Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 60 minutter, og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Gunnar Gundersen (H) [12:02:38] (ordfører for saken): Veterinærutdanningen og veterinærmiljøets framtidige tilknytning har vært en het sak i mange år. Det er mange grunner til dette. Det er stor underkapasitet på utdanning for veterinærer i Norge. Det årlige behovet er på omtrent det dobbelte av den kapasiteten på 60 veterinærer som vi har i dag. Det er tverrpolitisk enighet i komiteen om at en utdanningskapasitet på 90, slik departementet foreslår, er et fornuftig framtidig nivå. Dette antas å gi en dekning på ca. 75 pst. av forventet behov. Denne økningen i antall studenter samt det faktum at klinikksituasjonen ved dagens veterinærhøgskole er kritisk dårlig i forhold til moderne krav, gjør at investeringsbehovet er stort, og det trengs avklaring.

Det er en stor, strategisk viktig beslutning for veterinærmiljøet som skal tas. Utdanningens og miljøets framtidige utvikling vil bli preget av den løsning som velges. Det er stor enighet om at miljøet er for lite til å fortsette som eget, selvstendig miljø. Den stortingsproposisjonen vi i dag behandler, har derfor både blitt varslet og ventet på i lang tid. Valget er snevret inn til å stå mellom å videreutvikle veterinærmiljøet med utgangspunkt i dagens lokalisering på Adamstuen og en sammenslåing med Universitetet i Oslo, eller flytting til og sammenslåing med Universitet for miljø- og biovitenskap på Ås. Dette dreier seg derfor om å lokalisere et miljø innenfor pressområdet i Oslo-regionen. Dette er ikke distriktspolitikk.

Det synes også å være stor enighet om at Regjeringens forutsetning, at Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet skal holdes sammen som ett miljø, er fornuftig og ønsket. I Høyre finner vi det imidlertid sterkt kritikkverdig at Veterinærinstituttet knapt nok nevnes eller er blitt hørt som selvstendig miljø i prosessen. Dette er ikke bra.

Det er også enighet om at Regjeringen ikke har presentert Stortinget for verken den billigste eller den samfunnsøkonomisk mest lønnsomme beslutningen. Blir det som Regjeringen ønsker tilslutning til, påføres samfunnet og universitets- og høgskolesektoren en beregnet ekstrakostnad på 1 214 mill. kr. Regjeringen sier i proposisjonen at «Samfunnsøkonomisk er lokalisering på Ås og samorganisering med UMB ikkje det mest lønsame alternativet, også i vurderingar der salsverdien av eigedomen på Adamstua er inkludert».

Når dette er sagt, tror jeg også en har oppsummert det det er enighet om i denne saken. Fra Høyres side mener vi det er en oppsiktsvekkende tynn proposisjon som presenteres i en så vidt viktig sak, og den bærer preg av at det er en hestehandel internt i Regjeringen og ikke veterinærmiljøets beste som er i fokus. De tall og analyser man henviser til, er til dels flere år gamle. Kostnadsanslagene gjenspeiler, mistenker vi, ikke dagens kostnadsnivå, og saken etterlater seg ekspertuttalelser som spriker. Flertallet av ekspertuttalelser er for en sammenslåing med Universitetet i Oslo. Til å være en sak av stor strategisk betydning er det altfor mange spørsmål og problemstillinger som ikke er blitt besvart eller belyst med denne proposisjonen.

Det alvorligste med hele saken er at Regjeringen presenterer en «løsning» for Stortinget uten selv å ta noen konsekvenser av sin egen beslutning. Konsekvensene og regningen sender man til en framtidig regjering på et særdeles tynt grunnlag. Man selger dette inn som at NVH og VI skal flyttes til UMB på Ås, og man skaper selvfølgelig forventinger om at noe da også skal skje. Skal man holde seg til det som står i proposisjonen - og det bør man vel - kommer det ikke til å skje noe særlig på mange år. Man setter hele veterinærmiljøet på vent. Regjeringen sier nemlig at «Realisering av ny bygningsmasse på Ås vil ikkje endre Regjeringa si prioritering av nye bygg i universitets- og høgskolesektoren». Dette gir mange refleksjoner. Det ville ha blitt ramaskrik hos dem som allerede er prioritert, om man hadde rørt denne prioriteringen. Med dagens bevilgningstakt er det mange år fram til bygging kan starte opp. Dessuten synes det som om man på denne måten har klart å skjerme beslutningen fra en debatt om hvordan dette faktisk vil påvirke alle andre, foreløpig uprioriterte byggebehov i sektoren. Det er åpenbart at en ekstrakostnad på 1,2 milliarder kr - og jeg gjentar: som vi i Høyre frykter vil bli langt høyere - vil komme til å forskyve andre behov langt inn i framtiden.

Debatter som denne har lett for å gå rett ned på detaljer. Da mister man det strategiske. Regjeringen presenterer oss for en beslutning som ikke er den mest økonomiske og heller ikke den samfunnsøkonomisk beste løsningen. Da burde det være krystallklart og entydig at man har en løsning som er faglig og strategisk åpenbart best. Det har man heller ikke. Ser en historisk på dette, er det liten tvil om at en flytting til UMB på Ås for 20 år siden ville ha blitt sett på som naturlig. For ti år siden ville nok visse krefter ha ropt et varsko. I dag er flertallet i veterinærmiljøet, enten det er ved selve NVH/VI eller i Veterinærforeningen, imot, og om åtte til ti år, når denne flyttingen skal iverksettes, vil kanskje ingen forstå den. Jeg har derfor prøvd å forstå hvilken utvikling veterinærfaget er inne i.

Det strategiske i beslutningen og det som er avgjørende på sikt, er om veterinærutdanningen og miljøet skal være medisinsk orientert eller produksjonsorientert. Underliggende dette ligger det viktige, sentrale samfunnsspørsmål som hvordan vi best oppnår mattrygghet og beredskap i forhold til folkehelse etc.. Da Mattilsynet ble lokalisert til Adamstuen, var nærhet til VI et viktig argument. Nå flyttes VI uten at dette kommenteres med et ord. Det er et paradoks.

Den historiske trenden er tydelig: Veterinærfaget går i medisinsk og diagnostisk retning. Blant nyutdannede veterinærer vil ikke mer enn 15 til 20 veterinærstudenter kunne forvente å jobbe innenfor husdyrsegmentet. Resten vil jobbe med alt fra folkehelse og mattrygghet til familie- og sportsdyrsegmentet. Prognosene framover tilsier at dette tallet kanskje går enda lavere. Er dette riktig, vil den eneste fornuftige beslutning i dag være at man sikrer NVH/VI plassen på prioriteringslista over bygg i UH-sektoren, og så presenterer man Stortinget for en oppdatert strategisk og kostnadsmessig konsekvensanalyse den dagen man er beredt til også å ta de mer kostnadsmessige konsekvensene ved den beslutning man legger fram. Sett på bakgrunn av varslede behov for vitenskapelig utstyr, vedlikehold og investeringer i bygg er det påfallende hvor lite en hører fra resten av sektoren i forhold til denne beslutningen. Ligger det en tro på at en sareptakrukke skal dukke opp på ett eller annet tidspunkt i framtiden her?

I stedet gjør flertallet i sine merknader omtrent alt galt. Ekspertutvalg kan brukes til så mangt. Norum-utvalget er sitert mange ganger i denne saken. Det som ikke siteres fra flertallets side, er at Norum-utvalget også sa at det samtidig med en beslutning måtte vedtas «forpliktende og stramme bevilgningsplaner», og at organisatorisk samorganisering måtte skje raskt. Dette gjenspeiler selvfølgelig at fusjonsprosesser er kompliserte. Motkreftene er alltid der, og de vil trives i uavklart farvann. I stedet går flertallets merknader i motsatt retning. Man gjentar at institusjonene skal fortsette som selvstendige institusjoner og strammer det ytterligere til med å si at det «legges til grunn at veterinærutdanningen videreføres som et helhetlig profesjonsstudium». Videre henviser flertallet til brev fra departementet og sier at institusjonene skal gå inn i samorganiseringen på en konstruktiv måte. Med respekt å melde ville jo en annen forutsetning være meningsløs. Flertallet henviser også til at «samorganiseringen skal ledes av et interimsstyre som har tillit og legitimitet i alle de etablerte fagmiljøene» - gode forsetter alt sammen, men dette dreier seg om mange ladede begrep som «likeverd», «tillit» og «legitimitet». Når man begynner å ta beslutninger og grep som berører menneskers hverdag, frykter jeg at dette interimsstyret enten blir det som på engelsk kalles «a lame duck» - altså ikke til annet enn pynt - eller tar makten i egne hender, og da vil konfliktene komme. En ventetid på åtte til ti år til miljøene faktisk skal begynne å fungere sammen er en evighet når en har med slike prosesser å gjøre. Risikoen er åpenbar for at dagens sterke og vitale veterinærmiljø forvitrer og splittes i prosessen.

Det er ikke naturlig å konkludere i en sak som har så stor strategisk betydning for flere miljøer når saksgrunnlaget og analysene er mangelfulle. Det er de i denne saken. At det henvises til at det gjennom spørsmål fra komiteen til departementet har kommet svar som utfyller en del av dette, er ikke tilfredsstillende Risikomomenter og analyser spriker i flere retninger, og vi vet at flertallet av ekspertuttalelser går i retning av en samorganisering med UiO. Derfor vil jeg ta opp Høyres forslag til vedtak og henstille Stortinget til å gå for at man sender saken tilbake til Regjeringen, dog med den forutsetning at NVH/VI-miljøet settes på Regjeringens prioriteringsliste for bygginvesteringer.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Gerd Janne Kristoffersen (A) [12:13:14]: I dag behandler vi en sak som etter mitt synspunkt er en svært viktig og gledelig sak. Endelig kan Stortinget beslutte lokaliseringen av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet etter flere år med utredninger og usikkerhet med hensyn til plassering. At vi i dag velger samlokalisering med Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, viser en offensiv satsing på veterinærutdanningen og den veterinærmedisinske forskningen i Norge. På denne måten får vi et større og mer robust forskningsmiljø samt en sterkere utdanningsinstitusjon. Det er en framtidsrettet beslutning som gir oss et integrert universitet og et kompakt biologisk forskningsmiljø, som er nytt i Norge.

Vi snakker ofte varmt om tverrfaglighet og helhetstenking. På Ås har vi muligheten til nettopp å skape et slikt miljø med mat, helse og miljø i fokus. Vi får et sterkt fagmiljø som også i fortsettelsen vil være gode søkere til forskningsmidler nasjonalt og ikke minst i forhold til EUs 7. rammeprogram, der vi gjerne vil at våre forskningsmiljøer skal være ledende. Skal våre forskningsmiljøer kunne konkurrere internasjonalt, må vi legge til rette for mer robuste miljøer som er attraktive for forskere fra både Norge og andre land. Og det er nettopp det vi gjør nå i forbindelse med flytting av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet til Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Dette har vært og er en krevende prosess for mange. Sammenslåinger av miljøer og ikke minst flytting av institusjoner er krevende. Det skaper en stor usikkerhet i fagmiljøene som blir berørt. Dette har jeg stor respekt for - også at alle typer argumenter blir brukt for å gi uttrykk for den usikkerhet og skepsis en har. Fagmiljøene på Adamstuen, som jeg har den aller største respekt for, har også uttrykt frykt for at den retningen og det de fokuserer på i sitt arbeid, skal bli endret når de slås sammen med et miljø som fokuserer på andre retninger. Miljøet ved Veterinærinstituttet er redd for at søkelyset skal dreies bort fra biomedisin til bioproduksjon og har også gitt uttrykk for at det blir vanskeligere å håndtere smitte ved flytting fra Oslo til Ås.

Vi tar alle slike bekymringer på alvor. Flertallet i komiteen har da også vært tydelig på at når det nye universitetet nå skal planlegges og bygges, er det viktig at alle parter blir likeverdig med i prosessen. Bare slik tar vi vare på alle faglige sider og skaper et nytt universitet som skal fokusere på utdanning og forskning som sikrer mattrygghet og dyrehelse også i framtiden. Det er mange nye utfordringer omkring trygg mat som gjør at innholdet i matvitenskapen og veterinærutdanningene endres. Ikke minst har de senere årenes internasjonale matskandaler ført til at arbeidet med mattrygghet har fått stor oppmerksomhet. Jeg tror at en samling av sterke fagmiljøer på Ås vil bidra til ytterligere å styrke kunnskapen om sammenhenger og helhet innenfor produksjonen av mat - om det dreier seg om kjøtt-, fiske- eller planteproduksjon. Det viktigste er å hindre at sykdom oppstår. Da er kunnskap om sammenhenger og helhet helt avgjørende.

Denne saken dreier seg også om å skape et godt utdanningssted for nye veterinærer. Da er det viktig at de er en del av et levende forskningsmiljø. I tillegg er det vesentlig at det er tilfredsstillende studiefasiliteter for tilstrekkelig mange veterinærstudenter. Det er det ikke i dag, og det aller mest kritiske er det gamle klinikkbygget som ligger på Adamstuen. Det er for lite - det er en side. I tillegg må en vel kunne si at det ikke tilfredsstiller dagens krav til hygiene og skjerming ved mistanke om smittsomme sykdommer hos dyr. Det er en nesten umulig oppgave i det klinikkbygget som finnes i dag. En trenger på ingen måte et eget hus eller et eget område for å håndtere smitte, men det må finnes muligheter for isolasjon og etablering av moderne smittebarrierer. Kunnskap om smitte og hygiene er ikke nok. Fysiske barrierer må også på plass. For å tilfredsstille disse arealbehovene samt behov for lufteareal for dyr er det etter mitt syn ikke hensiktsmessig med nybygg på Adamstuen. Selv om det totalt sett blir dyrere å bygge og samlokalisere på Ås, er det også ut fra studiehensyn og klinisk praksis langt bedre å få de nye lokalene der. Selv om dagens studenter trives godt på Adamstuen, vil nok framtidige studenter helt sikkert finne seg til rette ved det nye universitetet.

Et annet synspunkt som har vært drøftet underveis, er forholdet til Universitetet i Oslo. Den veterinærmedisinske forskningen og samarbeidet med Universitetet i Oslo skal selvfølgelig ikke svekkes ved flytting til Ås. I dag er det jo også tett samarbeid mellom alle institusjonene omkring viktige forskningsprosjekter. Da jeg besøkte Ås, var jeg innom et forskningsmiljø der - et miljø som driver med genforskning og er en del av FUGE-plattformen opprettet av Norges forskningsråd. Forskningsmiljøet er internasjonalt og selve senteret var fullt av laboratorieutstyr med avansert elektronikk og datateknologi. Den ene analysemaskinen drev under mitt besøk og analyserte data for forskere ved Rikshospitalet. Det er en vanlig foreteelse og viser at en samarbeider både faglig og om bruk av avansert og kostbart utstyr. Det er viktig for oss at dette samarbeidet fortsetter og utvikles videre, slik at vi skaffer oss enda mer kunnskap om sykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker, og om smitte som kan overføres til mennesker gjennom maten.

Denne kunnskapen kan bli enda bedre utviklet ved at kunnskapen fra Veterinærinstituttet og Universitetet i Oslo knyttes enda tettere opp mot forskningsmiljøene ved universitetet på Ås og Nofima.

Denne prosessen har vært krevende, men også spennende. Etter at saken kom til Stortinget, har vi hatt nær kontakt med flere i fagmiljøene. Det har vært til stor nytte og gagn for oss som har jobbet med denne saken. Særlig vil jeg gi ros til rektor ved Veterinærhøgskolen som har beholdt roen under hele prosessen. Selv om han aldri har lagt skjul på at han helst så at Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet fikk være i ro på Adamstuen og at Veterinærhøgskolen ble en del av Universitetet i Oslo, har han kommet med gode innspill i prosessen slik at vi har fått en klar og grei forståelse av hva som er helt nødvendig å ivareta for at flytting - og samlokalisering - til Ås skal bli vellykket. Det er bra for alle parter og en god start på en prosess jeg tror skal gi oss et nytt og mer robust universitets- og forskningsmiljø innenfor et område der det er helt nødvendig at vi som nasjon ligger i front.

Jeg må kommentere noen av merknadene som er skrevet under behandlingen av saken i komiteen - bl.a. av Fremskrittspartiet, som sier at Regjeringen utelukkende har lagt vekt på bioproduksjon og styrking av Universitetet for miljø og biovitenskap i prosessen. De sier videre at det biomedisinske aspektet vil bli skadelidende ved samlokalisering på Ås. Det tror jeg Fremskrittspartiet skal ta helt med ro. Den biomedisinske forskningen vil bli styrket ved at en kan ta utgangspunkt i hele produksjonsprosessen fra avl, fôr og råvareproduksjon til videreforedling og industriprosesser fram til forbruker. Det vil fremme helhetstenkning i det sykdomsforebyggende arbeidet innen veterinærmedisinen.

Jeg tror også at frykten for at flytting vil svekke samarbeidet med Universitetet i Oslo og Mattilsynet er overdrevet. Vi snakker tross alt om en flytting 30 minutter med tog fra Oslo S. Det gjelder også frykten for mangel på tilgang til smådyr for klinisk praksis for studentene. I store deler av landet er ikke det fysiske avstandsaspektet i denne sammenhengen relevant. Det som er viktig, er at en i den prosessen som nå skal i gang, tydeliggjør hvilke faglige sider som skal ivaretas. Biomedisinsk forskning har høy prioritet i Norge og har i så måte ingenting å frykte i denne prosessen.

Til slutt vil jeg gi ros til Venstre og Kristelig Folkeparti for deres gode bidrag til at saken får en god løsning, og at vi nå kommer i gang med en nødvendig prosess for å trygge norsk veterinærmedisin og utviklingen av Universitetet for miljø og biovitenskap for framtiden.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:23:09]: Da vi mottok denne saken, var det nesten så en måtte klype seg i armen. Her står vi overfor en kjempestor flyttesak som alene berører langt flere arbeidsplasser enn det Victor Norman totalt flyttet ut av Oslo. Saken handler om en vesentlig kursendring i forhold til norsk veterinærmedisin, og den berører i tillegg en rekke andre fagmiljøer direkte eller indirekte.

Så får vi altså et tynt saksframlegg på litt over to sider. Konklusjon: NVH flyttes fra Oslo til Ås. I en liten bisetning står det også at Veterinærinstituttet skal bli med i dragsuget. Dette er for dårlig.

Komiteen hadde en rekke ubesvarte spørsmål, og betegnende nok var statsrådens svar på disse spørsmålene nesten fem ganger så langt som selve proposisjonen, samtidig som det ble henvist til 400 sider vedlegg. Drøftingene og vurderingene av underlagsmaterialet som vanligvis finnes i en stortingsproposisjon, glimret med sitt fravær. Her var konklusjonen tatt i forkant. Og siden vi har en flertallsregjering, tar den seg ikke bryet med å underbygge tilrådingene, for utfallet er gitt.

Det lukter Senterpartiet lang vei av denne saken på flere enn en måte. Vi vet at Senterpartiet i valgkampen kjempet for å flytte 6 000 arbeidsplasser ut av Oslo. Og jeg er sikker på at flyttingen av NVH og VI vil bli godskrevet dette valgløftet når stortingsperioden går mot slutten. Men jeg vil minne alle på at Åslaug Haga forsikret at utflytting skulle baseres på frivillighet. Det ser vi dessverre lite av i denne saken.

På grunn av svakt saksframlegg har komiteens medlemmer måttet grave seg ned i bakgrunnsmateriale for å finne ut hva som taler for en flytting, og hva som taler mot. Jo mer en setter seg inn i saken, jo bedre ser en at hovedtyngden av faglige tilrådinger går i retning av at NVH og VI fortsatt bør lokaliseres i Oslo. Mange av de som peker på en organisatorisk sammenslåing med NLH-miljøet på Ås, ser for seg en tocampusløsning. Dovre-rapporten, som er Regjeringens egen KS1-rapport, viser i sin nytteanalyse at den løsningen som Regjeringen nå foreslår, er den dårligste og mest kostnadskrevende. Alternativanalysen fra KD viser at det kun er i forhold til landbruksproduksjon interessentene peker i retning av UMB. Når det gjelder fiskehelse, mattrygghet, sports- og familiedyr samt utdanning og forskning, så er det fortsatt lokalisering i Oslo og et vesentlig samarbeid med UiO som framstår som det foretrukne i forhold til den faglige delen. Det er derfor sterkt beklagelig at Regjeringen utelukkende legger vekt på bioproduksjonssiden og en styrking av UMB. Den biomedisinske siden vil bli skadelidende som en konsekvens av Regjeringens forslag. Det er også sterkt betenkelig å blande miljøer som har hovedvekt på næringsrettet produksjon, med miljøer som skal kontrollere at denne produksjonen er forsvarlig ut fra et helsemessig synspunkt.

Gjennom dagens lokalisering har det utviklet seg et godt samarbeid mellom Norges veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet og mange av de medisinske institusjonene i Oslo. Dette har gitt positive synergier i forhold til dyrehelse, mattrygghet og beredskap. Proposisjonen legger til grunn at NVH/UMB skal ha et tett samarbeid med Universitetet i Oslo i forhold til biomedisin for å styrke utviklingen av veterinærfaget. Universitetet i Oslo sier at dette blir vanskelig å innfri med veterinærmiljøene på Ås. En flytting av NVH og VI til UMB vil derfor trolig føre til en svekking av dette samarbeidet, noe som kan gå ut over beredskapssiden bl.a. i forhold til pandemier og det forebyggende arbeidet som må gjøres når det oppdages dyreinfluensavirus som utgjør en reell risiko for sykdom hos mennesker. Terrorberedskap og vannsikkerhet er også vesentlige elementer.

