Ketil Solvik‑Olsen (FrP) [12:46:08]: «Dersom globalt miljøarbeid skal gi ønskede resultater, er det viktig at man unngår nasjonale rammebetingelser som bare flytter utslippskildene til andre land. Arbeiderpartiet varslet i en pressemelding 21. august 2008 at «det ikkje skal vere nokon gratis CO2‑utslippskvoter etter 2012». EU vil derimot ha en betydelig tildeling av gratis klimakvoter til sin industri. Norsk industri vil dermed få sine konkurransevilkår kraftig forverret.
Kan statsråden forsikre om at Regjeringen ikke jobber i retning av den særnorske linjen Arbeiderpartiet har varslet?»
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:47:03]: Regjeringen arbeider for at en størst mulig andel av kvoter til kvotepliktig virksomhet etter 2012 skal selges. På denne måten vil kvotesystemet ivareta prinsippet om at forurenser skal betale. Jeg vil videre vise til Ot.prp. nr. 66 for 2006–2007 om endringer i klimakvoteloven, som også utenriksminister Støre viste til i Stortinget 24. oktober, der det står:
«Regjeringen vil arbeide for at EUs kvotesystem skal baseres på at det ikke tildeles vederlagsfrie kvoter etter 2012. Norske kvotepliktige bedrifter kan derfor ikke basere seg på tildeling av vederlagsfrie kvoter etter 2012. Dette vil imidlertid måtte vurderes i lys av EUs politikk på området.»
Ketil Solvik‑Olsen (FrP) [12:48:10]: Jeg takker for svaret.
Det jeg ønsker at statsråden er tydeligere på, er hvilken linje Norge vil legge seg på i forhold til EU. Vil dette at man satser på å auksjonere bort mest mulig, skje uavhengig av EU, eller vil man faktisk prøve å legge seg tett opptil? Jeg kan være enig i at det er greit å ha et stramt regime for å kutte utslippene. Men det viktige må jo være at vi unngår karbonlekkasje ved at industrien i Norge får så høye kostnader som fører til at den legger ned, eller iallfall unngår å investere på ny, og gjenoppstår i EU eller i aller verste fall i Kina. For norsk industri er blant de mest miljøvennlige i verden. Den har allerede tatt i bruk den best tilgjengelige teknologien. Det er ikke mye å hente på kort sikt ved å være strenge i Norge. Men ved å flytte til utlandet får man alt fra en firedobling til en trettidobling av CO2‑utslippene, avhengig av hvilken industrivirksomhet man snakker om. Derfor ønsker jeg å få en presisering fra statsråden: Vil man legge seg opptil det EU gjør, eller vil man prøve å være strengere enn EU, (presidenten klubber) uavhengig av …
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:49:15]: Som sagt: Det som er viktig no, er at vi jobbar for eit system etter 2012, både i Noreg og i EU‑samanheng, der kvotar i størst mogleg grad skal seljast. Det betyr for norske verksemder at dei må leggje til grunn at det ikkje vil vere gratistildeling, men at kvotar vil seljast etter 2012.
Så er det slik at når EU endeleg har vedteke sitt system, lagt rammene for sitt kvotesystem fast, må vi kome tilbake til å gjere dei nødvendige vurderingane om korleis vi skal innrette vårt eige system her i Noreg.
Ketil Solvik‑Olsen (FrP) [12:49:58]: Problemet med den politiske debatt er ofte at man ikke forstår realitetene som næringslivet må forholde seg til. Jeg har vært og besøkt flere industribedrifter rundt om i hele landet de siste ukene. Mange av dem har store industriinvesteringer som de ønsker å foreta de neste årene. Men uten prinsipielle avklaringer om rammevilkår, tør de ikke. Finnfjord smelteverk i Troms er ett eksempel, der man investerer for flere milliarder kroner, men de må vite at man prinsipielt i Norge vil jobbe for like rammevilkår som i utlandet. Den tilnærmingen som Regjeringen har her, at man i utgangspunktet må basere seg på å betale for alle utslipp – mens man vet at i EU legger man opp til tildeling av minst 80 pst. gratis utslipp – gir ikke den prinsipielle avklaringen. Det at Regjeringen sier at den skal komme tilbake til dette i 2013 eller i 2012, gir ikke den avklaringen som man ønsker seg. Jeg ønsker å få et veldig tydelig svar her: Vil man prinsipielt legge seg på linjen til EU, eller skal man som utgangspunkt si at her må man betale for alt, så får man eventuelt ombestemme seg hvis EU ikke følger norsk linje? Det er en veldig viktig avklaring.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:51:01]: Det er slik at rammene for EUs langsiktige system ikkje er endeleg fastsette. Men både vi og veldig mange andre jobbar for eit system der kvotar i størst mogleg grad skal seljast. Det vil vere det mest velfungerande systemet og den mest velfungerande marknaden. Det vil vere det som i størst grad følgjer eit viktig prinsipp, som det elles er brei semje om, nemleg at forureinaren skal betale. Derfor må norske verksemder ikkje leggje til grunn at det vil verte gratistildeling etter 2012. Det er det vi jobbar for overfor EU òg.
Så må vi sjølvsagt kome tilbake, når EU endeleg har fastsett rammene for sitt system, til korleis vi skal gjere vårt system endeleg i Noreg. Men utgangspunktet er altså at ein ikkje må leggje til grunn at det vert vederlagsfrie kvotar etter 2012.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 18.