Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Arne L. Haugen (A) [21:04:27] (ordfører for saken): Næringskomiteen legger nå fram sin innstilling vedrørende representantforslaget fra Torbjørn Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve og Bent Høie om vekst i havbruksnæringen.

Havbruksnæringen er en svært viktig næring for Norge, som bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. De siste tallene jeg har sett, viser at vi har årlige eksportinntekter på 37 milliarder kr fra denne næringen, noe som gir et betydelig bidrag til samfunnsutviklingen.

Havbruksnæringen er først og fremst en viktig distriktsnæring som skaper grunnlag for bosetting og arbeidsplasser i små lokalsamfunn langs hele kysten.

Av innstillingen framgår det at alle partiene i næringskomiteen er opptatt av at næringen skal utvikle seg på en bærekraftig måte, der hensynet til miljøet er viet stor oppmerksomhet. Likeså er det viktig at de forskjellige lokaliteters potensial blir utnyttet, og at produksjonen i så stor grad som mulig tilpasses de muligheter som markedet gir.

Og der må en vel si at enigheten tar slutt. Som merknadene viser, er det forskjeller i syn mellom partiene på hvilken politikk som tjener næringen på både kort og lang sikt, og hvordan dette skal gjenspeiles i politikken. Jeg regner med at representanter for opposisjonen vil redegjøre for sitt syn i debatten.

Det er imidlertid viktig å minne hverandre om at vi drøfter en næring som virker i en meget krevende markedsmessig situasjon, noe som også stiller krav om klokskap og stabilitet i forvaltningen.

Drøfting av spørsmålet om å øke maksimalt tillatt biomasse, MTB, har stått sentralt. Spesielt har representanter for havbruksnæringen på Møre- og Trøndelagskysten gitt klare meldinger om at de nå stanger i taket når det gjelder MTB, og at de har behov for å heve denne grensen. Jeg antar at det også er en av grunnene til at dette forslaget foreligger.

Regjeringsfraksjonen viser til strategien for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring som ble presentert av fiskeriministeren i fjor sommer, der det legges vekt på en forsvarlig og bærekraftig vekst og utvikling i næringen. Produksjonsveksten skal i hovedsak tas ut i nye tillatelser. Det skal skje i 2009. Regjeringen er nå i gang med å forberede den nye konsesjonsrunden, hvilket er helt i tråd med strategien. En konsesjonsrunde gjør det mulig å få en geografisk fordeling av MTB som er tilpasset miljøforholdene.

Jeg har merket meg at det var på bakgrunn av innspill fra næringen at MTB ble satt til 780 tonn under Bondevik-regjeringen i 2005, og det ble da forutsatt at dette skulle ligge fast over tid. Det er altså dette Regjeringen nå følger opp.

Jeg anbefaler at flertallsinnstillingen blir vedtatt.

Eirin Faldethadde her gjeninntatt presidentplassen.

Øyvind Korsberg (FrP) [21:08:05]: Dette er vel mer en stemmeforklaring enn et innlegg.

Jeg har bare lyst til å vise til de forslagene og merknadene vi hadde i budsjettinnstillingen for 2008, og også til de forslagene vi har fremmet i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett, som skal behandles på fredag.

I og med at vi har veldig god kjennskap til næringen og god kontakt med næringen fremmer vi på fredag to helt konkrete forslag. Årsaken til at vi ikke støtter Høyres forslag i dag, er at vi mener at forslaget er for vagt. Vi mener at den type forslag kan være mye mer konkret. Det er også det næringen ønsker. Men jeg vil gi ros til forslagsstillerne for å ha fremmet denne saken, for det er en svært viktig sak for opposisjonspartiene.

Jeg synes det er trist at Regjeringen ikke på noen områder kommer næringen i møte med hensyn til de krav som næringen har når det gjelder muligheten for å vokse nasjonalt, og ikke minst for å vokse internasjonalt.

Torbjørn Hansen (H) [21:09:36]: Høyre ønsker en aktiv næringspolitikk som gir bedriftene mulighet til å skape nye arbeidsplasser og økonomiske verdier i hele landet.

Sjømatnæringen gir oss eksportinntekter på mer enn 35 milliarder kr hvert år. Over halvparten kommer fra havbruk. Vekstpotensialet for villfanget fisk er selvfølgelig begrenset ut fra ressurssituasjonen, mens mulighetene for å øke på havbruk er ganske enorme. Vekst i havbruksnæringen kan skje både gjennom utvikling av nye arter og gjennom økt produksjon av laks og ørret. Høyre ønsker begge deler, men på kort sikt er mulighetene størst ved å øke eksisterende produksjoner.

Dette er en meget tidsaktuell sak. Vi har en sykdomssituasjon i Chile og en etterspørsel på verdensmarkedet som gjør at avsetningsmulighetene i forbrukermarkedet er gode. Norge har arealer og miljømessig kapasitet til å øke volumet betydelig. De handelspolitiske argumentene for å holde igjen en vekst er klart svekket etter dommen i WTO. Mer havbruk betyr også mer sunn og miljøvennlig mat i en verden hvor matmangel er en utfordring. FNs matvareprogram ber om en dobling av havbruksproduksjonen innen 2030. Denne utfordringen peker direkte mot Norge.

I en slik situasjon må Regjeringen og Stortinget utnytte mulighetene. Regjeringen Bondevik II innførte i 2005 det nye systemet med MTB, maksimalt tillatt biomasse, samtidig som fôrkvotereguleringen ble avviklet. Endringen gav samtlige aktører mulighet til en betydelig vekst - kanskje så mye som 30-40 pst. målt i volum. Dette var en stille revolusjon, som skapte enorme verdier, uten mye politisk debatt. Men nå stanger oppdretterne på nytt i produksjonstaket som MTB-ordningen fra 2005 definerte.

Dette er bakgrunnen for at Høyre mener at tiden er overmoden for å diskutere vekst i havbruksnæringen. Jeg synes det er trist at Regjeringen ikke kommer på banen før i 2009-budsjettet. Vi kunne allerede i dag fått til mer på havbruk med en smule større politisk engasjement. Regjeringen varsler i tillegg at man kun vil tildele nye oppdrettskonsesjoner i 2009. Økning av MTB blir avvist av fiskeriministeren. Dette virker veldig passivt.

En vekststrategi som kun går ut på å dele ut nye konsesjoner, har minst tre store svakheter:

For det første blir det urettferdig fordi det kun er enkeltaktører som får vekst. En konsesjon kan være gull verdt - kanskje så mye som 30 mill. kr. Det vil være som å vinne i lotto for de få som får ny konsesjon, mens alle andre står tilbake som svarteper. Høyre er positiv til utdeling av nye konsesjoner i regioner hvor det er lite oppdrett fra før. Men kun å basere seg på nye konsesjoner blir urettferdig. De fleste bedrifter i landet, også innenfor havbruk, trenger volumvekst hvert år for å opprettholde marginene.

For det andre er det regioner hvor det er relativt mange anlegg fra før og begrensede muligheter for å dele ut nye konsesjoner. Derimot kan det være et betydelig miljømessig, bærekraftig grunnlag for å øke produksjonen på eksisterende anlegg gjennom å øke maksimalt tillatt biomasse.

For det tredje er vekst gjennom nye konsesjoner en veldig treg prosess. Først skal det lages tildelingskriterier, så skal alle interesserte søke på konsesjonene, så skal de heldige vinnere plukkes ut, og deretter skal vinnerne etablere nye anlegg og sette smolt i sjøen. De økonomiske konsekvensene vil først dukke opp i 2010 og 2011.

Jeg kan ikke se én eneste grunn i dagens situasjon for ikke å gi havbruksbedrifter i områder hvor det ligger til rette for det, økt tillatt biomasse og dermed muligheten for en mer rettferdig, men også umiddelbar produksjonsøkning.

Regjeringens bastante nei til økt MTB må oppfattes som en politisk bremseoperasjon. Er virkelig ønsket om en politisk markering av nytildelinger langs kysten viktigere enn en rask, rettferdig og lønnsom vekststrategi?

Vi har forsøkt å utfordre statsråden litt når det gjelder denne aversjonen mot å øke produksjonen ved eksisterende anlegg. Det er ikke lett å bli klok på svarene. Fasiten er, som statsråden selv skriver i svarbrev nr. 2 av 3. juni:

«En generell økning av MTB er praktisk mulig.»

Det handler med andre ord kun om politisk vilje. Det er derfor nærliggende å slå fast at denne regjeringen er blitt en bremsekloss for havbruksnæringen.

Høyre mener at vi på sikt må bort fra systemet med politisk fastsatte antall oppdrettskonsesjoner for laks. Tildeling av nye konsesjoner eller økt maksimalt tillatt biomasse bør være basert på det som er mulig innenfor en miljømessig bærekraftig forvaltning. En fjerning av dette systemet må utredes og gjennomføres på en forsvarlig måte for dem som har konsesjoner i dag. Men signalene fra næringen er ganske entydige. De fleste vil ha vekk de politisk bestemte antallsbegrensningene på konsesjoner, og alle vil ha økt MTB. Sånn sett er dette nok en sak hvor Regjeringen ikke finner det relevant å lytte til næringslivet.

Jeg vil ta opp Høyres forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har tatt opp det forslag han refererte til.

Leif Helge Kongshaug (V) [21:14:56]: Med en relativt kort historie har havbruksnæringen utviklet seg til å bli en av landets viktigste næringer. Vi eksporterte sjømat for 37 milliarder kr i 2007.

Skal Norge klare å beholde posisjonen som en av verdens største eksportører av laks og ørret, mener Venstre, i likhet med forslagsstillerne og andre, at oppdrettsnæringen skal sikres vekstmuligheter. Norge har naturgitte betingelser som gir mulighet for oppdrett av flere arter. Samtidig er den norske oppdrettsnæringen i dag preget av for lite fokus på markedstilpasset produksjon. Resultatet har vært at næringen i perioder har hatt problemer med lønnsomheten.

Venstre vil ta til orde for at Regjeringen i samarbeid med næringen ser på tiltak som kan bidra til at næringen får en mer markedstilpasset produksjon, økt mangfold i produksjonen og økt satsing på nye oppdrettsarter. En havbruksnæring med vesentlig større omfang enn i dag krever konsekvent bruk av miljøvennlig teknologi og miljøvennlige driftsformer.

Venstre er enig med forslagsstillerne i at veksten i næringen må være begrenset av det som er miljømessig bærekraftig, og vil ta til orde for at en økning av MTB, maksimalt tillatt biomasse, og tildeling av nye konsesjoner krever strengere konsesjonskrav med hensyn til miljø enn det vi har i dag.

Venstre mener at det å øke MTB og gi nye konsesjoner før vi har på plass et regelverk som stiller større krav til bruk av miljøvennlig teknologi og miljøvennlige driftsformer, samt bedre sikring av anlegg for rømming, blir å starte i feil ende. Derfor fremmer Venstre, sammen med Kristelig Folkeparti, et forslag hvor vi ber

«Regjeringen gå gjennom dagens konsesjonsregelverk for havbruksnæringen med fokus på økonomisk lønnsomhet og miljøhensyn ut fra føre-var-prinsippet og bærekraftig utvikling, jf. Ot.prp. nr. 20 (2007-2008) Havressurslova».

På denne bakgrunn tar jeg opp forslaget fra Venstre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Leif Helge Kongshaug har tatt opp det forslag han refererte til.

Statsråd Helga Pedersen [21:17:28]: I august 2007 presenterte jeg Regjeringens strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring. Av denne strategien framgår det at produksjonsveksten i næringen vil bli tatt ut ved tildeling av nye konsesjoner, første gang i 2009. Regjeringen tar videre sikte på årlige tildelinger for å skape forutsigbarhet for næringsutøverne. Det vil ikke bare sikre at de etablerte aktørene får bedre produksjonsvilkår, men det vil også åpne for nye aktører.

En generell økning av MTB, slik som forslagsstillerne ønsker, er praktisk mulig. MTB-systemet, som trådte i kraft 1. januar 2005 under regjeringen Bondevik II - med Høyre-fiskeriminister Svein Ludvigsen - var imidlertid forutsatt å ligge fast over tid. Det har den nåværende regjeringen forholdt seg til.

