Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Stortinget - Møte onsdag den 22. oktober 2008 kl. 10

Dato:
President: Thorbjørn Jagland
Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 11

Jan‑Henrik Fredriksen (FrP) [11:54:26]: «Undertegnede er gjort kjent med at en ung gutt på 23 år har fått avslag fra Nav knyttet til videreopplæring etter å ha vært utsatt for en arbeidsulykke. Vedkommende er i dag ufør. Begrunnelsen som er gitt fra Nav, er at han må vente til han er 26 år.

Mener statsråden dette er en riktig og fornuftig tolkning fra Nav, og mener han videre at en slik praksis er med på å gi den enkelte den verdighet og livskvalitet som er ønskelig?»

Statsråd Dag Terje Andersen [11:55:01]: Opplysningene i spørsmålet gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om Arbeids‑ og velferdsetaten i den konkrete saken har brukt regelverket riktig. Jeg kan imidlertid generelt opplyse at retten til attføringspenger normalt utløses ved fylte 19 år og retten til attføringsstønader ved fylte 16 år. For å ha rett til ytelser under skolegang som attføringstiltak må en som hovedregel være fylt 26 år. Ungdom under 26 år som fyller vilkårene for yrkesrettet attføring, men som ikke fyller vilkårene for rett til ytelser under hele eller deler av skolegangen, har likevel rett til å bli utredet, få utarbeidet en handlingsplan og til å bli fulgt opp.

Begrunnelsen for å ha en særaldersgrense for skolegang som attføringstiltak er at utdanning som utgangspunkt skal finansieres gjennom det ordinære utdanningssystemet og ikke over folketrygden. Mange befinner seg i dag i en ordinær utdanningssituasjon opp til de er 26 år.

De som av ulike grunner har et særskilt behov for kvalifisering i form av skolegang, skal imidlertid kunne få det. Det kan derfor gjøres unntak fra aldersgrensen for personer som er i en vesentlig annen utdanningssituasjon enn annen ungdom, forutsatt at det skyldes sykdommen, skaden eller lytet. Det er Arbeids‑ og velferdsetaten som foretar den konkrete vurderingen av om en er i en vesentlig annen utdanningssituasjon enn den som gjelder for annen ungdom, og om den aktuelle skolegangen kan anses som nødvendig og hensiktsmessig for at en skal kunne skaffe seg et høvelig arbeid. Er en uenig i etatens vurderinger av saken, kan vedtaket påklages på vanlig måte.

Jeg minner for øvrig om at Arbeids‑ og velferdsetaten forvalter et vidt spekter av virkemidler som kan brukes for å få folk i arbeid, og at arbeidsrettede tiltak også kan være aktuelle for personer som har fått innvilget uførepensjon. Skolegang er det eneste tiltaket som har så høy aldersgrense som 26 år.

Jan‑Henrik Fredriksen (FrP) [11:56:58]: Jeg takker for svaret.

Aller først har jeg lyst til å korrigere meg selv: Vedkommende vi her snakker om, er handikappet.

CatoSenteret har følgende uttalelse vedrørende denne personen:

«Vi stiller oss alle undrende til NAV Vadsøs avslag på søknad om yrkesrettet attføring i form av skolegang/studier. ‑ Særlig i lys av at dette handler om en yrkesskade, der skadelidte vanligvis hjelpes raskt inn i en form for virksomhet de kan mestre. Rikholdig og tungtveiende medisinsk dokumentasjon støtter opp om brukers attføringsplan/ønske, som for oss fremstår som både realistisk og innenfor normale kostnadsrammer.»

Videre anbefaler man at personen det er snakk om, følger opp saken, og at forsikringsselskapet Storebrand forskutterer kostnadene ved et innledende skoleår i Oslo inntil saken finner sin naturlige løsning.

Er det slik at det er forsikringsselskapene i Norge som skal overta Navs rolle, eller går det an å ha en annen type tolkning enn den som her er vist?

Statsråd Dag Terje Andersen [11:58:04]: Som mitt første svar klart dokumenterer, er det mulig å ha en annen tolkning i enkeltsaker enn det som har vært konklusjonen i denne saken, men jeg kan altså ikke si, på bakgrunn av den informasjonen jeg har, om denne saken er feil tolket eller ikke. Det er altså mulig å komme til en annen konklusjon, fordi det er en unntaksbestemmelse basert på den faktiske situasjonen til den enkelte søker.

Jan‑Henrik Fredriksen (FrP) [11:58:30]: Jeg takker for svaret.

Om ønskelig kan statsråden få all dokumentasjon i saken av undertegnede.

Jeg vil jo tro at det både for vedkommende selv og også samfunnsøkonomisk vil være mye bedre og mer riktig faktisk å instruere Nav‑kontorene slik at denne type tilfeller kan unngås i framtiden. Det må være bedre, slik jeg ser det, at ungdom som ønsker det, kommer tilbake i arbeid gjennom en yrkesrettet opplæring enn at de passivt skal sitte og bli gamle.

Statsråd Dag Terje Andersen [11:59:19]: Ja, formålet med både den virksomheten som tidligere har vært i arbeidsmarkedsetaten og i trygdeetaten, og ikke minst det som nå skal skje gjennom ny organisering av Nav, er nettopp å hjelpe folk til å komme tilbake til arbeid.

Så er det noe av finansieringen av de forskjellige tiltak som har forskjellig grunnlag, og der er det sånn at en ordinær utdanningssituasjon skal vurderes som en ordinær utdanningssituasjon, og at trygden ikke skal være et alternativ til det. Men for helt spesielle tilfeller kan det altså gjøres unntak fra aldersgrensen på 26 år.

Jeg tror ikke det ville være riktig om vi skulle drive konkret saksbehandling av enkeltsaker i Stortinget. Men regelverket legger altså til rette for at det når det er fornuftig, kan velges andre løsninger også for dem under 26 år med hensyn til utdanning.

: