Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [21:35:45] (ordfører for saken): I Dokument nr. 8:99 fremmes det et forslag om strategi for opprustning og utvidelse av vannkraftverk.

Aller først tror jeg det er grunn til å understreke at dette er et forhold som allerede har stor oppmerksomhet. Gjennom komiteens behandling av forslaget tilkjennegir også en samstemt komite ønsket om å få til en enda bedre utnyttelse av vannkraftverkene enn hva som er tilfellet i dag.

Potensialet for opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk er på om lag 11 TWh, ifølge tall fra NVE. Dette er prosjekter som trolig også innebærer små miljøkonflikter, og de kan bidra til en bedre utnyttelse og nødvendig fornyelse av eksisterende vannkraftkapasitet, som spiller en svært viktig rolle i dagens kraftsystem - ikke minst med tanke på vannkraftens regularitet i forhold til andre fornybare energikilder.

Jeg synes det er grunn til å understreke betydningen av at en samstemt komite er svært positiv til at vannkraftpotensialet innenfor eksisterende vannkraftanlegg utnyttes.

Det betyr at dette arbeidet vil ha et sterkt fokus også i tiden framover. Regjeringen har, gjennom NVE, satt i gang et arbeid for å få fram oppdaterte opplysninger om det teknisk-økonomiske potensialet som faktisk foreligger. Disse opplysningene vil være av avgjørende betydning for en videre behandling og eventuell vurdering bl.a. av mulige tiltak for å få utløst investeringer, slik at potensialet utnyttes.

Utfordringen er først og fremst rettet inn mot å finne gode incitamenter for å få utløst investeringene. Det er et faktum og kanskje et paradoks at man etter 1991 da oppdekningsplikten ble fjernet, fikk en tilnærmet investeringstørke som følge av markedstilpasningen som fulgte. Leveringsplikt som kom i stedet, sammen med markedet, har ikke i tilstrekkelig grad motivert investeringsviljen. Regjeringen har derfor i revidert nasjonalbudsjett for 2008 lagt opp til flere forbedringer i beskatningen som har til hensikt å motivere for investeringsbeslutninger.

Den nedre grensen på 5 500 kVA for betaling av grunnrenteskatt vil bli gjeninnført i statsbudsjettet for 2009, også for nye kraftverk. Dette innebærer en reversering av reduksjonen i den nedre grensen fra statsbudsjettet for 2008. Samtidig varsles det i revidert nasjonalbudsjett om en utbetalingsordning for negativ grunnrente som vil komme mindre kraftselskap til gode. Dette vil samlet sett først og fremst stimulere til utnyttelse av potensialet for småkraftverk, som NVE anslår kan ligge på om lag 18 TWh.

Videre vil Regjeringen utvide fradragsberettigede kostnader til også å inkludere driftskostnader i byggetiden. Samtidig med revidert nasjonalbudsjett sendes det nå på høring et forslag som vil fjerne skattemessige hinder for opprustning og utvidelser i eksisterende kraftverk. Forslaget innebærer en unntaksregel for samordning av negativ grunnrente mellom kraftverk som etter opprustnings- og utvidelsesprosjekter defineres som henholdsvis nye og gamle. Samlet vil dette innebære en skattestimulering til bedre utnyttelse av vannkraftressursene.

Nyansene mellom mindretallet og flertallet i forbindelse med innstillingen ligger i at mindretallet vil ha en egen sak om strategi for opprustnings- og utvidelsespotensialet. Flertallet vil drøfte spørsmålet videre, men ser ikke grunn til at dette skal fremmes som egen sak.

Jeg tror det er god grunn til og ikke minst viktig at en strategi må ses i en større sammenheng. For det første er det allerede igangsatt mye arbeid for å få utløst potensialet i eksisterende vannkraftanlegg samt småkraftverk. I tillegg til dette har Regjeringen varslet at det nå arbeides med en egen energi- og petroleumsmelding. Denne meldingen vil ta for seg det aktuelle spørsmålet om utnyttelse av vannkraftpotensialet. Dette er bl.a. bekreftet i svarbrev til komiteen datert 9. juni dette år. Flertallet mener derfor at forslaget er overflødig. Jeg vil derfor på det sterkeste anbefale å stemme for komiteens innstilling, som går ut på at forslaget vedlegges protokollen, og at temaet bringes opp igjen i energi- og petroleumsmeldingen.

Tord Lien (FrP) [21:40:23]: La meg begynne med å takke forslagsstillerne for muligheten til å drøfte denne problemstillingen i Stortinget. Det er åpenbart en viktig sak. Potensialet for opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg er i størrelsesordenen 10 TWh, med noen få endringer, og kanskje enda større hvis man virkelig setter alle kluter til. Dette kan man altså gjøre uten å bygge ned nye elver, men kun ved å oppruste infrastruktur og i noen tilfeller bruke litt mer vann i eksisterende anlegg.

