Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Åslaug Haga

• statsråd Erik Solheim

• statsråd Knut Storberget

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. -

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jan Arild Ellingsen.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:02:38]: Jeg har et spørsmål til justisministeren.

Sist uke oppfattet jeg justisministeren som usedvanlig høy og mørk da han presenterte Regjeringens nye satsing på å styrke mulighetene for ofrene etter kriminelle handlinger. Mange av de tingene som ble lagt fram, satte Fremskrittspartiet stor pris på, og de var helt påkrevd. Likevel er det ikke tvil om at vi fortsatt har store utfordringer.

Denne uken har vi sett to eksempler på det.

TVNORGE har kjørt en sak om en trafikkskadd jente fra Bergen som ble påkjørt av en promillekjører. I etterkant ble hun tilkjent en erstatning, men siden gjerningspersonen ikke er bemidlet, får hun ikke tilgang til den, og erstatningen framstår kun som et tall på et stykke papir.

Et annet - kanskje like grotesk, om ikke mer grotesk - eksempel har vi sett fra Buskerud. En jente som 13 år gammel ble voldtatt, er i etterkant blitt tilkjent en erstatning for seinskader på 1 mill. kr. Det samme er tilfellet her: Gjerningspersonen er ikke bemidlet. Hun er altså tilkjent erstatning som hun selv må slåss for å prøve å få utbetalt.

Det mener vi i Fremskrittspartiet er totalt uhørt. Staten har et klart ansvar for å ta vare på de kriminelle - legge til rette for dem, innhold i soningen osv. Hvordan vi - og statsråden - da kan forsvare at vi har en ordning der ofrene i mange tilfeller blir doble ofre, er for oss helt uforståelig.

Med bakgrunn i dette har Fremskrittspartiet foreslått og bedt å få utredet en ordning der de som blir tilkjent erstatning som følge av en kriminell handling, og som ikke dekkes av voldsofferstatningen, også skal få utbetalt sin erstatning via staten, og at staten så går til et regresskrav. Det mener vi faktisk vil være en mye bedre ordning enn det i har i dag.

Da blir mitt konkrete spørsmål til statsråden: Hva er årsaken til at justisministeren og Regjeringen har så sterke motforestillinger mot å se på en ordning der man forskutterer erstatningen, og på den måten bidrar til å styrke flere ofres stilling?

Statsråd Knut Storberget [10:04:33]: Jeg er, aller først, glad for å bli benevnt som høy og mørk. Det er ikke så ofte.

Når det gjelder vår innsats i forhold til de fornærmede, er jeg helt enig med representanten Ellingsen, og også med Fremskrittspartiet, i at der gjorde Stortinget viktige vedtak sist uke. Det var et systemskifte i den forstand at man nå skal få klare regler for hvordan man håndterer fornærmede i strafferettspleien, og som vil bidra til - det er Regjeringas ambisjon - at flere fornærmede melder fra, ikke bare til politiet, men også til barnehusene vi oppretter, og også til det sivile samfunn for øvrig når de har vært utsatt for en straffbar handling. Jeg er glad for at også Fremskrittspartiet støttet hovedtrekkene i de forslagene. Jeg tror det er ualminnelig viktig.

Når det gjelder spørsmålet om erstatning, er det slik at der har allerede staten en ordning for dem som utsettes for vold og overgrep: voldsoffererstatningsordningen. Jeg mener - og Regjeringa står også for det - at det er avgjort viktig at vi får styrket voldsoffererstatningsordningen. Det er bakgrunnen for at man i løpet av de siste årene bl.a. har hevet taket for hvor mye man kan få utbetalt i erstatning. Det er også bakgrunnen for at vi utvider virkeområdet, som er gjort nå, og som er innbakt i årets budsjett, bl.a. skal barn i større grad kunne få voldsoffererstatning. Det er også bakgrunnen for at de som utsettes for vold og overgrep hjemme, særlig kvinner og barn, i større grad skal kunne få komme i posisjon for erstatning. Jeg mener at det er nettopp voldsoffererstatningsordningen som må ta vare på de økonomiske behov og imøtekomme de behovene som voldsofre har, og da er det den ordningen vi skal gjøre bedre, slik vi gjorde sist uke. Men jeg mener også at vi har arbeid å gjøre, og derfor har jeg sagt at vi skal komme tilbake til Stortinget når det gjelder å vurdere bl.a. tak og spørsmålet om erstatningsutbetaling der det er flere overgrep, og der det er flere ofre.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:06:39]: Jeg takker selvfølgelig statsråden for svaret. I hvilken grad han er høy og mørk, kan vi ta etterpå.

Poenget med problemstillingen er at selv om vi har en god voldsoffererstatningsordning - som klart kan bli bedre - har vi mennesker som faller utenfor, og som helt klart føler seg som doble ofre. Gjerningsmannen blir dømt og får en straff, de blir tilkjent en erstatning, og så får de den ikke utbetalt fordi systemet ikke er sånn at de kan få tilgang til de midlene de faktisk er tilkjent. Da tror jeg veldig mange føler seg som et dobbelt offer. De har tillit til at staten tar et oppgjør med gjerningspersonen. De har tillit til at staten skal rydde opp og bistå dem, osv. Når det ikke skjer, rammes de dobbelt opp. Så jeg hilser velkommen statsrådens invitt til å se nærmere på voldsoffererstatningsloven og de ordningene vi har. Det aller viktigste er å sørge for at de som er ofre for kriminalitet, faktisk unngår å bli doble ofre, men at de oppnår å bli ivaretatt og at de får sine rettigheter styrket.

Så jeg håper at statsråden kan bekrefte at de to eksemplene jeg viste til i mitt første spørsmål, vil bli tatt med og vurdert som utgangspunkt, som eksempler på den nye ordningen - og en bedre ordning.

Statsråd Knut Storberget [10:07:43]: Vi går igjennom flere saker, særlig de sakene som nå når makstaket for voldsoffererstatning. Det er noen og tredve saker som man har en gjennomgang på, og jeg skal også ta med meg de sakene som representanten spør om. Samtidig må det være en glede at vi faktisk bruker voldsoffererstatningsordningen og den diskusjonen vi har hatt rundt den, til nettopp å utvide virkeområdet.

Små barn som er vitne til overgrep hjemme, har nå en mulighet til å søke voldsoffererstatning. Det er ett eksempel på at vi foretar utvidelser overfor særlig sårbare grupper.

Så er det grunn til å peke på at også her er det slik at de kronene som kommer fra det offentlige - og noen fra det private også - ikke vil være alfa og omega når det gjelder rehabilitering. Slike problemer løser vi ikke bare med erstatning. Vi ønsker oss ikke et samfunn som skal prise den type overgrep bare i kroner og øre. Derfor må vi også ha bevissthet rundt andre tiltak.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - først Solveig Horne.

Solveig Horne (FrP) [10:08:56]: Vi har hørt her at justisministeren har snakket varmt om at utvidelse av voldsoffererstatningsordningen er det som er løsningen. Men vi har også fått flere eksempler på at dette ikke blir ivaretatt godt nok - eksempler på at unge jenter som blir voldtatt, ikke får den erstatningen de skal ha, på grunn av at den skyldige ikke har penger. Føler statsråden at disse unge jentene som blir utsatt for denne kriminelle handlingen, blir ivaretatt godt nok?

Statsråd Knut Storberget [10:09:27]: Regjeringas utålmodighet når det gjelder å møte ofre for voldtekt, og særlig vold som rammer i det som ofte benevnes som nære relasjoner, viser nettopp at her er vi ikke fornøyd med situasjonen, verken strafferettslig eller når det gjelder den økonomiske og den helsemessige oppfølgingen av disse ofrene. Det er bakgrunnen for den handlingsplanen vi la fram før jul som heter «Vendepunkt», som innebærer 50 konkrete punkter, og som jeg mener faktisk er viktig for å kunne løfte statusen til disse ofrene.

