Svein Flåtten (H) [11:28:34]: Spørsmålet
til finansministeren er slik:
«Svært mange mindre regnskapslag,
særlig i distriktene, har drevet med midlertidig dispensasjon fra
reglene om å ha autorisert regnskapsfører som daglig/faglig
leder. På svært mange steder er det uråd å rekruttere
personell som fyller lovens formelle krav.
Vil statsråden ta
initiativet til regelutforming som gir muligheter til varige dispensasjoner
i de tilfeller hvor dagens ledere utvilsomt har en dekkende realkompetanse,
slik at mindre regnskapsbedrifter i distriktene fortsatt kan drive sin virksomhet?»
Statsråd Kristin
Halvorsen [11:29:24]: En offentlig autorisasjonsordning
for regnskapsførere ble innført ved regnskapsførerloven
i juni 1993 og trådte i kraft 1. september samme år. Etter loven
må fysiske personer og selskaper autoriseres av Kredittilsynet før
de kan påta seg regnskapsføring for andre i næring. Formålet
med å etablere en offentlig autorisasjonsordning for regnskapsførere
var å heve kvalifikasjonene til dem som påtok seg regnskapsføreroppdrag,
for på den måten å bedre kvaliteten på regnskapene
og de opplysningene som regnskapspliktige skal gi til skatte- og avgiftsmyndigheter.
Det stilles krav til utdanning og praksis for å få autorisasjon
som regnskapsfører og krav til etterutdanning for å opprettholde
den. Et selskap kan ikke bli autorisert regnskapsførerselskap uten
at det har en autorisert regnskapsfører som daglig leder.
Innføringen av en offentlig autorisasjonsordning for regnskapsførere
og regnskapsførerselskap har vært fulgt av fleksible overgangsordninger.
Alle som ved lovens ikrafttredelse førte regnskap for andre, og som
var godkjent regnskapsfører av Institutt for Godkjenning av Regnskapsførere
eller var registrert regnskapsfører i Stiftelsen Registrert Regnskapsfører,
kunne oppnå autorisasjon som regnskapsfører ved å sende
en melding til Autorisasjonsstyret for regnskapsførere innen 1. mars
1994. Videre fikk regnskapsførere som ved lovens ikrafttredelse ikke
oppfylte kravene for autorisasjon, anledning til å fortsette virksomheten
fram til utløpet av 1999. Innen denne overgangsfristen kunne slike
regnskapsførere autoriseres enten ved å oppfylle et utdanningskrav
som i omfang utgjorde halvparten av det ordinære kravet, eller ved
at vedkommende kunne velge å avlegge en særskilt prøve
som dokumenterte at vedkommende hadde tilstrekkelige kvalifikasjoner til
å føre regnskap for andre i næring.
Det ble fastsatt
unntak fra autorisasjonsplikten for regnskapslag innen jordbruk, gartneri
og skogbruk og innen fiske og fangst da autorisasjonsordningen ble etablert.
Dette var begrunnet med de særskilte regnskaps- og årsoppgjørsreglene
for landbrukssektoren. De særskilte regnskapsreglene for landbrukssektoren
- noteringsplikten - ble opphevet i 1999. Næringsvirksomhet innen
primærnæringene følger nå bestemmelsene i regnskaps-
og bokføringslovgivningen som andre næringsdrivende. På
grunnlag av dette ble unntaket i regnskapsførerforskriften for regnskapslag
innen jordbruk mv. opphevet i 2006. Eksisterende regnskapslag fikk frist
til utgangen av 2007 til å oppfylle kravene til autorisasjon.
Etter min oppfatning har autorisasjonsordningen for regnskapsførere
og regnskapsførerselskaper fungert godt. Mye tyder på at ordningen
har bidratt til bedre regnskapsførertjenester for de næringsdrivende,
til bedre rapportering til skatte- og avgiftsmyndighetene og til å
bekjempe økonomisk kriminalitet. Jeg mener dette er like viktig for
næringsdrivende i distriktene som i sentrale strøk. Jeg vil
derfor ikke gå inn for endringer som innebærer at regnskapsbedrifter
i distriktene kan drive virksomhet uten å ha en autorisert regnskapsfører
som daglig leder. De krav som stilles til utdanning og praksis for å
bli autorisert regnskapsfører, skal på en praktisk håndhevbar
måte bidra til at autoriserte regnskapsførere har dekkende
kompetanse. Etter min vurdering vil det ikke være praktisk å
åpne for en autorisering av regnskapsførere på grunnlag
av en alternativ prøving av kompetansen til personer som ikke oppfyller
kravene til utdanning og praksis. Jeg viser også til at grunnlaget
for det særskilte unntaket fra autorisasjonsplikten for regnskapslag
innen jordbruk mv. ikke lenger er til stede.