Jeg vil minne alle på fjorårets tragiske hendelser i forhold til mat og dyrehelse, hvor E. coli-bakterier førte til dødsfall blant barn. Her var det et nært samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og Veterinærinstituttet som skulle til for å finne ut av og få stanset denne situasjonen. La oss huske på at når mennesker blir syke, blir de lagt inn på sykehus og ikke på Landbrukshøgskolen. Den nære kontakten mellom det medisinske miljøet og det veterinærmedisinske er en nøkkelfaktor for å spore opp mikrober og finne smittekilder. Jeg kan personlig underskrive på at dette er et nitid arbeid som må baseres på tverrfaglighet for å kunne lykkes på best mulig måte.

Veterinærutdanning kan ikke baseres på problemstillinger omkring mattrygghet og produksjonsdyrmedisin alene. Sports- og familiedyrmedisin og veterinær samfunnsmedisin i videste forstand må vies like stor oppmerksomhet. Selv innenfor animalsk produksjon i landbruket vil dyretallet i Ås-området være for lite for veterinærutdanningen, slik at deler av den kliniske undervisningen må foregå andre steder, som i dag. Dette gjelder ikke minst akvamedisin og fisk, men også i forhold til smådyr og familiedyr hvor det trolig må opprettholdes en klinikk i Oslo for å få tilstrekkelig pasientgrunnlag.

Allerede i dag ligger pasienttilgangen for undervisning på smådyr på nedre grense for EU-normen. Ved flytting av virksomheten til Ås vil tilgangen synke vesentlig. En lokalisering av VI til UMB vil være et tilbakeskritt i forhold til ønsket om å skille forvaltningsrettet og næringsrettet forskning. Vi må også huske at den viktigste forsøksstasjonen for produksjonsdyr her i landet er lokalisert ved UMB. Det er viktig at disse dyrene skjermes for smitte. Veterinærmedisinsk klinisk virksomhet tilsier at det er stor risiko for at dyr med smitte kommer til behandling. Dette vil derfor stille store krav til bygningsmessig utforming og veiløsninger, og det må etableres strenge rutiner og sikkerhetstiltak for å hindre smittespredning.

Fremskrittspartiet mener at Regjeringens forslag er både dyrt og dårlig, og det vil få negative konsekvenser for hele universitets- og høgskolesektoren.

Vi vil derfor fremme vårt forslag om fortsatt lokalisering av NVH og VI i Oslo. Jeg tar dermed opp forslaget.

Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn tatt opp det forslag han refererte til.

Lena Jensen (SV) [12:28:23]: I dag fatter Stortinget en offensiv og viktig beslutning som viser at et bredt flertall på Stortinget ønsker å satse på videreutvikling og går for en fremtidsrettet løsning for veterinærutdanningen og den veterinærmedisinske forskningen i Norge. Forskning om og på mathelse, mattrygghet og dyrehelse er mer og mer viktig og nødvendig både nasjonalt og internasjonalt.

Stortinget vedtar i dag å flytte Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet til Ås, og å slå sammen Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Beslutningsprosessen har vært lang, og det har vært en rekke utredninger. Debatten har gått i mange år i de ulike partiene og i de ulike fagmiljøene om ulike løsninger. For det har vært bred enighet om at det har vært nødvendig å styrke NVH gjennom en sammenslåing.

NVH og Veterinærinstituttet er de to eneste veterinærfaglige forskningsinstitusjonene i Norge. Hver for seg er de små sammenlignet med andre internasjonale forskningsinstitusjoner, men sammen er de sterke. De har i dag et godt samarbeid, og de gir sammen ut et betydelig antall vitenskapelige publikasjoner. De samarbeider om vitenskapelig utstyr. NVH kjøper også undervisning fra VI.

Norumutvalget, ulike fagevalueringer og Norges forskningsråd har presisert at disse to institusjonene må være samlokalisert. For SV er det derfor ikke tvil om at beslutningen vi fatter i dag, også innebærer at Veterinærinstituttet skal flyttes til Ås.

Flertallet understreker i innstillingen at Veterinærinstituttet er en uavhengig institusjon, med sentrale oppgaver knyttet til både beredskap, diagnostikk, overvåking og rådgivning. VI videreføres som en uavhengig institusjon, men i tett samarbeid med NVH.

Det har vært en omfattende prosess i Stortinget. Jeg vil berømme det viktige samarbeidet vi har hatt med Kristelig Folkeparti og Venstre for å få til denne gode innstillingen som i dag foreligger for Stortinget.

SV har vært veldig opptatt av å styrke de prioriterte forskningsområdene, som mat, helse, miljø og akvakultur. Matproduksjon og mattrygghet er sentrale nasjonale og internasjonale utfordringer i dette århundret. Flyttingen til Ås, der både den veterinærfaglige virksomheten, den vitenskapelige forskningen og utdanningen i et samspill med UMB vil gi veldig gode muligheter for å styrke studentene faglig, og samtidig gi studentene muligheter for nye utdanningskombinasjoner.

Flertallet har lagt til grunn at «en utdanningskapasitet på 90 veterinærstudenter synes å være et riktig nivå», noe som også er veldig godt faglig begrunnet. Det alternativet som flertallet går inn for, Ås-alternativet, gir gode muligheter for vekst og utvikling i veterinærutdanningen. Vi legger til grunn at veterinærutdanningen etter sammenslåingen med UMB skal videreføres som et helhetlig profesjonsstudium.

Den beslutningen som i dag fattes, er viktig for å styrke det faglige, både når det gjelder forskningen, og - ikke minst - når det gjelder den forskningsbaserte undervisningen som skal gis til studenter. Nybygg på Ås vil infrastrukturmessig gi bedre arbeidsvilkår for studenter og for ansatte, gi bedre uteområder for dyr og gi enda større muligheter for isolasjon av dyr når dette er nødvendig.

Det står mange andre byggeprosjekter på prioriteringslisten innenfor universitets- og høyskolesektoren. Nye bygg på Ås skal ikke gå på bekostning av de byggeprosjektene som står øverst på denne prioriteringslisten - nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen, nytt bygg for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og et prosjekt i forbindelse med samlokalisering av Høgskolen i Bergen.

I Innst. S. nr. 176 har flertallet lagt vekt på veien videre med hensyn til en god prosess for en sammenslåing og en flytting. UMB og NVH skal gå inn som to likeverdige partnere. Det skal være en gjensidig og likeverdig prosess mellom likeverdige partnere, en prosess der alle viktige fagmiljøer skal bli hørt - og som alle viktige fagmiljøer skal være delaktige i.

I vedtaks form beslutter Stortinget at det skal settes ned et interimsstyre. Vi har lagt vekt på at det er viktig at dette interimsstyret kommer på plass så fort som overhodet mulig, med 1. januar 2009 som siste frist. Det er nødvendig at interimsstyret har tillit og legitimitet hos de ulike fagmiljøene. Det er også viktig at den nye veterinærhøyskolen fortsetter med sitt gode samarbeid med det medisinske miljøet ved Universitetet i Oslo. Vi har også andre fagmiljøer - som f.eks. i Tromsø og i Sandnes - som skal bestå, og det er viktig at også disse videreutvikles.

Det er viktig at departementet har en tett dialog videre med interimsstyret, for å sikre at denne viktige prosessen fortsetter på en god måte - slik at den blir smertefri - og at departementet gjennom proposisjoner kan komme tilbake til Stortinget med eventuelle justeringer. Det er et stort ansvar som legges på institusjonene for at man skal få en god prosess, og for at man skal komme fort i gang.

Som jeg sa innledningsvis, har dette vært en lang og grundig prosess. Jeg vil takke alle fagmiljøene og institusjonene for gode, konstruktive og avgjørende, viktige innspill gjennom møter, besøk, mailer og telefoner i hele denne prosessen opp mot den viktige beslutningen som vi i dag fatter i Stortinget.

Dagrun Eriksen (KrF) [12:33:40]: Det er liten tvil om at den proposisjonen vi behandler i dag, er tynn - til tross for at det gjennom mange år har vært gjennomført utallige utredningsarbeider og rapporter angående denne saken. Det ville ha vært en stor fordel for saken og for sammenslåingsprosjektet om departementet i proposisjonen på en langt grundigere måte hadde gjennomgått de mange utvalgsrapporter, kostnadsanalyser og faglige vurderinger som ligger bak departementets vurdering. Det er vanskelig ikke å se at denne saken har vært en del av et politisk spill i Regjeringen, og det tjener kanskje ikke saken veldig godt.

For Kristelig Folkeparti har derfor behandlingen i Stortinget vært viktig for vårt standpunkt. Saken er blitt betydelig bedre belyst ved dette, bl.a. gjennom spørsmål og svar fra statsråden og gjennom merknader fra regjeringspartifraksjonen.

Det er knyttet betydelig usikkerhet til kostnadsoverslagene for prosjektet, og det gir grunn til bekymring. Kristelig Folkeparti mener at kontinuitet i prosjektet er viktig for å motvirke kostnadsmessig usikkerhet. Vi vil derfor understreke nødvendigheten av at Stortinget løpende holdes orientert om den budsjettmessige oppfølgingen av sammenslåingsprosjektet. Vi er glad for at komiteens flertall forventer at forslag til bindende bevilgning fremmes for Stortinget når prisen er fastsatt.

Det avgjørende for hvorfor Kristelig Folkeparti støtter at Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet blir lokalisert til Ås og organisert sammen med UMB, er den kritiske situasjonen bygningene ved NVH er i, hva det betyr av utfordringer for både studenter og ansatte samt at vi trenger et robust fagmiljø som kan stå seg godt også i en internasjonal kontekst.

I 2006 fremmet Kristelig Folkeparti et forslag i Stortinget om å be «Regjeringen ta initiativ til at det bygges en nytt, moderne og funksjonelt klinikkbygg for produksjonsdyr ved Norges Veterinærhøgskole, alternativt gjennomføre en samlokalisering av NVH og Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås». Tiden nå er overmoden for å igangsette bygging av et nytt klinikkbygg for produksjonsdyr, samtidig som det er på høy tid å forberede en generell opprustning og oppdatering av den totale bygningsmassen ved denne institusjonen. Deler av bygningsmassen er svært foreldet, nedslitt og ikke tilpasset dagens krav til undervisnings- og forskningslokaler. Klinikk for medisin og kirurgi står slik det ble bygd i 1920-årene. Denne bygningen er fredet og er også i svært dårlig forfatning. Reproduksjonsklinikken er i en bygning som av Statsbygg har fått karakteren 4, som betyr at den er uegnet til formålet. Ved en av produksjonsdyrklinikkene finnes det ikke garderober, verken for studenter eller for ansatte. Ingen av klinikkene har isolat for tilfeller av alvorlig smittsomme sykdommer, og det mangler også andre viktige fasiliteter for å forebygge spredning av smitte. Bare ved den ene klinikken finnes det smittesluse, og denne er også sterkt modifisert.

Vi vil advare mot å vedta Høyres forslag om å sette byggeprosjekter på prioriteringslisten. Det vil da strømme inn med forslag til bygg, og vi vil få en liste som for storting og regjering ikke vil være reell å forholde seg til.

Jeg mener, alt i alt, at Ås-alternativet er å foretrekke - av flere årsaker. Ås-alternativet vil gi best mulige løsninger for en stor investering. En utbygging på Ås vil gi de beste mulighetene for å bygge moderne og faglig velegnede anlegg for alle dyrearter. Det vil også gi langt bedre muligheter for den planlagte økningen av studenttallet ved NVH i framtiden enn det en oppgradering i Oslo vil kunne gi. Potensialet for eventuell videre utbygging er rett og slett større på Ås enn på Adamstuen. Det er et viktig argument.

Vi mener også at det vil bli lettere å sikre god håndtering av smittsomme sykdommer, atkomst for dyretransporter og andre praktiske forhold på Ås enn det vil være ved en fortsatt lokalisering i Oslo.

Et tett samarbeid mellom UiO og NVH vil være viktig i framtiden, selv om det vil bli vedtatt en samlokalisering med UMB. Jeg kan imidlertid vanskelig se at en togtid på ca. 30 minutter skulle være til vesentlig hinder for dette. Vi trenger ikke å gå langt ut i distriktene før en tidsangivelse som dette ikke vil ses på som en avstand i det hele tatt.

Det har også vært viktig for Kristelig Folkeparti å understreke at Veterinærinstituttet må få beholde sin integritet og sin mulighet til å utføre sin selvstendige rolle, som er et viktig oppdrag også i en beredskapssammenheng i vår nasjon.

Både de økonomiske usikkerhetsmomentene og ikke minst den betydelige motstanden mot en flytting i miljøene ved Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet gjør dette til et krevende prosjekt. Det hviler derfor et stort ansvar på Regjeringen framover for å få til en god gjennomføring av denne samlokaliseringen, som vi trenger. Målet må være at vi får en samlokalisering til beste for ansatte, studenter og hele det veterinærfaglige miljøet i Norge.

Odd Einar Dørum (V) [12:39:03]: Slik Venstre ser denne saken, er den viktig med tanke på hvordan man skal utvikle forskning og satsing på forskning i Norge. Det er en viktig sak, og uansett om en står på flertallets eller mindretallets linje, er vi nødt til å bla opp penger til forskning. Den bedrøvelige listen over bygg som finnes ved Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Universitetet i Oslo, er et problem som må løses i kraft av seg selv. Man må løfte saken, og enten man stemmer med flertallet, som Venstre gjør, eller man stemmer med mindretallet, må det blas opp penger - som ikke er der i dag. Hvis man ikke blar opp de pengene, kan vi godt dunke hverandre i hodet, men det krever en satsing for å styrke de fagmiljøene vi her snakker om. Det er også understreket hvor viktig det er i forhold til de behovene som man har på den nåværende Veterinærhøgskolen på Adamstuen.

For Venstre har denne saken en historie. Jeg har underveis i debatten hørt at noen har sett på dette som en slags lokaliseringsbeslutning. Det synes jeg med all respekt - jeg vil gjerne si det klart - at man skal legge til side. Situasjonen er at også Norum-utvalget i sin tid sa at uansett hvilken løsning man velger - Norum-utvalget gikk faktisk enstemmig inn for en organisatorisk sammenslåing av det nåværende UMB og Veterinærhøgskolen, flertallet gikk inn for flytting, mens mindretallet ville ha en tocampusløsning - er man nødt til å snakke om et faglig samarbeid og et forskningsmessig samarbeid mellom en trekamp som handler om Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Oslo og Veterinærhøgskolen - uansett.

Når komiteen fremmer et forslag om et interimsstyre, er det fordi dette må gå sin gang, slik at de som har lyst til å få til denne sammenslutningen, skal få gå for det, og de som har lyst til å drive omkamp, i hvert fall ikke skal la perspektivet rykke unna det som er den faglige siden i saken, nemlig at man må utvikle dette nettverket. På mange måter er dette også en del av undertonen som ligger i Stjernø-utvalget. Hvis man ikke går for det f.eks. Stjernø-utvalgets flertall mener, må man lage forpliktende nettverk mellom universitetsmiljøer, institutter og forskjellige fagmiljøer. Det er helt nødvendig. Bakteppet for saken er slik.

Når det så gjelder saken som har kommet til Stortinget, har Venstre og Kristelig Folkeparti en felles merknad. Der sier vi rett ut at vi synes at saksdokumentet er ufullstendig, tatt i betraktning det svært omfattende og grundige utredningsarbeidet som ligger bak. Men vi mener også at gjennom den korrespondansen som har vært mellom komiteen og statsråden, har vi fått på bordet solid og grundig informasjon som gjør at vi kan ta stilling til saken. Derfor har vi valgt å gjøre det. Men vi, Venstre og Kristelig Folkeparti, har også funnet det nødvendig å gi denne kommentaren til det dokumentet vi opprinnelig fikk.

Så er det slik at noen bruker det dokumentet for ikke å la saken gå videre. Da har Venstre bare lyst til å minne om at det ikke er mer enn tre år siden regjeringen Bondevik II, med en statsråd fra Høyre, fremmet et forslag om å gjøre det samme som det stemmes over i dag. Stortingets flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, sluttet seg til det og tok det til etterretning. Så hvis det skal brukes til noe, skal i hvert fall ikke jeg bruke det til noe annet enn til å si at det har vært ulike syn i saken, og de kan brytes mot hverandre. Men det er ikke slik at de som står for det ene synet, ønsker veterinærmedisinen nord og ned, og de som står på den andre siden, ikke gjør det. Derfor har hele komiteen - også komiteens flertall - slått fast at ved den flytting som det ligger an til her, skal det veterinærmedisinske miljøet eksistere som et sammenhengende profesjonsstudium. Alle som har vært redde for at det skulle stykkes opp, kan legge det til side, for det ville være helt meningsløst. På samme måte har man sagt at Veterinærinstituttet som nå flyttes, er en selvstendig institusjon fordi det i tillegg til forskning har andre oppgaver i forhold til både beredskap, kontroll og tilsyn. Det må selvfølgelig være uavhengig i hele sin organisering hvis det skal kunne skjøtte den jobben.

Så vil jeg si at om dette ikke var tydelig i proposisjonen, ble det i hvert fall tydelig for meg ved - la meg si det på følgende måte - intens, men saklig argumentasjon fra de berørte partene på Adamstuen. Det er slik at jeg tåler intens og saklig argumentasjon. Det kan alle ta til seg, for det at det er trykk i en sak, betyr at man brenner for den.

Mot slutten av dette innlegget vil jeg gjerne si at mindretallet og flertallet kan gjerne slåss seg imellom, men både representanten Gundersens forslag og Fremskrittspartiets forslag er like lite verdt som flertallets forslag hvis det ikke legges penger på bordet for å satse på vitenskapelige bygg og vitenskapelig utstyr. Da ville vi hatt et problem med virksomheten på Adamstuen i dag, da ville vi hatt et problem uansett. Derfor får man si det slik at gledelig sett har både flertallet og mindretallet fortsatt klart å holde perspektivet på at forskningsinnsats er helt nødvendig i årene som kommer. Det er nødvendig for å skape et helt annet rom for både bygg og utstyr hvis man skal fremme forskning generelt, men også når det gjelder forskningen på de områdene som her er beskrevet i UMB-alternativet, og det alternativet som går på biomedisin.

Venstre stemmer for flertallets forslag. Vi stemmer for det ut fra den begrunnelse som jeg nå har gjort rede for. Det går en linje i vårt standpunkt fra 2001 og fram til i dag.

Statsråd Tora Aasland [12:44:25]: Det skaper ofte strid å komme med visjonære og framtidsrettede løsninger - så også i denne saken. Men Regjeringen har valgt å gå for den mest offensive og framtidsrettede løsningen for veterinærutdanningen og den veterinærmedisinske forskningen i Norge. Derfor foreslår vi å slå sammen Veterinærhøgskolen med Universitetet for miljø- og biovitenskap, og også å la Veterinærinstituttet bli samlokalisert med disse miljøene på Ås, for på den måten å bygge opp større og mer robuste forskningsmiljøer. Dette er en oppfølging av klare tilrådinger fra bl.a. biofagevalueringene i Norges forskningsråd. Beslutningen er basert på sterke faglige argumenter, og den gjør det mulig å etablere et nytt integrert universitet og et kompakt biologisk forskningsmiljø på Campus Ås som vil være unikt i Norge.

Et slikt miljø vil kunne bygges opp med tanke på tverrfaglighet og helhetstenkning og med basis i tydelige mål om å styrke de prioriterte forskningsområdene mat, helse og miljø, inkludert akvakultur. Et nytt, slagkraftig naturvitenskapelig forskningsmiljø vil styrke NVHs og UMBs internasjonale konkurransekraft, både når det gjelder tilslag på tunge forskningsprosjekter, og når det gjelder å trekke til seg dyktige forskere.

En flytting av Veterinærhøgskolen til Ås og sammenslåing med UMB vil styrke arbeidet med nasjonale utfordringer knyttet til mattrygghet og dyre- og akvamedisin. Norges forskningsråd underbygger dette med at Norges største matforskningsmiljø ligger på Campus Ås, og at det også foregår en betydelig forskning innen havbruk ved UMB og Akvaforsk, som nå heter Nofima Marin.

Akvakultur er et høyt prioritert fagområde både i UMBs og NVHs strategiske planer. Norges eneste Senter for fremragende forskning innen akvakultur, Aquacultur Protein Centre, ligger på Ås. Dette senteret er et godt utgangspunkt for å utvikle norsk akvaforskning videre på sentrale områder som genomforskning, fôrkvalitet og helse.

Grunnlaget for mattrygghet legges gjennom tiltak i hele produksjonskjeden. Arbeidet med mattrygghet i framtiden vil baseres på kunnskap om næringskjeder - både animalske, akvatiske og vegetabilske - og risikoanalyser knyttet til disse. Et tettere samarbeid mellom UMB, NVH, Veterinærinstituttet, Bioforsk, Nofima Mat og Nofima Marin på Ås vil bidra til å styrke helheten i denne kunnskapskjeden.

