Presidenten: Også dette spørsmålet
besvares av helse- og omsorgsministeren på vegne av fornyings- og
administrasjonsministeren.
Kari Lise Holmberg (H) [13:16:37]: Da vil jeg
få stille følgende spørsmål:
«Vil
statsråden ta initiativ til at personvernombud oppnevnes innenfor
statlige virksomheter, og når vil Fornyings- og administrasjonsdepartementet
få sitt eget personvernombud?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:16:54]: Ordninga
med personvernombud innebærer fritak fra plikten til å melde
behandling av personopplysninger til Datatilsynet. Alle øvrige plikter
i personopplysningsloven med forskrifter gjelder på samme måte
for virksomheter med personvernombud som for virksomheter uten ombud. De
registrerte får ikke andre rettigheter ved at den behandlingsansvarlige
oppretter personvernombud.
Poenget med å opprette personvernombud
må være at virksomheten skal ha en løpende fokusering
på å ivareta de registrertes personvern. I virksomheter der
behandling av personopplysninger er omfattende eller en sentral del av virksomheten,
er det ofte utpekt personer som har som sin arbeidsoppgave å sørge
for at relevant regelverk, herunder personopplysningsloven, faktisk etterleves.
Disse personene kalles ikke nødvendigvis personvernombud, men har
trulig i mange tilfeller oppgaver som er tilnærmet like dem til et
ombud. Disse har ofte omfattende kontakt med Datatilsynet og god kunnskap
om gjeldende regelverk.
Jeg forutsetter at statlige virksomheter
på en god måte ivaretar personvernet til dem som er registrert
hos virksomhetene. Jeg har imidlertid - dvs. fornyings- og administrasjonsministeren
har - ikke sett det som naturlig å pålegge noen virksomheter
å opprette personvernombud. De forutsettes sjøl å være
i stand til å vurdere om de er tjent med å gå med i ordninga,
og om opprettelse av ombud vil medføre bedre personvern for de registrerte.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet behandler personopplysninger
i departementets journal- og arkivsystem ved at det finnes personopplysninger
i inn- og utgående korrespondanse. I tillegg behandler departementet
personalopplysninger om departementets ansatte gjennom lønns- og
personalsystemet. Departementet skal behandle personopplysninger på
en trygg og god måte i samsvar med det som er kravet i loven. Fornyings-
og administrasjonsdepartementet vurderer løpende om personvernombud
i departementet vil føre til bedre personvern for de registrerte,
men har i dag ikke konkrete planer om opprettelse av ombud.
Kari Lise Holmberg (H) [13:19:05]: Da takker jeg statsråden for svaret og skjønner at intensjonene
er gode, men at det ikke er noen nye tiltak i sikte.
Nå er
det helse- og omsorgsministeren som står her, så det er naturlig
å se på den sektoren. Da vil jeg rette oppmerksomheten mot informasjonsflyten.
Og da tenker jeg spesielt på pasientenes legejournaler, som blir behandlet
og oversendt fra institusjon til institusjon på svært ulike
måter. Det vet vi fra flere medieoppslag. Vi vet også at informasjonsflyten
da er av svært ulik kvalitet.
På hvilken måte vil
statsråden sørge for at Sykehus-Norge får en informasjonsflyt
og behandling av pasientjournaler som ivaretar personvernet, og som er til
brukernes beste?
Statsråd
Sylvia Brustad [13:19:59]: Regjeringa er veldig opptatt
av at pasientjournaler skal behandles med største forsiktighet, og
at bare de som trenger innsyn i dem - sjølsagt av hensyn til behandlinga
- skal ha det, og ikke andre enn dem. Vi er derfor svært opptatt av
de pasientjournaler som ligger både på legekontorer og ved våre
sjukehus, og vi har, som representanten kjenner til, nylig fremmet et lovforslag
for å si enda klarere fra i loven at det er forbudt med snoking i
det en ikke bør snoke i av pasientjournaler.
Når det
gjelder informasjonsflyten f.eks. mellom sjukehus og legekontor, eller mellom
sjukehus, er den varierende. Det er helt riktig som representanten påpeker.
Det Regjeringa har tenkt å gjøre med det og som vi er i gang
med, er å se på om vi i større grad kan bruke de data
som vi har tilgjengelige via Internett mv., men ikke Internett i den forstand.
Vi jobber nå med å få Norsk Helsenett opp å stå,
slik at vi får et eget nett med meget sikre ordninger som kan brukes
til pasientopplysninger. Det mener vi vil bli en mye bedre løsning
enn at opplysningene kjøres rundt i biler, slik det faktisk gjøres
ved en del sjukehus i dag.
Kari Lise Holmberg (H) [13:21:11]: Da blir jo egentlig
mitt naturlige oppfølgingsspørsmål til den opplysningen:
Hva er tidsaspektet her for å få dette i orden?
Statsråd Sylvia Brustad [13:21:22]: Jeg kan dessverre ikke gi noen endelig dato for det, men det jeg kan
si veldig klart, er at dette jobber vi meget aktivt med. Jeg mener at det
å få på plass Norsk Helsenett, et system som fungerer
på en mye sikrere og bedre måte enn det vi har i dag, også
er helt avgjørende for å øke kvaliteten i pasientbehandlinga
som vi kan tilby våre pasienter.
Hvor raskt vi greier å
få dette fullt og helt opp å stå, handler bl.a. om: Hvor
fort kobler alle fastleger seg på? Det er ikke noe vi bare kan vedta
at de gjør, men vi prøver å stimulere til det på
ulikt vis. Det handler også om at vi må samordne datasystemene,
slik at vi ikke, som i dag dessverre, har altfor mange forskjellige datasystemer.
Så vi må få alt inn i ett nett. Jeg kan forsikre representanten
om at dette jobber vi meget aktivt med. Jeg er svært utålmodig
etter å få dette på plass, og vi bruker mye ressurser
på det.