Gunnar Kvassheim (V) [11:11:00]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Av artikkel i Bergens Tidende 31. mars går det frem at en ny kabelteknologi til overkommelig kostnad kan erstatte de tradisjonelle alternativene til luftspenn. Flere steder i landet er det planlagt fremføring av kontroversielle luftspenn. Det synes å være ulike syn i fagmiljøene på om den nye teknologien er et aktuelt alternativ til planlagte luftspenn.

Hvordan vurderer statsråden de mulighetene ny teknologi åpner i forhold til planlagt linjeutbygging?»

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Åslaug Haga [11:11:48]: Jeg mener representanten Kvassheim tar opp et viktig og interessant spørsmål, for jeg registrerer med stor interesse signalene fra kabelprodusentene om en teknologiutvikling som gir håp om reduserte naturinngrep og kostnader ved kabling i framtida. Jeg er glad for at Statnett har inngått samarbeid med teknologileverandører for å videreutvikle og kvalifisere ny teknologi for bruk i kraftsystemet. Jeg ser også svært positivt på at Statnett og Svenska Kraftnät ser på mulighetene for et pilotprosjekt hvor ny teknologi skal brukes til å styrke overføringsforbindelsen mellom Norge og Sverige. Dette arbeidet er imidlertid i en svært tidlig analysefase, og beslutningen om en eventuell realisering på norsk side ligger fram i tid.

Det er for tidlig å konkludere hvilke tekniske, økonomiske og miljømessige konsekvenser og muligheter som ligger i denne teknologien for framtidige kraftledningsprosjekter. Men jeg er svært opptatt av tidlig innfasing av ny teknologi så langt det kan forsvares i et helhetsbilde. Ny likestrømsteknologi kan bli svært aktuell der en skal overføre kraft fra punkt A til punkt B over store avstander, og jeg har tillit til at Statnett har nær kontakt med de industrielle og teknologiske miljøene om dette.

Når det så gjelder nye kraftledninger som har kommet langt i planleggingsprosessen, må fordelene ny teknologi kan gi på sikt, også veies opp mot framdriften i arbeidet. Hvis ny teknologi skulle bli benyttet til sentralnettsforsterkninger som har kommet langt i konsesjonsbehandlingen, måtte prosessen med planlegging, konsekvensutredninger, høringer og folkemøter i all hovedsak gjentas. Dette tar flere år for de største prosjektene. Trasévalg m.v. for planlagte prosjekter er basert på eksisterende teknologi, og trasévalg er førende for hvilke kommuner, miljøverdier osv. som blir berørt, og som må utredes.

Å utsette planlagte prosjekter i påvente av ny likestrømsteknologi ville bety store forsinkelser og innebære usikkerhet angående fordelene som kan oppnås. Flere faktorer bestemmer dette. De mest kontroversielle sakene krever tilknytningspunkter underveis. I mange typer terreng er det ikke et godt miljøtiltak med graving og/eller sprenging av kabelgrøfter sjøl om disse ville kunne være noe smalere enn med eksisterende kabelteknologi.

Jeg vil ikke her forskuttere konklusjonene i enkeltsaker som er under konsesjonsbehandling. Generelt kan jeg imidlertid si at alle relevante forhold vil bli grundig vurdert, og at kraftledningene som får konsesjon, skal bygges så skånsomt som mulig, gitt den til enhver tid foreliggende teknologi. Teknologiutvikling skjer imidlertid hele tida, og pålegg som forsinker prosessene, må vurderes nøye opp mot samfunnets krav til god forsyningssikkerhet og belastningene som regionale ubalanser i kraftsystemet og prisområder representerer.

La meg helt til slutt også advare mot en overforenkling i debatten om kontroversielle kraftledninger, om de skal henge i lufta eller ligge i bakken. Som tidligere annonsert for Stortinget, har Olje- og energidepartementet og NVE under utarbeidelse en brei strategi for økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn ved planlegging av kraftledninger. Som tidligere varslet, vil strategien bli presentert for Stortinget på egnet måte når utredningene er ferdige.