Det er jo nettopp voldsoffererstatningsordningen som skal møte den voldtektsutsatte med henblikk på den økonomiske siden. Der er taket utvidet betydelig - opp til 1,3 mill. kr - og vi ser også at man i mye større grad enn tidligere har fått høyere erstatningsutmåling, noe som faktisk gagner nettopp de ofrene som representanten peker på.

Presidenten: Elisabeth Aspaker - til oppfølgingsspørsmål.

Elisabeth Aspaker (H) [10:10:28]: Det er riktig at Stortinget forrige uke satte nye, viktige ting på plass i forhold til fornærmedes og etterlattes stilling i norsk rett. Men det er dessverre også et faktum at mange ofre for kriminalitet må vente svært lenge på å få sin erstatning. De får den kanskje ikke i det hele tatt, fordi lovbryteren ikke er i stand til å gjøre opp for seg. Det er en vanskelig problemstilling, og hensynet til ofrene tilsier at man bør se nærmere på om det finnes mulighet for å unngå at de må vente på sin erstatning over lang tid.

Det er forskjell på å være utsatt for hærverk på bilen og å bli utsatt for voldtekt eller annen alvorlig skade på legemet. Så spørsmålet mitt til statsråden er om han vil vurdere å se nærmere på muligheten for å avgrense en forskuttering av sivile krav fra statens side for de aller mest alvorlige forbrytelsene som har ført til stor skade på liv og helse.

Statsråd Knut Storberget [10:11:27]: Staten foretar jo allerede en utbetaling, og på mange måter en forskuttering, i forhold til det sivile krav, ved at man har etablert voldsoffererstatningsordningen. Jeg har ikke tro på en generell ordning hvor staten nærmest står som en garantist for alle erstatningskrav. Det forstår jeg at heller ikke Høyre vil bevege seg inn på når man snakker om avgrensning. Det er Regjeringas oppfatning at der er voldsoffererstatningsordningen en veldig god ordning. Og det er som jeg sa i mitt forrige svar, det som er bakgrunnen for at vi nettopp bruker voldsoffererstatningsordningen når vi nå velger å utvide erstatningsutbetalingene fra det offentlige og til dem som trenger det aller mest. Der kommer de gruppene som er svakest, enten det er barn som utsettes for vold, eller kvinner som utsettes for vold hjemme, grove voldtekter eller mindre grove voldtekter, ute i det offentlige rom eller privat. Jeg syns også at det er en riktig måte å gjøre det på - rasjonelt og godt.

Vi vet også at voldsoffererstatningsordningen praktiseres godt i Finnmark.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Ivar Kristiansen (H) [10:12:30]: Jeg har et spørsmål til statsråd Haga.

Det er ikke ukjent for noen i denne salen at de rød-grønne partiene har et brennende ønske om mer og økt politisk styring av selskapet StatoilHydro. Det siste har i denne omdreiningen anskueliggjort seg gjennom statsrådens klare melding om at hun akter å gjennomføre fire såkalte eiermøter med selskapet - ikke mer og ikke mindre. Og når vi ser den rød-grønne tråd fra man overtok regjeringsansvaret, fra forsøket på å utnevne ny styreleder i Hydro, hvordan Eivind Reitens skjebne ble beseglet, hvordan vi har sett oppløpet videre, hvordan en konsernsjef offentlig er tatt i skole av representanter fra Regjeringen, så ser vi hvordan man nærmest har et ønske om og forventer at StatoilHydro på mange måter gjennom sin fremtidsaktivitet skal utøve en slags rød-grønn politikk.

Men er man ikke nå fullstendig i en gråsone, hvor myndighetsutøver, hvor konsesjonsgiver, den myndighet som utgir blokker på sokkelen til et dominant selskap - Nordens største selskap - nå faktisk er i en situasjon hvor man i et lukket forum i departementet utveksler styringssignaler med eiersignaler? Er man ikke redd for at informasjon og innsideinformasjon nå kan gli over i hverandre? Er man ikke redd for at børsregler og -lover brytes? Er man ikke redd for at man får en ulik behandling av eiere i selskapet? Hvordan i verdens navn harmonerer dette med prinsippet om statlig styring?

Statsråd Åslaug Haga [10:14:44]: I St.meld. nr. 13 for 2006-2007, Et aktivt og langsiktig eierskap, er det nærmere beskrevet hvordan kontakten mellom staten som eier og selskaper med statlig eierandel skal organiseres. Alle møter som jeg vil ha med StatoilHydro, vil selvfølgelig skje i tråd med bestemmelsene i allmennaksjeloven og i henhold til prinsippene for god virksomhetsstyring.

Så er det sjølsagt opp til selskapets styre og ledelse å ta med de innspillene og synspunktene som kommer fram, i sine videre beslutninger. Alle beslutninger av eiermessig karakter skal sjølsagt tas opp i generalforsamlingen og få sin avgjørelse gjennom aksjonærdemokratiet på ordinær måte.

Olje- og energidepartementet har gjennom flere år hatt regelmessige møter med Statoil, nå StatoilHydro, på embetsnivå. Det har normalt vært fire av disse møtene. Det er den samme praksis som jeg ønsker å følge opp. Den eneste endringen er at politisk ledelse i større grad vil delta på disse møtene enn det som har vært tilfellet tidligere. Dette innebærer ingen endring av de systemer og rutiner som finnes på dette området. Embetsverket i et departement er som kjent til enhver tid underlagt statsrådens beslutninger. Så det er ingen prinsipiell forskjell på de møtene vi har hatt tidligere med selskapet, og de møtene som vi kommer til å ha i tida framover.

Ivar Kristiansen (H) [10:16:47]: Her bekrefter statsråden at man ønsker å videreføre en linje hvor de uformelle strukturene på utsiden av de formelle strukturene som er hjemlet i aksjeloven, på mange måte nå skal gi de fremtidige styringssignaler. En ting er at dette er en politisk suppe av en gråsone. Det andre er at jeg tror dette også bidrar til å sette Nordens suverent største selskap i en vanskelig - for ikke å si umulig - situasjon. Her er det altså snakk om lukket forum. Statsråden peker i sitt svar tilbake på St.meld. nr. 13. Her står det i punkt 1, 2 og 3 - jeg går ut fra at de ikke er tilfeldig nummerert:

«1. Aksjonærer skal likebehandles.

2. Det skal være åpenhet knyttet til statens eierskap i selskapene.

3. Eierbeslutninger og vedtak skal foregå på generalforsamlingen.»

Man frontkolliderer med sin egen politikk på alle disse områdene.

Statsråd Åslaug Haga [10:17:50]: På ingen måte - da hørte representanten dårlig etter hva jeg sa. Og jeg kan samtidig vise til hva Helge Lund har presisert, nemlig at StatoilHydro gjennomfører regelmessige møter med en rekke aksjonærer, også staten ved Olje- og energidepartementet. Det er system og rutiner på dette fra StatoilHydros side, de følger de samme rutinene og prosedyrene overfor staten ved Olje- og energidepartementet som de gjør overfor andre viktige aksjonærer. Møtene håndteres innenfor rammene av selskaps- og verdipapirlovgivningen, og samme informasjon gis sjølsagt til alle aksjonærer.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - først Per-Kristian Foss.

Per-Kristian Foss (H) [10:18:55]: Det er jo ingen helt liten endring i disse møtenes karakter at den politiske ledelse, ja sågar fra flere departementer, deltar på møtene. Med all respekt for statsråden anser jeg ikke henne som en utvidelse av embetsverket, men som noe annet, for å si det slik. Og hvis disse møtene er i tråd med eierskapsprinsippene i St.meld. nr. 13, tar jeg det for gitt at referatet fra møtene vil foreligge og være offentlige. Spørsmål 2: Hva er det som gjør at man i tillegg til eierskapsbrevet, som utstedes en gang i året med styringssignaler til Statoil - det er allment akseptert og godtatt i Stortinget, selvfølgelig, og åpent - ser behov for å avvikle fire hemmelige møter for å kommunisere med selskapet? Hvordan kan andre eiere da være sikre på at denne eier - altså den største, staten - ikke får annen informasjon enn øvrige eiere, mindretallsaksjonærer?

Statsråd Åslaug Haga [10:19:51]: Det er intet som er nytt i den måten vi håndterer StatoilHydro på. Dette bekreftes også av Helge Lund. Helge Lund presiserer at de møter staten ved Olje- og energidepartementet på samme måte som de møter en rekke aksjonærer, og de har i forbindelse med kvartalsoversiktene møter med disse aksjonærene. Det vil de da også ha med staten som eier framover. Det er intet nytt i dette, det er ingenting som tilsier at øvrige aksjonærer på noen måte skal føle seg truet. Her snakker man med en profesjonell eier, fra vår side, og man snakker om et profesjonelt selskap.

Så er det helt naturlig at vi har møter med StatoilHydro for å bli informert om ulike spørsmål (presidenten annonserer neste taler), som f.eks. utviklingen på Snøhvit.

Presidenten: Lars Sponheim - til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:21:00]: Det er en hårfin balansegang som statsråden her har begitt seg ut på, og det er ikke et uviktig skritt at de informasjonsmøter som er med eieren og embetsverket som representant for en stor eier, utvides med at også den politiske ledelse går inn i disse møtene. For staten har invitert andre til å være med og eie StatoilHydro. Markedsplassen for de aksjene er børsen, og da er det helt avgjørende for verdien av og tilliten til StatoilHydro at ikke noen eiere er forfordelt eller får informasjon. Det er helt avgjørende. Og når statsråden selv går inn i disse møtene, er det fare for - kan en ha mistanke om - at alminnelig rød-grønn eierstøy bringes inn i dem. Da er åpenhet, hva innholdet er i disse samtalene, helt avgjørende for at dette skal gå. Kan statsråden love oss at det vil bli åpenhet om hva som skjer i disse møtene?

Statsråd Åslaug Haga [10:22:05]: Det er helt opplagt, som representanten Sponheim sier, at ingen aksjonær skal være forfordelt. Det ligger til grunn i all vår behandling av StatoilHydro. Det skulle bare mangle.

Jeg har fått et spørsmål, et brev fra representanten Korsberg fra Fremskrittspartiet - dvs. jeg har ikke fått det, han har derimot varslet i Dagens Næringsliv at han vil sende et brev om å få se referatene fra slike møter. Jeg har ikke fått det brevet som er varslet gjennom Dagens Næringsliv, men jeg vil sjølsagt besvare det når jeg mottar det. Det er ikke vanlig at det gis referater fra møter mellom aksjeeier og selskap, heller ikke for statens del, men jeg skal komme tilbake til dette og svare på kløktig vis på dette. Er det noe jeg har lagt vekt på i hele mitt virke som olje- og energiminister, er det nettopp å øke åpenheten (presidenten annonserer neste taler), og representanten vil være kjent med at jeg har tatt grep på en rekke områder for dette.

Presidenten: Bente Thorsen - til oppfølgingsspørsmål.

Bente Thorsen (FrP) [10:23:19]: Olje- og energiministeren har på vegne av staten som deleier varslet at hun vil ha fire orienteringsmøter med StatoilHydro. Jeg må si at jeg oppfatter det mye mer som påvirkningsmøter overfor StatoilHydro. Informasjon er alltid viktig og fornuftig for alle eiere, uansett om de er store eller små. Nå har det seg slik at staten slett ikke er noen eneaksjonær i StatoilHydro. Hva med de øvrige eierne? Skal de føle at de er mindreverdige i forhold til staten? Hvordan vil det bli oppfattet fra deres ståsted? Ville det ikke forretningsmessig vært mye ryddigere at alle aksjonærene fikk tilgang til samme informasjon i selskapets generalforsamling? Og et tips: Kanskje hyppigere generalforsamling kunne vært noe med tanke på likebehandling med hensyn til informasjon overfor alle aksjonærene?

Statsråd Åslaug Haga [10:24:16]: For denne statsråd er likebehandling av aksjonærer et opplagt forhold. For denne statsråd er det helt opplagt at alle aksjonærer skal ha tilgang til informasjon parallelt. Slik er det. Slik skal det definitivt fortsette å være.

StatoilHydro gjennomfører møter med staten som eier på lik linje med andre store aksjonærer. I tillegg er det helt naturlig at staten har møter med StatoilHydro når det oppstår spesielle ting, som f.eks. situasjonen på Snøhvit. Jeg tror ikke Stortinget ville vært tilfreds om ikke statsråden hadde satt seg inn i forholdene knyttet til de enorme investeringene på Snøhvit, hvor man nå er i en situasjon som man sliter med. Anlegget står overfor utfordringer, og hvis ikke statsråden (presidenten annonserer neste taler) skulle være informert om den type ting, tror jeg Stortinget ville stilt store spørsmål.

Presidenten: Presidenten vil minne statsråden om at vi har en helt ny ordning. Man blir avbrutt når tiden er ute.

Statsråd Åslaug Haga [10:25:32]: President, det skal jeg sørge for å etterleve.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn - til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:25:36]: Eg er litt oppteken av kva som skjer i kontakten mellom staten og StatoilHydro. Det statlege eigarskapet i StatoilHydro gjev både moglegheiter og utfordringar. Ei av utfordringane opptrer når investeringar vert sedde på som miljøskadelege prosjekt, samtidig som Regjeringa ønskjer å framstå som miljøvenleg og støttar berekraftig utvikling.

StatoilHydro har kjøpt lisensar i havet utanfor Alaska. Frå tidlegare veit me at ein har investert i eit tjæresandprosjekt i Canada. Under Sandefjordkonferansen sa ein av næringslivsleiarane som hadde vurdert å investera i tjæresand på 1970-talet, at det er pengar me ikkje skal tena. Kva meiner den raud-grøne regjeringa? Er det nokon pengar den norske staten ikkje skal tena gjennom det statlege eigarskapet sitt? Og er statsråden komfortabel med dei investeringane som StatoilHydro no gjer i tjæresand i Canada?

Presidenten: Dette var egentlig ikke en oppfølging av hovedspørsmålet, men statsråden får vurdere om hun vil svare.

Statsråd Åslaug Haga [10:26:40]: Jeg følger gjerne opp dette - innenfor tidsrammen.

Dette illustrerer jo nettopp at man i denne sal tenker noe ulikt omkring hvordan statens eierskap skal utøves. Slik jeg forstår denne representanten, mener man at staten skal gripe inn i konkrete prosjekter, som spørsmålet om hvorvidt StatoilHydro skal gå inn i oljesand i Canada, eller om man skal gå inn i blokker i havet utenfor Alaska. I tråd med god eierforvaltning kommer ikke staten til å gripe inn i enkeltbeslutninger som selskapet tar stilling til. Det vil være i strid med de retningslinjene som foreligger for det statlige eierskapet. Det er altså opp til selskapet sjøl å fatte den type kommersielle beslutninger som representanten nevner i sitt spørsmål.

Presidenten: Inge Lønning - til oppfølgingsspørsmål.

Inge Lønning (H) [10:27:56]: Jeg hørte med en viss overraskelse at statsråden avviste å besvare representanten Sponheims spørsmål om åpenhet rundt møtene mellom statsråden og StatoilHydro, med den begrunnelse at hun først vil besvare et brev hun ennå ikke har mottatt. Med all respekt for Senterpartiets omsorg for Postverket: Ville det ikke være enklere både for statsråden og for Stortinget om hun svarte her og nå? Det er jo tross alt Stortinget statsråden skal forholde seg til, ikke Postverket.

Statsråd Åslaug Haga [10:28:36]: Jeg skal forholde meg til Stortinget når det er korrekt, og til Postverket når det er korrekt.

