Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 55 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 65 minutter, Fremskrittspartiet 40 minutter, Høyre 25 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 10 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen - innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Dette anses vedtatt.

Jan Petersen (H) [10:03:33] (komiteens leder og ordfører for saken): Det er ingen tvil om hva forventningene til prosessen rundt langtidsplanen for Forsvaret har vært. Det har for det første vært at vi nå endelig skulle få balanse mellom oppgaver, struktur og økonomiske midler, et farvel til usikkerhet, omlegginger og frustrasjon, og et ønske om å få faste rammer. Dette er et lett forståelig ønske. Men det er også et ønske om å få et forsvar som kan løse oppgavene. Vi har registrert at det i stigende grad er blitt bekymring for om det virkelig er mulig.

Det er ingen tvil om at de store forandringene vi har sett i Forsvaret, har vært nødvendige. Vi har fått et nytt sikkerhetspolitisk bilde, og dette måtte gi oss et nytt forsvar. Det har betydd mange og raske omlegginger, mye frustrasjon og mye usikkerhet, men det har ikke vært noe alternativ til den prosessen vi har vært igjennom. Jeg tror det er all grunn til å understreke at i løpet av denne prosessen har mye riktig og viktig skjedd. Vi har fått en bedre balanse. Vi har fått kvalitative løft - vi ser f.eks. hva som har skjedd i Heimevernet - og vi vet at vi vil få kvalitative løft ganske snart, slik vi ser det i Sjøforsvaret.

Men mediebildet har på mange måter vært preget av mange av de umiddelbare problemene som Forsvaret har stått foran, som ikke minst ble målbåret av forsvarssjefen i hans intervju med NTB i slutten av april, hvor han forteller at vi nå må kutte i øvelse, trening, forbruk av drivstoff og ammunisjon, flytimer, seilingstimer og øvingsdøgn i Hæren. Det er klart at dette er noe som bekymrer, og det støttes av stadige oppslag i pressen.

Derfor er det ikke bare spørsmål nå om å skape balanse på sikt. Vi har en alvorlig utfordring som vi må ta tak i nå, og hvor det ikke er mulig å vente helt til effekten av strukturtiltakene er kommet. Derfor må det også bli fokus på de par første årene i langtidsprogramperioden. Jeg har lyst til å si at jeg tror kanskje at for mye av debatten har dreid seg om hva som skal skje i et 20-årsperspektiv, og for lite om veien dit.

Nå har det vært et ønske blant partiene om å få til et bredt forlik. Med erfaring fra de samtalene som har vært, har jeg lyst til å si: Det har vært et ærlig ønske fra alle om å få til et forlik for å sende det signalet at det er fasthet og ryddighet å basere sin virksomhet på. Det har vært en ryddig prosess og en god tone, men vi ble altså ikke enige. De av oss som tilhører opposisjonen, følte at Regjeringen ikke var villig til å strekke seg nok når det gjelder å løse de umiddelbare problemene Forsvaret står foran, og villig til å bygge opp det vi ser som et helt klart minimum for at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver. Derfor var det ikke mulig å få til den enigheten som vi nok alle sammen hadde ønsket at vi skulle få.

Som jeg nevnte, har et av målene nå vært å sluttføre arbeidet med å skape balanse i Forsvaret. I sin essens er jo dette en regneoperasjon, men selvfølgelig ligger det under en slik regneoperasjon mye skjønn om hvordan Forsvaret skal innrettes, og det er mye skjønn som ligger bak selve regnestykkene. Der møtte vi det aller første problemet i hele denne prosessen. Verken i forsvarssjefens utredning, som ligger til grunn, eller i proposisjonen redegjøres det noe særlig for dette skjønnet - hva momentene har vært - og det redegjøres også ganske lite for tallene. Selv om man ikke redegjør for dette, har altså Stortinget blitt invitert til å fastsette en økonomisk målsetting, et tall, for bevilgningen i 2012. Men Stortinget har ikke, med det materialet vi har fått, hatt noen forutsetning for å etterprøve om denne målsettingen er riktig eller ikke, og når konsekvensen av denne målsettingen var at man skulle tvinge alt innenfor den rammen man da fastsatte, måtte det ha vært mer åpenhet om premissene enn det det har vært. Ja, det er faktisk slik at det som burde ha vært et regnestykke for Stortinget, ble et tillits- og trosspørsmål, nemlig: Tror vi på tallene, eller tror vi ikke på dem?

I virkeligheten reiser det seg her et vell av spørsmål: Hva er en tilfredsstillende balanse? Hva er ubalansen nå? Hva er et riktig nivå for investeringer? Vi inviteres til å trekke ned investeringsvolumet med 1,6 milliarder kr årlig. Men hva sier det beløpet? Hvorfor er det ikke 1 milliard kr? Hvorfor er det ikke 2 milliarder kr? For Stortinget fremstår dette som «tenk på et tall»-leken. Vi inviteres til å akseptere en investeringsgevinst på 0,5 pst. pr. år. Man hva hvis vi blir hengende etter, slik det hittil har vært? Når kommer de 800 mill. kr som Regjeringen foreslår? Hva er et riktig nivå for investeringer, for seilingsdøgn og for flytimer? Hva gjør vi inntil strukturtiltakene slår inn? Har vi nå fått grep på problemene knyttet til prisstigningen? Hvor viktige er strukturspørsmålene? Min følelse er nok at de har vært oversolgt på bekostning av f.eks. bevilgningsnivå.

Hvis jeg oppfatter departementets beskjed på disse områdene riktig, sender de Stortinget følgende beskjed: Ta det med ro! Dette har vi regnet på! Dette har vi ordnet, men dette bør ikke Stortinget bry sitt hode med.

Jeg er av utdannelse jurist, det er riktig nok lang tid tilbake, men i mitt fag er vi selvfølgelig interessert i hva folk mener, og vi er enda mer interessert i hvorfor de mener det, og hva premissene er. Det har vi altså i altfor liten grad fått vite, og derfor har det ikke vært mulig for Stortinget nå å følge opp invitasjonen til å fastsette hvilket beløp vi skal påtvinge hele Forsvaret i 2012.

Jeg er klar over at det ligger tunge faglige vurderinger bak, som jeg respekterer, men jeg må nok si at jeg også i løpet av denne prosessen har opplevd at begrepet «fagmilitære vurderinger» nok er et ganske oversolgt begrep. Jeg vil gi en illustrasjon av det: Vi har hørt at det lå fagmilitære vurderinger bak det at MTB-ene skulle fases ut, og det gjør det helt sikkert. Men mitt inntrykk er at vi får forskjellige fagmilitære vurderinger avhengig av om vi snakker med en general eller en admiral. Og det er bare riktig. Sånn skal det være. Jeg tror forsvarskomiteen i de tre årene den har fungert, etter å ha reist rundt har opplevd at det finnes et vell av fagmilitære vurderinger - mange nyanser, mange viktige synspunkter - og det er akkurat sånn det skal være. Poenget er at de må brytes mot hverandre, og det er nasjonalforsamlingens oppgave å skifte sol og vind. Det er ikke nasjonalforsamlingens oppgave å abdisere. Det er nasjonalforsamlingens oppgave å vurdere de faglige rådene vi får, men faglige råd er forskjellige.

Dette bringer meg til et poeng jeg har lyst til å gjøre noe ut av, siden jeg er på vei ut av norsk politikk om et års tid. Hvis jeg skulle ha fortsatt i forsvarskomiteen, ville jeg hatt ett klart reformønske. Det er at forsvarsbudsjettene ble skrevet på en sånn måte at Stortinget kunne få større eierskap til detaljene i det og større muligheter til å fastsette de viktige hovedtallene. Med den debatten vi nå har hatt om viktige nivåer på driften, tror jeg Stortinget burde ta ansvaret for å snakke om øvingsaktiviteter, om seilingsdøgn, om flytimer og annet som er viktig for at Forsvaret er oppe og står også på kort sikt. Det ville bety langt flere detaljer, mer arbeid, men også, som jeg sa, mer eierskap og større ansvar. Men jeg får si til dem i departementet som hører på dette: Slapp av! Det er for kort tid til at jeg får gjort noe særlig med dette nå.

Så har det selvfølgelig vært spørsmål knyttet det å fastsette et måltall for budsjettutviklingen pr. 2012. Jeg forstår at dette på mange måter fascinerer, og det er på mange måter også riktig tenkt, bortsett fra at vi i Norge mangler den mekanismen som gjør at dette tallet fremstår som noe annet enn et fromt ønske. Jeg har vært så mange år her i huset at jeg vet at Stortinget stadig fastsetter måltall for budsjettutvikling, som sjelden gjennomføres. Slik det har vært i det siste, fremstår faktisk disse måltallene like mye som maksimumstall som måltall. Det er ikke Forsvarsdepartementets, forsvarsministerens eller forsvarssjefens skyld, men det er selvfølgelig de tøffe prioriteringene som hver gang må gjennomføres i en regjering, som gjør at man ikke har nådd opp. Riktig nok har vi nå hatt en forholdsvis brukbar prosentvis oppfylling av den siste fireårsperioden, men det er all grunn til å understreke at svikten har vært tydeligere på slutten enn på begynnelsen av perioden. Det er faktisk sånn at det som fremstilles som et løft for Forsvaret, pluss 800 mill. kr i 2012, ikke er mer enn noen hundre millioner over det den rød-grønne regjeringen selv har trukket ned nivået med i løpet av de to siste budsjettbehandlingene. Dermed blir det kanskje ikke så mye igjen av det.

At vi mangler en mulighet for å låse beløpet, gjør at vi kan ikke bare tenke på et tall og fastsette det. Derfor ønsker mindretallet - dvs. Stortingets mindretall, men komiteens flertall - å bygge opp budsjettene annerledes. Det fremgår av innstillingen, så jeg skal ikke bruke min tid på det nå. Men jeg har lyst til å understreke at det vi står overfor her, er et ganske fundamentalt spørsmål, nemlig: Hvordan ønsker vi at forsvarsbudsjettet skal utvikle seg i forhold til andre budsjetter? Vi må konstatere at dette, som dreier seg om en av samfunnets grunnleggende institusjoner, stadig taper overfor det som i og for seg er presserende, men som dreier seg om hvor god levestandarden i dette landet skal være. Det er flott det vi gjør på alle andre områder, men vi lar nå de helt grunnleggende institusjonene forvitre, og det er ikke godt nok. Det krever politisk vilje, og vi forsøker å manifestere det gjennom at det dessverre denne gangen ikke var mulig å få til en enighet om dette. Men vi håper at det lederskapet som nå trengs å utøves, utøves i forbindelse med budsjettet for 2009. Jeg tror på mange måter at det blir testen på om Regjeringen virkelig vil bygge opp Forsvaret igjen. Vi må se en substansiell bedring i 2009-budsjettet i forhold til 2008-budsjettet. Ellers må vi konstatere at Regjeringen går inn i valgåret som en stor skuffelse på dette området.

Så er spørsmålet: Hvordan skal vi bygge opp igjen? Det har jeg ikke anledning til å «løpe» igjennom i dette innlegget, men jeg må åpent erkjenne at på spørsmålet om det blir dyrere, er svaret: Ja, det blir dyrere. Vi mener at med så kraftig økning som statsbudsjettene i sin alminnelighet har gått igjennom de siste årene, er det økonomisk mulig å få det til. Vi går inn for en struktur som ligger pluss/minus 1 milliard kr høyere enn det Regjeringen går inn for. Vi mener at vi må få gjort noe med de umiddelbare driftsproblemene vi nå står foran, slik at ikke kompetansen i Forsvaret forvitrer. Og ja, det koster penger, og ja, vi skal ta prisstigningsspørsmålet på alvor, for jeg er fortsatt ikke helt sikker på om forsvarssjefen og Forsvarsdepartementet snakker det samme språket når det gjelder hvordan man skal øke budsjettet. Men vi skal passe på, og vi må sørge for at den særlige prisstigningen på forsvarsområdet blir det redegjort eksplisitt for i budsjettdokumentene. Hvis ikke blir det bare den alminnelige prisstigningen man får.

Når det gjelder de enkelte strukturtiltakene, vil andre talere fra Høyre komme tilbake til dette. Jeg for min del vil bare understreke at mesteparten av våre penger går til økningen av omfanget av Hæren, faset inn på sikt. Dette kan ikke gjøres fra 1. januar 2009. Det må gjøres i løpet av perioden. Men vi ønsker å bygge opp støtte- og ledelseselementer, og vi ønsker å få til en fjerde bataljon. Vi ønsker at Heimevernet skal beholde sin mannskapsutdanning. Vi ønsker å beholde Forsvarets operative hovedkvarter der hvor det nå er. Av hensyn til nordområdene ønsker vi å beholde Olavsvern. Vi ser ingen grunn til å svekke Forsvarets sentrale ledelse ved å flytte generalinspektørene ut av Oslo-området.

Så vil nok noen savne at vi ikke går dypere inn i de sikkerhetspolitiske spørsmålene. Det skyldes ikke minst at selv om Regjeringen redegjør for mye, er det ingen nydannelser vi må ta stilling til i proposisjonen. Derfor må vi bare konstatere at vi her er så noenlunde i rute. Jeg vil bare avslutningsvis understreke én ting: NATO-medlemskapet er fortsatt meget sentralt, og det er viktig at vi i praksis bygger opp under det, dels ved vår innsats i internasjonale operasjoner, men også ved at tilknytningspunktene her hjemme tas vare på. Det dreier seg om øvelser. Det dreier seg om Joint Warfare Centre, og det dreier seg om at AWACS-aktivitetene må settes på topp når det gjelder strukturen.

Med dette vil jeg ta opp forslag nr. 10, som er inntatt i innstillingen.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Jan Petersen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Signe Øye (A) [10:18:55]: Høyre og Arbeiderpartiet har faktisk i de sju siste årene hatt omtrent like mye penger til Forsvaret, med unntak av for inneværende år, der Høyre har 200 mill. kr mer. Men når Høyre nå går inn for et vesentlig høyere beløp, finner jeg det veldig merkelig at alle fagmilitære råd om hvordan de økte bevilgningene skal brukes, er lagt til side. Ja, i innstillingen fra Høyre er faktisk hele FS 07 nullet ut. Nå er det bare baser og lokalisering som er viktig for Høyre.

Petersen har mange ganger sagt at man lytter til de fagmilitære rådene, uansett hvor de kommer fra. Mitt spørsmål til representanten Petersen er: Hva er det som har skjedd når man nå snur opp ned på alt man tidligere mente det var viktig å legge vekt på, når man nå øker bevilgningene?

Jan Petersen (H) [10:20:00]: Et av poengene var at jeg begynte å regne på hva strukturtiltakene som Regjeringen har foreslått, egentlig betyr, og det er forbausende lite. Det er pluss/minus 1 pst. av budsjettet. De aller fleste endringene gjør faktisk Regjeringen selv. Da har vi vurdert det slik at en del av de tiltakene den foreslår, ikke vil være til Forsvarets beste. De er der fordi man ønsker å tvinge seg inn i en ramme som blir altfor stram.

Jeg er enig med Regjeringen i ett punkt, som faktisk er skrevet inn, nemlig at bevilgningsnivået er av stor betydning. Så griper vi fatt i det, og så sier vi at ja, vi forstår at forsvarssjefens rop om hjelp som han uttrykte til NTB i slutten av april, må få et bevilgningsmessig svar, for det nytter ikke å vente på omstillingene for å få penger til det. Vi ser også at vi lytter til de krav og ønsker som er kommet om å bygge opp Hæren. Det koster også penger. Det kaller vi et fagmilitært råd. Så vi føler oss meget, meget trygge på at vi har fast grunn under føttene.

Bjørn Jacobsen (SV) [10:21:16]: Eg skal ikkje knebe representanten Petersen om å fortsetje ein periode til på Stortinget. Men det kunne jo ha vore ønskeleg, for eg vil helse velkomne dei initiativa som kjem om at Stortinget skal setje seg meir inn i dei spesifikke budsjetta. I tillegg blir det også nemnt i komiteens merknader at vi ikkje er så veldig gira på denne langtidsplanlegginga, for den haussar opp ein oppkonstruert situasjon som ikkje nødvendigvis skaper den beste debatten for Forsvarets framtid.

Men så er det no eingong sånn: Økonomi og struktur er viktig for balansen, og sjølvsagt også for dei oppgåvene som skal utførast. Men eg har ikkje på eit einaste punkt klart å sjå at opposisjonen, heller ikkje Høgre, har bidrege i debatten om struktur, har kome med nokon positive, konkrete forslag om kva vi kan gjere med strukturen, slik at det kan frigjerast midlar til meir operativ evne. Er det sånn at Høgre ser at denne strukturen er låst, no og for all framtid?

Jan Petersen (H) [10:22:15]: Svært mange av strukturtiltakene er tatt tidligere. Det vi nå snakker om, er på mange måter finalerunden. Jeg tror nok også den rød-grønne regjering er klar over at det ikke er særlig flere tiltak enn de som nå er på dagsordenen, som det er mulig å gjennomføre uten at man får et altfor dramatisk redusert forsvar. Det vi nå snakker om, er den siste lille finjusteringen av strukturen.

Da er det i grunnen min vurdering at jeg synes at disse strukturtiltakene har tatt altfor mye av debatten. Hele debatten rundt FS 07 ble sentrert nettopp rundt strukturtiltakene. Det har vært litt om prisstigningsmekanismene, men mest om strukturtiltakene. Når man ser hva det økonomiske omfanget egentlig er, er det faktisk forbausende beskjedent hva man kan få ut av det. Jeg tror ikke man løser noen problemer for Forsvaret ved å gå inn på de resterende tiltakene Regjeringen foreslår, som altså er 275 mill. kr økende til 375 mill. kr i 2016. Vi er nødt til å sette lyset på andre deler, som Høyre gjør, og da kommer man ikke utenom bevilgningsnivået.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [10:23:43]: Jeg er langt på vei enig i den beskrivelsen av prosessen som saksordføreren gav på en utmerket måte. Vi er vel alle sammen enige om at det hadde vært ønskelig med ytterligere midler til Forsvaret.

Når vi er i den situasjonen at det er gitt en ramme, og at det var en felles prioritet å øke operativiteten, ser jeg at Høyre faktisk er tyngre inne på struktur enn det vi i posisjonspartiene har beskrevet.

Hvordan forklarer man det valget som der er gjort? Det neste spørsmålet er: Hvorfor har man valgt når man skal prioritere nordområdene, å sette Olavsvern opp som nr. 1 og ikke Forsvarets hovedkvarter?

Jan Petersen (H) [10:24:47]: Vår vurdering av nordområdene er at det er det som synes ute, og som gir kampkraft i kuler og krutt, som er det avgjørende, ikke det som utmerket godt kan ligge andre steder. Derfor er Olavsvern viktig som et symbol, men det ønsker ikke Senterpartiet å gå inn på.

Men det var et av premissene Samuelsen nå gav, som virkelig bekymrer meg. Han snakket om at rammen er gitt. Vel, det er bare ett organ, én institusjon, i Norge som kan gi den rammen, og det er Stortinget. Det er Stortinget som er bevilgende myndighet. Stortinget er den eneste som har rammen i sin hånd. Da må ikke Stortinget føle seg begrenset av at noen andre forteller Stortinget hva Stortinget skal fastsette som ramme. Det er en underlig oppfatning av Stortingets rolle Senterpartiet nå gir uttrykk for.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Signe Øye (A) [10:25:58]: Først vil jeg gi ros til saksordføreren for måten han har håndtert denne saken på. Jeg synes innstillingen er korrekt utformet og et verdig dokument, som et dokument fra et parlament skal være.

Så vil jeg også beklage at det ikke ble et bredt forlik. Det ville Forsvaret vært tjent med, og det ville landet vært tjent med i denne saken. Dermed er det også slik at det er Regjeringens forslag til langtidsplan som blir vedtatt, med noen små endringer.

Dette er på mange måter en god plan, både på kort og lang sikt. Forsvaret får en reell opptrapping av budsjettet på 800 mill. kr i forhold til årets nivå på drøyt 32 milliarder kr. Disse 800 mill. kr kommer på toppen av den årlige lønns- og priskompensasjonen som Forsvaret må ha for å tilpasse sin kostnadsvekst, og som innebærer en reell styrking av budsjettet med 2,5 pst. Med dette løftet snur Regjeringen den negative trenden vi har sett i mange år med stadig reduserte forsvarsbudsjetter.

Med denne planen retter Regjeringen opp tidligere ubalanse og etablerer en langsiktig og bærekraftig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og bevilgningsnivå. Den langsiktige økonomiske balansen i langtidsplanen er solid og baserer seg på de forutsetninger som forsvarssjefen la til grunn i sine faglige anbefalinger. Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, kaller dette et taktskifte og mener at vi dermed snur den negative historiske budsjettutviklingen vi har sett i mange år.

Da planen ble lagt fram rett etter påske, kalte opposisjonen i Stortinget planen både for innholdsløs, tynn, at den inneholdt unødvendig ordgyteri, hadde ubalanse og var uten økonomisk dekning. Det var ikke overraskende. Det er akkurat som det pleier å være - uansett hvem som sitter i posisjon.

Når innstillingen nå foreligger, er det likevel veldig stor enighet om de store linjene og den overordnede forsvarspolitikken vi skal føre her i landet framover. Det er viktig, og det er bra. Uenigheten går i stor grad på hvor mange baser som skal opprettholdes, og er faktisk ingen målestokk på om vi har et godt eller dårlig forsvar. Det er ikke slik at jo flere baser, dess bedre forsvar. Det var nettopp derfor forsvarssjefen foreslo å kraftsamle for å få et enda bedre forsvar. At Fremskrittspartiet beholder alle basene, overrasker jo ingen. Men husk på at da Fremskrittspartiet var budsjettpartner med Bondevik II-regjeringen i tre år, kom det ikke et eneste løft for Forsvaret - nei, nedbyggingen bare fortsatte som før. Men at Høyre, som har stått sammen med Arbeiderpartiet siden omleggingen av Forsvaret startet, nå ser bort fra både det Forsvarspolitisk utvalg enstemmig anbefalte, og det forsvarssjefen foreslo i sin fagmilitære innstilling FS 07, mener jeg er oppsiktsvekkende.

Det er også blitt satt mange spørsmålstegn ved Hærens kapasitet og vår evne til å delta i utenlandsoperasjoner. Det er riktig at Hæren de senere årene har hatt en høy belastning knyttet til utenlandsoperasjoner, men det er ikke slik at Forsvarets personell generelt har en veldig høy belastning. Hæren var i januar 2006, da nåværende forsvarsminister overtok etter Kristin Krohn Devold, nede på et bunnnivå med bare 2 100 ansatte. I dag er antallet økt til 3 100, dvs. en økning på hele 40 pst. I forslaget til langtidsplan legges det opp til en ytterligere økning til 3 700 ansatte. Og det må også vurderes om ikke Hæren må utvides ytterligere på sikt. Det er her vi har de store utfordringene. Det er helt klart.

Regjeringen tar Norges internasjonale ansvar på alvor. FN og NATO er grunnsteinene i norsk sikkerhetspolitikk. Likevel må Stortingets iver etter å sende soldater til utenlandsoperasjoner stå i forhold til de ressurser vi har. Derfor må vi bygge opp Hæren på de områdene der personellmangelen er størst - som etterretning, samband, logistikk og ledelsesfunksjoner. Dernest må det legges opp til økte bidrag, særlig fra Luftforsvaret og Sjøforsvaret, samt økt bruk av HV-personell. På den måten kan vi, dersom vi tar med de økte innslagene fra de øvrige forsvarsgrenene, videreføre de høye bidragene til operasjoner i utlandet.

Regjeringen fortsetter i langtidsplanen sin tydelige satsing på nordområdene. Det får konsekvenser også for hvordan Forsvaret skal innrettes. Forsvarets tilstedeværelse i Nord-Norge skal styrkes. Det viser vi ved at økningen for Hæren vil komme i Indre Troms. Samtidig flyttes Generalinspektøren for Hæren til Indre Troms. Hovedkvarteret for den operative ledelsen legges til Reitan. Vi flytter befalsutdanningen for HV fra Værnes til Porsangermoen. Alt dette er opposisjonen imot. Videre skal Ramsund ha avdelingsledelsen for marinejegerne. Alliert treningssenter lokaliseres også i nord. Bardufoss skal være hovedbase for helikoptrene.

Det er uenighet i komiteen om generalinspektørene skal være på Akershus, eller om de skal ut til forsvarsgrenene. Arbeiderpartiet mener i hvert fall at ved å lokalisere generalinspektørene og deres stabsfunksjoner i tilknytning til forsvarsgrenenes virksomhet vil vi skape en nærhet til kjernevirksomheten som vil styrke mulighetene for en god og effektiv styring og forsvarlig forvaltning av ressursene. Det mener vi er fornuftig.

Det er også strid om vi skal ha ett eller to fellesoperative hovedkvarterer. Regjeringspartiene mener det er behov for å justere kommandostrukturen slik at det blir bedre samsvar mellom apparatet som skal lede, og de avdelingene som skal ledes. Vi går derfor inn for ett hovedkvarter, og at FOHK i Stavanger og Landsdelkommando Nord-Norge samles på Reitan. Dette gjør vi ikke minst av hensyn til nordområdenes sentrale betydning i framtiden.

Vi kjenner alle til at våre nye Skjold MTB-er ikke var med i Forsvarssjefens anbefaling, ei heller i Forsvarspolitisk utvalgs innstilling. Derfor er jeg veldig fornøyd med at vi nå får dette på plass. Disse fartøyene representerer en vesentlig ressurs både for sjøkontroll og sjønektelse. MTB-ene utfyller fregattene i kystnære operasjoner, og med de nye fregattene og MTB-ene vil vi faktisk ha en av verdens mest moderne mariner. Det trenger en kystnasjon som Norge

Forsvarssjefen foreslo å kutte HV-styrken ned til 30 000 mann. Det mente Arbeiderpartiet var en for drastisk reduksjon etter at HV i flere omganger har redusert sine styrker. Samtidig er alle enige om at kvalitetsreformen i Forsvaret har vært meget vellykket. Derfor er det bra at vi nå så å si skal videreføre dagens styrke. HV-17 og HV-18 slås sammen til ett distrikt og etableres på Porsangermoen. HV-07 og HV-08 lokaliseres til Vatneleiren.

Det siste har fått stor oppmerksomhet, i og med at vi i forrige uke hadde en storbrann i Froland der bl.a. HV-mannskapene var sterkt involvert og gjorde en kjempejobb. Derfor er det viktig for meg å presisere: Det er ikke slik at HV i Agder-fylkene legges ned. De samme HV-mannskapene som i dag tilhører distriktet, skal fortsatt være der. Det er kun ledelsen som skal flyttes til Vatneleiren. Dermed vil lokalkunnskapen og de lokale fordelene være intakt når HV lever videre i Agder, og styrken kan brukes på samme måte som i dag. At HV-01 på Rygge forsetter som eget distrikt, er også bra.

Bardufoss flystasjon skal utvikles som hovedbase for framtidig helikopterstruktur. Det er naturlig, fordi det operative tyngdepunktet vil være i Nord-Norge. Likevel vil det være behov for et detasjement for å understøtte de maritime helikoptrene i tilknytning til fregattene og Kystvakten i sør. Sola flystasjon må vurderes i forbindelse med et slik detasjement. Det er grunn til å tro at det er potensielle synergieffekter med det sivile helikoptermiljøet på Sola, og vi ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.

Verneplikten er selve bærebjelken for Forsvarets forankring i folket. Det må vi ta vare på. Derfor skal verneplikten videreføres og forsterkes. De siste par årene har det blitt fokusert på den lave kvinneandelen i Forsvaret. Ved å innføre sesjonsplikt for kvinner kommer vi et skritt videre med å få flere kvinner med. Personlig tror jeg ikke vi er i mål før vi har innført lik verneplikt for kvinner og menn. Tiden jobber for en slik løsning. For bare ett år siden var både Høyre og Fremskrittspartiet imot sesjonsplikt. Nå er de for - så velkommen etter!

VG skrev for noen dager siden om våre spesialstyrker, som er beundret av alle NATO-land. Ett av suksesskriteriene er, i henhold til VG, måten vi rekrutterer soldatene på gjennom verneplikten, sender dem på kurs og trening over hele verden og utstyrer dem med det aller beste av våpen og utstyr. Norge har god grunn til å være stolt av de soldatene vi sender ut til internasjonale operasjoner.

Vi har hatt mange veteraner i utenlandsoperasjoner opp gjennom tidene. Noen har dessverre også blitt skadet. Mange opplever senskader. Overfor disse har vi et spesielt ansvar. Derfor er det bra at Regjeringen har tatt tak i disse sakene og nå bl.a. utreder et styrket erstatningsvern for personell som har blitt skadet i utenlandsoperasjoner. Dette viktige arbeidet som nå foregår, vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med som egen sak. Jeg er glad for at også opposisjonen nå er opptatt av denne saken, en sak som forsvarsminister Strøm-Erichsen virkelig satte på dagsordenen da hun tiltrådte.

Til slutt: Menneskene er Forsvarets viktigste ressurs. Regjeringen vil satse på medarbeiderne og intensiverer derfor arbeidet med å rekruttere og beholde kvalifisert personell i Forsvaret. Det legges opp til en økning med 1 000 ansatte, til om lag 17 000. Jeg mener også det er grunn til å hevde at det har vært ro og svært lite kritikk fra personellorganisasjonene i de siste årene.

Nordisk forsvarssamarbeid er på kartet. Forsvaret, som alle andre, må drive rasjonelt for å få mest mulig ut av de ressursene som stilles til disposisjon. Slik er det i alle land for tiden. Derfor er økt flernasjonalt samarbeid viktig framover. Jeg mener at de nordiske landene har mye å samarbeide om som vil gi et bedre forsvar for alle. Jeg tror dette er en ny, spennende side av det norske forsvaret som vi bare ser begynnelsen av.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [10:39:54]: Arbeiderpartiet og Regjeringen snakker stadig om Regjeringens nordområdesatsing. Hvordan er dette pratet og løfter om denne satsingen forenlig med en stadig nedtrapping av tilstedeværelsen i nettopp nordområdene, både til sjøs, i luften og på vann?

Det er stadig færre øvelser i alle forsvarsgrener. Kystvakten seiler aktivt færre døgn, og i dag blir bl.a. Olavsvern foreslått nedlagt og Heimevernet redusert, bare for å nevne noe, samt at det blir færre distrikter nettopp i nord.

Er representanten Øye fornøyd med denne utviklingen i forhold til Soria Moria-erklæringen og den store satsingen på nordområdene, eller er sannheten at økonomien ikke strekker til, at satsingen bl.a. i Afghanistan tar for mye av de ressursene Forsvaret har?

Signe Øye (A) [10:40:41]: Det representanten Bredvold nå sier, er jo helt feil. Hvis det er noe denne Regjeringen har satset på, så er det nordområdene. Jeg nevnte i innlegget mitt en rekke punkter som vi nå går inn for for at nordområdene skal styrkes, og som Fremskrittspartiet går imot.

Det er ikke slik at Kystvakten seiler mindre. Når vi får nye kystvaktskip, som har en helt annen kapasitet, kan det jo ikke være sånn at det bare er om å gjøre hvor mange døgn de er ute, hvis en båt når et dobbelt så stort område på den samme tiden. Vi må være realistiske. Det er ikke slik med Forsvaret at det er om å gjøre å bruke mest penger, vi må også der få mest mulig ut av de pengene som Stortinget bevilger hvert år.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Jan Petersen (H) [10:41:53]: Først takk til Signe Øye for hyggelige ord. Jeg har lyst til å si at det var ikke så vanskelig å legge opp arbeidet på den måten, med den veldig fokuserte måten komiteen har arbeidet på, og også den litt uformelle måten vi har hatt anledning til å arbeide med andre partier enn de som er representert i komiteen, på. Det er synd vi ikke nådde frem, men det skyldes altså en del helt konkrete problemer som vi måtte løse, og som vi ikke ble enige om. Noe av det som har bekymret meg mest, er den vanskelige driftssituasjonen vi vil ha i de første par årene av den langtidsperioden vi nå diskuterer.

Mitt spørsmål til Signe Øye er da simpelthen: Hva har flertallet tenkt å gjøre med dette? Dette er jo ikke ting man kan vente med å adressere til effekten av de gjenstående strukturtiltakene slår inn. Det er noe som må adresseres nå. Betyr det at en betydelig del av de varslede økte midlene nå vil komme med en gang i 2009?

Signe Øye (A) [10:42:55]: Det er jo et ganske enkelt bilde, som sier at når vi opprettholder MTB-ene, Sørreisa, Mågerø, Jørstadmoen og ting som koster penger, så begynner det å løpe fra 1. januar. Hvis det skal være noen troverdighet i dette, må det være sånn at det også kommer raskt inn i budsjettene.

Så har jeg sagt, og det er vi også enige om, at den største utfordringen vår er Hæren, men Hæren kan ikke bygges opp like fort som de varige kostnadene vi nå tar med oss videre, og som gjør at vi på sikt må få Hæren opp til det antall personell som vi har sagt. Vi mener også at vi må se videre på oppbyggingen av Hæren i slutten av denne langtidsperioden.

Jeg kan derfor forsikre representanten om at vi kommer til følge opp det vi har sagt. Vi skal ha et samsvar mellom oppgaver og ressurser framover, og det kommer vi til å følge opp også i budsjettet for 2009.

Jan Sahl (KrF) [10:44:18]: Representanten Signe Øye beklaget i innledningen av sitt innlegg at det ikke ble et bredt politisk forlik, og det beklager også Kristelig Folkeparti.

Forsvarspolitisk utvalg hadde en anbefaling til Regjeringen om å legge opp til en prosess i arbeidet med den nye langtidsplanen for Forsvaret som innebar kontakt mellom Regjeringen og alle partiene på Stortinget underveis i arbeidet. Dette etterlyste Kristelig Folkeparti i flere sammenhenger. Muligheten for samtaler før proposisjonen ble lagt fram for Stortinget, er også etterlyst av andre opposisjonspartier. I Kristelig Folkeparti var vi særlig opptatt av problematikken knyttet til at tre partier i regjering skal bli enige, og så blir det lite handlingsrom. Så har vi forhandlet i ettertid, og det viste seg at handlingsrommet var svært lite. Ser representanten Signe Øye at vi hadde vært tjent med å snakke sammen på forhånd?

Signe Øye (A) [10:45:24]: Jeg tror ikke at det var det som gjorde at vi ikke kom til enighet.