MTB er en måleenhet som bl.a. brukes for all matfiskoppdrett i sjø, dvs. ikke bare for laks, ørret og regnbueørret. Ulike myndigheter, bl.a. Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Fylkesmannen, bruker også MTB når de avgrenser størrelsen på tillatelser på lokalitetsnivå. MTB sikrer slik sett at alle myndighetene har én størrelse å forholde seg til.

Representantene Hansen, Røbekk Nørve og Høie har foreslått utredet en gradvis avvikling av konsesjonssystemet. Slik jeg forstår forslaget, medfører dette at akvakulturloven § 7, som gjelder for laks og ørret, tas ut av loven. Siste gang spørsmålet om konsesjonsordning ble behandlet av Stortinget, var da regjeringen Bondevik II la fram sitt forslag til lov om akvakultur våren 2005. Den gangen sluttet samtlige partier, med unntak av Fremskrittspartiet, seg til forslaget om å videreføre konsesjonsordningen i form av antallsbegrensning, mulighet for regional fordeling mv.

Regjeringen mener, som regjeringspartiene mente i 2005, at dette er en god, framtidsrettet og forutsigbar politikk. Konsesjonsordningen, kombinert med MTB-systemet, gir næringen stabile forutsetninger for drift og bidrar til at utbudet av laks er relativt kontrollert, slik at effekten av markedssvingninger dempes. Det gir rom for en balansert næringsstruktur, nyskaping og diversitet, samtidig som næringens konkurranseevne styrkes.

Jeg vil videre minne om at norsk laksenæring fortsatt lever i en vanskelig handelspolitisk virkelighet og kontinuerlig møter trusselen om beskyttelsestiltak, bl.a. fra EU. Konsesjonssystemet som praktiseres i henhold til loven § 7 er et produksjonsregulerende redskap. Systemet bidrar til å redusere handelspolitiske utfordringer, og jeg vil minne om at Norge nylig har vært gjennom en krevende panelsak mot EU i WTO.

I innstillingen til næringskomiteen uttaler mindretallet, ved Høyre og Fremskrittspartiet, at veksten i havbruksnæringen ikke bør begrenses av kunstige politiske volumgrenser. Samtidig vil de samme medlemmene ikke oppheve hjemmelen for produksjonsregulering. Jeg er usikker på hvordan representantene mener dette henger sammen. Spørsmålet handler egentlig mest om hvorvidt en ønsker å drive brannslukking eller forebyggende arbeid, og jeg registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet mener det førstnevnte er best.

Jeg vil minne om at Regjeringen vil komme tilbake med sitt forslag til ny tildelingsrunde for laks og regnbueørret i oktober i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Jeg vil også minne om at akvakulturloven inneholder et eget kapittel om miljø, og at denne regjeringen er svært opptatt av at havbruksnæringen skal være bærekraftig. Til slutt kan jeg også opplyse - apropos representanten Kongshaugs innlegg - at vi arbeider med å revidere de tekniske standardene for oppdrettsanlegg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Hansen (H) [21:21:22]: Jeg synes det er fint at statsråden fortsatt baserer seg på den jobben Svein Ludvigsen gjorde i Fiskeridepartementet, men jeg må få lov til å presisere at jobben med hensyn til havbruksnæringen ikke ble gjort for all framtid, selv om mye bra skjedde i forrige stortingsperiode.

Min replikk går på noe som har skapt en del sjokkbølger i næringen, nemlig Regjeringens bestilling når det gjelder områder som er mindre egnet til økt oppdrett av laks, ørret og regnbueørret, fra Fiskeridirektoratet. Direktoratet har gått gjennom region for region, og pekt på hva som er mindre egnede områder.

Ett av de områdene som ifølge direktoratet er mindre egnet, er Nordland. I Nordland er det mange aktører, og direktoratet skriver at det er vanskelig for nye aktører å finne ledige arealer i Nordland. Derimot vil dagens aktører, som er etablert i regionen, ikke ha problemer med å øke sin produksjon. Det betyr jo at Regjeringens idé om kun å tildele nye konsesjoner vil avskjære Nordland fra enhver mulighet til å ta del i den veksten. Ser ikke statsråden at man er nødt til å øke MTB-størrelsen for Nordland, slik at også de får ta del i den veksten som kommer i 2009?

