Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Kenneth Svendsen.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:03:35]: Mitt spørsmål går til statsråd Dag Terje Andersen.
I mine tolv år på Stortinget har jeg aldri blitt kontaktet så mye om en sak som når det gjelder forholdene rundt Nav. Det som skulle bli en suksesshistorie, med én dør inn til saksbehandleren, og én saksbehandler som skulle hjelpe brukeren, er blitt en låst dør eller i beste fall en inngang til mange andre dører og til mange andre saksbehandlere.
I Bergens Tidende den 10. oktober står det:
«NAV knekker brukere. Ole Terland mener NAV‑systemet i mange tilfeller bidrar til å knekke folk i stedet for å hjelpe dem. – Jeg har møtt mange fortvilte mennesker, sier legen. (…) Jeg har sett så mange eksempler på at mennesker i en utsatt livssituasjon føler seg overkjørt og tråkket på når de møter byråkratiet i NAV‑apparatet.»
Jeg kan fortsette med avisoppslag etter avisoppslag, mail etter mail, brev etter brev fra fortvilte pårørende og personer som trenger hjelp. Og meldingene kommer fra hele landet. Problemet er at denne situasjonen har eskalert og blitt verre og verre, år etter år.
I Aftenposten i dag står det:
«Uføre uten oppfølging. (…) Syv av ti uten plan i fjor. (…) Men Riksrevisjonen slår fast at det mangler oppfølgingsplaner i 72 prosent av de kontrollerte sakene i fjor.»
I lederen i dagens Aftenposten står det videre:
«Det verste eksemplet sett fra brukernes synspunkt er likevel at Arbeids‑ og velferdsetaten ikke gjennomfører lovpålagt oppfølging av brukere som mottar helseytelser. Flere Nav‑kontor har bevisst nedprioritert oppfølgingen av disse brukerne.»
Arbeids‑ og inkluderingsdepartementet har ikke redegjort for grunnen til dette.
For meg virker det som om Nav‑reformen er helt uten styring og nærmer seg kollaps. Mener statsråden at han har kontroll med utviklingen? Og har han tenkt å gjøre noe før dette rammer enda flere?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:05:41]: Svaret på spørsmålet om statsråden har tenkt å gjøre noe, er ja.
Jeg har hørt mange historier i tillegg til det Kenneth Svendsen nå refererer til, og det som har stått i avisene: eksempler på for lang saksbehandlingstid i Nav‑systemet, og at det er vanskelig å få kontakt på telefonen. Det har jeg tenkt å gjøre noe med.
Det er utfordrende å gjennomføre en reform som berører 14 000 statlig ansatte og 3 000–4 000 kommunalt ansatte. Og som representanten Svendsen vet, er vi nå midt inne i gjennomføringen av reformen. Det er fremdeles 160 kommuner som skal etablere Nav‑kontor til neste år. I en situasjon der mange skal begynne å arbeide med nye saksområder, kreves det mye opplæring. Det kreves mye bedre IKT‑systemer enn det man har hatt hittil. Det er noe av hovedutfordringen. Det er en stor prosess som skal gjennomføres.
I den situasjonen er det mange som i dag får et for dårlig tilbud. Noe av kjernen her, for å klare å håndtere situasjonen, er nettopp saker som ikke er ferdigbehandlet, som også representanten Svendsen er opptatt av – med rette. Det er nettopp de ubehandlede sakene som fører til veldig mange henvendelser, og som gjør at folk må ringe for å spørre etter saken sin og kanskje ikke får tak i saksbehandleren sin. Det er et altfor dårlig system for brukeren. Nettopp derfor gjør vi noe med det. Det er bakgrunnen for at vi nå har omorganisert ansvaret for Nav‑kontorene, som jo er de som møter brukeren. Vi flytter ansvaret for å ha bedre styring med systemet. Det er grunnen til at vi har satt i gang forskningsprosjektet gjennom Forskningsrådet, for å følge hele Nav‑reformen. Men det er også begrunnelsen fra mitt departement som bevilget 40 mill. kr før ferien, og det ligger et forslag i Stortinget om å bevilge 60 mill. kr til, nettopp for å få ned restansene. Dette er også mye av løsningen når det gjelder de andre problemstillingene.
Så: Ja, vi gjør noe med det.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:07:46]: Jeg takker for svaret, og jeg er glad for at det tas tak i dette. Men dette har pågått i flere år, og det har blitt verre og verre. Det er Arbeiderpartiet som hele tiden har hatt statsråden på dette feltet. Det er pøst inn penger til dette, og det er pøst inn flere folk. Men det ser ikke ut til å bli bedre, det blir faktisk verre.
Jeg registrerte at i NRK radio den 3. september sa Nav‑direktør Tor Saglie bl.a. at han erkjente problemene rundt Nav, og ikke minst uttalte direktøren ved den anledningen at man kunne ønske et enklere og mindre detaljert regelverk.
Et av problemene jeg møter når jeg blir kontaktet, er at de som er brukere, ikke forstår regelverket. Når de tar kontakt med Nav‑kontorene, forstår mange av saksbehandlerne heller ikke regelverket. Da er mitt spørsmål: Er det ikke på tide å forenkle regelverket? Jeg har ikke sett noen proposisjoner i Stortinget som går på forenkling av dette. Ønsker man å ta tak i det, slik at brukerne og de som skal behandle sakene, forstår regelverket?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:08:54]: Regelverket blir nå forenklet. Fra 1. mai neste år kommer vi til å slå sammen flere av inntektsgrunnlagene i Nav‑systemet. Det vil gjøre regelverket mye enklere. Det betyr at attføring, rehabilitering og tidsbegrenset uføretrygd – som er tre forskjellige ordninger i dag – blir slått sammen til én ordning som kommer til å hete arbeidsavklaringspenger. Det er oppfølging av den enigheten som har vært om Nav‑reformen i Stortinget.
Det er for øvrig svar på et av de rettmessige, kritiske punktene fra Riksrevisjonen om oppføring av nettopp tidsbegrenset uføretrygd. Jeg skjønner at representanten sier at det har blitt verre og verre, for restansetallene har økt. Men jeg kan heldigvis fortelle at i løpet av august – på grunn av de grepene Nav har tatt, og de pengene vi har bevilget – var det to fylker som endelig klarte å behandle flere saker enn de som kom inn, og i september opplevde vi for første gang på lenge en nedgang i restansene i Nav. Så det virker å ta grep, men mange flere grep må tas.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Robert Eriksson.
Robert Eriksson (FrP) [10:10:15]: Under trontaledebatten fikk parlamentarisk leder i SV en replikk i forbindelse med Nav‑reformen, og han svarte at det er et balansepunkt hvorvidt den skal bli en suksess eller ikke.
Hovedspørreren tok opp flere viktige sammenhenger, og vi har alle fått mange henvendelser knyttet til Nav‑reformen. Det er en realitet at siden Nav‑reformen ble satt i gang, har Arbeids‑ og velferdsetaten fått 784 nye årsverk. I tillegg økte man i statsbudsjettet for 2007 med 100 årsverk, nettopp for å møte utfordringene med å få ned saksbehandlingstiden. Det viser seg i dag at saksbehandlerne har bedre tid til hver bruker nå enn før omorganiseringen til Nav. Likevel ser man at ventetiden går drastisk opp. Hva vil statsråden konkret gjøre i stedet for hele tiden å skylde på omstillingsprosessen? Hvilke regelverk vil bli forenklet i framtiden, slik at Nav‑ansatte kan skjønne hva som foregår?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:11:24]: Det er mulig at representanten ikke fikk med seg mitt første svar. Det jeg sa, var: Hva gjør vi med restansen? Jeg er enig med representanten i at det er kjernespørsmålet her.
Jeg fortalte hva vi så langt har gjort, og jeg fortalte hvor mye penger vi har bevilget nettopp for at vi skal kunne la folk få jobbe overtid og for å få ekstra folk for å bli kvitt restanser. Og som jeg sa: For første gang nå i september – etter veldig lang tid – har restansene gått ned. Å få bedre tid til brukeren er kjernen i dette. Hele Nav‑reformen går på at brukerne skal få mye bedre oppfølging, noe for så vidt Riksrevisjonen peker på har vært for dårlig. Det er dette vi vil med Nav‑reformen.
Men jeg må minne om at Nav‑reformen er inne i det året vi skal komme opp i 260–270 Nav‑kontorer. Til neste år skal vi etablere 160, så det er altså mye igjen av reformen – og den reformen skal ha brukeren i fokus. I tillegg til de tiltak jeg har rukket å nevne så langt, kommer jeg til å ha månedlige møter med Nav, nettopp for å gå gjennom oppfølgingen av de målsettingene vi har.
Presidenten: Martin Engeset – til oppfølgingsspørsmål.
Martin Engeset (H) [10:12:46]: Når den nye velferdsetaten, Nav, fikk navnet Nav, var det et bilde på at denne etaten skulle være selve navet i velferdssamfunnet. At Nav fungerer, er kritisk viktig for hundretusener av mennesker. Og jeg kan bekrefte det bildet som representanten Kenneth Svendsen tegnet i forhold til alle de enkelthenvendelser vi får fra fortvilte mennesker som ikke blir møtt med respekt, som ikke får det tilbud de har krav på, og som havner bakerst i køen.
Det pussige er i grunnen at uansett hvilke problemer Regjeringen blir konfrontert med, skylder man på at Nav‑reformen er under gjennomføring. Samtidig bruker Regjeringen dette som begrunnelse når man skal bortforklare ting som ikke fungerer. Når skal Regjeringen slutte å skyve Nav foran seg og begynne å ta ansvar for utviklingen selv? Det er ille at man bare ser på dette som et pengespørsmål, ikke som et ledelses‑ og styringsspørsmål.
Statsråd Dag Terje Andersen [10:13:58]: Om jeg må få lov til å si det, kan det virke som om denne replikken var skrevet før jeg gav mitt svar.
Jeg har nå faktisk stått her og nevnt punkt for punkt hvilke grep vi tar for å få kontroll på en situasjon i Nav som vi er enige om ikke er god nok. Men det er altså ikke en ansvarsfraskrivelse å si at Nav‑reformen er under gjennomføring. Det er altså 160 Nav‑kontorer som skal etableres neste år – for å analysere situasjonen kan vi si at vi har utfordringer foran oss.
Og så er spørsmålet: Hva gjør vi med det? Det er riktig at det i den proposisjonen som ble lagt fram av den forrige regjeringen – som det var brei enighet om i Stortinget – ble anslått omstillingskostnader og omstillingsutfordringer. Men i proposisjonen – altså framlagt av den forrige regjeringen – understreket man at det var usikkert hvor mye IKT‑kostnadene og omstillingskostnadene ville beløpe seg til. Den regjeringen sa at tallene er usikre, og derfor får vi nå nye tall hvor vi faktisk ser hvor mye det koster å gjennomføre en god Nav‑reform som tar hensyn til brukeren.
Presidenten: Åse Gunhild Woie Duesund – til oppfølgingsspørsmål.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:15:11]: Nav ble opprettet for å gi folk et bedre og enklere tilbud, men nå kommer det bekymringsmeldinger om at Nav er ute av kontroll. Mennesker opplever at de ikke blir trodd, og at problemene deres ikke blir tatt på alvor. Syke, trygdede og ledige har store problemer bare med å få fatt i en saksbehandler.
Kristelig Folkeparti ønsker av vi skal lykkes med reformen, men vi tror ikke at alt løses bare med penger. Vi mener at det trengs organisatoriske grep for å sikre at den enkelte blir møtt med respekt, kunnskap og god service. I forrige uke bad Kristelig Folkeparti om en grundig redegjørelse i Stortinget, noe vi regner med vil skje snart, og noe som dagens debatt viser at vi tydelig har behov for. Hvilke endringer vil statsråden gjøre for at folk kan få den behandling som de har krav på?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:16:11]: La meg først få si at det også i det gamle folketrygdsystemet, i den gamle arbeidsmarkedsetaten, eller for den saks skyld på sosialkontorene, som blir en del av det lokale Nav‑kontoret framover, hendte at folk ikke syntes de fikk det svaret de ønsket seg. Det er ikke et resultat av Nav‑reformen. Men det er klart at Nav‑reformen utfordrer kapasiteten i forhold til at vi har fått forsinkelser på saksbehandling. Noe av hovedgrepet er å få bedre tid, for å gi folk bedre tjenester. Et eksempel, i tillegg til de vi alt har nevnt, er at Nav‑kontorene nå ser at i de fylkene der de organiserer en ordentlig, felles telefontjeneste med profesjonelle folk som på en måte har kommunikasjon og kunnskap som fag, fungerer det bedre enn i de fylkene der en ikke gjør det. For det er også stor fylkesforskjell her.
Heldigvis er det slik – og jeg har bekreftet at jeg også har fått mange henvendelser fra misfornøyde brukere – at jeg nå får mange eksempler på fornøyde brukere der Nav‑kontorene har kommet i gang og har begynt å bruke kvalifiseringstiltak, f.eks., som hjelper folk som har gått på sosialkontorene, som nå endelig kommer i aktivitet.
Presidenten: André N. Skjelstad – til oppfølgingsspørsmål.
André N. Skjelstad (V) [10:17:24]: Det har vært vist til flere avisoppslag så langt i debatten, og en kan jo si at Nav ikke har fungert i gode tider. Og hvordan blir det når de skal fungere i dårlige tider? Det er da det virkelig vil bli prøvd om Nav fungerer. Herved er statsråden advart. Statsråden har ansvaret. Kan statsråden forsikre meg om at Nav skal fungere også i dårlige tider?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:17:57]: Det er jo et godt poeng at vi nå har gjennomført deler av Nav‑reformen i rolige tider, særlig i forhold til situasjonen på arbeidsmarkedet – jeg går ut fra at det er det representanten viser til når han sier «gode tider». Nettopp derfor er det viktig å få Nav‑systemet på plass, også for å kunne møte konjunktursvingninger framover.
