Stortinget - Møte onsdag den 12. mars 2008 kl. 10

Dato: 12.03.2008

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 18

Laila Dåvøy (KrF) [13:04:28]: Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«De siste ukene har det kommet meldinger fra fagmiljøene på Rikshospitalet om bekymring for budsjettkuttene og at disse vil ramme pasientbehandlingen. Blant annet vises det til at god nok behandling ikke er tilfredsstillende, men at det skal gis best mulig behandling. Det fremkommer at flere leger vurderer å gå av med AFP eller å gå over til private helseinstitusjoner, dersom kvaliteten på tjenestene svekkes.

Hva er statsrådens vurdering av hvilket nivå kvaliteten skal ligge på?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:05:03]: Nylig vedtok Stortinget som kjent et sjukehusbudsjett for inneværende år på om lag 85 milliarder kr. Det er 35 milliarder kr mer enn vi brukte i 2002.

Innenfor disse ressursrammene har de regionale helseforetakene som kjent ansvaret for at befolkninga får den helsehjelp de har krav på i henhold til lovbestemmelser og øvrige myndighetsdirektiver. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene understreker jeg at målet må være en helsetjeneste av god kvalitet for alle i hele landet. I oppdragsdokumentet har jeg lagt inn flere styringsvariabler, nøkkeltall, som jeg bruker for å følge med i arbeidet både når det gjelder aktivitet, kvalitet og prioritering. En forutsetning for en helsetjeneste av god kvalitet er imidlertid at de enkelte sjukehusene har kultur og systemer for læring, forbedring og kvalitetsutvikling.

Jeg har forståelse for at en del sjukehus står overfor store utfordringer knyttet til budsjettsituasjonen og de omstillinger som må gjennomføres. Jeg ser imidlertid ingen grunn til at det skal gå ut over kvaliteten i tjenestetilbudet. Helsetjenester skal være av god kvalitet, de skal være trygge og sikre, og brukerne skal både involveres og ha innflytelse der det er mulig.

Jeg har tillit til at de regionale helseforetakene og sjukehusene har systemer som sikrer at de som trenger helsehjelp, får den hjelpen de har krav på, og at den hjelpen er av god kvalitet.

Rikshospitalet er et viktig sjukehus som kjennetegnes av høg kvalitet både på pasientbehandling og forskning. Sjukehuset har vært et foregangssjukehus i å sette behandlingsresultater i fokus og har bl.a. som det første sjukehuset i landet lagt ut på Internett en rekke kvalitetsindikatorer som viser aktiviteter og resultater på en rekke av sjukehusets fagområder. Disse indikatorene gir Rikshospitalet en unik mulighet til å følge med på kvalitetsutviklinga i egen virksomhet.

Representanten Dåvøy uttrykker bekymring for at kvaliteten ved Rikshospitalet vil svekkes som følge av de endringer de nå må gjøre i sine budsjetter. Jeg har fra Helse Sør-Øst mottatt en uttalelse fra Rikshospitalet hvor de understreker:

«Sykehuset vil ikke gå på akkord med den medisinske kvaliteten i pasientbehandlingen, og vil sikre seg den kompetanse som er nødvendig for å ivareta sine høyspesialiserte medisinske tjenester på regionalt og nasjonalt nivå. Sykehuset vil i omstillingsarbeidet dessuten legge stor vekt på å ivareta den kliniske og vitenskapelige kompetansen som er bygget opp gjennom mange tiår, og som er nødvendig for å videreutvikle sykehuset som et ledende medisinsk senter nasjonalt og internasjonalt.»

Jeg har derfor full tillit til at både Helse Sør-Øst og Rikshospitalet vil sikre pasientbehandling av høy kvalitet til tross for de forestående omstillingsprosessene.