Jeg har fått varsel om at det kommer et skriftlig spørsmål. Det skal jeg sjølsagt svare ryddig på. Jeg kan bare gjenta det jeg sa til representanten Sponheim, at det ikke er vanlig at det gis referat fra møter mellom aksjeeier og selskap, heller ikke for statens del. Kontaktmøter mellom Olje- og energidepartementet og StatoilHydro vil bli avviklet innenfor de retningslinjer og spilleregler som gjelder i forholdet mellom eier og selskap.

Jeg er opptatt av åpenhet, og jeg har derfor sjølsagt til hensikt å orientere offentligheten om hvilke tema som har vært diskutert i slike kontaktmøter. Det er sjølsagt noe annet enn å offentliggjøre referater fra møtene. Det skal jeg få komme tilbake til. Jeg er opptatt av åpenheten, men jeg er også opptatt av å følge de spillereglene som har eksistert.

Presidenten: Vi får se om vi må gå på Rimi for å få svarbrevet!

Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:30:03]: Jeg har et spørsmål til justisministeren.

For ikke lenge siden mottok justisministeren en utvalgsrapport som omhandler voldtektsofres situasjon. Tar jeg ikke feil, er det en sak som også justisministeren er svært opptatt av - i alle fall sa han selv, da utvalget leverte sin innstilling, at vi må gi bedre hjelp til ofrene.

Så er situasjonen den at et velfungerende tiltak for voldtektsofre står i fare for bli nedlagt i denne byen. Voldtektsmottaket ved legevakten i Oslo mottar kanskje de fleste voldtektsofre i landet. De har et godt tilbud. Over 30 pst. av voldtektene er overfallsvoldtekter. Nå står skadelegevakten i fare for å bli nedlagt. Det vil si at alle voldtektsofrene, de som har vært utsatt for de mest grove overgrepene, ikke lenger skal kunne behandles på legevakten, men må skysses rundt til de ulike sykehus som de hører til.

Utvalgets rapport har overskriften «Fra ord til handling». Det som er i ferd med å skje når det gjelder politikken overfor voldtektsofre, er jo at det går fra ord til negativ handling. Mitt spørsmål er: Vil justisministeren og Regjeringen sørge for at det uhyre viktige tiltaket som skadelegevakten i Oslo innebærer for voldtektsofre, ikke legges ned, men opprettholdes?

Statsråd Knut Storberget [10:31:55]: Når vi snakker om voldtekt, har jeg aller først lyst til å si at også der er det slik at de fleste forbrytelser skjer hjemme. Vi snakker altså om henimot 16 000 stipulerte voldtekter i Norge i løpet av et år. Det gjør at vi må bygge ut mottak ute i landet, og i Oslo, for å kunne sikre oppfølging for dem som rammes av en så alvorlig forbrytelse.

Det er ikke gitt meg eller mitt departement å håndtere spørsmålet om voldtektsmottakene i Oslo, men jeg skal i hvert fall love representanten Syversen at vi skal gjøre hva vi kan for at de som utsettes for voldtekt i Oslo, skal ha det tilbudet som man nå bygger ut på landsbasis, nemlig voldtektsmottak. Vi er nå i ferd med å få på plass voldtektsmottak over det ganske land, og det ville jo være paradoksalt om vi skulle stille oss i en situasjon i Oslo hvor man ikke hadde et slikt tilbud.

Jeg vil også si at man i forbindelse med arbeidet til Voldtektsutvalget også har valgt å utvide bistandsadvokatordningen, slik at man nå får bistandsadvokat før anmeldelse inngis. Vi har også valgt å fokusere på det å kunne oppklare flere av disse sakene. Under 1 pst. av de jentene som utsettes for voldtekt, opplever at det i det hele tatt blir noen oppklaring av saken deres - ikke nødvendigvis fordi politiet gjør en dårlig jobb. Den DNA-reformen vi setter i verk nå, er imidlertid helt nødvendig for å få opp oppklaringsprosenten. De teamene som vi etablerer i politidistriktene, er helt nødvendige, og vi utvider familievoldskoordinatorene, slik at det blir hel stilling. I tilknytning til dette er det også viktig at vi får på plass den sivile delen, nemlig voldtektsmottakene, for de er viktige bevissikrere. Derfor skal jeg gjøre hva jeg kan for å bistå, og jeg er overbevist om at også min kollega i Helsedepartementet vil bistå til at vi sikrer at også de voldtektsutsatte i Oslo får et godt tilbud.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:33:59]: Spørsmålet gjelder ikke selve voldtektsmottaket. Det vil nok bestå. Poenget er at Regjeringens ene hånd åpenbart ikke vet hva Regjeringens andre hånd gjør. Helseministeren, som jo har ansvaret totalt sett, har fraskrevet seg ansvaret i denne saken. Så mitt håp er knyttet til det justisministeren selv sa for tre uker siden, at noe av det viktigste man kan gjøre, er å sikre at ofrene blir tatt imot på en bedre måte. Vi vet at de vi her snakker om, som vil bli rammet av denne nedleggelsen, er de som har vært utsatt for de groveste overgrepene, nemlig overfallsvoldtekter. Når det gjelder dette tilbudet, som er velfungerende, men som står i fare for å bli nedlagt, så er min oppfordring, ikke minst på vegne av dem som rammes av dette, at Regjeringen tar et samlet grep for denne gruppen. Vil justisministeren sørge for det?

Statsråd Knut Storberget [10:35:03]: Som jeg sa i mitt første svar, er det slik at vi nettopp nå foretar et samlet grep, ikke bare for Oslo sin del, men også for hele landet under ett, slik at man sørger for at man i hvert fall har voldtektsmottak på plass. De er viktige som bevissikrere, og viktige for å møte de jentene og guttene som utsettes for voldtekt.

Nå skjønner jeg at den saken som representanten Syversen henviser til, er i prosess, og faktisk også ligger under et annet departement enn mitt, men jeg kan love at vi skal ha full fokus på at også de som utsettes for voldtekt i Oslo, skal ha det samme og gode tilbudet som man nå er i ferd med å bygge ut andre steder i landet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - først May-Helen Molvær Grimstad.

Presidenten vil nok si at dette er i et grenseland over mot helseministerens ansvarsområde også.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:36:06]: Det er ikkje så mange dagar sidan NOU-en «Fra ord til handling - Bekjempelse av voldtekt krever handling» blei lagd fram. Ei rekkje tiltak har blitt nemnde for korleis vi kan hindre at dette skjer, og korleis ein kan sørgje for at dei som blir utsette for det, får hjelp.

Regjeringa har som første punkt i utvalet sitt mandat sagt:

«Utvalget skal utrede tiltak for å sikre bedre oppfølging av personer som blir utsatt for voldtekt.»

Her har Regjeringa i utgangspunktet vist ei evne til å tenkje breitt. Men så er det så typisk at når ein kjem til konkrete tiltak, blir det «nei, dette er ikkje mitt bord, dette er ein annan statsråd sitt bord». Ein ser ikkje totaliteten i det som skjer. Kva vil statsråden gjere for at det ikkje blir fleire slike tilfelle der ein heilt tydeleg ser at eit godt hjelpetiltak kan forsvinne fordi ein i Regjeringa ikkje snakkar saman om viktige tiltak?