Jeg vil få lov til å minne om i den sammenhengen at denne regjeringen har sørget for å opprettholde et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltak, så aktiviteten har vært stor i Nav. Vi har hatt et tiltaksnivå som har vært høyere enn det som har vært vanlig med så lave ledighetstall som vi har hatt i de siste årene, og vi viderefører det høye tiltaksnivået. Men det er helt riktig som representanten påpeker, at det er viktig å ha Nav‑systemet oppe å gå når en får mer å gjøre, hvis det blir økende ledighet. Det er også mange årsaker til at Nav‑systemet må opp å gå, og vi har altså igangsatt en rekke tiltak for å få til det, bl.a. i forhold til de punktene som Riksrevisjonen påpeker. Vi kommer til å fortsette med tett oppfølging på det.
Presidenten: Vi går over til neste hovedspørsmål.
Jan Tore Sanner (H) [10:19:11]: Arbeidsministeren kan bli stående.
Det er mange store oppgaver som venter på arbeidsministeren, han er en av dem som ikke har grunn til å frykte arbeidsledighet, i hvert fall ikke før kommende valg. Jeg håper at han viser større handlekraft og mer lederegenskaper når det gjelder håndteringen av den varslede økningen av arbeidsledigheten, enn det vi ser når det gjelder Nav.
Det kommer nå inn masse rapporter fra små og mellomstore bedrifter i hele landet om at man går til permittering av ansatte, og at noen også blir sagt opp. Det skaper selvfølgelig utrygghet i mange lokalsamfunn, særlig i Distrikts‑Norge. Det har ikke manglet på advarsler mot Regjeringens industri‑ og næringsfiendtlige politikk. De har kommet fra Høyre, de har kommet fra de andre borgelige partiene, de har kommet fra næringslivet, og de har kommet fra langt inn i Arbeiderpartiets egne rekker og fra LO. Dette har systematisk blitt avvist med at pytt sann, næringslivet, bedriftene og arbeidsplassene kan tåle litt høyere skatter, for det går jo så det suser i norsk næringsliv. Det gjør det ikke lenger. Finanskrisen er selvsagt ikke Regjeringens ansvar, men man må bære et ansvar for at man ikke har investert for fremtiden, ikke investert tilstrekkelig i infrastruktur, kunnskap og gode rammebetingelser for næringslivet.
Nå har vi fått nye prognoser fra SSB. De viser kraftig nedgang i bedriftenes investeringer, de viser negativ utvikling i eksporten, de viser en nesten halvering av veksten i Fastlands‑Norge, og de viser en kraftig vekst i arbeidsledigheten de kommende to år.
Regjeringen har sagt at budsjettet er godt tilpasset situasjonen i økonomien. Det kan det ikke være, fordi budsjettet er bygd på helt andre prognoser for utviklingen i norsk økonomi. Mitt spørsmål til arbeidsministeren vil være: Hvilke anbefalinger vil han som arbeidsminister gi Regjeringen i forhold til endring av politikken når man nå ser at arbeidsledigheten begynner å gå opp?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:21:22]: Her var det mange rare premisser som det kunne være fristende å ta tak i, men jeg skal forholde meg til spørsmålet. Min anbefaling til Regjeringen for øvrig vil være ikke å lytte til Jan Tore Sanners råd om nå – istedenfor å øke aktiviteten, som er riktig – å gi skattelette, som er feil.
Det er altså slik at vi håndterer den internasjonale krisen som påvirker Norge, på flere plan. Punkt én er at det var en krise i bankene i forhold til å få lånt penger av andre banker. Da er det slik at Norges Bank allerede har satt inn en rekke tiltak, men det mest synlige eksemplet var kanskje det som skjedde på søndag, da finansministeren og statsministeren presenterte en pakke for å bidra til likviditet til bankene. Det er den dagsaktuelle situasjonen, som er viktig. Jeg må få lov til å minne om at NHO i den sammenhengen har sagt at dette var et riktig tiltak til riktig tid, altså det stikk motsatte av det representanten Sanner gir inntrykk av.
Så har vi jobbet med et budsjett og politikk for øvrig som legger til rette for en rentenedgang. Det er nemlig viktig for at folk skal tørre å investere, for at de skal klare lånene sine, og for å få aktiviteten opp.
I tillegg har vi det virkemidlet som peker framover mot en situasjon med mindre etterspørsel, nettopp statsbudsjettet. NHOs direktør sier det samme der, at det er en handlekraftig regjering. Han satt i samme fjernsynsstudio som meg i går og sa det. Da satt jeg og tenkte på Sanner, og jeg tenkte som så: Hvordan i all verden kan han si det han sier, når næringslivet sier det stikk motsatte? For hva gjør vi der? Jo, vi sier at når snekkerne får lite å gjøre med å bygge garasje for Sanner eller meg fordi vi skal holde igjen litt, er det riktig at de snekkerne, rørleggerne og elektrikerne får anledning til å pusse opp skolene isteden, at vi øker aktiviteten. Det er det budsjettet handler om.
Jan Tore Sanner (H) [10:23:28]: Enten hørte ikke arbeidsministeren på hva jeg sa, eller så har han ikke satt seg inn i de utfordringene han som statsråd står overfor. Jeg snakket ikke om finanskrisen. Jeg snakket om den nedgangskonjunkturen som kommer i kjølvannet av finanskrisen. Det er den som SSB‑rapportene er veldig tydelige på.
Jeg er ikke uenig i at det nå er viktig å bygge veier, og at det er viktig å øke aktiviteten innenfor bygg og anlegg. Det har Høyres fulle støtte. Vi mener at man bør bygge mer vei.
Men problemet er at når de små og mellomstore bedriftene i hele landet vårt møter en nedgangskonjunktur, er Regjeringens svar å øke skattene for de bedriftene. Det er en medisin som går i stikk motsatt retning av hva sosialdemokrater i andre land gjør.
Mitt spørsmål er: Er det slik at statsråden bestrider de prognosene som SSB har lagt frem, som viser at vi får nesten en halvering av veksten i økonomien, at vi får en nedgang i eksporten, og at vi får en økende arbeidsledighet?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:24:36]: Det kommer nå nye prognoser nesten hver dag på bakgrunn av de raske endringene i markedet. Mitt første svar var på Sanners første spørsmål: Hva vil jeg råde mine kollegaer i Regjeringen til? Det var det jeg svarte på.
Jeg har ansvaret for arbeidsmarkedet i dette landet, hvordan det fungerer. Da er det å håndtere den internasjonale finanskrisens betydning for Norge faktisk viktig. Derfor vil jeg si det. Derfor vil jeg også holde fram aktivitetsetterspørselen i budsjettet – vi skal sørge for at arbeidsmarkedstiltak og den typen ting er på plass. Men det viktigste grepet nå er å stimulere økonomien slik at folk beholder jobben sin, og så skal vi sørge for at det er virkemidler der for dem som eventuelt mister jobben og må bytte jobb.
Men det er viktig nå ikke å krisemaksimere. Det er viktig å ha en klar strategi med det vi gjør. Da håndterer vi finanskrisen først, så legger vi fram budsjettet, som kan bidra til rentenedgang, og så øker vi aktiviteten i det langsiktige budsjettet. Det er det aller, aller viktigste for å sørge for at sysselsettingen ikke går ned.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Torbjørn Hansen.
