Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:31:21]: «Det har i mange år vært et alvorlig problem med et
altfor høyt antall reinsdyr i store deler av Finnmark. Finnmarksvidda
er nedbeitet, og dyrene er så avmagret at de ikke tåler å
bli transportert til slakting. Situasjonen er svært alvorlig for miljøet,
dyrevelferden og kjøttkvaliteten.
Hva vil statsråden
gjøre for å få slutt på den uverdige situasjonen?»
Statsråd Terje Riis-Johansen
[12:31:50]: Den siste tids hendelse med reinsdyrene
som døde under transport til sommerbeite, har gjort et sterkt inntrykk
på meg. Før jeg går inn på aspektene knyttet til
det dyrevelferdsmessige og status på dette området, vil jeg
gi en generell orientering om situasjonen på Finnmarksvidda.
Beitesituasjonen på Finnmarksvidda påvirkes som kjent av
flere faktorer. I et mer langsiktig perspektiv påvirkes mengden av
beiteressursene av antallet rein på beite. I et kortsiktig perspektiv
påvirkes beitesituasjonen av værforhold. Det betyr at værforholdene
vil være bestemmende for tilgangen til beitene. Mengde mat på
beitet og tilgang til denne maten påvirker dyrenes kondisjon og den
generelle dyrevelferden.
Etter de store tapene på slutten av
1990-tallet og i 2001 har det som følge av gode vinterbeiteforhold
vært en betydelig økning i reintallet i Finnmark. Dyrene har
med andre ord vært i bedre kondisjon, og produksjonen har vært
økende. I denne perioden har bl.a. slakteuttaket i Finnmark økt
med hele 57 pst. På tross av økt uttak har de gode vinterbeiteforholdene
resultert i at reintallet i enkelte deler av Finnmark nå er høyere
enn fastsatt. Samtidig viser beitestudier i perioden 1998-2006 en positiv
utvikling med 28 pst. tilvekst av lav på vinterbeitene på Finnmarksvidda.
For å beskrive situasjonen som har oppstått i dag, må
man først se hen til værforholdene den siste tiden. Vinteren
2007-2008 har vært relativt snøfattig inntil for ca. fire uker
siden, da det har snødd opp mot en meter over hele Finnmarksvidda.
Det har ført til at enkelte siidaer - grupperinger av reineiere som
har rein sammen - med høyt reintall nå har rein i dårlig
hold. Dette er imidlertid ikke det dominerende bildet. Stort sett er situasjonen
slik at de fleste reinene er i godt hold i forhold til årstiden.
Det er viktig at man så langt som råd er har beredskap for
å hindre at slikt som vi nettopp har vært vitne til, skjer.
I den forbindelse må det nevnes at det for noen år siden ble
opprettet beredskapsgrupper bestående av representanter for næringa,
Mattilsynet og Reindriftsforvaltningen, som skal følge beitesituasjonen
i reindriften. I Vest-Finnmark hadde beredskapsgruppen møte for ca.
en uke siden for å vurdere beitesituasjonen som følge av de
store snømengdene. Som et resultat av dette møtet er det igangsatt
flere tiltak. Reindriftsforvaltningen vil utbetale krisemidler dersom det
kommer inn søknader fra siidaene. Prammingen av rein ut til sommerbeite
på øyene går som normalt. Dyrene som skal på sommerbeite
i innlandsdistriktene, blir imidlertid holdt tilbake på vinterbeite.
Flere siidaer fôrer nå, mens man generelt forsøker å
holde dyrene i ro. For øvrig kan det også nevnes at Mattilsynet
vil følge opp siidaer hvor det er dokumentert lave slaktevekter,
med intensivert tilsyn.
Avslutningsvis må jeg få understreke
at denne regjeringa har gjort mye i arbeidet med å bringe reintallet
i balanse med naturgrunnlaget. Dette er en problemstilling som Stortinget
i mange år har vært opptatt av. Selv om vi ennå ikke er
i mål i forhold til de utfordringene man står overfor, er det
mye som indikerer at vi omsider er på rett vei. I den sammenheng kan
jeg bl.a. nevne at vi med den nye reindriftsloven nå har fått
et bedre virkemiddel for å sikre en økologisk bærekraftig
ressursforvaltning med et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget.