Som det går fram av stortingsproposisjonen, forutsetter Regjeringen at NVHs avdeling i Sandnes blir videreutviklet også i en ny institusjon. Regjeringen forutsetter også at veterinærmiljøene viderefører samarbeidet med fiskehelsemiljøene i Bergen og Tromsø for ytterligere å styrke det akvamedisinske området.

Den veterinærmedisinske forskningen og samarbeidet mellom Universitetet i Oslo og veterinærmiljøene skal selvfølgelig ikke svekkes ved en flytting til Ås. Arbeidet med å videreutvikle veterinærmedisinen vil være sentralt i det integrasjonsarbeidet som skal foregå framover.

I tillegg til de faglige mulighetene og synergien gir tomtemulighetene på Ås mange fordeler. Nye, moderne veterinærmedisinske fasiliteter kan utformes optimalt, uten de arealmessige og andre begrensningene som tomten på Adamstuen har.

Det er viktig å presisere at Veterinærhøgskolens og Veterinærinstituttets arealbehov på Ås i hovedsak skal dekkes av nybygg med utgangspunkt i framtidige veterinærmedisinske behov. Det tas utgangspunkt i Statsbyggs funksjonsanalyse, som bl.a. påpekte at på utvalgte områder må Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet være tett integrert også innen Campus Ås, for å oppnå gode hygieniske rutiner og logistikk for håndtering av smittefarlig materiale.

Jeg er svært glad for at denne saken nærmer seg en endelig beslutning i Stortinget. Selv om proposisjonen kan synes liten i antall sider, er saken grundig utredet gjennom flere år - den har vært innom Stortinget flere ganger og er basert på en rekke rapporter og tilrådinger. Jeg vil rose komiteen for en god innstilling, og særlig Kristelig Folkeparti og Venstre for et meget konstruktivt samarbeid. Jeg er glad for forslaget om etablering av et interimsstyre som skal lede arbeidet med samorganiseringen av NVH og UMB. Dette er særdeles viktig for å sikre en god prosess i arbeidet fram mot en ny integrert institusjon. Både Kunnskapsdepartementet og jeg selv vil følge denne prosessen meget nøye, og se til at den blir inkluderende og konstruktiv.

Det er en forutsetning at institusjonene går inn i den kommende prosessen som likeverdige parter, og at prosessen ivaretar de spesialiserte fagenes egenart og behov, men også bidrar til at fagmiljøer som naturlig bør ses i sammenheng, lokaliseres slik at det fremmer samarbeid og dermed bidrar til utvikling av større og mer robuste forskningsmiljøer. I dette ligger mulighetene for framtidens veterinærmedisin. Regjeringen har valgt mulighetene - det blir opp til de tre samarbeidende institusjonene å virkeliggjøre dem.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åse M. Schmidt (FrP) [12:49:42]: Det blir fokusert på både av statsråden og også i framstillingen at en nå ønsker et grønt universitet. Sier da egentlig statsråden at en nå vil fortsette med å samlokalisere flere grønne fagområder på Ås? Og vil det igjen bety at en vil gå på andre universiteter og andre fagmiljøer og hente inn og flytte miljøer til en samlokalisering på Ås?

Statsråd Tora Aasland [12:50:07]: Det er viktig å kunne se framover når det gjelder det biofaglige. Her er vi inne i et veldig spennende samarbeid mellom det biomedisinske og det veterinærmedisinske, som absolutt har en meget god synergi når det gjelder en samlokalisering, men først og fremst, som også representanten Dørum var inne på, en samordning og et samspill mellom forskningsmiljøer for å gjøre miljøene sterkere. Det betyr selvsagt ikke at man luker ut alt som har med det biologiske å gjøre, fra andre steder og andre læresteder. Det er viktig at det fins overalt. Men akkurat i den nye konstruksjonen mellom Veterinærhøgskolen og UMB ser jeg for meg at det vil bli et meget spennende forskningsmessig og undervisningsmessig samarbeid.

Gunnar Gundersen (H) [12:51:05]: Jeg noterer meg med tilfredshet at ingen markedsfører dette som et distriktspolitisk tiltak. Det synes jeg er veldig bra.

Jeg må litt tilbake til kostnadene. Vi leser nå at det er en kostnadseksplosjon innenfor veldig mye av bygg- og anleggssektoren. Vi leser om 30-40-50 pst. økning i løpet av de par-tre siste årene. De analysene vi tar denne beslutningen på, er faktisk tre-fire år gamle, og det burde bekymre statsråden sterkt, for konsekvensen av beslutningen sendes over til en framtidig regjering, som må finne rom for dette, og da på bekostning av resten av sektoren. Så mitt spørsmål er: Føler statsråden et ubehag ved å overlate dette ansvaret til en framtidig regjering på et så svakt grunnlag som man nå ser? Og ser hun også risikoen i selve prosessen for at miljøene kan komme til å forvitre i den venteprosessen som man nå går inn i?

Statsråd Tora Aasland [12:52:04]: Statsråden føler særdeles lite ubehag i denne sak. Jeg er meget trygg på de faglige begrunnelsene, og vi er selvfølgelig parat til å sette i gang en viktig organisasjonsprosess umiddelbart etter at dette vedtaket gjøres i Stortinget.

Dette er viktig. Det er en vanskelig samorganisering det er snakk om, det vil alle slike organisasjonsprosser være. Og samtidig som man forbereder det økonomiske - som selvfølgelig også er beheftet med noe usikkerhet, men der vi også ser fram til en god samklang med den organisatoriske prosessen - er jeg helt overbevist om at vi får en god, felles parallell prosess.

Det å foreslå dette utsatt og tilbakesendt vil føre til enda mer ørkesløs vandring enn det har vært til nå, så jeg er veldig glad for at vi kommer i havn med den beslutningen - forhåpentligvis i dag - og at vi slipper en tid med enda mer usikkerhet og enda flere utredninger.

Odd Einar Dørum (V) [12:53:12]: Statsråden og jeg er på parti i saken, men statsråden har 5 minutter, så jeg får hjelpe henne med å komme med et resonnement.

Statsråden har argumentert veldig godt for samarbeidet mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap - jeg sier navnet på den måten, for jeg har hørt en del snakke agitatorisk om bondeinteresser og Landbrukshøgskolen på en måte som ikke viser respekt for faglige miljøer, men statsråden har vist respekt i samarbeidet mellom UMB og Veterinærhøgskolen.

Det vil uansett være behov for et samarbeid mellom dem som her er nevnt, og Universitetet i Oslo, f.eks. på biomedisin og veterinærmedisin. Har statsråden tenkt på grep som kan tas i en slik sammenheng? Det bør også være del av en løsning, slik som også Norum-utvalget i sin tid tok til orde for.

Statsråd Tora Aasland [12:54:00]: Jeg er glad for at Dørum presiserer miljø- og biovitenskap. Jeg tror det ligger meget viktig framtidsrettet både utdanning og forskning i den synergien vi her vil oppnå.

Selvsagt har vi lagt som en helt klar føring at samarbeidet med de menneske-medisinske fagområdene ved Universitetet i Oslo skal fortsette. Én ting er å la det fortsette som i dag, en annen ting er å gå dypere inn i en utvikling av hvordan dette skal være. Det har vi selvsagt ikke gått i detalj på, men jeg er svært åpen for at det må bli et viktig samarbeidsforhold også med hensyn til det som skjer ikke minst forskningsmessig innenfor det medisinske området, slik vi ser det ved Universitetet i Oslo. Men den store synergien ser vi når det gjelder det biomedisinske og det veterinærmedisinske, med tanke på forholdet mellom Veterinærhøgskolen og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:55:11]: Det er et stort behov for nybygg og vedlikehold i hele universitets- og høyskolesektoren, og en rekke bygg har ventet på bevilgninger i en årrekke.

I forbindelse med budsjettbehandlingen for i år ville ikke Regjeringen bevilge én krone til bygg på grunn av presset i byggemarkedet. I dag foreslår Regjeringen uten videre å bruke 1 milliard kr ekstra på flytting av NVH og VI til Ås. Den utbyggingen vil trolig støvsuge hele Oslo- og Akershus-området for alt av entreprenører og håndverkere.

Når ser Regjeringen egentlig for seg at disse nybyggene skal være på plass? Hvordan har Regjeringen tenkt å finansiere dette? Og - ikke minst: Hvordan skal det bli penger til alle andre nybygg og til det nødvendige vedlikeholdet sektoren trenger?

Statsråd Tora Aasland [12:55:51]: Jeg regner med at vi kommer tilbake til både prioriteringer og beløp i diverse budsjettdebatter framover, men det som ligger i departementets og min vurdering av hva som er de prioriterte bygg i dag, er tre bygg, noe som også er presisert i budsjettdokumentene. Utover det har vi ingen særdeles detaljert prioritering. Men det er klart at dette prosjektet - både når det gjelder prosjektering av bygninger, og ikke minst når det gjelder det organisatoriske, faglige samarbeidet, som må gå parallelt med det - vil vi være med på å sette i gang umiddelbart. Hvordan dette skal komme på plass i de forskjellige budsjettene, vil bli opptil enhver budsjettprosess. Men jeg skal gjøre mitt beste for å få plass til så mange bygg som mulig. Og de fleste er i milliardkronersklassen når vi snakker om bygg innenfor universitets- og høyskolesektoren. Jeg vil gjøre mitt beste for å få på plass så mye som mulig av det, og så får vi som sagt møtes igjen ved neste budsjettkorsvei.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:57:03]: Ved en beslutning om å flytte Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet til Ås og samordne NVH og UMB vedtar Stortinget bygging av et moderne, framtidsrettet universitet med utvidelses- og utviklingsmuligheter og med en fagprofil som er rettet mot sentrale, framtidige utfordringer i Norge. Det er bra.

I tillegg til det nye universitetet vil dette senteret inneholde Veterinærinstituttet, viktige deler av Nofima - Matforsk og Akvaforsk - og Bioforsk, dvs. sentrale deler av den norske instituttsektoren på de blå-grønne fagområdene med tilhørende grunnleggende forskning. Det er et historisk løft. Det er et løft som legger grunnlag for et nasjonalt og internasjonalt kraftsenter for forskning og utdanning på Campus Ås.

Gjennom dette forslaget samler Regjeringa landets fremste kompetanse knyttet til kunnskapsutvikling og utdanning når det gjelder norsk matproduksjon og dyrehelse fra produsent til forbruker. Beslutninga legger til rette for å forsyne næringsliv og forvaltning med nødvendige kandidater og kunnskap. Dermed svarer vi på store framtidige kunnskapsmessige utfordringer knyttet til produksjon av trygg mat, dyre- og fiskehelse, dyrevelferd og klima- og energipolitikk.

Beslutninga legger også til rette for en utvikling av veterinærfaget som styrker produksjons- og næringsperspektivet i forskning og utdanning innenfor blå og grønn sektor både i primærproduksjonen og i næringsmiddelsektoren.

Forskning er en internasjonal disiplin. Skal forskninga betjene framtidas næringsliv og forvaltning, er det ikke tilstrekkelig å være god i Norge. Ved å opprette et nytt universitet vil vi legge til rette for å utvikle biologiske forsknings- og utdanningsmiljøer som er store nok til også å være interessante som internasjonale samarbeidspartnere - og dermed være i front nettopp internasjonalt. En samling av institusjonene gir det robuste vitenskapelige miljøet som norsk næringsliv og norsk forvaltning trenger.

Biologiske produksjoner fra landbruk og akvakultur er pilarer i norsk distriktspolitikk. Næringsmiddelsektoren representerer vår mest komplette verdikjede og bidrar med om lag 120 000 arbeidsplasser. Denne sektoren er avhengig av forskning av topp kvalitet for å møte de utfordringene som kommer innenfor nettopp dyrehelse og dyrevelferd og innenfor miljø- og klimapolitikken. Denne regjeringa er opptatt av å styrke produksjon og foredling av trygg norsk mat. Et slikt mål må stå på to bein - kunnskap om produksjon og foredling på den ene siden og kunnskap om utfordringer/farer som truer mattryggheten, på den andre. Livskraftige forskningsmiljøer er i denne sammenheng helt avgjørende. Derfor er dette god forskningspolitikk, det er god næringspolitikk, og det er - i motsetning til hva representanten Gundersen sa - også god distriktspolitikk, som en konsekvens av dette.

Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole representerer sammen et sterkt norsk veterinærfaglig miljø som i flere tiår har vært helt sentrale innen mattrygghet i Norge. Regjeringen ønsker at disse institusjonene skal videreutvikles til beste for mattryggheten. Samtidig har Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole ulike oppgaver og ansvar. VI er et forskningsinstitutt med sentrale samfunnsoppgaver knyttet til beredskap, diagnostikk, overvåkning og referansefunksjoner. Instituttet er myndighetenes viktigste kompetanseorgan innenfor helse hos landdyr og fisk, og har også omfattende kompetanse på andre områder knyttet til mattrygghet.

Lokalisering av nettopp VI og NVH sammen med andre sentrale kunnskapsmiljøer på matområdet sikrer en sterk rolle for veterinærfagene framover. Samlet gir dette et unikt grunnlag for tverrfaglig forskning, undervisning og annen kunnskapsformidling på områder av avgjørende betydning for norsk næringsmiddelsektor. Samtidig med at VI blir en del av et nytt tungt fagmiljø på Ås, blir det viktig at instituttets samarbeidsrelasjoner med andre kunnskapsmiljøer som yter støtte til mattilsynet, videreføres og videreutvikles. Spesielt gjelder dette Folkehelseinstituttet i Oslo, og det gjelder NIFES, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning i Bergen. Samtidig skal også forskningssamarbeidet med universitetene i Bergen og Oslo også videreutvikles.

Jeg vil i den videre prosessen ha særlig oppmerksomhet mot å legge til rette for at VI videreutvikler seg som et selvstendig forskningsinstitutt. VI skal også i framtida være en sentral kunnskapsleverandør til forvaltninga innenfor sine kjerneområder som er dyre- og fiskehelse, dyrevelferd og mattrygghet. I denne sammenhengen er det også viktig å videreutvikle VIs rolle i beredskapen knyttet til dyresykdommer og farlige smittestoffer hos dyr. Jeg er glad for at Mattilsynet har slått fast at vi fortsatt har god beredskap, selv om det blir noen få mils avstand mellom Mattilsynets hovedkontor og Veterinærinstituttet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [13:02:18]: EU har slitt med kugalskap og salmonella. For å få rettet på dette har EU valgt å ta dyrehelse og mattrygghet ut av landbruket. Forslaget vi behandler i dag, går motsatt vei.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Kan statsråden forsikre Stortinget om at den løsningen som nå skisseres, vil opprettholde og forsterke innsatsen og kompetansen innen mattrygghet og dyrehelse?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:02:42]: Det kan jeg. Grunnen er først og fremst at skal vi lykkes i arbeidet for mattrygghet og i forhold til de problemstillingene representanten tar opp, er helkjedetenking en forutsetning. Vi lykkes ikke i å redusere risiko knyttet til mat med kun å ha fokus på det siste leddet, altså i det øyeblikk maten er inne på forbrukernes bord. De problemene som dukker opp der, har veldig ofte sammenheng med ting som har skjedd tidligere i prosessen.

Den modellen vi har i Norge, med å se på hele kjeden og ha fokus fra produksjon til maten blir spist, er nødvendig for å lykkes. Jeg mener også erfaringene fra de relativt krevende situasjonene vi har vært gjennom, ikke minst E. coli-saken, har vist at vi klarer å samarbeide, og at vi har en beredskap som er tilpasset nettopp den problemstillinga som representanten tar opp.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [13:03:41]: Veterinærinstituttet har hatt en beredskapsfunksjon overfor myndighetene i nesten 120 år. I krisesituasjoner er det veldig viktig at de partene som har ansvar for henholdsvis beredskap, overvåking og tiltak, er samlokalisert. Det var også hovedbegrunnelsen, vil jeg si, for at Mattilsynets hovedkontor ble lokalisert nær Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet. Den nærheten blir nå splittet opp.

Dette er en problemstilling som ble luftet for statsråden på et allmøte med Veterinærinstituttet i januar. Det så ikke ut til å ha nevneverdig innvirkning på statsrådens beslutning. Det er heller ikke nevnt med ett ord i proposisjonen. Man kan for så vidt hevde at det også er mange andre ting som heller ikke er det.

Spørsmålet er: Hvordan kan man ivareta det viktige hensynet og den viktige funksjonen Veterinærinstituttet har som beredskapsinstitutt i forhold til mattrygghet, når man splitter de miljøene som man både faglig og politisk har søkt å samle, nettopp for å styrke beredskapsfunksjonen?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:04:46]: Som jeg så vidt var innom i mitt forrige svar, har vi hatt noen eksempler på saker av den karakter hvor nettopp det samarbeidet som representanten Eriksen tar opp, ble testet ut. Det er ikke tvil om at Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet er helt sentrale aktører i den type situasjoner.

Hadde jeg trodd at vi ved å flytte Veterinærinstituttet noen mil ut av Oslo, ville sette den tryggheten i fare, hadde vi ikke gjort dette. Vi snakker om kort avstand, vi snakker om ca. en halv times biltur, og vi snakker i tillegg om at vi lever i en tid hvor mye av kommunikasjonen skjer på andre måter. Jeg er helt trygg på at den relativt korte avstanden mellom Mattilsynet i framtida og Veterinærinstituttet som vi her opererer med, ikke representerer noen risiko i forhold til det i og for seg - slik jeg oppfattet det - oppriktige ønsket representanten har om å ha fokus på mattrygghet.

Odd Einar Dørum (V) [13:05:56]: Etter min oppfatning har statsråden argumentert klart for hva som er fordelen ved flertallsinnstillingen. Jeg har bare behov for å få bekreftet et forhold som hele komiteen tar opp i tilknytning til Veterinærinstituttet. Det er der komiteen sier at en forutsetter at det, uavhengig av lokaliseringsspørsmålet - og i den saken er statsråden og Venstre enige -

«vil bli lagt til rette for at Veterinærinstituttet kan videreføres som selvstendig institusjon, og at det kan bli lagt til rette for at VI kan videreutvikle sin kompetanse og sin viktige oppgaveportefølje».

Skal jeg forstå statsrådens innlegg i dag som et utvetydig svar ja på det som her står i komiteinnstillingen?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:06:33]: Det kan representanten Dørum gjøre. Svaret er ja.

Anders Anundsen (FrP) [13:06:52]: Det er egentlig en ganske stor sak som behandles i dag: Det gjelder en stor milliardinvestering, det gjelder fremtiden til 800 ansatte, det gjelder flytting av et veterinærinstitutt som ikke engang er utredet flyttet, og det er mange kompliserte faglige sammenhenger og vurderinger som må tas i en sak som denne.

Mener statsråden at alle disse forholdene er grundig gjennomgått og vurdert på de knappe to-tre sidene som Regjeringen har lagt frem for Stortinget?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:07:26]: Nå ligger det jo noe mer grunnlagsmateriale til grunn for beslutninga enn det som er presentert for Stortinget. Den utredninga og det som er gjort i forkant, er omtalt overfor Stortinget, men naturligvis er ikke alle detaljer om det presentert i proposisjonen til Stortinget. Det har vært en grundig runde i forkant. Jeg føler meg trygg på at det vi nå gjør, er godt fundert, også med hensyn til det faglige.

Når det gjelder det økonomiske, er det interessant, for jeg hørte i debatten her tidligere at Fremskrittspartiets representanter for en gangs skyld er opptatt av milliardene som flyter. Det er ikke så ofte vi hører det engasjementet fra det partiet. For øvrig mener jeg at i denne sammenhengen skal ikke milliardene flyte. Vi skal bruke penger på å bygge opp et framtidsrettet universitet på Campus Ås, som betyr at vi bruker noe mer penger i en oppbyggingsfase for å få et sterkt, solid universitet der ute, men som vil gi muligheter langt utover hva man ville ha fått ved å vedlikeholde et gammelt bygg i Oslo, som aldri ville nådd samme standard.

Gunnar Gundersen (H) [13:08:41]: Statsråden var inne på distriktspolitikk, og min mening er at det at man bare markedsfører selve flyttingen som distriktspolitikk, ikke er særlig meningsfylt når man flytter innenfor samme arbeidsregion.

Når det gjelder distriktspolitikk og landbruk, har statsråden ganske mye større utfordringer enn akkurat dette i det å skape et vitalt, levedyktig landbruk som er en god oppdragsgiver til UMB. Der er det mange utfordringer. Jeg kunne tenke meg å høre statsråden si litt rundt organisasjon, for vi går jo nå inn i en prosess der to miljøer skal samlokaliseres. Vi vet at veterinærmiljøet er veldig sterkt fokusert på å beholde en egen identitet. De ønsker en fakultetsorganisering på UMB. UMB har ingen fakultetsorganisering, de er instituttorganisert. Dette skal skje mellom to likeverdige miljøer, som det sies, og mitt spørsmål er da: Ser statsråden noen utfordringer i denne prosessen?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:09:45]: Svaret er også her åpenbart ja. Det er klart at utfordringene i forbindelse med det prosjektet vi nå setter i gang, er store, men mulighetene er enda større. Jeg er overbevist om at etter hvert som prosessen kommer i gang, vil også alle de involverte se hvilke merverdier man kan hente ut her ved at man får samlet personer og kompetanse med mange kontaktpunkter på Ås, og at det gir fantastiske muligheter. Men at det i en overgangsfase vil være krevende å få ulike institusjoner som mer eller mindre har levd sitt eget liv fram til dette, til å bli den slagkraftige enheten som vi skal ha - selv om de har sin selvstendighet i behold - er helt åpenbart. Men igjen: Mulighetene er, mener jeg, betydelig større enn de utfordringene som det medfører.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Gorm Kjernli (A) [13:10:57]: Når vi politikere skal fatte avgjørelser, bør vi ha som utgangspunkt at de beslutningene vi tar, er framtidsrettet, og at de er godt begrunnet. Flyttingen av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet til Ås er både godt faglig begrunnet og en framtidsrettet løsning for både NVH, Veterinærinstituttet og Universitetet på Ås.