Torbjørn Hansen (H) [10:25:55]: Så sent som den 24. august i høst kunne vi i VG lese næringspolitisk talskvinne Gunvor Eldegards innlegg om hvordan det går så det suser i norsk næringsliv, kombinert med forsøk på å knytte dette opp mot Regjeringens såkalte aktive næringspolitikk.
I den grad det er trender i næringslivet som suser, er det økningen i arbeidsledigheten. I Bergens Tidende i går kunne vi lese professor Kjell G. Salvanes fra Handelshøyskolen, som mente at SSB bommer med sine estimat. Han mener at ledigheten kommer til å stige opp mot 6–7 pst. innen 2010. Dette er åpenbart ny kunnskap for en regjering som har helt andre framtidsutsikter i sitt statsbudsjett.
Ser ikke statsråden at det i en slik situasjon kreves handling, at det kreves endring? Ser ikke statsråden at det er meningsløst å øke skattene for egenkapitalen i bedriftene når bedriftene skal skape arbeidsplasser, og at en heller burde sette ned skattene for å skape økt vekst i næringslivet?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:26:50]: Det statsbudsjettet som er lagt fram, baserer seg på faglige analyser av forventet sysselsettingsutvikling og etterspørselsutvikling på det tidspunktet det gikk i trykken. Så har finansministeren i finanstalen og statsministeren i forbindelse med trontaledebatten understreket at på grunn av den internasjonale uroen, som kan føre til mindre etterspørsel også for eksportindustrien, trenger vi å håndtere den situasjonen spesielt.
Men det er ikke slik at det er noen dramatiske skatteskjerpelser for næringslivet. Jeg synes det er ganske fantasiløst av representanten Hansen å si det, når vi nå har en helt spesiell internasjonal situasjon for bankene. Det påvirker de internasjonale markedene, og det påvirker hvor mye vi bør bruke budsjettet til å spørre etter veier, jernbane, skolebygg, studenthybler og ikke minst investeringer i bygg i Bergen, nettopp for å få opp aktiviteten. Men da opplever vi altså at representanten Hansen kommer med klippe‑klippe‑skatt.
Presidenten: Ulf Leirstein – til oppfølgingsspørsmål.
Ulf Leirstein (FrP) [10:28:05]: Jeg registrerer at Regjeringens representanter på inn‑ og utpust nå gjennom lengre tid, siden statsbudsjettet ble framlagt, sier at dette statsbudsjettet treffer meget godt i den situasjonen vi er i. Vel, jeg tviler sterkt på at sentralbanksjefen i dag har innkalt til å framskynde et rentemøte nettopp på grunn av det statsbudsjettet som ble framlagt. Det er vel helt andre årsaker til det rentemøtet.
Når det gjelder det området som statsråden har ansvaret for, registrerer jeg at prognosene i statsbudsjettet og premissene for statsbudsjettet er en relativt svak oppgang i ledigheten. Mens det som meldes inn fra næringslivet, fra bransjeorganisasjonene, fra SSB og andre, viser en betydelig høyere økning i arbeidsledigheten neste år enn det Regjeringen har regnet med i sitt statsbudsjett.
Kan statsråden fortsatt stå inne for de anslagene som er i statsbudsjettet? Dette er viktige premisser for hele statsbudsjettet slik det er lagt opp, og som Stortinget nå skal behandle. Kan statsråden fortsatt stå inne for den lave oppgangen i arbeidsledigheten som ligger inne i prognosene til statsbudsjettet som Regjeringen har lagt fram?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:29:11]: Jeg står inne for at det var de beste faglige vurderingene som det var mulig å legge til grunn på det tidspunktet statsbudsjettet ble ferdigstilt. Så har finansministeren, statsministeren, jeg og andre understreket at den utviklingen som har vært i verdensøkonomien etterpå, ikke bare de siste uker, men faktisk også de siste dager, har gjort den usikkerheten som vi understreket i statsbudsjettet, enda større. Det betyr at prognosene for vekst kan bli endret, og at prognosene for sysselsetting kan bli endret.
Nettopp derfor gjør vi nå daglig grep for å møte den situasjonen ved å rydde opp i forhold til finansmarkedene, ved å legge grunnlag for et lavere rentenivå og ved å legge til rette for en næringspolitikk som er aktiv, slik at konkurranseutsatt næringsliv faktisk har mulighet til å møte de større utfordringene på det internasjonale markedet.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til oppfølgingsspørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:30:13]: Viss presidenten tillèt det, vil eg stilla oppfølgingsspørsmålet til landbruksministeren.
I går skreiv Bergens Tidende: «Heim til mor i krisetider». Dei viste til at det var ein samanheng mellom flyttemønster og økonomisk vekst, og at bygdene kan verta vinnarar i finanskrisa. Det har i lang tid vore investeringstørke i norsk landbruk. Samtidig vert det spådd ein dramatisk nedgang i arbeidsplassane i bygg og anlegg. Dette er ei moglegheit for norsk landbruk. Det kan verta ein vinn‑vinn‑situasjon med opptur for norsk landbruk og med dempa nedtur for bygg og anlegg.
Så mitt spørsmål vert: Vil landbruksministeren gripa denne moglegheita for å betra finansieringsmoglegheitene for landbruket gjennom f.eks. tilgang på risikokapital, betre avskrivingsordningar osv.? Og viss landbruksministeren vil gripa denne moglegheita, korleis vil han konkret gå til verks? For no er det moglegheiter. Eg håpar at svaret er positivt.
Statsråd Lars Peder Brekk [10:31:16]: Det er vel også slik at en må understreke i den sammenhengen at en ikke ønsker seg en situasjon i bygg og anlegg der en får de problemene som nå prognoseres. Men det er riktig som representanten nå understreker, at endring i vekst og endring i økonomisk utvikling kan påvirke mulighetene til utvikling i distriktene. Vi ser at i høye vekstperioder øker fraflyttingen fra distriktene.
Når det gjelder investeringsvirkemidlene i landbruket, er de avtalt gjennom jordbruksavtalen. En har et visst nivå der. Partene i jordbruksavtalen har hatt prioritet på inntektsutvikling, og derfor har det ikke vært noen økning i investeringsmidlene i det siste året. Vi er nødt til å komme tilbake til dette i forbindelse med jordbruksavtalen.
Når det gjelder avskrivningsvirkemidler og slikt, er det tatt inn endringer i statsbudsjettet som jeg tror vil virke positivt.
Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:32:25]: Jeg vil gjerne ha tilbake arbeidsministeren. For meg er det slik at jeg ikke klarer å glede meg over dårligere tider for folk fordi om det gir gode tider for kuene.
Det skjedde noe interessant i denne spørretimen. Nå kunne også arbeidsministeren si, sågar fra Stortingets talerstol, at man med de arbeidsledighetstall som står i budsjettet, og som skal være lagt inn på det tidspunkt da budsjettet ble laget, sannsynligvis undervurderer situasjonen. I og for seg er noe av det samme sagt også av statsministeren og av mange andre, at det nok går mot dårligere tider. Det er slik at Regjeringen har budsjettert med en arbeidsledighet i gjennomsnitt for neste år på 2 ¾ pst. Den vil i år være i gjennomsnitt på 2 ½ pst. Det er nok en forsiktig justering mot hva vi kan se nå.