Men jeg vil bare minne representanten Sahl om at det var tre partier i regjering ved behandlingen av forrige langtidsmelding også. Da gikk Arbeiderpartiet inn for og var enig i at vi skulle få til et bredt forlik. Det var en plan der man ikke hadde balanse, men bare puttet inn: Tar du den, så tar du den! Det er det vi nå sliter med i disse dager, fordi vi i inneværende år har en plan som ikke er i balanse. Nå rydder vi opp, vi tar grep, og nå skal det bli samsvar mellom de pengene som bevilges, og de oppgavene Forsvaret skal utføre.

Når det gjelder om man skulle kommet inn i en sånn prosess på et tidlig tidspunkt, mener jeg at det hadde ingenting å si. Det var gode prosesser, men avstanden var for stor mellom oss, derfor kom vi ikke i mål.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per Ove Width (FrP) [10:46:58]: Det som bekymrer meg og Fremskrittspartiet mest rundt den situasjonen vi er oppe i, er økonomien. Det har vært en langvarig bekymring. Jeg sitter nå i forsvarskomiteen i min tredje periode, og det har for meg vært en nedadgående kurve i samtlige år jeg har sittet der.

Det at det ikke ble noe forlik, skal ikke jeg kommentere så mye, fordi vi ikke ville være med på dette forliket. Det strandet også ganske raskt, og jeg så jo i ettertid hvorfor det strandet. Noen vil si at det er merkverdig mange ting Høyre og Fremskrittspartiet er enige om i denne proposisjonen hvis man ser på merknader og forslag. Så hvordan Høyre hadde tenkt at dette forliket skulle ende, vet ikke jeg, men etter det jeg kan se i ettertid, var det overhodet ingen bevegelse i forsøket på forlik. Men det var et godt forsøk. Og det kunne kanskje gagnet Forsvaret - det vet jeg ikke. Men det er lov å prøve.

Vi i Fremskrittspartiet ønsker oss en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Videre må Forsvaret være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Dette kan best sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden. Vi ser Norges sikkerhetspolitiske situasjon som svært kompleks, ikke minst med tanke på vår geopolitiske situasjon og ressursmessige forhold av enda bredere betydning.

Det grunnleggende forhold i denne sammenheng er vår plassering i den strategiske geografi. Norges geografiske plassering tilsier at vi vil være i en situasjon hvor vi lett vil kunne være offer for konflikter og kriser som skjer utenfor vårt nærområde. En konflikt, uansett hvor i verden den oppstår, vil umiddelbart medføre økt spenning og sensitivitet i nord som følge av transportkorridorer til lands, til havs og i luften.

Forsvaret skal være en sikkerhet for vår selvstendighet og et verktøy for de styrende politikere til å ivareta norske interesser. Forsvarets oppgaver og utfordringer preges av den globale utvikling og de politiske strømninger nasjonalt og internasjonalt. Norge er som et lite land i ytterkanten av Europa i en særsituasjon ettersom vi har store nasjonale rikdommer i form av olje, gass og fisk. Disse ressursene må vi verne om, det er vi alle enige om.

Det at Norge ikke er med i EU, fordrer at vi må ha et godt forhold til EU og en positiv utvikling i forhold til EUs militære engasjement både innenfor materiellsamarbeid og militære operasjoner. Det nordiske forsvarssamarbeidet blir stadig utviklet, og vi ser positive trender vedrørende samarbeid på ulike områder også i form av felles operasjoner i utlandet. Fremskrittspartiet er positiv til slikt samarbeid, men vi må ikke glemme at vi først og fremst er et NATO-land. Samarbeidet i NATO vil være avgjørende for vår sikkerhet. Vi ser det derfor som naturlig at Norge gjør sitt ytterste for å bidra til at NATO beholder sin virksomhet i Norge. Videre er vi opptatt av at NATO-styrker fortsatt skal øve i Norge. Norges geopolitiske situasjon fordrer da også at vi har evne og vilje til å ivareta våre interesser i våre havområder. Det er derfor viktig å sette søkelyset på nordområdene også innen NATO.

Russlands vekst har hatt stor innvirkning på det russiske forsvarets utvikling. Vi ser nå et Russland med supermaktambisjoner og en vilje til å styrke sine militære kapasiteter. Russlands kapasitetsoppbygging gir signaler om at Russland ønsker å styrke sitt nærvær også i nordområdene. Det store antallet overflygninger nær vår grense viser at våre nærområder er strategisk viktige også i framtiden. Det er derfor viktig å styrke norsk tilstedeværelse og overvåking. Fremskrittspartiet ser ikke Russland som en konkret trussel, men vi antar at det kan oppstå situasjoner som vil kreve norske kapasiteter for å ivareta våre interesser.

Forsvaret har flere oppgaver enn å ivareta våre interesser i militær og utenrikspolitisk sammenheng. Forsvaret er en viktig bidragsyter overfor det sivile samfunn. Det sivil-militære samarbeidet har de senere år utviklet seg, og vi ser gode synergier innenfor etterretning og terrorbekjempelse. Forsvaret er også en viktig aktør i forbindelse med naturkatastrofer og andre store hendelser i samfunnet.

Omstilling har preget Forsvaret siden 1990-tallet. Fremskrittspartiet har hatt forståelse for at Forsvarets virksomhet har måttet omorganiseres fra det gamle kald krig-scenarioet til et mer moderne og fleksibelt forsvar. Vi har derimot gjentatte ganger i forbindelse med de foregående langtidsproposisjoner påpekt faren ved å redusere Forsvarets organisasjon ned til det nivå vi nå har. Videre har vi advart mot den økonomiske utviklingen i Forsvaret. Den stadige underfinansieringen gjennom de senere år har hatt store konsekvenser for Forsvarets organisasjon, ikke minst for de ansatte. Dette har medført stor frustrasjon og usikkerhet, noe som har resultert i at mange har valgt å forlate Forsvaret. Underbudsjetteringen har også medført et stort gap mellom de oppgaver Forsvaret blir pålagt og de oppgaver organisasjonen makter å løse. Det er svært beklagelig at de ansvarlige regjeringer ikke har tatt Forsvarets advarsler på alvor vedrørende disse misforhold.

Forsvarets situasjon preges i dag av det som synes å være kaos og usikkerhet. Det går nesten ikke en uke uten at vi kan se i mediene at Forsvaret må iverksette et eller annet tiltak for å kompensere for manglende økonomi. Kutt i aktiviteter som er grunnleggende for å opprettholde Forsvaret som operativ organisasjon, truer med å svekke folks tillit til Forsvaret. Forsvaret som politisk verktøy blir også begrenset som følge av manglende innsatsmuligheter. Spesielt ser vi dette tydelig i forbindelse med vår operasjon i Afghanistan. Fremskrittspartiet frykter at Norge ikke vil være i stand til å stille med et adekvat bidrag i Afghanistan dersom dagens utvikling vedvarer.

Helt essensielt for at vi skal kunne bidra med styrker over tid i forbindelse med utenlandsoppdrag, er at vi har en tilstrekkelig styrkebrønn. Hæren er i dag langt under minimumsstyrke. Hæren er ikke robust nok til å understøtte og forsterke våre utenlandsoppdrag. Hæren må styrkes også utover Regjeringens forslag. Hæren må på sikt dobles for å kunne ivareta sine forpliktelser. Dette er det ikke bare Fremskrittspartiet som sier og mener, også sjefen for Hæren har uttalt dette.

Det er ikke bare Hæren som lider under dagens økonomiske situasjon - dette er gjennomgående for alle våpengrener. Luftforsvaret har måttet kutte antall flytimer, og dette har gått ut over maritim overvåking og annen virksomhet. Forsvaret har nå problemer med å gi flygerne nok flytimer. På tross av den økte russiske aktiviteten har ikke Regjeringen planer om å styrke budsjettene tilstrekkelig til å opprettholde en god nok tilstedeværelse og overvåking i våre luftrom.

Sjøforsvaret har i en årrekke slitt med mangel på moderne skip. Inntil nylig har det vært usikkerhet rundt anskaffelsen av nye MTB-er. Heldigvis blir disse nå anskaffet. De nye MTB-ene vil tilføre Sjøforsvaret en stor kapasitet i forhold til overvåking og innsatsoppdrag og vil representere en stor fleksibel ressurs. Sjøforsvaret er nå tilført nye fregatter og vil snart ha mottatt alle fartøyene. De nye fregattene vil representere et godt tilskudd til Sjøforsvaret. Det er derfor beklagelig å registrere at disse skipene etter stor sannsynlighet stort sett vil bli liggende til kai. Regjeringen har ikke styrket organisasjonen nok til å kunne operere disse skipene kontinuerlig over tid. Situasjonen i dag er også slik at det har framkommet signaler om at skipene må legges til kai i siste halvår for å spare penger. Dessverre vil situasjonen neppe bli bedre når innfasingen av nye MTB-er er gjennomført. Vi mener det er beklagelig at antallet operative seilingsdøgn i Sjøforsvaret er blitt redusert, og at dette synes bli en trend fra Regjeringen.

Også Kystvakten har hatt en betydelig nedgang i operative seilingsdøgn og helikoptertimer de siste årene. Dette går ut over de oppgaver Kystvakten har. Kystvakten har viktige oppgaver i forbindelse med suverenitetshevdelse og fiskerioppsyn. Videre er Kystvakten en viktig aktør i forbindelse med kartlegging av skipstrafikk og miljøkatastrofer.

Vi går imot den foreslåtte nedbyggingen av Heimevernet, og vil i denne sammenheng vise til at Heimevernet i realiteten er vårt landforsvar og således må være robust og godt forberedt på sine oppdrag. Heimevernet er en viktig ressurs for det sivile samfunn, noe som sist uke ikke minst kom til uttrykk ved støtten i forbindelse med brannen i Froland. Vi ønsker på denne bakgrunn å beholde HVs tilstedeværelse og distrikter som de er.

Vi ser med bekymring på Regjeringens manglende forståelse for viktigheten av å beholde Olavsvern som en operativ marinebase. Olavsvern ligger i vårt kjerneområde for operativ virksomhet og har sentrale oppgaver for våre allierte i nordområdene. Vi vil derfor gå imot en nedleggelse av Olavsvern.

FOHK har gjennom sitt virke på Jåttå vist seg som et profesjonelt og effektivt hovedkvarter. Det at Regjeringen nå ønsker å legge ned FOHK, vitner om kortsiktig tenkning og fokus på andre ting enn økonomi og forutsigbarhet. Fremskrittspartiet ønsker å opprettholde FOHK på Jåttå og å beholde Reitan i sin nåværende form.

Vi merker oss at Regjeringen i hovedtrekk ønsker å videreføre ordningen med integrert strategisk ledelse som ble vedtatt i Stortinget i 2002. Vi har videre merket oss at Regjeringen i proposisjonen tilkjennegir at det vil bli visse endringer i modellen. I denne sammenheng legger Fremskrittspartiet til grunn at ordningen åpenbart medfører konflikter knyttet til den politiske ledelses rolle og den fagmilitære ledelses rolle. Fremskrittspartiet mener at ordningen etter fem år derfor bør evalueres i sin helhet og legges fram for Stortinget på en hensiktsmessig måte. Vi vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre en evaluering av ordningen med integrert departement og forsvarsledelse.»

Ettersom vi ønsker en gjennomgang av de erfaringer dagens ledelsesstruktur har gitt, ønsker vi ikke at generalinspektørene og deres stabsfunksjoner skal organiseres utenfor Forsvarsstaben før resultatene av en evaluering foreligger, og at dette da vurderes på den bakgrunn.

Vi stiller oss undrende til tallgrunnlaget for denne proposisjonen. Det er etter vår oppfatning ikke mulig å etterprøve de påstander og beregninger som er framlagt i tallmaterialet. Det at vi til stadighet hører at det er motsetninger mellom Forsvarets militære og sivile ledelse vedrørende den økonomiske virkelighet, styrker vårt inntrykk av at det er kaotiske tilstander med liten oversikt og kontroll i departementet.

Fremskrittspartiet er opptatt av at Forsvaret må få budsjettrammer som reflekterer de ambisjoner og oppdrag som fremmes av storting og regjering. Bare ved å ta dette alvorlig vil Forsvaret ha forutsigbarhet i sin organisasjon.

Til slutt, etter alle disse ordene, vil jeg berømme Regjeringen på ett punkt, at den endelig så lyset med hensyn til Sørreisa og Mågerø og hvilken betydning disse stasjonene har for luftovervåking og varsling, til tross for at forsvarssjefen i FS 07 foreslo nedleggelse. Det har i denne prosessen vært påtrykk fra mange for opprettholdelse, ikke minst fra de militære og sivile organisasjonene.

Til slutt fremmer jeg Fremskrittspartiets forslag, som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Per Ove Width har tatt opp de forslag han viste til.

Det blir replikkordskifte.

Bendiks H. Arnesen (A) [10:59:51]: Forsvarets økonomi var det mest sentrale i representanten Widths innlegg nettopp. I innstillingen sier jo også Fremskrittspartiet at Forsvarets oppgaver må være retningsgivende for økonomien, og ikke motsatt.

Mitt spørsmål blir da: Gjelder dette også alle andre oppgaver i samfunnet? Hvordan skal økonomien styres dersom alle sektorer skal definere sine oppgaver og Stortinget skal bevilge ut fra det alle disse mener er behovet? Er ikke Width bekymret for vår totale økonomi, dersom økonomien skal styres av oppgavene?

Per Ove Width (FrP) [11:00:42]: Jeg blir litt forundret når jeg får dette spørsmålet. Jeg trodde vi skulle snakke om Forsvaret i dag. Men representanten Arnesen vil tydeligvis pense dette over på andre ting i samfunnet - og gjerne det.

Jeg er ikke bekymret. Jeg er bekymret for hva denne regjeringen gjør, men jeg er ikke bekymret med hensyn til hva vi eventuelt kan få til, for den totale økonomien i Norge er veldig bra. Landet går jo så det suser, som noen sier. Så hvordan representanten Arnesen kan være bekymret for framtiden og økonomien, det forundrer meg veldig.

Når det gjelder Forsvaret, har Fremskrittspartiet gjennom en årrekke fremmet forslag som går på at Forsvaret skal få mer midler og en større struktur. Og med den økonomien Norges land nå har, er det ingen problemer, sett med Fremskrittspartiets øyne.

Bjørn Jacobsen (SV) [11:01:42]: Eg er heilt einig med Framstegspartiet i at vi har utruleg mykje pengar. Men kanskje nettopp derfor er det viktig f.eks. å kvalitetssikre ei så stor sak som langtidsplanen for Forsvaret. Vi snakkar om mange, mange milliardar. Vi kan komme i den situasjonen at vi har så mykje pengar at vi ikkje bryr oss om det eingong.

Men så seier Framstegspartiet, som andre frå opposisjonen, at ein kan liksom ikkje tru på tala. Og det er godt mogleg. Men det er dei beste tala vi har klart å framskaffe. Så veit vi at det er to usikkerheitsvariablar. 20 pst. ligg i denne salen, om vi som politikarar vil vere i stand til å følgje opp langtidsplanen med dei budsjettløyvingane som krevst. Det er politikk. Men når det gjeld dei 80 pst., som sjølvsagt går på Forsvarets eiga evne til å setje ut i livet det som vi kjem til å bestemme i dag, har eg stor tru på at dei skal klare det. Hadde eg ikkje hatt tru på det, kunne eg ha komme til å bruke sånne ord som Framstegspartiet bruker, at det er usikkerheit og kaos rundt Forsvaret. Korfor kan ikkje Framstegspartiet målbere dette ved f.eks. i staden å komme med konkrete forslag til korleis det skal vere?

Per Ove Width (FrP) [11:02:53]: Gjennom de ti år som jeg har vært på Stortinget, har vi kommet med konkrete forslag til hvordan Forsvaret skal se ut, bl.a. med en mye bedre økonomi og en mye bedre struktur.

SV har på den annen side prøvd å nedbygge Forsvaret, med sine små, små bevilgninger og stor uenighet rundt strukturen. Strukturen er viktig, og den må være utgangspunktet for den gode økonomien som Forsvaret på sikt bør få. Det sier vi også i innstillingen: Her er det muligheter for bedre økonomi. Det er muligheter for en større struktur. Men da må også SV være med på denne ferden, for de sitter nå i regjeringsposisjon.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:03:59]: I forbindelse med saken som vi har til drøfting i dag, konstaterer jeg at komiteens medlemmer, unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at norsk deltakelse i flernasjonale fredsstøttende operasjoner er viktig som bidrag både til internasjonal fred og sikkerhet, til FNs og NATOs troverdighet og relevans og til Norges egen sikkerhet. Flertallet mener videre at det må være en forutsetning for vår deltakelse i flernasjonale fredsstøttende operasjoner at de er forankret i et klart og utvetydig FN-mandat.

Representanten Width poengterer viktigheten av at Norge er et NATO-land. Er ikke Fremskrittspartiet enig i den strategi som NATO har lagt til grunn for sine internasjonale veivalg?

Per Ove Width (FrP) [11:05:00]: Jo. NATO er klart vår forankring. Vi har derimot sett gjennom flere år at FN med sine militære operasjoner ikke har vært den gode forankringen det egentlig burde vært. Blant annet kan vi henvise til hva som skjedde i Kosovo. Vi har stor tillit til at NATO tar seg av de militære operasjonene. FN er en veldig god organisasjon, som kan ta seg av andre ting, f.eks. humanitære oppdrag - men ikke militære oppdrag. Hvis representanten Samuelsen leser videre, vil han se at vi i en egen merknad sier noe mer om hvorfor vi mener at NATO bør være vår strategiske partner på militære oppdrag, men at vi ikke har den tilliten til FN som representanten Samuelsen tydeligvis har når det gjelder militære oppdrag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bjørn Jacobsen (SV) [11:06:13]: Eg skal begynne med eitt av dei tre orda som vi i dag bruker når vi snakkar om forsvar til vern om Noregs sikkerheit, interesser og verdiar.

Eg har tenkt å begynne med verdiane, for det er eit teikn til endring og - etter mitt skjønn - også betring. Den betringa kom ikkje minst i førre veka då den amerikanske høgsteretten heilt klart og tydeleg for tredje gongen kom med ei avgjerd om at alle fangar har krav på ein rettargang i sivile domstolar. Det er ingen tvil om at det som vi kallar for habeas corpus - ingen kan bli fengsla utan lov og dom - no er slått fast for tredje gongen. Det skal vi ta inn over oss. Det er veldig bra, for dei verdiane er det vi har med oss, anten det er UD-folk eller soldatane våre ute. Det er grunnlaget for alt vi driv med i internasjonale operasjonar. No er det, som eg sa, tredje gongen at dette har blitt vedteke. No kan det endrast, for det er ikkje fleirtal i Kongressen for å underkjenne høgsteretten si avgjerd.

Vi kjem til å komme dit - og det har lege heilt klart - at det ikkje finst noko som heiter «fiendtleg stridande». Den gamle, gode erkjenninga at «prisoner of war» er eit omgrep som skal respekterast, kjem til å tre meir og meir fram. Det er ikkje sånn at ein plutseleg er ein såkalla fiendtleg stridande, at ein ikkje eingong er eit menneske. Alle er menneske. Det er grunnlaget for heile den vestlege kulturkretsen, og det er grunnlaget for all statsbygging og politikk i dei landa vi er allierte med.

Eg har lyst til å fortelje ei lita historie. Ein kveld for nokre år sia såg eg på ein god cowboyfilm i staden for å sjå på Skavlan, og filmen var sjølvsagt «Texas Rangers». Handlinga gjekk føre seg på 1800-talet. Det begynte som eit borgarvern. Rangerane drog ut. Dei fekk tak i kvegtjuvane, dei skaut dei, og dei hengde dei. Dette gjorde dei heilt til det plutseleg ein dag var ein som sa: Men er ikkje vi like ille viss vi ikkje tek dei med heim og lèt dei få ein rettargang? Det enda med at dei tok dei med heim. Dei dreiv ikkje sjølvtekt, og faktisk blei fangane dømde i Texas. Det var grunnlaget for Texas Rangers. Eg er ikkje like trygg på at dei texanarane som rir i dag, har dei gode kvalitetane frå 1800-talet.

For oss er det viktig at den fangeavtalen vi har med Afghanistan, er oppe og går, og at dei fangeflya som vi veit er blitt påtalte av Europarådet, ikkje er i norsk område. Vi veit at ingen her i salen vil tilbake til Irak. Eg har ikkje hørt nokon som har foreslått eller vore inne på tanken om det eingong. Eg har ikkje eingong hørt at nokon vil tilbake til Operasjon «Enduring Freedom».

Grunnen til at eg tek opp dette, er at vi skal ha eit forsvar først og fremst for Noreg, men vi skal også avgi kapasitet til folkeretten. Våre kvinner og menn som er ute, går med flagg på brystet, dei går med uniform. Dei kan ikkje som diplomatane og UD-folka snike seg rundt anonymt i grå dressar. Desse folka skal verkeleg stå til svars for dette.

Vi ser at det blir feira 17. mai enkelte plassar i verda nettopp på grunn av innsatsen til våre kvinner og menn ute. Eg hadde sjølv gleda av å vere med på 30-årsjubileet for FN-soldatane. Fleire av offiserane der spurde meg: Jaja, Jacobsen, når skal det bli fleire av oss? No begynner vi å bli så gamle at vi begynner å seie: Har du sett den, eller har du sett den, og hugsar du han som budde på brakka vår? Når skal vi få nye påfyll?

Der har vi endå fleire utfordringar - med å oppfylle Soria Moria, med å komme oss tilbake og komme på plass i FN. Det kjem vi til å klare.

Vi er ikkje spesielt velkomne i enkelte delar av verda, og dessverre er det knytt til den muslimske verda. Dette vil måtte få følgjer for oss framover, og det kjem vi til å måtte innrette oppdraga våre etter.

Vi har kollegaer i andre land. Under ei høring i den amerikanske forsvarskomiteen nettopp kom det fram at ein faktisk har drive med tortur. Det er ingen tvil om det. Dei har slått det fast, og dei vil heller ikkje vite av det. Det som vi kan ta med oss etterpå, er at dette var det sterkt åtvara mot frå amerikanske militære juristar: Sånn kan vi ikkje gjere det.

Det var sterke åtvaringar. Så dette kviler på oss politikarar. Dette går på verdiar. Men det er det nye signalet vi ser ute i verda - at vi antakeleg kjem til å få andre verdiar flytta høgare opp. Det vil gjere det lettare å kunne forsvare bidraga våre internasjonalt. Og kanskje skal vi få til den rette balansen ved å høre på fagmilitære råd, f.eks. frå dei fagmilitære juristane. Det var jo det vi starta med då vi fekk FS 07.

Eg har sjølv måtta seie i militærforlegningar og på debattmøte rundt i landet at det er jo ikkje ei fremmend makt, det er jo ikkje ei fiendtleg innstilt makt, eller Sverige eller Russland, som har lagt fram dette. Det er det samla fagmilitære Noreg som har lagt fram FS 07. Skulle ikkje vi høre på dei, skulle ikkje vi lytte til dei, ville vi vere rimeleg tilbakestilte her i salen.

Når det gjeld dette med forlik, har eg registrert at jo fleire forlik og jo fleire vi har blanda inn i det, jo lenger har vi bevegd oss bort frå dei fagmilitære råda.

Samtidig vil eg seie at det vi enda opp med, er rimeleg bra. Det er ingen tvil om at det er eit godt skritt vidare for å få til eit forsvar i balanse.

Ser vi på kvalitetssikringsprosessen, er det det beste eg kan sjå at vi kan få til, og det er rimeleg tryggleik for at økonomien ligg der. Så får vi sjå kva vi politikarar gjer når dette skal behandlast i budsjettform.

At Forsvaret klarer desse oppgåvene, er eg ikkje i tvil om i det heile. Det er lista opp rimeleg godt kva som er oppgåvene deira, kva dei skal gjere, og kva prosentar vi skal hente inn pengar på. Kanskje må vi gjere meir, men det viktige no er at dei begynner å jobbe med dei intensjonane som ligg i denne langtidsplanen. For gjer Forsvaret det, vil det vere mykje lettare når vi i neste omgang skal komme hit og ordne med budsjett og bidra med vårt. Det er ingenting som er så lett som å bidra med vårt frå denne salen viss heile denne store etaten, som er så viktig for landet vårt, har gjort sitt fagleg. Dei har fått ei kjempeutfordring, men eg trur at dei kjem til å klare det, og da blir det så mykje, mykje lettare å kunne seie at vel, då skal vi bidra med vårt slik det er sagt og sett opp i langtidsplanen. Samtidig veit vi at desse langtidsplanane har ein tendens til ikkje å bli fyllestgjorde i denne salen. Men no står oppdraget der, og utfordringa ligg der for Forsvaret. Og det at vi har fått til grep som forslaget om 800 mill. kr herifrå, det at vi tek frå investeringar og fører over på drift, det at vi tek dei riktige grepa, slik vi har gjort allereie i Hæren, det at vi veit at dei grepa vi har teke, vil kunne følgjast opp i praksis, gjer meg veldig trygg på at dette kjem til å bli, og er, ein god langtidsplan.

Det har vore mykje snakk om kvar den operative leiinga skal vere. Eg har sagt det sånn at vi skal ikkje flytte henne til Bodø, vi skal flytte henne heim til Bodø. Ho har vore ute på ein mangeårig rundtur der ho aldri skulle ha vore - men lat no det liggje, det var kanskje andre trusselbilete som låg til grunn for det - men i alle fall vil ho no vere til stades i Nord-Noreg og i nordområda, der ho hører til. For det er ingen tvil om at det som frå denne salen er sett på som den viktigaste utfordringa for nasjonen Noreg, er dei interessene vi har der oppe. Og det er jo der vi har lært alt - i denne finstemde politikken i nordområda overfor russarane, som no begynner å komme tilbake til gammal stordom på ein ny måte. Det er denne finstemde politikken der oppe, som vi kan vere stolte over, som vi skal ha med oss ut i internasjonale operasjonar, der vi så tydeleg og klart veit at det er ikkje berre å bryte på med militære åtgjerder, det må vere ein balanse. Denne balansen har tryggja Noreg i 50 år - også, for all del, saman med dei alliansepartnarane vi har hatt.

Derfor er det bra at det i innstillinga no ligg ein merknad om eventuelt å kjøpe tilbake Kystvakta. I den førre stortingsperioden lurte vi det norske folk litt, for vi sa at no satsar vi mykje på Kystvakta. Det gjorde vi slett ikkje. Vi sette ho ut til private, løyvde ikkje 50 øre herfrå. Det slit Kystvakta med i dag, med ein enorm auke i driftsbudsjetta. Når Framstegspartiet seier at vi har så mykje pengar som vi aldri har hatt, stemmer jo det, men då burde vi ha evne til å kjøpe fartøya tilbake, sjølvsagt dersom det er mogleg i forhandlingar med reiarlaga som no har dei. For Kystvakta er eit symbol. Ho er ikkje berre eit symbol i praksis til sjøs, men også symbolet på den fint avstemde politikken vi har i nordområda. Vi er til stades med eit sivilt element, som er Kystvakta, som er drive av militære, og så har vi i tillegg Marinen som ein muskel som skal liggje der som ein reserve, langt bak, aldri for synleg, men vere til stades, utan at det er dei som står for den daglege drifta og handteringa i nordområda.

Dette er norsk forsvarspolitikk i ei lang, raud linje. Det bør vere dette som skal peikast ut framover til å vere politikken, og vi skal i tillegg ha det med oss som idégrunnlag når vi skal ut i internasjonale operasjonar. Dette kan vi, dette har vi gjort før, det har blitt respektert og følgt opp av russarane så lenge vi har stått fast på våre sjølvpålagde avgrensingar.

Så litt om verneplikt. Det er jo ein illusjon - eg vil bruke ordet illusjon - at vi har ei verneplikt. Sjølvsagt er det ikkje ei verneplikt i praksis, for vi kallar jo ikkje inn folk. Når ein ser etter kor mange som kjem inn, er det veldig få. Men så er det den lykka her at vi er alle einige om at vi ønskjer flest mogleg kvinner inn i Forsvaret - og det er jo ut frå Forsvarets behov. Det kan vi menn ta inn over oss. Vi er for så vidt ikkje gode nok, alle vi. Forsvaret er òg avhengig av å rekruttere blant kvinner. Det er ferdig sesjonert 4 000 kvinner. Det blir veldig spennande å sjå kor mange av desse som vel å gå inn i tenesta. Dersom dei tiltaka som er trekte opp av Brestrup-utvalet osv. begynner å verke, slepp vi kanskje å gå dit at vi må kalle inn folk mot deira vilje. For eg trur ikkje tvang er av det gode. No får vi prøve dette med sesjon. Eg håper at Forsvaret endrar seg sånn at kvinner skjønner at dei er velkomne.

Nokre frå komiteen var i Stavanger, på Madla, for 14 dagar sia - tillitsmannsordninga. Der kom det fram at det faktisk enno er trakassering, på ulike vis, av kvinner i Forsvaret. Dette må vi ordne opp i, slik at kvinner aldri er i tvil om at dei verkeleg er velkomne i Forsvaret, og at dei sjølvsagt kan take utdanning i leiing, få gode jobbar og utvikle seg - som menn kan. Eg trur at på sikt er vi der vi skal vere.

Så vi har, som eg sa, Forsvarets behov for å få tak i gode folk, men vi har sjølvsagt også folkets behov for å vere representert i Forsvaret. Vi kan aldri tenkje oss eit forsvar utan f.eks. nordlendingar eller vestlendingar. At det skal vere ut frå geografi, er det ingen tvil om, men også ut frå samfunnslag og anna skal det vere breiast mogleg rekruttering til Forsvaret. Det er kanskje det viktigaste. Eg har sjølv møtt folk høgt oppe i Forsvaret som har sagt at då dei kom inn på rekruttskolen, kunne dei aldri tenkje seg å vere i Forsvaret lenger enn høgst nødvendig. Så gjekk det to veker, så gjekk det fem månader, og så blei det deira karriereveg. Det er det vi må satse på: Dei kjem inn, begynner å like seg, og føler at dette er ein plass der ein kan gjere ein innsats og då sjølvsagt jobbe.

Bitte litt om økonomi til slutt: Interne omprioriteringar og endringstiltak - det er jo skikkeleg politikarspråk, det kan nesten ikkje bli betre, eller verre, for så vidt, men der trur eg det ligg. Går Forsvaret inn og tek sin del av oppdraget, skal til og med eg frå SV vere med på å seie at då har vi kanskje vore med og bestemt oss for det forsvaret vi vil ha, og så får vi finansiere det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Henning Skumsvoll (FrP) [11:20:12]: Som vanlig er det stor spredning i representanten Jacobsens innlegg. Det dreide seg mye om USA. Men han kom nå tilbake til Forsvaret på slutten, så takk for det.

Nordområdesatsingen er viktig for regjeringspartiene, og det nevnes jo spesielt i Soria Moria-dokumentet. Fremskrittspartiet er veldig opptatt av driftsbudsjettene til marine og kystvakt, at det gis tilstrekkelig med midler til nok seilingsdøgn, for vi har et stort område å dekke.

Så mitt spørsmål er: Hvorledes ser SV på at våre nye fregatter skal kunne være i kontinuerlig drift med bare to mannskap pr. fregatt? Og hvor mange fregatter vil kontinuerlig kunne seile med så lite personell?

Bjørn Jacobsen (SV) [11:21:01]: Eg skal ikkje ta utgangspunkt i mitt primærstandpunkt når det gjeld fregattar og MTB-ar, for no har vi dei, og no må vi drifte dei på best mogleg måte. Det er eg ikkje i tvil om at vi skal få til. Kor mange mannskap vi kjem til å klare no i byrjinga, kan eg ikkje stå her og garantere, men som det ligg an i langtidsplanen, og også i inneverande budsjett, skal vi klare å drifte dei. Vi kjem på langt nær til å komme i den situasjonen som vi var i i førre stortingsperiode, der Framstegspartiet var ein del av regjeringsgrunnlaget, då ein faktisk måtte leggje ein god del av desse båtane til kai. Dit kjem vi ikkje til å komme. Vi kjem til å få drifta desse på best mogleg måte.

Jan Petersen (H) [11:21:50]: I alle de år jeg har vært medlem av Stortinget, har selve opposisjonen mot norsk forsvarspolitikk vært i SV. Siden vi nå nærmer oss slutten på denne regjeringsperioden og SV har hatt regjeringsmakt i tre år, vil jeg spørre Jacobsen om hvordan han oppsummerer sine seire fra denne perioden. Eller spørsmålet stilt mer presist: Hva er det som har skjedd i norsk forsvarspolitikk som ikke ville ha skjedd om SV ikke var i regjering?

Bjørn Jacobsen (SV) [11:22:23]: Først og fremst vil eg seie at vi frå SV si side alltid har vore Forsvarets venner. Men no er det jo ikkje slik at venner er folk ein hiv mest mogleg pengar etter. Venner kan òg vere dei ein gjev nokre utfordringar, som eg gjekk inn på i innlegget mitt. Eg trur at det vi har bidrege mest med, og som eg er stolt av i forhold til både vår representant i Forsvarspolitisk utval og delvis min jobb her i huset, er at vi har fått vere med på å leggje inn at det skal vere ein balanse mellom fagmilitære overbudsjetteringar - altfor mykje vil ein ha - og det at vi politikarar kjem inn og tør seie ok, men vi vil leggje det og det i potten, så får de styre etter det.

Jan Sahl (KrF) [11:23:28]: Representanten Bjørn Jacobsen var sterkt opptatt av verdier i Forsvaret, og det er også Kristelig Folkeparti. Han beveget seg i all hovedsak utenom landets grenser og knyttet det til USA og til fangebehandling. Det er også Kristelig Folkeparti opptatt av.

Men nå ønsker jeg å bringe det litt heim og ta utfordringen fra Jacobsen på alvor når det gjelder verdier i Forsvaret. Vi har altså en kapasitet i Forsvaret i dag som sliter sterkt på familiesituasjonen til dem som er ansatt, med hyppige flyttinger, med soldater som jobber ett og et halvt årsverk for å få dette til å henge i hop, og når det gjelder internasjonale operasjoner, ser vi at våre soldater som kan brukes der, må altfor hyppig ut. Dette går sterkt ut over familiesituasjonen. Det sliter på den enkelte soldat.

I tillegg ser vi også at veteranene som er kommet heim, sliter med psykiske vansker og mener at de ikke blir fulgt opp. Ser representanten Jacobsen av vi trenger å styrke økonomien i Forsvaret? Og ser representanten Jacobsen at Hæren må styrkes hvis vi skal opprettholde den kvaliteten som vi har i dag?

Bjørn Jacobsen (SV) [11:24:44]: Hæren har vi jo styrkt med 1 000 stillingar - 40 pst. Når det gjeld veteranane, er eg heilt einig i at der har vi gjort mykje i denne regjeringa. Det er vi som har starta det gode arbeidet, og vi kjem til å halde fram med det gode arbeidet for veteranane.