Loven legger opp til stor grad av selvstyre og økt ansvar på
næringsutøverne for å nå dette målet, samtidig
som den sikrer myndighetene lettere adgang til å sanksjonere mot ulovlige
forhold. I forbindelse med oppfølginga av den nye loven har vi fått
til en positiv og nødvendig dialog med næringa. Gjennom et
samarbeidsprosjekt mellom myndigheter, næring og forskning er man
i gang med å utvikle objektive og vitenskapelig baserte kriterier
for et økologisk bærekraftig reintall. Slike omforente kriterier
skal fungere som hjelpemiddel for distriktsstyrenes og myndighetenes arbeid
i forbindelse med fastsetting av reintallet. Basert på tidligere års
erfaringer med reintallsfastsettelse er det klart at det er nødvendig
med samarbeid og ansvarliggjøring av næringa dersom man skal
komme i mål i forhold til de utfordringene man her står overfor.
Elisabeth Røbekk Nørve
(H) [12:36:28]: Jeg vil takke statsråden for svaret.
Det er positivt at det er satt i gang tiltak, men statsråden viste
også til at det har vært jobbet med slike tiltak gjennom mange
år uten at vi har fått den nødvendige effekten. Jeg håper
nå inderlig at det blir gjort noe mer konkret. Er det nå slik
at statsråden stort sett er fornøyd når det gjelder beiting,
og at det ikke lenger er overbeite på Finnmarksvidda med de tiltakene
som en nå har satt i gang?
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:37:06]: Nei, jeg har definitivt ikke tenkt å lene meg tilbake og si at ting
er i sin skjønneste orden når det gjelder reinbeiteutfordringene
på Finnmarksvidda. Det jeg allikevel mener det er viktig å fokusere
på i den forbindelse, er at vi er på rett vei, og at vi begynner
å se effekten av solid jobbing for å få økologien
og bærekraften opp og fram som noe viktig i reindriftspolitikken.
Det at vi har lagt om tilskuddssystemet, slik at vi premierer uttak av dyr,
å få dyr ut av flokken, til slakteriet og ut i butikken, har
vært et veldig viktig tiltak, og det at vi nå har en reindriftslov,
som Stortinget nylig har vedtatt, og som gir oss bedre muligheter til å
gå inn og styre reintallet hvis det viser seg å være for
høyt, mener jeg er usedvanlig viktig for framover å bli enda
bedre når det gjelder reindriftspolitikken. Så summen av dette,
at vi nå ser at beitene på Finnmarksvidda er i bedring, at vi
har iverksatt noen tiltak, og at vi har en sanksjonsmulighet framover som
vi ikke har hatt før, gir håp om og tro på at dette er
ei næring i bedring.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:38:21]: Slik situasjonen er i dag, er det mangel på reinsdyrkjøtt i
både butikker og restauranter. Butikkene har ikke kjøtt for
salg, og restaurantene tar det av menyen, og vi ser nå også
at det som blir slaktet, er av dårlig kvalitet. Har statsråden
tenkt på en mulighet, på noe som kan bidra til at disse næringene
får tak i kjøtt? Er det noe vi kan gjøre midlertidig,
muligens importere til redusert toll? For den tollsatsen som ligger der
i dag, er ganske høy og overhodet ikke akseptabel i forhold til pris.
Statsråd Terje Riis-Johansen
[12:39:04]: Det er jo et litt annet tema enn i spørsmålet,
men jeg skal svare på det: Situasjonen vil være den at hvis
vi setter ned tollen og sånn sett setter ned prisen i markedet i Norge
på reinkjøtt, vil det bli mindre lønnsomt å slakte
rein på vidda i Finnmark. Lønnsomheten i næringa vil
gå ned. Vi vet at kulturen i deler av reindriftsnæringa er slik
at hvis lønnsomheten er dårlig, samler reindriftseierne kapital
gjennom å holde dyra i flokken. Det betyr at det dårligste tiltaket
vi nå kan sette inn overfor næringa, er å svekke lønnsomheten,
svekke incitamentene til å ta dyr ut, få dyr på slakteriet
og ut i butikken.
Jeg er nok, med all respekt, relativt sikker på
at det tiltaket som representanten Røbekk Nørve her foreslår,
vil være det minst egnede tiltaket for å bidra til en positiv
utvikling på Finnmarksvidda og få dyr ut og sørge for
en økologi i balanse på denne vidda.