Det har vært mange utredninger om framtiden til Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet. Regjeringen og regjeringspartiene på Stortinget sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti har landet på at en samlokalisering med UMB på Ås er den beste løsningen, den er framtidsrettet og gir oss mulighetene til å bygge opp et helt nytt og unikt forsknings- og kompetansemiljø på Ås med fokus på mattrygghet og på dyre- og akvamedisin. Den tverrfagligheten det nye miljøet vil representere, kan nærmest sammenliknes med det teknologimiljøet vi har i Trondheim rundt NTNU og SINTEF. Dette vil altså representere noe nytt, sterkt, robust og helhetlig. Jeg er glad for at flere partier ønsker å gripe den muligheten til å bygge opp et nytt forskningsmiljø i Norge.

Jeg skal ikke gjenta alle de argumentene vi som ønsker en flytting og samlokalisering på Ås, bygger våre standpunkt på. Jeg viser til hva de tidligere talerne har framholdt, og til flertallets merknader i innstillingen. Det jeg stusser mest over i denne saken, er Høyres holdning, eller det jeg oppfatter som mangel på holdning. Hva er det som har skjedd med Høyre siden de selv satt i regjering?

La meg vise til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 2005. Da tok alle partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, til etterretning følgende:

«Regjeringen mener en samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB, samt flytting av Veterinærinstituttet til Ås, vil kunne bidra til å bygge opp en samlet og integrert primærnæringsrettet virksomhet på Ås.»

Den forrige regjeringen, med utdanningsminister Kristin Clemet fra Høyre, mente altså - i likhet med dagens regjering - at en flytting av NVH og VI til Ås var rett. Når vi nå endelig er kommet til beslutningens dag, ønsker ikke Høyre og saksordfører Gundersen å ta stilling i det hele tatt. Det klarer ikke jeg å forstå. Hvis Høyre mente de hadde god nok informasjon til å ta stilling i 2005, hvorfor har de ikke det i 2008?

Proposisjonen fra Regjeringen gir et tilstrekkelig grunnlag. Ser man på hele historien til denne saken, er den en av de best utredede sakene på lenge, og Regjeringen har også gitt Stortinget rikelig med informasjon etter at saken ble fremmet. Jeg kan ikke skjønne annet enn at Høyre her driver et spill som ingen er tjent med, spesielt ikke institusjonene selv. Det vil ta lang tid før samlokaliseringen kan skje, peker de på i sine merknader. Det argumentet slår raskt tilbake på dem selv. Hvis de virkelig mener at det er et godt argument, er det i hvert fall en dårlig løsning å utsette saken ytterligere, slik som de ønsker.

Det Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet og UMB nå trenger, er en endelig avklaring og ro til å starte prosessen, og det ønsker regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti å gi dem, ikke mer usikkerhet

Når det gjelder selve prosessen, er jeg spesielt glad for at vi fikk på plass punkt 2 i innstillingen. At det snarest, og senest 1. januar 2009, skal være på plass et interimsstyre med tillit og legitimitet i alle de etablerte fagmiljøene, er viktig. At det så snart som mulig settes ned et slikt styre som skal lede samorganiseringen, gjør at prosessen kommer raskt i gang, og en sikrer at alle fagmiljøene får være med i denne prosessen. Det blir både spennende og viktig å følge dette framover.

Den geografiske dimensjonen ved flyttingen har av noen blitt forsøkt overdramatisert. Det er ikke lange avstanden fra Oslo ut til Ås, og den er akkurat like lang den andre veien. Oslo og Ås ligger godt innenfor samme arbeidsregion Jeg er også overbevist om at et nytt veterinærmiljø på Ås fortsatt kan pleie god kontakt med miljøene i Oslo, samtidig som de får nye utviklingsmuligheter på Ås. Dagens studenter vil i liten grad bli berørt av dette. Framtidens studenter vil starte utdannelsen med et helt annet utgangspunkt.

Til slutt: Vi har allerede et ledende miljø på Ås. En samlokalisering av NVH, Veterinærinstituttet og UMB på Ås vil styrke miljøet ytterligere. Det er en sjanse jeg er glad for at vi benytter.

Anders Anundsen (FrP) [13:15:42]: Vern av Trillemarka er blitt viet mye oppmerksomhet i Stortinget. Stortinget behandlet sist uke et forslag fra Fremskrittspartiet om å legge til grunn det frivillige verneforslaget fra kommunene og grunneierne. Men forslaget ble bryskt avvist av flertallet i denne sal. Verneplanen for Trillemarka er stikk i strid med de konkrete valgløftene som Senterpartiet gav under valget i 2005. De lovet da velgerne at de skulle legge til grunn det frivillige verneforslaget ved stortingsbehandlingen, slik at en ivaretok både verneinteressene og grunneierinteressene. En skulle tro at det perspektivet var viktig for et parti som til tider hevder å representere grunneiere over hele landet.

Nå tok den saken en uventet vending, for at debatten om vern av Trillemarka skulle få som resultat både at det statlige utgangspunktet for vern ble lagt til grunn, og at Verinærhøgskolen og Veterinærinstituttet skulle flyttes til senterpartileder Hagas hjemkommune, var nok litt i overkant i forhold til utgangspunktet. Det er selvsagt ingen sammenheng mellom disse to sakene, utover at resultatet av dem ble presentert samtidig, og at Senterpartiet er sterkt involvert i begge. Så kan det i tillegg settes noen spørsmålstegn ved saksutredningen når det gjelder den siste saken. Jeg blir ikke særlig imponert når statsråden står og sier at de ikke har presentert alle detaljene i denne saken på de to-tre sidene de har lagt frem for Stortinget, men at de har mye annet som ligger til grunn for det. Vanligvis presenterer jo Regjeringen et ganske habilt arbeid i forkant av at de presenterer saker for Stortinget. Denne saken er unntaket. Eller er det kanskje slik at Regjeringen nå varsler fremtidige proposisjoner på et par-tre sider, selv om det gjelder endringer i milliardklassen, selv om det er hundrevis av ansatte som blir berørt av det, og selv om det er faglig tunge og vanskelige vurderinger som bør være grunnlaget?

Flytting av Veterinærinstituttet er altså ikke engang utredet! Det er stor usikkerhet knyttet til kostnadsanalysene, og Regjeringen er tydelig på i hvert fall én ting, og det er at lokalisering på Ås ikke er det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det betyr i praksis at det å flytte til Ås koster langt mer enn å beholde dette i Oslo knyttet til Universitetet i Oslo. Heller ikke når en bruker samfunnsøkonomiske betraktninger, klarer Regjeringen å konstruere en form for langsiktig lønnsomhet. Flyttingen er dyr, den er ikke samfunnsøkonomisk lønnsom på lang sikt, de fleste ansatte er mot flytting, Universitetet i Oslo er naturligvis mot flytting, vitenskapelig sett svekkes satsingen på biomedisin og naturvitenskapelige basalfag - og min påstand er også på akvakultur - mens forskningen på ku og sau prioriteres. I tillegg må jeg nevne at en ved å flytte NVH og VI til Ås også svekker kriseberedskapen. For et års tid siden opplevde vi E. coli-katastrofen. Sannsynlig årsak var at møkk fra produksjonsdyr hadde blitt med inn i slakteprosessen. Vi husker alle dramatikken. Vi husker alle hvor lang tid det tok før løsningen ble funnet. Forskere arbeidet på spreng, og løsningen kom til slutt fordi en samlet all relevant kompetanse, inkludert veterinærmedisin. Selv om vi lever i en verden hvor avstander hevdes ikke å skulle bety noe fordi vi har raske telelinjer, presisert bl.a. av statsråden her i stad, betyr faktisk daglige møtepunkt, daglige runder rundt lunsjbordet noe. Møter i uformelle sammenhenger knytter ulike profesjoner og ulikt tenkende nærmere hverandre. Det er ofte i grenselandet mellom disse at løsningene dukker opp.

Slike løsninger må ofte dukke opp raskt. Vi kan se for oss en situasjon der Norge utsettes for bioterrorisme. Da tenker en faktisk lettere og enklere sammen med mennesker en stoler på fra før, mennesker en har god dialog med fra før. Folk som spiser sammen, tenker også lettere sammen. Jeg har ikke noe vitenskapelig belegg for den påstanden, men vitenskapelig belegg er jo heller ikke det som preger denne saken fra Regjeringens side.

Det er med andre ord få - om noen - tunge argumenter for å flytte NVH og VI til Ås, med ett unntak: Trillemarka. Vi skal ta vikarierende argumenter på alvor, for de styrer dessverre i litt for stor grad denne regjeringens prioriteringer. Dette er en sak som vi garantert kommer til å møte på vår vei også senere. Da skal det være greit å kunne si at Fremskrittspartiet lyttet til faglige råd. Vi holdt oss til det alternativet de fleste ansatte mente var riktig. Vi valgte det som var lønnsomt økonomisk og samfunnsøkonomisk. Vi prioriterte fremtidsrettet forskning, men vi tapte på Trillemarka.

Så vil jeg til slutt gjøre oppmerksom på at Fremskrittspartiet vil støtte Høyres forslag subsidiært.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gunvor Eldegard (A) [13:21:19]: Eg må seia at det er gledeleg at me i dag skal vedta at Noregs veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet på Adamstua i Oslo skal slåast saman med Universitetet for miljø- og biovitskap på Ås. Dermed avsluttar me ein prosess som har gått over mange år, og me legg grunnlaget for at UMB skal verta eit livskraftig og viktig universitet, som vil verta eit robust fagmiljø med vekt på bioproduksjon og matvitskap, herunder akvakultur.

I media har det vorte framstilt som om dette er ei rein lokaliseringssak og ikkje fagleg begrunna. Det vil eg på det sterkaste tilbakevisa. Dette er ei god løysing, ikkje minst sett ut frå eit næringspolitisk perspektiv. Ei slik samorganisering og samlokalisering legg til rette for tverrfagleg forsking og undervisning på område som er svært viktige, m.a. for norsk næringsmiddelsektor. Ved å slå saman fagmiljøa for produksjon av mat, husdyr og fisk med dei som jobbar med sjukdomar på dei same organismane, får me eit veldig sterkt internasjonalt miljø på dette området.

Dei store aktørane innan næringsmiddelindustrien har lenge peika på kor viktig det er for den framtidige matproduksjonen at det vert bygt opp robuste miljø der fagdisiplinar innan forsking, utvikling og undervisning inngår, og der det vert sett fokus på heile verdikjeda.

Det er viktig å understreka at UMB vil vera viktig ikkje berre for grøn sektor og landbruket, men også for dei marine næringane og blå sektor.

Nofima, som er ei samanslåing av m.a. dei store forskingsinstitusjonane Matforsk, Akvaforsk, Fiskeriforsking og Norconserv, står sentralt i Regjeringa si satsing på blå-grøn næringsretta forsking. Akvaforsk, som er landets største og mest kjende biologisk næringsretta forskingsinstitutt innan akvakultur, er lokalisert på Ås. I tillegg ligg Matforsk der.

Eg har tru på at samlokaliseringa vil leggje grunnlaget for at UMB blir eit nav innan blå-grøn forsking som kan bidra til næringsutvikling rundt om i heile landet. Miljøet på Ås har lang erfaring med oppbygging av lokalt næringsliv. Oppdrettsnæringa, som i dag bidreg til arbeidsplassar i heile landet, hadde faktisk sitt utspring i dette miljøet. Eg vil spesielt peika på Bioparken si viktige rolle i denne samanhengen, så dette er ei satsing som vil gi positive ringverknader for heile landet. Eg er viss på at det nye UMB vert eit fyrtårn både nasjonalt og internasjonalt.

Inger S. Enger (Sp) [13:24:24]: Det er ikke så uvanlig å være opptatt av synergieffekter når det gjelder sammenslåing eller flytting av institusjoner. Jeg vil gjerne understreke noen av de faglige synergieffektene - ikke alle talere har vært like opptatt av det. Jeg skal ikke nevne navn, men jeg tenker vel mest på det siste innlegget fra Fremskrittspartiet.

Forslaget som ligger på Stortingets bord i dag, legger til rette for tverrfaglig forskning og undervisning på områder av stor samfunnsøkonomisk verdi. Det vil bl.a. oppnås ubrutte næringskjeder for produksjonsdyr på land og i merder - blå-grønt kalles det vel - helhetlige kjeder rundt mattrygghet fra produsent til forbruker, felles utnyttelse av kompetanse og infrastruktur innen grunnleggende biologisk forskning, f.eks. innen bioteknologi.

Når det gjelder faglige synergier i undervisninga, vil det bl.a. oppnås samordning av undervisning i en rekke grunnleggende fag, synergier mellom NVHs utdanninger, veterinær, dyrepleier, akvamedisin, mattrygghet, og UMBs, husdyrfag, akvakultur, næringsmiddelfag osv., og styrking av UMB-utdanningen innen mattrygghet, medisin og helse.

Når det gjelder forskning, er vi vel kjent med at det fins mange forskningsgrupper ved NVH og UMB innen de samme fagområdene - f.eks. kjemi, matematikk, statistikk, mikrobiologi, hygiene og matvaretrygghet. Ved samlokalisering vil det oppnås større og mer robuste forskningsgrupper. På UMB er det også faglige paralleller med Veterinærinstituttet.

Og så en interessant betraktning som jeg har mottatt: For ei tid sia ble det foretatt en sammenstilling over emnene som er gitt veterinærstudentene og studentene på Ås i de tre første åra de studerer. Denne viste at det var over 70 pst. overlapping mellom de emner som var gitt til de to studentgruppene, og det gjaldt sjølsagt mange ulike temaer. Ved at disse sammenslås, vil utgiftene til undervisning pr. student rimeligvis synke, og ei samordning av emnene for begge studentgruppene vil derfor kunne redusere undervisningskostnadene. Flere lærere innenfor hvert fagområde vil også gi mer robuste undervisningsgrupper og føre til bedre undervisning, ved at de enkelte lærernes spesialområder og særemner kan utnyttes bedre og komme flere til gode.

Til slutt lokaliseringsdebatten: Den blir merkelig for folk som bor 20 mil unna Oslo, og som ser på Oslo-området som en enhet.

Bendiks H. Arnesen (A) [13:27:46]: Jeg har ikke noe ønske om å forlenge debatten, men jeg finner behov for å si at jeg har merket meg at denne debatten om den framtidige drift av Norges veterinærhøgskole er blitt en debatt om to ulike lokaliseringer.

Jeg synes det er grunn til å minne om at dette er en nasjonalt viktig sak som ikke må bli stående igjen som en lokaliseringskamp mellom to steder og to viktige kompetansemiljøer. Jeg har ikke noe sterkt engasjement overfor verken det ene eller den andre lokaliseringsalternativet, men jeg er opptatt av at institusjonens nasjonale betydning for forskningen og for den primærnæringsrettede virksomheten må stå i forgrunnen.

Når Regjeringen nå foreslår en lokalisering til Ås og en samordning med Universitetet for miljø- og biovitenskap, føler jeg meg sikker på at dette blir et godt resultat. Sammen med en videreutvikling av Veterinærhøgskolens avdeling i Sandnes og et nært samarbeid med de gode kompetansemiljøene innen fiskehelse og marine veterinærtjenester i Bodø og Tromsø vil dette bli en meget god enhet når nye bygg står ferdig på Ås.

Jeg håper at når denne opprivende lokaliseringsdebatten er over, kan alle samles om å bygge en framtidsrettet utdanningsinstitusjon i samorganisering og samlokalisering knyttet til Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Alle parter er best tjent med at det nå blir ro om denne saken, og at virksomheten får utvikle seg i positiv retning.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [13:29:50]: Statsråd!

Representantene Gåsvatn og vel også Anundsen mente at dette først og fremst var en sak som var knyttet til … Sa jeg statsråd? Beklager, president.

Presidenten: Det er i orden.

(Munterhet i salen)

Dagfinn Sundsbø (Sp) [13:30:09]: Disse to representantene mente dette kanskje var en sak som først og fremst var knyttet til Senterpartiets ambisjoner om å flytte statsarbeidsplasser ut av Oslo. Jeg kan trøste de to representantene med at den type fjær vil nok ikke bli vurdert veldig høyt i Senterpartiets gruppe. Som representanten Enger sa, er Ås og Oslo innenfor samme arbeidsmarkedsområde. Det er ikke det det snakkes om. Det er de faglige argumentene som teller i denne sammenhengen. Det er vår nasjonale satsing på bioproduksjon, matvitenskap og utvikling av sterkere faglige miljøer for en intensivert satsing på mattrygghet denne saken handler om.

Det er flere gode begrunnelser for samlokalisering på Ås:

• Samlokalisering åpner for en langsiktig satsing på mat og mattrygghet.

• Ås-alternativet garanterer vekstmuligheter for veterinærfaglig virksomhet.

• Ås-alternativet styrker østlandsområdets bidrag til akvakulturnæringen.

Det siste argumentet, knyttet til akvakultur, er kanskje ikke et åpenbart argument for alle, men de fleste vil likevel være kjent med at akvakulturforskningen fikk sin start i forskningsmiljøene på Ås. Gjennom stortingsbehandlingen av forskningsmeldingen er det tverrpolitisk tilslutning til en sterk nasjonal satsing på akvakultur. Både Veterinærhøgskolen og UMB har i dag utdanninger på akvakulturområdet, og UMB har uteksaminert omkring halvparten av Norges doktorgradskandidater innenfor faget.

- Klokka går ikke, president.

Presidenten: Nei, presidenten ble så satt ut av den kjappe utnevnelsen her.

(Munterhet i salen)

Dagfinn Sundsbø (Sp) [13:31:50]: Det er sikkert ikke ment som en oppfordring til andre om å gjenta den slags.

Nå ble jeg satt ut også. (Munterhet i salen)

Mat, som biologisk produksjon, miljømessig forsvarlig produksjon og mattrygghet, er fellesnevneren for at det i et lite land som Norge må være riktig å tenke samlende løsninger for oppbygging av utdanning på universitetsnivå og innen forskning, slik de f.eks. har gjort det i Sverige med gode resultater.

Oslo og Akershus har gjennom Oslo Teknopol et samarbeid om å styrke Oslo-regionen som innovativ region. Life science-området har i den sammenheng vært utpekt som et satsingsområde som Oslo og Akershus sammen skal utvikle strategier for å styrke innenfor sin region. Den saken vi i dag har til behandling, samlokalisering av Veterinærinstituttet, Veterinærhøgskolen og UMB på Campus Ås, innebærer jo nettopp en mulighet til å styrke Life science-områdets plassering i Oslo og Akershus. Det er vanskelig å se at vi kunne fått de samme gevinster gjennom fortsatt å videreføre dette som separate institusjoner plassert i ulike faglige miljøer. Så jeg håper at en både fra Oslo og Akershus ser dette som en mulighet til å styrke Oslo-regionens strategier for å bli en sterkere innovativ region.

Dannelsen av det nye universitetet forutsetter jeg blir vedtatt i dag. Jeg er glad for at det er understreket så sterkt at det er viktig at man nå får på plass et interimsstyre som setter i gang disse prosessene, både utredning av hva som skal skje, hvordan man kan samarbeide på en bedre måte, og hvordan dette skal virkeliggjøres, og at det settes i gang umiddelbart. Jeg tror også det er viktig, med henvisning til hva som har skjedd med en del andre høgskolesammenslutninger, at dette ikke får hvile, men at man er offensiv når vedtaket først er gjort.

Arne L. Haugen (A) [13:34:23]: Jeg synes forslaget om en samlokalisering av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet med Universitetet for miljø- og biovitenskap ute på Ås er en god løsning. Men det er åpenbart gode argumenter for begge de to lokaliseringsalternativene som er vurdert. Jeg betrakter ikke denne saken som først og fremst å handle om distriktspolitikk, eller at det først og fremst er viktig å få flyttet institusjoner ut av Oslo. Slik jeg ser det, handler det om å bygge opp et framtidsrettet og sterkt forsknings- og høyere utdanningsmiljø i tilknytning til Universitetet på Ås, for derved å øke kvaliteten i høyere utdanning og gi forskning innenfor biofagene, miljø og akvakultur større tygde. Kritisk masse og spissing er begrep i denne vurderingen som er viktige for å utvikle forskning og utdanning som er internasjonalt attraktiv og etterspurt.