Så er representanten sjølvsagt inne på noko viktig som gjeld familiesituasjonen for folk som er inne ikkje minst i operativ teneste, som må vere både her og der, som er ute på internasjonale oppdrag. Det er ingen tvil om at der må vi gjere endå meir for at dei, som representanten seier, skal sleppe å jobbe halvanna årsverk.

No opplever jo eg at folk som er i Forsvaret, er villige til i alle fall over nokre få år, i ei tid då dei er veldig aktive i operativ teneste, å ta på seg ekstra byrder - som også vi andre har gjort då vi var yngre. Men det er ingen tvil om at dette må leggjast opp slik at vi ikkje er med på fleire oppdrag enn vi har folk til. I tillegg veit vi at vi har oppdrag i FN som gjenstår, så vi må ikkje ta på oss meir enn vi har folk nok til å kunne gjere.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Jan Sahl (KrF) [11:26:08]: Det er sagt og skrevet at Forsvaret står ved en korsvei i forbindelse med behandlingen av denne langtidsplanen. Kristelig Folkeparti vil heller si at Stortinget står ved denne avgjørende korsveien. Hvilket militært forsvar trenger Norge? Har regjering og storting vilje til å bevilge det som trengs for å få et forsvar der det er balanse mellom ambisjoner og ressurser?

Dagens debatt viser at det er stor uenighet om både størrelsen på den økonomiske ubalansen pr. i dag, hvilken struktur som er nødvendig for det framtidige forsvar, og prislappen på drift og materiellanskaffelser.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen har en rekke trekk som peker i retning av behov for å styrke Forsvaret. Disse omfatter økende motsetninger og rivalisering på globalt plan, økt konkurranse om ressurser, vedvarende utfordringer for FN og NATO, ikke minst knyttet til internasjonale operasjoner, og økende utfordringer i nordområdene.

Ettersom Kristelig Folkeparti ikke har egen representant i forsvarskomiteen, har vi ikke kunnet flagge synspunkter direkte i innstillingen, men jeg vil takke for det nære og gode samarbeidet vi har hatt med saksordføreren, og det er gledelig at opposisjonen stort sett står samlet i innstillingen. Vi har deltatt i forhandlinger om forlik, men opplevde manglende vilje fra regjeringspartiene med hensyn til å få gjennomslag for endringer.

Kristelig Folkeparti etterlyste overfor Regjeringen en oppfølging av Forsvarspolitisk utvalgs anbefaling om et bredt politisk forsvarsforlik som grunnlag for forutsigbarhet. De svarene vi fikk fra statsråden, har vist at hun ikke har sett dette behovet, eller at utfordringen med å samle de tre partiene i Regjeringen ble for stor og kompromisset for skjørt. Vi fikk aldri kontakt underveis, og det betales i dag med en delt innstilling.

Regjeringspartiene og opposisjonspartiene har forskjellig oppfatning av hvilken struktur som bør vedtas. Vi støtter mange av endringsforslagene fra Regjeringen, men på enkelte områder går Regjeringen lenger i å rasjonalisere enn det Kristelig Folkeparti mener er tilrådelig for å sikre viktige elementer i Forsvaret.

Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringen i at Norges geopolitiske plassering og strategiske ressursinteresser gjør at vi står overfor økende utfordringer i våre nærområder. Denne dimensjonen ved vår sikkerhetspolitiske situasjon skiller oss fra mange av våre allierte. Derfor er mye av regjeringspartienes argumentasjon for å nedlegge Olavsvern uforståelig, ikke minst når beliggenheten - Tromsø kommune - blir brukt for å forsvare nedleggelse, ved at det får små eller ingen konsekvenser for næringsliv eller arbeidsplasser. Det er ikke næringsliv og arbeidsplasser det handler om.

Konsekvensene ved nedleggelse er ikke synliggjort i forhold til vårt behov for støtte fra NATO eller den samfunnsmessige beredskap generelt. Å hevde økt strategisk betydning og tilstedeværelse i nordområdene og samtidig legge ned Olavsvern som base for Sjøforsvaret er svært vanskelig å forstå.

Forsvarets operative kommandostruktur utgjøres i dag av Forsvarets fellesoperative hovedkvarter på Jåttå i Stavanger, med Landsdelskommando Nord-Norge på Reitan ved Bodø.

Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen mener at det er behov for å justere denne kommandostrukturen, og partiets syn vil bli framlagt i et senere innlegg. Men jeg vil bare presisere for egen del av jeg vil stemme for flyttingen av FOHK til Bodø, i tråd med min stemmegivning da FOHK ble opprettet på Jåttå, der jeg stemte imot.

Det skal være baser for alle forsvarsgrener i både Nord-Norge og Sør-Norge. Hæren har sin hovedbase i Nord-Norge i Indre Troms, som blir et kraftsenter og et kjerneområde for Hæren.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at Hæren må styrkes for å bli relevant. I tillegg er vi opptatt av det må være gode arbeidsforhold for de ansatte. Både Forsvarets egne organisasjoner, Arbeidstilsynet, Riksrevisjonen og ombudet for Forsvaret har pekt på et altfor stort arbeidspress for mange av de ansatte, noe Kristelig Folkeparti mener det fortest mulig må ordnes opp i.

Kristelig Folkeparti deler Regjeringens oppfatning av at Luftforsvaret i framtiden bør videreføre bredden av sine kapasiteter, men konsentrert til færre baser med utgangspunkt i at like fagmiljøer samlokaliseres der det er rasjonelt.

Jeg vil avslutte mitt innlegg der jeg begynte: Vi står ved et viktig veiskille, der valgene og vedtakene blir avgjørende for Forsvarets framtid. Jeg vil minne flertallet i salen om at det skal bare et enkelt vedtak til for å bygge ned Forsvaret, men det vil ta mange år å bygge det opp igjen.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bendiks H. Arnesen (A) [11:31:31]: Kristelig Folkeparti har lenge snakket om nordområdenes betydning og alt partiet vil gjøre for å satse der. Forsvarets tilstedeværelse er en viktig del av nordområdesatsingen. Det tror jeg det er bred enighet om her i huset.

Når Kristelig Folkeparti flagger nordområdene så høyt, er det grunn til å spørre hvorfor partiet da går imot å flytte fellesoperativ ledelse nordover til Bodø. Dette er en helt konkret satsing i nord, som også har fagmilitær støtte. Dette var jo en av hovedgrunnene til at det ble brudd i de forhandlingene som kunne ha ført fram til et forlik.

Tror ikke partiet at Forsvaret eller annet kan ledes fra den nordlige landsdelen? Hva er grunnen til at Kristelig Folkeparti går imot en så konkret flytting til den nordlige landsdelen? Nå spør jeg etter partiets syn og ikke representanten Sahl sitt syn.

Jan Sahl (KrF) [11:32:35]: For det første konstaterer jeg at det er ulike oppfatninger av hvorfor det ble et brudd. Det er ikke sånn at det ble et brudd på grunn av FOHK. Vi gav klart uttrykk for at Kristelig Folkeparti ikke forhandlet med et ultimatum. Årsaken til bruddet var at det overhodet ikke var bevegelse i regjeringspartiene for å få et totalt opplegg for et forlik som Kristelig Folkeparti, i samarbeid med de andre opposisjonspartiene, kunne gå inn for.

Når det gjelder FOHK og flytting, kan det brukes argumenter både for og mot. Det er snakk om å flytte et hovedkvarter som ble opprettet for få år siden. Kristelig Folkepartis syn her vil det bli redegjort for i et innlegg senere i dag.

Så vil jeg si for min egen del at jeg er glad for at jeg tilhører et parti der man får frihet til å stemme ut fra egen overbevisning, noe ikke Arbeiderpartiets representanter kunne i forrige runde, da hovedkvarteret ble flyttet til Jåttå.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:33:51]: Jeg ser av et forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre at Kristelig Folkeparti vil støtte en framtidig styrkestruktur som beskrevet i proposisjonen, med unntak av antall heimevernsdistrikter.

Jeg synes det er bra at de ikke vil støtte en reduksjon av antallet heimevernsdistrikter. Men antallet heimevernssoldater har blitt redusert i flere etapper. For noen år tilbake var det på 83 000. Nå er det nede på 50 000. I forslaget som det ser ut til at Kristelig Folkeparti vil støtte i dag, ligger en reduksjon på 10 pst., altså 5 000 mann. Dette synes ikke jeg rimer noe særlig når man sier at man ikke vil redusere antallet heimevernsdistrikt, men går inn for en reduksjon på 10 pst. - 5 000 mann - i antallet soldater. Da er spørsmålet: Hvordan henger det sammen?

Jan Sahl (KrF) [11:34:35]: Kristelig Folkeparti er sterkt opptatt av å ta vare på Heimevernet, og vi kjenner betydelig uro knyttet til det som ligger i proposisjonen om at man skal ta vekk heimevernsutdanningen, som i dag finner sted på Værnes. Vi ser på det som langt viktigere enn å forsøke oss på - som vi gjorde - et kompromiss med å legge oss på 45 000 heimevernssoldater.

Vi vet at det bare er en liten del av heimevernsstyrken som er i operativ virksomhet til enhver tid. Vårt forsøk på å få til et kompromiss var at vi la oss på 45 000 heimevernssoldater, og vi ser ikke det som den store problematikken når det gjelder Heimevernets evne i framtiden. Vi ser det som langt viktigere at Heimevernet nå ikke slukes opp i Hæren, at vi tar vare på Heimvernets egen identitet, med oppgave å ta vare på lokalmiljøet.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:35:52]: Jeg oppfattet at representanten Sahl ikke er helt enig med eget parti. Men jeg konstaterte samtidig at partiet har valgt å prioritere Olavsvern framfor hovedkvarteret. Det synes jeg er beklagelig.

Vi er opptatt av Hærens operativitet. Jeg konstaterer at Kristelig Folkeparti ut fra sine budsjettall ligger lavere enn det som har vært Regjeringens budsjettall så langt. Når Kristelig Folkeparti ønsker flere baser: Vil ikke det gå ut over operativiteten når budsjettrammene er trangere?

Jan Sahl (KrF) [11:36:50]: Kristelig Folkeparti har ikke noe problem med å vedkjenne seg sin fortid knyttet til Forsvaret. Vi har i en periode vært opptatt av at det trengtes en runde der Forsvaret gikk i seg selv for å se på hvor det var mulig å rasjonalisere. Men vi er kommet til den konklusjonen i dag at vi nå er nede på et minimumsnivå. Kristelig Folkeparti vil følge opp det vi har sagt og vært med på i innstillingen i forhold til at vi skal ha et forsvar og en struktur i framtiden der det er sammenheng mellom struktur og det mannskap vi har, og den økonomien som skal ligge på plass. Vi mener at Hæren bør styrkes, i likhet med det som regjeringspartiene er opptatt av. Det er bare så synd at vi ikke fikk konkrete tall på bordet og en mulighet til å forhandle om det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:38:24]: La meg innledningsvis få si takk til saksordføreren for en særdeles grundig redegjørelse. Han gav en god beskrivelse av situasjonen rundt forsøket på å få til en bredere plattform enn det vi klarte.

Stortinget behandler nå Langtidsplanen for Forsvaret, hvor Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har prioritert folkeforsvaret, tilstedeværelse over hele landet, og har et spesielt fokus mot nord. Jeg synes det er synd at det ble brudd i forhandlingene om et forsvarspolitisk forlik, da Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre hadde fokus på økt struktur, mens vi som regjeringspartier heller ville fokusere på å bygge opp større operativitet gjennom å bygge opp Hæren ytterligere i nord. La meg likevel si at jeg er fornøyd med at det i mange viktige merknader er en enstemmig komite som tydeliggjør hvorfor vi trenger Forsvaret, og som støtter opp om hovedretningen i proposisjonen.

I replikkordskiftet gjorde saksordføreren oppmerksom på at det er Stortinget, denne salen, som bestemmer rammen. Vi er ikke uenige i det, men med den prioritering av struktur som opposisjonen hadde, ville de, uansett hvilken ramme vi hadde fått, ha valgt å styrke strukturen på bekostning av operativitet.

Norges geopolitiske plassering og strategiske ressursinteresser gjør at vi står overfor økende utfordringer i våre nærområder. Denne dimensjonen ved vår sikkerhetspolitiske situasjon skiller oss fra mange av våre allierte. Nordområdene er av denne grunn Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Forsvarets mest sentrale rolle er å bidra til å sikre norsk suverenitet og forebygge og håndtere sikkerhetsutfordringene i våre nærområder, for derigjennom å bidra til ivaretakelse av vår sikkerhet, våre interesser og verdier, og til regional stabilitet. Dette tilsier også at det må legges vekt på nasjonale oppgaver som suverenitetshevdelse og krisehåndtering gjennom militær tilstedeværelse.

Utfordringene i våre nærområder er til dels en funksjon av de globale utfordringene, og kan som sådan bare løses i en bred multilateral ramme. Samtidig står Norge i nord overfor utfordringer som i hovedsak må løses nasjonalt, knyttet til løpende ressursforvaltning og uavklarte jurisdiksjonsspørsmål. Potensielle interessemotsetninger på ressursområdet gjør at vi ikke kan utelukke at det kan oppstå situasjoner med sikkerhetspolitiske aspekter. Nordområdenes strategiske betydning både økonomisk, miljømessig og militært, kombinert med usikkerhet knyttet til utviklingen i Russland, tilsier at dette er et område som må ha høy prioritet, også innen sikkerhets- og forsvarspolitikken.

Utfordringene sett under ett fordrer at Forsvaret må være i stand til å løse oppgaver både hjemme og ute. Utfordringene i våre nærområder synes å bli større enn tidligere antatt. I utformingen av Forsvarets operative struktur må det derfor legges stor vekt på nasjonale behov og oppgaver. For at Norge skal ha en troverdig evne til å ivareta disse oppgavene, kreves det en tilstrekkelig bredde i kapasiteter. Samtidig er Norges bidrag til internasjonal krisehåndtering gjennom FN og NATO fortsatt av grunnleggende betydning. Alliansetilknytningen må derfor reflekteres også i styrkestrukturen, gjennom at norske styrker i størst mulig grad baseres på NATO-standarder, med sikte på å kunne operere nært sammen med allierte i hele konfliktspekteret. Dette krever styrker med tilstrekkelig kvalitet, reaksjonsevne, utholdenhet, strategisk og taktisk mobilitet samt egenbeskyttelse og treningsstandard.

Det legges opp til at Forsvarets virksomhet i hver landsdel konsentreres i noe større grad enn i dag. Dette er nødvendig både for å skape robuste kompetansemiljøer og for å sikre større forutsigbarhet for medarbeiderne og deres familier og for Forsvarets vertskommuner, og er også i tråd med anbefalingene fra Forsvarspolitisk utvalg og Forsvarsstudien 2007. En større konsentrasjon er vesentlig begrunnet ut fra operative hensyn. Det vil optimalisere samvirket mellom de ulike deler av Forsvaret og styrke evnen til felles operasjoner, samtidig som driftsutgiftene reduseres og større ressurser derved kan tilføres den operative virksomheten.

Vi velger i forslaget til langtidsplan for Forsvaret å styrke Hæren, spesielt i nord, og å samle Luftforsvarets helikoptermiljø på Bardufoss. Sjøforsvaret kommer også til å være sterkt representert i landsdelen med en av verdens mest moderne flåter, bl.a. nye fregatter, nye MTB-er og en kraftig modernisert kystvakt. La meg i den forbindelse få lov til å nevne at vi forutsetter at ledelsen for trenings- og opplæringssentret forblir i Ramsund og ikke flyttes derfra.

Den viktige treningen av og med våre allierte skal i framtiden konsentreres til nord. For likeledes å styrke den operative ledelsen slås dagens to operative hovedkvarter sammen til ett, hvor ledelsesressursene på den operative siden samles i et robust miljø. Hovedkvarteret lokaliseres til Reitan ved Bodø, og bidrar dermed til å styrke den militære tilstedeværelse i nord. Vi merker oss at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser ut til å gå inn for å beholde deler av ledelsen på Jåttå i Stavanger, og dermed ikke vil være med på å bidra verken til en samling av Forsvarets operative ledelse eller en satsing i nord.

Forsvaret er avhengig av en tydelig ledelse og klare kommandolinjer. Beslutninger må kunne tas og iverksettes i høyt tempo. Flyttingen fra Jåttå til Reitan vil ikke ha konsekvenser for videreføringen av Joint Warfare Centre, JWC, slik NATOs kommandostruktur nå er organisert. Norges vertslandsforpliktelser overfor JWC vil ivaretas fullt ut. Et annet grep vi tar, er at forsvarsgrenenes øverste sjefer blir lokalisert der de har størstedelen av virksomheten. Generalinspektøren flyttes dit hovedaktiviteten faktisk skjer, noe som bl.a. betyr at Generalinspektøren for Hæren flytter med sin stab til Bardufoss.

Senterpartiet har fått gjennomslag for en kraftig satsing på Heimevernet i forhold til det som ble foreslått i Forsvarsstudien 2007. Vi sier oss fornøyd med at HV framover vil bestå av 45 000 soldater og befal, og at befalsutdanningen for HV vil skje hos garnisonen i Porsanger. Samtidig øker vi antallet årsverk i Hæren kraftig, noe som vil få størst konsekvenser i nord, og her er vi godt fornøyd med å ha fått de andre partiene med på å si ja til vernepliktsforsvaret, og å si nei til forsvarssjefens ønske om å omdanne hele Hæren til vervede bataljoner. Vi har samtidig, gjennom en smertefull prosess, akseptert en større konsentrasjon av base- og støttestrukturen, noe som vil gi en bedre balanse mellom økonomiske rammebetingelser og Forsvarets oppgaver. Dette har gjort at det samtidig er mulig å beholde en viktig kapasitet som MTB-våpenet, som kan få en viktig strategisk rolle framover dersom konfliktnivået i nord øker. Det vil sammen med nye fregatter og beslutningen om innkjøp av nye kampfly tydeliggjøre at Norge fokuserer på nasjonal suverenitetshevdelse og tilstedeværelse.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Ove Width (FrP) [11:47:57]: Senterpartiet er opptatt av distriktspolitikk. Senterpartiet er også medlem av en regjering som tilsynelatende er opptatt av nordområdesatsing. Hvordan kan da Senterpartiet forsvare at Olavsvern legges ned, en orlogsstasjon som blir brukt av våre NATO-allierte, også i stor grad til trening? Hvordan henger dette sammen med distriktspolitikk og nordområdesatsing?

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:48:28]: La meg være ærlig nok og si at det var smertefullt å foreslå nedleggelse av Olavsvern. Vi hadde gjerne sett at vi klarte å beholde den basen. Men jeg har i mitt innlegg lagt tydelig vekt på at operativitet var prioritet nr. 1. Når vi skulle velge mellom operativitet og de basene vi har til disposisjon, måtte vi ta en del smertefulle avgjørelser der operativitet veide tyngst, og det er hovedgrunnen til den konklusjonen vi kom til.

Jan Petersen (H) [11:49:18]: Det virker som om representanten Samuelsen grovt overdriver hva de såkalte strukturtiltakene skulle føre til. Regjeringens forslag dreier seg altså om 275 mill. kr økende til 375 mill. kr, eller mindre enn en fjerdedel av det som foreslås på investeringsområdet. Og når det gjelder Olavsvern, snakker vi altså om et beløp som ligger et eller annet sted mellom 17 mill. kr og 32 mill. kr, og det greier da Samuelsen å få til å bli et spørsmål om «operativitet», som han sier.

Realiteten når det gjelder forskjellen på Regjeringens og vår nordområdesatsing, er at vi på vår side satser på drift, seilingsdøgn, flytimer og øvelser, og på Olavsvern, mens Regjeringen satser på utflytting av Generalinspektøren og flytting av noe mer aktivitet til Reitan. Vi satser på kampkraft. Regjeringen satser på kontorarbeidsplasser. Det er realiteten.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:50:14]: Jeg kan ikke si meg helt enig i beskrivelsen, men jeg konstaterer at Høyre som opposisjonsparti har kommet til noen andre konklusjoner enn de gjorde da de satt i posisjon.

Igjen skal jeg være ærlig og si at jeg kunne gjerne tenkt meg at vi hadde muligheter til å få høyere ramme, men vi klarte det ikke. Innenfor de rammene vi har til disposisjon, har vi prioritert operativitet, og det mener jeg var en riktig prioritering.

Odd Einar Dørum (V) [11:51:00]: Jeg har stor respekt for at Senterpartiet og representanten Samuelsen prioriterer operativitet. Hvordan vil da representanten forklare nedleggelsen av Heimevernets utdanningssenter på Værnes? Det er jo et sted i Norge - ja vel - men det er jo en del av Heimevernets grunnleggende operative kapasitet. Det er det stedet man etter omleggingen i 2001 får opplæring, slik at man kan være funksjonell innenfor den oppgaven Heimevernet har.

Senterpartiets parlamentariske leder, Lars Peder Brekk, har i Trønder-Avisa 1. mars nærmest gitt en blankogaranti for at når det står på Senterpartiet og oppgjør internt i Regjeringen, så skal man berge dette. Men mitt kjernespørsmål er: Nedleggelse av utdanningssenteret på Værnes - er det å gjøre Heimevernet operativt, eller er det å gjøre det til noe helt annet? Hvordan kan Senterpartiet avskaffe et så tungt element ved å sørge for at Heimevernet blir operativt på en bra måte både på den veldig spisse enden og på alle andre måter i vårt forsvar?

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:52:01]: Hva vår parlamentariske leder har uttalt til avisen, får representanten Dørum ta opp med ham.

Når det gjelder dette med operativitet, må vi huske på at i Forsvarsstudien lå det et nedtrekk på Heimevernet, ned til 30 000 mann, og et kutt også med hensyn til Værnes. Vi klarte å få det opp til 45 000 mann. Det er ingen hemmelighet at Senterpartiet var tidlig ute og signaliserte at man ønsket å beholde både Værnes og 50 000 mann, men i det kompromisset som foreligger, nådde vi ikke fram. Fortsatt er det dette med midler til operativitet som er utslagsgivende.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Odd Einar Dørum (V) [11:53:02]: Jeg har lyst til å kaste inn noen andre perspektiver i denne debatten.

Venstre - og jeg - synes det er svært bra at det i Norge nå faktisk er en erkjennelse av at Forsvaret må få mer penger. Det er interessant at en regjering der SV er med, er i stand til å love 800 mill. kr mer til Forsvaret. Men jeg tror også at SV var det som til syvende og sist hindret et bredere kompromiss. Det er interessant.

Det er ganske viktig at man tør føre denne debatten i Norge, når man ser hvordan man kutter i vårt naboland Sverige. Som medlem av Vestunionens parlamentarikerforsamling er det mitt inntrykk at jo flere kommandoplasser man oppretter, og jo flere vimpler man har, jo mindre blir forsvarsbudsjettene mange steder.

Det som nå skjer i Norge, er uansett positivt. Venstre ser det slik at når det er slik for Norge, så er det fordi Norge er et rikt land mot nord. Vi er helt avhengige av våre sikkerhetspolitiske forpliktelser i NATO gjennom den jobben vi har vært villig til å påta oss i Afghanistan. Og vi begynner å bli veldig klar over utfordringene i nord. Det er fortsatt slik at forsvarssjefens tale i Oslo Militære Samfund i fjor, hvor han bl.a. gikk inn på en tidligere rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt om mulige trusselscenarioer i nord, er noe man ikke skal spekulere om. Men man er iallfall nok forberedt til at man beholder det man skal ha også forsvarspolitisk, i tillegg til alt det andre som et land som Norge må gjøre.

Jeg synes derfor det er fortjenstfullt at både forsvarssjefens studie og Forsvarspolitisk utvalg har spisset debatten så mye at alle politiske partier er nødt til å gjøre et valg. Bruker vi nå mindre - og går den forvitringens vei som det fører til - eller er vi villige til å satse mer? Venstre har vært med på å snu denne kursen - vi er villige til å satse mer.

Jeg synes også at det i denne tid er ganske fortjenstfullt at vi kan lese en kronikk av tre nordiske forsvarssjefer - vår, den svenske og den finske - om hvilke områder man kan samarbeide. Det er unektelig positivt, og jeg synes disse perspektivene må være med.

Så vil jeg gå inn på det som har vært Venstres hovedutfordring. For det første vil også vi takke saksordføreren. Vi takker for en real tone da vi forsøkte å finne noe felles. Dette gjelder alle som var med i de samtalene, og dem som samtalene berørte - det har jeg lyst til å understreke. Men når vi nå går inn i dette, vil jeg si at den store bekymringen var: Hvor i all verden ligger balansepunktet når det gjelder forholdet mellom pengebruk og struktur i Forsvaret?

Fra den første dagen jeg kom inn i dette hus, i 1977 - med et langt opphold etter det - og til i dag har forsvarsbudsjettene vært blant de mest tallfrie budsjetter vi får til Stortinget. Det har nesten vært en etterforskningsoppgave å prøve å få tak i tallene og hvordan de forsvares. Jeg er helt sikker på at dette er inne i hodet på forsvarssjefen og i hodet på dem som jobber under ham, og jeg tror dette et godt stykke på vei er i Forsvarsdepartementet.

Det som representanten Petersen og flertallet skriver om i komiteinnstillingen, er at Stortinget ønsker å bli mer involvert. Stortinget vil ikke at det skal være slik at man bevilger penger - for så, i neste runde, oppdage at flygere ikke har sertifikat, at man ikke får trent dem man skal trene, at man ikke får seilt der man skal seile. Vi vil vite hvor den militære operative bunnlinjen finnes, ikke bare den økonomiske.

Vi i Venstre synes det er positivt at Forsvaret skaffer seg regnskapssystemer som teller kronestrømmen i Forsvaret, slik at man holder skikk på det. Men vi hadde gjerne sett - og det vil vi få senere, i saken om Forsvarets logistikkorganisasjon - at Forsvaret også var i stand til å måle godt. Vi lærte for noen år siden at i norsk skole var de ikke i stand til å måle. Folk kunne ikke regne, folk kunne ikke lese - de måtte ha et kunnskapsløft. Og jeg skal med stor nysgjerrighet gå inn på hvordan man i Forsvaret setter reelle mål og har reelle bestillerfunksjoner, slik at man ser hva man får igjen.

Så er det også nødvendig å si - for det er jo av og til en kultur i Forsvaret for at det sitter noen og venter på at lykken vil inntreffe ved neste omkamp - at det ikke er slik at lykken inntreffer ved neste omkamp. Jeg vil gi forsvarssjefen den ros herfra at når han spisser til en debatt - noe han har gjort i Forsvarsstudien - er vi nødt til å gjøre noen valg. Forsvarssjefen og jeg kan ha synspunkter som vi ikke deler, men det er ikke det som er poenget. Man må spisse det til så mye at man får det på bordet. Og jeg forventer nå at Forsvarets logistikkorganisasjon består den testen som vi vil at norske skoleelever skal kunne bestå når det gjelder å måle resultater på en meningsfylt måte.

Det er ikke slik at hvis man bare deler ut en sjekk til en base et sted, så kan man si at det er et kundeforhold eller et bestillerforhold. Hva måler man? Hvordan utnytter man Forsvarets totale kompetanse når det gjelder mennesker, investeringer og utstyr? Det er en svært viktig debatt, og det er den debatten vi ikke har hatt. Den vil vi få. Derfor slutter Venstre seg til de betraktningene som er framført av flertallet.

Når budsjettet blir framlagt til høsten, ønsker vi å få vite hva vi får operativt. Og vi blir testet. Det ser vi jo hver dag. Når vi er i operasjoner og gjør gode jobber - så langt jeg kan se - i Afghanistan, blir vi testet. Vi blir testet på alle mulige måter.

Representanten Petersen ønsker egentlig at Stortinget skal bli mer delaktig i mange av de pinefulle valg som til nå er blitt skjøvet inn bak de lukkede dører i Forsvarsdepartementet og i Forsvarets øverste ledelse. Vi vil vite hva som er hva, og vi vil vite hva vi får levert, på dette området som på alle andre områder.

Så til saken i dag. Hvordan resonnerer Venstre? For det første har vi lært: Vi har lært at når det gjelder de pengene som skal tas vekk for å finne balansen, ligger hovedtyngden i å kutte investeringer og å effektivisere. Basestrukturen er en liten del av det. Den er ikke uviktig, for jeg skjønner psykologien. Men da må ikke noen komme og si at basestrukturen er det som sprenger forvaltningen av kroner i Forsvaret. Det er effektiviseringsmuligheten, og det er hvilke investeringer man velger. Jeg opplever f.eks. forsvarssjefens innlegg i Aftenposten - som han hadde sammen med de to nordiske kollegaene - som et forsøk på å finne noen svar på det. Jeg synes det er positivt.

Men så til Venstres resonnement: Når vi vil beholde Jåttå, er det fordi vi er sterkt opptatt av å beholde NATO i Norge - altså ikke NATO ut av Norge. Vi tror ikke at vi kan tenke i kald krig-terminologi, men vi må ta vare på de områdene der vi oppfattes som å være all right. Joint Warfare Center er her. Det betyr at NATO har en forpliktelse i Norge. Det gjelder også AWACS-operasjonene på Ørlandet. Man foreslår til og med å legge ned hovedflystasjonen på Ørlandet og flytte den til sentrum av Bodø - uten at noen har gjort regnestykkene. Det har Regjeringen bremset opp. Men det å jage bort en AWACS-operasjon, det å ikke være sensitiv når det gjelder hva et politisk-psykologisk landskap er til for - at noen er der - det å ikke ta inn over seg at vi nettopp har fornyet en forhåndslagringsbase med en amerikansk marineamfibiebrigade, som ligger i Trøndelag, må telle. Vi trenger de vennene vi skal ha. Vi trenger det operative vi kan ha. Og så må vi selvfølgelig gjøre det vi selv skal gjøre.

Så kommer jeg til Venstres tre andre perspektiver.

For det første finner vi det helt meningsløst å legge ned opplæringssenteret på Værnes, ikke fordi man skal være sentimental fordi Værnes ligger i Trøndelag, men fordi det er et sted hvor man lærer opp folk til at Heimevernet blir det som det skal være, og ikke bare blir det som det blir når man har vært igjennom alt annet. Venstres frykt er reell. Vi frykter for at med 45 000 på papiret med nedlagt opplæring får vi etter noen år de facto et heimevern med 30 000-35 000. Vi får ikke folk rekruttert fra de minste kommunene. Vi får folk utelukkende fra de største byene. Heimevernet taper sin landsomfattende karakter. Og det som da skjer, er at vi taper en del av den forankringen som gjør at det norske folk er villig til å betale dyrt for det de ikke umiddelbart ser, enten det er skip eller fly. Forsvarsevnen hviler også på folkets mulighet til å være delaktig og se ting rundt seg. Det er etter min mening et utrolig kortsiktig tiltak, på samme måte som nedleggelse av Jåttå er det.

Når det så gjelder forslaget om å legge ned heimevernsdistriktene i Agder, klarer ikke vi å se den store logikken i det. Vi klarer heller ikke å se logikken i å legge ned en utmerket base på Olavsvern. Vi ser på den som en del av hele nordområdetenkningen vår.

I vårt budsjettopplegg følger vi Høyre og Fremskrittspartiet, som igjen ligger tett opp til Høyre, langt, men vi må være ærlige. Vi har ikke penger nok til å fase inn en fjerde bataljon under Hæren i kommende langtidsplanperiode, men vi ønsker å gjøre det, og vi ønsker en opptrappingsplan for dette. Derfor tar jeg nå opp et forslag som er omdelt på representantenes plasser her i salen, som jeg fremmer på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige styrkestruktur som beskrevet i proposisjonens tabell 6.6, med unntak av antall HV-distrikter. Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette endringene.

Det er et siktemål å bygge opp en fjerde bataljon under Hæren. Regjeringen bes komme tilbake til en opptrappingsplan for dette.»

Når vi gjør det, er det fordi jeg etter en del av de besøkene jeg har vært på, vet hvor lite oppsatt Hæren er. Jeg vil gjerne vite at f.eks. Telemark bataljon er satt opp fullt ut med all den styrkekapasitet den skal ha, og ikke bare delvis. Jeg vet - uten å gå inn på tall her - at det vil bety en praktisk forskjell, og jeg skjønner hvor langt Hæren vår er presset. Vi får det målt daglig i Afghanistan.

Så er det også slik at det som vi ser i Afghanistan nå, har det vært en debatt om i en rekke andre europeiske land tidligere. En kan lese om det i Storbritannia og alle andre steder. De blir testet i praksis på områder hvor det ikke lenger er teori, men det er hvordan ting ter seg i praksis, som er det helt avgjørende.

Jeg vil gjerne si at jeg er stolt av å ha møtt folk som har vært i Afghanistan, både offiserer og soldater. Det er godt motiverte mennesker som vet hva de gjør. De gjør en fornuftig jobb. Jeg vil nok en gang si at norske offiserer, med forsvarssjefen i spissen, skal ha ros for å ha formulert veldig klart at det er nødvendig også å ha meningsfylte sivile oppdrag når man skal opptre i et slikt land. Noe av det som har gjort sterkt inntrykk på meg, er hvordan ansvarlige offiserer er dypt bekymret over en kaotisk sivil organisering i det landet. Den militære biten har vi hatt en stor debatt om i Stortinget.

Med disse ordene har jeg gitt en begrunnelse for Venstres standpunkt. Jeg har også tatt opp det forslaget som jeg har fremmet på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre her i dag.

Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Signe Øye (A) [12:03:18]: Først vil jeg ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet og SV har i innstillingen.

Jeg er glad for at Dørum sa det som han sa om Forsvaret. Dette er ikke noe gravøl for Forsvaret. Dette er faktisk en langtidsplan som nå snur en negativ trend for Forsvaret, som gir Forsvaret en ny retning framover. At vi er annerledes enn våre naboland, er jeg glad for.

Venstre har i dag fremmet et forslag om Hæren som er vesentlig svakere enn det forslaget Høyre har, og, som representanten nå også sier, dette skal ikke fases inn før i neste langtidsperiode. Det gir jo litt mer troverdighet til Venstre, for Venstre er faktisk det partiet som har gitt minst til Forsvaret de siste tre årene. De har kuttet om lag en halv milliard kroner både i 2007 og i 2008.

Det jeg vil spørre representanten om, er: Innebærer forslaget at det ikke skal fases inn før i neste langtidsperiode?