Saksordføreren var inne på det brevet som 15. mai ble sendt fra Finansdepartementet om høring. Mange av de tingene Regjeringen skisserer der, er bra, og dette vil kunne være et bidrag til at man får realisert noen flere prosjekter innen opprustning og utvidelser.

Likevel mener altså Fremskrittspartiet sammen med forslagsstillerne at man har behov for en helhetlig plan. Utredninger er jo Regjeringen veldig bra på, men det man trenger, og det skriver en samlet komite, er en investeringsbeslutning. Komiteen skriver:

«Komiteen vil videre peke på at O/U-potensialet bør søkes utløst gjennom konkrete investeringsbeslutninger.»

Så er det slik at investeringsbeslutninger tas basert på beregninger om lønnsomhet. Den skatteskjerpelsen som Regjeringen innførte ved juletider for året 2008, reduserer lønnsomheten for alle disse prosjektene. EBL hevder at potensialet ble redusert med så mye som i størrelsesordenen 5 TWh. 5 TWh kan erstatte ca. 10 mill. tonn CO₂-utslipp, hvis det går til å erstatte kullkraft produsert i Europa. Denne skatteskjerpelsen er et stort paradoks. Det er dårlig næringspolitikk, for en får investert mindre i distriktene, det er dårlig distriktspolitikk, det er dårlig energipolitikk. Det innebærer konkret rett og slett overføring av midler fra kommuner og fylkeskommuner til staten, og dermed er det også dårlig kommunalpolitikk.

Opprustning og utvidelse av vannkraftverk har i for lang tid blitt behandlet stykkevis og delt. Det er nå på tide å se dette viktige området på en helhetlig måte. Det bør man gjøre gjennom å legge fram en plan. Jeg noterer meg at saksordføreren og flertallet mener at dette vil bli grundig behandlet i petroleums- og energimeldingen som kommer til høsten. Det gleder jeg meg selvfølgelig til å se. Men man kan altså begynne med to enkle ting: Det ene er å fjerne skatteskjerpelsen som denne regjeringen har innført, og det andre er å sørge for at også opprustning og utvikling av store vannkraftanlegg blir inkludert i grønt sertifikat-ordningen, som vi alle venter i spenning på. Det håper jeg at den nye olje- og energiministeren som vi får i morgen, tar tak i umiddelbart.

Men det fremmer jeg det forslaget som vi er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Tord Lien har tatt opp det forslaget han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [21:44:14]: Jeg synes saksordføreren hadde en god gjennomgang av saken og forslaget vårt, og han var såpass positiv til forslaget at jeg nesten var litt overrasket over at han ikke anbefalte Høyres forslag. Det er vel et uttrykk for at det tilsynelatende er relativt stor enighet om dette. Men da må også incentiver og tiltak som iverksettes, prege den viljen. Det gjør etter Høyres mening ikke det som nå er foreslått, og høyst sannsynlig vil bli vedtatt, med hensyn til grunnrenteskatten og risikopåslaget i renten. Der har vi fått tall fra EBL som tilsier at dette hemmer nye investeringer i vannkraften med så mye som 4-6 TWh. Det er jo ikke noe godt tiltak i så henseende.

Jeg har lyst til å nevne et par eksempler. Jeg hadde gleden av å være saksordfører for verneplanen i forrige periode. Da hadde vi bl.a. Vefsna til vurdering. Jeg vet at det er et kontroversielt prosjekt i Soria Moria-erklæringen. Ikke desto mindre vil jeg hevde fra min side at det er Norges desidert beste miljøprosjekt. Det er altså et vannkraftprosjekt som kunne gitt oss 1,5 TWh på en nennsom og fin måte, og gitt gode inntekter i det området der det er lokalisert. Og etter det som har skjedd i den senere tid, tror jeg det kunne være nyttig i det området. Et annet eksempel er Vik i Matre i Kvinnherad. Det ble faktisk utbygd. Det er omtrent en tiendepart av Vefsna - altså fikk man 120 GWh på en investering på 500-600 mill. kr. Det er en fantastisk opprustning av et gammelt anlegg og burde være et skoleeksempel på hvordan det er mulig å utvinne mer energi ved eksisterende vannkraftverk.

Vi har store forpliktelser i henhold til klimaforliket, og det å sørge for å etablere vilkår for fornybar energi er særdeles viktig.

Så opplever vi at vindkraft, spesielt på land, møter motstand på grunn av landskapskonsekvenser. Flere og flere av de parkene som er foreslått og utredet, trekkes tilbake. Det syns jeg også gjør at vi bør se nærmere på vannkraften. Det er et stykke fram før vi har havmøllene på plass.

I Høyre tror vi at en helhetlig strategi for dette potensialet for opprustning og utvidelse kan være et viktig skritt for å utnytte mer av denne enestående rene og fornybare energien på en moderne og skånsom måte.