Etter mitt syn vil ikke forsknings- og universitetsmiljøet i Oslo bli skadelidende av dette. Det er allerede, og vil fortsatt være, det tyngste forskningsmiljøet vi har her i landet. I og med at Stortinget har vedtatt at Landbrukshøgskolen på Ås skulle omdannes til universitet, mener jeg det er viktig å utvikle dette miljøet videre til et tyngre og kvalitetsmessig bedre kompetansemiljø enn slik det framstår i dag. I og med at begge institusjonene ligger i Oslo-regionen, mener jeg også at muligheten for å trekke veksler på hverandre og samarbeide er de aller beste.

Regjeringen legger med forslaget om samlokalisering med UMB vekt på å styrke strategisk grunnforskning og anvendt forskning på produksjonsdyr. Dette tror jeg er viktig. I tillegg får man på en god måte mulighet til å foreta en helhetsbetraktning av matvaresikkerhet og mattrygghet i hele matkjeden fra produsent til forbruker. Lokalisering på Ås vil på en bedre måte legge til rette for en forsterket forebyggende innsats innenfor dyrehelse, og legge til rette for en god håndtering av problemstillinger knyttet til smitte.

Jeg tror også det er et argument for lokalisering på Ås at det ligger bedre til rette for håndtering av døde dyr og smitteproblematikk i tilknytning til dette. Så vidt jeg vet, sørger man alltid for at institusjoner som skal håndtere slike saker, ikke lokaliseres i bykjerner.

Borghild Tenden (V) [13:37:18]: Først litt historikk: Våren 2005 foreslo Bondevik II-regjeringen dagens omtalte sammenslåing, basert på faglige argumenter. Et representantforslag fra Odd Einar Dørum, Lars Sponheim og daværende stortingsrepresentant Terje Johansen gikk ut på å opprette et såkalt grønt universitet. Det har vært en rekke utredninger om framtiden til Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet.

I den faglige begrunnelsen for flytting til Ås har den sittende regjering, på lik linje med den forrige regjering, valgt å prioritere nasjonale utfordringer knyttet til mattrygghet, dyre- og akvamedisin, som flere har vært inne på her i dag. Departementet har fått flere rapporter og uttalelser om konsekvensene av de ulike alternativene, og har absolutt lyttet til fagmiljøene, tatt hensyn til kostnader ved en flytting, og sett på begrensninger som en fortsatt lokalisering på Adamstuen vil medføre.

Det vil selvsagt alltid være ulike meninger i vitenskapelige miljøer, men Venstre mener at mattryggheten blir bedre ivaretatt ved at veterinærutdanningen knyttes til produksjonsutdanningen på Ås. Smitterisikoen ved fortsatt lokalisering midt i Oslo reduseres. UMBs tradisjon innen fisk er viktig. Det aktuelle faglige miljøet er også større på Ås, og lokaliseringen gir mye større muligheter rent plassmessig. UMB har dessuten masterstudium i folkehelsevitenskap og studieretninger innen mattrygghet, sports- og familiedyr.

Alt i alt gir en integrering med UMB på Ås en god tverrfaglighet innen mattrygghet, dyre- og akvamedisin, og vil gi en økt mulighet for også å styrke økologisk produksjon, bioteknologi og innovasjon, og dermed framtidsrettede perspektiver for norsk veterinærutdanning.

Avslutningsvis: Venstres representanter har forholdt seg lojalt til forrige regjering, og ser fram til den endelige avklaringen og realiseringen.

Torfinn Opheim (A) [13:39:51]: Lokalisering og organisering av Norges veterinærhøgskole har skapt engasjement. Og det er bra.

I kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har vi hatt pågang av personer som ville fortelle om positive og negative sider ved den proposisjonen som Regjeringen har lagt fram til behandling. La det være sagt at det har kommet mange gode innspill i prosessen som gjør at det ståsted som et endelig vedtak i dag resulterer i, er godt fundamentert. Det er bra at vi nå endelig kan få en avklaring.

Slike saker som dette, hvor en altså skal gjøre både organisatoriske endringer og samtidig foreta en ganske omfattende flytting av virksomhet, må en tenke langt framover. I et slikt perspektiv må en også spørre hvor den store husdyrbesetningen vil finnes i framtiden.

Husdyrtellingene og f.eks. tilførselsstatistikken for 2007 fra Nortura viser dette i klare tall: Antall leverte slakt fra husdyr er opptil 40 ganger høyere i Rogaland enn i Akershus. Den landbrukspolitiske utviklingen viser en nedgang i antall husdyr i Akershus, Oslo og Østfold, mens det satses på matproduksjon og husdyrbruk i Rogaland.

Studentene på NVH vil gjennom avdelingen i Sandnes - altså midt i landets tetteste produksjonsdyrområde - få erfaring og innsyn i et moderne og travelt husdyrbruk med dagens problemer. Det er helt avgjørende at studenter som skal bli veterinærer, får se, diagnostisere og behandle mange forskjellige syke dyr og får trening i et område med et mangfoldig og aktivt husdyrbruk. Her slipper en å bruke mye tid enten på å kjøre lange avstander ut til pasienten, i dette tilfellet produksjonsdyret, eller transportere dyret/pasienten over lange avstander til en klinikk. Dette er bra både for produksjonsdyret og for studenten eller veterinæren. Lang transport av produksjonsdyr til store klinikker er dyrt og ikke i tråd med moderne dyrevelferd, og dyrene vil antakeligvis ikke kunne settes tilbake i den opprinnelige besetningen etter behandling, bl.a. på grunn av smittefare. Undervisning på sykdomstilfeller ute i besetningene er den moderne veien å gå. Det sier seg selv at dette gir bedre innsikt i dagsaktuelle sykdomsproblem i et aktivt og hektisk moderne husdyrbruk.

Derfor er det viktig å understreke at det ikke bare er ord uten betydning det som står både i proposisjonen og i innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, om at en vil følge opp og utvikle videre avdelingen i Sandnes. Dette er både riktig og viktig.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [13:42:49]: Det er uhyre sjelden Stortinget blir presentert for proposisjoner på to og en halv side. Da er det kanskje spesielt oppsiktsvekkende at det nettopp er i en sak som er så stor og så viktig og har så stor strategisk betydning, at det skjer.

Flere av regjeringspartienes representanter har vært på talerstolen og fortalt om den lange og grundige prosessen som ligger til grunn for denne proposisjonen. Ja, det er mulig. Men det er for det første også veldig mange miljøer som ikke føler at de er blitt hørt i prosessen. Og for det andre: Hvis det er slik at prosessen har vært så lang og grundig, hvorfor er ikke det reflektert i det dokumentet som Stortinget har fått seg forelagt?

Konsekvensene av den beslutningen Regjeringa ønsker å få Stortinget med på, tas ikke i proposisjonen. Det sies ingenting om tidsperspektivet for når dette skal skje. Det sies heller ingenting om hva kostnadene nøyaktig vil være, det er basert på overslag som vi vet er usikre. Resultatet blir altså at man lar det veterinærfaglige miljøet leve i uvisshet i mange år framover om nøyaktig hva som skal skje, når det skal skje og hvilke konsekvenser det vil få for de miljøene som er berørt.

For meg og for Høyre er ikke dette en lokaliseringssak, men det er en stor og viktig faglig sak. Det er nettopp ut fra de faglige vurderingene at representanten Gundersen og jeg og resten av Høyres stortingsgruppe nærer en bekymring i forhold til at proposisjonen er så tynn som den er.

Statsråd Aasland sier at vi går for den mest offensive og framtidsrettede løsningen. Vel, hvis man ser på det internasjonale fagpanelet som Forskningsrådet har satt ned, på Dovre-rapporten og på de faglige vurderingene, er det ikke så mye som tyder på at dette er den mest framtidsrettede og beste løsningen.

Representanten Gorm Kjernli var inne på hva den forrige regjeringa sa i revidert nasjonalbudsjett i 2005. Da kan det vært lurt å sitere hele setninger, ikke bare deler av det. Det ble også sagt:

«Prosjektets størrelse krever at det gjennomføres en grundig kvalitetssikring før endelig konklusjon om organisering og lokalisering treffes.»

Det er nettopp denne grundige konsekvensanalysen vi har ventet på lenge, og som skal danne grunnlag for den beslutningen vi i dag fatter.

Helt avslutningsvis vil jeg si at det etter min oppfatning er regjeringspartiene som gjør dette til en lokaliseringssak. Det er verken Høyre eller Fremskrittspartiet. Når det står i proposisjonen at lokalisering til Ås og samorganisering med UMB vil innebære en styrking av et relativt lite universitet, og statsråd Riis-Johansen understreker at vi vedtar et moderne og framtidsrettet universitet og bruker ekstra milliarder for å få et godt universitet på Ås, er det vanskelig for meg å forstå at det er hensynet til de veterinærfaglige miljøene som ligger i bunnen for den beslutningen vi fatter i dag.

Sigvald Oppebøen Hansenhadde her teke over presidentplassen.

Sverre Myrli (A) [13:46:00] Jeg er veldig glad for at debatten i dag ikke har vært en lokaliseringsdebatt, og at den ikke har dreid seg om distriktspolitikk eller om utflytting eller innflytting av arbeidsplasser, sjøl om noen har prøvd seg.

«Det lukter Senterpartiet,» sa Jon Jæger Gåsvatn. Jeg er ikke helt sikker på hvordan den lukta er, men hvis Fremskrittspartiet har problemer med lukta på denne saken, kan jeg anbefale neseklype, for skylapper og hørselsvern har de tydeligvis allerede på plass. Det er jo ikke mulig å nå fram med faglige argumenter og føre en god og saklig diskusjon med slike representanter.

Denne saken dreier seg om å skape en ny og moderne forsknings- og utdanningsinstitusjon. Det er brei enighet om at dagens veterinærhøgskole er en for liten og sårbar institusjon. Det er brei enighet i veterinærfaglige miljøer om det, og også ved Veterinærhøgskolen sjøl.

Her i salen er det brei enighet om at vi politisk må legge til rette for å skape større og mer robuste forskningsmiljøer. Det er det denne saken dreier seg om. Så er vi uenige om det er mest fornuftig å knytte Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet til Universitetet i Oslo, eller om det er best å knytte det til Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Jeg er sikker på at begge deler hadde blitt faglig gode løsninger. La oss være enige om det. Så har altså Regjeringa, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, konkludert med at det alt i alt er flest fordeler med samlokalisering med UMB på Ås. Jeg er glad for at Venstre og Kristelig Folkeparti også har kommet til den konklusjonen.

Noen har sagt at proposisjonen fra Regjeringa er for kort. Det er interessant. Det er sjelden at stortingsrepresentanter etterlyser lengre dokumenter. Denne saken har versert i mange år. Ikke framstill det som om dette har startet med proposisjonen fra Regjeringa. Stortinget har bedt om utredninger flere ganger av de to alternativene, noe også Høyre har vært med på. Nå er det ikke behov for flere utredninger. Nå er det behov for å fatte beslutninger.

Universitetet for miljø- og biovitenskap er Norges grønne universitet. Det har Stortinget bestemt. Ås-miljøet er et spennende utdannings- og forskningsmiljø. Nå blir det et enda bedre miljø. Ås er i fremste rekke innen miljøvitenskap, biovitenskap, akvaforskning, fiskeriforskning og matforskning, for å nevne noe. De som sier at Ås er ku og sau, har virkelig ikke forstått noe av hva denne debatten dreier seg om.

Marit Nybakk (A) [13:49:04]: Så langt i denne debatten har jeg ikke hørt ett faglig argument for å flytte veterinærmedisinen og veterinærforskningen til Ås, heller ikke fra forrige taler. Den eneste begrunnelsen vi får, er at man ønsker å styrke miljøet på Ås, altså ved den tidligere landbrukshøyskolen. For å få det til er man altså villig til å svekke veterinærenes medisinske identitet. Man risikerer å ødelegge veterinærforskningen, og man bruker milliardbeløp på å flytte en utdanningsinstitusjon og et forskningsinstitutt 38 km innenfor pressområdet Oslo og Akershus. Dette gjøres også mens Stjernø-utvalgets forslag om universitets- og høyskolestrukturen er ute på høring, og gjennom en hasteproposisjon der det ikke er tatt hensyn til de faglige råd som Regjeringen selv har fått. Konklusjonen ble nemlig trukket først. Veterinærmiljøene skal til Ås, koste hva det koste vil, for øvrig etter et opprinnelig forslag fra tidligere representant fra Venstre, Terje Johansen, som - ikke uventet - er fra nettopp Ås.

Departementet og komiteen har suverent valgt å tie i hjel Regjeringens egen KS1-rapport, dvs. faglige og økonomiske anbefalinger som politiske beslutninger skal baseres på. Dovre-rapporten ble bestilt av Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet, og dens anbefaling ble lagt fram 19. januar 2006. Den er krystallklar i sin konklusjon. De fagområdene som er i vekst ved Veterinærhøgskolen, er fiskeri og oppdrett, biomedisin, mattrygghet og sports- og familiedyr. Dovre-rapporten slår fast at det er viktig at veterinærene er i et integrert miljø med Det medisinske fakultet, Mattilsynet og Folkehelsa. Både faglig og økonomisk anbefaler Dovre-rapporten at Veterinærhøgskolen blir i det integrerte miljøet de er i nå.

Veterinærer jobber med mattrygghet, som i stor grad dreier seg om vår helse, menneskers helse, basert på infeksjonssykdommer som starter hos dyr. Miljøet på Ås, som jeg også har stor respekt for, har som sin viktigste oppgave matsikkerhet, det å skaffe landet tilstrekkelig med mat og utvikle maten vår. Ås-miljøet jobber også innenfor matindustrien. Kan det hende at en for tett kobling mellom Ås og Veterinærhøgskolen kan bety at bukken passer havresekken? Selvsagt skal veterinærmiljøet og Ås samarbeide, men det kan de da virkelig gjøre der de ligger i dag, 38 km fra hverandre!

Jan Bøhler (A) [13:52:32]: Jeg er enig med representanten Bendiks H. Arnesen, som understreket at dette er en nasjonalt viktig sak. Ja, det er det for meg også. Det handler om det største spørsmålet angående næringsutvikling og verdiskaping i Norge, nemlig hvordan vi greier å utvikle bioteknologi og biomedisin, som er anslått av OECD til å skulle utgjøre 40 pst. av verdensøkonomien om en del år - rundt 2050.

Norge ligger foreløpig langt tilbake på dette området. Det største håpet og det største potensialet vi har, ligger i miljøet rundt Universitetet i Oslo, Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Folkehelseinstituttet, Ullevål universitetssykehus, Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet og Mattilsynet. Det siste ble for noen år siden flyttet til dette miljøet, med begrunnelse i behovet for nærhet og konsentrasjon, som nettopp trengs nå: en konsentrert satsing på de beste miljøene for at vi skal ha noe viktig å leve av i framtiden, nemlig biomedisin og bioteknologi.

Når Regjeringen nå plutselig, ifølge media, som resultat av en dragkamp som angår vern av Trillemarka og andre saker, flytter en viktig del av det biomedisinske miljøet ut av dette clusteret, vitner det dessverre om en slående mangel på strategi for utvikling av bioteknologi og de biomedisinske miljøene i Norge. Hvis slike store spørsmål i framtiden skal avgjøres av snevre lokaliseringsinteresser og pakker à la Trillemarka, er vi på uhyre tynn is. Det er særlig skuffende at representanter for de ulike partiene i Akershus, som i mange sammenhenger har agitert sterkt for helhetlig næringsutvikling i regionen, for sammenslåing av Oslo og Akershus til og med, greier å kaste seg inn i en så snever dragkamp.

Det er merkelig, når man skal satse på investering innenfor forskning og høyspesialisert teknologi, at man da greier å ville satse 2,4 milliarder kr på dette området. I proposisjonen står det noe merkelig:

«Eit eventuelt sal vil redusere skilnaden i kostnadene mellom dei to alternativa.»

Jeg kan vanskelig forstå den tankegangen. Eiendom er kapital som kan brukes til hva som helst. Hvis man mangler penger til å ruste opp Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet, kunne man f.eks. hvis man har ledig eiendom i Ås som man da ikke trenger å bygge på, solgt den eiendommen og brukt pengene til å investere på Adamstuen i Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet. Man kunne solgt eiendommen på Adamstuen hvis man hadde desperat behov for kapital, brukt inntektene av det til å pusse opp der og leid arealet tilbake, osv. Enhver vet at dette er statlig strategisk eiendom som har en selvstendig verdi for staten og ikke kan tas inn i noen beregninger av hvor det koster mest å utvikle Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet, i Ås eller i Oslo.

Skilnaden mellom alternativene er 1,4 milliarder kr. Det burde man bruke til andre ting enn til et spor som går i feil retning når det gjelder bioteknologi og biomedisin.

Marianne Marthinsen (A) [13:56:03]: Jeg tror det er få som er imot å bruke penger på universitets- og høgskolesektoren. Det er påkrevd. Men det er spesielt at det nå skal brukes 1,2 milliarder kr på å flytte et veterinærmiljø ut av den biomedisinske aksen det ligger i - mot dets egen vilje. Dette skjer altså stikk i strid med Kunnskapsdepartementets egen rapport, Dovre-rapporten og Forskningsrådets internasjonale evaluering.

For oss på Oslo-benken er det helt avgjørende at Veterinærhøgskolens integritet og helhet bevares. Slik sett er proposisjonen urovekkende, særlig sett i sammenheng med de signalene vi har fått fra ministeren i media, f.eks. i Aftenposten nå nylig.

Det er lagt til grunn at prioriteringslisten for bygg skal ligge fast. Rektorene ved de store universitetene, Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, er bekymret for denne flyttingen. Selv om prioriteringslisten skal ligge fast, ser de at denne ressursbruken må gå på bekostning av andre satsinger i universitetssektoren. Det at denne prioriteringslisten ligger fast, betyr at en flytting av Veterinærhøgskolen vil ta åtte-ti år. Vi er bekymret for fragmentering og oppdeling av forskningsmiljøene i den prosessen, hvis det er slik at integrering av Veterinærhøgskolen ved universitetet på Ås skal starte nærmest med en gang. Det er rimelig åpenbart at det er styrking av miljøet på Ås som er motivet her. Hvis man har sett og fulgt med i den debatten som har foregått i dag, har alle som har argumentert for flytting, tatt utgangspunkt i hva som gagner miljøet på Ås. Alle! De har ikke snakket om hva som vil tjene Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet og det biomedisinske miljøet. Det er mildt sagt lite heldig.

Slik sett er innstillingen fra komiteen noe bedre. Den slår fast at veterinærutdanningen skal videreføres som helhetlig profesjonsstudium, og den sier også at det ikke skal settes i gang noen flytting før nye bygninger står ferdig på Ås. Jeg vil innstendig be ministeren om å bekrefte at det er på denne måten det skal foregå.

Jeg venter fortsatt på å høre de tunge faglige argumentene for flytting. Jeg har sett mange tunge faglige argumenter mot gjennom de rapportene jeg viste til i stad. Det blir nærliggende å tenke at det ikke er utvikling av veterinærfagene som har vært viktig i denne saken, og det er forferdelig synd.

Truls Wickholm (A) [13:59:03]: Vi behandler nå en veldig stor flyttesak og en investeringssak, men vi behandler også en sak som i største grad handler om hvordan vi skal utvikle et viktig fagmiljø i framtiden.

Til det siste: Når man skal utvikle et fagmiljø, er det ganske vanlig å lytte til det aktuelle miljøet. I denne saken mener veterinærene, som det kan være greit å vite er kjernen i den norske mattryggheten, at det beste for deres miljø, for deres fag og for folkehelsen, er at Norges veterinærhøgskole blir liggende og videreutvikles på Adamstuen i det viktige miljøet som er der. Dette er etter deres mening den beste og mest framtidsrettede løsningen. Jeg synes derfor det er veldig rart at det er så mange i denne salen som vet bedre enn de hvordan deres miljø skal utvikles for å få en mest framtidsrettet løsning.

Som representanter fra Oslo blir vi her nå, skjønner jeg, anklaget for kun å drive en lokaliseringskamp. Jeg mener det ikke er tilfellet. Selvfølgelig er vi opptatt av arbeidsplasser, men Oslo har ganske mange arbeidsplasser, så det er i hovedsak ikke det det handler om. Vi er opptatt av å hjelpe et viktig miljø i vårt område til å kunne utvikle seg videre.

Norges veterinærhøgskole ønsker et tettere samarbeid med Universitetet i Oslo, og Universitetet i Oslo ønsker et tettere samarbeid med Norges veterinærhøgskole. Man ser også nærheten mellom de miljøene når man ser hvor mye forskning som er drevet i samarbeid her. Da burde det være åpenbart for de fleste at denne typen samarbeid blir vanskeligere når man ikke lenger kan gå over gaten og snakke med hverandre, men er nødt til å kjøre 4 mil. Det er faktisk et praktisk hinder i hverdagen.

Jeg er også ganske overrasket over at man nå velger å slå sammen to miljøer som EU etter en smertefull erfaring valgte å splitte.

Det er viktig at veterinærutdanningen forblir en selvstendig utdanning, og jeg er i det minste glad for å se at dette er ivaretatt i innstillingen, selv om det i utgangspunktet ikke var det i proposisjonen til Stortinget.