Statsråd Knut Storberget [10:37:07]: Ja, her var det mange forutsetninger i spørsmålet som ikke er riktige. Det er jo nettopp de tiltakene som man nå har iverksatt, som er et resultat av at man har valgt å samhandle i forhold til bl.a. de voldtektsutsatte. Det er ikke så ofte at jeg mottar rapporter fra offentlige utvalg som er nedsatt av Regjeringa, og med mandat laget av Regjeringa, der vi ved mottakelsen faktisk kan si at mange av de punktene som skisseres i utvalgets rapport, er man er i ferd med å levere på. Det at man bygger ut voldtektsmottak, som man har ambisjoner om skal være på plass i løpet av 2008, er jo et sentralt punkt i denne utredningen, likeledes at man får egne team ute i politidistriktene. Det er elleve politidistrikter som i disse dager er i ferd med å etablere egne polititeam for bedre å kunne etterforske denne type saker. Det at vi har innført bistandsadvokat for de voldtektsutsatte før anmeldelse inngis, er også et slikt tiltak. Det at man bygger fem barnehus i løpet av dette året - vi har åpnet to allerede - er også et tiltak for å møte særlig de minste som utsettes for seksuelle overgrep, og som også er i grenselandet til voldtekt.

Presidenten: Odd Einar Dørum - til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:38:18]: Det berører jo en annen statsråds område, men vi må ikke som stortingsrepresentanter føle oss som Hacker når en blir utsatt for Sir Humphrey.

Det som er kjernen i denne saken, er at her er det ikke snakk om konkurranse mellom virksomheter, det er snakk om offentlig forvaltning som skal tjene norske borgere. Justisministerens engasjement er det ingen grunn til å betvile, men det representanten Syversen tar opp, er at i det øyeblikket vi får ordninger som skal hjelpe voldtektsofre, kan vi risikere, fordi systemene blir blinde i Helse-Norge, at vi ikke får levert det vi skal. Stortinget må da vite at vi, av en statsråd, selv om det er en annen statsråd som har deler av ansvaret, kan få et svar tilbake som gjør at a) politikken abdiserer - det vil vi ikke ha - b) systemene blir blinde, og så blir ofrene liggende igjen. Derfor må vi ha det svaret tilbake at det vi nå ser kan skje i Oslo, ikke skjer i hele Helse-Norge. Oppfordringen fra meg er at statsråden må ta et initiativ, slik at Stortinget får et helhetlig svar på dette - også fra helseministeren. Men justisministeren har ansvaret for at voldtektsofrene ikke skal lide, derfor dette engasjementet.

Statsråd Knut Storberget [10:39:22]: Igjen må jeg understreke at den saken som det pekes på i forhold til Oslo, er, slik jeg forstår, i prosess, og man har et utvalg som har foreslått diverse tiltak. Jeg kan ikke si annet enn at for Regjeringas del er det en målsetting at vi i løpet av 2008 skal ha gode voldtektsmottak over hele landet, og det skulle bare mangle om ikke det tilbudet også er på plass i Oslo.

Det gjelder ikke bare spørsmålet om voldtektsmottak. Det gjelder også den store frivillige innsatsen som bl.a. gjøres av frivillige organisasjoner, bl.a. Dixi her i Oslo, og som også har slitt med finansieringen, bl.a. fra kommunen. Jeg er glad for at den finansieringen er på plass, slik at vi får bredde i tilbudet, for dette gjelder jo mennesker med mangeartede problemer og utfordringer, slik at vi er helt avhengige av at flere er med og drar dette lasset. Jeg skal bidra til å gjøre mitt.

Presidenten: Jan Arild Ellingsen - til oppfølgingsspørsmål.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:40:20]: Jeg hørte at statsråden sa at han forutsatte at dette skulle være i orden. Målet til et samlet storting har vært at flere skal dømmes for voldtekt fordi det er en av de verste kriminelle handlingene man kan utsettes for. Statsråden har vist til mange av sine tiltak, som han mener er løsningen langt på vei.

Jeg forutsetter vel også, i statsrådens resonnement, at hvis flere skal dømmes, skal forutsetningen med tanke på å kunne dømmes i en straffesak være den samme som vi har i dag. Derfor er jo det vi samlet sett kan gjøre i forhold til å ha et grunnlag for å bli dømt, særdeles viktig.

Det stilles spørsmål ved kvaliteten i politidistriktene med hensyn til de oppgavene de skal løse lokalt - om vi greier å opprettholde den nødvendige kvalitet der ute også. DNA vil jo være, som statsråden har vært inne på, et viktig bevis, og også andre ting i forhold til åstedsundersøkelser og den slags. Det er forutsetningen. Mitt spørsmål til statsråden er om vi fortsatt skal ha en list som ligger høyt når noen skal dømmes, slik at han sørger for å holde fokus på kvaliteten i det etterforskningsmessige (presidenten annonserer neste taler) …

Statsråd Knut Storberget [10:41:23]: Vi har ingen ambisjoner om - det har vi også signalisert i debatten om voldtekt - å senke beviskravene for voldtekt. Da ville vi gjøre ofrene en stor bjørnetjeneste, og vi ville også gjøre de siktede og de som er undergitt etterforskningen, en stor bjørnetjeneste. Da går det på rettssikkerheten løs. Men når det er under 1 pst. av de jentene som utsettes for voldtekt - og noen gutter - som får saken sin oppklart, har vi et betydelig problem i forhold til oppklaring. Vi er helt avhengig av, hvis vi skal få det fokuset og den giv i arbeidet mot voldtekt, og også vold i nære relasjoner, å få opp oppklaringsprosenten. Det er jo derfor Regjeringa i år ønsker å bruke over 60 mill. kr på DNA-reformen. Jeg tror at det vil gi resultater.

Men det er også viktig at politidistriktene i større grad får status rundt denne type arbeid. Det er bakgrunnen for at vi har etablert teamene ute i elleve distrikter, og det er også bakgrunnen for at vi bygger ut familievoldskoordinatorene til hele stillinger. Jeg har tro på at det er gode bidrag, men det er helt sikkert også ytterligere utfordringer.

Presidenten: André Oktay Dahl - til oppfølgingsspørsmål.

André Oktay Dahl (H) [10:42:31]: Justisministeren har i lang tid lovet bedre forebygging av kriminalitet og bedre rehabilitering av ofre for kriminalitet på vegne av seg selv og hele Regjeringen. Det er det hovedspørsmålet her dreier seg om, nemlig at det er lovet en hel mengde på vegne av flere områder enn Justisdepartementets ansvarsområde. Men dessverre ser det ut til at andre statsråder ikke har det samme, slik jeg oppfatter det, genuine engasjementet og den samme styrken i engasjementet som det statsråd Storberget har. Resten av Regjeringen bygger f.eks. ned barnevernet, bygger ned psykiatrien, bygger ned en rekke tiltak for voldtektsofre som ikke ligger i Justisdepartementets portefølje, men som ligger andre steder - men som får den samme negative effekt som dette tiltaket. Hva har Regjeringen konkret tenkt å gjøre i forhold til å sørge for at hele Regjeringen, ikke bare statsråd Storberget, kommer med løfte om at handlinger også følges opp?

Statsråd Knut Storberget [10:43:24]: Jeg vil ta sterk avstand fra at dette er et enmannsprosjekt i Regjeringa - snarere tvert imot. Grunnen til at vi i år lykkes med å etablere det vi oppfatter som særdeles viktige tiltak for kriminalitetsofre, er nettopp at flere departementer drar sammen. Det å etablere barnehusene, hvor vi altså tar de aller minste og de mest sårbare og møter dem på en helt annen måte - der er barnevernet inne, der er helsevesenet inne, der er justissektoren inne - har vi kunnet gjøre fordi det er flere departementer som har klart å løfte blikket i forhold til en slik sårbar gruppe. Det at man gjør det løftet med å utvide bistandsadvokatordningen, og det at man gjør det man gjør i forhold til polititeamene ute, er nettopp basert på et tverrsektorielt samarbeid. Så jeg vil gi stor honnør til mine regjeringskollegaer fordi man har vært med og bidratt på et felt hvor vi i justissektoren tradisjonelt på mange måter har hatt monopol på hvordan virkemidlene skal brukes. Det at man ser bredere på det, bidrar også til at vi vil få opp oppklaringsprosenten, og at man får bedre hjelp.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [10:44:36]: Mitt spørsmål går til miljø- og utviklingsministeren.