Laila Dåvøy (KrF) [13:08:08]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er ikke så veldig lenge siden det var et oppslag i Dagens Medisin der det het at bekymrede leger ikke vil gi halvgod behandling. Dette er også noe av bakgrunnen for spørsmålet mitt. Det er klart at fagmiljøene gjerne vil gi det aller beste og det aller nyeste, og de av oss som blir pasienter i Norge i dag, vil jo også ofte kreve det aller beste.

Så hører vi at stadig flere helsepersonell, som ofte må ta en del vanskelige beslutninger om prioritering, etterlyser sterkere politisk prioritering. Spørsmålet mitt til statsråden er om hun er enig i dette, at det politiske miljøet, myndighetene og helseministeren selv kanskje bør gå inn og prioritere noe mer for å avhjelpe de vanskelige situasjonene som personalet, og i særdeleshet legene, ofte kommer opp i.

Statsråd Sylvia Brustad [13:09:11]: For det første er jeg helt enig med representanten Dåvøy i at det er en veldig viktig ambisjon. Jeg mener også at store deler av vårt helsevesen kan vise til god kvalitet. Sjølsagt er ikke alt perfekt, men det er det vi må strekke oss etter. Derfor er da også de runder vi nå går for å få omorganisert slik at det blir enda bedre kvalitet, kjempeviktige.

Så til spørsmålet om prioritering. Jeg mener at vi som politikere har prioritert på flere måter. For det første har jeg sjølsagt fulgt opp Stortingets signaler, jeg har gitt mine styringssignaler gjennom oppdragsdokumenter og foretaksmøter, som representanten kjenner til, og vi har dessuten en prioriteringsforskrift som alle sjukehus og alt helsepersonell skal følge. Men jeg ser nok at det kan være ting ved den som kan klargjøres enda mer, og det arbeidet går vi nå i gang med.

Dessuten jobber vi nå med nasjonale handlingsprogrammer for å få mest mulig likeverdig behandling av god kvalitet i hele landet. Vi har bl.a. startet med kreftområdet nå nylig, og vi skal gå videre innenfor andre områder.

Laila Dåvøy (KrF) [13:10:15]: Jeg takker også for det svaret.

Det at statsråden har satt ned dette nasjonale rådet for kvalitet og prioritering, betyr antakeligvis at vi bør gå noe nærmere inn og se på både dette med kvalitet og prioritering - kanskje overordnet. Spørsmålet er hvordan statsråden, hvis det at man må se nærmere på deler av dette var bakgrunnen for nedsettelsen - som jo også statsråden antyder - ser for seg at dette arbeidet eventuelt kan politiseres, altså dette med å forankre kanskje nye og andre prioriteringer, hvis man kommer til det standpunktet, i det politiske systemet. Hvordan vil dette arbeidet bli fulgt opp, og hvordan er framdriften og tidsaspektet her?

Statsråd Sylvia Brustad [13:11:10]: Ja, det er helt riktig at en av grunnene til at jeg satte ned det nye nasjonale rådet for kvalitet og prioritering, var at jeg så at det var et behov for at vi måtte gi enda klarere signaler, både når det gjelder kvalitet og prioritering. Derfor er dette et veldig viktig rådgivende organ for meg og Regjeringa. De vil ta stilling til både overordnede ting og enkeltsaker. I denne måneden vil de f.eks. ta stilling til om de vil anbefale at vi innfører den nye vaksinen mot livmorhalskreft, for å nevne ett eksempel. Så må det vurderes opp mot andre gode ting som også er på gang. Sånn vil de løpende jobbe.

Er det noe i det arbeidet som dette rådet gir råd om, f.eks. hvis en skulle lande på at jeg vil anbefale den vaksinen, er det sjølsagt at jeg går til Stortinget med det. Det er jo Stortinget som i så fall må vedta det, hvis det var det vi skulle lande på. Jeg ville sjølsagt sørge for at de ting jeg anbefaler at vi går videre med, har politisk forankring, men det er kjempeviktig at vi greier å beholde høyspesialiserte tilbud av beste kvalitet, og at vi omorganiserer videre for å sørge for at kvaliteten blir enda bedre.