Jeg er enig med dem som sier at dette kun skjer for å styrke UMB. Skulle man ha styrket Norges veterinærhøgskole og det viktige miljøet der, hadde man satset på et tettere samarbeid med UiO. Jeg synes også den omtanken som Oslo nå får fra ulike representanter om at de ikke vil at vi skal ha slike farlige smittekilder midt i byen vår, er rørende. Vi er ikke redde, så dere trenger heller ikke å være det!

Rolf Reikvam (SV) [14:02:24]: I de fleste lokaliseringsdebatter - og dette er jo etter hvert også blitt en lokaliseringsdebatt - er åpenbart de fleste argumenter gangbare. Her argumenterer man med at når avstanden mellom den nye institusjonen på Ås og Mattilsynet og Folkehelsa nå blir 2,5-3 mil, blir den for stor og vil kunne ødelegge dette miljøet. Man argumenterer også med at det vil svekke vår beredskap når det gjelder frykten for bioterrorisme, fordi forskere ikke spiser lunsj sammen på samme måten som før, og det vil ødelegge veterinærforskningsmiljøet. Dette er tydeligvis argumenter som er gangbare i denne debatten, og det er å skyte langt, langt over målet.

Jeg synes også at vi alle kanskje burde vært litt mer edruelige i debatten. Jeg tror at mattryggheten er helt uavhengig av om institusjonen er lokalisert der den er i dag, eller om den flytter til Ås. Jeg tror heller ikke det blir noe særlig mer innovasjon og mer aktivitet med hensyn til arbeidsplasser ved at Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen nå blir flyttet til Ås.

Så er det en grunnleggende viktig ting som jeg føler blir borte i debatten, og det går mer på det utdannings- og forskningspolitiske, de strategiske målene som vi har. Hva vil vi egentlig utdanningspolitisk og forskningpolitisk, rent strategisk?

Jeg er ganske overbevist om at en av de største utfordringene som vi står foran, er å tenke bygging av miljøer - bygging av forskningsmiljøer, bygging av utdanningsmiljøer. Jeg tror ikke at vi i framtiden kommer til å se mange små miljøer som konkurrerer - jeg tror at vi rent strategisk må tenke bygging av forsknings- og utdanningsmiljøer. Og i den konteksten synes jeg at det er viktig å tenke bygging av et forsknings- og utdanningsmiljø på Ås, styrke dette miljøet som vi har på Ås, bygge det opp.

Universitetet i Oslo er i utgangspunktet stort og tungt. Det er Norges største forsknings- og utdanningsmiljø. Deres utfordring går mer i retning av å spisse sin kompetanse, spisse sin forskningsinnsats. Med denne flyttingen klarer vi å bygge opp og styrke dette forsknings- og utdanningsmiljøet på Ås. Det er faktisk det aller, aller viktigste.

Når vi diskuterer dette, må vi også si at det er ikke bare på Universitetet i Oslo og på Ås at man driver med biomedisin og bioteknologi. Vi har sterke miljøer ved Universitetet i Bergen, og vi har vel også forholdsvis bra miljøer ved Universitetet i Tromsø, så man må ikke framstille det som om vi har ett biomedisinsk og ett bioteknologisk miljø som er sterkt, at det ligger på Universitetet i Oslo, og at dette nå vil bli sterkt svekket. Da kjenner man dårlig til hvordan Norge er organisert, utdanningspolitisk og forskningspolitisk.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [14:05:44]: Jeg er dessverre ikke i tvil om at flyttingen av NVH og VI til Ås betyr en nedprioritering og nedbygging av kompetansen innen veterinær mattrygghet.

Gjennom det forslaget som Regjeringen nå fremmer, er Norge i ferd med å gjøre akkurat samme feilen som man gjorde i EU, med det resultat at vi fikk massive utbrudd av salmonella og kugalskap og antibiotikaresistens. EU tok til fornuft mot slutten av 1990-tallet og tok dyrehelse og mattrygghet ut av landbruket, noe som har ført til at det har blitt vesentlig tryggere å spise mat fra EU i løpet av de siste årene.

Selv om motstanden mot EU er sterk innad i Regjeringen, må vi da i det minste kunne lære av de feilene som EU har gjort, og ikke begå samme tabbene her hjemme. Men hvis det fortsatt er slik at Regjeringen ikke bryr seg om hva som skjer i EU, burde de for skams skyld lytte til Verdens helseorganisasjon, eller til FNs organisasjon for mat og landbruk. Begge disse organene anbefaler å skille dyrehelse og mattrygghet ut fra landbruket. Men Regjeringen mener tydeligvis at de vet bedre.

En av begrunnelsene for flytting er at man ønsker å styrke et nytt lite universitet på Ås, har vi hørt flere si. Det som startet som en sak om å styrke veterinærmedisinen og et behov for klinikk- og patologibygg, ender opp som en sak for å styrke et lite universitet. Dette blir tragikomisk. Regjeringens avgjørelse er en ren hestehandel, hvor Senterpartiet har fått NVH, mens SV fikk Trillemarka. For Senterpartiet, og jeg kan ta med også representanten Myrli, kan det virke som om en veterinær stort sett er ensbetydende med en person som står med hele armen langt inni baken på en ku. Da er det jo ikke annet å vente enn at det er landbruksinteresser og produksjonsdyr som får all oppmerksomhet. Det er nemlig veldig få faglige begrunnelser som støtter opp om Regjeringens forslag, så dette kan ikke kalles for annet enn en ren politisk overkjøring. Alle faglige, uavhengige utredninger og råd som det politiske miljøet har bestilt og betalt, legges til side, og makten rår.

Fremskrittspartiet blir ofte av de andre partiene beskyldt for å drive en uansvarlig økonomisk politikk, fordi vi ikke ser noe poeng i å låse oss til den berømmelige handlingsregelen. Men når vi sist onsdag så en regjering som i løpet av en kveldstime og med et pennestrøk sved av hundre tusen millioner kroner, og som i denne saken er villig til å svi av over tusen millioner kroner til, er ikke jeg i tvil om hvem som opptrer ansvarlig.

Hele universitets- og høyskolesektoren skriker etter å få gjenopprettet det berømmelige hvileskjæret til Regjeringen under Djupedal. Så langt har de ikke fått tilbake de 274 mill. kr som ble kuttet. I dag skal altså de samme partiene bruke over tre ganger så mye penger til denne flytteprosessen, som faglig sett vil svekke den samlede veterinærmedisinen. Vi har i dag verdens beste dyrehelse og en unik mattrygghetssituasjon i Norge, noe vi i stor grad kan takke veterinærene for. Dette har nå Regjeringen tenkt å gamble med.

I denne saken ser det dessverre ut til at de samfunnsmessige interessene må vike til fordel for politisk spill, prestisje og hestehandel. Med Fremskrittspartiets forslag vil vi få nødvendig ro i veterinærmiljøet, og nødvendig utbygging kan bli realisert langt tidligere.

Gunvor Eldegard (A) [14:08:49]: Eg har registrert at Høgre uansett kjem til å stemma imot flytting her i dag. Eg synest det er veldig synd, all den tid dei faktisk har vore med på å foreslå det sjølve, i 2005, og trass i at både fylkesordføraren i Akershus, som er frå Høgre, og lokale folk i Follo frå Høgre også støttar det. Likevel vel Høgre her på Stortinget å stemma imot.

Eg skjønar ikkje heilt logikken deira. Eg er berre nøydd til å seia det. Det måtte jo kanskje vera betre no å få eit vedtak, slik at prosessen kan starta. Difor er det veldig gledeleg at både Venstre og Kristeleg Folkeparti støttar flyttinga. Arbeidarpartiet er for flytting. Det bør ikkje vera nokon tvil om det.

No har me høyrt frå enkelte representantar at det er forskjell på mattryggleik og matsikkerheit. Eg vil jo seia at dette faktisk heng veldig saman, for nettopp ved å styrkja heile verdikjeda kan me sikra trygg mat, som er noko av det viktigaste.

Eg har høyrt at nokon har uttrykt bekymring for at den biomedisinske forskinga ikkje skal verta prioritert. Eg er heilt sikker på at statsråden vil følgja opp arbeidet med styrking av biomedisin, i tråd med internasjonal utvikling. Det er viktig for å skaffa oss fleire kunnskapar om sjukdomar som kan overførast mellom dyr og menneske, og om smitte og sjukdomar som kan overførast til menneske gjennom maten. Som fraksjonsleiar for Arbeidarpartiet i næringskomiteen er eg svært oppteken av at folk skal ha tilgang til rein og trygg mat. Dette vert faktisk styrkt ved eit nytt, samanslått universitet.

Så vert det snakka om næringsutvikling. Dette er faktisk det. Eit godt døme på det er næringsmiddelindustrien. Eg trur at universitetet vil vera bra for grøn sektor og landbruket, og ikkje minst for blå-grøn sektor. I Soria Moria-erklæringa har Regjeringa sett seg som mål at Noreg skal verta eit av dei leiande innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomiar i verda på dei områda der me har fortrinn. Desse områda er bl.a. marin sektor, energi og miljø, reiseliv og maritim sektor. Denne satsinga gjer ein no noko med ved flytting til Ås og UMB.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:11:44]: Foregående taler sa at Arbeiderpartiet støtter flyttingen, det er ingen tvil om det. Jeg synes vel debatten og en del innlegg før representanten Eldegard indikerte en aldri så liten tvil også internt i Arbeiderpartiet. For statsråden og for Regjeringen må det være alvorlig å høre den kvestelsen som egne partifeller faktisk gir den proposisjonen man har framlagt. Selv om flertallet også støtter proposisjonen, gir både mitt parti og Venstre uttrykk for at det ikke er på grunn av proposisjonens faglige innhold man støtter dette, men på tross av. Det synes jeg gjør at hele saken kommer i et veldig underlig lys, når det er såpass viktige ting som faktisk skal avgjøres gjennom denne organisering av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet. For min del veier en annen rapport, som er på noe mer en to og en halv side, nemlig Dovre-rapporten, tyngst. Den er ganske klar i sin anbefaling av hva som er best når det gjelder videre organisering av høyskolen. Da går det på mattrygghet. Det går på biomedisin, ikke minst, og på de betenkelige sidene flyttesaken har for det beredskapsmessige.

Jeg skulle kanskje ikke sagt så mye om det dersom dette var en sektor som hadde flust med penger, men i en situasjon der Regjeringen generelt har hatt en realvekst innenfor budsjettene som faktisk savner sidestykke, har denne sektoren stått på stedet hvil og hatt det berømmelig hvileskjæret, som vel i hvert fall har blitt til to. Der har man nå altså råd til å bruke et sted mellom en og to milliarder kroner ekstra til en flyttesak, istedenfor å bruke dem på faglig utvikling. Ikke nok med det, nå har statsråden forsikret at de tre prioriterte byggene skal komme før. Det vil i realiteten si at vi står overfor et vakuum når det gjelder Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet, i kanskje opptil ti år. Det er et alvorlig ansvar å ta på seg.

Bismaken blir sterkest når vi vet at dette vedtaket skyldes at man har lagt tre saker i potten. Det er Veterinærhøgskolen. Det er Trillemarka. Og det er kraftverksbeskatningen. Det er det som i realiteten har avgjort denne saken, og som gjør at representanten Nybakk kunne si at konklusjonen var trukket på forhånd.

Anders Anundsen (FrP) [14:15:03]: Representanten Myrli fra Arbeiderpartiet gikk ganske høyt på banen i sitt innlegg og angrep både meg og representanten Gåsvatn for egentlig ikke å forstå noe som helst av hva denne saken dreier seg om. Jeg tror han sa noe sånt som at det ikke er mulig å få frem argumenter og ha en saklig diskusjon. Akkurat den frasen har jeg hørt mange ganger, men alltid har jeg hørt den om Regjeringens forslag. Jeg har hørt at det har vært vanskelig å komme frem med saklige argumenter og saklig diskusjon på dette området. Det ble da en artig opplevelse når Arbeiderpartiets Nybakk var neste taler og hun kunne slå fast at hun ikke hadde hørt noen saklige argumenter eller faglig tunge argumenter for å flytte NVH og VI til Ås. Hun var heller ikke overbevist av Regjeringens to-tre sider til Stortinget.

Det som er realiteten, er at representanten Sverre Myrli ikke bare angrep Fremskrittspartiet, for Fremskrittspartiet er i realiteten enig i det representantene Nybakk, Bøhler, Marthinsen og Wickholm har sagt fra denne talerstol i dag - og alle disse representantene representerer Sverre Myrlis parti. Og da å stå her med stor patos og si at her er det bare noen få som skjønner noe, det synes jeg er noe spesielt. Men det preger denne debatten. Det er en holdning som kommer frem fra flere andre representanter også. Representanten Reikvam sa at det egentlig er ingen av de argumentene jeg har hørt i dag, som er gangbare. Det eneste argumentet som var gangbart, var hans eget argument, og det var at flytting skulle skje på grunn av de langsiktige, strategiske politiske føringene. Jeg ser at representanten nikker, så jeg antar at det er riktig referert. Da vet vi i hvert fall at det er ett argument som teller i denne saken, og det er representanten Reikvams, og det preger jo også forslaget fra Regjeringen.

Nå står vi altså i en situasjon som antagelig er den verst tenkelige. Nå blir det en administrativ sammenslåing, mens den faktiske fysiske sammenslåingen er langt ute i det blå. Det styrker ikke fagmiljøene på noen av stedene.

Marit Nybakk (A) [14:17:29]: Først vil jeg vise til mitt forrige innlegg, og så skal jeg faktisk gi komiteen ros. Selv om jeg er totalt uenig i konklusjonene i komiteinnstillingen, vil jeg gi ros til flertallet for å ha tatt Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet på alvor - tross alt. Komiteinnstillingen slår nemlig fast Veterinærhøgskolens helhet og integritet, inkludert veterinærstudiet som fagstudium, og at flytting skal skje først når nye bygg - legg merke til flertallsformen - står klare. Dette står jo i grell kontrast til proposisjonen fra departementet og til de opprinnelige ønskene fra Ås om å ta de ulike fagene ved Veterinærhøgskolen og spre dem på forskjellige institutt på Ås - altså ødelegge veterinærstudiet og veterinærmiljøet. Jeg forutsetter at statsråden i oppfølgingen vil forholde seg til Stortingets vedtak, og vil be om at hun svarer på det.

Så tilbake til det faglige. Fiskeri- og havbruksnæringens landforening sier i sin uttalelse at flytting av Veterinærhøgskolen til UMB er faglig feil og vil undergrave utviklingen av fiskeri- og havbruksnæringen, som fremdeles er en konkurranseutsatt næring, men som har en rolle i global sammenheng for å dekke behovet for sjømat i kostholdet for en betydelig andel av jordens befolkning.

Her har Norge en rolle. FHL sier at skal man nå målene om å hente ut potensialet i havbruk og fiskeri, må man ikke trekke den veterinærmedisinske utdanningen og forskningen bort fra de øvrige aktiviteter på det marine området, og konkluderer med at veterinærmiljøene må være koblet til de andre biomedisinske miljøene ved Universitetet i Oslo.

Sterkest inntrykk på meg har en artikkel i Dagsavisen av Preben Boisen gjort. Han sier at sykdommer som hiv/aids, ebola, tuberkulose etc. opprinnelig kommer fra dyr. Det inkluderer også nye influensavarianter. Bred medisinsk kunnskap på tvers av arter har hele tiden spilt en avgjørende rolle i å oppdage, forebygge og hindre utbredelse av slike sykdommer. I dag er veterinæryrket den eneste profesjonen som har spesialisert seg på dette. Veterinæryrket er først og fremst en samfunnsmedisinsk profesjon. Mister veterinærene nærheten til humanmedisinske fag, mister de også kunnskapen om grenselandet mellom veterinærmedisin og humanmedisin.

Så kan det være verdt å huske, som andre har sagt før her, at i land der veterinærutdanningen er flyttet til landbrukshøgskoler, er det gått riktig galt med veterinærprofesjonen, og man har måttet splitte opp miljøene igjen etter noen tid.

Odd Einar Dørum (V) [14:20:31]: Siden det er visse tilløp til borgerkrig mellom Oslo og Akershus, er det grunn til å minne om følgende: Oslo Teknopol er en organisasjon som dekker hele Oslo-regionen. Den er opptatt av en svær, viktig del av Norge, hvor det skjer næringsutvikling. I Norumutvalget er alle enige om at uansett hvilken løsning man velger, enten man lar Veterinærhøgskolen ligge hvor den ligger, eller flytter den til UMB, er man nødt til å ha et trekantsamarbeid mellom Universitetet i Oslo, Universitetet for miljø- og biovitenskap og det veterinærfaglige miljøet. Alle er enige om det.

Så høres det i debatten nesten ut som - jeg skal ikke gå inn på den debatten - at noen mener at det er fare for bioterror. Vi har ikke lokalisert alt i Oslo sentrum som handler om bekjempelsen av det. Noen snakket om smitte. Etter hvert fikk man nesten følelsen av at fedrelandets sikkerhet totalt var i fare, at Stortinget nesten diskuterte en sårbarhetsanalyse - noe man skal få senere. Jeg antar at dette bare er uttrykk for at temperaturen er høy, men de som har vært rolige og nøkterne, som nå representanten Nybakk var i det siste innlegget, har slått fast: Ja, det er riktig at flertallet har sagt at det veterinærfaglige miljøet henger sammen, og slik er det. Det er riktig at det også gjelder Veterinærinstituttet.

Det er også slik, med den kjennskap jeg har til Universitetet i Oslo, som er et svært godt universitet, at rundt det er det vokst fram det som kalles for Oslo Cancer Cluster, som er helt fremragende biomedisinsk forskning - i samarbeid med noen fremragende forskere og etter innsats på medisinens område, som også fremmer næringsvirksomhet. Jeg synes personlig at det blir veldig rart at vi, når vi er i hjertet av Norge, begynner å gjøre avstanden mellom Oslo og UMB til nesten en uoverstigelig barriere. Jeg minner om at noen i Nord-Norge har fremmet tanken om Universitas Borealis. De som har laget det, bor i Nesna, og det er en betydelig avstand fra Nesna til Tromsø. Tanken som nå eksisterer rundt universitetene i Oslo-området - herunder Universitetet i Oslo, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus - er å operere med nettverk. Disse har valgt å inngå et forpliktende nettverkssamarbeid, fordi de ser synergieffekter. UMB på sin side har jo nettverkssamarbeid med Høgskolen i Østfold og høyskoler andre steder på Østlandet. Man må nå ikke snakke om dette på en måte som at dette ikke skal skje.

Jeg har i grunnen en litt annen vri på dette, og det er at med det trykk og det engasjement som nå to parter har satt seg i salen, må det jo være slik at man kan ikke stå og stange i en bedrøvelig liste over universitetsbygg som ikke har fått penger, eller utstyr man ikke har fått penger til. Uansett er trykket i denne saken slik at noen må spa opp penger som ikke finnes. Hvis man først skal bites over en tom krybbe, blir det lite uansett. Da blir det heller ikke noen fornyelse på Adamstuen.

Jeg synes at det som skal komme ut av denne konfrontasjonen, er at det blir en kamp for å sørge for at forskningen får ressurser og penger, og at man også ser på synergien i Oslo og Akershus-området og generelt i østlandsområdet.

Det er nesten rart å høre på de deler av debatten som går på kritikk av det faglige, som avgjør hvorvidt man velger en lokalisering primært ut fra det biomedisinske, eller ut fra de hensyn jeg har valgt å gjøre det. Det er en saklig debatt, det er en uenighet, og den får stå der, men det som kommer i tillegg, synes jeg mildt sagt er å lage et annet landskap enn det jeg befinner meg i.

Til slutt: Den tidligere representanten Terje Johansen kommer fra Frogn. Jeg vil ikke fornærme representanten Nybakk med å si at hun kommer fra Smedstua eller Ullern eller noe annet sted.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:23:49]: Debatten fikk en annen temperatur da representantene fra Oslo Arbeiderparti toget inn i salen, litt langt ute i debatten. Derfor fikk de kanskje ikke med seg en del av den argumentasjonen som i rolige former ble framført tidligere. Jeg merker meg også at noen fokuserer ensidig på den såkalte Dovre-rapporten, mens f.eks. Norum-rapporten og Forskningsrådets rapport, som har langt mer nyanserte konklusjoner, overhodet ikke verdiges oppmerksomhet.

Jeg registrerer også at det oppleves sånn fra noen, tydeligvis, at UMB i dag er et rent landbruks- og produksjonsinteresseuniversitet. Jeg undres på om de representantene som sier det, har vært på UMB. Jeg viste i mitt innlegg til noe som kanskje ble oversett i den sammenhengen, at Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås har uteksaminert ca. halvparten av doktorgradskandidatene innenfor akvakultur. Det representerer altså en viktig faktor i den sammenheng, og har et bredt forskningsmiljø også innenfor det området.

Som lokaliseringsdebatt er dette først og fremst en debatt om hvilke synergieffekter vi får av å samordne de små miljøene vi har innenfor matområdet når det gjelder både mattrygghet, produksjon og biomedisin. Det er det man har tatt fatt på, og det er det som danner grunnlag for de konklusjoner som er trukket.