Den rød-grønne regjeringen gav inntrykk av at den ville bruke det offentlige eierskapet aktivt for å nå politiske mål. Resultatet har blitt dobbeltkommunikasjon og forventninger som ikke innfris. En gir inntrykk av at en vil gjøre noe aktivt, men resultatene uteblir. Vi har sett stortingsrepresentanter for de rød-grønne partiene levere bestillinger til statsråden i forhold til selskap hvor eierskapet fra staten skal ivaretas, men at det ikke skjer aktiv inngripen.

SVs Inga Marte Thorkildsen vil at statsråd Haga skal sette foten ned for StatoilHydros planer i Alaska, mens Hallgeir Langeland fra SV - og jeg siterer - ber Haga holde klimabanditten StatoilHydro i ørene, slik at selskapet gjør de rette tingene.

Det er to eksempler på bestilling fra rød-grønne politikere i Stortinget. Og så sier statsråden at ingenting vil bli gjort. Vi hørte det senest i dag.

Så ser vi at det er det motsatte som er tilfellet, at statlig eierskap reduserer slagkraften som staten har i en viktig miljøsak. Nå er det blitt kjent at Aker Kværner har vært aktivt inne med leveranser til Thorp-anlegget på Sellafield og bidratt til at dette nå kan gjenåpnes. Det betyr at staten, når den skal protestere mot gjenåpningen av dette anlegget, blir møtt med at den har en dobbeltmoral fordi den opptrer både som protestant og som eier.

Mitt spørsmål til miljøministeren er: Hvordan vil han medvirke til at statens aktive eierpolitikk ikke resulterer i dobbeltkommunikasjon og dobbeltmoral, og i realiteten fører til at trykket i viktige miljøsaker blir redusert, ikke økt, ved at staten ivaretar sin nye eierinteresse?

Statsråd Erik Solheim [10:46:35]: Olje- og energiministeren har i detalj redegjort for hvordan det formelle statlige eierskapet blir håndtert av Regjeringen. Jeg har ingen ytterligere kommentar til det. Det er en utmerket framstilling av Regjeringens politikk.

Det at man har en formell posisjon, kan ikke hindre en kontinuerlig dialog med StatoilHydro, med Aker Kværner - og for den del med alle norske selskaper som er 100 pst. privateid. Den typen dialog har jeg som miljø- og utviklingsminister hver eneste dag. De påvirker mine beslutninger. Jeg diskuterer spørsmål med dem og kommer med synspunkter til dem. Jeg var på Næringslivets Bistandskonferanse i går og kom med en rekke synspunkter til norsk næringsliv der. Jeg møtte Telenor på fredag for å diskutere deres investeringsportefølje. Vi må ikke avgrense den påvirkning som er mellom politikk og næringsliv, til den formelle eierskapsposisjonen. Den er viktig. Men i tillegg til det kommer den samfunnsmessige debatten, som jeg håper disse selskapene er mottakelige for, og som er en del av debatten.

Når det gjelder StatoilHydro - jeg kommer tilbake til Aker Kværner - er min viktigste ambisjon å se et StatoilHydro som beveger seg gradvis mot den etterfossile fasen. British Petroleum lagde i sin tid slagordet: «Beyond petroleum». Jeg vet ikke hvor langt de har kommet i å leve opp til det slagordet, men det er i hvert fall en veldig god ambisjon å ha. Vi ser slike tegn. StatoilHydro begynner å gå inn i vindkraft, i bioenergi. Men retningen må være å utføre olje- og gassvirksomheten, enten den er i Canada, i Alaska, i Norge eller hvor den enn måtte være, på den aller beste måte, for så gradvis å bevege seg i retning av en situasjon hvor fossile brensler bare er en liten del og ikke den avgjørende delen av den menneskelige energi. Så kan jeg komme tilbake til Aker Kværner.

Gunnar Kvassheim (V) [10:48:25]: Jeg har, sammen med andre i Venstre, i ti år arbeidet aktivt for å få stengt Sellafield-anlegget. Nå står det et slag om gjenåpning av Thorp-anlegget, som baserer seg på å gjenbruke brukt atomavfall. Det som skjer nå, er at Norge får mindre troverdighet, mindre tyngde i det engasjementet, fordi staten har belønnet Aker Kværner, som har vært aktivt inne på Sellafield, med 5 milliarder kr i eierkapital. Den tidligere britiske miljøvernministeren John Gummer sa i går at dette er dobbeltmoral og svekker Norges troverdighet i dette viktige spørsmålet.

Ser statsråden at det som skulle vært et aktivt eierskap, i stedet svekker norske myndigheters slagkraft og troverdighet i forbindelse med Sellafield-saken? Hvordan vil han bidra til å rette opp denne svekkede posisjonen, som tydelig avtegner seg nå, hvor Regjeringens representanter åpenbart framstår med talepunkt fra Aker Kværner og som informasjonstalsmenn for selskapet, i stedet for å være tydelige myndighetspersoner?

Statsråd Erik Solheim [10:49:29]: Først må jeg få si at det mest uklare i alt dette er Venstres posisjon, for den er åpenbart at man er prinsipielt imot bruk av det statlige eierskapet. Men hver gang en konkret situasjon oppstår, løper man til media for å kommentere det og mene at noe skal gjøres. Det blir som restaurantgjesten som mener at maten er fryktelig vond, og dessuten er det altfor lite av den.

Når det gjelder Aker Kværner, er vi i et saklig dilemma. Vi er imot Sellafield, som vi er imot Kola-kraftverket. Så er spørsmålet: Skal man, selv om man er imot noe, bidra til - når den legitime regjering har besluttet å gjøre det - at det skjer på den mest mulig forsvarlige måte sikkerhetsmessig? Det er i all hovedsak det Aker Kværner har gjort i Sellafield. Det må være utmerket at man går inn og bidrar til sikkerhet også ved noe Norge er imot. Jeg skal fortsette kampen mot Sellafield. Statsministeren har tatt det opp med Gordon Brown. Jeg skal fortsette å ta det opp med britiske miljøvernmyndigheter, akkurat som vi tar opp med Russland at vi er imot kraftverket på Kolahalvøya. Likevel: Trass i at vi er imot dette, må det være bedre, når de har bestemt seg for å gjøre det, at det sikkerhetsmessige er bedre, ikke dårligere.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - først Lars Sponheim.

Lars Sponheim (V) [10:50:45]: Poenget er at Aker Kværners aktivitet på Sellafield bidrar til å gjennomføre et prosjekt som jeg har forstått den norske regjering er imot, på lik linje med tidligere regjeringer. Det har Aker Kværner full rett til. Innenfor EØS-avtalen kan de ta på seg oppdrag selv om det er imot norske politiske interesser. Problemet blir jo vesentlig større når den norske regjering, med statsråd Solheim ved bordet, velger å kjøpe seg inn i dette selskapet. Det kan bare oppfattes utad som at en på den måten legger mindre vekt på det politiske engasjementet ved ikke å gjenåpne Thorp-anlegget eller prosesseringsanlegget. En biskop kaller dette dobbeltmoral. Tidligere statsråd Berntsen er flau.

Jeg har selv gode minner fra gnistrende runder mellom tidligere statsråd Berntsen og daværende stortingsrepresentant Erik Solheim. Jeg har bare en forestilling om hvilke ord representanten Solheim ville brukt i dette tilfellet. Hva vil han bruke når han står på den siden av talerstolen?