Svein Flåtten (H) [11:33:26]: Det er for
så vidt ikke et uventet svar fra statsråden. Jeg takker for
det, selv om det er negativt.
Vi skal være klar over at det
antakelig finnes flere hundre regnskapskontorer, særlig på veldig
små steder, som nå rett og slett legger ned, fordi det ikke
er mulig å skaffe dette personellet, og fordi man i disse engangsbedriftene
kanskje vil måtte ta seg fri både ett og to år for å
skaffe seg den kompetansen som er nødvendig.
Jeg skal ikke
argumentere så veldig mye mer her, for jeg har forstått at statsråden
for så vidt har bestemt seg for ikke å gjøre noe med
det, men jeg vil i hvert fall henstille til statsråden å be
Kredittilsynet svare på de henvendelsene som de får om fortsatt
dispensasjon. Det ligger henvendelser i Kredittilsynet som er flere måneder
gamle, og jeg tror at et ja eller et nei vil være praktisk når
man må søke seg en annen jobb.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:35]: Jeg er sikker på at Kredittilsynet behandler disse sakene så
raskt de kan, og de følger godt med på hvilke saker som blir
tatt opp i spørretimen og også i Stortinget. Det er selvsagt
opplagt at for dem som er i denne situasjonen, vil en rask avklaring av
situasjonen ha betydning. Det er et ønske fra representanten Flåtten
som jeg kan bidra til at det blir fokusert mer på i Kredittilsynet.
Når det gjelder hovedspørsmålet, har jeg gått
veldig nøye gjennom de overgangsreglene som gjelder, de kravene som
er satt opp, og fleksibiliteten i måten å innføre dem
på. Vi har jo nå på en rekke områder utfordringer
når det gjelder å finne kompetent arbeidskraft. Jeg tror vi
gjør oss selv en bjørnetjeneste hvis det
skal etterfølges av lavere krav på det ene området etter
det andre. På dette området er det godt begrunnet og dokumentert,
og med fleksible overgangsordninger er standarden hevet på en måte
som både by og land er tjent med.
Svein Flåtten (H) [11:35:45]: Jeg er ikke
uenig i at man ikke skal akseptere en lavere generell standard, men jeg
må si at jeg kanskje er litt overrasket over at en finansminister
fra SV ikke er mer opptatt av å bevare bitte små bedrifter ute
i distriktene, av å se på realkompetansen og kanskje også
av å se på det faktum at selv om disse overgangsordningene har
vart i veldig mange år - jeg ser det - vil det være slik at
her har det sittet mennesker som har hatt en fullgod realkompetanse, som
har ført regnskapet for en rekke bedrifter og bransjer som etterpå
blir revidert og godkjent. De har et livsløp, de ser seg ikke i stand
til å skaffe seg denne ekstra utdannelsen. Kanskje burde man vurdere
å se på om ikke ytterligere dispensasjoner kunne gis, slik at
man fikk en utfasing ved at menneskene som sådan fases ut - for det
blir de jo til slutt.
Statsråd
Kristin Halvorsen [11:36:48]: Jeg er sikker på
at representanten Flåtten ser at det gjøres en avveining mellom
ulike hensyn for å heve standarden på dette området. Det
har i tillegg vært en fleksibel og lang overgangsordning, som nettopp
har tatt hensyn til den realkompetansen som mange av disse i utgangspunktet
har hatt. Og på et eller annet tidspunkt må en slik overgangsordning
opphøre. Det er bakgrunnen for framgangsmåten i denne saken.
Men når det gjelder de søknadene som Kredittilsynet
har til vurdering, bidrar jeg gjerne med en avklaring av situasjonen for
dem som eventuelt har søknader inne.