Bjørg Tørresdal (KrF) [21:48:00]: Først må jeg få lov å opplyse at Kristelig Folkeparti ved en inkurie har havnet feil i en del av merknadene i innstillingen som foreligger. Kristelig Folkeparti er på linje med resten av opposisjonen i denne saken. Dette får imidlertid ingen betydning for stemmegivningen, i og med at Kristelig Folkeparti støtter flertallets forslag til vedtak.

Det er grunn til å tro at Norge gjennom fornybardirektivet, som nå er til behandling i EU, vil få forpliktelser som krever betydelige økninger i fornybar energiproduksjon. I en ny rapport utarbeidet av Point Carbon konkluderes det med at Norge vil få et krav om å øke fornybarandelen med ca. 14 prosentpoeng opp til ca. 76 pst. Dette vil medføre et stort behov for utbygging av ny fornybar energi og energieffektivisering i Norge. Innen 2020 er det i stor grad modne teknologier som må bidra. Det vil i denne sammenhengen si vannkraft, vindkraft og bioenergi. Økt satsing på energieffektivisering vil også gi viktige bidrag.

Opprustnings- og utvidelsesprosjekter, såkalte O/U-prosjekter, knyttet til eksisterende vannkraftverk har en rekke positive sider, og er et av de tiltakene som kan gi størst effekt på kort sikt. Opprustning og utvidelse medfører inngrep i vassdrag som allerede er regulert til kraftproduksjon. Det vil som regel være mulig å utnytte eksisterende infrastruktur på nettsiden. Prosjektene vil ofte også gjøre det mulig å utnytte eksisterende magasiner på en bedre måte. O/U-prosjekter kan derfor i sum gi ny kraft med små miljøkonsekvenser pr. kWh, og dermed redusere presset på andre prosjekter som vil kunne ha mer negative konsekvenser for natur og miljø.

Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har tidligere anslått potensialet for O/U-prosjekter til å være i størrelsesorden 12 TWh pr. år. Dette er prosjekter som er vurdert som gjennomførbare - både teknisk og økonomisk. De fleste prosjekter vil innebære en kombinasjon av opprustning og utvidelse, og det vil gjerne være utvidelsesdelen som sikrer tilstrekkelig økonomi i prosjektet.

Et av de viktigste tiltakene for i størst mulig grad å få utnyttet O/U-potensialet er å redusere konsesjonsbehandlingstiden hos NVE. Kristelig Folkeparti mener derfor det er bra at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2008 foreslår å styrke saksbehandlingskapasiteten i NVE, men den foreslåtte økningen vil neppe være nok til å ta unna køen av prosjekter som har bygd seg opp. Kristelig Folkeparti har derfor i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett styrket konsesjonsbehandlingen ytterligere.

Mulighetene til å realisere potensialet for O/U avhenger av en rekke forhold. Etableringen av et felles marked med Sverige for grønne sertifikater, og en god overgangsordning fram til et slikt norsk-svensk sertifikatmarked eventuelt kan tre i kraft, vil være viktig. Skattevilkårene vil også ha en stor betydning. Jeg vil i denne sammenheng vise til Budsjett-innst. S. nr. 1 for 2007-2008, der Regjeringen ble bedt om å

«legge fram en bred vurdering av incentivene for økt miljøvennlig utbygging av vannkraft og annen fornybar energi i Revidert nasjonalbudsjett for 2008».

Bakgrunnen for dette var de skatteskjerpelser på fornybar vannkraft som Regjeringen foreslo og fikk vedtatt i statsbudsjettet for inneværende år. Basert på en undersøkelse hos sine medlemsbedrifter har Energibedriftenes landsforening, EBL, anslått at de vedtatte skatteendringene reduserer potensialet for nye investeringer i vannkraft i størrelsesorden 4-6 TWh, som også andre har vært inne på i sine innlegg.

Kristelig Folkeparti er derfor glad for at Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008 foreslår å reversere skatteskjerpelsen for småkraftverk i statsbudsjettet, ved at innslagspunktet for grunnrenteskatt heves til det det var under Bondevik II-regjeringen. Det er positivt å registrere at Regjeringen også foreslår enkelte andre endringer i kraftverksbeskatningen.

I likhet med Venstre konstaterer Kristelig Folkeparti at potensialet for opprustning av eksisterende vannkraftverk er stort. Regjeringen bør nå starte arbeidet med å realisere dette potensialet. Kristelig Folkeparti ser imidlertid ikke behovet for en helhetlig strategi for dette, og støtter derfor flertallets forslag til vedtak i denne saken.

Erling Sande (Sp) [21:52:54]: Vasskrafta har vore og er framleis den viktigaste kjelda til elektrisk straum i landet vårt. Sjølv om vi har utnytta store delar av det potensialet vi har innan vasskraft, er det framleis eit stort uutnytta potensial igjen på dette området. Det er difor ikkje vanskeleg å vere einig med forslagsstillarane i intensjonen i forslaget - ikkje minst fordi dette handlar om meir produksjon av rein energi, og med det bakteppet som klimatrusselen utgjer, seier det seg sjølv at jo meir fornybar energi vi kan produsere, jo meir fossil energi kan vi forhåpentleg erstatte. Altså er meir fornybar energi ein føresetnad for å lukkast i klimaarbeidet.

Opprusting av rørgater og turbinar og innsetjing av generatorar med større verknadsgrad er effektive tiltak som vil gje stor gevinst. Utviding av eksisterande anlegg kan òg gje stor gevinst med små naturinngrep. Mange peikar på at det òg ligg eit stort potensial i opprusting av linjenettet. Tal frå NVE tyder på at det årlege elektriske tapet i kraftnettet utgjer om lag 8 pst. av bruttoproduksjonen av kraft.

I brevet frå departementet blir det gjort greie for at NVE har sett i gang eit viktig arbeid for å oppdatere det tekniske og økonomiske potensialet for opprusting og utviding i sektoren. Vasskraft er ein viktig del av dette. NVE samarbeider vidare med utvalde kraftselskap for å finne konkrete prosjekt som eignar seg for effektkøyring. Og på oppdrag frå departementet utarbeider NVE òg forslag til retningslinjer for eldre konsesjonar, og som ein del av dette blir høvet til å kombinere revisjon av konsesjonane med opprusting og utviding av dei aktuelle kraftverka vurdert.

I framlegget til revidert nasjonalbudsjett viser Regjeringa til incentiv for utvikling av fornybar energi, m.a. innanfor dei tema som er nemnde i representantframlegget. Endringar i grunnrenteskattlegginga gjev betre vilkår for småkraftutbyggjarane og ved opprusting av eksisterande kraftverk. Regjeringa foreslår vidare å styrkje NVE ved å tilføre ressursar til sakshandsaming, noko som vil gjere det mogleg å realisere meir fornybar energi. Ein del opprustings- og utvidingsprosjekt utløyser ikkje konsesjonsplikt og kan difor realiserast raskare. I fjor blei t.d. fem større prosjekt av denne typen, som til saman utgjer om lag 350 GWh, klarert for utbygging.

Regjeringa har altså både sett i gang effektive tiltak og vedteke offensive målsetnader for produksjonen av fornybar energi. Regjeringa har nemleg sett seg som mål at produksjonen av fornybar energi, saman med energieffektivisering, skal aukast med 30 TWh årleg frå 2001 til 2016. Dette viser at det framlegget som vi drøftar i dag, ikkje står i kontrast til Regjeringa sine målsetnader på området, snarare tvert om. Dette er eit arbeid Regjeringa er særs oppteken av.

Frå Senterpartiet si side gleder vi oss over det engasjementet som er i denne salen for å frambringe meir fornybar elektrisitet, og ingen ting er betre enn at opposisjonen er utolmodig etter å nå dei målsetnadene som Regjeringa har sett seg, og som Regjeringa er godt i rute med å nå.

Gunnar Kvassheim (V) [21:56:48] (komiteens leder): Det er ingen tvil om at det er et stort potensial når det gjelder både opprustning og utvidelse av vannkraftverk. Mye av dette potensialet bør også tas ut. Etter Venstres mening går grensen ved de verneplanene som er vedtatt, og ved inngrep som representerer kollisjon med viktige natur- og miljøinteresser.

Vi vet i bunn og grunn hva som trengs for å utløse dette potensialet. Det er gode rammevilkår. Vi ser derfor ikke behov for å lage denne helhetlige strategien som forslagsstillerne legger opp til. Jeg ønsker heller ikke å være med og berede grunnen for den omkamp som enkelte i Høyre og Fremskrittspartiet synes å ville ta når det gjelder verneplanene for vassdrag, hvor en ser for seg store utbygginger i vassdrag som det så langt har vært bred enighet om skulle vernes. Det går fram av brev fra departementet at en jobber med denne problemstillingen, og at NVE er i gang med å se på potensialet for opprusting og utvidelse.

Jeg har også lyst til å understreke at mye av den interesseavveiningen som en må ha i forbindelse med utbygging og vern, er foretatt i forbindelse med utarbeidelsen av verneplanene. Noen av de vassdragene som det tas til orde for å ha store inngrep i, som Øvre Otta og Sauda, har vært behandlet i Stortinget for få år tilbake. Jeg mener at vi ikke er i en situasjon i dag som tilsier at tidligere vernevedtak settes til side. Snarere tvert imot, vi ser i dag store, nye muligheter for produksjon av fornybare energikilder, f.eks. knyttet til havmøller og andre tiltak, som det har vært stor interesse for den senere tid.

Når det er sagt, er det helt åpenbart at det finnes et potensial som må tas ut på dette området, som er gjenstand for forslaget vi diskuterer i dag. Det er mye å hente både på opprustning og på utvidelse, og det er et stort potensial når det gjelder småkraftanlegg. Det er Venstres mening at småkraftutbyggingen må skje på bakgrunn av fylkesvise planer.

Det som er hovedproblemet på dette området, er at Regjeringen - til tross for at den sier at den har store ambisjoner og en klart uttrykt vilje - har gjort det motsatte av å legge til rette for å ta ut dette potensialet. For det første ønsket en ikke å ha vannkraft med i et grønt sertifikat-marked, som en forhandlet med Sverige om. Så brøt dette opplegget sammen, slik at en stod uten stimulans for dem som ønsket å satse på fornybar energiproduksjon, som var tilstrekkelig til å utløse prosjekter. Vi har i statsbudsjettet for 2008 også opplevd at det ble lagt opp til skatteskjerpelser på dette området, hvor en altså sier at en har et ønske om å stimulere til mer utbygging. Jeg må si at jeg bet meg merke i den store begeistring saksordfører Aasland hadde, knyttet til forslaget om å reversere de skatteskjerpelsene som ble foretatt. Det skal sannlig ikke mye til for å begeistre de rød-grønne politikerne innenfor energipolitikken. Hvis en går ett skritt i feil retning, blir en altså veldig begeistret hvis en går nesten tilbake igjen til utgangspunktet. Det er ikke et slikt ambisjonsnivå vi må ha innenfor energipolitikken for å nå de målene som vi har satt oss.

Det har også vært et faktum at NVEs behandlingstid i utbyggingssaker har vært et stort problem. I dag opplever folk som kommer og spør om behandlingstid for et relativt ukomplisert prosjekt, at NVE sier at de ikke kan få svar på hvor lang tid det vil ta, men det vil ta mange år. Slik kan vi ikke ha det på et område hvor en sier en vil satse, og hvor det er et stort potensial å ta ut.

Jeg har også lyst til å peke på at vi i et litt lengre perspektiv kan se for oss en moderat prisøkning på elektrisitet etter hvert som vi blir tettere og tettere knyttet til det nordiske og det nordeuropeiske markedet. Det vil gjøre at mange prosjekter blir interessante. Da er det viktig at dette kombineres med en målbevisst satsing fra myndighetenes side og en vilje til å legge rammevilkårene til rette for at dette potensialet kan tas ut.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [22:01:48]: Når det gjelder selve forslaget, syns jeg det fra flere hold er redegjort grundig både for hva som må gjøres, og hva som blir gjort fra Regjeringas side, så jeg kommer ikke til å dvele veldig lenge ved det, for det blir bare gjentagelser. Jeg er selvfølgelig enig med dem som sier at det er viktig å få fart på dette, men også at man, som bl.a. Gunnar Kvassheim var inne på, ser det i sammenheng med behovet for å sikre naturperlene våre. Da er jeg helt enig i at det er viktig å få på plass fylkesvise planer som ser utbygginger i sammenheng. Naturvernforbundet i Hordaland har bl.a. påpekt hva som skjer når du har en stykkevis og delt tilnærming, hvor resultatet kan bli et helt annet enn det man har sett for seg når man har gitt enkelttillatelser til utbygging.

Når det gjelder begeistring, syns jeg i grunnen det var en relativt flåsete bemerkning fra komiteens leder, men vi er i hvert fall begeistret, vi da, for at vi har fått både ekstra penger til NVE, 100 mill. kr mer til kollektivtrafikken og 100 mill kr til Oslotunnelen. Vi har fått en bioenergistrategi, og vi har fått nye energikrav til bygg. Natur og ungdom feiret med sjampanje, så der var det i hvert fall begeistring! Jeg registrerte også at Småkraftforeningen kom og delte ut kake til Åslaug Haga. Så det er faktisk mye som skaper begeistring i våre rekker.

Men jeg har bare lyst til å avlegge en liten visitt til Høyre, som nå begynner å røre på seg når det gjelder vannkraftutbygging. Jeg vil anbefale representanten Halleraker å lytte til tidligere statsråd Kristin Krohn Devold, og ikke til tidligere statsminister Kåre Willoch, i denne saken. Det var en veldig god kronikk i dagens VG av representanter for Naturvernforbundet, WWF, DNT og NJFF, der de påpekte hvor utrolig viktig det er å sikre at vi har noen naturperler som neste generasjon kan få nyte godt av.

Jeg vil bare minne om at det ikke er lenge siden mange av oss stod ute på Løvebakken og mottok bøker som nettopp viste noe av det verdifulle ved norsk natur, og også hvor mye som er blitt nedbygd. Vi fikk oss faktisk overrakt disse bøkene av en liten knert på fem år som het Viktor. Han var propert kledd med blazer og kunne glidd inn i gode høyrerekker. Men han var tydelig overfor oss, og han bad oss på vegne av neste generasjon: Spar noe til oss!

Det er noe med å overlate noen avgjørelser til dem som i dag er barn og unge, og til dem som ikke er født ennå, og å ta hensyn til at de faktisk ikke har stemmerett og mulighet til å si sin mening. Vi har et ansvar også overfor dem.