Statsråd Helga Pedersen [21:22:34]: Jeg synes det er veldig interessant å høre på representanten Hansen, og vi har hatt veldig mange diskusjoner i denne salen der representanten Hansen har understreket behovet for forutsigbarhet og stabilitet og brukt det som et argument hver gang nåværende regjering har endret på den forrige regjeringens politikk. Derfor er det interessant at representanten Hansen nå vil snu opp-ned på den politikken hans egen regjering presenterte for tre år siden.

Når det gjelder rapporten fra Fiskeridirektoratet, er det en bestilling ut fra at bærekraft er en forutsetning for at vi skal kunne forsvare vekst i havbruksnæringen, noe jeg og Regjeringen er for. Fiskeridirektoratet har gitt en tilråding i så måte, men jeg vil understreke at det er en tilråding, og at Regjeringen ikke har konkludert i det spørsmålet ennå. Vi har i dag oversendt tilleggsspørsmål til Fiskeridirektoratet som bl.a. omhandler Nordland, og spør om hele Nordland skal behandles slik Fiskeridirektoratet har anbefalt, eller om det likevel finnes rom for vekst i det fylket.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [21:23:50]: Høyre og næringen sjøl har i mange år ment at havbruksnæringen har hatt et godt potensial for videre vekst. Høyre har derfor fremmet forslag om en økning av nye konsesjoner årlig, uten at statsråden har tatt næringen på alvor.

Hvorfor har ikke statsråden kommet med forslag om en økning før nå i budsjettet for 2009, en økning som først vil få virkning i 2010-2011? Hvorfor har det drøyd så lang tid?

Statsråd Helga Pedersen [21:24:25]: I 2007, da jeg la fram Regjeringens havbruksstrategi, varslet jeg at det nasjonale produksjonstaket sannsynligvis ville nås i 2009. Derfor ville Regjeringen ta sikte på en ny konsesjonsrunde i 2009 og deretter ha årlige tildelinger av konsesjoner. Dette er varslet for en god stund tilbake allerede.

Så har Regjeringen også sagt at vi vil at økningen skal skje i form av nye konsesjoner, ikke økning av MTB. Det gir en mye mer rettferdig fordeling, fordi en økning av MTB vil favorisere de aktørene som allerede er innenfor i dag, og vil redusere vår mulighet til å ta miljømessige hensyn.

Torbjørn Hansen (H) [21:25:20]: Jeg tar replikk på nytt, for jeg følte ikke at jeg fikk noe godt svar på min forrige replikk.

Fiskeridirektoratet viser til at det i enkelte regioner er så mange oppdrettsselskaper fra før av at det ikke er særlig klokt å dele ut nye konsesjoner. Derimot viser Fiskeridirektoratets gjennomgang at det kan være fullt ut miljømessig bærekraftig å øke produksjonen på hvert enkelt anlegg. Viser ikke den anbefalingen som kommer fra Fiskeridirektoratet, at det nettopp er viktig å ha en balanse mellom tildeling av nye konsesjoner og økning av produksjonen på nåværende anlegg der hvor det er mange anlegg fra før av?

Statsråd Helga Pedersen [21:25:58]: Det er jo slik at bærekraft er avhengig av lokaliteten. Representanten har rett i at i noen deler av landet vil man kunne øke MTB-en uten at det går ut over bærekraften, mens det i andre områder ville være helt feil å gjøre det. I Hardangerfjorden har vi f.eks. satt foten ned for videre vekst nå, og det vil være et helt galt signal å øke MTB for aktørene i Hardangerfjorden i den nåværende situasjonen. Det å øke MTB generelt, slik Høyre foreslår, vil favorisere de aktørene som har lokaliteter hvor de kan utvide, mens de aktørene som ikke har lokaliteter for vekst, vil være utestengt fra den økningen som forslagsstillerne her tar til orde for. Med en ny tildeling av konsesjoner kan man sikre en vekst der man også tar hensyn til den type miljøparameter.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 16.

Thorbjørn Jagland gjeninntok her presidentplassen.