Så er jeg personlig, i hvert fall som Akershus-representant, en varm talsperson for at Oslo og Akershus bør bli én region. Representanten Bøhler nevnte det, og jeg håper at flere framover ser at skal denne regionen bli en innovativ region og også løse de samfunnsutfordringene som gjelder for våre innbyggere, er vi nødt til i større grad å lære oss å se mulighetene sammen, mer enn særinteressene hver for seg. Det er en utfordring som gjør at vi i hvert fall får se å bidra til at de miljøene vi har som kan bli spisskompetansemiljøer nasjonalt sett og kanskje globalt sett, blir det, og ikke slåss for at de skal være små, hver for seg og alene, og at Oslo og Akershus fortsatt skal være en region som først og fremst er en administrativ region, ikke en produserende region.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [14:26:48]: Det finnes ikke flertall i denne sal for flytting av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet fra Oslo til Ås. Sannsynligvis er det et stort flertall imot. Dette skyldes faglige vurderinger, de rapportene man har lest, og kostnadene knyttet til flyttingen.

Kostnadene blir anslått til å være 1,1-2 milliarder kr, og dette skal ifølge Regjeringens retorikk konkurrere med andre typer kostnader og andre ting man skal finansiere over statsbudsjettet. Når da handlingsregelen ligger til grunn, og Regjeringen hevder at det er press i økonomien, kan man jo lure på hva som skal nedprioriteres for å prioritere denne flyttingen til 1-2 milliarder kr.

Regjeringens ønske om flytting viser Regjeringens sanne holdning til Oslo. Vi har sett utallige medieutspill om at Oslo er et prioritert område for denne regjeringen, men dette er i virkeligheten tom retorikk. All ære til Oslo-representantene fra Arbeiderpartiet, som i mediene og gjennom møter på Oslo-benken har vært helt klare i sin støtte til Oslo i denne saken. Men man har beklageligvis ingen støtte i Regjeringen, og det er trist. Beklageligvis er det et parti som i Oslo har under 1 pst. oppslutning, som bestemmer utviklingen for hovedstaden.

I sannhet er det Oslos forskningsmiljø og de ansatte ved Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet som må betale prisen for at Regjeringen velger å verne Trillemarka. Det hørtes merkelig ut: Hva biomedisin og bioteknologi har med verning av skog å gjøre, må man være rød-grønn statsråd for å forstå.

Visstnok er alle statsrådene strålende fornøyd med resultatet. For når man har føttene i stekeovnen og hodet i fryseren, har man det gjennomsnittlig helt utmerket. Vi har fått en løsning for Trillemarka som ingen i det nærmiljøet ønsker, og vi har fått en løsning for biomedisin og bioteknologi som ingen ansvarlig i det fagmiljøet ønsker. Det kaller jeg det perfekte kompromissvanvidd. Det er ikke merkelig at politikerforakten øker i befolkningen.

Inge Lønning (H) [14:29:21]: Det går heldigvis lang tid mellom hver gang en regjering har mot til å legge frem for Stortinget et så dårlig begrunnet forslag, og på et så meningsløst tidspunkt.

La meg ta tidspunktet først. Dette forslaget blir lagt frem for Stortinget umiddelbart før det regjeringsoppnevnte Stjernø-utvalget, som skal tegne fremtidens strukturer når det gjelder det norske universitets- og høyskolesystemet, leverer sin innstilling. Regjeringen har altså ønsket å unngå at dette spørsmålet skal ses i sammenheng med den fremtidige politikk for høyere utdanning og forskning i Norge. Et annet forhold ved tidspunktet er jo at den flytteoperasjonen som er kjernen i forslaget, tidligst vil kunne gjennomføres om ti år. Det gjør det mildt sagt gåtefullt hvorfor det var om å gjøre for Regjeringen å legge dette frem for Stortinget som en hastesak, og med en proposisjon som er så syltynn når det gjelder faglig begrunnelse, som denne proposisjonen er.

Så til de faglige spørsmål: Hadde man foreslått denne samlokaliseringen for 30 år siden, hadde det vært faglig velbegrunnet. Hadde man foreslått den for 20 år siden, hadde det vært faglig begrunnet. Hadde man foreslått det for ti år siden, kunne det til nød ha vært argumentert for det. Når man foreslår det i 2008, er det direkte bakstreversk. Alle utviklingslinjer, forskningsmessig og faglig, går i motsatt retning av det Regjeringen legger til grunn for sitt forslag.

I denne situasjonen er det egentlig bare én ting Stortinget kan gjøre med selvrespekten i behold, nemlig å sende saken tilbake og be Regjeringen gjøre en skikkelig jobb. Det er alminnelig anerkjent god pedagogikk at når en elev kommer med en besvarelse som ikke holder mål, får eleven besvarelsen med seg hjem igjen med beskjed om å gjøre et nytt forsøk. Det er ingen brutal pedagogikk - det er tvert imot en tillitserklæring, nemlig tillit til at man kan gjøre det bedre. Stortinget må, med respekt å melde, vise den tillit til den nye statsråd og til denne regjering at de er i stand til å gjøre en bedre jobb enn det de har gjort med dette saksforelegget. Man mister ikke noe tidsmoment ved å gjøre det på den måten, man mister ingenting når det gjelder faglig gjennomgang og solid begrunnelse. Derfor kan jeg ikke se et eneste vettugt argument mot å be Regjeringen gjøre en skikkelig jobb.

Gerd Janne Kristoffersen (A) [14:32:42]: I mitt første innlegg var jeg, synes jeg selv, tydelig i forhold til biomedisinens plass i Norge. Det er et forskningsområde som har høy prioritet, og som ikke har noe å frykte ved flytting av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet til Ås.

Det har fra en rekke talere her i dag blitt understreket hvor viktig det er at nettopp dette fagområdet får utvikle seg. Dette er også intensjonen når vi ønsker å utvikle et større og mer robust forskningsmiljø innenfor biovitenskap og bioteknologi. Vi ønsker at det skal være forskningsmiljøer i Norge som kan ta en ledende rolle i internasjonale forskningsprosjekter på området. Da må vi ha robuste miljøer, og det får vi ved etablering av et nytt, grønt universitet på Ås. Vi snakker om tverrfaglighet og helhetstenkning i forskningen. Ved å samle miljøene på Ås, med fokus på mat, helse og miljø, oppnår vi det.

Jeg har hørt mange argumenter mot flytting i dag, men jeg har ikke hørt noe nytt som sier meg at vi som vedtar flytting av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet, gjør noe som vil være til ubotelig skade for den biomedisinske forskningen eller veterinærmedisinen i Norge. Samarbeidet mellom det nye universitetet og Universitetet i Oslo vil fortsette som før, og jeg støtter representanten Dørum i at vi må ikke snakke her i dag som om dette samarbeidet skal opphøre. Det skal selvfølgelig fortsette og videreutvikles.

Så vil jeg gi uttrykk for at jeg tar sterk avstand fra begrepet «hestehandel» i denne saken - at utviklingen av et integrert universitet på Ås er et resultat av vern av Trillemarka, som ble kjent samme dag. Det er respektløst i forhold til oss som i komiteen har gått inn i arbeidet med seriøsitet, og med ønske om å utvikle et universitets- og forskningsmiljø med et fagmiljø som skal fremme og sikre mattrygghet og dyrehelse også i framtiden.

Til slutt vil jeg gi uttrykk for at jeg håper at vi, når denne dagen er omme, alle går inn i prosessen med det for øye at vi skal etablere et nytt, grønt universitet med det som målsetting å sikre mattrygghet og god dyrehelse i framtiden, og i tillegg sikre en god veterinærutdanning.

Gunnar Gundersen (H) [14:35:38]: Stortinget vedtok i 1988 at hovedflyplassen skulle ligge på Hurum, med ganske stort flertall. Det bør lære Stortinget noe om at man bør legge premissene til rette slik at det ikke blir omkamper når man gjør denne type beslutninger. Jeg vil si det igjen - jeg hører Norumutvalget er sitert så mange ganger, og Norumutvalget la faktisk veldig klar vekt på at når beslutningene tas, må det også bevilges penger, og beslutningen må iverksettes. Nå har vi faktisk åtte-ti år før beslutningen iverksettes. Det bør Stortinget lære litt av.

Så til representanten Eldegard, som i og for seg gjentar det Kjernli var inne på, som Eriksen tilbakeviste, men jeg kan jo gjenta det en gang til. Det Høyre var med og sa i forrige periode, var:

«Prosjektets størrelse krever at det gjennomføres en grundig kvalitetssikring før endelig konklusjon om organisering og lokalisering treffes. Den videre oppfølgingen av saken vil bli forelagt Stortinget på egnet måte.»

Den siste setningen kan man faktisk lese ut av stortingsproposisjonen i dag, altså har man ikke gjort den jobben som ble forventet i forhold til sakens alvor. Og når Myrli snakker om en kort proposisjon, snakker jeg om en tynn proposisjon. Det er to vidt forskjellige ting. Det er en kunst å skrive kort og innholdsfylt, men det er ingen kunst å skrive en tynn og tom proposisjon, og det er denne proposisjonen i forhold til hva vi faktisk behandler. Det har også debatten vist, at det er mange som uttaler seg om krystallklare holdninger rundt ting som fagekspertisen faktisk ikke kan si. For dette dreier seg om en strategi for hvor veterinærfaget skal være om 30-40 år. Utviklingen har gått ganske entydig i medisinsk og diagnostisk retning, og vi gjør et vedtak som knytter det opp mot en bestemt næringsinteresse i Norge. Det synes jeg er ganske tøft når man faktisk skal vurdere et helt miljøs framtid. Det hadde jeg forventet at man tok inn over seg, at dette er omfattende strategiarbeid. Det dreier seg om å bestemme et helt miljøs langsiktige framtid, og det dreier seg også om hvor Norge skal være i en ganske viktig næringsorientert retning framover. Der har jeg faktisk ikke sett noe som gjør at jeg klarer å konkludere i dag. Derfor står jeg på det som vi har sagt, at dette bør utredes, og man bør komme tilbake den dagen man er villig til å følge opp beslutningen med bevilgninger.

Så til dette med at fire mil ikke betyr så veldig mye. Ja vel, det er nok riktig det, men da bør det gjelde begge veier. Nå bruker vi faktisk milliarder av kroner på noe som ifølge det resonnementet egentlig ikke betyr noe som helst. Det bør være lite grann til ettertanke for det flertallet som sitter og vedtar noe som ikke skal settes i verk før om åtte-ti år.

Statsråd Tora Aasland [14:38:53]: Det har vært en interessant debatt og en debatt med temperatur. I all beskjedenhet vil jeg understreke det politiske utgangspunktet for Regjeringens framlegg, som jeg har sagt i denne sal tidligere. Dette er i tråd med mitt parti SVs mening og ønske i denne saken og har vært det lenge. Saken har vært grundig behandlet i SV, som i de andre regjeringspartiene og også i andre partier, og dette er altså bakgrunnen for forslaget.

Jeg har lojalt fulgt det opp og har hatt som mål å skaffe en god framtid for Norges veterinærhøgskole. Det er de veterinærfaglige interessene og deres framtid som har vært utgangspunktet for de vurderinger, analyser og høringer som jeg også som statsråd har hatt. Der ligger det sterke, klare føringer om å utvikle veterinærfagene og å styrke dette med mattrygghet og dyrehelse, som er det helt sentrale.

Så erkjenner jeg at det er ulike faglige syn. Det er et faglig syn som trekker det hele i retning av menneskehelse, og et faglig syn som trekker det mer i retning av dyrehelse opp mot biofag. Når begge parter mener at de ikke får noen faglige argumenter for sitt syn, litt uavhengig av eget ståsted, blir det litt vanskelig å trenge gjennom dette. Regjeringen har tatt en beslutning, og vi har hatt en usedvanlig god prosess med både komite og andre aktører etterpå.

Jeg er enig i at proposisjonen ikke er på så mange sider, men jeg mener likevel at den er innholdsrik nok. Der er henvisning til en rekke utredninger og framlegg for Stortinget, som også Stortinget kjenner til, og som man har utdypet underveis i prosessen.

Det som har vært avgjørende, er et meget sterkt ønske, uansett det faglige standpunktet, om at det blir tatt en beslutning. Det å gå ut på enda flere ørkesløse vandringer i lang, lang tid uten å ha tatt en beslutning er iallfall ødeleggende for alle de faglige miljøene som er involvert her. Derfor var det et viktig mål for meg å ta en rask beslutning, selvfølgelig på bakgrunn av å ha hørt aktørene og satt meg inn i saken, men jeg skal komme med en erkjennelse overfor Jan Bøhler. Jeg erkjenner at både i proposisjonen og i en spørretimerunde her i Stortinget kunne man vært tydeligere på alternativkostnadene. Jan Bøhler har framhevet at det også burde vært tatt inn at Ås har noen alternativkostnader for tomt som man har beregnet med i forhold til Oslo. Det har jeg full forståelse for. Men i et framtidsperspektiv og en videreutvikling utover det som vi ser i dagens Adamstua-situasjon, ville det vært vesentlig dyrere og vanskeligere i Oslo enn i Ås, hvor det tross alt er framtidsmuligheter også rent tomtemessig. (Presidenten klubber.)

Til Marit Nybakk helt til slutt vil jeg si at jeg selvsagt følger opp komiteens merknader. Det skulle bare mangle. Jeg synes det har vært en god prosess. Jeg synes komiteen har gjort en god jobb. (Presidenten klubber.) Så jeg vil følge opp det og dermed gi de miljøene som skal inn i ny situasjon, det grunnlaget og den selvstendigheten som de trenger.

Presidenten: Tida er ute.

Rolf Reikvam (SV) [14:42:42]: Dette ble en lokaliseringsdebatt - etter at debatten fortsatte og alle fra Oslo-benken kom inn, og nesten alle argumenterte for å opprettholde dagens lokalisering. Stort sett er argumentene ikke-faglige, som lokalisering. Så det er blitt en lokaliseringsdebatt.

Når jeg hører på debatten, blir jeg litt overrasket, for jeg føler at en ikke helt har begrep om hvordan forskningsmiljø fungerer og arbeider sammen, på tvers av institusjoner og på tvers av institusjonsgrenser. En etablerer Senter for fremragende forskning på tvers av institusjoner. En etablerer og satser på spissmiljøer og kompetansemiljøer. Det er den måten en arbeider på, den måten en jobber på, og den måten vi ønsker å styrke norsk forskning på.

Stjernø-utvalget legger opp til en annen modell. Stjernø-utvalget legger opp til en sammenslåing av institusjoner, men vil stort sett opprettholde dagens campusordning, med en reduksjon i antall campus, men vil slå sammen institusjoner. Det er deres modell. Jeg tror det er en dårlig modell. Jeg tror det er en meget dårlig modell, dersom man går inn for Stjernø-utvalgets opplegg.

Da er det dette vi nå må gjøre, som er en satsing ved å bygge et nytt, sterkt kompetansemiljø på Ås. Dette betyr ganske lite for Universitetet i Oslo. Det betyr nesten ingenting for Universitetet i Oslo, som i utgangspunktet er den tyngste og viktigste forsknings- og utdanningsinstitusjonen vi har. For Ås-miljøet vil dette være viktig, og for det veterinærmedisinske miljøet vil det også være viktig å komme inn i en felles campus, en felles institusjon, med Ås-miljøet. Det bør være det viktigste, og det bør være det avgjørende. Vil vi bygge forskningsmiljøer, vil vi bygge tunge og sterke utdanningsmiljøer - hvis svaret på det er ja, er dette fornuftig. Da er jeg grunnleggende uenig med Inge Lønning som sier at dette er å gå motsatt vei av det vi bør gjøre - selv om det rent historisk, hvis vi går 20-30 år tilbake, kanskje kunne være fornuftig - og at i dag er dette ufornuftig. Jeg er grunnleggende uenig. Dette er fornuftig, fordi det er en måte å tenke på når vi skal bygge sterke og gode utdannings- og forskningsmiljøer som også kan være med og konkurrere internasjonalt om forskningsressurser. Så dette er en framtidig vei, dette er en riktig vei, i motsetning til det som Stjernø-utvalget anbefaler som en framtidig vei.

Helt til slutt: En trekker fram Dovre-rapporten, og det er én rapport, én faglig rapport - viktige innspill, kjære vene - men vi har også andre rapporter. Vi har Norum-utvalget, som var en kombinasjon av en faglig vurdering og en del andre vurderinger. De konkluderte annerledes. Så de faglige vurderingene vil nok sprike uansett. De valgene vi gjør nå, er politiske valg om hvordan Forsknings-Norge og Utdannings-Norge skal se ut.

Inge Lønning (H) [14:46:08]: Når jeg tillot meg å minne om at tidspunktet for fremleggelsen av forslaget fra Regjeringen var merkelig, var det med henvisning til at Stjernø-utvalgets rapport var like rundt hjørnet. Jeg skal ikke gå inn i noen diskusjon om Stjernø-utvalgets forslag, for det får vi anledning til på et senere tidspunkt, men det er eiendommelig at en viktig enkeltsak skal behandles helt uten sideblikk i det hele tatt til strukturspørsmålene for fremtidens høyere utdanning og forskning i Norge. Det er ganske aparte. Det kan jo virke som om det har vært om å gjøre for Regjeringen å kuppe gjennom en beslutning i denne saken uten at det skal ses i sammenheng med prinsippene som skal følges i fremtiden når det gjelder høyere utdanning og forskning.

Statsråden sa at lange og ørkesløse vandringer uten en beslutning er ille. Det er jeg enig i. Men det er én ting som er verre, og det er lange og ørkesløse vandringer med en beslutning i ryggsekken som er så dårlig begrunnet som den beslutningen Regjeringen har invitert Stortinget til å fatte. Det er den desidert verste situasjonen man kan sette seg selv i som politisk beslutningstaker, og fremfor alt er det den verst tenkelige situasjon man kan sette de miljøene i som skal leve med en så langtrukken prosess som denne.

Jeg vil fastholde at Stortinget ville gjøre både Regjeringen og seg selv en tjeneste ved å la statsråden få en sjanse til til å gjøre en bedre jobb, og jeg er sikker på at hun ville klare det, for en dårligere jobb enn den som er gjort, er det umulig å gjøre.

Jan Bøhler (A) [14:48:23]: Jeg er helt enig i saksordfører Gundersens begrunnelse for hvorfor saken bør sendes tilbake til Regjeringen. Jeg synes også Inge Lønnings understreking av det gåtefulle i hvorfor saken må fremmes nå, og at man ikke mister noe tid på å fase denne inn i forhold til Regjeringens investeringsprogram på dette området, er svært treffende og gode poenger.

Representantene fra Arbeiderpartiet fra Oslo kommer til å stemme for forslaget om tilbakesendelse til Regjeringen, og dersom det ikke blir resultatet, kommer vi til å stemme for at lokalisering bør være i Oslo.

Det er viktig å merke seg at alle Oslo-partiene, minus ett parti, har signalisert at man er imot denne flyttingen - alle de ulike partienes fylkesavdelinger. Jeg er også blitt bedt om, på vegne av Oslo SV, å si fra om at Oslo SV er imot flyttingen og går inn for at Veterinærinstituttet skal være på Adamstuen.

Det ble fra én Oslo-representant, representanten Dørum, hevdet at dette ikke er en uoverstigelig barriere. Jeg synes saksordfører Gundersens svar på det var svært godt: Da må den uoverstigelige barrieren gjelde begge veier. Og da kan det jo ikke være noen grunn til at man skal bruke 1,4 milliarder kr på å flytte den ene veien.

Det sies at avstand ikke betyr noe som helst, men det betyr altså at man bruker 1,4 milliarder kr mer. Jeg er glad for statsrådens imøtekommende holdning i forhold til mitt resonnement om at man ikke kunne regne salg av eiendom på Adamstuen til fordel for regnestykket når det gjelder utgiftene i Ås. Jeg mener også at man skaper reisevei for mange ansatte, og at man splitter opp det bioteknologiske/biomedisinske miljøet som krever stor konsentrasjon om Norge skal få til noe som helst i framtiden.

Det er vist til at det skjer mange ting på andre universiteter også, men da må man huske på at de andre universitetene har uttrykt uro over at man legger inn 2,4 milliarder kr til investeringer i Ås - hva det vil bety for investeringer i forsknings- og høyskolesektoren totalt i Norge.

Den største faren for en ørkesløs vandring her er åpenbart at man nå fatter et vedtak som er dårlig fundert, som ikke har grunnlag i de store partienes Oslo-avdelinger, som mange på Stortinget er imot, og som sannsynligvis skal bæres i ca. ti år framover. Hvordan dette vedtakets skjebne vil bli i det lange løp, er uvisst, og jeg skulle ønske at man da heller gikk for en tilbakesendelse, for å kunne gi vedtaket og behandlingen et bedre grunnlag enn det vi ser nå.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [14:51:34]: Jeg tror representanten Rolf Reikvam sa de forløsende ord i sitt siste innlegg: Vi tar et politisk valg. Det er selvfølgelig sånn at vi tar politiske valg når vi sitter i stortingssalen, men de skal altså være basert på solide, faglige fundamenter. Og det er nettopp det som er problemet i denne saken: Miljøene som er knyttet til veterinærforskning og veterinærmedisin, både NVH og andre, er jo akkurat like usikre i dag som de var før 11. januar, da proposisjonen ble lagt fram, på hva framtida vil bringe for de veterinærfaglige miljøene i Norge, nettopp fordi Regjeringa ikke tar noen konsekvenser av sin egen beslutning. Og det er det dessverre i denne sammenheng - siden vi har en flertallsregjering - ikke opp til Stortinget å få gjort særlig mye med. Det er noe som Regjeringa må bære ansvaret for sjøl. Og da syns jeg det er spesielt at den beslutningen vi er i ferd med å fatte i dag, virkelig blir hengende i løse lufta. Det følger ingen penger med, det følger ingen prioriteringsrekkefølge for bygg med, det følger ingenting med som er med på å understøtte denne beslutningen, slik at den kan iverksettes og få konsekvenser for miljøene på kort sikt.