Jeg syns også det blir toppen av frekkhet når Fremskrittspartiet begynner å kaste seg på denne bølgen under dekke av å være opptatt av klima. Det vet alle bare er tull og tøys. Jeg syns, ærlig talt, at de kan holde seg for gode til ikke å skyve den typen vikarierende argumenter foran seg, men heller være ærlige om hva dette dreier seg om for dem.

Jeg syns også det kan være greit å nevne at vi har et enormt potensial for energisparing og energieffektivisering i vårt land. Det ble nevnt at vi skal få en petroleums- og energimelding til vinteren. Jeg syns det ville vært bra hvis vi kunne fått en kartlegging av potensialet for energieffektivisering der, noe bl.a. NVE har vært veldig aktive i å etterspørre.

Vi har ikke minst et kjempepotensial når det gjelder å vri forbruket bort fra el til oppvarming, slik at vi ikke sløser bort vår fineste vannkraft på å varme opp husene våre ved hjelp av strøm. Noen har påpekt at det er som å vaske garasjegulvet med femstjernes konjakk, og det syns jeg er en bra betegnelse.

Jeg syns også det er viktig å understreke at det jo bidrar til å holde nordmenn fast i en strømfelle, istedenfor at vi kan få billigere oppvarming hvis vi fikk opp et varmemarked. Det er også en del av bildet. Når vi diskuterer opprusting og utvidelse av vannkraftverk, synes jeg vi også skal ta med energieffektivisering og energisparing. Det bør vi gjøre i alle debatter som vi har om vårt forbruk. Nordmenn forbruker stadig mer av jordas ressurser, og det syns jeg fortjener oppmerksomhet.

Presidenten: Presidenten hørte mange uttrykk - som «frekkhet» og «tull og tøys» - som ikke er parlamentariske uttrykk.

Statsråd Terje Riis-Johansen [22:07:06]: Regjeringa er meget opptatt av å få fram fornybar og miljøvennlig energi.

Vannkraft er en velkjent og moden teknologi, og mesteparten av norsk elproduksjon er basert nettopp på vannkraft. Det er likevel et stort gjenværende potensial på om lag 35 TWh som ikke er vernet. Av dette er om lag halvparten småkraft. 7 TWh med vannkraftprosjekter er enten omsøkt eller meldt hos NVE, og i fjor gav NVE tillatelse til å bygge ut 1 TWh. Det viser hvilken stor interesse det er for småkraft, opprusting og utvidelse samt ny vannkraft.

Opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk, som mye av dagens debatt handler om, utgjør et viktig element i nasjonens muligheter innenfor fornybar energi, og det er en sentral del av Regjeringas arbeid innenfor fornybarfeltet. Bedre utnyttelse av eksisterende vannkraftstasjoner og magasiner kan øke tilgangen på fornybar energi uten for store naturinngrep. Utvidelse av eksisterende magasiner kan også bidra til mer regulerbar elektrisitet, noe det må forventes å bli økt behov for i takt med utbygging av vindkraft og annen uregulert produksjon.

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet gjennomfører NVE en rekke studier og prosjekter knyttet til opprusting og utvidelse. Dette inkluderer studier av barrierer og muligheter, oppdatering av det teknisk-økonomiske potensialet, markedet for effekt i Europa og identifisering av konkrete prosjekter som kan egne seg for effektkjøring. Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer er også med.

NVE utarbeider også forslag til retningslinjer for revisjon av eldre konsesjoner. Som en del av dette vurderes mulighetene for å kombinere revisjon med opprusting og utvidelse. Slike fagutredninger belyser muligheter og peker på områder som myndighetene bør ta tak i.

Representantene Halleraker, Kristiansen og Sanner peker på skatteregler, konsesjonsbehandling og felles sertifikatmarked med Sverige som viktig for realisering av opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk.

I revidert nasjonalbudsjett for 2008 er det gitt en bred gjennomgang av incentivene til utvikling av fornybar energi, herunder de temaene som er nevnt av representantene.

Regjeringa er opptatt av å sikre at investeringsbeslutningene til kraftselskapene ikke påvirkes negativt av utforminga av skattesystemet. Etter at budsjettet for 2008 ble framlagt, har Regjeringa foretatt en ny og grundig gjennomgang av dette spørsmålet. Dette resulterte i at Regjeringa i revidert nasjonalbudsjett framla forslag om at innslagspunktet for grunnrenteskatten heves til 5 500 kVA. Samtidig ble det sendt på høring forslag som vil fjerne et skattemessig hinder for opprusting og utvidelse.

Når det gjelder spørsmålet om risikopåslaget i renten for beregning av friinntekt, som er nevnt i debatten her, er det slik at endringene i grunnrenteskatten som ble innført i statsbudsjettet for 2008, medfører at kraftselskap nå får full sikkerhet for fradrag av negative grunnrenteskatteposisjoner. Dagens grunnrenteskatt er nøytralt utformet og hindrer dermed ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme utbygginger.