Finanskomiteen skal inn i ulike høringer denne uken, og dette er helt avgjørende premisser. Hvor raskt, og når, kan Stortinget forvente en orientering om nye antakelser om eller tro på at tallene kan være annerledes?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:33:37]: For det første må jeg få lov til å si at jeg synes at representanten Sponheim har opptrådt konstruktivt i den situasjonen vi er i, i forhold til veldig viktige elementer i denne utfordrende situasjonen som handler om psykologi, som handler om ikke å gjøre situasjonen verre enn den er, og som på en måte handler om å lete etter tiltak, ikke etter utspill. Jeg roser gjerne det.
I den sammenheng er det slik at jeg nok ikke har sagt at jeg nå er sikker på at anslagene er undervurdert, men jeg har understreket det samme som finansministeren og statsministeren har gjort, at usikkerheten faktisk er enda større nå enn den var den dagen vi la fram statsbudsjettet, og særlig i forhold til den dagen statsbudsjettet ble ferdigstilt.
Når nye anslag og prognoser, som bl.a. bygges på vekstanslag, legges fram, er det mest riktig å si det som det er, at de baserer seg på Finansdepartementets analyser, som summerer fra SSB og andre faglige miljøer, og det vil være opp til finansministeren å legge fram de nye anslagene i den grad finanskomiteen ber om det i løpet av sin prosess med høringer. Men det er viktig å ta inn over seg nettopp den ustabiliteten og den uforutsigbarheten som nå kanskje er det viktigste å håndtere.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:35:01]: Jeg vil gjerne fortsette dialogen med arbeids‑ og inkluderingsministeren om utviklingen i arbeidsmarkedet.
Vi ønsker alle at det skal være høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. De fleste av oss er også enige om at vi bør ha et særlig fokus på utsatte grupper i arbeidsmarkedet. Tiltakene som staten har direkte ansvar for, bør være særlig rettet mot dem som har høyest risiko for å havne utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Det utrolig gode arbeidsmarkedet som vi har hatt i det siste, har også fått positiv virkning for i hvert fall noen av de gruppene som normalt har vanskelig for å komme i jobb. Jeg tenker f.eks. på ikke‑vestlige innvandrere, der ledigheten har gått ned samtidig som den registrerte ledigheten har gått ned.
Regjeringen har nå lagt til grunn et anslag for ledigheten som flere ekspertmiljøer mener er altfor optimistisk. Vi får håpe at Regjeringen har rett, men jeg og Kristelig Folkeparti frykter at en mulig stigende ledighet vil gå hardest ut over grupper som vi er bekymret for, slik som f.eks. mennesker som trenger særlig tilrettelegging på arbeidsplassen, mennesker som sliter med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser.
Er det fare for at disse utsatte gruppene kan få økende utfordringer i et svakere arbeidsmarked? Og vil det da bli behov for å styrke arbeidsmarkedsinnsatsen for disse gruppene utover det som nå er planlagt til neste år? Har statsråden en beredskap og en strategi klar for disse gruppene dersom anslagene til Regjeringen blir feil og det ikke går slik som Regjeringen hadde tenkt?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:36:59]: La meg først få lov til å understreke én ting som jeg håper det er enighet om, og det er at anslagene som ligger til grunn i statsbudsjettet, baserer seg på den beste faglige analysen som det var mulig å gjøre på det tidspunktet analysen ble gjort. Det er ikke slik at vi sitter og diskuterer politisk hvor mye vi skal legge oss på når det gjelder vekstanslag neste år. Det er en faglig vurdering.
Så har virkeligheten i verden forandret seg. Da er det viktig å forholde seg til at den forandrer seg, og ikke antyde at Regjeringen på en måte har bommet med anslag på det tidspunkt anslagene ble lagt. Det er faktisk de samme fagfolk vi baserer våre analyser på, bare for å understreke det.
Så til de svakeste på arbeidsmarkedet. Ja, det er grunn til å ha fokus der representanten Woie Duesund har sitt fokus. Det er klart at noe av grunnen til at vi har lyktes på de områdene som representanten nå nevnte, er nettopp at det har vært stor etterspørsel etter arbeidskraft i markedet. Og ja, da må vi ha en spesiell beredskap for å sørge for at de svakeste ikke blir støtt ut av arbeidslivet, og at flere får muligheten til å komme inn i arbeidslivet. Da er det viktig å huske på at utgangspunktet pr. nå – som Finn Bergesen i NHO gjorde oppmerksom på i går – faktisk er stor etterspørsel etter arbeidskraft. Det har altså vært underskudd på arbeidskraft. Det er det som er startpunktet. Når økonomien kjøler seg ned, må man sette inn virkemidler i forhold til det, og det gjør vi gjennom årets budsjett. La meg nevne ett tiltak: tidsubegrenset lønnstilskudd, som jeg vet har blitt brukt av folk som tidligere har hatt rusutfordringer. Det kan også brukes av folk som av helt andre årsaker kan være delvis i arbeid og delvis på uføretrygd. Den type virkemidler trapper vi nå opp, fordi vi holder på med Nav‑reformen, som jeg har vært inne på tidligere, og nå gjør om virkemiddelbruken. Den kommer til å passe bedre framover. Men det viktigste på det punktet er at de ordningene stort sett finansieres over arbeidsmarkedstiltak, og jeg håper det er enighet i Stortinget om at skulle situasjonen forandre seg mye, er det mulig å diskutere nivået på arbeidsmarkedstiltak på nytt.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:39:05]: Jeg takker for svaret.
Jeg har lyst til å utfordre statsråden til å bli enda mer konkret når det gjelder tiltak for å hjelpe funksjonshemmede til å kvalifisere seg for, finne og kunne stå i et ordinært arbeid. Ifølge Statistisk sentralbyrås undersøkelser har andelen av personer med funksjonsnedsettelse i jobb vært bemerkelsesverdig stabilt, ca. 45 pst., og stort sett upåvirket av de gode konjunkturene, selv om markedet har ropt etter arbeidskraft. Det virker som om statsråden satser på status quo til neste år. De ulike tiltakene er holdt på et absolutt minimum og virker ikke mye offensive.
Er ikke statsråden urolig for at nettopp denne gruppen på nytt skal bli tapere, og hva vil han gjøre for å hindre det?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:40:01]: Først må jeg få si at påstanden om at tiltak er holdt på et absolutt minimum, er helt urimelig. I forhold til ledigheten, har vi aldri ligget på et så høyt tiltaksnivå som vi gjør nå. Jeg er opptatt av at vi også skal ha et høyt tiltaksnivå framover, og om nødvendig høyere hvis situasjonen skulle tilsi det. Det var derfor jeg nevnte det med den innholdsdelen av Nav‑reformen som vi nå gjennomfører. At vi slår sammen virkemidler, gjør at også de funksjonshemmede får tilgang på flere virkemidler enn det de hadde før, fordi vi ikke deler folk så mye inn i grupper.
Men jeg vil få lov til å peke på en annen ting som er viktig for det temaet som representanten er opptatt av, og det gjelder avtalen om inkluderende arbeidsliv, for der var det tre hovedmålsettinger. Den ene var å få ned sykefraværet. Det har gått noe ned. Den andre var å få økt avgangsalderen, slik at folk står lenger i jobb. Der er det faktisk gode resultater. Den tredje målsettingen var å bidra til at flere uføre kom mer inn i arbeidslivet. Det er det punktet det er dårligst resultater på. Nettopp derfor blir det punktet veldig viktig i oppfølging av IA‑avtalen, som vi nå er i gang med.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Solveig Kopperstad Bratseth.