Statsråd Erik Solheim [10:51:44]: Thorbjørn Berntsen er antakelig den beste miljøvernminister Norge har hatt, men gud er han ikke, og akkurat her uttalte han seg kanskje litt for tidlig. Realiteten er den alminnelige problemstillingen: Vi er - for å snakke godt norsk - «dead against Sellafield». Vi mener at reprosesseringsanlegget der kan være truende for norskekysten og bør stenges, som vi mener at Kola-anlegget bør stenges. Men så er spørsmålet: Når den britiske og den russiske regjeringen likevel opprettholder dette, er det ikke da helt legitimt å forsøke å gjøre sikkerheten der så god som mulig? Vi har bidratt til å forsøke å gjøre sikkerheten på Kola så god som mulig, trass i at vi ønsker å stenge anlegget. Det kan ikke være galt å bidra til at man forsøker å gjøre sikkerheten på Sellafield best mulig, samtidig som vi bruker alle de politiske kanaler vi har - og vi skal fortsette med det - for å forsøke å få det stengt, og framfor alt for å sikre at reprosessering ikke blir en varig del av britisk atomindustri.

Presidenten: Per-Kristian Foss - til oppfølgingsspørsmål.

Per-Kristian Foss (H) [10:52:48]: Jeg slutter ikke å bli imponert, ikke over statsråden, men over Kjell Inge Røkke, som klarer å skaffe seg 5 milliarder kr og binde staten som eier i ti år, og på toppen av det hele skaffer han seg nå to statsråder som pressemedarbeidere. Jeg skjønner at statsråden ikke fikk fulgt Brennpunkt-programmet i går, hvor næringsministeren fremstod som en talsmann for selskapet - det var meget godt gjort, iallfall med det manuset han hadde. Og nåværende statsråd Solheim fremstår også på samme måte. Skjønner ikke Erik Solheim, statsråd Solheim, at dette svekker den norske troverdigheten i protestene mot Sellafield? Tror statsråden virkelig at dobbeltmoral virker dobbelt så godt?

Statsråd Erik Solheim [10:53:36]: Etter min oppfatning bringer opposisjonen inn en helt irrelevant problemstilling i dette, nemlig spørsmålet om 100 pst., 50 pst. eller 0 pst. statlig eierskap. Om det er et 100 pst. privateid selskap, er min oppfatning likevel nøyaktig på prikken den samme. Alle store norske selskaper bør tenke på hvilket renommé Norge som nasjon får av deres virksomhet i utlandet, men jeg klarer ikke å se noe galt i at man driver sikkerhetstiltak, sågar at man tjener penger på sikkerhetstiltak. Jeg begriper iallfall ikke at Høyre ser det som galt. Det å tjene penger på sikkerhetstiltak må være en god ting. Det er en rekke installasjoner rundt omkring på kloden som vi er imot, men vi må likevel forsøke å bidra til at de blir så bra som mulig. Så vidt jeg vet, har Høyre-regjeringer på mange ulike vis forsøkt å bidra til at Kola-kraftverket ble sikrere, trass i at vi er imot det hele. Det er et dilemma der, fordi det kan utlegges som om det å gjøre det sikrere, kan forlenge virksomheten, men jeg tror det er en pris vi er nødt til å betale.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn - til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:54:48]: Å ri to hestar er ein sport som eg ikkje trur ein bør anbefala. Men denne kombinasjonen av Golfstraumen og det at technetium, bl.a. frå Sellafield-anlegget, har ei halveringstid når det gjeld radioaktivitet, på 200 000 år, gjer dette til ein kjempetrussel imot norskekysten. Det kan ikkje berre leggja norskekysten svart, men det kan faktisk nesten gjera han lysande, endå verre.

Bondevik II-regjeringa fekk stoppa utsleppa frå Sellafield. No opplever me at sterke kapitalinteresser har heilt andre vurderingar. Det faktum at eit norsk, stort industriselskap, der staten nyleg gjekk tungt inn på eigarsida, har kontrakt med Sellafield-anlegget, svekkjer det norske engasjementet imot skadeverknadene frå Sellafield. Mitt spørsmål er: Bekymrar dette statsråden, og kva vil han gjera for å hindra at Thorp-anlegget på nytt vert opna?

Statsråd Erik Solheim [10:55:46]: Det er et veldig viktig spørsmål. Statsministeren tok opp dette på en veldig tydelig måte med Gordon Brown i fjor høst. Jeg reiste til London i desember ens ærend for å ta opp dette spørsmålet med den nye britiske miljøvernministeren. Jeg fikk et svar fra dem tilbake bare for noen få uker siden, og det positive med det er at de iallfall ser seg tjent med å holde Norge løpende orientert om hva de gjør. Det er dessverre indikasjoner på at britene har tenkt å gjenåpne Thorp, selv om vi er imot det. Da blir det neste store spørsmålet om en sterk påvirkning på britene vil sikre at ikke reprosessering fortsetter på Sellafield etter den tidsfristen som ligger rundt 2012, da vi håper at reprosesseringen vil være stoppet.

Det positive er iallfall at britene har sagt at i deres framtidige planer for atomkraftverk i Storbritannia skal ikke reprosessering være en del. Om situasjonen med hensyn til Thorp er negativ, er iallfall det et positivt element i situasjonen.

Presidenten: Vi rekker ett hovedspørsmål til - Torbjørn Andersen.

Torbjørn Andersen (FrP) [10:56:50]: Takk for det, ærede president!

Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

Regjeringen har nå i lang tid erklært en storstilt satsing på økt forbybar energiproduksjon i Norge. Men vi har sett at dette arbeidet har gått svært både trått og tregt for Regjeringen hittil. Til og med denne puslete tilskuddsordningen som skulle komme i stedet for elsertifikatsystemet, står nå i stampe på grunn av innvendinger fra ESA. Så satsingen på fornybar energi har til nå slett ikke, slik jeg vurderer det, vært noe særlig å skryte av. Det er altså nå inntil fem års saksbehandlingstid for mikro-, mini- og småkraftverk, og det er ca. 370 småkraftverk som nå står i kø hos NVE og venter på saksbehandling. Senest i går kunne vi lese at det tar inntil 20 år å få behandlet alle søknader om vindkraftprosjekter i Norge, med den beskjedne saksbehandlingskapasiteten som nå finnes i NVE. Dette høres faktisk utrolig ut - i en tid da det skal satses stort på produksjon av fornybar energi her i Norge.

Da blir mitt spørsmål til statsråden følgende: Dette med manglende saksbehandlingskapasitet har vært kjent i lengre tid. Så hvorfor har ikke Regjeringen for lengst sørget for å gjøre noe med denne proppen i systemet, og hva vil man eventuelt foreta seg for å løse opp i dette?

Statsråd Åslaug Haga [10:58:51]: Jeg skal svare konkret på spørsmålet om saksbehandlingskapasitet, men først må jeg nesten rydde opp i noen misforståelser. Satsingen på fornybar energi gir resultater så det suser. Enova ligger foran prognosene, og vi veit at det nå foretas investeringer i småkraftverk, som er viktige. Vi legger til rette for en ny runde på vindkraft, med en ny runde om investeringsstøtte. Vi har en positiv utvikling på en rekke områder innen feltet fornybar energi. Så det går bra, og det går raskere enn Enova har framskrevet. Det skyldes ikke minst en stor økonomisk satsing.

Så er det riktig at vi har utfordringer når det gjelder saksbehandlingskapasiteten i NVE. Det skyldes nettopp at entusiasmen for å bidra i utviklingen av fornybar energi er så stor. Ja, det er lang kø både når det gjelder konsesjonsbehandling av småkraftverk, og når det gjelder vindkraft. Derfor er det også satt inn økte ressurser i NVE. Det er opplagt ikke nok. Jeg skal diskutere dette med NVE i morgen, hvordan vi skal håndtere det videre framover, men det er satt inn mer ressurser. NVE er også bedt om å prioritere ressursene inn mot konsesjonsbehandling. Vi har bedt dem først og fremst om å legge vekt på de søknadene som vil kunne bidra til rask effekt fra ny produksjon, og Midt-Norge står også i en særstilling. Men poenget er: Vi har maksimal oppmerksomhet rundt utfordringene knyttet til manglende saksbehandlerkapasitet.

Torbjørn Andersen (FrP) [11:00:54]: Jeg takker for svaret.