I revidert nasjonalbudsjett har Regjeringa fremmet forslag om økte bevilgninger til NVE for å styrke og effektivisere konsesjonsbehandlinga. Sammen med styrkingen av NVEs budsjett, som allerede lå inne i statsbudsjettet for 2008, innebærer det at NVEs kapasitet til konsesjonsbehandling økes med 50 pst. i løpet av inneværende år.

Samtidig som myndighetene arbeider med rammevilkår og utredninger, gis det tillatelser til en rekke prosjekter. Nest etter kraftledninger er vannkraftsøknader gitt høyeste prioritet i NVE. Dette er i tråd med St.prp. nr. 1 for 2007-2008. I 2007 ble fem større opprustings- og utvidelsesprosjekter tilsvarende 350 GWh klarert for utbygging. Målt i kraftmengde utgjør dette om lag en tredjepart av alle tillatelser gitt til vannkraft i 2007.

Regjeringa er enig med representantene i at det er ønskelig og viktig med bedre bruk av eksisterende vannkraftverk. Komiteens behandling av representantforslaget viser at det er bred enighet om dette. I representantforslaget bes Regjeringa om å utarbeide en helhetlig strategi for hvordan potensialet for opprusting og utvidelse av vannkraftverk kan realiseres. Som jeg har redegjort for, gjøres det en betydelig innsats for å legge til rette for at gode opprustings- og utvidelsesprosjekter blir realisert. Regjeringa mener det er viktig med en fortløpende oppfølging med de til enhver tid aktuelle virkemidler.

Jeg kan ikke se at det derfor er behov for å gå veien om en egen strategi for opprusting og utvidelse. Men som det framgår av olje- og energiministerens brev til komiteen av 9. juni, vil opprusting og utvidelse bli et tema i den varslede energimeldingen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) [22:12:39]: Jeg synes det har vært en grei debatt. Sånn sett tror jeg den kan være et godt grunnlag for å finne fram til gode resultater når vi skal behandle energi- og petroleumsmeldingen på et senere tidspunkt. Jeg synes likevel det er grunn til å reflektere over et par små ting av det som har vært framme i debatten.

Jeg har lyst til å kommentere at Fremskrittspartiet nå har gitt sin anerkjennelse og sin tiljubling til grønne sertifikater. Det er for så vidt veldig bra. Det er vi enige om i Stortinget at vi skal forsøke å få løst. Fremskrittspartiet har etter mitt skjønn markedet som sin herre og mester. Det er da en litt underlig erkjennelse at markedet til de grader ikke har fungert når det gjelder å utløse nye investeringer innenfor kraftsektoren. Spesielt blir det viktig å reflektere over det Fremskrittspartiet faktisk sier, når de ønsker å inkludere store vannkraftverk i ordningen med grønne sertifikater samtidig som de nå har fremmet et forslag som er ganske så omfattende når det gjelder nye, store vannkraftutbygginger. Jeg sier bare dette som en parentes, for jeg synes det absolutt er god grunn til å reflektere litt over det.

I samme momentet kunne det vært interessant å høre representanten Halleraker si hvor langt Høyre er villig til å gå for å imøtekomme det som faktisk Fremskrittspartiet har tilkjennegitt, og som de har fremmet forslag om i denne salen, når det gjelder å sette i gang igjen utbygging av store, nye vannkraftanlegg i Norge. Høyre er veldig flinke til å poengtere Vefsna som løsningen på mye av kraftsituasjonen i Norge når det er energidebatter i denne salen.

Så helt til slutt: Det ble sagt av representanten Kvassheim at det skal ikke mye til for å glede de rød-grønne når det gjelder energi, og viser til at skattesystemet nesten ble satt i revers da vi fremmet revidert nasjonalbudsjett. Nei, vi er kommet lenger. Skattesystemet, slik som det nå er lagt opp, vil nettopp stimulere små og mellomstore selskaper til å investere i småkraft. Og det er der det største potensialet ligger. Derfor er det som nå er foreslått i revidert nasjonalbudsjett, et viktig steg i riktig retning for å få utløst mer av vannkraftpotensialet. Jeg synes det er grunnlag for å bemerke akkurat det.

Erling Sande (Sp) [22:15:21]: Dette har vore ein konstruktiv debatt, som har vist at vi vil i same retning. Men det må vere lov til å kommentere eit par av innlegga, og fyrst av alt innlegget til representanten Kvassheim frå Venstre.

Når ein høyrer Venstre i denne salen, er det ikkje måte på kor viktig det er å få fram ny energi og fornybar energi, og at Regjeringa må skunde seg for å få til dette fort. Men når ein kjem til dei enkelte prosjekta, står partiet Venstre i fyrste rekkje for å kjempe mot dei prosjekta som skal gje denne fornybare energien, anten det er småkraftverk rundt omkring i landet vårt, linjenett eller vindmøller. Til og med skogsvegar som gjer at vi kan få tilgang til meir bioenergi, er dei imot når det kjem til det enkelte prosjektet. Eg synest det er på høg tid at representanten Kvassheim innrømmer at Venstres politikk i desse enkelte prosjekta ikkje vil føre til meir fornybar energi, men at han vil føre til mindre produksjon av fornybar energi. Det er kanskje god naturvernpolitikk. Det er iallfall ikkje god miljøpolitikk.