Presidenten: Representanten Signe Øye har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Odd Einar Dørum (V) [12:04:25]: La meg først starte med å si at når Venstre er nødt til å ha akkordforhandlinger med seg selv, slipper vi akkordforhandlinger med SV. Da kan vi selvfølgelig fremme dette forslaget, i motsetning til representanten Øye og Arbeiderpartiet her i dag. Representanten Øye bør være sjeleglad for at vi tør leve ut deler av Arbeiderpartiets legning ved å forslå en styrket hær.

Det er helt riktig at vi vil bruke noe lengre tid enn en langtidsperiode, men vi mener alvor med forslaget. Og vi reiser det fordi vi er bekymret for Hæren, og fordi det er en påtrengende virkelighet når man lever i et land som Norge. Så kjenner vi folk som er i Afghanistan og andre steder, og det de forteller på en ærlig og nøktern måte, gjør inntrykk. Derfor er forslaget fremmet.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:05:11]: Representanten Dørum har lagt fram et forslag om å støtte Forsvarets framtidige styrkestruktur, med unntak av antall HV-distrikter. Han sa også litt om antall heimevernssoldater. I framtiden blir det en reduksjon på 10 pst. i antall heimevernssoldater, altså fra 50 000 til 45 000. Det er jo ikke så lenge siden vi reduserte antallet fra 83 000 til 50 000, så jeg synes ikke dette rimer helt. Jeg trodde at Venstre var veldig opptatt av Heimevernet, som jeg er sikker på at de er. Det å redusere antallet med såpass mange menn, er en ganske betydelig og stor nedgang.

Odd Einar Dørum (V) [12:05:48]: Venstre og denne representanten har i grunnen vært på dommens dag når vi har skullet hilse på en norsk finansminister. Da skal en ha gode kort på hånden. Så i akkordforhandlinger med oss selv har vi vært villige til å kutte i Heimevernet med 10 pst., som det er sagt her.

Det som er helt avgjørende etter vår oppfatning, og som dessverre blir nedstemt her i dag, er å beholde opplæringen på Værnes. Det er et forsøk på å gi oss det Heimevernet som ble vedtatt i 2001, med de innsatsstyrkene vi har, og med oppfølgingsenhetene. Jeg er meget redd for at man med dette vedtaket gjør to kortsiktige ting: Man svekker Heimevernets landsomfattende forankring. Jeg er veldig redd for at det man får igjen til slutt, er kull som rekrutteres fra de største byene, slik at man mister en del av de mer grisgrendte områdene hvor Heimevernet betyr noe veldig konkret, også når det gjelder forsvarsforankring. Så er vi selvfølgelig veldig redd for at dette er begynnelsen på slutten på en forankring av forsvaret i folket, som man ofte bagatelliserer. Jeg har aldri skjønt meg på offiserer som ikke skjønner at man bør ha en forankring i folket for å få nok penger til å betale for skip og fly, for det er ganske dyrt. Det er Venstres standpunkt.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:07:08]: Jeg vil litt tilbake til operativitet. Jeg prøver å sammenligne de tallene som står i budsjettet, med Venstres tall når det gjelder Forsvaret. Jeg konstaterer at det er ca. 200 mill. kr i forskjell. Jeg tar forbehold om at tallene i det Regjeringen har foreslått for inneværende år i langtidsperioden, og Venstres tall, er riktige.

Tilbake til dette med operativitet. Det er mulig at struktur, som vi har snakket om, ikke utgjør de store tallene i dette, men når vi er presset på ramme, vil hver krone vi klarer å spare på struktur for å styrke operativiteten, være viktig. Er Venstre enig i en slik framstilling?

Odd Einar Dørum (V) [12:08:08]: Venstre er først og fremst opptatt av at hvis vi ikke klarer å levere det som FLO skal levere, ca. 600-700 mill. kr i året, kommer vi til å få en ganske heftig runddans hvert år når det gjelder deler av strukturen. Så vi er opptatt av det. Det er det som er det viktigste. Vi mener at de endringene som vi har lagt inn, og som vi også har foreslått finansiert i vår vilje til å rydde opp med hensyn til struktur, er bra tiltak - fra NATO-tilknytning på Jåttå til Olavsvern i nord. Men det viktigste og det dyreste av tiltakene våre er opplæringssenteret på Værnes. Og hvorfor foreslår vi det? Jo, for det er å gjøre Heimevernet operativt. Det er å beholde et operativt heimevern, slik vi har vedtatt det. Og jeg må bare si, med hilsen til Senterpartiet - og nå vil jeg gjerne glemme den parlamentariske lederen - og til representanten Samuelsen, at jeg synes ikke det er noen spesielt god dag når Senterpartiet er med på å avvikle operativ kapasitet i dagens heimevern ved å være med på å stemme for å legge ned senteret på Værnes. Det er nok en belastning og en lidelse som representanten Samuelsen må bære med seg - jeg beklager at han må bære den med seg - og jeg håper at dette kan føre til omkamp senere.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:09:38]: Debatten så langt i dag viser - til tross for en del uenighet som er kommet frem - at det er stor og bred enighet om de store og lange linjene i sikkerhets- og forsvarspolitikken. Det er en styrke.

Regjeringens forsvarspolitiske hovedmål er å videreutvikle et forsvar som er i stand til å møte utfordringene i raskt skiftende omgivelser og verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier.

Operativ tilstedeværelse, i første rekke i nord, er Regjeringens førsteprioritet. Vår evne til overvåking og etterretning, suverenitetshevdelse og episode- og krisehåndtering i dette området er grunnleggende. Jeg er glad for at det er enighet i Stortinget om en slik tilnærming.

Regjeringen anbefaler å etablere ett robust, operativt hovedkvarter og å legge det til Reitan. Vi anbefaler å styrke Hæren i nord og å samle Luftforsvarets helikoptermiljø på Bardufoss. Sjøforsvaret kommer også til å være sterkt representert i landsdelen, med en av verdens mest moderne fartøysflåter. Treningen med våre allierte er i fremtiden anbefalt konsentrert til nord.

Samtidig er evnen til å bidra til et kollektivt forsvar hjemme og ute og deltakelse i fredsstøttende operasjoner av stor betydning. Forsvaret skal kunne delta med relevante militære bidrag i flerdimensjonale og integrerte operasjoner i så vel FN- som i NATO-regi.

Forsvaret er også et viktig element både i vår europapolitikk og i vårt arbeid for ytterligere å styrke båndene mellom de nordiske landene, som også flere her har vært inne på.

Regjeringen ønsker et forsvar som er forankret i samfunnet som et grunnlag for å bevare forsvarsviljen og dermed forsvarsevnen. Dette krever et synlig forsvar, som kan møte de oppgavene det er pålagt, gjennom nødvendig operativ evne, tilstedeværelse og verneplikt. En tydelig representasjon av forsvarsledelsen flere steder i landet er et viktig poeng i denne sammenheng.

Regjeringen foreslår å tilføre Hæren et betydelig antall nye årsverk innenfor kritiske områder for å sikre en robust brigadestruktur. Og dette er altså utover den markante økningen vi allerede har gitt Hæren de siste par årene. Vi ønsker også å øke tiden til samtrening og utdanning. På denne måten styrkes Hærens evne til å løse sine oppgaver, og belastningen på personellet, som har vært - og er - stor, reduseres.

Verneplikten videreføres som et fundament for Forsvarets virksomhet, og det anbefales innført pliktig sesjon for kvinner. Regjeringen ønsker å være tydelig på at verneplikten utgjør et avgjørende premiss for det norske forsvaret.

Vi ønsker også langt flere kvinner inn i Forsvaret. Sesjonsplikt for kvinner er her et nytt og viktig virkemiddel, ikke minst for å synliggjøre og informere kvinner om de muligheter en karriere i Forsvaret kan gi. Dette er en stor samfunnsreform og et viktig skritt for å få et mer likestilt forsvar.

Forsvaret er avhengig av å ha en tydelig ledelsesstruktur og klare kommandolinjer. Riktige beslutninger må kunne tas og iverksettes. Regjeringen har lagt frem tiltak for å styrke forsvarssektorens evne til styring og ledelse og for å sikre en robust og effektiv kommandostruktur.

Når vi har foreslått endringer i base- og støttestrukturen, har vi gjort det i et helhetlig perspektiv. Og vi har prioritert. Det finnes som regel alltid gode og rasjonelle argumenter for hvorfor endringer ikke bør gjøres. For Regjeringen har hensynet til å skape en bærekraftig forsvarsstruktur, som også skal være i balanse på lengre sikt, vært av overordnet betydning. Dette medfører også tøffe og vanskelige valg på kort sikt. Regjeringen vil imidlertid ikke gå av veien for å ta disse grepene nå, som en investering i at vi får et enda bedre og mer målrettet forsvar.

Samtidig har det vært viktig at Forsvaret opprettholder en synlig tilstedeværelse i begge landsdeler. Baser for alle forsvarsgrener og Heimevernet anbefales derfor opprettholdt både i Sør-Norge og i Nord-Norge.

Vi har viet personell og kompetanse stor plass. Dette er ikke tilfeldig. Et godt forsvar handler ikke bare om materiell og struktur. Det handler først og fremst faktisk om mennesker.

Forsvaret skal være en attraktiv og trygg arbeidsplass, som ivaretar medarbeiderne på en best mulig måte. Dette gjelder både de sivile og de militære medarbeiderne. En hovedutfordring for hele forsvarssektoren i fremtiden vil være å rekruttere og beholde medarbeidere med kritisk kompetanse. Skal vi møte denne utfordringen, må vi kontinuerlig arbeide for å sikre at Forsvaret er en best mulig arbeidsplass.

Regjeringen legger også stor vekt på å styrke ivaretakelse og oppfølging av medarbeiderne våre før, under og etter utenlandsoperasjoner, og har gjennom proposisjonen fremmet en rekke konkrete tiltak for å underbygge dette.

Gjennom langtidsplanen ønsker Regjeringen å videreføre den modernisering av Forsvaret som ble startet av Stoltenberg I-regjeringen, der en hovedmålsetting har vært å bringe utviklingen av Forsvaret over i et mer stabilt og forutsigbart spor - både gjennom investeringer i nødvendig og moderne materiell, gjennom økt bemanning, økte bevilgninger og et større fokus på å ivareta og videreutvikle de ressurser og den kompetanse som Forsvarets medarbeidere representerer.

Regjeringen trapper opp forsvarsbevilgningene betydelig, med 800 mill. kr. Dette innebærer en reell økning på over 2,5 pst. Med dette løftet ønsker Regjeringen også å skape en størst mulig forutsigbarhet omkring de økonomiske rammene for den videre utviklingen av forsvarssektoren. Dette er helt avgjørende for å sikre en rasjonell gjennomføring av de vedtak som fattes, og en langsiktig balanse.

Det budsjettmessige er en del av denne styrkingen, men det er ikke alt. Det viktige er totaliteten av grepene, som alle bidrar til å bygge opp Forsvaret, tiltakene for å konsentrere virksomheten, interneffektivisering og intern omprioritering av ressurser.

Dette betyr ikke at jobben er gjort, eller at alle utfordringer er løst. Arbeidet med å videreutvikle Forsvaret vil fortsatt være krevende og ta tid. Regjeringen er imidlertid tydelig hva gjelder hovedretningen for den videre utviklingen: Forsvaret skal styrkes. Jeg merker meg at opposisjonen forsøker å så tvil om de beregninger som ligger til grunn i langtidsplanen. Etter min mening er det ingen grunn til det. Så langt jeg kan se, har ingen langtidsplan tidligere blitt utarbeidet i en bredere prosess enn denne: Fra forsvarssjefens forsvarsstudie til det tverrpolitiske forsvarspolitiske utvalget, deretter en bred høringsrunde og mulighet for alle til å delta gjennom dialog om Forsvaret. Dernest har vi gjennomført en ekstern kvalitetssikring, som også er blitt stilt til disposisjon for forsvarskomiteens medlemmer.

Saksordfører Petersen sa at denne proposisjonen etterlot et vell av spørsmål når det gjelder økonomien. Jeg konstaterer at vi fra komiteen har mottatt 19 spørsmål. Ved forrige langtidsplan og under forarbeidet til den mottok den daværende forsvarsminister 131 spørsmål. Jeg vil si at vi her virkelig har stilt oss til disposisjon for å svare, hvis man hadde stilt spørsmål. Den eksterne kvalitetssikringen konkluderer også med at både tall og metoder som er brukt i beregningene, er bygd på solid faglig grunnlag.

Stortinget har derfor denne gang fått betydelig mer innsikt i forutsetninger og beregninger enn tidligere. Vi har også, som sagt, vært til disposisjon for komiteen i forhold til å svare på alle spørsmål man har måttet ha. Men noen ganger kan man stille spørsmål ved om man ikke ønsker å stille spørsmål, kanskje i frykt for at svarene skal slå beina under ens egen politiske retorikk. Akkurat på dette punktet hadde jeg faktisk forventet meg en mer troverdig tilnærming fra opposisjonen. Jeg har lyst til å gå tilbake igjen til forrige langtidsproposisjon, som la opp til et økt nivå på 300 mill. kr, 1 pst. Vi legger over 2,5 pst. Allerede første år da forrige regjering - Bondevik-regjeringen - satt, bevilget man bare 70 mill. kr i tillegg. Da vi overtok regjeringskontorene, var underbalansen allerede på 500 mill. kr. At man da skal ha troverdighet når det gjelder den voldsomme økningen som deler av opposisjonen legger opp til, blir litt spesielt.

Regjeringen har hele tiden ønsket, og arbeidet for, en bred politisk enighet om denne målsettingen og disse hovedlinjene. Jeg har igjen lyst til minne om at forsvarsstudien har vært klar for komiteen og for Stortinget fra november. Det samme har innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg. Der det likevel eksisterer noe uenighet mellom partiene i Stortinget, er dette først og fremst knyttet til konkrete valg og prioriteringer i forsvarsstrukturen, ikke til de lange linjene, som jeg sa innledningsvis. Med dette utgangspunktet er det derfor mitt håp at vi kan stå sammen om å løse de videre utfordringene for Forsvaret.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Ove Width (FrP) [12:20:15]: Forsvaret har i en årrekke vært underfinansiert. Når nå Regjeringen har budsjettert med 800 mill. kr ut over dagens nivå, en bevilgning som så vidt overstiger de budsjettkutt den sittende regjering har foretatt i 2007 og 2008, hvordan ser da statsråden for seg at den forsvarsstrukturen som kommer til å bli vedtatt her i dag, skal finansieres? Vi mener at den økonomien som Regjeringen legger til grunn, ikke vil holde. Hvilke påplusninger ser statsråden for seg i de kommende årsbudsjetter, ikke bare for å opprettholde, men for å styrke strukturen?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:20:54]: Vi har beskrevet - og jeg har også sagt det veldig tydelig i dag - at til grunn for økonomien i denne planen ligger det både interneffektivisering, nøye gjennomgang av alle materielle investeringer og i tillegg en påplussing på 800 mill. kr, altså en opptrapping til det nivået.

Jeg stiller meg faktisk noe undrende til den tvil om økonomi som fremkommer, også fra representanten Width, som satt og støttet forrige regjerings forsvarsbudsjetter, og som da ikke økte budsjettene i det hele tatt.

Jan Petersen (H) [12:21:49]: Statsrådens innlegg gikk veldig bra helt til hun kom til spørsmålet om økonomi, hvor vi bare må konstatere at hun rett og slett ikke forstår argumentasjonen fra opposisjonen side. Jeg tror ikke dette minuttet jeg har, vil være tilstrekkelig til å få henne til å forstå. Jeg synes egentlig ikke dette holder. At ikke Regjeringen forstår at vi ikke kan stille mange spørsmål når de ikke legger premisser på bordet, det skjønner ikke jeg. Vi forstod imidlertid, etter en stund, at det ikke var mulig å grave seg ned i det stoffet på den tiden som var til disposisjon. Det bør statsråden respektere.

Jeg hadde egentlig håpet å bruke dette spørsmålet til å få frem et positivt svar - et ja-svar. Jeg skal prøve: Et av hovedproblemene har vært prisstigning, og forsvarssjefen gjorde dette til et hovedpoeng. Er det slik å forstå at Regjeringen nå aksepterer at det er en annen prisstigning på forsvarsområdet enn i statsbudsjettet for øvrig, at Regjeringen vil legge det til grunn for sin budsjettering, og at de hvert år vil fortelle åpent hva forskjellen består i?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:22:59]: Prisstigningen på deler av vår sektor er som i alle andre sektorer. Så er det noe som dreier seg om teknologisk fordyrelse, og disse forhold er tatt med i langtidsplanen og i de beregningene som gjøres hvert eneste år i forbindelse med statsbudsjettet fra Finansdepartementet.

Jan Sahl (KrF) [12:23:35]: Forsvarsministeren etterlyste troverdig oppførsel fra opposisjonen. Jeg vil sende den etterlysningen tilbake og spørre om troverdig oppførsel fra posisjonen i forhold til at man ikke tok seg bryet med å snakke med opposisjonen før proposisjonen ble lagt fram, med den kostnaden det har i dag, nemlig at vi har en delt innstilling. Men la nå det ligge.

I innlegget sitt fokuserte ministeren på å prioritere personell og kompetanse, men jeg konstaterer at når det gjelder Heimevernet, prioriterer en ikke kompetanse. En legger ned utdanningen på Værnes som skal gi en grunnleggende heimvernsidentitet. Her følger man altså opp forsvarssjefens ønske, som vi i Kristelig Folkeparti oppfatter som et ønske om å stuke Heimevernet opp i Hæren.

Er forsvarsministeren enig i at det er den utviklingen vi er på vei mot?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:24:42]: Jeg har lyst å understreke at det i forbindelse med langtidsplanen ikke er snakk om å få dårligere kompetanse til Heimevernet. Heimevernet skal rekruttere alt det personellet de trenger fra de andre forsvarsgrenene, personell som har gjennomført 12 måneders førstegangstjeneste, og kanskje noen av dem også har vært ute i internasjonal tjeneste. Jeg vil si at det er et svært godt og kompetent personell Heimvernet blir tilført i fremtiden.

Odd Einar Dørum (V) [12:25:26]: Et av de viktige premissene for å sørge for at det er balanse mellom oppgavene som Forsvaret skal gjøre, og pengene som står til rådighet, er at man skal effektivisere for ca. en halv prosent i året. Vi vet - i hvert fall tror jeg at jeg vet det - at Forsvarets logistikkorganisasjon har en tredjepart av de ansatte i Forsvaret, mens de forvalter to tredjeparter av kronene.

Mitt spørsmål til statsråden er: På hvilken måte vil statsråden forvisse seg om at denne strukturen og denne organisasjonen fungerer på en slik måte at man reelt sett best mulig måler det man skal gjøre, ikke bare i form av pengestrømmer, men i form av målbare gode resultater, og at man også utvikler det som jeg tror Forsvaret gjør - som alle andre offentlige virksomheter kan ha noe å lære av - nemlig hvordan man kan gå på tvers i systemene for å bruke de mennesker og den kompetansen som finnes. Hvilke tanker har statsråden om dette?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:26:19]: Jeg er veldig enig med representanten Dørum i at det er viktig å bruke mennesker på tvers i en organisasjon. Forsvaret jobber mye med målstyring, og når det gjelder akkurat Forsvarets logistikkorganisasjon, er vi - etter det store arbeidet med langtidsplanen - i ferd med å ha en grundig organisatorisk gjennomgang av den, for å se om det er visse endringer som bør gjøres.

Når det gjelder interneffektiviseringen, som flere har vært inne på, er det slik at en halv prosent av forsvarsbudsjettet er 150 mill. kr i året. Jeg mener at en moderne organisasjon må kunne klare den typen og det nivået på en effektivisering.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:27:19]: Statsråden var i sitt innlegg innom internasjonale oppdrag og viktigheten av disse. Det har både fra undertegnede og mange andre vært mye snakk om sikkerheten til norske jenter og gutter i Afghanistan. Så sent som for to dager siden ble fire engelske soldater drept i kamp.

Kan statsråden si at det utstyret vi har i Afghanistan er det beste og det sikreste vi kan få tak i, og at alt er bra der nede? Hvis så ikke er tilfellet, hva mangler? Og hvilket utstyr kan bedres når det gjelder nettopp sikkerhet, og for å øke effektiviteten i både kamp og sikring og andre relevante oppdrag? Hvordan og når vil Regjeringen eventuelt skaffe dette?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:27:59]: Deler av dette spørsmålet får jeg med jevne mellomrom. Jeg skal gjenta det jeg har sagt mange ganger: Jeg gjør alt jeg kan for å sikre at våre soldater har det beste utstyret vi kan komme på banen med. Det er svært viktig, sammen med at de også må ha best mulig trening og forberedelse for det oppdraget de skal gjennomføre. Det er likevel slik at selv ikke med det beste materiellet, selv ikke med den beste forberedelsen, selv ikke med den beste kompetansen, kan vi frita noen som vi sender utenlands i internasjonale operasjoner, for all risiko. Det er det faktisk viktig at både Stortinget og også resten av befolkningen i Norge tar inn over seg - når vi sender ut soldater i internasjonale operasjoner.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bendiks H. Arnesen (A) [12:29:19]: «Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier» er tittelen på den stortingsproposisjonen vi i dag behandler. Det har vært en omfattende prosess, som har ført oss fram til den innstillingen som i dag ligger til sluttbehandling. Det omfattende arbeidet som ble gjennomført i forsvarsstudien FS 07 og i Forsvarspolitisk utvalg, har vært veldig viktig for arbeidet fram til i dag.

Regjeringen sa i Soria Moria-erklæringen at vi vil ha et moderne forsvar, tilpasset nye sikkerhetsutfordringer. Dette mener jeg at proposisjonen legger opp til, og det er dette som nå blir fulgt opp av Stortinget.

Regjeringen har også sagt i sin erklæring at de ser på nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Også dette mener jeg at de tydelig legger opp til i proposisjonen, og det er meget framtidsrettet. Nordområdesatsingen er ikke lenger bare ord på et papir, men realiseres nå steg for steg. I denne saken har Regjeringen virkelig bevist sin satsing i nord, og at dette også i høyeste grad gjelder Forsvaret.

Forslaget om å flytte Forsvarets operative ledelse til Reitan utenfor Bodø begrunnes med nordområdenes sentrale betydning og er et av de største grep som har vært gjort i Forsvaret på mange år. Dette viser at vi har en regjering som har tro på at slike viktige ledelsesfunksjoner kan skje fra den nordlige landsdelen. Regjeringen har igjen bevist sin tro på landsdelen, slik at dette ikke bare skal være landsdelen for avdelinger og filialer. Jeg er ikke i tvil om at slike grep gjør at det blir lettere med andre offentlige etableringer i landsdelen, og at også private bedrifter i større grad kan få tro på å legge sine hovedkontorer nordover. Men viktigst er selvfølgelig den strategiske betydningen dette har for Forsvaret.

Vi er jo godt kjent med alle mytene om at folk ikke vil bo på forskjellige steder i Nord-Norge, og at det derfor ikke kan etableres og drives så mye i denne landsdelen. Vi vet alle at dette ikke er situasjonen i dagens Nord-Norge, men folk må ha arbeid for å kunne bo i landsdelen.

Et annet viktig grep som nå også gjøres, er de endringer som foreslås i Forsvarets strategiske ledelse, ved at generalinspektørene og deres stabsfunksjoner organiseres utenfor Forsvarsstaben som et underliggende nivå av denne. Generalinspektøren for Hæren med sine stabsfunksjoner skal lokaliseres til Bardufoss på grunn av at hovedtyngden av Hæren ligger der. Det samme gjelder Generalinspektøren for Sjøforsvaret, som lokaliseres til Bergen, hvor Sjøforsvaret har sin tyngde. Generalinspektøren for Heimevernet skal ligge i Oslo, og Generalinspektøren for Luftforsvaret skal ligge i Oslo inntil videre. Som kjent skal Stortinget senere behandle den framtidige basestrukturen for Luftforsvaret. Dette skal skje i lys av framskaffelsen av nye kampfly, og flere flyplasser skal da vurderes.

Det som nå skjer, er viktige endringer som klart moderniserer og effektiviserer forsvaret vårt. Jeg må si at jeg er overrasket over at det bare er regjeringspartiene som støtter denne satsingen på nordområdene og den nytenkning og modernisering som ligger i disse forslagene - dette til tross for at alle partiene i sine programmer og festtaler snakker om hvor sterkt de vil satse på nordområdene.

Jeg vil også berømme Regjeringen og statsråden for at det satses så mye i Indre Troms. Dette området har gjennom tidene vært et geografisk tyngdepunkt for Forsvaret på grunn av sin beliggenhet og sine unike forhold for trening og utdanning. Når nå Regjeringen anbefaler at Bardufoss flystasjon utvikles som hovedbase for Forsvarets helikopterstruktur, er dette et nytt bevis på at nordområdene står i fokus. Jeg er ikke i tvil om at dette er en helt riktig satsing.

Jeg er også glad for at Sørreisa får beholde kontroll- og varslingsstasjonen. Dette er viktig av flere grunner. En videreføring av stasjonene i Sørreisa og på Mågerø gjør oss, etter min mening, mindre sårbare i gitte situasjoner. Etter det jeg forstår, fungerer det samspillet som døgnet rundt foregår mellom sør og nord på dette området, på en utmerket måte. I tillegg må det kunne nevnes at denne virksomheten i Sørreisa er meget viktig for sysselsetting og virksomhet i denne lille kommunen. Når Forsvaret er godt tjent med disse stasjonene, synes jeg det er veldig bra at de kan videreføres der de allerede er, og hvor kompetansen er på plass.

Ramsund er en veldrevet enhet hvor Marinejegerkommandoen videreføres med justert og styrket organisasjon. Jeg er glad for at det i innstillingen også tas til orde for at det fortsatt skal være en egen avdelingsledelse ved stasjonen.

Alliert trening i Norge er et tiltak som har vært veldig attraktivt for våre allierte. Dette har til nå vært drevet fra to steder - Bømoen og Åsegarden leir. Dette skal nå videreføres i nord - på Porsangermoen og ved Åsegarden leir. I dag er det en liten og smidig ledelse ved treningssenteret i Åsegarden leir, som fungerer på en utmerket måte. Jeg er av den oppfatning at Forsvaret selv må få avgjøre om ledelsen fortsatt skal ligge her, eller om det beste operativt og økonomisk er å legge dette til Porsangermoen.

Vi er mange som har hatt et engasjement for å videreføre driften ved Olavsvern i Tromsø, men både faglige og økonomiske råd har slått fast at dette ikke er en riktig prioritering. Personlig mener jeg at denne basen er for god til å bli skrotet, og at det bør gjøres en omfattende jobb for å finne interessenter som kan nytte anlegget innenfor beredskap e.l. Kanskje kan det bli et tilbud som også Forsvaret kan gjøre seg nytte av ved behov i framtiden.

Jeg ber også om at det finnes gode løsninger i samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge når det gjelder trykktanken som er ved Olavsvern, og som i mange sammenhenger har vært til stor hjelp for å redde liv.

Gjennom arbeidet med den saken vi i dag behandler, har jeg ofte hørt at distriktspolitikk er underordnet, og at lokalisering ikke bør diskuteres så mye. Samtidig registrerer jeg at når det diskuteres lokalisering, kaster alle seg på. Det er ikke slik at det bare er distriktene som er opptatt av arbeidsplassene i Forsvaret, men det er distriktene som er aller mest sårbare når det gjøres vedtak om flytting av mange arbeidsplasser. Det er enhver ordførers bestemte plikt å gjøre oss oppmerksom på hvilke konsekvenser våre vedtak har for de lokalsamfunn som berøres.

Jeg vil også si at Forsvaret har en sterk plass hos innbyggerne i våre distrikter. Toleransen er stor, og innbyggerne gjør sitt ytterste for at Forsvaret skal ha gode arbeidsforhold i de områdene de må bruke. Det er altså ikke slik at det å se forsvarspolitikk og distriktspolitikk i sammenheng er en ulempe - snarere tvert imot.

Dagens sikkerhetsutfordringer er i mindre grad enn tidligere knyttet til tradisjonelle militære trusler. Mulighetene for terroranslag, større miljø- og naturkatastrofer eller store ulykker er blitt større. Derfor er det så viktig at vi har en regjering som arbeider for en helhetlig sikkerhetspolitikk, for styrket samfunnssikkerhet og for en god balanse mellom militær og sivil beredskap.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:38:12]: I St.prp. nr. 48 for 2007-2008 står det bl.a.:

«I en stadig mer omskiftelig verden må hovedbegrunnelsen for Forsvaret være å bidra til det grunnleggende og tidløse ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet, samt å beskytte og fremme våre interesser og verdier.»

I en avis stod det for noen dager siden bl.a. følgende:

«Forsvarsbudsjettet er et lands forsikringspremie for fortsatt eksistens som selvstendig nasjon og derfor overordnet alle andre budsjettposter i statsbudsjettet.»

Dette synes jeg er så viktig, så jeg tar det en gang til:

«Forsvarsbudsjettet er et lands forsikringspremie for fortsatt eksistens som selvstendig nasjon og derfor overordnet alle andre budsjettposter i statsbudsjettet.»

Jeg kan noen ganger tro at det kun er Fremskrittspartiet som tenker slik, selv om det kommer enkelte gode forslag fra de andre partiene. Men det er ikke nok! Jeg tror heller ikke det norske folk er helt fornøyd med det som skjer i Forsvaret, og med Forsvaret.

I VG lørdag 14. juni 2008 kunne vi se en oversikt over hvor god eller dårlig jobb de enkelte statsråder gjør. Med all respekt og uten å mene noe negativt, var det kun 20,9 pst. som mente at forsvarsministeren gjorde en god jobb - altså godt under oppslutningen til Arbeiderpartiet alene, og enda dårligere når man ser oppslutningen til regjeringspartiene samlet.

Hvorfor sier jeg dette? Jo, det forteller at folk ikke er fornøyd med det som skjer i Forsvaret. Dette må vi da gjøre noe med. Enten må vi redusere aktivitetene i Forsvaret drastisk, eller vi må gi Forsvaret mer penger, slik at det Stortinget pålegger Forsvaret, står i forhold til tildelte midler. Slik denne dagen, 19. juni 2008, ender, vil etter Fremskrittspartiets syn ikke føre til at vi får et bedre forsvar - et forsvar som kan ivareta alle interesser for nasjonen Norge, både nasjonale og internasjonale.

De siste årene har vært preget av mange negative overskrifter om Forsvaret. Dette har vært rene uttalelser om f.eks. prosjekter som Forsvaret har, men som det ikke har råd til å eie, eller i hvert fall ikke råd til å drifte. Blant mange eksempler kan de nye MTB-båtene våre nevnes. Selv om ikke alle er enige i totalsummen, som er på ca. 12 milliarder kr, er det i hvert fall en stor investering. Dessuten vil de være en berikelse for Forsvaret, som kan løse sine oppdrag bedre. Det som da er merkelig og trist, men som forteller mye om den situasjonen Forsvaret er oppe i, er uttalelsen og forslaget til forsvarssjefen. Det foreslås at vi ikke skal bry oss om denne investeringen og bare legge båtene fast til kai. Da sparer vi 200 mill. kr i driftsutgifter årlig - driftsutgifter som Forsvaret ikke har råd til.

Dette forteller oss ganske mye om hvor ille det står til med Forsvaret. Hvem er det f.eks. ute i næringslivet som investerer i utstyr man ser at man egentlig ikke har råd til å eie eller råd til å drifte? Det er vel bare i Forsvaret dette kan gå an.

St.prp. nr. 48 omhandler mange ting. Vi kan bruke lang tid på å debattere dette, men tiden strekker ikke til.

Derfor vil jeg nevne Heimevernet spesielt. For noen år tilbake var Heimevernet på 83 000 mann og 18 distrikter. Dette ble redusert til 50 000 og 12 distrikter. De 50 000 ble delt inn i tre grupper, og de fikk bedre utstyr, noe alle for øvrig var enige om. Blant flere distrikter som ble nedlagt, var heimevernsdistriktet som holdt til på Kongsvinger Festning i Hedmark. Det var synd, og i dag er det kun et lite kommandantskap igjen, bestående av en major, en kaptein og en løytnant. Når man ringer til Kongsvinger Festning, kommer man til Vinger Hotell, som har overtatt mye av driften der. Tidene forandrer seg, men ikke alt til det bedre.

Forsvarssjefen ønsker, slik jeg har forstått det, en reduksjon av antall heimevernssoldater til 30 000. Da mener Fremskrittspartiet at det ikke blir igjen noe - og man kan like godt legge det under Hæren. Det som blir bestemt i dag, er en reduksjon på 10 pst., dvs. 5 000 mann, og at man slår sammen noen distrikter igjen - dette for å spare penger. Etter mitt syn er det ikke noen forsvarsgren som kan levere så mye forsvar for så lite penger. Det som i tillegg er kjempeviktig, er heimevernsoldatenes lokale tilhørighet og lokalkunnskap - jo færre soldater og færre distrikter, desto mindre av dette.

At Heimevernet er viktig i sivile kriser, nettopp på grunn av dette jeg nevnte, har vi sett i mange situasjoner, senest i forbindelse med den store brannen i Agder. Flommen i bl.a. Hedmark i 1995 er et annet eksempel, og slik kan vi ramse opp. Da er det svært merkelig at Regjeringen vil redusere denne enormt viktige, nesten gratis ressursen Heimevernet er. I tillegg vil forslaget som Regjeringen står bak, også være med på å legge store arealer tomme for Forsvarets tilstedeværelse.

En annen viktig del av Forsvaret er våre jenter og gutter som er ute i internasjonal tjeneste. Dette er mennesker som er villige til å ofre alt for å skape fred, og dermed skape en bedre tilværelse for folk flest. Med livet som innsats står de på. I dette innlegget vil jeg rose dem på det sterkeste for deres bidrag. Jeg vil også rose Forsvarets aktiviteter på Rena for den innsats de gjør der, i form av opptrening og testing av utstyr. Dette er svært bra, og kanskje best når vi sammenlikner oss med hva andre land kan. Jeg mener vi er best!

Noe er det å peke på, som blir mer og mer alvorlig. Det er mangelen på folk som er villige til å reise ut så ofte som Forsvaret og Regjeringen ønsker. Enkelte spesialsoldater har kun én periode hjemme mellom hver gang. De fleste har kun tre perioder, mens det er ønskelig med fem. Dette tærer på soldatene, det tærer på dem hjemme, dvs. familie og venner, og den enkelte soldat får ikke ivaretatt sine interesser og hobbyer, f.eks., på en forsvarlig måte. Dette er ikke bra, og det er begrenset hvor lenge man kan holde ut med dette. En dag sier det stopp, og det kan skje fatale ulykker på grunn av dette.