Jeg kan minne om at senest her i går fikk vi i stortingssalen være vitne til hvordan denne regjeringen sliter med sine energipolitiske ambisjoner. Det kom ganske klart fram i går at Regjeringen ikke på noen måte klarer å innfri sine fagre løfter om å opprettholde et industrikraftregime til norsk kraftkrevende industri. Vi vet også at Regjeringen sitter med en kjempemessig - skal vi si - energipolitisk verkebyll i fanget, som heter hjemfallsretten. Det skal jo bli meget interessant å se om ikke Regjeringen vil gå på nok et gedigent løftebrudd også i denne hjemfallssaken.

Jeg vil bare si at etter å ha hørt statsråden skryte av alt det denne regjeringen nå har fått til når det gjelder fornybar energi, er jeg allikevel veldig i tvil om denne regjeringen egentlig vil levere noe som virkelig monner for å få bygd ut ny energiproduksjon i Norge. Det er greit med litt her og litt der, men vi trenger noe som virkelig monner (presidenten annonserer neste taler) …

Statsråd Åslaug Haga [11:01:57]: Jeg tror jeg kan framskrive spørsmålet.

Det har vært et betydelig taktskifte og en vesentlig kursendring når det gjelder satsinga på fornybar energi med denne regjeringa. I arbeidet framover skal vi legge til grunn det breie forliket i Stortinget, som riktignok ikke Fremskrittspartiet deltok i, men som er offensivt når det gjelder fornybar energi.

En viktig stolpe i dette arbeidet framover vil forhåpentligvis være grønne sertifikat. Nå er vi inne i drøftinger med våre svenske venner om en ordning for grønne sertifikat. Det er sjølsagt for tidlig å framskrive om vi kommer i mål, men det er et sterkt ønske på begge sider om å få dette til. Dette vil være en ordning som formodentlig vil utløse betydelige mengder fornybar energi. Det er en markedsbasert ordning, som vil innebære at forbrukerne kommer til å merke dette på strømregningen, men det forstår jeg også at Fremskrittspartiet - selv om de ikke har vært involvert i forliket når det gjelder klima - er innforstått med.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - Peter Skovholt Gitmark.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:03:17]: Det må være på sin plass å minne statsråden om at Regjeringen nå er inne i regjeringsår tre, av fire. Man burde kunne forvente handling snart.

Når det gjelder Enova, er det høyst uklart om Enova når målene. Det får vi først vite om flere år. Det som er klart, er at Norge er blant Europas dårligste når det gjelder støtteregime for fornybar energi, og det gjør at våre beste krefter velger å investere i fornybar energi utenfor landets grenser og ikke i Norge.

Mitt spørsmål er: Når har statsråden tenkt å gjøre det attraktivt for norske selskaper å investere i norsk fornybar energi? Ser ikke statsråden at det er et stort problem at NVE i dag sliter med at de har kun tre saksbehandlere innenfor fornybarområdet, som gjør - som også foregående spørrer sier - at vindmøllesatsingen vår mest sannsynlig ikke vil kunne behandles før det har gått 20 år, og at en normal saksbehandlingstid innenfor småkraft er flere år?

Statsråd Åslaug Haga [11:04:19]: Igjen - i forhold til de opplagte misforståelsene: NVE har rundt 420 personer ansatt. Det er langt flere enn tre av dem som holder på med fornybar energi, bare så det er tindrende klart.

Regjeringa representerer et taktskifte, en betydelig kursendring når det gjelder fornybar energi, og det skjer svært mye. Ja, det er riktig at man på en del områder og i enkelte land har bedre ordninger på kontinentet, og dem studerer vi.

Vi må ikke glemme at Norge har 99 pst. fornybar elektrisitetsproduksjon. Vi står således i en helt annen situasjon enn landene på kontinentet. Men det forhindrer ikke at vår ambisjon er å få opp ytterligere fornybar energi. Derfor er vi i ferd med å jobbe fram en (presidenten avbryter) …

Presidenten: Bente Thorsen - til oppfølgingsspørsmål.

Bente Thorsen (FrP) [11:05:23]: Statsråden sier at Enova er godt i rute i forhold til å gi tilskudd til fornybare prosjekter. Det er kjempepositivt. Hun sier også at Regjeringen nå gjenopptar forhandlingene med Sverige om et forutsigbart grønt sertifikatsystem. Det er også positivt, men ut fra at vi må ha forutsigbarhet, så haster dette. For vi vet også at EUs fornybare direktiv ikke vil tillate noen somling fra norsk/svensk side. Tar forhandlingene for lang tid, kan ESA bli tvunget til å si nei til den svensk-norske sertifikatordningen. Innser statsråden at det haster med å få fullført dette arbeidet? Mener statsråden at vi ligger godt an i arbeidet med innføringen av det svensk-norske elsertifikatsystemet? Når vil dette arbeidet eventuelt være ferdig?

Statsråd Åslaug Haga [11:06:27]: Her var det mange elementer, og ikke alle var riktig gode å forstå når det gjelder ESA og forholdet til et grønt sertifikatmarked. Men under alle omstendigheter er situasjonen den at vi er i drøftinger med våre svenske venner om grønne sertifikat. Vi jobber sjølsagt ut fra et ønske om at forhandlingene skal føre til et positivt resultat, slik at vi får de ordningene på plass så raskt som mulig. Det står i klimaforliket at vi skal innføre andre ordninger dersom vi ikke kommer i land med grønne sertifikat, ordninger som skal bidra til minst like gode vilkår for dem som ønsker å satse på fornybar energi som de grønne sertifikatene.

Jeg kan bare bekrefte det jeg har sagt mange ganger før. Vi har maksimal oppmerksomhet omkring forhandlingene med svenskene, og ønsker sjølsagt at de skal komme i land så fort som mulig. Vi jobber parallelt med å tenke over hva vi skal gjøre hvis de ikke skulle komme i land.

Presidenten: Gunnar Kvassheim - til siste oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [11:07:37]: Jeg noterer med tilfredshet at når representanter for Regjeringen blir presset i miljøspørsmål, bruker de stadig oftere klimaforliket som krykke. Det er jeg veldig glad for. Det ble gitt god hjelp til en mer offensiv miljøpolitikk i klimaforliket.

Det som er et problem innenfor energipolitikken, er at det ikke er samsvar mellom det en sier en vil gjøre, og det en faktisk gjør. Det er rett, som statsråden sier, at signalene om at det skulle satses på fornybar energiproduksjon, har ført til at mange entusiaster er i gang med prosjekter knyttet til både småkraftverk og vindkraft. De som jobber med småkraftverk, blir møtt med et tøffere skatteregime enn før, noe som gjør at mange prosjekter er i fare. De som jobber med vindkraft, står overfor mange års saksbehandlingstid.

Vil statsråden, i tillegg til å ha maksimal oppmerksomhet på dette, love en rask avklaring av om en vil styrke ressurstilførselen til NVE, og at de entusiastene som står i kø med prosjekter, vil få beskjed om når deres prosjekt kan bli behandlet?

Statsråd Åslaug Haga [11:08:41]: For det første forundrer det meg litt at Venstre reduserer klimaforliket til ei krykke. Jeg mener at det er betydelig mer vesentlig enn det.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet, er svaret ja.

Når det gjelder saksbehandlingskapasiteten i NVE, er vi meget klar over at den ikke er god nok på fornybarfeltet nå. Vi må søke å løse dette ved at NVE omprioriterer sine ressurser. Det har de gjort i noen grad. Sannsynligvis må de gjøre det i større grad. I tillegg er dette et budsjettspørsmål. Det handler om de totale ressursene til NVE. Det har vi også full oppmerksomhet på.

Når det gjelder småkraftverk spesielt, er det klargjort at alle søknader som lå i NVE før 5. oktober, skal behandles etter det gamle regimet. Så skal vi nå ha en gjennomgang av det skatteregimet som ble vedtatt i Stortinget før jul. Vi vil komme tilbake til det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.