Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Dagrun
Eriksen til kunnskapsministeren, vil bli teke
opp av representanten Line Henriette Holten Hjemdal.
Line Henriette Holten Hjemdal
(KrF) [13:25:31]: «Kunnskapsløftet vektlegger
betydningen av internasjonalisering i videregående
opplæring. Utdanningsdirektoratet har imidlertid sendt
ut brev til alle fylker og bedt dem på bakgrunn
av opplæringsloven § 3-1 å avskjære
muligheten til egenandel på turer i
skolens regi. Dette til tross for at paragrafen ikke tar
stilling til hvem som skal dekke kostnader ved skoleturer. Problemstillingen
er heller ikke drøftet i lovens forarbeider.
Vil statsråden klargjøre
gratisprinsippet, slik at dagens reisepraksis kan fortsette?»
Statsråd Bård
Vegar Solhjell [13:26:11]: Først vil eg presisere at Utdanningsdirektoratet
har ansvaret for å tolke gjeldande regelverk når
det er behov for klargjering på nasjonalt
nivå. Det var på denne bakgrunnen at direktoratet
nyleg sende brev til fylkesmennene og fylkeskommunane med ei juridisk
fortolking av om opplæringslova gir heimel for at fylkeskommunane
kan krevje at elevar, lærlingar og lærekandidatar
skal betale utgifter til skoleturar.
Det vart vist til opplæringslova § 3-1,
som slår fast at opplæringa i offentleg vidaregåande
skole eller lærebedrift er gratis. Etter
endringa i føresegna i 2007 fekk fylkeskommunen ansvaret
for å halde elevane med nødvendig læremiddel
og digitalt utstyr. Føresegna i § 3-1 slår fast
at opplæringa på vidaregåande trinn er
gratis, og føresegna er etter endringa i hovudsak
lik for grunnskolen og for vidaregåande
opplæring.
Lovendringa for grunnskolen kom som følgje
av ei utvikling der fleire og fleire skolar tok elevane med på skoleturar
med høgare og høgare eigenbetaling. Slike turar skapte
skilnader mellom dei elevane som kunne vere
med på turane, og dei som ikkje hadde økonomi
til å vere med. For mange av familiane som såg
seg råd til å la barna vere med på turane,
var dette òg ei stor økonomisk belastning. Derfor
var det brei semje i Stortinget om at skoleturar skulle vere
gratis for elevane, og lovendringa let dette også gjelde
for opphald på leirskole. Stortinget stod samla bak den
endringa. Det vil òg gjelde for gratisprinsippet i vidaregåande
opplæring.
Formålet er ein inkluderande skole
der alle skal kunne delta på lik linje, uavhengig
av personleg økonomisk bakgrunn. Det følgjer derfor
av føresegna at dersom ein skoletur vert rekna
som ein del av den vidaregåande opplæringa, kan
ikkje skolen krevje at kostnaden for turen vert dekt av
elevane eller dei føresette. Dette vil gjelde alle
aktivitetar og turar som går føre seg
i regi av skolen.
Eg er samd i at skolen skal vere
gratis for elevane, og i at skolen ikkje skal
skape skilnad mellom elevane på grunn av økonomien
i familiane deira. Samtidig er eg oppteken av at skolen skal kunne
nytte dei moglegheitene som ein har til å finansiere
skoleturar. Eg vil presisere at det framleis er eit stort rom for
frivillig innsats i høve til turar som kostar
meir enn det fylkeskommunen i utgangspunktet kan betale for. Dette
er òg presisert i Utdanningsdirektoratets brev, som viser
til eit rundskriv frå departementet om praktiseringa av
føresegna i høve til finansiering
av tematurar. Slik frivillig innsats kan verte ytt i form av gåver,
dugnad o.l.
Representanten Eriksen viser til
at Kunnskapsløftet legg vekt på internasjonalisering
i den vidaregåande
opplæringa, og spør om eg vil føreta
ei klargjering med omsyn til gratisprisnippet
slik at «dagens reisepraksis» kan halde fram.
Brevet til direktoratet datert 15. november i år er nettopp
ei klargjering av kva det betyr i praksis at retten til
opplæring i offentleg vidaregåande
skole eller lærebedrift er gratis.
Eg vil likevel vurdere om føresegna
slik ho er vedteken, fungerer etter intensjonen. Eg er
oppteken av at vi skal få til ein fornuftig lokal praksis
innan den ramma at opplæring skal vere gratis.
Eg vil òg leggje vekt på verdien
av at elevane gjennom skolen får kjennskap til forskjellige
land og kulturar. Internasjonalisering i opplæringa er
nødvendig for å gi barn og unge den
kompetansen dei har krav på for å lukkast i samfunnet
av i dag og i morgon, og for å kunne medverke til ei ansvarleg
og solidarisk utvikling i verda. Målet om å byggje
internasjonal forståing hos barn og unge i skole
og opplæring kjem òg klart til uttrykk i opplæringslova
og i generell del av læreplanen.
Det er fylkeskommunen som har ansvaret for å leggje opplæringa
til rette slik at elevar og lærlingar i vidaregåande
opplæring får høve til å utvikle
internasjonal kompetanse og medansvar. Eg er positiv til at skolar
vel å gi delar av tilbodet i form av t.d. ein studietur
til utlandet.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:30:06]: Jeg takker for statsrådens svar.
Jeg synes det er positivt at statsråden
nå kommer med denne presiseringen, som jeg opplever som
en positiv tilnærming til hele saken. Jeg deler
engasjementet til statsråden når det gjelder gratisprinsippet.
Det skal ligge i bunnen. Men jeg er også opptatt
av at gratisprinsippet ikke må tolkes for rigid,
slik at man ikke gis de mulighetene som man tross alt
har.
Vi vet at Hvite busser er en av de aktørene
som arrangerer reiser for skolene. Opplegget er anerkjent, og det
er et viktig bidrag i forhold til toleranse og historieløshet.
Vi vet også at flere aktører melder
om at flere turer nå blir avlyst.
Mitt spørsmål blir da: Hva
vil statsråden gjøre for å sikre
at det budskapet han i dag gir til Stortinget, blir formidlet ut
til skolene, slik at man kan rydde av veien den usikkerheten
som råder innenfor disse typer turer?
Statsråd Bård
Vegar Solhjell [13:31:10]: Som eg sa i stad, er sjølve prinsippet
om gratisopplæring vedteke av eit samla storting. Eg registrerer òg
at representanten klart gir uttrykk for at vi står samla
bak det.
Eg kan ikkje her ta stilling til
dei enkelte aktørane og korleis dei opererer. Men eg er,
som eg sa, oppteken av at vi skal få til ein fornuftig
lokal praksis innanfor den ramma at opplæring
skal vere gratis, som òg sikrar at mange av dei
fornuftige aktivitetane – reiser og andre ting
som er knytte til målet om internasjonalisering – kan
fungere godt. Eg vil derfor vurdere om føresegna, slik
ho er vedteken, fungerer etter hensikta.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:32:00]: Jeg trenger da ikke flere oppfølgingsspørsmål.
Statsråd Bård
Vegar Solhjell [13:32:02]: Eg treng heller ikkje å svare.
Presidenten: Da er dagens kart ferdigbehandla.
Presidenten ønskjer alle
som er til stades, ei riktig god jul og eit godt nytt år.
Forlanger nokon ordet før møtet
blir heva? – Møtet er heva.