Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [19:30:28]: (ordfører for saken): Den saken som nå er til behandling, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum og Lars Sponheim om heving av beløpsgrensen for overformynderiets forvaltning av umyndiges midler fra 75 000 kr til 200 000 kr. Det er ikke den saken som har skapt mest kontrovers i justiskomiteen, men det betyr ikke at det ikke er en viktig sak allikevel.

Komiteen har vurdert innspillene og tatt med seg de betraktningene forslagsstillerne har fremmet, men har kommet til at man ikke over bordet kan si at 200 000 kr er det rette beløpet. Komiteen har derfor samlet anbefalt å foreslå at Regjeringen får i oppdrag å gjennomgå saken og foreslå en beløpsendring, og samtidig se på et regime for hvordan beløpet jevnlig kan endres, slik at man slipper å ha en tilsvarende debatt hvert åttende eller tiende år før det skjer noe. Jeg registrerer også at statsråden i sitt svarbrev skriver at om man skal heve beløpsgrensen fra 75 000 kr til 200 000 kr, så ville det kanskje vært ille nok om man skulle miste 75 000 kr. Vi må jo ikke glemme hva formålet med loven er, nemlig å sikre at umyndige personers kapital - om jeg kan bruke det begrepet - ivaretas på en god og forsvarlig måte. Loven har noen viktige intensjoner, og derfor er det viktig at man gjennomgår dette nøye før man kommer med konkrete endringsforslag. Jeg forutsetter selvfølgelig at de to representantene som har satt fram forslaget, har gjort nettopp det. Men komiteen ønsker likevel å få et bredere og tydeligere fokus på det.

I tillegg har Fremskrittspartiet og Høyre et tilleggsforslag som går på at man fokuserer på hvordan man sikrer best mulig avkastning av de midlene overformynderiet styrer over. Det vil også kun være et plussforslag fra mindretallet, nettopp ved at man fokuserer på en best mulig avkastning av de midlene som overformynderiet styrer over.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling og tar opp mindretallsforslaget.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Hilde Magnusson Lydvo (A) [19:32:37]: I Norge er det mindreårige som av ulike grunner trenger vergemål. Det kan være at foreldrene har falt fra, eller det kan være at de har sparepenger som overstiger 75 000 kr, og overformynderiet blir koplet inn for å ha en ansvarlig økonomisk styring av midlene.

Det er en viktig jobb verger og overformynderiet gjør.

Vergemålsloven er under revidering, og det er bra. Det har skjedd mye i samfunnet siden loven kom for første gang i 1927. Men jeg synes det er bedre at vi har en helhetlig gjennomgang av loven enn små endringer nå og da.

Det er derfor Arbeiderpartiet ønsker å se på beløpsgrensen for når overformynderiet skal styre økonomien til mindreårige, samlet ved gjennomgangen av loven. Det kan synes som om 75 000 kr er lavt. I forslaget går man inn for 200 000 kr. Er det for høyt? Hva er passe sum? Dette kommer vi tilbake til når vi skal se på loven.

Vi bør også se på hvordan beløpet jevnlig kan reguleres på en fornuftig måte. Det kan være at vi skal knytte det til grunnbeløpet i folketrygden.

Jeg ser derfor fram til at vi skal behandle loven i sin helhet. Overformynderiet og vergene er viktige aktører for rettssikkerheten til enkelte barn og voksne i dette landet. De fortjener å jobbe etter et regelverk som er i tråd med det samfunnet vi lever i i dag, og som på en best mulig måte ivaretar mindreåriges økonomiske verdier.

Lars Sponheim (V) [19:34:17]: På slutten av en lang dag i Stortinget en litt doven forsommerdag, hvor det til tider har vært litt temperatur, har jeg sett, ser dette ut til å være en sak som iallfall ikke bør vekke den helt store temperaturen, siden det er en ganske bred oppslutning om at her er det behov for å gjøre noe, selv om det er litt ulikt tempo.

Det hadde vært fristende etter å ha fulgt dagens debatter i Stortinget å gi en generell kommentar over en regjering som kanskje gir uttrykk for mer flertallsarroganse enn jeg har sett på veldig lang tid; sågar har vi hørt representanter gi uttrykk for at opposisjonen egentlig er noe som det er litt plagsomt å måtte forholde seg til. Det er ganske skremmende å høre. Men det skal jeg ikke kommentere nå - det krever et større publikum og et større format før vi tar den debatten for alvor igjen.

I den saken vi nå behandler, er jeg glad for at det blir en såpass bred oppslutning om at her er det behov for å gjøre noe. Jeg må jo si at i forhold til de erfaringer vi har med å få gjennomslag for mindretallsforslag i denne salen, strekker flertallet seg veldig langt i å innrømme at her er det nødvendig å gjøre noe. Det er en imponerende ydmykhet fra flertallet som vi knapt noen gang har sett - det er i hvert fall lenge siden sist - ved å si at her er det behov for å gjøre noe, og at Regjeringen faktisk ikke har tenkt på alt for en gangs skyld. Det var en liten ting de hadde glemt å tenke på, og det var kanskje å begynne å tenke på å justere disse satsene her.

Så kan man gjøre seg en refleksjon over hvorfor vi har et system hvor den type satser ikke blir mer automatisk justert, slik at det som opprinnelig var lovgivers intensjon med verdiene bak slike satser, fanges opp mer automatisk, istedenfor at en må ha disse av og til litt tilfeldige måter å møte det på. Her som på andre budsjettområder, f.eks. hvor Finansdepartementet opererer med automatiske konsekvensjusteringer av satser, burde en også tenkt på at en burde hatt en måte å justerte slike mer lovregulerte satser på, og dermed holdt verdiene mer konstant - om ikke hvert år så i alle fall med faste mellomrom. Kanskje burde det ha vært en del av den løpende utredningsinstruks som de ulike departementer og etater forholder seg til.

Jeg kunne brukt mye tid på å kommentere akkurat innholdet og detaljene i dette, men jeg tror jeg bare avslutter med å si at jeg er fornøyd med at et samlet storting her velger å gå så langt. Jeg velger å ta det som en tilslutning til Venstres forslag. Dette er vel ikke et forslag som bør gå opp de store politiske skillelinjene. Det handler bare om å gjøre en jobb på et område som er viktig for mange, og som jeg tror det er nødvendig å gjøre noe med.

Jeg synes vel kanskje statsråden i sitt brev er litt slapp i å uttrykke viljen til å gjøre det. Men det går jo an å utfordre ham på at det går an å skjerpe seg og prøve å få gjort dette. Jeg mener isolert sett at disse beløpene kunne vært justert uavhengig av loven i og for seg, for det er behov for det. Så min oppfordring til statsråden er å uttrykke gjennom praktiske forslag det som det åpenbart er Stortingets vilje bør skje.

Statsråd Knut Storberget [19:37:38]: For å bidra til kveldsroen i Stortinget og kanskje også representanters oppfatning både av seg sjøl og andre, kan det være nærliggende for meg å gi uttrykk for at jeg synes det er bra at man stiller nettopp de spørsmål som her stilles, fordi vi står overfor en gruppe som fortjener et politisk fokus.

Det er bakgrunnen for at Regjeringa mener det er riktig at vi får en gjennomgang av den lovgivningen som nå foreligger, med tanke på dem som ikke sjøl har forutsetning for å ivareta sine egne interesser. Det grunnleggende er faktisk å ivareta rettssikkerheten for den gruppa. Det kan tale både for og mot at man skal heve denne beløpsgrensen - alt avhengig av hva slags sikkerhetsaspekt man ønsker å legge til grunn for hvordan disse midlene forvaltes. Det mest overordnede og presserende på dette feltet har, i hvert fall i den offentlige debatt, vært hvordan overformynderiet forvalter midlene, og hva slags avkastning man faktisk får av disse forvaltede midlene. Man får gjerne reaksjoner når avkastningen ikke er god nok.