Tord Lien (FrP) [22:16:51]: Jeg så meg nødt til å ta ordet etter at representanten Terje Aasland holdt sitt innlegg, for her blir det framstilt som om Fremskrittspartiet har en retorikk som baserer seg på at staten ikke skal delta i utviklingen av næringslivet og verdiskapingen i Norge. Slik er det ikke.

Markedet er i stand til å løse veldig mange av utfordringene i Norge. Når det gjelder kraftsituasjonen, er det slik at det er staten som eier en stor del av kraften. Det som ikke er eid av staten, er eid av andre offentlige aktører. Staten har også ansvaret for at kraften blir distribuert til aktørene som bruker den.

Så er det slik at vi har kommet i en situasjon der vi importerer betydelige mengder av kraft store deler av året. Det er kullkraft fra Europa. Det er ikke en situasjon vi kan være bekjent av. I framtiden vil eksport av vannkraft være en viktig inntektskilde for Norge. Det vil også være en viktig bidragsyter til norsk industri, som Arbeiderpartiet i den senere tid har blitt mindre og mindre bekymret for, og opptatt av. Det har jeg notert meg.

Denne saken handler ikke om utbygging av nye, store vannkraftanlegg. Det er åpenbart at det må vurderes veldig nøye. Det er store naturinngrep. Dette handler om opprusting og utvidelse, som i mange tilfeller representerer et mye mindre naturinngrep enn bygging av store vindmølleparker rundt omkring, og bør og må inkluderes i en grønn sertifikatordning, ikke bare fordi inngrepene blir mindre med opprusting og utvidelse, men fordi man på denne måten får mange flere kilowatt-timer for hver krone man bruker.

Øyvind Halleraker (H) [22:19:10]: Jeg fikk en helt konkret oppfordring fra representanten Terje Aasland om hvor langt Høyre er villig til å gå i retning av Fremskrittspartiets holdning til spørsmålet om å bygge ut store vassdrag. Til det er å si at vi i første omgang kunne tenke oss å få tilslutning til en strategi som vi nettopp har fremmet forslag om her i dag. Det kunne være et viktig bidrag til å få anskueliggjort det som ligger i flertallets potensial. Det er fortsatt mulighet for det.

Jeg har en mistanke om at Aasland også hadde Kåre Willochs uttalelser og kronikker i tankene, som har vært omtalt fra denne talerstolen tidligere i kveld. Kåre Willoch er etter min mening en klok mann. Han påpeker at vi har et stort ansvar overfor våre klimaforpliktelser. Han påpeker også at siden de første verneplanene ble behandlet og vedtatt i dette hus, har vi fått en betydelig effektivisering og en teknologiutvikling innenfor vannkraftutbygging som er ganske enestående. Jeg refererte spesielt til et anlegg som ble ferdigstilt i fjor, som er et godt eksempel på det. Her får man til og med ryddet opp i gamle, stygge rørgater og får lagt ting i tunnel med moderne tunnelteknologi, får vekk store, stygge betonginstallasjoner og i stedet får bygd kraftstasjonen inn i fjell, får bygd om turbiner osv. Dette gjøres innenfor forsvarlige investeringsrammer der det fortsatt er god økonomi igjen til verdifull energi til fellesskapet.

Jeg er ikke så redd for det som jeg forstår at Aasland hentyder til. Snarere vil jeg henvise til den historiske erkjennelse som alltid har vært i store vannkraftutbygginger i denne sal. Det har vært helt andre partier som har samarbeidet for å få til gode løsninger innenfor vannkraftutbyggingen.

Gunnar Kvassheim (V) [22:21:43]: Det var et trykk og et engasjement i Senterpartiets energipolitiske talsmanns innlegg som gjorde at det nærmest kunne minne om en jobbsøknad. Det er mulig det ikke var det.

Han tar feil, representanten Sande, når han sier av Venstre stemmer imot alle prosjekter. Vår deltakelse i Bondevik II-regjeringen viste at det var mulig å kombinere en mer offensiv politikk på dette området med en god vernepolitikk. Bondevik II-regjeringen fikk vedtatt verneplan for 50 vassdrag. Samtidig gikk man inn for regelendringer som gjorde det lettere for dem som skal bygge ut småkraftverk. Man gikk inn for skattelettelser som gjorde det lettere for dem om ville bygge ut småkraft. Og dette virker. Under Bondevik II-regjeringen ble det gitt tillatelse til større vannkraftutbygginger enn i de to foregående periodene som Arbeiderpartiet hadde styringen. Så Venstre i regjering betyr en kombinasjon av å stimulere gode energiprosjekt og å ha en offensiv vernepolitikk. Jeg vil anbefale senterpartirepresentanten å studere nærmere denne muligheten for å satse på energipolitikk og god miljøpolitikk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.