En annen ting er utstyret eller, skal vi si, mangel på bl.a. godt nok motorisert utstyr. Våre styrker i Afghanistan har etter mitt syn et stort behov for å bytte ut en del av den utslitte bilparken - mange biler er dessuten upansrede. Man skylder på vanskeligheten med å få tak i pansrede biler. Dette mener jeg er feil, da jeg etter ca. en time i telefonen kunne skrive kontrakt - hvis jeg hadde hatt myndighet til det - på 25 pansrede Toyota Hilux/Landcruiser til en svært rimelig pris. Dessuten kunne disse vært levert på Kabul flyplass i løpet av sju dager. Disse er for øvrig tilsynelatende helt lik de upansrede, og er svært driftssikre. Det er mer enn det man kan si om de nye Iveco-ene Forsvaret kjøpte inn. Vi husker sikkert bl.a. et norsk kompani med ni Iveco-er, hvor kun to var kjørbare.

Dette er ikke bra nok hvis man sender norske gutter og jenter ut i krig - for det er det det er i Afghanistan. Så sent som tirsdag denne uken ble fire engelske soldater drept, ikke i en vanlig bilulykke eller noe sånt, men i reell kamp. Kamper har man nettopp i en krig, og da må bl.a. utstyret være i orden, uansett hva dette måtte koste. Så enkelt er det. Fremskrittspartiet er villig til å ta denne kostnaden, og denne kostnaden skal tas utenfor forsvarsbudsjettet.

Elisabeth Aspaker (H) [12:47:16]: I denne saken hadde Arbeiderpartiet sjansen til å riste av seg den klamme SV-handa som har fått legge seg over forsvarsbudsjettene denne perioden, og motbevise at de er blitt et haleheng til SV i forsvarspolitikken.

Dessverre er det det motsatte som skjer. Arbeiderpartiet befester sin stilling som et haleheng til SV. NATO-motstandernes parti, med finansministeren i Regjeringen, er blitt førende når det gjelder bevilgningsnivå til det norske forsvaret. Det er ikke bare oppsiktsvekkende, men også alarmerende i en tid der det norske forsvaret står overfor sine mest krevende oppgaver i fredstid. Alle som kan regne, må se at ambisjoner og kroner overhodet ikke harmonerer i den nye langtidsplanen. Det må Arbeiderpartiet ta ansvaret for. Man bruker Forsvaret til å gi politiske konsesjoner til et sterkt svekket SV. Det er som å sette pyromanen til å gå brannvakt.

Det er ikke mye å skryte av at Forsvaret skal komme i balanse en gang i fremtiden når hverdagen her og nå er at det må kuttes på alle bauger og kanter fordi Regjeringen har kuttet i Forsvaret både i 2007 og 2008. Vi er nå hjelpeløse vitner til et svarteperspill der de ulike forsvarsgrenene og FLO spilles ut mot hverandre.

Avisoppslag den siste tiden kan bare tolkes på én måte: Frustrasjonen har passert bristepunktet. Det nytter ikke å løse Forsvarets økonomiske utfordringer på lang sikt, om organisasjonen ikke har penger til å utdanne soldater, ha Marinen på havet og flyene i lufta på kort sikt. Denne erkjennelsen ser ut til å mangle i forslagene fra Regjeringen.

Høyre finner det urovekkende at virkelighetsoppfatningen om situasjonen i Forsvaret er så ulik mellom organisasjonen ute og forsvarssjefen på toppen. Hvem skal Stortinget da tro på? Hvor skal dette ende, når den åpenbare frustrasjonen befalstillitsvalgte gir til kjenne, møtes med lettvintheter fra forsvarsledelsens side? Selv for en utenforstående oppleves dette som svært provoserende, og jeg forstår inderlig godt at det koker blant befalet.

Forsvaret har hatt ry på seg for å være en meget profesjonell organisasjon. Dette håper jeg skal være Forsvarets omdømme også i fremtiden, fordi det vil være helt avgjørende for om Forsvaret fortsatt skal evne å tiltrekke seg de beste til å utføre en av samfunnets aller viktigste oppgaver på vegne av fellesskapet - her hjemme og ute.

Forsvarspolitikk må aldri bli symbolpolitikk. Ledelse er alltid viktig, men uten kvalitet og robusthet i de operative ledd har vi ikke noe velfungerende forsvar.

Regjeringen har gjort det til et hovedpoeng at det norske forsvaret må tilpasses nordområdenes økende betydning nasjonalt og den internasjonale interesse som rike naturressurser i området stadig tiltrekker seg. Derfor er det heldigvis tverrpolitisk enighet om at Forsvaret skal innrettes mot å møte denne utfordringen.

I lys av dette er det grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved beslutningen om å nedlegge basen på Olavsvern. Basen fyller en svært viktig funksjon for både nasjonale og allierte skip som befinner seg i nordlige farvann. Det kostnadsbildet forsvarssjefen her har basert seg på, møtes med vantro. Regnestykkene er beheftet med grove feil, fordi viktige forutsetninger beviselig er feil.

Når Regjeringen vil overføre Olavsverns funksjoner til Bergen, betyr det tapte seilingsdøgn på havet i nord, store bunkerskostnader tur/retur og et miljøregnskap som ikke tåler dagens lys. Dessuten: Allierte skip mister et viktig ankerfeste i nord, der Norge burde ha all mulig interesse av å legge til rette slik at allierte skip og norske skip skal kunne operere i nord, fra nord. Olavsvern er fullt ut operativ, og kan for beskjedne midler drives videre, ja ifølge dem som kjenner basen best, for om lag 15 mill. kr i året.

Det er det motsatte av god nordområdepolitikk å legge ned Olavsvern når alle nå er enige om at aktiviteten i nord skal trappes opp, noe som understrekes av store investeringer i nye kystvaktfartøyer, fregatter og MTB-er. Høyre etterlyser logikken i forslaget om nedleggelse av Olavsvern.

Harstad-området har tradisjon for å tiltrekke seg spesialstyrker fra våre allierte til avansert vintertrening. I dag utnyttes Åsegarden leir og Evenes flystasjon til dette formålet, og nesten 70 pst. av den allierte treningen foregår i Nordre Nordland/Troms. Her kan det trenes i alle tre elementer: sjø, luft og land.

Tilrettelegging for trening i Norge er et viktig bidrag til alliansen. I dag ledes treningen fra Harstad, der de allierte setter opp sin ledelse. Da er det svært ulogisk at Regjeringen pålegger Forsvaret å plassere den norske ledelsen i Porsanger. Fra Høyres side mener vi det må være opp til Forsvaret selv å organisere seg slik at treningen kan gjennomføres på en effektiv og god måte.

Thorbjørn Jagland (A) [12:52:29]: Den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg fundamentalt fra hva den var under den kalde krigen. Da gjaldt det å ha et forsvar som kunne holde ut til vi kunne få hjelp fra de allierte hvis det skjedde en invasjon. Dette er selvfølgelig fortsatt grunnleggende, men vi må vel si at faren for en invasjon er svært svekket eller mindre, for ikke å si har forsvunnet helt. Det er derimot minst like viktig som det var tidligere, å ha et forsvar som hevder Norges suverenitet. Jeg har lyst til å si det på en annen måte siden vi er i denne sal: Vi må ha et forsvar som sikrer Norge politisk handlefrihet.

Jeg har også lyst til å uttrykke at forsvarssjefen i sin forsvarsstudie på en måte forklarte oss hva det er vi står overfor, og hvilke prioriteringer vi må gjøre for at vi skal kunne ha de instrumentene som gjør det mulig for oss å ha politisk handlefrihet. Så kan man være uenig i visse ting ved det, men vi fikk kniven på strupen, og det har dannet mye av grunnlaget for den stortingsmeldingen som vi nå behandler.

Og hva er det vi må ha? Jo, først og fremst et flyvåpen, som det blir meget dyrt å skaffe og å drifte. Hvis vi ikke har fly, har vi ikke politisk handlefrihet. Vi er nødt til å ha en marine. Nå har vi fått fregatter, men vi må sørge for å ha rom for at de kan seile. Vi bestemmer at vi skal ha MTB-ene, som også må være operative. Selvfølgelig må vi ha en hær, og den har flere perspektiver ved seg. Det ene er jo den tradisjonelle, som vi var vant med, men like viktig er det jo at vi har en hær som kan delta i de utenlandsoperasjonene som Norge ser det nødvendig å være med i, av hensyn til våre allierte. Hvis ikke vi gjør det, har vi heller ikke noen mulighet for å få hjelp fra de allierte når vi skulle trenge det. Så dette inngår jo i den totalitet som har vært nødvendig for oss, slik at Norge skal ha politisk handlefrihet. Stortingets oppgave er å sørge for at vi har den politiske handlefrihet og får de instrumentene som gjør det mulig.

Det brukes mange store ord om uenighet her i salen. Men det må jo være viktigere å trekke fram det som det faktisk er enighet om, og som er det viktigste, nemlig det siste punktet som jeg nevnte. Og jeg har lyst til å sitere fra komiteens innstilling, som sier når det gjelder Hæren:

«Komiteen er bekymret over situasjonen og utviklingen i Hæren, og stiller seg derfor bak Regjeringens uttalte intensjon om å styrke Hæren fra dagens nivå.»

Og så videre:

«Komiteen anerkjenner at ambisjonene har vært høyere enn Hærens personelloppsetning og styrkebrønn har kunnet oppfylle. Det er derfor av vital betydning at styrking av Hæren får en kraft og et reelt innhold som så snart som mulig kan bringe Hæren styrkemessig opp på linje med ambisjonene.»

Dette er vi enige om, og man må vel kunne si at diverse regjeringer har sørget for at Stortinget nå må si det som står i denne innstillingen. Så jeg synes vi skal legge vekt på det som vi faktisk gjør her nå, i stedet for å oppkonstruere en uenighet som ikke er så stor som det det egentlig skulle tilsi.

Når det gjelder det som er blitt sagt om SV, er det jo bemerkelsesverdig hva SV faktisk har vært med på i denne innstillingen. Man må vel kunne si at faren fra SV ikke er særlig stor lenger - om man kan bruke et slikt uttrykk - hvis det er noen som har sett på det som en fare, når SV er med på å slå fast at

«Norge er helt avhengig av våre allierte for å ivareta våre sikkerhetspolitiske interesser og målsettinger. Dette skjer primært gjennom det transatlantiske samarbeidet i NATO. Her har USA vært det viktigste av landene som har bidratt til vår sikkerhet siden 1949. Den kollektive solidariteten i NATO vil etter komiteens mening fortsette å være av avgjørende betydning for Norge fremover».

Det er også formuleringene her som understreker viktigheten av at vi deltar i EUs sikkerhetspolitiske samarbeid. Det foreligger ikke noen fare fra noen i denne salen.

Det som det er viktig for oss å slå fast, er jo det vi er enige om, nemlig at vi må sikre de instrumentene som skal til for at vi skal ha politisk handlefrihet i dette landet i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi i dag er i.

Dagfinn Høybråten (KrF) [12:57:38]: Hovedargumentet for å ha et forsvar er åpenbart, det er de grunnleggende og tidløse spørsmål om å skape sikkerhet for staten, for befolkningen og for samfunnet. Som nasjon har vi verdier og interesser som må forsvares og beskyttes.

Hvordan Forsvaret best skal organiseres og utformes, er ikke like tidløst. Endringer i trusselbildet, i den internasjonale og sikkerhetspolitiske situasjonen, våpenteknologien og andre forhold skaper behov for å fornye Forsvaret, slik at det kan møte morgendagens utfordringer. For oss i Norge vil utviklingen i nordområdene og vårt nærområde måtte tillegges stor vekt i denne sammenheng.

I vår forsvars- og sikkerhetspolitikk er det noen bærebjelker som det er grunn til å minne om når vi behandler en stor sikkerhetspolitisk og forsvarspolitisk sak som denne.

For det første: I arbeidet for å trygge verdensfreden har FN i etterkrigstiden spilt en nøkkelrolle. Som en liten stat har Norge ekstra gode grunner til å slutte opp om å styrke FNs rolle. FN står sentralt i arbeidet for fred, sikkerhet og utvikling.

For det andre: Atlanterhavspakten har siden 1949 vært av grunnleggende betydning for norsk sikkerhetspolitikk og hatt stor betydning for forsvarspolitikken. Som en liten nasjon kan allianser gi store fordeler. NATO har tjent oss godt, og må fortsatt utgjøre den konkrete ramme for forsvaret av Norge mot et militært angrep. Og NATO er dessuten et viktig instrument for å utføre fredsoperasjoner basert på FN-mandat.

Regjeringen skriver i langtidsproposisjonen:

«Ivaretakelsen av vår suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet er en helt grunnleggende sikkerhetsinteresse som kommer til uttrykk gjennom regjeringens nordområdesatsning.»

Og videre står det:

«Norge har også en vital interesse av å opprettholde og forsterke det transatlantiske sikkerhetsfellesskap gjennom NATO. Alliansen utgjør en grunnstein i norsk sikkerhetspolitikk, gjennom det kollektive forsvar og samarbeidet med nære allierte.»

I lys av disse overordnede perspektivene melder det seg noen spørsmål når man gjennomgår Regjeringens langtidsproposisjon for Forsvaret på det strukturelle området.

For det første: Hvordan henger dette sammen med forslaget om nedlegging av Olavsvern, som jo er alliansens nordligste base for understøttelse av maritime operasjoner?

Og for det andre: Hvordan vil Regjeringen forklare sammenhengen mellom argumentasjonen om et tett samarbeid med NATO på den ene siden og på den andre siden endringer som reverserer dette samarbeidet som fungerer godt på Jåttå?

Det ble arbeidet sterkt for å få NATOs nye hovedkvarter Joint Warfare Centre, JWC, plassert i Norge i 2003 - under Bondevik II-regjeringen. Begrunnelsen var den gang:

«Fraværet av stasjonære NATO-styrker øremerket for Norge nødvendiggjør tilrettelegging for alliert tilstedeværelse ved andre virkemidler.»

Denne argumentasjonen er etter vårt syn gyldig i dag. Norge må opptre på en ryddig måte som ivaretar det positive samarbeidet som er etablert. Det er viktig for å sikre alliert bistand i nordområdene - hvis det skulle bli nødvendig. Å avslutte samlokaliseringen med NATO på Jåttå er politisk uklokt, det er ressursmessig tvilsomt, og det kan sette NATOs nærvær i Norge på spill. Derfor går Kristelig Folkeparti mot disse strukturendringene.

Kristelig Folkeparti etterlyste tidlig en dialog med Regjeringen i forkant av framleggingen av Forsvarets langtidsproposisjon. Dessverre ble det ikke imøtekommet.

Kristelig Folkeparti var også åpen for å delta i forhandlinger for å få til et bredt forsvarspolitisk forlik, men vi måtte konstatere at heller ikke det førte fram.

I dag kjører regjeringspartiene gjennom Regjeringens forslag til langtidsplan uten et bredt forsvarspolitisk forlik. Det er ingen god løsning. Med større samarbeidsvilje fra Regjeringens side kunne vi fått en bredere forankring for Forsvarets utvikling.

Jeg er enig med representanten Jagland i at vi ikke skal overdrive avstanden mellom opposisjon og posisjon i denne saken. Desto mer uforklarlig er det for meg, når avstanden ikke er større, at Regjeringen har vist så liten vilje og evne til å komme opposisjonen i møte. Fordelen for landet, for Regjeringen og for Stortinget ved å få til et bredt forlik er åpenbar for alle. Da synes jeg det er underlig at vi er kommet i den situasjonen vi er, og det er etter mitt syn et resultat av manglende vilje og dårlig politisk håndverk.

Det er åpenbare mangler i Forsvarets struktur og operative evner. Det har bl.a. konsekvenser for deltakelse i internasjonale operasjoner, trenings- og øvelsesaktiviteter og nivået på driften generelt. Forsvaret er ikke satt i stand til å yte optimalt pr. i dag. Situasjonen for mange ansatte er usikker, og slitasjen på personell og materiell er stor.

Kristelig Folkeparti er bekymret for den negative virkningen dagens driftssituasjon har på både rekruttering og evne til å beholde personell i Forsvaret. Det undrer meg - når opposisjonen i lys av denne situasjonen er innstilt på at man fra Stortingets side skal ta et større økonomisk ansvar for Forsvaret - at statsråden bruker sin tid til å gå tilbake til hva som har skjedd i tidligere år, og forsøker å svekke opposisjonens troverdighet, i stedet for å ta den gylne anledningen det er til sammen å satse mer på Forsvaret i en tid hvor Forsvaret åpenbart trenger det.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Steinar Gullvåg (A) [13:03:07]: Når Stortinget i dag fastlegger Forsvarets struktur gjennom behandlingen av langtidsplanen, forutsetter jeg at vedtaket har bærekraft i lang tid framover. Rett nok vil vi alltid måtte vurdere vårt forsvar i lys av den til enhver tid rådende sikkerhetspolitiske situasjon, men det er krevende både for Forsvaret og for de mange lokalsamfunn som er avhengige av Forsvarets tilstedeværelse, å oppleve at det skapes usikkerhet om forsvarsaktivitetene med fire års mellomrom - hver gang langtidsplanen skal revideres.

Jeg er umiddelbart enig i at Forsvaret må moderniseres og effektiviseres og følge med i den teknologiske utviklingen. Samtidig må det skapes balanse mellom ressursbehov og ressurstilførsel. Sagt med andre ord: Forsvarets oppgaver og innretning må også tilpasses en økonomisk virkelighet.

Men når jeg så sterkt understreker at den struktur som nå legges, og de ofre som nå gjøres, må ha bærekraft over tid, er det fordi også det sivile samfunn har krav på en viss langsiktighet i Forsvarets virksomhet. Jeg skjønner at det for kommuner og områder i landet som nå mister viktige forsvarsaktiviteter og arbeidsplasser, føles tungt - fordi jeg kjenner lettelsen og gleden på de stedene og i de kommunene som i dag opplever at de har berget utsatte anlegg. Det gjelder i høy grad Tjøme og Mågerø, som i lang tid, og i flere omganger, har kjempet for sin kontroll- og varslingsstasjon, og som har lykkes i å overbevise Regjeringen og Stortinget om sin berettigelse og framtidige eksistens. Jeg vil tro at den spisskompetansen som i dag finnes på Tjøme og i Sørreisa, en kompetanse som ikke lett lar seg flytte, har vært utslagsgivende for de vurderinger som er gjort. En ting er nemlig å flytte utstyr og anlegg. Det har selvsagt sin pris, men kan erstattes. Langt vanskeligere er det å flytte mennesker med høy og attraktiv kunnskap og kompetanse, som er bygd over tid. Ikke minst de ansattes organisasjoner har vært opptatt av dette. De har med rette pekt på at forsvarssjefens forslag om å legge ned og flytte stasjonene i Sørreisa og på Tjøme ville påført Forsvaret et kompetansetap som umiddelbart ville svekket vår evne til å kontrollere og overvåke norsk luftterritorium, og som det ville tatt lang tid å bygge opp igjen - hvis mulig.

Det operative kontroll- og varslingssystemet, med stasjonene på Mågerø og i Sørreisa, bidrar vesentlig til NATOs strategiske luftovervåking. Samtidig er disse stasjonene en viktig del av vår egen overvåking av vårt luftterritorium, hvilket ikke bare har betydning for Forsvaret, men i høy grad også for det sivile samfunn og for flysikkerheten generelt.

Et effektivt kontroll- og varslingssystem er derfor en vesentlig del av vår suverenitetshevdelse, og når dette systemet videreføres og utvikles som en del av NATOs plan for et moderne og enhetlig kommando- og kontrollsystem, går jeg ut fra at Tjøme-samfunnet kan planlegge og utvikle seg i visshet om at forsvarsarbeidsplassene vil være der i lang tid framover.

La meg også uttrykke tilfredshet med at Kystvakten skal videreføres med 15 fartøy, og at øvings- og aktivitetsnivået minst skal holdes på dagens nivå. Også dette er viktig, ikke minst for å forsvare våre interesser i nordområdene. Nordområdene er som kjent vårt viktigste strategiske satsingsområde. Det omfatter selvfølgelig også Forsvaret og Kystvakten.

Fortsatt kamp mot svartfiske i Barentshavet er helt avhengig av Kystvaktens stadige tilstedeværelse og kontrollaktivitet. Sammen med en skjerpet havnestatskontroll og et bedre internasjonalt regelverk har denne kontrollaktiviteten gitt gode resultater. Det ulovlige, uregistrerte og urapportere fisket er nå mer enn halvert, hvilket også kommer norske fiskere til gode i form av høyere kvoter. Sånn sett er Kystvaktens bidrag til økt næringsaktivitet langs kysten av uvurderlig betydning.

Jeg noterer meg at det legges til rette for en kvalitativ oppgradering av fartøystrukturen, kombinert med økt overvåkingskapasitet og mobilitet med de nye NH-90-helikoptrene som skal erstatte dagens Lynx-helikoptre.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:08:26]: Forsvaret har siden 1990 og fram til dags dato vært under omstilling fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsbasert forsvar. Mye av dette omstillingsarbeidet er utført, og Stortinget har ved flere anledninger i denne perioden gitt klare målsettinger for framtidens forsvar. Det som imidlertid er like klart, er at de sittende regjeringer har underbudsjettert forsvarsutgiftene. Politiske målsettinger er ikke fulgt opp med nok budsjettkroner.

Situasjonen for forsvarsledelsen har vært uforutsigbar stort sett i hele perioden. Økte drifts- og investeringskostnader har resultert i at Forsvaret har måttet kutte ned på aktiviteter som øvelser, flytimer og seilingsdøgn. Det samme har vært tilfellet for anskaffelse av nytt utstyr.

Gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 234 for 2003-2004 sluttet Stortinget seg til følgende forsvarskonsept:

«Forsvaret skal utvikles som et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel, der det tilstrebes en balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. Virksomheten skal baseres på et nært samarbeid med relevante sivile myndigheter og på en verneplikt som praktiseres i tråd med Forsvarets behov. Fokus skal være på å sikre og fremme norske interesser, gjennom å kunne håndtere et bredt spekter av utfordringer både nasjonalt og internasjonalt.»

Regjeringen legger til grunn at de bærende prinsipper i forsvarskonseptet fortsatt har gyldighet, og at disse bør gjennomføres for den videre utviklingen av Forsvaret.

Når det gjelder Regjeringens framtidige strukturendringer av Forsvaret, går Fremskrittspartiet mot de fleste av disse. Jeg vil i mitt innlegg ta opp følgende endringer:

• flytting av Fellesoperativt hovedkvarter, FOHK, fra Jåttå til Reitan

• nedlegging av Madlaleiren

• nedlegging av HV-07 og HV-08

FOHK ble etablert på Jåttå etter stortingsvedtak i 2003. Mye av forutsetningen for denne plasseringen var nærheten til NATOs Joint Warfare Centre. Samtidig skulle personell fra Madlaleiren utføre vertslandsforpliktelser i form av vakthold, sjåførtjeneste, catering og overnattingstilbud. Madlaleiren kan tilby overnatting for 1 000 soldater.

Selv om NATO ikke formelt har protestert på Regjeringens planer om nedleggelse og flytting av FOHK, omtales dette i brev datert 29. januar 2008. I anbefalingen fra JWC går det klart fram at ledelsen vil følge nøye med i utviklingen av vertslandsforpliktelsene nå som FOHK flyttes og Madlaleiren nedlegges. Det bemerkes også at synergieffekten og samhandlingen mellom JWC og FOHK har vært en styrke for begge kommandosentralene.

Det er naturlig å anta at JWC og NATOs ledelse ikke vil ha samme tilknytning til Norge ettersom FOHK nedlegges og flyttes. JWC er det eneste permanente kontaktledd mellom NATO og Norge som geografisk er plassert i landet. Investeringer på opptil 350 mill. kr på Jåttå blir tapt når FOHK flyttes.

Verre enn tap av store investeringssummer blir nok personellmangelen på Reitan. En undersøkelse blant personell med mer enn ti års tjeneste uten beordring viser at opptil 75 pst. av offiserene ikke ønsker en flytting til Reitan. Sett i lys av at Stavanger-regionen har et meget variert arbeidstilbud, vil jeg anta at oppbyggingen av nødvendig personell blir hovedproblemet ved flytting av FOHK til Reitan.

Fremskrittspartiet går mot nedlegging av Madlaleiren. Her er i dag landets største rekruttskole for både Marinen og Luftforsvaret. Luftforsvarets rekruttskole ble besluttet flyttet fra Værnes i 2002 og var fullt operativ i 2004. Sett i lys av at rekruttskolene har felles opplegg, bortsett fra en ukes sikkerhetskurs for marinerekruttene, er det helt uforståelig at Regjeringen nå allerede etter mindre enn fem års intakt opplæring flytter rekruttutdanningen til henholdsvis Bergen og Kjevik. Stordriftsfordelene som er oppnådd på Madla, forlates nå.

Investeringer i Madlaleiren siden 2002 vært over 450 mill. kr. I henhold til leieavtalen fra 1860-årene kan dette bety at hvis en skal tilbakeføre leiren til eierne, vil kostnaden kanskje bli på 100 mill. kr.

Fremskrittspartiet går mot å legge ned HV-07 og HV-08.

HV-07 er den eneste operative forsvarsenheten mellom Skien og Stavanger. Nå som Hæren er sterkt redusert og stort sett er belagt med internasjonale oppgaver, er det Heimevernet som tar seg av både forsvarsoppgaver og samfunnssikkerhetsoppgaver. Nødvendigheten av en operativ ledelse kom klart til syne ved den store skogbrannen i Froland kommune i forrige uke. HV-ledelsen fra Kjevik var meget raskt på plass i Froland sammen med sitt personell. Nærhet og kjennskap til sitt ansvarsområde er av største betydning.

Kristiansand er Norges femte største by, med en betydelig infrastruktur som det er av stor nasjonal betydning å verne. Det må nevnes flere produksjonsbedrifter til oljeindustrien samt daglig anløp av ferjer fra kontinentet. På Kjevik er det investert ca. 50 mill. kr i landets beste HV-kommandosentral.

På spørsmål fra Fremskrittspartiet bekrefter Forsvarsdepartementet at innsparing med å slå sammen HV-07 og HV-08 gir en årlig gevinst på 20 mill. kr. Dette kan umulig være riktig da det kun er snakk om en reduksjon på 13 stillinger på Kjevik.

Forsvaret har lidd, og lider, av en sløsekultur som ingen annen sektor i samfunnet kan vise maken til. Innholdet i Regjeringens forslag til et framtidig forsvar rokker ikke ved mitt inntrykk av at sløsekulturen fortsetter. Jeg nevner nå bare store prosjekter som har blitt kjent i siste stortingsperiode:

• parkering av våpensystemet MLRS kostnadsberegnet til 2,8 milliarder kr, men anvendt 1,6 milliarder kr ved parkering

• utfasing av C-130H Hercules transportfly som skulle kunne benyttes til 2015, vedlikeholdsinvestert ca. 300 mill. kr

• forsvarssjefens forslag om å skrape seks MTB-er under bygging, kostnader eksklusive våpensystemer og utstyr 5 milliarder kr, ville blitt det største eksempelet på sløsing i Forsvaret til nå

Dette forslaget ble ikke fulgt opp i St.prp. nr. 48. Det ses svært positivt på at Regjeringen har fulgt opp Marinens behov for nye MTB-er. Men beklageligvis har Regjeringen ikke lagt opp til en god nok bemanning for kontinuerlig drift av MTB-våpenet, ei heller for fregattene og kystvaktskipene.

Nedlegging av Madlaleiren er nok totalt den største sløsingen med fellesskapets midler i Regjeringens forslag. Utførte investeringer siden 2002 på over 450 mill. kr blir neppe realisert. I verste fall kan utfasingen koste Forsvaret opptil 100 mill. kr, avhengig hva private forlanger. Ved å opprettholde Madlaleiren ville det være unødvendig med investeringer på Ulven, i Vatneleiren eller på Kjevik - totalt anslått i studien til 620 mill. kr. I tillegg ville Vatneleiren kunne selges for flere titalls millioner kroner.

Tallmaterialet som Regjeringen har lagt fram i denne proposisjonen, lar seg ikke kontrollere uten at man blir forelagt inngangstallene. Det hjelper ikke at et internasjonalt revisorfirma sjekker utregningene, når grunnlaget er ukjent.

Statsråden er overrasket over at opposisjonen ikke aksepterer tallgrunnlaget i langtidsplanen. Grunnlagstallene er riktige, sier statsråden, og her legger jeg til - dette fordi de kommer fra forsvarssjefen. Som sivilingeniør er jeg vant til at tall kan dokumenteres og kontrolleres. Tallene i det framlagte materiellet er dessverre ikke kontrollerbare. Ved utregning av nåverdien blir det brukt 20 år. Her burde maks ti år vært benyttet. Mest realistisk er fem år som er et år mer enn tidsrammen i St.prp. nr. 48. Det er i det hele tatt vanskelig å forstå tallene som framkommer i St.prp. nr. 48. Flertallet i komiteen er derfor meget tydelig på at Regjeringens forslag til budsjett mangler mye på å oppnå målsettingen som ligger i forslagene.

Torny Pedersen (A) [13:17:36]: Man kan spørre seg om det er nødvendig med et militært forsvar i en tid uten en klart definert trussel. Selvfølgelig er det det, for å sikre vår suverenitet, våre rettigheter, interesser og handlefrihet - rett og slett for å være herre i eget hus.

Det var nok å være «herre i eget hus» som lå til grunn da de rød-grønne partiene satt på Soria Moria og utpekte nordområdene som det viktigste strategiske satsingsområdet i årene som kommer, og slo fast at en styrket militær tilstedeværelse skal være en del av normaltilstanden i nord. Dette gjenspeiler seg i St.prp. nr. 48 for 2007-2008.

Norge forvalter 2,2 millioner kvadratkilometer med havområder. Da er det viktig å gjøre Sjøforsvaret godt rustet for økt tilstedeværelse, ikke minst i nordområdene, der miljø og overvåking er helt nødvendig, samtidig som det skal være et sikkerhetspolitisk verktøy for å ivareta nasjonale og internasjonale marine oppgaver.

For meg som kommer fra Nordland, er det også viktig at Marinejegerkommandoen ved Ramsund orlogsstasjon videreføres med justert og styrket organisasjon. Dette medfører at avdelingsledelse knyttet til utdanning og trening blir videreført i Ramsund. Det er en seier til en liten kommune som Tjeldsund, og det er en seier til de rød-grønne at hele komiteen har sluttet seg til den merknaden.

Det andre som er meget viktig for meg, er å beholde Bodø hovedflystasjon, som er landets største flystasjon i flybyen Bodø, med sine 900 arbeidsplasser. Jeg er sikker på at denne tilstedeværelsen i Nord-Norge har bidratt til den positive utviklingen vi har hatt med hensyn til avspenning i nord siden 1991.

Er Sjøforsvaret viktig, så er Luftforsvaret like viktig for å ivareta suvereniteten i nord. Uten disse ville nordområdepolitikken ikke ha det grunnleggende fundamentet. Derfor mener jeg at Bodø er det best egnede stedet som framtidens hovedflystasjon. For å gjøre dette fundamentet helt bunnsolid er det nødvendig å samle Forsvarets operative ledelse på Reitan ved Bodø.

Allerede i 2001 mente jeg at vi så konturene av en større utvikling i nordområdene, og at Russland var på tur opp igjen, men under stortingsdebatten om omleggingen av Forsvaret, St.prp. nr. 45 for 2000-2001, var forholdet til NATO viktigere enn utviklingen i nordområdene, og jeg tapte. NATO-argumentet er ikke like relevant i dag, men noen holder krampaktig på det allikevel.

Dessverre har det vært servert en del usannheter om Reitan underveis i prosessen, bl.a. at anlegget på Reitan er i dårlig forfatning med investeringsbehov i milliardklassen - noe som selvfølgelig ikke er riktig. Heldigvis har Reitan og Bodø kommune ikke stilt seg i sverterekken, men markedsført flybyen, slik som den er, med fasiliteter til hele familien. Dette er jeg stolt over og kan si på vegne av hele Nordland i dag.

Selvfølgelig er lokaliseringen av Forsvarets hovedkommando på Reitan et signal til omverdenen om Norges engasjement og forpliktelse i nord. Dette vil forebygge det Johan Jørgen Holst pleide å kalle spenningskapende misforståelser om Norges politiske prioriteringer.

En samkjørt kommandoenhet gir økt kompetanse, effektivitet og operasjonsevne. Dette vil lønne seg økonomisk og ikke minst samfunnsøkonomisk. Framtiden vil vise at de rød-grønne tok de rette avgjørelsene i rett tid.

Vi er godt fornøyd i Nordland med resultatet som blir vedtatt i dag, også med Heimevernet og Orion-flyene på Andøya. Dette er nordområdesatsing på sitt beste. Jeg forventer at det nå blir fortgang i relokaliseringen av hovedkommandoen til Reitan, og at statsråden fortest mulig tar initiativ til å få på plass (presidenten klubber) en interimløsning som kun jobber for den nye organisasjonen. Kontreadmiral Grytting (presidenten klubber) ved Reitan mener at man kan være fullt operative allerede neste år. Ta den utfordringen!

Presidenten: Presidenten vil minne om at det er ein lang debatt, og ber representantane respektere taletida.

Bent Høie (H) [13:23:07]: Forsvarets oppgave er å ivareta det tidløse og grunnleggende ansvar for å skape sikkerhet for befolkningen, samfunnet og nasjonalstaten. Forsvars- og sikkerhetspolitikk bør derfor forankres bredt politisk og være forutsigbar, ikke minst siden Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk er avhengig av internasjonale allianser. Prisen vi betaler for Forsvaret, er som forsikringspremien vi betaler for huset vårt. Det er ikke en salderingspost, selv om familien har lyst på en dyr ferie.

I Norge har vi lange tradisjoner for at hovedlinjene i forsvarspolitikken forankres bredt i Stortinget. Arbeiderpartiet har i år valgt å bryte denne tradisjonen. Langtidsplanen for Forsvaret gjøres opp med knappest mulig flertall, der Sosialistisk Venstreparti utgjør den nest største partneren - partiet som alltid har stått for en forsvarsfiendtlig linje, og som ble dannet på grunnlag av motstand mot norsk medlemskap i NATO. Dette viser at Høyre hadde rett da vi i valgkampen i 2005 advarte mot at Arbeiderpartiet gikk til valg på å slippe Sosialistisk Venstreparti inn i regjeringskontorene. Svaret fra Stoltenberg var den gangen at SV hadde akseptert norsk NATO-medlemskap. Vårt poeng er at norsk NATO-politikk ikke dreier seg om medlemskap eller ei. Det dreier seg om hvilken rolle Norge skal spille i NATO, og ikke minst hvordan Norge oppfattes av våre allierte i NATO. Det er en politikk som føres hver eneste dag. Allerede i første halvår fikk vi bokstavlig talt demonstrert dette poenget da flere av Sosialistisk Venstrepartis stortingsrepresentanter valgte å stå utenfor Stortinget å demonstrere mot sin egen regjerings beslutning om norsk deltakelse i Afghanistan. Norge har siden systematisk redusert sin betydning i NATO. I rakettskjoldsaken aksepterte Arbeiderpartiet at Norge var i ferd med å bli et fotnoteland i NATO.