Da Høyre og de andre regjeringspartiene i den forrige regjeringa sa at prosjektets størrelse krevde at det ble gjennomført en grundig kvalitetssikring før endelig konklusjon om organisering og lokalisering ble truffet, var det alvorlig ment. I den proposisjonen vi har foran oss, er det helt tydelig at de tallstørrelsene som brukes, er overslag. Det sies klart og tydelig at man ikke velger de mest lønnsomme alternativene, og ikke minst at det er foreløpige overslag over investeringskostnader som her presenteres. Dessuten vet vi at det siden da har skjedd mye med byggekostnader, og også etter at de rapportene man bygger på, ble lagt fram. Det er altså stor usikkerhet knyttet til de faktiske kostnadene, og det mener jeg er et alvorlig poeng, som vi må ta ad notam når vi nå diskuterer et opplegg og en flytting i milliardklassen, men vi vet altså ikke nøyaktig hvor mye det kommer til å koste, og vi vet ikke hva de faglige konsekvensene kommer til å bli. Derfor ber altså Høyre om at denne proposisjonen sendes tilbake til Regjeringa.

For å gi en kort stemmeforklaring: Høyre kommer til å støtte sitt eget forslag og kommer til å stemme imot både innstillingen og andre forslag, rett og slett fordi vi mener at det ikke er grunnlag for å fatte en beslutning på bakgrunn av den proposisjonen som er lagt fram.

Statsråd Tora Aasland [14:54:32]: Det er litt vanskelig å få noen av debattantene til å forstå at beslutningen fra Regjeringens side faktisk er fattet på et faglig grunnlag. Selvfølgelig vil enhver regjeringsbeslutning være en politisk beslutning. Enhver beslutning som kommer fra et politisk organ, vil være det. Men denne beslutningen er fattet på et faglig grunnlag. Problemet her er bare det at det er ulike faglige syn, og derfor legger man ulik vekt på hva som er det riktige faglige grunnlaget. Det pekes på to utviklingsveier, og det er den ene utviklingsveien Regjeringen har valgt å bygge sitt utgangspunkt på.

Det er jo tegnet en del skremmebilder her. Det er noen som har vært inne på dette med bukken og havresekken. Jeg vil si til det, at man altså ikke klarer å skille mellom det som er kontrollfunksjoner, det som er faglige interesser, og det som måtte være næringsinteresser, at jeg stoler på at den rolleavklaringen som disse aktørene - både Universitetet for miljø- og biovitenskap, som Ås er i dag, og det nye universitetet, hvor Norges veterinærhøgskole blir en viktig del og Veterinærinstituttet som en enhet skal bevares, men som skal samlokaliseres - gjør i forhold til de viktige utfordringene når det gjelder f.eks. mattrygghet, er god. Det er helt nødvendig for enhver beredskap og for enhver håndtering av slike situasjoner at man har avklart hvilke roller man har. Det gjelder enten avstanden er sånn eller slik, for i slike situasjoner blir avstand ofte ikke av avgjørende betydning. Jeg stoler på at dette miljøet som vi skal bidra sterkt til å utvikle, blir et robust og godt miljø som også er i stand til å ta og ha et grunnlag for den type rolleavklaringer.

Jeg vil også understreke at det selvfølgelig blir et press også på å få denne saken på plass når det gjelder investeringer. Jeg ser for meg to viktige parallelle prosesser. Den ene går på det som komiteens flertall i innstillingen tydelig sier om at man ønsker at det skal etableres et interimsstyre som tar et overordnet ansvar for at den organisatoriske prosessen kommer godt på plass. Det synes jeg er meget fornuftig, og jeg kommer til, som jeg sa i mitt innlegg, å bidra til å støtte opp om dette.

Det andre er at det parallelt med det selvfølgelig går en prosess som handler om hva slags bygninger og hvilken materiellstruktur som man er mest tjent med for å få dette til på en best mulig måte. Det er ingen ting som forteller meg at vi skal vente med noe av dette. Tvert imot - her skal det være et press på at dette skal komme fram. Men vi har altså en aldri så liten prioriteringsliste som for tiden består av tre prosjekter som kommer foran i tid. Jeg håper jo selvfølgelig at de kommer ganske raskt.

Jeg er ikke i tvil om at dette kommer til å bli en god og bra prosess dersom alle aktørene nå legger breisida til og virkelig ønsker å nå de viktige målene som ligger i saken.

Presidenten: Representanten Reikvam har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Rolf Reikvam (SV) [14:58:04]: Jeg registrerte at representanten Bøhler orienterte oss om at vedtak som ikke har støtte i de største partiene i Oslo, ender med en ørkesløs vandring. Jeg registrerte også at han sa det etter at han hadde orientert om hva Oslo SV mente om saken.

Den saken har vi i SV behandlet grundig. Vi har behandlet den i stortingsgruppa vår, og vi har konkludert etter en grundig debatt, bare slik at det også er orientert om, etter at vi ble kjent med Oslo SVs standpunkt.

Hvordan Forsknings-Norge skal se ut, hvordan vi skal organisere Forsknings-Norge, det er et politisk valg. Klart det er det! På hvilke andre måter skal vi organisere Forsknings-Norge og Utdannings-Norge enn gjennom politiske beslutninger? Det er vi som må fatte beslutningene om hvordan dette landet skal se ut forskningsmessig og utdanningsmessig. Alternativet er at markedet skal få lov til å bestemme dette for oss, og det vet jo alle er en uaktuell problemstilling. Så at dette er politiske beslutninger om å organisere Forsknings-Norge, det skulle bare mangle! Jeg synes vi skal være stolte av at sånn ønsker vi at det skal være.

Så en liten kommentar til representanten Inge Lønning om at dette er kuppet gjennom på kort tid. Dette er jo en prosess vi har holdt på med i ganske mange år, og vi har diskutert det oppad stolper og nedad vegger, så dette er ikke noe kupp, det er en prosess som har gått over lang tid.

Lena Jensen (SV) [14:59:39]: I dag vedtar Stortinget en offensiv og viktig beslutning som viser at vi tar dette på alvor. Vi ønsker å satse på å videreutvikle og går for en framtidsrettet løsning for veterinærutdanningen og den veterinærmedisinske forskningen i Norge. Dette er bakgrunnen for at SV går inn for å flytte Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet til Ås.

Dette har vært en lang prosess for alle partier. SVs beslutning om å gå for denne beslutningen, er faglig begrunnet, fordi vi ønsker å satse på mattrygghet og mathelse. Vi ønsker å styrke forskningsmiljøene på de ulike områdene.

I debatten i dag har ikke temaet fiskehelse og de forskningsmiljøene vi har langs kysten vår, vært mye oppe, men i innstillingen trekker vi fram både Bergen og Tromsø. Det er viktig at disse fagmiljøene er med i den videre prosessen i forhold til den utviklingen som er, for de sitter på en veldig god og bred kompetanse innenfor disse områdene.

Vedtaket som kommer til å bli fattet i dag, er, slik både statsråd Tora Aasland og representanten Rolf Reikvam fra SV har lagt det fram, basert på faglighet fra SVs side. Vi er veldig glad for at den prosessen som skal i gang, kommer godt i gang, og at departementet med statsråden i spissen har signalisert at de vil være med på å få en god og ryddig prosess. For når vedtaket er blitt fattet i Stortinget i dag, vil prosessen med interimsstyre osv. gå i gang alt fra i morgen av.

Gunnar Gundersen (H) [15:01:42]: Jeg trodde jeg bare hadde 1 minutt, men nå ser jeg at jeg har fått 3 minutter, og det er bra.

Jeg vet ikke hva man skal gå i gang med allerede i morgen, hvis man skal følge opp det som står. Jeg tror man skal innse at her spriker det faglig, og det skal jeg ikke forfølge særlig mye mer. Men jeg registrerer at statsråden sier at man har tatt beslutningen på et faglig grunnlag. Det jeg også noterer meg, er at statsråden overhodet ikke kommenterer den usikkerheten man faktisk sender miljøene inn i. Når man da sier at man har gjort dette på faglig grunnlag, spør jeg: Har man gått til en fusjonsekspert og spurt om hvordan muligheten er til å lykkes med den prosessen man nå sender disse miljøene inn i, over en åtte til tiårsperiode? Det er faktisk ganske sentralt i forhold til hvordan disse miljøene skal utvikle seg. Jeg har heller ikke hørt noen som har tilbakevist at dette faktisk kommer til å ta åtte til ti år.

Ser vi tilbake til forrige statsbudsjett, var det ikke veldig mange kronene til bygg i denne sektoren. Jeg vil nemlig anta at hvis man gikk til noen som hadde greie på dette med å fusjonere to organisasjoner, ville man bli veldig sterkt advart mot akkurat den prosessen man her legger opp til.

Når det gjelder det faglige grunnlaget, hvor veterinærfaget går og alt sammen - der ser jeg ikke at utredningene er gjort. Jeg synes dette er vanskelig. Jeg ser også at det er mange argumenter for at man skal bygge opp UMB, og det er mange argumenter som spriker i begge retninger.

Det er flere som har vært inne på at vi ønsker å bygge sterke akademiske miljøer. Da burde man ha brukt tid på det. Og så burde man bare utsette den beslutningen til den dagen man faktisk er villig til også å følge opp Norum-utvalgets råd, som er at organisasjonsmessige tiltak må settes i verk, og at man bevilgningsmessig må følge dem opp, slik at det blir rask framdrift i saken.

Men spørsmålet er: Har Regjeringen brakt inn noen som har noe greie på det å fusjonere to organisasjoner, og sett på om en ventetid på åtte til ti år er å anbefale?

Presidenten: Presidenten vil minne om at etter Stortinget sin forretningsorden får ordføraren for saka ordet uavgrensa til treminuttsinnlegg. Men det er lov å bruke 1 minutt!

Marit Nybakk har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Marit Nybakk (A) [15:04:22]: Jeg bad om ordet bare for å gi en kort kommentar til representanten Reikvam, og det gjelder Oslo SV. Jeg har i dag fått en tekstmelding fra en av SVs to oslorepresentanter, der vi fra Oslo Arbeiderparti ble bedt om å si fra i denne debatten om at de to representantene fra Oslo SV, som av ulike årsaker ikke er til stede her i dag, støtter tilbakesendelse og støtter Veterinærhøgskolens ønske om å forbli på Adamstuen, inkludert også Veterinærinstituttet.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Odd Einar Dørum har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Odd Einar Dørum (V) [15:05:05]: I mitt parlamentariske liv har jeg ikke tidligere fått kunngjort interne forhold i regjeringspartier på en måte som det som nå skjedde. Jeg tar det bare til etterretning.

Jeg tok ordet bare for å si én ting, at når Venstre opptrer i en sak, opptrer vi som et nasjonalt parti. Hvis vi ikke kan tenke som et nasjonalt parti, vil vi aldri f.eks. når vi løfter nasjonale spørsmål, kunne få respekt for det, og når nasjonale spørsmål skulle tenkes å slå ut geografisk, vil vi heller aldri kunne få respekt for det. Det er en del av prisen ved å drive med politikk.

For vår del er dette en sak som vi nå har jobbet med i sju år. Vi er helt klar over, akkurat som statsråd Tora Aasland sa, at det kan velges ulike faglige linjer. Det at det er uenighet om de faglige linjene, er en helt renhårig sak. Og det at det er spenning langs de linjene, er også en helt renhårig sak. Det er også slik at det er bioteknologi i bøtter og spann på UMB, men da velger man den ene linjen. Så kan noen si at det er den andre linjen som ligger på Universitetet i Oslo. Det blir helt galt hvis man framstiller Universitetet i Oslo som et sted i bakleksa. Det er det ikke. Det er der et sterkt og tungt og fremragende miljø. Det blir like galt hvis man framstiller UMB på den måten. Det blir like galt hvis man ikke skjønner at det f.eks. også på Veterinærhøgskolen er ulike syn, det er et flertall og et mindretall. Det er alle disse synene som skal avveies. Ja, men det jo blir en politisk avveining.

Jeg tok rett og slett ordet bare for å si det. Jeg må også si det slik, uten at jeg skal trekke det inn, at hvis man skal tenke konsekvent geografisk i alt som en argumentasjon, vil det aldri bli bygd meningsbærende allianser.

Jeg vil til slutt si at det aldri ville vært en opera i Bjørvika hvis ikke en senterpartistatsråd hadde hatt mot langt utover det vanlige, hvis man skulle tenkt geografisk tradisjonelt. Det er tenkt nasjonalt.

Presidenten: Inge Lønning har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Inge Lønning (H) [15:07:05]: Jeg kan berolige representanten Reikvam med at jeg ikke antydet noe statskupp i sted. Derimot antydet jeg, og gjentar, at det er påfallende at en regjering legger frem et strukturforslag med så stor rekkevidde som dette kvelden før et utvalg presenterer sin utredning om den fremtidige struktur for universitets- og høyskolesektoren i Norge. Det er en påfallende timing.

Ellers registrerer jeg at SV har lært ganske mye om hvilket ansvar det medfører å være medlem av en regjering, at det legger betydelige begrensninger på meningsfriheten hos den enkelte representant.

Statsråden sa at hun håpet at etter at man har fattet vedtak i denne sak, vil alle partene legge bredsiden til. Ut fra min fartstid i den norske marine har jeg alltid trodd at det å legge bredsiden til betyr at man ønsker å avfyre kanonene. Det er i hvert fall sjelden at det er en invitt til fred.

Inge Ryan (SV) [15:08:32]: Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet i denne debatten. Jeg har fulgt deler av den. Jeg har hatt forskjellige andre gjøremål også, så jeg har ikke fått med meg alle innleggene, men jeg har registrert at det har blitt en del debatt nå på slutten.

Grunnen til at jeg bad om ordet, var at representanten Nybakk begynte å referere fra SVs gruppe, og da syns jeg det er naturlig at jeg som SVs parlamentariske leder sier litt om hvordan vi behandler denne typen spørsmål. Det er helt vanlig i SVs gruppe, det vil jeg tro det også er i de andre gruppene, at vi har betydelige debatter i enkelte saker - det skulle bare mangle i et demokrati - enten det er i stortingsgruppa, på et landsstyremøte eller hvor det måtte være. Men det er også vanlig praksis hos oss, etter at vi har hatt en votering i gruppa, at mindretallet bøyer seg for flertallet. Det er det helt vanlige. En sjelden gang, særlig hvis det gjelder samvittighetsspørsmål og den type ting, kan man be om å få votere på en annen måte. Men det er i helt spesielle tilfeller at vi åpner for det. Hos oss fungerer partidemokratiet på den måten at vi har åpne, gode debatter, og så tar vi en beslutning når vi voterer, og da må mindretallet slutte seg til det som flertallet bestemmer. Slik er det vi jobber.

Sverre Myrli (A) [15:09:56]: Det siste innlegget var et meget godt innlegg. Flere burde legge seg det på minnet.

En del av Oslo-representantene har holdt kunstig liv i denne debatten. Man når på en måte bunnen på debatten når man kritiserer de politiske prosesser som ligger til grunn for det som i dag ligger til behandling. Det kan jo ikke være slik at man bare er for de politiske prosesser som gagner ens eget politiske syn. Det er slik i politikken: Noen ganger vinner man fram med sine argumenter, noen ganger vinner man ikke fram med sine argumenter. Det går an å være saklig uenig, ja, det er faktisk en nødvendig del av det politiske spill å være saklig uenig. Men det er også en del av det partipolitiske spill at mindretallet bøyer seg for det som partiets demokratiske organer vedtar. Det blir underlig når til og med partifeller av meg, som sitter i partiets sentrale organer, kritiserer de politiske prosesser som ligger til grunn for dette synspunktet. Som sagt: Man kan være uenig i sak, men da må man innrømme det, og ikke skylde på de politiske prosessene.

Når man sier at det ikke er kommet fram ett eneste argument i debatten i dag for det som ligger i flertallets forslag, kunne det jo vært en idé at man var til stede og hørte på hele den politiske debatten, for det har faktisk vært en meget god debatt, med noen unntak og noen avsporinger.

Det er blitt gjort et poeng av hva store fylkespartier mener i denne saken. Da vil jeg som fylkesleder i et ganske stort parti i Akershus si, hvis det skulle være noen som helst interesse for hva store fylkespartier mener, at samtlige partier i Akershus, også Høyre, Høyres ordførere og Høyres fylkesordfører, mener at en samlokalisering på Ås er det beste alternativet. Men vi har sjølsagt forståelse for at det finnes ulike oppfatninger i Oslo. Heldigvis er ikke dette en fylkessak. Jeg er helt enig med representanten Dørum i at dette er en altfor viktig sak til å bli tuklet inn i et geografisk fylkespartimessig hjørne. Dette er en nasjonal sak. Det finnes gode argumenter for Adamstua-alternativet, og det finnes gode argumenter for Ås-alternativet. Politisk uenighet er en fair sak i politikken. Sånn må det være. La oss holde oss til det og ikke kalle det alt mulig annet.

Statsråd Tora Aasland [15:13:16]: I motsetning til representanten Inge Lønning, som visstnok har en fortid i Marinen, kan ikke jeg skryte på meg noe slikt. Jeg trodde det var en allmenn oppfatning om at det å legge breisida til var å samle alle gode krefter. Men jeg kan godt bruke uttrykket: Vi samler alle gode krefter etter at vedtaket er fattet. Jeg vil si at jeg har all respekt for de holdningene som jeg har hørt og opplevd i kontakt med Veterinærhøgskolens ledelse og fiskehelsemiljøet etter at Regjeringens forslag ble lagt fram. Jeg er overbevist om at dette kommer til å bli bra. Jeg er overbevist om at her er det mange gode krefter som kan spille sammen for å få dette til på en god måte.

Når det gjelder strukturspørsmålene, forholder jeg meg selvfølgelig til den struktur på våre universiteter og høgskoler som vi har i dag. Jeg er ikke kjent med at det er tatt standpunkt til noen endring av den med det første. Vi har en høringsperiode nå etter at et utvalg har lagt fram en innstilling, men her kommer det til å bli tatt en del beslutninger innenfor høgskole- og universitetssektoren som ikke kan vente til man eventuelt har tatt et annet standpunkt. Vi har en struktur i dag som er viktig, og som jeg respekterer, og den forholder jeg meg til inntil vi beslutter å bestemme noe annet.

Jeg vet ikke hvor begrepet «åtte til ti års ventetid» er kommet fra. Jeg håper selvfølgelig ikke at det blir så lenge å vente. Her er det en viktig sak som skal realiseres, og jeg vil gjenta det jeg har sagt tidligere i innleggene, at jeg vil gjøre mitt beste for å få i gang to parallelle prosesser som umiddelbart kan begynne. Den ene handler om en god organisatorisk prosess for det nye universitetet, hvor Veterinærhøgskolen er inkludert i universitetet på en god måte slik at de selvfølgelig beholder sin faglige integritet og alt som er med veterinærfaget, og Veterinærinstituttet blir en del av en samlokalisering. Dette er en prosess som både er organisatorisk krevende og viktig. Det er viktig at den kommer i gang, og samtidig må det være en prosess som handler om det materielle, altså det å få til det bygningsmessige med nye bygninger på en slik måte at dette fungerer helt optimalt. Jeg håper selvfølgelig ikke at det tar så lang tid. Det er jo avhengig av - som jeg sa til en representant tidligere i debatten - de til enhver tid gjeldende budsjettrammer vi får. Men jeg regner med at her blir det et stort press, og da er det veldig fint at det kommer. Jeg skal selvfølgelig også følge opp det. Men jeg har vært tydelig på at det er noen prosjekter som må gå foran dette.

Presidenten: Anders Anundsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Anders Anundsen (FrP) [15:16:14]: Det er ikke hver dag at jeg er lei for at en debatt går mot slutten, men denne gangen er jeg faktisk det etter den retningen denne debatten nå har tatt. For når representanten fra Arbeiderpartiet Sverre Myrli er så belærende overfor sine egne partikolleger som det han klarte å være her, så er det ganske interessant å være i opposisjon. Han sa til og med at hans partikolleger hadde nådd «bunnen på debatten» fordi de kritiserte politiske prosesser.

Jeg tror nok at representanten Myrli og de øvrige i salen er kjent med at det var på oppløpssiden av disse prosessene utfordringene kom. Det har selvfølgelig vært masse utredninger og diskusjoner gjennom lang tid, men oppløpssiden ble så hektisk at Regjeringen bare klarte å skrive ca. to og en halv side om den. Og hvis ikke det er grunn til å kritisere en sånn prosess, med det hastverket som det til slutt også endte ut i, knyttet til saker som ikke har noen relevans for den saken vi i dag egentlig behandler, hvis ikke det er lov, hvis det er bunnen på debatten - ja, da definerer representanten Myrli og jeg det i hvert fall ulikt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 1.

(Votering, se nedenfor)