ønskelig
med større etterforskningskapasitet
og anmeldelsesvolum, slik at den gjeldende anmeldelsesinstruksen
for staten hadde blitt fulgt mer konsekvent.
Skattedirektoratet har de siste årene
opprettet fem skattekrimenheter som har sin virksomhet innenfor
området alvorlig og omfattende skattekriminalitet. Spesialisering
og tilføring av bl.a. etterforskningskompetanse har styrket
etatens evne til å avdekke og forfølge
denne typen saker. Det er bevilget 10 mill. kr i øremerkede
midler til utvidelse av bistandsrevisorordningen i politiet. Bakgrunnen
for dette er at en ønsker å sikre
en mer effektiv strafferettslig forfølging
av skattesaker ved å tilføre revisor-, regnskaps-
og skatterettslig kompetanse i politidistriktene.
Videre inngikk riksadvokaten, politidirektøren,
sjefen for Økokrim og skattedirektøren i 2005
en samarbeidsavtale som inneholder prinsipper for hensiktsmessige
samarbeidsformer mellom politi/påtalemyndighet
og skatteetaten. Avtalen regulerer samarbeid både
på sentralt og regionalt/lokalt plan.
I samarbeidet, særlig på regionalt/lokalt
plan, inngår bl.a. vurderinger av hvilke saker som bør straffeforfølges
av politiet. I forlengelsen av samarbeidsavtalen er det også utarbeidet
en egen «Instruks for operativt samarbeid mellom
politi/påtalemyndighet og skatteetaten»,
som ble iverksatt fra februar 2007. Hensikten
med instruksen er å videreutvikle samarbeidet mellom
etatene for å sikre en effektiv og god håndtering
av saker hvor straffesak benyttes som virkemiddel. I det operative
samarbeidet mellom etatene skal denne
instruksen følges.
Dette betyr ikke at det er null reaksjon
i de ikke politianmeldte sakene. Tilleggsskatt kan i dag
ilegges med inntil 30 pst. hvis saken også straffeforfølges,
og med inntil 60 pst. når det ikke blir straffeforfølging.
I Oslo brukes i stor grad 60 pst. tilleggsskatt i ikke
politianmeldte saker, for å bidra til at samlet reaksjon
mot avdekkede skatteunndragelser blir betydelig også i
disse sakene. 60 pst. tilleggsskatt kan også kombineres
med anmeldelse og skatteforfølging av den regnskapssvikt
som ofte ligger bak skatteunndragelser. Regnskapssvikten
kan være atskillig enklere å straffeforfølge,
slik at politiets kapasitetsproblemer da ikke gjør
seg gjeldende i samme grad som i en del temaer om skatteunndragelse.
Regjeringen ønsker å styrke
innsatsen mot økonomisk kriminalitet, og ikke
minst mot skatteunndragelser. Spørsmål om ressursene
til slik innsats må også på dette området
behandles i budsjettet.
Svein Flåtten (H) [11:33:32]: Jeg takker for svaret. Ja, jeg vet at det settes
inn store ressurser og gjøres mye også på det
organisasjonsmessige. Høyre har for sin del også bevilget
mer til dette området. Det som spørsmålet egentlig
går på helt konkret, er det forholdet at hvis
man ikke ilegger tilleggsskatt, men sender det til anmeldelse, kan
man risikere, hvis politiet ikke greier å følge
opp, at vedkommende ikke får noen reaksjon
i det hele tatt. Og dette er jo statsråden inne
på på slutten av svaret sitt her, nemlig at man
bør ha et øye på belastningen i politiet,
slik at man på den ene siden bruker tilleggsskatt, mens
man finner et annet grunnlag for anmeldelsen. Det er slik jeg skjønner
at man kanskje vil håndtere det, men mener ikke statsråden
at det kanskje er nødvendig å gå enda
litt mer inn i dette, slik at ikke noen faller
imellom og slipper helt unna?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:40]: Det er et veldig viktig spørsmål
som representanten Flåtten tar opp, både
fordi vi vet at skatteunndragelser er et stort økonomisk
problem – det er penger som ellers skulle vært
betalt inn til fellesskapet – og også fordi
det har å gjøre med den generelle respekten for å betale
skatt, og særlig blant vanlige lønnstakere og
små næringsdrivende, hvis man ser at skatteunndragelser
av et betydelig omfang ikke slås ned på.
Derfor er dette en høyt prioritert sak for skatteetaten. Vi
gjennomfører nå også ROS-prosjektet,
som kan frigjøre kapasitet i skatteetaten til å styrke
arbeidet med dette. Så er det, som beskrevet i svaret,
selvfølgelig slik at skatteetaten prioriterer de sakene
som er de mest alvorlige når det gjelder til hvilke som
sendes videre til politiet, men også da benytter
seg av straffeskatt på 60 pst. på de
sakene man ikke kan regne med at politiet
er ferdige til å gå inn i. Så jeg tror
at vi har et godt system for dette. Men jeg er veldig glad for representanten
Flåttens engasjement og tar med meg det i de interne budsjettforhandlingene
i Regjeringen.
Svein Flåtten (H) [11:35:53]: Jeg synes det er bra at statsråden
er opptatt av dette. Jeg har i høst tatt opp dette fra
tre forskjellige vinkler. Den ene vinklingen er den i spørsmålet
som jeg retter til statsråden i dag, altså om
man faller helt utenfor sanksjoner hvis dette går til anmeldelse. En
annen vinkling jeg tok opp tidligere, var medias rolle ved
f.eks. bokettersyn. Vi hadde et tilfelle her i Oslo. Den tredje
vinklingen var statsrådens uttalelse på et seminar om
at navnene på dem som ble tillagt tilleggsskatt på de høye
nivåene, skulle offentliggjøres. Dette er sett
fra forskjellige vinkler, men samlet sett synes jeg kanskje det
tilsier at dette området rundt tilleggsskatt, et kanskje
litt ukjent og ikke så veldig interessant
område for oss politikere, bør man gå nærmere
inn i for å se til at det fungerer bra for alle
de involverte – altså at staten får kommet
med sine reaksjoner, men at det også tas
hensyn til skattyterne.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:37:02]: Det er veldig viktig å ha mange vinkler,
som representanten Flåtten var inne på,
i forhold til hvordan man bekjemper skatteunndragelser. Nå har ikke
vi konkludert i spørsmålet rundt offentliggjøring
av straffeskatt, men det er blitt sagt, særlig fra dem
som jobber med de virkelig store skatteunndragelsene, at belastningen
for dem som begår skatteunndragelser, kan være like
stor ved offentliggjøring som med den faktiske straffeskatten.
Det er bakgrunnen for at det er et spørsmål som
vurderes, men det er et ømtålig spørsmål,
som også grenser mot personvernet. Jeg har et sterkt
engasjement på dette feltet og kommer til å følge disse
sakene nøye. Jeg kommer også til å forsikre
meg om at Skatteetaten har ressurser og kompetanse til å gjøre
en viktig jobb.
Hvis presidenten tillater, vil jeg gjerne ønske
representanten Flåtten en riktig god jul og et godt nytt år.
Vi har ukentlige stevnemøter i all offentlighet i spørretimen,
og det ser jeg fram til også i det neste året.
Svein Flåtten (H) [11:38:03]: Takk for det.