Forsvaret har i dag store problemer som må løses umiddelbart, før sentral kapasitet svekkes ytterligere. Høyre anser spørsmålet om en langsiktig balanse mellom ambisjoner, struktur og økonomi som helt sentralt, men krevde i forhandlingene med regjeringspartiene at også de kortsiktige driftsproblemene i Forsvaret ble rettet opp umiddelbart. Arbeiderpartiet aksepterte at Sosialistisk Venstreparti satte foten ned for dette, istedenfor å benytte anledningen til å skaffe seg bred støtte i Stortinget for en nødvendig og påkrevd budsjettøkning for Forsvaret allerede neste år.

Dette poenget ble forsterket da representanten Jagland hevdet at forskjellene er små i denne sal. Hvis forskjellene er så små, burde prisen vært svært liten for Arbeiderpartiet til å sikre seg bred oppslutning om å skape forutsigbare og levelige rammevilkår for Forsvaret og forsvarspolitikken i Norge. Den prisen var åpenbart ikke Arbeiderpartiet villig til å betale. Arbeiderpartiet valgte å bryte forhandlingene med den begrunnelse at de krevde at man skulle legge ned Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå. Det er en samlet opposisjon imot. Vi mener at dagens organisering sikrer en samlokalisering med NATO i Norge. Det er helt åpenbart at i en situasjon der oppmerksomheten om Norge svekkes i NATO, er det en fordel at norske offiserer daglig jobber sammen med sine kollegaer fra alle land i NATO i Norge. Vi er også redde for at denne endringen vil svekke Norges posisjon i neste runde, når NATO skal diskutere sin struktur i Europa.

Sosialistisk Venstreparti lykkes ikke med å få Norge ut av NATO, men med Arbeiderpartiets hjelp kan de lykkes med å få NATO ut av Norge.

Torstein Rudihagen (A) [13:27:35]: I Forsvarsstudien var det foreslått å leggje ned Base Jørstadmoen og flytte verksemda der til Oslo-regionen, dvs. Kjeller, Sessvoll og Kolsås. Regjeringa har gjort ei riktig og god avgjerd for Forsvaret då ho valde å behalde basen, og for regionen omkring Jørstadmoen og heile innlandet var det ei veldig viktig avgjerd.

Eg er i denne saka og i ei rekkje andre forsvarssaker imponert over forsvarsministerens vilje, evne og mot til å ta dei nødvendige politiske avgjerdene på svært krevjande område. Eg er glad for at statsråden har lytta og vist vilje til òg å gå inn i denne delen av eit stort saksområde.

Eg er overtydd om at med ei satsing på Jørstadmoen kan ein oppnå nettopp den målsetjinga som òg låg til grunn for Forsvarsstudien, om faglege synergiar, robuste miljø, langsiktige bu- og arbeidsmoglegheiter for dei tilsette og ikkje minst økonomiske effektar, tilgang på rekruttering og ei rekkje andre element.

Her er areal, anlegg og utviklingsmoglegheiter. Regionen har landets leiande kompetansemiljø på informasjonssikkerheit. Jørstadmoen samarbeider med høgskular og kompetansemiljø. Høgskolen i Gjøvik har ti stillingar, altså fem årsverk som blir brukte på ingeniørutdanninga på Jørstadmoen. Her er eit attraktivt buområde.

Jørstadmoen er totalleverandør av kompetanse, system og materiell av moderne IKT innetter i landet og til operasjonar i utlandet. Dette er eit område som eit moderne forsvar sjølvsagt har eit aukande behov for. Bruk av IKT står sentralt i alle militære operasjonar, og betydninga av å utnytte potensialet i moderne teknologi er stadig aukande. Det er krevjande å byggje opp berekraftige IKT-miljø, spesielt i Forsvaret, der det tidvis blir kravd heilt eigne teknologiske løysingar. Eit stadig mindre forsvar vil ikkje ha moglegheit til å byggje opp eit slikt miljø på meir enn ein plass.

Eg les då òg i innstillinga at ein samrøystes forsvarskomite anbefaler at ein i størst mogleg grad samlar IKT-ressursane i Forsvaret. Samtidig viser ein til at Stortinget i Innst. S. nr. 234 for 2003-2004 gjekk inn for å samle fagmiljøa i eit felles kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystem på Jørstadmoen. Eg siterer frå innstillinga:

«Komiteen er opptatt av at man på denne måten i størst mulig grad samler IKT-ressursene i Forsvaret, og forventer at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med denne saken i forbindelse med gjennomgangen av FLO.»

Komiteen støttar eit tettare samarbeid med relevante forskingsmiljø og industri. Komiteen har òg lagt vekt på at Forsvaret saman med andre etatar og næringsliv skal bidra til å finne fellesløysingar innanfor område som oppbygging av kostbar infrastruktur, utvikling av berekraftige fagmiljø, utdanning og teknologiutvikling.

Regionrådet i Lillehammer-regionen har oppretta Lillehammer Campus, ein felles arena for samspel mellom utdanning, forsking, Forsvaret, innovasjon og næringsutvikling.

På Jørstadmoen kan derfor eit IKT-senter for Forsvaret bli etablert på same campus som høgskule og næringspark, og realisere nettopp denne visjonen om Forsvaret som ein fullt integrert del av eit sivilmilitært kompetansemiljø. Dette gir både faglege synergiar og økonomisk innsparingspotensial, og senteret kan bli eit utstillingsvindu for ein ny og framtidsretta militær organisasjon.

Forsvarets ingeniørhøgskule på Jørstadmoen er i dag fullt integrert med Høgskulen på Gjøvik på lærarsida, og er i ferd med å bli tilsvarande integrert med Høgskulen på Lillehammer med omsyn til studietilbod. Målet må vere at skulesektoren i Forsvaret framstår som ein integrert del av høgskule- og universitetssektoren i samfunnet elles, og Forsvarets ingeniørhøgskole på Jørstadmoen er den militære skulen som har kome lengst på dette området.

Underskottet på teknologiarbeidsplassar i Innlandet er ei strategisk moglegheit for Forsvaret, men har samtidig vore ei av dei største utfordringane i vidareutvikling av Innlandet. Innlandet manglar i dag eit teknologilokomotiv som er sterkt nok til å trekkje resten av regionen med seg og gjere området til ein naturleg stad for nyetableringar innan teknologi. Eit samla IKT-senter for Forsvaret kan utgjere eit slikt lokomotiv i samspel med dei eksisterande miljøa på Gjøvik, Raufoss og Hamar. Dette grepet vil altså aleine kunne løyse Innlandets utfordring på teknologiområdet. I Soria Moria-erklæringa lovde vi å satse på distrikta, og dette tiltaket vil vere det viktigaste vi kan gjere for Innlandet i denne stortingsperioden.

Nyheita på onsdag om at Stortinget ønskjer å samle IKT-verksemda i Forsvaret på Jørstadmoen, førte allereie same dag til førespurnader frå bedrifter som ønskjer å etablere seg og bli del av eit felles sivilmilitært fagmiljø. Dette illustrerer behovet for eit slikt miljø i Innlandet, men også dei moglegheitene dette gir for Forsvaret.

Øyvind Vaksdal (FrP) [13:32:55]: Regjeringens forslag om å nedlegge fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå er ikke på noen måte skikkelig begrunnet fra Regjeringens side. Regjeringspartienes framgangsmåte før og under behandlingen i Stortinget vitner også om at man ikke helt har vært klar over hva man holder på med.

Jeg skal ta et lokalt eksempel. I Stavanger Aftenblad 31. august i fjor, altså midt under lokalvalgkampen, kunne man lese overskriften «Kleppa lovar kamp for Jåttå», videre at parlamentarisk leder i Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, som den første sentrale representanten for regjeringspartiene nå går «ut med et klart nei til Jåttå-nedlegging». Den 31. januar i år kunne man lese i samme avis overskriften «Senterpartiet begraver (…) Jåttå». Da var lokalvalgkampen for lengst over, og den samme Meltveit Kleppa var blitt kommunalminister.

Avisen skrev videre at den samme Meltveit Kleppa som lovet kamp for Jåttå i august, var totalt uvitende om at Senterpartiets stortingsgruppe hadde vedtatt å legge ned fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå. Hun hadde ikke engang vært til stede under behandlingen, ifølge avisen. Og hva var årsaken til at Senterpartiet hadde fattet et slikt vedtak? Jo, «Rogaland har arbeidsplasser nok», sa Senterpartiets parlamentariske leder, Lars Peder Brekk. Her avslører Senterpartiet igjen sitt sanne ansikt. Partiet bryr seg overhodet ikke verken om militærfaglige råd, samarbeid i NATO eller at det sløses med mange hundre millioner kroner. Det viktigste for partiet er igjen deres feilslåtte distriktspolitikk og hensynet til arbeidsplassene i distriktene. Tar man bare slike hensyn, kommer nok Rogaland dårlig ut.

Lars Peder Brekk har helt rett i at det er et stramt arbeidsmarked i Rogaland. Dette kan imidlertid skape enda større problemer dersom Stortinget i dag vedtar nedleggelse. Jeg har snakket med en rekke ansatte og tillitsvalgte på Jåttå som aldeles ikke har tenkt å flytte nordover. Mange er etablert med familie i regionen, og de fleste er godt kvalifisert til å få seg en jobb i det stramme arbeidsmarkedet vi har i Rogaland. Dette har den konsekvens at man splitter opp og pulveriserer de kompetansemiljøer man gjennom mange år har bygd opp, i tillegg til at vi mister godt kvalifisert personell i Forsvaret. Dette har man åpenbart ikke tenkt på verken i Senterpartiet eller i de andre regjeringspartiene.

Et av de avgjørende premisser for lokalisering av Joint Warfare Center i Norge og på Jåttå var samlokaliseringen med fellesoperativt hovedkvarter. Signaleffekten ved nedleggelse på Jåttå vil derfor være svært uheldig. Dette vil fjerne de synergieffekter som i dag finnes mellom Forsvarets operative ledelse og Joint Warfare Center og endre forutsetningene for NATOs videre tilstedeværelse på Jåttå og kanskje også i Norge. Dette er svært alvorlig. Sosialistisk Venstreparti har jo som kjent programfestet at de ønsker Norge ut av NATO, og nå kan de kanskje innkassere iallfall en delseier ved at de klarer å få NATO ut av Norge, som også representanten Høie var inne på.

De økonomiske konsekvensene ved nedleggelse og flytting er heller ikke godt nok belyst i saken. Den pengesløsingen vi her ser med flere hundre millioner av skattebetalernes penger, er utrolig i et forsvar som hver eneste dag mangler penger. Jeg tror ikke galskap er et parlamentarisk korrekt uttrykk, men jeg har ikke vært i stand til å finne et mer dekkende uttrykk for det som er i ferd med å skje her i dag.

Alf E. Jakobsen (A) [13:36:57]: Den saken vi debatterer i dag, er viktig for fornyelse av og struktur på Forsvaret og oppgaver som det norske forsvaret skal løse både ute og hjemme. Saken har vært og er utfordrende, da den skal ivareta et forsvar tilpasset morgendagens utfordringer og en rasjonell og strategisk organisering.

I tillegg medfører dette endringer både på basestruktur og tilknytning til lokalsamfunn gjennom mange år, endringer som er utfordrende både for den militære og den sivile delen av befolkningen.

Jeg har lyst til å bruke dette innlegget til å fokusere på forsvar og nordområdene. Forsvaret i nord er viktig sett i forhold til nordområdeperspektivet. Vi har gått fra å være et sikkerhetspolitisk oppmarsjområde til å bli et kraftsenter for energi- og petroleumsproduksjon. Dette skaper nye utfordringer, ikke minst i forhold til sameksistens fisk-olje og nye utfordringer på miljøsiden.

Jeg kommer selv fra Finnmark, et fylke med stor geografisk utstrekning, og som grenser til vår nabo i øst, Russland. Det er store havområder der det ikke lenger bare er primærnæringen fisk som råder grunnen, og som kan skape interessekonflikter både nasjonalt og mellom våre to land, med tiltakende petroleumsvirksomhet på begge sider av grensen.

Det første landfallet gjennom Snøhvitanlegget er allerede i produksjon. Det foreligger også konkrete planer om utbygging av Goliat-feltet, der det italienske selskapet Eni er operatør, og leteaktiviteten i nord er stor. HV har viktige oppgaver i fylket, knyttet til både installasjoner rundt Snøhvitanlegget og andre viktige objekt rundt omkring i fylket.

Petroleumsaktiviteten vil i årene som kommer, etter hvert trekke seg østover i Barentshavet. Installasjoner som representerer store verdier, kan utgjøre et potensielt terrormål i framtiden, uten at jeg skal trekke det for langt. Jeg har bare lyst til å vise til at forsvarssjefen i media har uttalt at Snøhvit-installasjonene er terrormål nr. én her i landet.

Jeg er glad for at vi senere i dag skal vedta at hovedsetet for Alliert treningssenter skal legges til Porsangmoen, at befalsutdanningen i Heimevernet på Porsangmoen opprettholdes, og at et felles HV-distrikt for Finnmark legges til samme sted.

Sammen med opprettholdelse av Norges - og kanskje Europas - beste og mest benyttede skyte- og bombefelt, Halkavarre, gir dette et godt utgangspunkt for framtidig aktivitet. Det er ingen uavklarte interessekonflikter ved skyte- og bombefeltet, som kan benyttes 365 dager i året.

Jeg har lyst til å si, selv om ikke det skal være avgjørende, at Porsanger er en kommune der over 70 pst. av arealene er båndlagt til skytefelt, nasjonalpark, våtmarksområder osv., og har dermed sterkt begrensede muligheter for annen næringsaktivitet som krever arealer.

Det er i Sør-Varanger forståelig nok skuffelse over at det nye samlede HV-distriktet ikke blir lagt dit, og at HV-18 legges ned. Det er aldri noen trivelig situasjon for et lokalsamfunn når virksomhet flyttes eller legges ned. De har imidlertid garnisonen i Sør-Varanger, der både Garnisonskompaniet og Grensekompaniet er. Sistnevnte har viktige oppgaver ved den norsk-russiske grense.

Jeg har lyst til å legge til, selv om det er faglige vurderinger som skal legges til grunn, at Sør-Varanger-samfunnet har en spennende utvikling foran seg med gjenåpning av gruvedrift og ringvirkninger av kommende petroleumsvirksomhet både på norsk og russisk side.

Ser en helhetlig på situasjonen, har vi nå fått to levedyktige militære enheter i Finnmark: Hærens aktivitet ved garnisonen i Sør-Varanger og Heimevernets aktivitet og Alliert treningssenter på Porsangmoen.

Så flyttes det som er igjen av Hærens avdeling, eller Jegerkompaniet, fra Porsangmoen til Indre Troms. Dette har en faglig og rasjonell forankring. Subjektivt bedømt fra en representant fra Finnmark - og jeg gjentar at det er subjektivt - er det selvfølgelig ikke det jeg ønsker meg aller mest. Men samtidig må jeg få lov til å si at det vi vedtar i dag, er en god helhet og veldig bra for Nord-Norge.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på 3 minutt.

Tor-Arne Strøm (A) [13:42:26]: Når man i dag vedtar å samle den operative ledelsen til ett hovedkvarter, er det naturlig å samle det i nordområdene. Videre er det naturlig å samle det til det anlegget som har kapasitet til å ta imot Forsvarets operative hovedkvarter samlet, og samtidig plass til eventuelle utvidede funksjoner i framtiden - dvs. Reitan. Det er også av stor betydning at den kompetansen som finnes blant Reitans 270 ansatte i dag, beholdes for å løse de viktige oppgavene i nordområdene i framtiden.

Forsvarets størrelse i dag og framover tilsier ikke mer enn ett hovedkvarter. Opposisjonens forslag om å beholde Jåtta reiser spørsmål om den totale strukturen: Ønsker opposisjonen fortsatt å opprettholde begge hovedkvarterene, eller ønsker de å beholde Jåttå og legge ned Reitan? Jeg tror det ligger noe bak.

Dersom de ønsker å beholde begge, betyr det at man sier nei takk til rasjonalisering og tilpasning av ledelsesstrukturen med tilhørende økonomiske innsparinger - en innsparing som er tenkt brukt til den operative driften av avdelingene.

Dersom de ønsker å legge ned Reitan, bør de si dette i klartekst. Det vil i tilfelle medføre at man legger ned det miljøet som over lang tid har opparbeidet seg en spesialkompetanse i å overvåke, vurdere og takle de problemstillinger som er knyttet til nordområdene.

De militærfaglige argumenter bør veie tungt når man velger lokalisering. Regjeringens forslag er da også i tråd med Forsvarssjefens forslag når det gjelder plassering av Felles operativt hovedkvarter til Reitan.

Viktigheten av nordområdefokuset bør etter hvert være godt dokumentert. Vi snakker om marine ressurser, petroleumsressurser, geopolitiske interesser i et farvann som blir stadig mer isfritt, miljøperspektivet, uavklarte grenselinjer både over og under vann og på sokkelen, store styrkekonsentrasjoner, transportkorridorer med stadig økt betydning osv.

Ni tideler av Norges sjøareal ligger nord for Brønnøysund. Her er det viktige verdier å verne.

Etter den kalde krigen har NATO konsentrert seg mindre om nordområdene, og Norge har samtidig utviklet sin rolle i internasjonale operasjoner. Nå ser man at behovene for å ha fokus i nord er endret, og endres, og NATO har fokus andre steder. Norge har dermed et økt behov og et økt ansvar for å ivareta sikkerhet, overvåking og suverenitet i nord. Kompetansemessig er det store synergieffekter ved å samle virksomheten i Bodø.

Så til innstillingens punkt 2.6.5., knyttet til Sjøforsvaret. Marinejegerkommandoens tilstedeværelse i Ramsund orlogsstasjon må minimum opprettholdes på dagens nivå. Jeg håper at de formuleringene som står, ikke vil svekke Ramsund orlogsstasjon. Tjeldsund kommune, med sine 1 330 innbyggere, er antageligvis en av landets mest forsvarsavhengige kommuner.

Jan Petersen (H) (fra salen): Kan jeg få ordet for å oppklare en åpenbar misforståelse?

Presidenten: Presidenten meiner at representanten kan oppklare den misforståinga i eit seinare innlegg.

Laila Dåvøy (KrF) [13:45:53]: Det siste halvåret har jeg vært engasjert i koblingen mellom forsvar og helsevesen. Derfor tar jeg ordet i denne debatten.

Jeg har med glede merket meg at en samlet komite ber Regjeringen fremme en egen sak om de behov, konsekvenser og løsninger som er knyttet til personell som deltar i utenlandsoperasjoner.

Det er politiske vedtak som ligger bak at norske menn og kvinner drar ut i internasjonale operasjoner og må delta i skarpe operasjoner, med liv og helse som innsats. Det kan nok være at både politikere og enkelte blant det norske folk ikke i tilstrekkelig grad tar alvoret inn over seg, fordi det snakkes om Norge som fredsnasjon - at vi sender våre soldater ut i fredsoperasjoner av litt forskjellige slag. Men hadde det vært fred, hadde det heller ikke vært behov for det skarpeste våpen vi politikere har, nemlig vårt militære forsvar.

Vi må lette byrdene for dem av våre veteraner som allerede sliter. Vi må kunne se både dem som nå er i internasjonale operasjoner, dem som kommer til å tjenestegjøre som soldater utenlands, og dem som har vært ute, i øynene og si: Når du gjør en så viktig og risikofylt jobb for oss, skal vi som samfunn hegne om deg om du i etterkant får vansker.

Jeg forventer at Regjeringen gir XIII i vedtaket den nødvendige resolutthet og grundighet som veteransaken fordrer. Det er et komplekst område som skal kartlegges. Viktige moment vil være skadeomfang og type, behandlingsformer og oppfølging.

En reell oppfølging av alle veteraner er viktig, slik at problemene kan avdekkes og håndteres på et tidligst mulig tidspunkt. Da holder det ikke med et spørreskjema i posten til den enkelte veteran.

De pårørende er gjennom sin dobbeltrolle viktige å ha kontakt med, både for å avdekke hvem som sliter, og fordi de gjennom sin relasjon ofte selv kan få problemer.

Et behandlingstilbud med kapasitet og kompetanse må på plass. For at behandlingen skal være effektiv, må det være en grunnkompetanse også om krigens art og natur hos behandlerne. Uten en slik kompetanse vanskeliggjøres en god klient-behandler-relasjon.

Jeg håper at vi om ikke altfor lenge kan få en sak fra Regjeringen der en gjennom veteranenes innspill og involverte departementer har bidratt til å gi saksframlegget den kvalitet veteranene fortjener. Kristelig Folkeparti forventer at den inkluderer konkrete opptrappingsplaner innen de samfunnsområder der vi i dag dessverre ikke klarer å håndtere veteranene godt nok.

Jeg har med interesse lest oppslag i dag og i går i Bergens Tidende der helseministeren og forsvarsministeren legger fram planer for et nytt lovverk som skal sikre veteraner. Jeg synes det er veldig positive signaler, og ser fram til det arbeidet.

Peter Skovholt Gitmark (H) [13:49:14]: Forsvarsstudie 07, som foreslår en struktur på Heimevernet med 30 000 soldater og ti HV-distrikt, ligger åpenbart til grunn for deler av innstillingen når det gjelder Heimevernet.

I forslaget som Stortinget nå fikk presentert av Regjeringen, foreslås det en mannskapsstruktur på 45 000 soldater og nedleggelse av to HV-distrikt og mannskapsutdanning på Værnes. Innenfor denne rammen på 45 000 mann synes HV-07 og HV-08 kun å få en marginal reduksjon i sin krigsstruktur. Rasjonalet, og dermed også gevinsten, ved å slå sammen distriktene blir derfor svært vanskelig å oppdage.

Det er presentert krystallklare regnestykker som viser at det ikke svarer seg å legge ned HV-07. I tillegg vil en nedleggelse av Heimevernsdistrikt 07 medføre at hele Sørlandet vil være uten tilstedeværelse av operativ militær ledelse. En ny felles ledelse av HV-07 og HV-08 lagt til Vatneleiren i Sandnes vil også medføre en betydelig belastning når det gjelder reisevirksomhet for avdelingens mannskaper.

Konsekvensene er at et av de mest effektive og beste HV-distriktene i hele landet blir nedlagt, og at treningen og oppfølgingen av lokale HV-avdelinger på Agder blir vanskeligere og dyrere å drive.

Kontakten med lokalsamfunnet som HV er helt avhengig av, vil også i stor grad forsvinne. De siste ukers hendelser i Froland spesielt og brannen der viste tydelig viktigheten av et lokalt tilknyttet heimevern. Den støtten distriktsstaben i HV-07 ytte, var avgjørende for at HV-mannskapet kunne gjøre den kjempejobben de faktisk var med på. Lokal kunnskap var avgjørende for at brannen ikke fikk et enda større omfang enn det den gjorde. En lokal ledelse er med andre ord avgjørende for kvaliteten på innsatsen.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg er utrolig skuffet over Arbeiderpartiet. Høyre og Arbeiderpartiet har funnet sammen til fornuftige kompromisser om Forsvaret stort sett gjennom hele etterkrigstiden. Denne gangen ble det også gjort et forsøk, men Arbeiderpartiet viste liten eller ingen vilje. Når det kommer til spørsmålet om HV-07 og regjeringspartienes tre representanter, har alle tre vært sterkt delaktige i det retoriske spillet som har pågått på Sørlandet for å beholde distriktet. Når det kommer til dagens avstemning, finnes det alle muligheter til faktisk å stemme for hva man mener, og la HV-07 bestå.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:52:33]: Dagen i dag er en alvorlig merkedag for det sivilmilitære samarbeidet på Sørlandet. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har bestemt seg for å legge ned Heimevernets egen grunnutdanning på Værnes, legge ned HV-07 og HV-08 i Agder-fylkene, slå sammen tre fylker og legge distriktsstab til Vatneleiren i Sandnes. Det blir et stort distrikt og en kjempeutfordring i forhold til avstander og muligheten for å opprettholde en forsvarlig og god dialog med alle kommunene. Jeg har fått mange henvendelser, brev, e-post, telefoner, og jeg har hatt møter med KS og alle ordførerne - over 20 stykker!

Som leder av Agder-benken kan jeg forsikre Stortinget om at det er tverrpolitisk enighet om at denne sammenslåingen av HV-distriktene verken er ønskelig eller oppleves som beredskapsmessig forsvarlig. Folk er opprørt, og jeg vet at både forsvarsministeren og forsvarskomiteen har fått flere brev om saken.

Det blir hevdet at de innsparingene som er forventet, er tatt på svært mangelfullt grunnlag. I virkeligheten spares det ingenting. En hel landsdel frykter nå at dette er begynnelsen på slutten av å ha heimevern i vår del av landet. Da finnes det lite forsvar igjen.

Kriser kan oppstå når som helst og hvor som helst. Det har vi fått en kraftig påminning om i forbindelse med brannen i Froland. Brannen som herjet i dagevis, gav klare signaler om hvor viktig det er å ha tilstrekkelig med reservemannskap når krisen er et faktum og vanskelig å håndtere. Brannen i Froland har igjen satt samfunnssikkerhet og sivilmilitært samarbeid på dagsordenen og vist nødvendigheten av sårbarhetsanalyser, nasjonale planer og nasjonal beredskap når skogbranner er ute av kontroll.

Den viste også nødvendigheten av samarbeid både mellom kommuner og regioner, og ikke minst opp mot Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Justisdepartementet som koordineringsdepartement og ansvarlig for samfunnssikkerhet og beredskap.

Kristelig Folkeparti har merket seg at stortingsmeldingen kom så sent at langtidsplanene for Forsvaret og for samfunnssikkerhet ikke kunne parallellbehandles, slik Stortinget har vedtatt og presisert flere ganger.

Kristelig Folkeparti har merket seg at «Store skogbranner» har et eget avsnitt i St.meld. nr. 22 - Samfunnssikkerhet - så den debatten kan vi ta opp igjen til høsten.

Men slaget om Heimevernet står i dag. For oss på Sørlandet handler det om Forsvarets tydelige tilstedeværelse og trygghet for befolkningen.

Olemic Thommessen (H) [13:55:48]: Et moderne forsvar må åpne seg mot samfunnet det er en del av. Et mer åpent forsvar vil styrke sin legitimitet, oppslutningen i befolkningen blir sterkere, og samfunnets generelle mobiliseringsevne blir styrket. Sivile kompetansemiljøer innenfor industri, teknologi og utdanning er viktige kilder for kompetanse og utvikling, der Forsvaret kan hente kunnskap og utvide sin faglige plattform. Ikke minst er dette viktig innenfor IKT-området der utviklingen går fort, og der det er krevende å henge med både når det gjelder økonomiske ressurser og ikke minst når det gjelder å holde på kompetansen.

En samling av Forsvarets IKT-tjenester vil i en felles informasjonsinfrastruktur gi et styrket utgangspunkt for å løse de store oppgavene Forsvaret står overfor i forbindelse med fremtidens teknologiske utvikling. Dette dreier seg om å bygge et bærekraftig miljø med evne til å rekruttere, holde på kompetent utdannet personell, drive egen relevant forskning, ligge i forkant teknologisk sett og være en attraktiv partner for internasjonale militære aktører og ikke minst relevante aktører i det sivile liv.

I denne sammenheng har Forsvarets IKT-miljø på Jørstadmoen vist vei. Forsvarets ingeniørhøgskole er i dag fullt ut integrert med Høgskolen i Gjøvik på lærersiden, og sammen med bl.a. Norsk Tipping, DnB NOR og Høgskolen i Gjøvik er Forsvaret en meget viktig bidragsyter for utviklingen av senteret for datasikkerhet på Gjøvik, som i dag utgjør den fremste kompetansen i vårt land på sitt felt. Dette er bare eksempler. Mulighetene er mange, og Forsvarets ambisjon må selvsagt være å nærme seg de fremste teknologiske miljøene ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Med et samlet grep vil Forsvaret gjøre seg selv til en stor aktør og være en svært attraktiv partner.

Jørstadmoen har gode forutsetninger for å gi plass til en samlet god løsning. Sentral beliggenhet, gode plassforhold og et økonomisk forsvarlig utgangspunkt for mulige utbygginger gir et godt grunnlag for å huse Forsvarets fremtidige samling av IKT-tjenestene, og dermed utgjøre tyngdepunktet i Forsvarets fremtidige informasjonsinfrastruktur. Høyre er derfor glad for at en samlet komite har sluttet seg til ønsket om dette.

Dagrun Eriksen (KrF) [13:58:29]: Det har tidligere i debatten vært snakket om at SV utgjør en fare for sikkerhetspolitikken og for forsvarspolitikken. Jeg føler meg ganske trygg i denne salen - med alt det som er av militært personell i diplomatlosjen, vil jeg si at det utgjør ikke noen umiddelbar fare her i salen.

Det forsvaret som vi investerer i i dag, er det forsvaret vi får om 25-30 år. I den strukturen har vi Heimevernet, og Heimevernet er politikernes forsvarsgren, fordi det hører til i våre nærområder og er spredt over hele landet for å ivareta innbyggernes trygghet. Heimevernet skal ha evnen til hurtig og utholdende å beskytte viktig infrastruktur, støtte nasjonal krisehåndtering, forsterke militær tilstedeværelse i landet etter behov og støtte det sivile samfunnet basert på det moderniserte totalforsvarskonseptet. Dette innebærer samarbeid med lokale myndigheter som politi, fylkesmenn, kommuner og etater innenfor rammen av totalforsvaret.

Et heimevern som kjenner nærområdene og lokale sikringsobjekter, vil spille en viktig rolle i forbindelse med krisehåndtering og samfunnssikkerhet.

Heimevernet startet egen grunnutdanning på Værnes for at de skulle spesialisere seg på de oppgaver de skal løse. Nedleggelsen av denne i dag vil være med på å svekke Heimevernet.

Brannen i Froland har på en utmerket måte vist behovet for og viktigheten av å kunne innkalle forsterkninger, og det må legges opp til robusthet over tid. Den har også vist at en alvorlig krise kan oppstå hvor som helst og når som helst.

Kristelig Folkeparti er derfor ikke enig i Regjeringens sammenslåing av HV-07 og HV-08. I begrunnelsen for endringene med en distriktsstab i Vatneleieren i Sandnes sies det at Stavanger er sentrum i et strategisk viktig område med vital petroleumsvirksomhet og NATO-virksomhet. Lokalisering til Kjevik ville øke reiseavstandene ved de operative behov. Det kan virke som om Regjeringen mener at framtidige HV-soldater skal verves i Stavanger-området.

Dette er ikke distriktspolitikk i den betydning at Sørlandet er avhengig av ledelseselementet i form av arbeidsplasser. Vi har store, vellykkede bedrifter. Vi vet alle at Hennig-Olsen Is nå kommer til å bidra i hele landet med sommerlige goder. Vi trenger jo ikke arbeidsplassene. Men i lokal krise- og krigshåndtering er det viktig at det ledelseselementet som vi på Sørlandet skal forholde oss til, kjenner hvem som er vår ordfører, kjenner hvem som er vår fylkesmann, og kjenner hvordan Agder fungerer i krise- og krigshåndtering.

Derfor er det viktig for Sørlandet å bli hørt. Det tok lang tid før ordfører Sigurd Pedersen i Froland bad om hjelp. Nå ber Agder-benken om hjelp av Stortinget til ikke å bli tatt fra det siste operative ledelseselementet på Sørlandet.

Ivar Kristiansen (H) [14:01:51]: Det merkes at SV sitter i regjering. Ikke på noe annet budsjettområde merker man dette mer enn nettopp innenfor Forsvaret og Forsvarets grener, med underfinansieringen av Forsvaret. Enhver budsjettpost har den reelle veksten som de gigantiske, økte inntekter til nasjonen kommer til syne gjennom, med unntak av Forsvaret. Det betyr en kystvakt delvis ved kai, det betyr mindre øving, færre øvingsdøgn. Vi ser at flyvåpenet må redusere treningsaktiviteten. Kort sagt: Det går på sparebluss. De langsiktige virkningene av et forhold som går på våre utenlandsoperasjoners utstyrsnivå, vil komme til å få den følgen at rekruttering vil være det som blir hovedutfordringen å møte. De dårlige eksemplene rammer Forsvaret totalt sett, og dette tror jeg SV kan ta til inntekt for seg i betydelig grad.

Det paradoksale i denne forbindelse er at Forsvarets fagbevegelse, altså de som skrek over seg i forrige periode på det ene og det andre området, i dag forholder seg, relativt sett, meget, meget tause.

Det andre poenget mitt er: Under vignetten «øve i nord, skatte i sør» beskriver forsvarskomiteen situasjonen rundt våre marinejegere i Tjeldsund, ved Ramsund orlogsstasjon. Jeg skulle gjerne ha fått en kommentar fra forsvarsministeren - hvordan forsvarsministeren vurderer utsagnet om at komiteen går ut fra at «avdelingsledelse knyttet til utdanning og trening blir videreført ved Ramsund orlogsstasjon». Blir den permanente ledelse rundt marinejegerutdanningen plassert i Ramsund, eller skal den fjernstyres sørfra?

Så til det tredje punktet. Jeg støtter forslaget om flytting av Forsvarets fellesoperative hovedkvarter fra Jåttå til Reitan. Hovedargumentet som brukes om å ha NATO i Norge, er at av hensyn til NATOs subregionale kommando på Jåttå skal man fortsatt ha den samme lokalisering i dag. Dette var et argument frem til år 2003. I dag er det beviselig ikke lenger noe argument i det hele tatt. Bodø har 50 års erfaring i å være vertskap for Forsvaret. Det er beviselig en økonomisk gevinst ved en samlokalisering, men den er hovedbegrunnet i at Forsvaret med den økte oppmerksomhet, den økte betydning våre nordområder har på dette området, også skal ha en situasjonsforståelse som er i tråd med den innstilling som nå legges på bordet, og som også forsvarssjefen har presentert gjennom sin anbefaling.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:05:12]: For Østfold er det Heimevernet og Rygge flystasjon som viser Forsvarets tilstedeværelse. Kristelig Folkeparti har merket seg at Rygge flystasjon videreføres med visse mindre justeringer av virksomheten.