Gunnar Kvassheim (V) [11:15:54]: Takk for svaret. Jeg registrerer at statsråden har en positiv grunnholdning til de mulighetene ny teknologi åpner for, men at hun er reservert til at det kan brukes i forhold til prosjekter som har kommet langt når det gjelder planlegging.

Jeg har forståelse for at ulike hensyn må avveies i den forbindelse. Men vil statsråden sørge for at det i tilknytning til det enkelte prosjekt blir vurdert om ny teknologi kan være anvendelig, slik at man ikke bare generelt avviser at dette i forhold til pågående prosjekt er uaktuelt, og at man foretar en vurdering i hvert enkelt prosjekt for å se om dette kan være et alternativ?

Det andre spørsmålet jeg har lyst til å stille, er om statsråden vil sørge for at det blir maksimalt trykk på utvikling av ny teknologi, slik at disse løsningene blir tilgjengelige så raskt som mulig. Det er åpenbart at det vil kunne virke konfliktdempende i forhold til prosjekter at denne muligheten blir brukt, og at man registrerer at det settes trykk på arbeidet med å utvikle ny teknologi.

Statsråd Åslaug Haga [11:17:06]: Jeg har som representanten Kvassheim antydet, et engasjement i forhold til dette. På et vis ser jeg fram til den dagen vi kan greie å kvitte oss med disse ledningene i lufta i stor grad og ha dem i bakken på en slik måte at det også er miljøvennlig. Det er langt fram til vi er i en ideell verden på dette området.

Jeg kan svare bekreftende på det siste spørsmålet, nemlig at vi ønsker og har maksimalt trykk på arbeidet med utvikling av ny teknologi. Statnett er offensiv på dette. De har avtaler med teknologiprodusenter, og mye av det arbeidet utvikler seg veldig positivt og faktisk raskere enn det vi hadde trodd og håpet på.

Jeg brukte litt mye tid nå, så jeg skal svare på det første spørsmålet etterpå.

Gunnar Kvassheim (V) [11:18:13]: Takk for det.

Det er litt ulike synspunkter i ulike miljøer på hvor langt fram i tid de nye mulighetene ligger. Det er åpenbart at Statnett, som har stor kompetanse, skal lyttes til. Men de er også en sentral aktør i forbindelse med mange av disse kontroversielle prosjektene. Kan statsråden forsikre at også andre aktuelle miljøer vil bli rådspurt i forbindelse med de nye mulighetene som åpner seg, slik at man kan få kartlagt de synspunkt som måtte være på en mulig framdrift, og hva som må til for å sikre stor framdrift i dette?

Det andre spørsmålet jeg har lyst til å stille, er knyttet til de nye retningslinjene for kabelframføring, som statsråden har varslet skal bli lagt fram for Stortinget. Hun har tidligere, i svar til meg, sagt at det ikke vil bli tatt avgjørelse i noen av de kontroversielle sakene før disse nye retningslinjene for kabelframføring blir lagt fram. Er det fortsatt situasjonen?

Statsråd Åslaug Haga [11:19:16]: Planen er at vi skal komme raskt til Stortinget med retningslinjene for hvordan vi skal håndtere ledninger, kabler. Det betyr at det vil gå så raskt at det ikke vil være aktuelt å fatte beslutninger knyttet til disse store, kontroversielle spennene før dette er håndtert i forhold til Stortinget.

Jeg kan svare bekreftende på at man vil ha et blikk på mulighetene for kabling i alle prosjekter, dog med den erkjennelsen at det er en del prosjekter som ikke er godt egnet, bl.a. fordi at vi på en del områder skal ha småkraft inn, som vil være mer komplisert en del steder hvis man legger ledningene i bakken.

Vi er meget opptatt av teknologiutviklingen. Ja, det skal sjølsagt være flere aktører enn dem Statnett er i direkte kontakt med, som vi skal følge nøye på dette området.