Solveig Kopperstad Bratseth (KrF) [10:41:21]: Kvalifiseringsprogrammet er et viktig virkemiddel for å få langtids sosialhjelpsmottakere over fra passivitet til aktivitet og arbeid. Kristelig Folkeparti håper at den opptrappingen det er lagt opp til neste år, faktisk blir gjennomført, og ikke minst at programmet til den enkelte fylles med innhold som øker sjansene deres for å komme over på varig arbeid i ordinært arbeidsmarked.
Tror statsråden at en svakere utvikling i arbeidsmarkedet i de nærmeste årene kan få konsekvenser for gjennomføringen av reformen? Jeg tenker da spesielt på utfordringen med å formidle personer fra fullført program over i ordinært arbeid.
Statsråd Dag Terje Andersen [10:42:06]: Jeg er helt enig med representanten i at kvalifiseringsprogrammet er noe av det som virkelig er Nav‑reformen, for det betyr at en skal begynne å jobbe på en helt ny måte, ha brukerne i fokus og sørge for å tilpasse tiltakene til de brukerne som skal ha tiltakene. De kan altså variere fra bruker til bruker. På de Nav‑kontorene hvor det nå begynner å gå bra – for det finnes det også eksempler på – er det altså sånn at nettopp kvalifiseringsprogrammet er det som utløser hele ideen bak Nav, som det har vært bred politisk enighet om: én dør, brukeren i sentrum.
Ved utgangen av september er det mer enn 1 800 personer på kvalifiseringsprogram. Det er 1 800 flere enn det var ved årets begynnelse. Erfaringene fra de kontorene som nå får på plass kvalifiseringsprogrammene – det er jo bare de etablerte Nav‑kontorene – er nettopp det representanten etterspør, et større fokus på brukeren. Og ja, jeg tror det blir enda viktigere framover når en ser resultatet av kvalifiseringsprogrammet, å ha tilstrekkelig med tiltaksplasser til også å kunne få disse personene inn i kvalifiseringsprogrammet.
Presidenten: Kari Kjønaas Kjos – til oppfølgingsspørsmål.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:43:24]: NRK‑nyhetene i dag kunne fortelle at hver tiende elev føler seg mobbet av læreren sin. Vi er kjent med at elever mobber hverandre, men at så mange elever føler seg mobbet av læreren, synes jeg er ganske alvorlig.
Antall unge uføre øker kraftig, og har gjort det i flere år. Vi ligger veldig høyt i forhold til de fleste andre europeiske land. Over halvparten av disse er uføretrygdet på grunn av alvorlige psykiske lidelser. Opptrappingsplanen for psykisk helse går mot en slutt, og vi vet at når arbeidsledigheten øker, øker også antall uføretrygdede. Hvilke tiltak tenker statsråden å sette inn når det gjelder unge som sliter med psykiske lidelser, for å gi dem en mulighet på arbeidsmarkedet istedenfor å gå på uføretrygd?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:44:22]: En del av svaret på det er den nye samordningen av tiltak som nå kommer, som skal gjøre det enklere å sette brukeren i fokus og sørge for at en får tilpasset tilbud også for personer der psykiske lidelser er utgangspunktet for problemer på arbeidsmarkedet.
Så må jeg få si at jeg er veldig glad for at det kommer et innlegg fra Fremskrittspartiet med det fokuset, for nettopp hensynet til forholdene i arbeidslivet er mye av drivkraften til denne regjeringen, noe vi ofte opplever at Fremskrittspartiet faktisk er uenig i. Når vi setter inn tiltak mot sosial dumping, når vi setter inn tiltak og fjerner et forslag som lå her, om å gjøre det enklere å ansette folk midlertidig, og når vi styrker arbeidsmiljøloven, gjør vi det nettopp med utgangspunkt i representanten Kjønaas Kjos’ spørsmål: Vi skal ha et trygt arbeidsliv som en både kan leve av og kan leve med. Hovedfokuset må være på at arbeidslivet ikke utstøter folk, ikke skaper psykiske problemer. Tilbudet skal være der for dem som likevel trenger det.
Presidenten: Bent Høie – til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:45:37]: Som Dagsavisen slo fast ved regjeringsskiftet, kom regjeringen Stoltenberg til dekket bord. Arbeidsledigheten sank kraftig, og den økonomiske veksten var god. Nå snur utviklingen, og en står overfor tøffere tider. Da er det slik at en ikke trenger å være spåmann for å vite at de menneskene som er mest utsatt i arbeidsmarkedet, er de med de dårligste basiskunnskapene, med lavest utdanning og med lese‑ og skrivevansker.
I gode tider er det fornuftig å bruke de økte ressursene på å forberede seg på dårlige tider. Det har ikke Regjeringen gjort. Den har ikke brukt solskinnsdagene til å tette hullene i taket. For eksempel har ikke regjeringspartiene vært villige til å støtte Høyres forslag om en betydelig satsing på lese‑ og skriveopplæring for voksne i arbeidslivet. Hvorfor har ikke Regjeringen satset på å forberede denne gruppen på dårligere tider i arbeidsmarkedet?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:46:44]: Det er utrolig å høre beskrivelsen av hva denne regjeringen har prioritert. Det er faktisk slik at å satse på kompetanse for de svakeste på arbeidsmarkedet nettopp har vært noe av det denne regjeringen har løftet opp.
La meg f.eks. nevne norskopplæringen for innvandrerbefolkningen. Styrket norskopplæring både i mottak og i de kommunene der de blir bosatt, er et godt eksempel som handler nettopp om språk, som representanten Høie nå var opptatt av. Vi har brukt denne perioden til nettopp å forberede at det kommer dårligere tider etter gode. Det vet vi fra før. Derfor ruster vi opp den offentlige sektoren. Det er veldig bra at vi i Norge har en offentlig sektor, som Høyre mener er for stor, men som er omtrent halvparten av nasjonalbudsjettet, og altså ikke utsatt for de samme utfordringene som konkurranseutsatt sektor er. Så har vi sørget for at konkurranseutsatt sektor skal fungere, og vi har også sørget for tiltak på opplæringssiden for dem som trenger både norskopplæring og annen opplæring.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:47:58]: Jeg har et spørsmål til forskningsministeren.
Det er slik at uansett tidene i samfunnet, er det ingenting som er viktigere for et robust og livskraftig samfunn enn at vi satser på forskning. Denne regjeringen har hatt store ambisjoner, nedskrevet i Soria Moria‑erklæringen, men i praktisk politikk er det blitt slik at de som driver med forskning, knapt har kommet seg over sjokket over at Regjeringen ikke har gjort det den skulle gjøre for å bringe oss tilbake til utgangspunktet, før hvileskjæret. Alle som har fulgt med, vet at dette har etterlatt dype sår hos dem som jobber med forskning.