Redningshelikoptertjenesten - som Justisdepartementet har ansvaret for, men som Forsvarets 330-skvadron drifter - er plassert på Rygge.

Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen skal vurdere framtidig lokalisering av kampfly, luftvern og basesett i lys av prosessen knyttet til framskaffelse av nye kampfly. Inntil videre videreføres de aktuelle virksomhetene ved Bodø og Ørland hovedflystasjoner samt på Rygge flystasjon.

På grunn av operative behov for å støtte bl.a. virksomheten i Østerdalen garnison og på det sentrale Østlandet på en rasjonell måte, mener Kristelig Folkeparti det er viktig at helikoptermiljøet på Rygge flystasjon videreutvikles og tilpasses den operative virksomheten.

Rygge flystasjon er viktig for Østlandet. Derfor er det positivt at 720-skvadronen vil bli styrket med et nødvendig antall Bell 412-helikoptre til bruk ved spesialoperasjoner og understøttelse av planlagt operativ drift ved framtidige taktiske transporthelikoptre i denne delen av landet.

Kristelig Folkeparti har merket seg at Stortingets beslutning om at virksomheten ved 335-skvadronen på Gardermoen skulle flyttes til Rygge flystasjon, ikke gjennomføres.

Heimevernet har en sentral rolle i forbindelse med samfunnssikkerhet og bistand ved krise. HV har det territoriale ansvaret og skal i tillegg kunne forsterke annen militær tilstedeværelse i utsatte områder. Det er en viktig oppgave. Derfor mener Kristelig Folkeparti at både rekruttering fra regionen, egen skreddersydd utdanning og en tilstrekkelig HV-styrke på minst 45 000 for å dekke hele landets geografi er påkrevd.

Heimevernet er i ferd med å avslutte en meget god omstilling. Etter Kristelig Folkepartis mening gir det et godt grunnlag for å utvikle Heimevernet videre.

Videre har Kristelig Folkeparti merket seg at planene for Sjøheimevernet gjelder utrustning med bl.a. fartøyer for kommando og kontroll, logistikk og styrkeproduksjon.

André N. Skjelstad (V) [14:08:10]: For min del har det vært tre bjelker i dette. Det er NATO, verneplikten og forankring av Forsvarets forsvarsevne. Jeg tror knapt det har vært større behov for NATO-tilknytning enn nå. Det er viktig at vi ikke driver med nye omstruktureringer bare for strukturens egenart. Verneplikten er det som skaper legitimiteten i det norske samfunnet, og er en viktig pilar etter mitt syn.

Heimevernets rolle har vært å drive vakthold og sikring. I tillegg har mange fått erfaring i tjeneste i utenlandsoperasjoner. Organisasjonen har trent lokalt, har gode lokalkunnskaper og har derfor raskt kunnet verne om folk og viktige samfunnsverdier der det har vært påkrevd. I samvirke har HV på oppdrag fra samfunnets ledelse eller til støtte for politiet beskyttet folk og viktige samfunnsfunksjoner der soldatene bor.

HVs egenart er mer relevant enn noensinne. Derfor mener jeg at HV utnytter mannskapene på en kostnadseffektiv måte til samfunnets beste. Dette er også med på å legitimere innsatsforsvaret og holde forsvarsviljen levende i et samfunn. Derfor blir det et stort paradoks for meg når en velger å legge ned en så velfungerende leir i Norge som Værnes. En har i de senere årene brukt mye penger på øvingsanlegget i Leksdalen. Anlegget vil stå ferdig i 2009, mer eller mindre på samme tidspunkt som Regjeringen vil legge ned HV Værnes. Da har anlegget kostet 130 mill. kr.

Trøndelag er den landsdelen som har rekruttert flest offiserer over tid. Med vedtaket i dag blir det på mange måter en ny tid. Jeg må si det er en vemodig og trist dag, etter å ha tilbrakt en del år i dette systemet. Jeg synes det er ganske spesielt at et av de siste anleggene forsvinner fra forsvarsfylket Nord-Trøndelag.

Det farlige er at landets forsvarsevne i realiteten er i ferd med å råtne på rot. Det general Armfeldt ikke klarte, ser det ut til at dagens regjering er godt i gang med. Men jeg ser noen håp videre. Tross alt er effektueringen av dagens vedtak om Værnes først 1. august neste år. Og med den viljen som er vist av opposisjonen, må det være mulig å snu det.

Tove Karoline Knutsen (A) [14:11:04]: Stortinget har i dag en viktig debatt om hvordan vårt forsvar skal være best mulig innrettet på de oppgavene det skal ha i framtida, hvor det er viktig å finne den riktige balansen mellom ressurser, struktur og operativ virksomhet. Jeg er glad for at Regjeringa tar både strukturelle og organisatoriske grep for å få det til, og at man samtidig styrker Forsvaret økonomisk og personellmessig.

Jeg er glad for at Forsvarets nærvær i nordområdene er ivaretatt av denne regjeringa. Vi har viktige oppgaver med både tilstedeværelse og overvåking av de nordlige farvann, luftrom og landområder. Forsvarets nærvær i nord er også viktig fordi det viser omverdenen at disse områdene er av stor betydning for oss, av både ressursmessige og strategiske grunner. Vi trenger Forsvarets nærvær i farvann der fiskeri og petroleumsvirksomhet pågår, og vi trenger dets nærvær dersom en spent situasjon skulle oppstå i nord.

Jeg støtter Regjeringas anbefaling om at man samler Forsvarets fellesoperative hovedkvarter og Landsdelskommando Nord-Norge i ett Forsvarets operative hovedkvarter, lagt til Reitan ved Bodø. Det er et helt naturlig og nødvendig grep når nordområdene er definert som vårt forsvarspolitisk viktigste område. Jeg er også glad for at Indre Troms er blitt et tyngdepunkt for Forsvaret. Generalinspektøren for Hæren med tilhørende stabsfunksjoner på Bardufoss, utvikling av Bardufoss flystasjon som hovedbase for Forsvarets framtidige helikopterstruktur, fortsatt satsing på Luftforsvarets flyskole ved Bardufoss flystasjon og etablering av jegerkompaniet på Setermoen er viktige satsinger i forsvarsfylket Troms. Også videreføring av Luftforsvarets stasjon i Sørreisa er av stor betydning for oppgaven med overvåking av luftrommet i nord.

På ett punkt er jeg skuffet over den framlagte plan: Jeg skulle gjerne sett at marinebasen Olavsvern i Tromsø ikke ble nedlagt. Jeg ser denne basen som en viktig strategisk og sjømilitær struktur for operativ virksomhet i nord. Dessverre har de forsvarspolitiske fagmiljøene ikke anbefalt dette, og det er dermed ikke tatt høyde for fortsatt å ha Olavsvern som marinebase. Her tar den framlagte planen til orde for at Ramsund og andre lokaliteter kan serve de funksjonene som Olavsvern så langt har hatt. Jeg håper imidlertid at man finner beredskapsmessig gode bruksområder for basen videre, og at man sammen med Universitetssykehuset i Nord-Norge finner mulighet til å ta vare på den trykktanken som i dag finnes ved basen, og som er viktig i behandling av skader og for å kunne gi livreddende hjelp.

Jeg vil støtte Regjeringas ambisjon om å ha en tydelig operativ sjømilitær virksomhet i farvannene i nord, bl.a. med en styrking av Kystvakten. Her legges det opp til oppgradering av fartøystruktur, betydelig økning av overvåkningskapasitet og prioritering av ytre kystvakt. Det vil, sammen med Orion maritime kystpatruljefly, kystradarkjeden og satellittovervåkning kunne gi oss den informasjon vi trenger for å ha kontroll, overvåkning og tilstedeværelse i nord - denne regionen som er definert som vår aller viktigste - strategisk, ressursmessig og politisk.

Siv Jensen (FrP) [14:14:25]: Denne stortingsproposisjonen har fått den feiende overskriften «Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier». Det er flotte ord, men de må følges opp av innhold, og de må følges opp av bevilgninger. På forsvarsområdet mer enn på noe annet område kan man ikke prate seg ut av de utfordringene vi står overfor, hvis vi ønsker oss et robust, moderne og handlekraftig forsvar som skal ta vare på både en del av de helt sentrale oppgavene for å forsvare eget territorium og vår evne og vilje til å delta i internasjonale operasjoner.

Fra Fremskrittspartiets side har vi advart mot dette lenge. Det har vært en villet politikk fra flere regjeringer, gjennom flere stortingsperioder, å skjære ned Forsvaret i en fart og på en slik måte at man nå står overfor en veldig alvorlig situasjon. Det preger også denne debatten, fordi mange av innleggene fra denne talerstolen bærer preg av at man må velge innenfor altfor knappe rammer, i stedet for å ta utgangspunkt i det vi faktisk trenger.

Høsten 2009 skal det være stortingsvalg. Fremskrittspartiet har sett seg så lei på denne villede nedbyggingen, nærmest avviklingen, av helt sentrale elementer at jeg kan i hvert fall på vegne av Fremskrittspartiet slå fast at en rekke av de beslutningene som blir fattet av flertallet i denne sal i dag, vil ikke bli stående hvis det er opp til Fremskrittspartiet å gjøre noe med det i neste stortingsperiode. Vi kan ikke akseptere flyttingen av Forsvarets fellesoperative hovedkvarter, FOHK. Vi mener det er et galt strategisk valg. Vi mener det påvirker Norges forhold til NATO. Vi kan ikke akseptere avviklingen av Olavsvern, for vi mener at det over tid er en styrt avvikling av det norske ubåtvåpenet.

Det er slik at man først må være tydelig på hva slags forsvar man vil ha. Deretter må man være villig til å betale for det. De tingene henger sammen, og det er ingen grunn i verden til at Norge ikke skal ha råd til å betale for det forsvaret de ser seg tjent med. Tiden for å regne med alliert støtte til mange av de utfordringene vi står overfor på eget landområde, er forbi. Mange av de oppgavene må vi være i stand til å skjøtte selv. Det er vi ikke i dag. Det må denne sal ta alvorlig. Det innebærer at vi må få opp bevilgningene i et meget raskt tempo hvis vi ønsker et forsvar også for fremtiden.

Forsvarspolitikk er ikke, skal ikke og bør ikke være distriktspolitikk, selv om mange av innleggene i denne debatten bærer preg av det. Forsvarspolitikk må være en helhetlig vurdering av hva kongeriket Norge trenger av operativt forsvar, og hvilke deler av landet som må forsterkes. Det er det debatten må dreie seg om i fremtiden, ikke hvordan vi skal skjære ytterligere ned.

Anne Margrethe Larsen (V) [14:17:43]: Jeg vil innledningsvis vise til representanten Odd Einar Dørums innlegg om Venstres overordnede nasjonale målsettinger for Forsvaret.

Jeg ønsker å ta opp et lokalt tema. Regjeringens begrunnelse for å legge ned HV-07 på Kjevik var i sin tid et forslag om å redusere Heimevernet til 30 000 mannskaper på landsbasis. Siden har det vist seg at flertallet på Stortinget vil opprettholde et desentralisert heimevern med 45 000 soldater. Med en slik struktur mener jeg det er helt uforståelig at Regjeringen vil fjerne HV-ledelsen på Kjevik, og dermed iverksette en styrt avvikling av forsvaret for en hel landsdel.

Regjeringen synes å basere seg på et innsparingspotensial fra den opprinnelige innstillingen, men dette er siden blitt betydelig revidert. Forutsetningene for å kunne ta ut et slikt innsparingspotensial synes dermed ikke lenger å være til stede.

For å sikre at Stortinget fatter et vedtak på rett grunnlag, bør Regjeringen gi innsyn i tallgrunnlaget som skal underbygge nedbygging og innsparingspotensial. Det bør videre gis innsyn i konsekvensutredningen som omtaler nedlegging og sammenslåing.

Vi bør alle få vite helt eksakt hvor mye Regjeringen har tenkt å spare på å nedlegge HV i Agderfylkene, og hvilke forutsetninger dette bygger på. Slik jeg ser det, er det mye som tyder på at Regjeringen i denne saken vil spare «lommerusk» på en særdeles kostbar måte.

Innsatsen i forbindelse med brannen i Froland, som flere av mine kolleger har nevnt, viste tydelig at støtten fra distriktsstaben i HV-07 var avgjørende for at HV-mannskapene kunne gjøre den kjempejobben de gjorde.

Distriktsstaben har inngående kjennskap til de lokale forholdene i alle Agderkommunene, og samspiller nært med det sivile samfunnet. Dette er helt avgjørende for kvaliteten på innsatsen, ja en forutsetning for å lykkes.

I Agderfylkene er det derfor et sterkt ønske om å holde fast ved et HV-ledelseselement i vårt område. Hvis det flyttes ut til et annet fylke, vil ikke lenger HV kunne operere effektivt hos oss. La HV-07 fortsatt bestå i Agder!

Lena Jensen (SV) [14:20:28]: Norge er stort, og det aller meste er mot nord. Den aller største delen av Norge er de enorme havområdene vi har i nord. Jeg er glad for den politikkdreiningen denne regjeringen har gjort for så tydelig å styrke nordområdene.

År etter år har forsvarsfylket Troms opplevd at Forsvaret stykkevis og delt er blitt flyttet sørover. Forsvaret var på skli sørover og ut av landet. Men nå er Forsvaret på vei hjem igjen. Nord-Norge er tilbake som operativt hovedkvarter. Det vedtas i dag en styrking av Hæren og helikopterbasen i Indre Troms. Regjeringens satsing på nordområdene er ikke bare ord, men ses tydelig i handling.

Representanten Elisabeth Aspaker har i dag svingt seg på talerstolen. Jeg vil bare minne representanten om at én av de viktige grunnene til at det ikke ble et forlik i Stortinget i denne saken, var at opposisjonen ikke var med på Regjeringens nordområdestrategi og satsingen i nord.

Gumpen i Sørreisa skal opprettholdes. Kontroll- og varslingsstasjonen i Sørreisa gjør en viktig, nødvendig og god jobb som det er viktig å styrke i framtiden. Jeg vil berømme de lokale politikerne i Sørreisa for å ha gitt god innsikt, lagt fram dokumentert gode regnskap som har vist kostnader ved en eventuell nedleggelse og flytting, både økonomisk, samfunnsmessig og kompetansemessig. Gumpen i Sørreisa har kompetanse for framtiden.

Framtiden til Olavsvern i Tromsø ligger fortsatt på is. Men vi vet alle at det straks kommer en debatt om en eventuell planlegging og bygging av et logistikkskip. Avgjørelsen vil stå mellom logistikkskip eller Olavsvern. For meg er det ingen tvil: Olavsvern må bli prioritert i framtiden.

Det er en glede at Regjeringen prioriterer Kystvakten. Det som nå ligger til grunn i langtidsplanen, vil føre til at Kystvakten kan få mulighet til å løse sine oppgaver gjennom tilstedeværelse på havet med godt egnede fartøyer og kompetent personell. Tilstedeværelsen av Kystvakten er også viktig for at fiskeri- og ressurskontrollen skal være bra. Kystvakten er også viktig for god beredskap når det gjelder redning og miljørettede aksjoner.

Jeg er meget fornøyd med at forsvarskomiteen har sidestilt Evenes flystasjon med Ørland i konkurransen om hvor den nye nasjonale jagerflybasen skal legges. Jeg mener at Evenes må være det operativt beste alternativet, men jeg ser fram til en vurdering av de ulike alternativene.

Dagen i dag viser i konkret handling at denne regjeringen ikke bare ser mot nord, men handler og satser i nord.

Per Roar Bredvold (FrP) [14:23:42]: Jeg vil omtale våre veteraner. Mange av dem trenger hjelp og styrke på forkjellig måte etter endt tjeneste.

Jeg er glad for at Forsvaret har kjøpt tilbake Bæreia på Kongsvinger av LHL, og vil bruke den prakteiendommen i sitt arbeid på dette området.

Dette med Bæreia er det nok ikke bare forsvarsministeren som skal ha æren for, som det ble nevnt i et innlegg fra en arbeiderpartirepresentant tidligere i dag. Både i forrige periode og i denne perioden har bl.a. undertegnede både i taler og i spørsmål stresset statsråden nettopp om Bæreia. Men som sagt, også svært mange andre skal dele æren og gleden når Bæreia igjen kan brukes for å bedre tilværelsen for de veteraner som trenger dette stedet. En del av denne æren skal forsvarsministeren ha - takk! Men i tillegg til Bæreia står det mye igjen, bl.a. når det gjelder trygdeytelser, medisinsk hjelp m.m.

En samlet komite står bak XI, hvor vi ber Regjeringen fremme en egen sak der behov, konsekvenser og løsninger som er knyttet til personell som deltar i utenlandsoperasjoner. Det er en annen type krig og terror ute i verden i dag i forhold til tidligere. Derfor er det svært viktig at denne saken kommer så raskt som mulig. Jeg kan love at Fremskrittspartiet vil være en positiv bidragsyter til at dette blir en god sak for dem som har vært, og dem som i framtiden vil tjenestegjøre, i internasjonale oppdrag.

Gunnar Kvassheim (V) [14:25:28]: Jeg synes det er beklagelig at en ikke lyktes i å komme fram til et bredt forlik på et så viktig område som det vi diskuterer i dag, organisering og drift av Forsvaret. Det er et område hvor det er behov for langsiktighet, og det er et område hvor det er behov for bred enighet, som flere talere har understreket i dagens debatt.

Jeg tror det var SVs holdning til ressursbruk knyttet til Forsvaret og Regjeringens behov for å levere såkalt nordområdesatsing som stod i veien for mulighetene for å få en løsning. Jeg synes også denne saken er en illustrasjon på at når man har en flertallsregjering med partier som står langt fra hverandre i de spørsmål en håndterer, er det den interne dragkampen som er avgjørende, og som setter grenser for det handlingsrom en har i møte med Stortinget. Det synes jeg er beklagelig. For det har innebåret at den offentlige debatt og prosessen i Stortinget ikke har hatt betydning for utfallet, selv om det har framkommet gode grunner for å avvike Regjeringens opplegg. Slike grunner har en fått på bordet knyttet til forslaget om å flytte Fellesoperativt hovedkvarter, hvor både debatten og prosessen har vist at Regjeringens opplegg ikke er en god løsning. Flytting av FOHK fra Jåttå til Reitan gir ingen besparelser, slik som en i starten på prosessen gav uttrykk for, snarere tvert imot. Det er et opplegg som innebærer dårlig ressursutnyttelse av de forsvarsressursene vi har, og det er et dårlig opplegg når en tenker på rekruttering og det å beholde personalressursene. I det hele tatt, forslaget er dårlig når en ser på Forsvarets behov og operasjon i videste forstand.

Flere talere har også påpekt den implikasjon som ligger i NATO-samarbeidet, og som jo var utløsende da hovedkvarteret ble etablert på Jåttå.

Det jeg også har lyst til å få fram, er at det i realiteten ikke innebærer noen sterkere nordområdesatsing å flytte den aktiviteten som i dag er på Jåttå, til Reitan. Det er helt andre tiltak det kunne og burde vært satset på for å få til et slikt styrket nordområdefokus. Så vi snakker på mange måter om en symbolhandling, med sterkt negative konsekvenser. Forsvarsministeren har blitt drevet fra skanse til skanse under debatten, og har innrømmet at dette ikke handler om å spare penger. På mange måter kan vi si at Jåttå-tilhengerne har vunnet debatten, men tapt slaget.

Bjørn Jacobsen (SV) [14:28:40]: Det er veldig greitt med nokre lokalpolitiske rundar. Men om FS 07 var eit stort rop om hjelp, så har den siste timen ikkje vore veldig mykje til hjelp for dei fagmilitære. Det er i alle fall heilt sikkert.

Så registrerer eg at fleire frå opposisjonen har lese Aftenpostens artikkel der dei tre forsvarssjefane skriv om nordisk samarbeid. Men det verkar ikkje som om nokon frå opposisjonen har skjønt korfor den artikkelen stod i Aftenposten. At dei kunne skrive han i lag, er så, men grunnen til at han er skriven, er jo at dei har oppdaga at NATO har drege, USA har drege, først frå Island og så frå Noreg. Det skal vi for så vidt ikkje vere lei oss for, for dei ser oppgåver andre stader, og dei reknar med at Norden er eit område FN og andre sjølvsagt ser på som i stand til å ta seg veldig mykje av sin eigen tryggleik utan at den kollektive tryggleiken og dei avtalane som går på det, på noko vis er borte. Her føregår ei avnasjonalisering av forsvara, og samarbeid tvingar seg fram. Eg har ikkje hørt nokon frå opposisjonen som verkeleg har ivra for det. Statsråden har gjort det på alle moglege måtar, også dei fagmilitære. Opposisjonen har knapt nok lagt merke til det. Dei har lese Aftenposten, men ikkje skjønt kva som stod der, og korfor det måtte stå der.

Den norske NATO-innsatsen har vore utruleg bra under denne regjeringa. Kva er det vi har fått til? Jo, politisk har det sivile sporet komme meir og meir fram i NATO. I tillegg ser vi at våre kvinner og menn som er ute i f.eks. PRT-et i Meymaneh - rett nok ikkje det mest stridsfylte området i Afghanistan - får skryt internasjonalt for måten dei løyser oppgåvene sine på der. Ein snakkar om at dei følgjer ei linje som trekkjer opp nye visjonar for korleis militære, sivile og humanitære organisasjonar skal jobbe saman. Vi kan vere stolte over den norske innsatsen i NATO - både på bakken og, ikkje minst, politisk.

Så vil eg berre nemne den gode innsatsen frå både utanriksministeren og forsvarsministeren når det gjeld dette med å jobbe aktivt i forhold til rakettskjoldplanar - og, ikkje minst, å få på plass at nedrusting er ein tryggingstrussel. Statsrådane våre har på dette området i NATO gjort ein kjempejobb, som vi kan vere stolte av.

Eg registrerer at opposisjonen hiv seg på lettvinte beskrivingar, som f.eks. kaos og usikkerheit. Vi har sett at Hæren har hatt nokre maktkampar internt. Det går føre seg mange maktkampar i Forsvaret, og i ein del må Stortinget gå ut frå at Forsvaret ordnar opp. I ein så stor etat som det dei er, er det maktkampar, men på ein del område må dei rett og slett berre levere. Dei kan aldri finne på - slik det var tendensar til i Afghanistan for ei stund sidan - å begynne å trekkje i tvil endringar i kursen, at vi ønskjer meir ressursar til opplæring. Sjølvsagt ønskjer vi ikkje så aggressive våpen som f.eks. stridsvogner og bombekastarar inn i PRT-et vårt, som vi har fått skryt for frå veldig mange hald.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Bendiks H. Arnesen (A) [14:32:02]: Det var representanten Aspakers sterke kritikk som fikk meg til å ta ordet en gang til. Hun holdt et høylytt innlegg, men avslørte samtidig at forsvarspolitikk ikke er det hun oftest befatter seg med.

Representanten Aspaker framstiller det som om dagens forsvarsbudsjett er mikroskopisk i forhold til de budsjettene som ble lagt fram av den regjeringen hennes eget parti, Høyre, var en del av, og hvor Høyre hadde forsvarsministeren. Slik er det ikke. Budsjettnivået er det samme. Det er nesten bare snakk om justeringer.

Representanten Aspaker skremmer også med SV. Her må jeg få minne om at Regjeringen og stortingsflertallet, som SV er en del av, styrker forsvarsbudsjettet med 800 mill. kr.

Jeg merket meg også at representanten snakket mye om nedleggelsen av Olavsvern. Det syntes jeg for så vidt var greit. Men det undret meg at representanten ikke hadde et eneste positivt ord om alt som forblir i den landsdelen hun er en representant for, og alt som kommer til den.

Jeg mener at dette er en stor jubeldag for Troms fylke og for den nordlige landsdel som helhet. For representanter fra en del andre fylker må kritikken fra representanten Aspaker fortone seg noe spesiell. Forsvarets tilstedeværelse i nord styrkes ved at FOHK blir i nord, Forsvaret i Indre Troms styrkes kraftig, kontrollstasjonen i Sørreisa beholdes, alliert trening blir i nord, osv. Dette burde alle vi som er representanter fra nord, være svært godt fornøyd med.

Gunn Karin Gjul (A) [14:34:15]: Basestrukturen for Luftforsvaret blir ikke avklart i denne omgang. Regjeringa foreslår at både Bodø og Ørland skal videreføres som hovedflystasjoner. Om det skal gjøres noe med basestrukturen, vil først bli avklart når beslutningen om nye kampfly blir tatt. Jeg mener det er en klok avgjørelse at man tar beslutningene i rett rekkefølge.

I Forsvarsstudien foreslår forsvarssjefen at Ørland hovedflystasjon skal nedlegges, og at virksomheten skal flyttes til Bodø. Et samlet politisk miljø i Trøndelag stiller seg helt uforstående til et slik forslag, ikke ut fra en distriktspolitisk begrunnelse, men ut fra rent forsvarspolitiske og militærfaglige begrunnelser.

Ørland hovedflystasjon er utpekt som treningssenter for allierte luftstyrker og som treningsområde for NATOs data- og kommunikasjonssystem, Link 16. I september 2007 var Ørland hovedflystasjon vert for NATOs største jagerflyøvelse. Ingen andre avdelinger i NATO har vært vertskap for en slik øvelse flere ganger enn Ørland hovedflystasjon.

Ørland hovedflystasjons styrke er at den ikke konkurrerer med sivil luftfart, at den har fleksibilitet, og at det der er avansert natt-trening uten restriksjoner. Ingen annen flystasjon i Europa kan tilby noe lignende. Dette er årsaken til at NATO ser seg tjent med å bruke Ørland hovedflystasjon som øvings- og treningsbase og de siste fem årene har bidratt med 120 mill. kr i driftsstøtte. Samtrening med kampflyavdelinger fra andre NATO-land bidrar også til å knytte alliansen nærmere til Norge.

Konsekvensen av en eventuell nedleggelse vil bli at Norge ikke kan tilby NATO øvingsalternativer, og at viktige NATO-land og andre ikke får like gode treningsvilkår for sine jagerfly som i dag.

NATO har investert 1,5-2 milliarder kr for å understøtte NATOs flåte av AWACS luftvarslings- og kontrollfly på Ørland hovedflystasjon. Med NATOs sparepolitikk vil det neppe etableres ny base eller investeres tilsvarende beløp på nytt i Norge. Sannsynligheten for at NATO velger å trekke disse flyene ut av Norge dersom stasjonen blir nedlagt, er derfor stor. AWACS-flyene er ikke minst et gode for Norge når det gjelder overvåking av kystområdene i nord, og er et viktig bidrag for å avdekke ulovlig fiske.

I langtidsproposisjonen skriver Regjeringa:

«Kampfly er viktig for evnen til å hevde nasjonal suverenitet og for å opprette og opprettholde nødvendig grad av kontroll i eget luftrom.»

For et land som Norge, med store geografiske avstander, mener jeg det vil være umulig å oppfylle den målsettinga med kun én kampflybase. Det å ha bare én base kan lett sette oss ut av funksjon - og sette oss i en svært sårbar situasjon. Vi har eksempler fra denne vinteren, da kampflyene i Bodø ikke kunne komme på vingene på grunn av dårlig vær. Ørland fikk oppdraget, å avskjære russiske fly.

Jeg håper derfor at Regjeringa kommer tilbake til Stortinget med et forslag om at både Ørland og Bodø opprettholdes som kampflybaser.

Odd Einar Dørum (V) [14:37:21]: Vi har nettopp hatt en litt selsom sikkerhetspolitisk forelesning av representanten Bjørn Jacobsen. NATO har aldri kommet til Finland, heller ikke til Sverige. Amerikanerne dro fra Keflavik. Franskmennene kom i NATO-oppdrag til Keflavik, og debatten i dag handler om resten av NATO i Norge - Joint Warfare Centre og AWACS på Ørlandet skal ut. Det ville være en megaseier for SV hvis de klarte det, for da hadde man jo fått NATO ut av Norge. Vi andre synes det er et poeng å ha flere egg i korga, og flere korger å ha egg i. Det er det debatten handler om. Så når jeg roser Forsvaret for å tenke nordisk, er det fordi de tenker i flere linjer.

Jeg tok ikke ordet for å kommentere dette litt selsomme bidraget til sikkerhetspolitisk kunnskap, men for å reise spørsmålet: Hva er lakmustesten på det budsjettet som vi ikke har fått, men som kommer? Jo, det er om Flyvåpenet, Luftforsvaret, har nok penger til at piloter kan fly så mye at de ikke mister sertifikatet, at Hæren kan øve, og at Marinen kan seile. Jeg skal spisse det på Heimevernet.

Vi vil ultraraskt kunne få et heimevern på ca. 5 000-10 000 hvis de ikke får øve. Da vil de i systemet som ville ha 30 000, kunne oppnå det via bakveien. Derfor velger jeg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren: Kan forsvarsministeren garantere at det heimevernet som vi nå får med 45 000 personell, og som forsvarsministeren og flertallet mener at vi ikke trenger Værnes for å lære opp, får øve på en reell måte, at det ikke bare blir en papirstyrke? Kan hun garantere at de politikerne som vi vet ønsker dette systemet i live, får gjennomslag for at dette personellet får øve, og at det ikke blir slik at de som helst vil klippe det bort - for det har vi jo sett mange søknader om gjennom den ene innstillingen etter den andre - vinner? Det er lakmustesten.

Kan forsvarsministeren garantere at Heimevernet får øve, slik at det etter nedleggelsen av Værnes, som flertallet får igjennom her, blir en reell øvelsesaktivitet, som fortsatt sikrer oss et landsomfattende heimevern, som vet hva det holder på med, slik at vi ikke risikerer at det bare er innsatsstyrkene - viktige nok som de er - som får øve? Det er mitt spørsmål på slutten av debatten. Det er en lakmustest.

Kan ikke Heimevernet øve, kan man lure på hvem som kan øve. Så jeg spør forsvarsministeren - man skal gjøre det tre ganger hvis det er riktig viktig: Kan forsvarsministeren garantere at Heimevernet får øve på en slik måte at vi etter vedtaket om nedleggelse av Værnes fortsatt har et nasjonalt, landsomfattende heimevern som seriøst vet hva det skal gjøre, slik at det ikke er siste gang vi ser 600 HV-mannskap, slik vi så det i Froland, og at det blir et slags tv-minne vi kan ta med oss og mimre om i senere tider? Lakmustester bør bestås. Da skjærer vi til beinet, og det er den debatten Venstre vil følge opp. Men spørsmålet er stilt her i dag for besvarelse her i dag.

Ann-Kristin Engstad (A) [14:40:29]: Regjeringen har klart uttalt at nordområdene er det viktigste strategiske satsingspunktet. Det er flere årsaker til det. En av dem ble vi nylig påminnet da Russland satte et russisk flagg under Nordpolen med en u-båt. Den hendelsen ligger det ingen dramatikk bak, men det er en påminnelse om viktigheten av suverenitetshevdelse i nordområdene. Samtidig er spørsmålet om delelinjen mellom Russland og Norge uavklart, selv om Regjeringen har fått framgang i den prosessen. I så måte er synlig, stasjonær tilstedeværelse av Forsvaret av avgjørende betydning.

Forsvarsstudien 2007 la opp til at området mellom Kirkenes i øst og helt til Setermoen i Indre Troms skulle være blottet for stasjonært forsvar. Det tilsvaret distansen Oslo-Trondheim tur-retur og er hele 1 000 kilometer.

Jeg er glad for at regjeringspartiene slår fast at Porsangmoen ikke skal legges ned. Det er ikke lett å være med på å flytte HV 18s aktivitet ut fra Høybuktmoen, men ved å slå sammen HV 17 og HV 18 og lokalisere dem til Porsangmoen, sikrer vi fortsatt to operative forsvarsanlegg i fylket.

Porsangmoen ligger strategisk til midt i Finnmark, i tilknytning til Banak flyplass, som har landets tredje lengste rullebane. Man når Halkavarre skytefelt på bare 3 minutter i luften. Forslaget om å legge ned Porsangmoen har skapt harme i lokalbefolkningen. Det ble et folkekrav at dersom Forsvaret ikke lenger skulle tilføre lokalsamfunnet arbeidsplasser og aktivitet, skulle det heller ikke lenger kunne teppebombe området.

Halkavarre er det eneste skytefeltet i landet hvor man kan benytte alle våpentyper som det norske forsvaret benytter seg av. Man kan gå opp i høyder på hele 25 000 fot, og det er åpent hele året. Det foreligger heller ingen støyrestriksjoner. Det er avklarte forhold til både reindrift og andre lokale interesser som jakt og fiske. Jeg vil påstå at det er et av Europas beste skytefelt. Det gode forholdet mellom lokalbefolkningen og Forsvaret, som har beslaglagt enorme områder, må sikres gjennom at Forsvaret tilfører aktivitet til lokalsamfunnet.

Regjeringen viser gjennom disse grepene at det fortsatt er nordområdene som er det viktigste strategiske satsingsområdet.

Jeg føler også behov for å kommentere representanten Dørums innlegg nylig hvor han spør om Heimevernet ikke lenger skal drive med øvelser. Heimevernet har årlige øvelser, både regionalt og lokalt, innenfor de enkelte områdene. Jeg kan ikke huske at alle Heimevernets over 50 000 mann har vært samlet på Værnes for å øve.

Jan Petersen (H) [14:43:45]: Det hender at stortingsdebatter blir skjemt av at representanter tillegger andre representanter standpunkter som de utmerket godt vet ikke stemmer. Representanten Strøm gjorde seg skyldig i det. Han påstod at mindretallet egentlig ville nedlegge aktiviteten på Reitan, og at vi da burde si det rett ut, som han sa. Hvis han hadde lest innstillingen, ville han visst at det ikke er riktig.

Jeg prøvde å få ordet for å oppklare den misforståelsen. Det fikk jeg ikke. Det kan jeg godt skjønne, for det var sannsynligvis ingen misforståelse. Representanten Strøm vet utmerket godt at det han sa, ikke er sant. Jeg er klar over at reglementet setter som krav for et slikt innlegg at det skal være av betydning for det videre ordskiftet. Presidenten fant at hr. Strøms innlegg ikke var av betydning for det fremtidige ordskiftet, og det bør representanten Strøm merke seg.

