Stortinget - Møte onsdag den 23. april 2008 kl. 10

Dato: 23.04.2008

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 12

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:15:42]: «Dersom det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjør at utlendinger har behov for opphold i riket, kan dette, ifølge den nye utlendingsloven, vektlegges for å gi opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn. En 5-åring fra Iran med alvorlig form for tuberkulose, er utvist. Mangel på behandling vil føre til døden for denne 5-åringen.

Hvordan kan statsråden, i saker som dette, sikre at mennesker som kan bli utvist virkelig får den livsnødvendige behandlingen de trenger dersom de sendes tilbake til hjemlandet?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:16:35]: Svært mange asylsøkere anfører helsemessige forhold som del av grunnlaget for sin søknad. Med bakgrunn i at de fleste land som det kommer asylsøkere fra, har et vesentlig dårligere helsetilbud enn Norge, er det nødvendig å føre en restriktiv praksis i saker hvor helseforhold er det eneste eller det mest sentrale grunnlag for en søknad om oppholdstillatelse.

I odelstingsproposisjonen til ny utlendingslov har departementet vist til at det også i saker som gjelder helsemessige forhold, må foretas en konkret helhetsvurdering. Dette gjelder også i saker hvor det er barn som er syke, men departementet har påpekt at det skal gjelde en noe lavere terskel for å gi oppholdstillatelse til barn enn til voksne.

I Utlendingsnemndas retningslinjer, som er å finne på Utlendingsnemndas hjemmesider, framkommer det bl.a. at en fysisk helselidelse som utgangspunkt må være «akutt og livstruende» for at den alene skal kunne gi grunnlag for opphold i Norge. Samtidig vises det til at det også kan være aktuelt å innvilge tillatelse der det foreligger en alvorlig kronisk lidelse som etter sin art er, eller kan bli, livstruende, dersom den ikke behandles. Retningslinjene understreker også det som er nevnt ovenfor, at terskelen er noe lavere for å gi opphold til barn enn til voksne.

En helt grunnleggende forutsetning for at det skal gis oppholdstillatelse, er imidlertid at det ikke foreligger et adekvat og tilgjengelig behandlingstilbud i hjemlandet.

Jeg vil i denne sammenheng understreke at jeg har tillit til at UDI og UNE har et godt faktagrunnlag for de vurderingene som foretas når det gjelder mulighetene for behandling i hjemlandet. I saker hvor det er nødvendig for en trygg vurdering, foretas det konkrete henvendelser gjennom Landinfos kildenettverk.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:18:32]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Kristelig Folkeparti er veldig glad for at terskelen er senket når det gjelder å gi opphold til barn. Vi er veldig glad for at en i den nye utlendingsloven har konkretisert hva en mener med «sterke menneskelige hensyn», og at dette med alvorlige helsemessige utfordringer vektlegges. At utlendingsmyndighetene vet litt mer om hva politikerne og Stortinget har ment når en skal gi opphold på dette grunnlaget, er veldig positivt.

Derfor forundrer det meg at vi har slike saker som dette, hvor vi har individuell behandling. Det handler om alvorlig sykdom, det handler om barn, og det handler om land som det er vanskelig å returnere til. Vi skal ikke gå inn i enkeltsaker - men når vi har så mange sterke indikasjoner i saken, er det ikke betenkelig at en helhetsvurdering da ikke gir et annet resultat? Bekymrer det statsråden?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:19:25]: Jeg har jo hatt gleden av å gå inn i forholdsvis mange enkeltsaker, i den forstand at jeg altså har lest vedtakene, sett bakgrunnen for vedtakene, sett hva slags vurderinger som gjøres, og hva slags arbeid som ligger til grunn for vedtakene. Jeg må si at jeg føler meg veldig trygg på at dersom folk som har søkt om opphold i Norge med basis i en helsesituasjon, får avslag og returneres, er det fordi utlendingsmyndighetene føler seg trygg på at det vil være mulig for vedkommende å få en behandling i hjemlandet som er tilstrekkelig. Det vil helt sikkert være situasjoner der behandlingen kunne vært av enda bedre kvalitet i Norge - men behandlingen i hjemlandet vil være tilstrekkelig.

I spørsmålet henvises det til at mangel på behandling fører til døden for denne 5-åringen, men jeg føler meg helt sikker på at norske utlendingsmyndigheter ikke vil returnere denne personen hvis faren er at vedkommende risikerer å dø.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:20:32]: At dette ville føre til døden for denne 5-åringen, var det en norsk lege som sa. Dersom han ikke får behandling, vil det føre til døden. Det er veldig alvorlig.

Men det som også er alvorlig i denne saken, er at man har grunn til å tro at det kan være en kostbar behandling dette barnet får når det kommer tilbake til Iran. Da stilles vi igjen overfor spørsmålet: Er det tilfredsstillende for norske myndigheter at det finnes en medisinsk behandling, når en samtidig vet at dette kanskje er en familie som ikke vil ha råd til denne behandlingen?

Kort oppsummert er engasjementet som har vært i denne perioden, veldig positivt; en har gjort mye for barn i denne perioden. Men engasjementet må jo ikke stoppe der. Vi har fått en lov på plass som særbehandler barn, men vi må ha en praksis som også gjør det. Er ikke statsråden enig i at i vanskelige saker som dette må en ha en romslig praksis når det gjelder syke barn?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:21:28]: Vi har jo en romsligere praksis når det gjelder syke barn, enn vi har i forhold til syke voksne. Som sagt: Jeg føler meg helt trygg på at dersom utlendingsmyndighetene returnerer syke barn til deres hjemland, er det fordi man føler seg trygg på at de vil få en tilstrekkelig behandling i hjemlandet. Det betyr også at man da selvfølgelig tar høyde for at ikke den behandlingen vil være utilgjengelig på grunn av pris. Det er altså en veldig grundig, ordentlig og skikkelig vurdering som gjøres av folk i både UDI og UNE på dette feltet. Det ser vi også gjennom at innvilgelsesprosenten i denne type saker i Norge ligger betydelig høyere enn det som er situasjonen i de fleste andre land. Det er fordi vi ikke går på akkord med mennesket, ikke går på akkord med folk med alvorlige helselidelser. Men det betyr ikke at alle får bli, det betyr at noen må returneres. Og det er en politikk jeg støtter hundre prosent og har full tillit til.