Etter at det har skjedd, begynner Regjeringen på det avgjørende området for å kunne forske, nemlig på rekrutteringen av forskere, slik at man har mange nok godt kvalifiserte mennesker. Den sittende statsråd utsatte først Regjeringens bebudede melding om forskerrekruttering, deretter, kort tid etterpå, ble den avlyst, og så fikk vi høre at det var i statsbudsjettet vi skulle få vite hvordan det hele skulle bli.
I statsbudsjettet kan vi lese at nå skal vi få 166 stipendiater i årene som kommer. Det er under halvparten av det tallet som lå i den forskningsmeldingen som ble enstemmig vedtatt i Stortinget i 2005, og det er uendelig mye lenger under det tallet som Regjeringen selv bad om i den utredningen som kom fra NIFU STEP, hvor man sa at man trengte 520 hvert år fram til 2016 for å klare forskningsmålet.
Det er veldig vanskelig å oppfatte dette på noen annen måte enn at statsråden må sitte trengt i Regjeringen når det gjelder reell prioritering av forskning, men hun gjør selvfølgelig sitt beste for å komme ut av det på en god måte. Resultatet av dette er at på nok et område skaper Regjeringen usikkerhet om den har vilje og styrke til å satse på forskningen. Mitt spørsmål blir: Når skal forskningsministeren og Regjeringen vise at man prioriterer forskning, slik som alle som driver med det, ønsker, gjennom å legge til rette for tilstrekkelig styrke og tilstrekkelig antall mennesker som skal rekrutteres til forskning? Når skal vi få det svaret?
Statsråd Tora Aasland [10:50:08]: Dette er en sak som er under kontinuerlig arbeid. Jeg må si at det statsbudsjettforslaget som er lagt fram nå, gir et betydelig løft for forskningen. Én ting er stipendiatstillinger, hvor representanten Dørum ikke nevner at det totale tallet er over 200 – for vi legger også til rette for post doc.‑stillinger. Han nevner heller ikke at vi har klart å øke satsen pr. stipendiatstilling betydelig i forhold til situasjonen i dag, noe som jeg er helt sikker på vil være en sak som blir godt mottatt i institusjonene.
Så er det slik at evnen til å forske og evnen til å satse på forskning handler om flere ting enn antall stipendiater. Jeg har varslet at vi i statsbudsjettet får en start på tenkningen om rekruttering av stipendiater. Det har jeg lagt fram. Jeg har også varslet at vi får en oppfølging av både tenkning omkring stipendiater og omkring utstyr, som er en meget viktig del av oppfølgingen av forskningsambisjonene, og også en styrking av Forskningsfondet, med en del nye grep. Alt dette ligger som forslag i statsbudsjettet nå. Jeg tror jeg tør si at dette forslaget er det mest betydelige løft som har vært tatt på mange år.
Odd Einar Dørum (V) [10:51:27]: Jeg konstaterer at statsråden ikke svarte på det spørsmålet jeg stilte. Mitt spørsmål var: Når skal vi få klare signaler om rekruttering? Jeg er klar over at tallet er 200, men jeg holder meg til stipendiatene. Venstre har i sine budsjetter alltid hatt med post doc.‑stillinger og andre stillinger. Statsråden må gjerne studere Venstres budsjett. Da kan man se hvordan man, innenfor ansvarlige budsjettrammer, både kan sette av penger til utstyr, sette av penger til stipendiater, ikke tulle med basisbevilgningen, sørge for penger til næringsrettet forskning, rette opp SkatteFUNN osv.
Det som gjør statsråden svar mer bemerkelsesverdig, er at statsrådens svar kommer samtidig med at det internt i SV føres en debatt hvor sentrale debattaktører mener at vi bruker for mye penger på forskning i Norge. Det går an å forstå det hvis man faktisk er på en retrett, bort fra det å skulle prioritere forskningen. Mine spørsmål til statsråden er: Kan statsråden bekrefte at den debatten som foregår i SV, ikke skal tas alvorlig, slik at vi skal tro at man fortsatt holder seg til målene i forskningen? Og vil statsråden bekrefte at forskning er førsteprioritet for Regjeringen?
Statsråd Tora Aasland [10:52:33]: Jeg har merket meg at Odd Einar Dørum tydeligvis har reagert på at det foregår interne debatter i SV. Jeg regner med at det skjer både i Venstre og i andre partier også, men det som er helt sikkert, er at det er stor forskjell på at det utveksles meninger internt i et parti, og på det partiet står for utad. Jeg kan bekrefte her og nå at jeg som forskningsminister, og som representant for partiet SV, satser på forskning. Det må til mer forskning, og ikke mindre. Jeg vil bare bekrefte det, og det er lagt til rette for det i statsbudsjettet – ikke bare gjennom bevilgning på Kunnskapsdepartementets budsjett, men også gjennom bevilgning på andre departementers budsjett, inklusiv opprettholdelse av SkatteFUNN‑ordningen og Nærings‑Phd‑ordningen, som er viktige stimulanser for at næringslivet også skal være med på forskningen.
Jeg gleder meg til å møte representanten Dørum i debatt om dette når vi diskuterer budsjettet. Jeg har selvfølgelig også satt meg inn i både Venstres og de andre partienes budsjetter og vet godt hva jeg har å forholde meg til. Jeg er ikke redd for å møte de utfordringene som ligger der, med de forslagene som ligger i Regjeringens forslag til forskningsbudsjett.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Lars Sponheim.
Lars Sponheim (V) [10:53:51]: Jeg tror statsråden har rett i at det nok av og til kan være forvirrende debatter i de fleste partier. Derfor er det viktig at lederne er tydelige og faste på hva som er linjen – ikke minst da er det nødvendig å gi lederne anledning til å være tydelige og faste om den riktige linjen!
Jeg har forstått at denne debatten handler mye om næringsrettet forskning og om det er det mest fornuftige og lønnsomme vi kan gjøre. Det er det! Det finnes tall som viser at innsats i næringsrettet forskning har opp til 50 pst. årlig avkastning. Det spesielle er at det aller meste faller på samfunnet utenfor bedriftene eller næringene, fordi kunnskapen tas i bruk på et tidspunkt da bedriftene kanskje ikke er lenger, eller andre fanger den opp. Derfor er det viktigste vi kan gjøre, å satse på næringsrettet forskning hvis vi ønsker gode tider framover. Og spesielt når usikkerheten er så stor som arbeidsministeren gav uttrykk for tidligere i dag, og som jeg er enig i, er det eneste som er sikkert, ny kunnskap. Det kommer vi til å trenge for å møte usikkerhet. Derfor er innsats på næringsrettet forskning så viktig, og det må vi stå fast ved.
Er statsråden enig i alt jeg har sagt nå?
Statsråd Tora Aasland [10:55:01]: Jeg merket meg særlig det første som representanten Sponheim sa, som jeg er meget enig i, nemlig at både Venstre og SV veldig godt tåler interne, prinsipielle debatter om saker og ting som det kan være delte meninger om, men at det som er viktig, er det som blir sagt av dem som har det øverste ansvaret i den politiske ledelsen. Jeg understreker derfor at min holdning til forskning som sådan, og også til forskning i næringslivet, er at den må styrkes. Det er det jeg arbeider etter. Det er mitt mål.