Så til debatten om økonomien. Jeg ble mer enn forbauset og er fortsatt litt opprørt over at statsråden overhodet ikke skjønner hvorfor opposisjonen har behov for å gå bak tallene. Begrunnelsen er ganske åpenbar, nemlig at når Regjeringen inviterer oss til et bevilgningsnivå for 2012, vil vi gjerne vite hva som ligger bak tallene. At statsråden i sin behandling av FS 07 selv har vært fornøyd med å være en rundingsbøye for forsvarssjefens beregninger, er hennes sak. Og det respekterer jeg. Men det betyr ikke dermed at det er feil at andre prøver å komme bak tallene. Når det i proposisjonen bl.a. står en advarsel om at «driftsnivået med de nye fartøyene ikke legges på et for høyt og ikke bærekraftig nivå», forteller det oss at man når det gjelder driftsnivået, sikter på et nivå som er langt lavere enn det som er mulig. Det er klart at en nasjonalforsamling, som har ansvaret, må kunne etterprøve den type resonnementer.

Det samme dreier seg f.eks. om det som representanten Dørum nevnte, nemlig antall flytimer. Når forsvarssjefen er ute og advarer mot at driftsnivået dras så langt ned at sertifikater ikke blir vedlikeholdt, er det klart at Stortinget må interessere seg for det. Vi hadde faktisk trodd at statsråden i hvert fall ville respektere det standpunktet og ikke betjene seg av en rekke - sant å si - ganske eksotiske argumenter for at vi gikk inn i det.

Jeg brukte uttrykket «eksotiske argumenter», og vil bare nevne et eksempel. Det at vi ikke stilte flere spørsmål, var tydeligvis et argument fra statsrådens side. Jeg vil minne om at da vi så de første 19 svarene, så vi at vi innenfor tidsrammen ikke hadde mulighet til å grave oss helt ned i detaljene langs den linjen, så det var vi nødt til å gi opp. Og så bruker altså statsråden det som argument. Det er ikke nødvendig å benytte alle de lappene en statsråd får stukket i hendene. Dette er et eksempel på at man kanskje burde redigert det litt bedre enn det statsråden nå gjorde.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:46:57]: Jeg skal bruke 3 minutter på å svare på en del spørsmål.

Det første dreier seg om veteranene, som det var stilt spørsmål om. Jeg kan forsikre om at når det gjelder veteranene og veteranenes rettigheter, så har vi i Regjeringen handlet resolutt fra dag én. Mange tiltak for veteranene er gjennomført, og et viktig lovarbeid, som går på både økonomiske rettigheter og rett til helsehjelp, er under arbeid.

Jeg ble spurt om marinejegerne. De skal fremdeles være i Ramsund. De vil også være i Bergen, for de er avhengige av begge steder. Det er selvfølgelig også Regjeringens oppfatning at Heimevernet er viktig og gjør en viktig jobb, en viktig innsats, ikke minst innenfor samfunnssikkerhet, som vi har sett på Sørlandet og fått understreket i det siste. Men jeg har også lyst til å understreke at det er ikke slik at aktiviteten til Heimevernet er avhengig av antall distrikter. De aller fleste heimevernssoldater har aldri vært innom et distriktskontor, så vi skal selvfølgelig klare å opprettholde en desentralisert aktivitet for Heimevernet, selv om man slår sammen distriktskontorer.

Generelt har jeg lyst til å si at vi får ikke et bedre forsvar av at vi beholder en rekke infrastrukturer. Det som gir oss bedre operativ evne, er øving og aktivitet. Det er helt feil at forsvarsevnen svekkes, som noen har sagt, med denne planen. Vi har tatt tak i de utfordringene som er der. Det at det i inneværende periode ikke har vært balanse mellom struktur og økonomi, er noe som ikke denne regjeringen alene har ansvaret for. Det har faktisk også den forrige regjering ansvar for. Og opposisjonen legger opp til å beholde mye infrastruktur. Da må også opposisjonen tåle at det ut fra historiske data, helt frem til inneværende år, faktisk stilles spørsmål ved at man finansielt vil gjennomføre det.

Regjeringen legger opp til en betydelig vekst i Forsvaret, men jeg vil understreke at hvis det virkelig skal bli en vekst som skal gi uttelling, er vi også avhengige av både intern effektivisering og å gjennomføre en rekke basetiltak.

Avslutningsvis har jeg lyst til å si noe om forholdet vårt til NATO. Vi har fått anerkjennelse fra NATO for å være villige til å videreføre omstillingen i Forsvaret i Norge. Vi er en betydelig bidragsyter i NATOs operasjon, og vi er et aktivt medlem i alliansen. Det skal vi fortsatt være, og vi skal fortsatt støtte opp om NATOs tilstedeværelse i Norge.

Signe Øye (A) [14:50:12]: Forsvaret skal få så mange penger som de bare ønsker, sier Fremskrittspartiet, og det skal alle andre sektorer også få. Men det vet vi jo ikke går. Det setter økonomien over styr, og det er ikke gjennomførbart. Jeg vil igjen minne om det jeg sa i innlegget mitt, at da Fremskrittspartiet hadde budsjettsamarbeid med Høyre i forrige periode, fikk ikke Forsvaret én krone mer enn det som alle vi andre bevilget. Så kommer de hit i salen og sier at de ikke får tak i økonomien i langtidsplanen, og at alt er så veldig vanskelig. Da synes jeg de kunne tatt seg bryet med å avklare det som er så vanskelig. De har ikke tatt seg bryet med å avklare noe som helst - og de har hatt mange muligheter. Vi har gitt dem mulighet til å sette seg inn i de områdene som man hevdet har vært usikre, og alle ønsker er etterkommet.

Men jeg må også stille spørsmålet om det er slik at det er jeg som skal avgjøre hvor mange flytimer en skal ha for å få sertifikat. Jeg regner med - og må også stole på - at det er noen andre i dette systemet som har greie på det, og som følger med. Og så må vi stole på at det er riktig.

Når det gjelder forslaget fra Venstre og Kristelig Folkeparti om Hæren, ligner jo det på det som vi også skriver i innstillingen, at vi vil bygge Hæren videre opp på sikt. Det er ikke veldig stor forskjell på det forslaget som kommer fra disse partiene, og det som vi skriver i innstillingen.

Så til representanten Bredvold. Alt skal løses med penger. Men ikke engang Forsvaret ber om det. Det er jo en oppegående organisasjon på linje med alle andre - som vil være effektive og bruke pengene fornuftig osv.

Så hevder man fra Stortingets talerstol at forsvarsministeren gjør en dårlig jobb. Det mener jeg er alvorlig. Vi har i dag en forsvarsminister som har ryddet opp i alt rotet i Forsvaret, og økonomien er under kontroll. Forholdet til personellorganisasjonene er helt annerledes enn det var for bare tre år siden, og veteransakene er tatt tak i. Det er ryddet opp i legesituasjonen i Afghanistan. Det er tatt tak i etikken i Forsvaret og i antikorrupsjonsarbeidet. Nå legges det også fram en langtidsplan med en stor økning, og den er i balanse.

Når det gjelder Aspakers historie om Høyres forsvarsbudsjetter, ligner den mest på et eventyr - noe man skulle ønske seg, men som man ikke har fått til.

Robert Eriksson (FrP) [14:53:35]: Vi har dessverre i flere år vært vitne til at Forsvaret gradvis er blitt nedprioritert. Jeg vil si det så sterkt som at den sittende regjeringen ikke bare nedprioriterer Forsvaret, men at de har startet en systematisk plan for avvikling av det norske forsvar. Det synes jeg er tragisk, og det synes jeg er synd.

Jeg har lyst til å peke på en del ting og vil naturlig nok ta for meg heimevernsutdanningen på Værnes i Midt-Norge. For en del år tilbake hadde Heimevernet en oppsetning på 83 000. Så ble styrken redusert til 50 000, og nå foreslås det i den nye planen at den skal reduseres med ytterligere 5 000 - ned til 45 000. Forslaget om en ytterligere reduksjon, samtidig som Heimevernet er midt inne i en kvalitetsreform, vil bety en vesentlig svekkelse av HVs operativitet. Med de reduksjonene som er foretatt i Hæren, er det i dag i praksis Heimevernet som ivaretar det territorielle ansvaret.

HV-utdanningen er av vesentlig betydning for kvalitet og volum i HVs operative struktur. HV-utdanningen er meget viktig for å rekruttere til Heimevernets innsatsstyrker. Et stadig økende antall personell i innsatsstyrkene har sin bakgrunn fra HV-utdanningen.

Dette er et faktum. Det er slik situasjonen er. Selv om vi vet at man i dag ikke klarer å utdanne nok befal og nok mannskap og heller ikke vil klare å gjøre det med de 45 000 som er foreslått, foreslår likevel den sittende regjering og flertallet i Stortinget at man skal legge ned landets kanskje beste utdanningssenter innenfor HV. Det er ikke fremmet ett eneste forsvarspolitisk argument for å legge det ned. Det er heller ikke store besparelser ved å legge det ned. Men allikevel velger man å gjøre det. Jeg synes det er tragisk at vi har en regjering som er så lite offensiv når det gjelder forsvarspolitikken, som har så liten evne til å bestemme hva slags forsvar man ønsker å ha i framtiden, hvorledes det skal se ut, og hvordan man skal satse.

Jeg registrerer også i media i Midt-Norge at både parlamentarisk leder i SV, Inge Ryan, parlamentarisk leder i Senterpartiet, Lars Peder Brekk, pluss Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet har sagt at vi ønsker å opprettholde HV-utdanningen på Værnes. Det vil si at det er et klart flertall i denne salen som ønsker å opprettholde denne utdanningen, men allikevel har Arbeiderpartiet brukt pisken og pisket de to små regjeringspartiene på plass, slik at man får et vedtak som egentlig er det motsatte av hva Stortingets flertall ønsker.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg registrerer også at de nordtrønderrepresentantene som tidligere har stått fram og sagt at de skal kjempe med nebb og klør for å opprettholde HV-utdanningen på Værnes, ikke engang deltar i denne debatten. Det synes jeg også er skuffende!

Øyvind Korsberg (FrP) [14:57:01]: Siden jeg ble valgt inn på Stortinget i 1997, har jeg deltatt i noen slike debatter som denne. Om dette er siste gangen jeg gjør det, får tiden vise.

Som vanlig kommer det en god del honnørord fra de rød-grønne, altså fra dem som gjør den endringen som fører til nedleggelse. Det er for så vidt ikke noe nytt, men det er sikkert for å prøve å ha en viss form for god samvittighet.

Denne debatten bærer preg av det vi har sett i tidligere debatter, at man reduserer og skjærer ned på Forsvarets aktivitet. Man reduserer og legger Forsvaret gradvis ned. Det har skjedd over lang tid, og det har skjedd under mange regjeringer.

Så er det noen representanter som har sagt at dette er en styrking av Sjøforsvaret. Det er for meg totalt ubegripelig hvordan man kan stå på Stortingets talerstol og si at dette er en styrking av Sjøforsvaret. Sjøforsvaret må innenfor inneværende års budsjett redusere sin seilingskapasitet med 25 pst. Det er ikke en styrking av Sjøforsvaret. Det er en styrking av den kriminelle aktiviteten som skjer ute i våre havområder. Der er det er styrking. Det er ikke en styrking av Sjøforsvaret.

Så sier man at å legge ned Olavsvern også er en styrking av Sjøforsvaret. Jeg synes det er helt ubegripelig at man kan si noe sånt, for hvis man ser på Olavsvern og en del av de andre anleggene som foreslås nedlagt, er den konklusjonen dradd i FS 07. Man starter med konklusjonen, og så jobber man fram argumentasjonen. Man har ikke lagt fram et eneste dokument som viser at det er grunnlag for å legge ned Olavsvern, verken forsvarsmessig eller økonomisk. Det er en vilje til å legge ned dette.

Så er det noen som har vært inne på Forsvarets operative hovedkvarter. Jeg vil bare minne om at det i 2001 var Arbeiderpartiet og Høyre som bandt sine grupper for å legge dette til Jåttå. Fremskrittspartiet foreslo den gang å legge det til Bodø og Reitan. Vi mente den gangen at det var fornuftig. Nå foreslår man flytting til Bodø. Jeg vil advare på det sterkeste mot å spille pingpong med viktige forsvarsinstallasjoner, alt etter hvem som til enhver tid styrer dette landet. Det vil være med på å svekke vår troverdighet, spesielt overfor de allierte. Det vil også være med på å undergrave arbeidsplassene for dem som er tilknyttet disse anleggene, både nå og i framtiden.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [15:00:27]: Debatten har tatt seg betydelig opp i temperatur mot slutten. Det er vel ikke første gang så skjer.

Grunnen til at jeg bad om ordet, var «eine grausame Salbe» fra representanten Vaksdal - som ikke er til stede i salen. Han sa riktignok at det ikke var et parlamentarisk korrekt uttrykk å bruke ordet «galskap», men han var i nærheten av å bruke det.

La meg få lov til å minne om én ting. Da vi gikk inn i diskusjonen om Forsvarsstudie 07, var det fra Senterpartiets side klart at vi skulle ha følgende prosess: Vi skulle definere hva slags forsvar vi skulle ha for å møte framtidens utfordringer, så skulle vi diskutere struktur, og så konstatere at det har vi gjort.

Vi har kommet til forskjellige konklusjoner, men la oss i alle fall ved avslutningen av denne debatten være ærlige nok til å si at det er vel ingen som har den absolutte sannheten. Vi vurderer forskjellig og setter sammen et ulikt bilde. La oss ikke bruke denne type uttrykk som har vært brukt i salen, om de forskjellige konklusjoner vi har trukket. La oss i det minste avslutte debatten med respekt for hverandres konklusjoner.

Henning Skumsvoll (FrP) [15:02:19]: Det siste innlegget til representanten Øye minnet meg mest om et vitnesbyrd fra et vekkelsesmøte. Siden jeg er fra Sørlandet, vet jeg hvordan de foregår. Så forherliget som denne debatten har blitt med representanten Øye, er det nesten umulig å forstå.

Fra Fremskrittspartiets side ble det ikke sagt at vi har penger til alt, men vi har penger nok til å dekke de oppgavene Forsvaret skal gjøre i framtiden. Vi vet ikke hva det er - fullt ut. Det er ikke tallmateriale i langtidsstudiet som sier klart hva vi skal ha, hva vi skal investere, og hvilket driftsnivå vi skal legge oss på. Så sa representanten Øye at det kunne vi spørre om. Ja, vi gjorde det. Statsråden møtte i forsvarskomiteen og forklarte oss de tallene man gikk ut fra. Det ble da sagt at grunnlaget for tallene var Forsvarssjefens. Det er ikke det samme som å si at det er den absolutte sannheten. Man må kunne bryte ned tallene, slik at vi kan kontrollere om de virkelig er rette.

Så ble det sagt at Fremskrittspartiet hadde vært støtteparti for regjeringen Bondevik. Vi fikk ikke gjennom våre krav, men vi var støtteparti. Hadde vi fått gjennom kravene, så hadde det blitt mer til Forsvaret.

Med de vedtak som blir fattet i salen i dag, flytter man stort sett en god del kontorvirksomhet til Nord-Norge. Det blir liten aktivitet. Det er sagt at det skal være to besetninger pr. fregatt og pr. marinefartøy, og at man skal ha kontinuerlig drift. Jeg har 15 års erfaring fra industrien og vet at kontinuerlig drift krever fem skift, ikke to skift, så på ett år blir det 8 790 timer. Det skal være to besetninger, og da tror jeg arbeidsmiljøloven nok kommer til å stoppe den kontinuerlige driften. Ti besetninger, som fem fregatter gir, er nok til å drifte to skip kontinuerlig.

Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har hatt ordet to ganger, og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Odd Einar Dørum (V) [15:04:44]: Forsvarsministeren svarte meg på følgende måte: Vi kan beholde aktivitetene i Heimevernet selv om vi nedlegger distrikter, og å ha øvelser er nødvendig. Det velger jeg å fortolke på den måten at statsråden garanterer at vi ikke får en forvitring av Heimevernet ved at de salderes bort på øvelsesvirksomhet.

Så tok jeg også ordet for å si at hvis representanten Øye og Arbeiderpartiet synes at Venstres og Kristelig Folkepartis forslag er gripende godt, er det bare å stemme for det. Det er faktisk så enkelt i politikk. Jeg har også lest komiteens innstilling, og jeg kan ordenes valør. Dette forslaget er ikke tilfeldig fremmet. Det er fremmet fordi vi ønsker å skape en forpliktelse. Så her er det en invitasjon til Arbeiderpartiets forsvarsvennlige fraksjonsleder i forsvarskomiteen til å ta ut hele sin legning. Hun kan vise den i dag ved å stemme for forslaget som er fremlagt fra Kristelig Folkeparti og Venstre. Hun er velkommen til å slutte seg til det, gjennom presidenten!

Jan Sahl (KrF) [15:05:51]: Jeg støtter representanten Odd Einar Dørum i det han drog opp i det siste innlegget sitt. Det felles forslaget vi har her, er godt og skulle kunne tilsluttes av alle som er opptatt av å styrke Hæren, uten at det er lagt noen store bindinger i det.

En, etter mitt skjønn, god debatt går mot slutten. Forskjellene er ikke så store, var Thorbjørn Jaglands sterke budskap her, og det kan jeg være enig med Jagland i. De er ikke så store at det ikke skulle ha vært en mulighet for at vi kunne ha forhandlet oss sammen. Da er det mer oppsiktsvekkende at vi ikke har klart å komme over den muren som var, for å finne fram til en enighet når ikke forskjellene var større enn det de var.

Nordområdeperspektivet har vært framhevet av alle talere her, og det sier meg noe om at da er nordområdene viktige, enten man snakker om flytting av Jåttå eller ikke, eller om man går imot å opprettholde Olavsvern. Det må gå an å trekke ut av denne debatten at vi skal ha en forsvarsoppbygging i nord for å ta vare på de verdier, de ressurser og de utfordringer som vi har i nord.

Så sa ministeren noe om Heimevernet. Hun sa at det ikke er antall baser som avgjør Heimevernets styrke. Det er vi i Kristelig Folkeparti enig i. Det er ikke antall baser som avgjør det. Men derimot er det veldig avgjørende at Heimevernet har en egen utdanning som tar vare på heimevernsperspektivet. Det har vært et av Kristelig Folkepartis hovedargument i denne debatten.

Så vil jeg bare til slutt si at når det gjelder avstemningen, vil det være viktig for Kristelig Folkeparti at det blir stemt separat over forslag nr. 2 fra mindretallet. Også I i komiteens tilrådning er det viktig at det stemmes separat over.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:08:42]: Jeg fikk ikke svart representanten Dørum skikkelig på treningsnivået for Heimevernet, og jeg vil gjerne gjøre det. Det er tatt utgangspunkt i det som ble besluttet i forbindelse med kvalitetsreformen i St.prp. nr. 42 for 2003-2004. Det er det som ligger til grunn, og som er målsettingen og kostnadsberegnet i denne planen.

Når det gjelder Luftforsvaret, f.eks., er det lagt til grunn 10 500 flytimer for F-16.

Når det gjelder Sjøforsvaret, får vi nå om ikke verdens mest moderne, så i hvert fall et av Europas mest moderne sjøforsvar, med nye fregatter, nye MTB-er og også nye fartøyer i hele Kystvakten. Det er lagt opp til et seilingsmønster som generalinspektøren for Sjøforsvaret har anbefalt, og som er en balanse mellom det å være operativ, det å drive opplæring, og det å ha vedlikehold på fartøyene.

Det er også slik at når vi skal over fra en gammel langtidsplan til en ny langtidsplan, er det en overgang, og vi har også sagt at vi trapper opp bevilgningene i denne sammenheng. Dette er det som er målsettingene i planen. Dette er det som er kostnadsberegnet, og dette er det som vi faktisk har lagt inn.

Når det gjelder driften av MTB-ene, har det av flere blitt sagt at dette har jo ikke forsvarssjefen vært for. Forsvarssjefen tok utgangspunkt i inneværende års budsjettnivå. Regjeringen og jeg har anbefalt at vi måtte ta inn MTB-er og en rekke andre strukturer. Derfor har vi de 800 mill. kr, som også innebærer oppbygging av Hæren.

Elisabeth Aspaker (H) [15:11:08]: Representanten Bendiks H. Arnesen hadde nylig ordet, og prøvde å snakke seg bort fra det faktum at forsvarsbudsjettet er i ubalanse både på kort og lang sikt med Regjeringens opplegg. Representanten prøvde også å snakke seg bort fra at SV nå preger bevilgningene til Forsvaret, og at disse har gått ned. Jeg er hellig overbevist om at hvis Arbeiderpartiet og representanten Arnesen hadde fått prioritere fritt, hadde også Forsvaret hatt et bedre budsjett.

Langtidsplanen for Forsvaret handler om å gjøre det som er riktig for Forsvaret i nåtid og framtid, og å utnytte knappe ressurser og allerede gjennomførte investeringer på en best mulig måte. Derfor er det riktig å satse videre på Ramsund, med sin spesialdesign for marinejegerne som sendes ut i noen av de tøffeste oppdragene, bl.a. i Afghanistan. Derfor er det også viktig å videreføre anlegget i Gumpen i Sørreisa av forsvarspolitiske grunner. Bonusen for kommunen er at de beholder viktige kompetansearbeidsplasser.

Jeg er glad for at Indre Troms får befestet sin stilling som tyngdepunkt for Hæren med tilhørende funksjoner. Noe annet ville vært økonomisk uforsvarlig, om vi tar i betraktning de enorme investeringer som er gjort i området, og som har beregnet levetid i mange tiår framover.

Troms militære sykehus har et godt og langvarig samarbeid med det sivile helsevesen og ligger i et av kjerneområdene for landoperativ virksomhet. TMS vil i framtiden være en kompetanse- og opplæringsinstitusjon for nøkkelenheter i Forsvaret. Nærheten til Hæren og samarbeidet med det sivile helsevesen er avgjørende for at rollen som «battlelab» kan lykkes. Dette samarbeidet er også nødvendig for å kunne møte kravet om 180 dagers reaksjonstid for den kirurgiske enheten som tilføres TMS høsten 2008.

Samarbeidet med UNN om trykktanken på Olavsvern står nå i fare når Regjeringen nedlegger basen. Dette er beviselig et livreddende tilbud, og jeg har ikke hørt noen representanter fra regjeringspartiene komme opp med forslag til hvordan tilgangen til trykktanken skal løses når Olavsvern stenges ned. Også Ramsund har en slik trykktank, og istedenfor å svekke helseberedskapen ved å sette tilbudet ved Olavsvern i fare, burde det snarere vært i Regjeringens interesse å legge enda bedre til rette for et samarbeid mellom det sivile helsevesen og Forsvaret om et så viktig tilbud. Så langt har det vært fullstendig taust om den saken.

Presidenten: Per Roar Bredvold har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Roar Bredvold (FrP) [15:13:52]: Representanten Øye tilla meg ord som jeg ikke har sagt i mine treminutter. Hun hevdet at jeg har sagt at forsvarsministeren gjør en dårlig jobb. Dette har jeg som sagt ikke gjort. Jeg henviste til en artikkel i VG - som for øvrig har et opplag på ca. 300 000 - den 14. juni 2008, hvor folk ble spurt om de enkelte statsråder gjør en god eller dårlig jobb. Jeg sa at kun 20,9 pst. mener at statsråden gjør en god jobb - under oppslutningen til Arbeiderpartiet, og langt under oppslutningen til regjeringspartiene samlet. Det var det jeg sa.

Om jeg privat mener at statsråden gjør en god eller dårlig jobb, får ikke representanten høre fra denne talerstolen. Mitt råd til representanten Øye er at hun skal være forsiktig med å tillegge andre representanter feil meninger eller sitater.

Presidenten: Signe Øye har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Signe Øye (A) [15:14:55]: Det var godt å høre representanten Bredvold, da er vi enige.

Så var det til forhandlingene som har vært mye oppe i debatten, og som ikke kom i mål. Jeg vil hevde at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene viste veldig sterk vilje i forhandlingene. Vi ville satse videre på Hæren. Vi mente det var feil å opprettholde enda flere baser. Og jeg oppfatter det som at representanten Bent Høie slapp katta ut av sekken fra denne talerstolen. Han sa at opposisjonen la ned et «absolutt» i forhold til FOHK. Nettopp det var det de gjorde. Vi mente at skulle vi satse mer, måtte det bli på Hæren. Det var der forhandlingene strandet.

Så til representanten Aspaker som sier at langtidsproposisjonen er i ubalanse. Nei, men den forrige langtidsplanen var i ubalanse. Det sørget Høyre for, og det står til og med i innstillingen.

Jan Petersen (H) [15:16:16]: Jeg er enig med Thorbjørn Jagland i at vi ikke skal gjøre mer ut av uenigheten enn det det er grunnlag for. Men det må jo samtidig understrekes at det er betydelige uenigheter, og at det var derfor det ikke var mulig å nå frem til enighet, men vi gjør den ikke større enn nødvendig. Jeg vil minne om at Høyre for sitt vedkommende gjerne skulle ha fremmet forslag om f.eks. å beholde 50 000 i Heimevernet eller gjort noe med lønnssystemet i Heimevernet, men vi fant ut at under omstendighetene måtte vi legge vekt på andre ting. Så vi har også vist tilbakeholdenhet vi fra vår side.

Jeg vil advare Stortingets flertall mot å gjøre altfor mye ut av uenigheten på baseområdet når det gjelder det å skaffe penger, for jeg vil minne om at Regjeringens forslag dreier seg om 800 mill. kr i forhold til forsvarssjefens innstilling. De forslagene vi nå fremmer, dreier seg i hovedsak om å bygge opp Hæren. Men uenigheten når det gjelder basene og anleggene, dreier seg etter Regjeringens egne beregninger om i størrelsesorden 275-375 mill. kr, altså pluss/minus 1 pst. av budsjettet. Regjeringen kan ikke med noen troverdighet si at det er en slags «make it or break it» for budsjettene, så nå tror jeg argumentasjonen må holdes innenfor rimelighetens rammer.

Ellers har jeg lyst til å si følgende om nordområdene: Det er mye godt å si om Regjeringens nordområdepolitikk, kanskje først og fremst på andre områder enn Forsvaret. Det er vel ikke der de store tingene skjer, men det er mye pent å si om det. Jeg må på den annen side si at især når jeg lytter til Arbeiderpartiets talere, så tar de fullstendig av når det gjelder å være fornøyd med seg selv. Når man hører på enkelte, skulle man til og med tro at de hadde funnet opp nordområdepolitikken. Det har de jo ikke gjort, men de har tilført den verdifulle bidrag og ført den videre. Det gjøres en stor og god innsats nå bl.a. for å selge den ute, og det er veldig bra. Men ideen om at dette var noe Arbeiderpartiet har funnet opp og står alene om, vil jeg anbefale at man fortest mulig kvitter seg med. Vi ser jo bl.a. av komiteinnstillingen at Arbeiderpartiet ikke engang vil være med på å erkjenne historien, som er ganske åpenbar, ut fra ønsket om at det liksom er Arbeiderpartiet alene som vet. Arbeiderpartiet har jo nå et betydelig troverdighetsproblem. Det tror jeg alle som kan lese meningsmålinger, ser. Jeg vil kanskje anbefale å dempe språkbruken. Det kan øke troverdigheten, og det kan være klokt i den store sammenheng.

Siden Bjørn Jacobsen kommer etter meg, vil jeg bare gi Regjeringen ros på ett punkt, og det gjelder beskrivelsen av rakettskjoldene som står i denne innstillingen. Det er befriende fritt for Soria Moria-retorikk, og var vel en forberedelse på den landingen man nå har kommet til. Så dette var vesentlig bedre enn det vi så på Soria Moria.

Så til slutt om forslagene. Jeg tror det er lett å misforstå komiteens innstilling, fordi flertallet har vekslet noe. Fremskrittspartiet og Høyre har flertall i komiteen, og det slår følgelig inn i II, mens I er Arbeiderpartiets og regjeringspartienes forslag. Så her har det vekslet.

Så en anmodning til slutt om voteringsordningen. Venstre og Kristelig Folkepartis forslag går jo i samme retning som bl.a. mitt og Fremskrittspartiets forslag gjør. I hvert fall for Høyres vedkommende ville vi sette pris på om voteringen kunne organiseres slik at vi subsidiært kunne stemme for Venstre og Kristelig Folkepartis standpunkt, hvis det var mulig, for det går i samme retningen, selv om det ikke går like fort som det vi kunne tenke oss at det skulle gjøre.

Presidenten: Bjørn Jacobsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bjørn Jacobsen (SV) [15:20:04]: Like før påske blei det siste operative NATO-elementet i Noreg lagt ned. Det verkar som om Venstre ikkje har fått med seg det. Men det betyr ein god del for korleis vi skal tenkje framover for Forsvaret, ikkje minst når vi behandlar langtidsplanen. Så viss Venstre i neste periode f.eks. prioriterer Forsvaret så mykje at dei orkar å vere med i forsvarskomiteen, kan det jo hende at dei får med seg at det operative elementet er lagt ned.

Det har kome til to nordiske element. Det er riktig nok fredselement, men dei er også operative. Det er det samarbeidet som føregår med Island og sjølvsagt det som føregår i Nordic Battle Group.

Så ser eg at opposisjonen har prosedert på to ting. Det eine skal eg ta til meg med glede, og det er at SV bestemmer veldig mykje i regjering. For all del, viss dei meiner det, så gjer ikkje det noko for meg. Men så er det andre hovudargumentet at dei ikkje forstår tala. Og korleis skal ein vel kunne få til eit forlik med nokon som ikkje forstår tala? Dei prosederer enno. Vi har no halde på i fire-fem timar med debatten, og enno forstår dei ikkje tala. Alle desse partia har tidlegare hatt forsvarsministrar, og dei kunne ha ringt til desse viss dei ikkje hadde informasjon om korleis ting går føre seg i Forsvaret. Det burde vere litt ærlegdom i det.

Så kort til slutt. Vi har sjølvsagt også hatt alternative budsjett tidlegare, der det var 3-4 milliardar kr mindre. Men hugs - ikkje meir enn 3-4 milliardar kr mindre!

Per Ove Width (FrP) [15:21:39]: Gjennom denne debatten har det bl.a. blitt påpekt at, ja, Fremskrittspartiet har penger til alt. Det har vi naturligvis ikke, men vi har penger til mye mer enn det Regjeringen har, tydeligvis. Vi har penger til veier, vi har penger til jernbane, vi har penger til sykehus, vi har penger til skoler, vi har penger til sykehjem osv. Det har ikke Regjeringen. Det synes jeg er et paradoks.

I ordskiftet med statsråden spurte jeg fordi økonomi er så viktig: Hvilke påplussinger ser statsråden for seg i de kommende års budsjetter? Det fikk jeg aldri noe svar på. Jeg har lyst til å referere en merknad som Fremskrittspartiet har lagt inn, og jeg kunne tenke meg at statsråden kommenterte hva hun synes om den:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at forsvarsstrukturen tilpasses de pålagte oppgaver. Videre mener disse medlemmer at Forsvarets struktur og oppgaver må finansieres ut fra de til enhver tids gjeldende behov, da det er Forsvarets oppgaver som må være retningsgivende for økonomien, og ikke motsatt. Disse medlemmer ser det derfor som naturlig at de årlige budsjetter justeres i henhold til de strukturmessige og operative pålegg Forsvaret blir gitt.»

Det er første gang, av de langtidsproposisjoner jeg har opplevd, at det ikke er lagt inn årlige budsjetter. Det kan være bra, for tidligere har det vært gjort, men de årlige budsjettene har aldri blitt holdt når vi har kommet til budsjettbehandlingen på høsten. Jeg kunne godt tenke meg å høre om statsråden i hvert fall har en viss formening om hvordan dette skal se ut, og om hun kanskje synes det er naturlig å tilslutte seg det vi sier, at vi ser det som «naturlig at de årlige budsjetter justeres i henhold til de strukturmessige og operative pålegg Forsvaret blir gitt» - nær sagt til enhver tid.

Vera Lysklætt (V) [15:24:06]: Som finnmarksrepresentant, og fordi jeg er veldig opptatt av Forsvaret, føler jeg behov for å si noen ord i denne debatten.

Jeg er veldig godt fornøyd når forsvarskomiteen nå tar til fornuft og ikke følger forslaget som lå på bordet om å flytte all virksomhet bort fra Porsangmoen - midt i hjertet av Finnmark. Hadde man gjennomført det som lå i forslaget, ville et fylke på størrelse med Danmark kun hatt et forsvar plassert på grensen helt øst i fylket. Vi trenger Forsvarets tydelige tilstedeværelse i Finnmark. Vi skal hevde vår suverenitet, og vi skal sikre våre ressurser også her.

For meg handler dette i aller høyeste grad om beredskap og krisehåndtering, og om hvor viktig det sivilmilitære samarbeidet er i dette enorme fylket vårt - med de store avstandene, den spredte bosettingen og det tøffe klimaet som vi har store deler av året, i tillegg til en dårlig utbygd infrastruktur i form av f.eks. veier og manglende mobildekning mange steder. I en slik sammenheng er det svært viktig at Heimevernet nå blir lokalisert så midt i fylket som det går an.

Finnmarkskysten trafikkeres i dag av oljetankere på opp mot 125 000 tonn. Denne trafikken og aktiviteten vil øke betraktelig i omfang i årene som kommer, med hensyn til både skipsstørrelse og oljekvantum. Redningsøvelsen «Barents Rescue» utenfor finnmarkskysten i 2005 viste med all tydelighet hvor helt avhengige vi er av Forsvarets deltakelse dersom det f.eks. skal skje store ulykker. Forsvarets utstyr og topptrente soldater for slike forhold var helt avgjørende for at øvelsen i det hele tatt kunne gjennomføres. Forsvaret er i dag den eneste tilstedeværende organisasjonen i fylket som har nødvendig kompetanse, infrastruktur, gjennomføringskraft og utholdenhet til å kunne gjennomføre nødvendig arbeid ved f.eks. et større havari av en oljetanker. Forsvaret er derfor helt avgjørende for at en forsvarlig sivil og militær kriseberedskap kan ivaretas innenfor et så stort sjø- og landområde og under slike ekstreme værforhold som det vi har.

Dette handler om sårbarheten til befolkningen i vårt store og største fylke i nord. Forsvaret i Finnmark må derfor heller styrkes framfor å bygges ned.

Presidenten: Representanten Henning Skumsvoll har hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Henning Skumsvoll (FrP) [15:26:49]: Det tallmaterialet som ligger i langtidsproposisjonen, er utilfredsstillende. Jeg kan ta et eksempel. Ved å slå sammen HV-07 og HV-08 sies det at det kan innspares 20 mill. kr pr. år. Forsvarets egne folk i Heimevernet har regnet på dette veldig nøye, og sier at innsparingen maks er på 650 000 kr. Avvikene er enorme. Dette er ett eksempel. Flere eksempler kunne nevnes, men tiden tillater ikke det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, se side 3942)