Det er helt på det rene at regelverket på vergemålsområdet ikke har hengt med i samfunnsutviklingen. Umyndiggjørelsesloven er fra 1898, og vergemålsloven er fra 1927. Sjøl om det har vært gjort en del justeringer også i de senere årene, er det et klart behov for mer hensiktsmessige og tidsriktige bestemmelser.

Vi er i gang med en ny vergemålslov. Det er et svært omfattende arbeid, som berører langt flere problemstillinger enn dem som reises i dette forslaget, og jeg er helt enig med saksordfører i at dette må ses i sammenheng. Det er ikke slapt, det er aktivt - ved at man nettopp ønsker å ta det hele og se på hvordan rettighetene utvikler seg i forhold til denne gruppe mennesker som trenger et særskilt vern.

Et vergemålsutvalg har foretatt en grunnleggende og dyptgående gjennomgang av hele den aktuelle lovgivningen om mindreårige og voksne med behov for vergemål. Justisdepartementet arbeider nå med en total omorganisering av hele vergemålsinstituttet. Hvilke beløpsgrenser som bør gjelde, og hvilke finansielle instrumenter som kan velges, vil henge nøye sammen med hvilken organisering av vergemålsinstituttet som loven vil legge opp til.

I denne forbindelse ser vi også på dagens beløpsgrense med tanke på å oppjustere denne til et mer riktig beløp, sett i lys av tida som er gått siden justering, og samfunnets øvrige utvikling. Vi bør få til en mekanisme som årlig regulerer dette beløpet i tråd med f.eks. grunnbeløpet i folketrygden. Jeg tror at det er stor enighet om at beløpsgrensen bør heves. Spørsmålet er om en slik heving er så viktig at det prioriteres før de øvrige endringene i vergemålsregelverket som vi nå jobber med. Jeg mener, som sagt, at alt bør behandles samlet.

Det er ikke noe akutt behov for en endring av beløpsgrensen. Overformynderiets forvaltning innebærer at midlene blir plassert på en forsvarlig måte, og i mange tilfeller med bedre avkastning enn det privatpersoner kan oppnå med samme sikkerhet. Et bærende hensyn med økonomiforvaltningen er at den må være betryggende. Hensynet til høy avkastning må være subsidiær. Plasseringen er likevel ofte så gunstig at flere ber om at plasseringen i overformynderiet fortsetter etter at de har fylt 18 år.

At midlene forvaltes av overformynderiet, betyr ikke at de ikke kan brukes til å dekke barnas behov. Det er det grunnlag for å understreke, sjøl med dagens lovgivning. Vergene og delvis de umyndige sjøl disponerer inntekter til å dekke nødvendige utgifter. Dersom inntekten ikke strekker til, kan kapitalen helt eller delvis brukes når vergen og overformynderiet er enige. Vi har dessverre sett noen eksempler på at vergene ikke helt klarer å skille mellom barnas og egne midler - og i ekstreme tilfeller kan barns midler bli brukt til f.eks. å finansiere foreldrenes rusmisbruk. De aller fleste foreldre er heldigvis godt i stand til å ivareta barnas interesser. Da skal det ikke være noe problem å få godkjenning fra overformynderiet til bruk av midlene på den måten foreldrene måtte ønske.

Jeg mener at det er gode grunner for at overformynderiet eller lignende skal forvalte barns midler. Men det kan diskuteres hvor grensen bør gå for når overformynderiet skal tre inn. Mange mener at grensen på 75 000 kr er altfor lav, mens de som trenger beskyttelse, trolig vil mene at 75 000 kr er mye å miste. Det viktige for meg er at vi beskytter barna og andre som ikke kan ivareta egne interesser. Gjeldende forskrift om beløpsgrensen for overformynderiets forvaltning av umyndiges midler bidrar til dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.