Så er jeg helt enig i det andre som er sagt. Jeg kan informere om at senest i går åpnet jeg et nytt innovasjonssenter, Microsoft har kommet hit, til et miljø som er utviklet ved NTNU i Trondheim – FAST – som er en viktig søkemotor innenfor IKT‑området. Jeg er veldig glad for at vi har så god kompetanse at vi kan tiltrekke oss bedrifter av typen Microsoft hit, til Norge. Det lover godt for samarbeidet mellom universiteter og næringsliv, og det er en tendens jeg støtter veldig sterkt.
Presidenten: Jon Jæger Gåsvatn – til oppfølgingsspørsmål.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:56:17]: Norge fikk en EØS‑dom mot seg i 2003 på grunn av øremerking av forskerstillinger til kvinner, fordi man i EØS fokuserer på kunnskap og ikke på kjønn.
Vi vet at Norge vil ha behov for 5 500 rekrutteringsstillinger til UH‑sektoren innen 2015, og i tillegg vil det være behov for 2 500 på grunn av generasjonsskifte.
På Nei til EUs kvinnekonferanse sist helg uttalte statsråden at hun ville øremerke 15 pst. av de foreslåtte stipendiatstillingene i 2009 til kvinner. Regjeringen har kun foreslått 201 rekrutteringsstillinger i budsjettet for 2009, mens antallet burde ha vært, som vi har hørt tidligere, minst tre ganger så høyt for å møte det behovet vi har.
Spørsmålet til statsråden blir da: Burde ikke Regjeringen heller konsentrere seg om å få tilstrekkelig med rekrutteringsstillinger og skissere en karrieremulighet for forskerne våre, framfor å demonstrere sin EU‑motstand ved å presse EØS‑regelverket til det ytterste?
Statsråd Tora Aasland [10:57:13]: Jeg må si jeg er veldig glad for det spørsmålet. Hvis vi venter til vi har tilstrekkelige måltall på alle områder før vi gjør noe med den urettferdigheten som ligger i kjønnsbalansen, tror jeg vi må vente svært lenge. Derfor er det viktig for meg i en tid hvor vi selvfølgelig trenger rekrutteringsstillinger, også å erkjenne at vi trenger kvinner til slike stillinger, og at vi får kvinner fram i de øverste stillingene vi har, innenfor våre universitets‑ og høyskolesystemer. Det er det denne ordningen tar sikte på. Jeg kommer ikke til å gjøre noe som bryter med den dommen som er avsagt, men jeg kommer til å gjøre hva jeg kan for å legge meg tett opp til den, slik at vi kan få noe ut av den muligheten som ligger i å få kvinner fram gjennom øremerkede stillinger. Da blir det midlertidige stillinger i første runde, men jeg erkjenner at det er bedre enn ingenting.
Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide – til oppfølgingsspørsmål.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:58:14]: Jeg er ikke i tvil om at Regjeringa i egne øyne mener at dette budsjettet er det mest betydelige løft for forskning og høyere utdanning på mange år. Det har veldig nær sammenheng med at Regjeringa i dette budsjettet har én profil, og det er å rette opp sine egne kutt. Det er ingen tvil om at det er hvileskjæret i høyere utdanning og forskning som kommer til å stå igjen etter denne Regjeringa når det gjelder forskning og høyere utdanning.
Mens Bondevik II‑regjeringa brukte 90 pst. av det økte handlingsrommet i økonomien til å investere for framtida, inkludert store investeringer i forskning og høyere utdanning, bruker denne Regjeringa 15 pst. av det økte handlingsrommet til å investere for framtida.
Mens Kristin Halvorsen i finanstalen talte seg varm om hvor bra det er å ha prosentmål å strekke seg etter på andre sektorer i budsjettet, og hvordan det gjorde at prosentmålene er i ferd med å bli oppfylt, snakker man på forskningssida om hvor vanskelig det er at man har prosentmål å strekke seg etter, og hvor vanskelig det er å oppfylle statens andel på 1 pst. av BNP til forskning innen 2010.
Hvorfor er det sånn?
Statsråd Tora Aasland [10:59:23]: Vi har kommet et langt skritt nærmere det målet vi har, i dette statsbudsjettet. Jeg ser representantens utfordring, og jeg ser hvordan vi på ulik måte kan vurdere de mål vi setter oss innenfor de forskjellige sektorene. Derfor har jeg bebudet i den meldingen om forskning som kommer som en oppfølging av forskningssatsingen i dette statsbudsjettet, bl.a. en vurdering av hvordan vi måler forskningsinnsats. Det betyr ikke at vi forlater målet, men det betyr at vi vil synliggjøre forskningsinnsatsen vår på flere måter, for jeg er helt overbevist om at det er mange måter å se dette på, og at vi på et enda tydeligere vis kan få fram den innsatsen som faktisk gjøres. Den diskusjonen trenger vi nettopp for å kunne belyse og ha en noe mer bred og helhetlig tilnærming til den forskningsinnsatsen vi faktisk gjør. Men målet beholdes.
Dagrun Eriksen (KrF) [11:00:38]: For å få til god forskning trenger man også en god finansiering av høyere utdanning og forskning. Jeg tror at vi kan oppsummere de rød‑grønnes satsing på dette området som et Monopol‑spill. Første kort: Du lander på de rød‑grønnes statsbudsjett og trekkes 1 pst. Gå ti skritt tilbake og hvil dette året! Andre skritt er neste statsbudsjettkort: Trekk et sjansekort, og du må fortsatt hvile. Så tredje og neste sjansekort: Du halter litt fram og får stipendiater. Så årets kort: Sjanse – yeah! – du rykker fram til start, men mottar ikke ekstra penger når du passerer.
Er statsråden fornøyd med at vi etter et rød‑grønt styre i denne perioden er tilbake til start – eller til utgangspunktet da de overtok? Blir man ikke litt bekymret over at vi med den krisen vi nå ser, ikke har fått den satsingen og det løftet i høyere utdanning og forskning som Norge virkelig hadde trengt?
Statsråd Tora Aasland [11:01:41]: Jeg kan i hvert fall forsikre representanten og alle andre om at satsingen vår på forskning og høyere utdanning på ingen måte er et Monopol‑spill. Det er en viktig og nødvendig politisk prosess. Den handler om at man gir universitetene og høyskolene en basisbevilgning som gir dem gode muligheter til å drive med utdanning og forskning, og at man i tillegg har et forskningsbudsjett med satsing ikke minst på å styrke forskningsfond, både nasjonalt og regionalt. Dette vil jeg selvfølgelig komme tilbake til når vi skal diskutere statsbudsjettet.
Jeg synes faktisk at vi har kommet et godt stykke på vei med den satsingen vi har nå. Jeg ser også på resultatene at det er lenge siden det ble produsert så mange doktorander. Vi ligger godt an på publiseringsstatistikken, og vi har en mye bedre gjennomstrømming av studentene i våre høyere utdanningsinstitusjoner. Det er den type ting jeg synes er viktig å få fram når vi skal måle innsatsen. Så kan man harselere – som representanten gjør – over de trekk som er gjort eller ikke gjort, men jeg vil i hvert fall stå på for å få en stadig bedre kvalitet og et bedre innhold i både utdanning og forskning.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen over. Vi går over til den ordinære spørretimen.