Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Stortinget - Møte onsdag den 19. november 2008 kl. 10

Dato:
President: Carl I. Hagen
Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 15

Ketil Solvik‑Olsen (FrP) [12:53:40]: Spørsmålet lyder:

«Mange kraftanalytikere mener CO2‑kvoter og kullkraft er en dårlig sammenheng, fordi kraftbransjen som helhet skor seg stort på kvotene gjennom høyere strømpris. CO2‑kostnadene for kullkraft sendes videre til kundene, mens CO2‑fri kraft får alle gevinster. Norske vannkraftprodusenter tjener på dette, men systemet påfører norske vannkraftkunder i industrien og husholdningene betydelige ekstrakostnader.

Hva vil statsråden gjøre for å redusere de negative konsekvensene dette har for norske strømkunder?»

Statsråd Terje Riis‑Johansen [12:54:16]: Utviklinga i kraftprisen i det nordiske markedet avhenger av en rekke forhold, spesielt er nedbørsmengden i Norge og Sverige viktig. Det gjør at det ofte er stor usikkerhet knyttet til prisutviklinga. Samtidig er det nordiske kraftmarkedet bundet sammen med det øvrige Europa gjennom overføringsforbindelser for strøm. Utviklinga i kraftmarkedet på kontinentet er derfor også viktig for utviklinga i kraftprisene på det nordiske markedet. Denne utviklinga er det over tid knyttet stor usikkerhet til. Viktige faktorer er bl.a. prisutviklinga på kull og gass samt utviklinga i kvoteprisene for CO2.

I januar 2008 gikk vi inn i en ny kvoteperiode. Det er nå høyere priser på utslippskvoter for CO2 enn hva det var i siste del av forrige periode. Det trekker i retning av at kullkraft og gasskraft blir dyrere å produsere enn tidligere, noe som vil gi incentiver til produksjon av kraft som ikke medfører utslipp av CO2. Det gjelder kraft fra fornybare energikilder. Jo høyere prisen på CO2‑kvotene blir, dess mer lønnsomt blir det for produsentene av fornybar kraft. For at vi skal få til en omstilling til en mer bærekraftig produksjon og et mer bærekraftig forbruksmønster er det viktig at det etableres en reell pris på utslipp av klimagasser. Kvotemarkedet er et sentralt virkemiddel for å få til dette og for å nå de målene som Regjeringa har satt seg.

Høyere kostnader ved å produsere elektrisitet basert på fossile brensler vil øke konkurranseevnen til bl.a. den reine norske vannkraften, som ikke slipper ut CO2. Denne fordelen for fornybar energiproduksjon er en ønsket virkning av kvotesystemet.

Ketil Solvik‑Olsen (FrP) [12:55:59]: Takk for svaret. Utfordringen med svaret som statsråden gir, er at han gir en prosessbeskrivelse av hvordan markedet fungerer, men han tar ikke inn over seg konsekvensene, som var det jeg ønsket å ta opp her.

Prisen for strøm på det norske marked er selvsagt avhengig av bl.a. vann, siden 99 pst. av kraftproduksjonen er vannbasert. Derfor er det viktig med god markedsbalanse. Samtidig ser en at når man innfører CO2‑kvoteregime i Europa, gir det en ekstra kostnad for kullkraftindustrien, men de kan stort sett bare overføre kostnadene til kundene sine. Det er selvsagt en gevinst for det norske vannkraftmarkedet som er bra, men samtidig mister den industrien som har utviklet seg i Norge ved å foredle forurensningsfri kraft til en billig kostnad, denne konkurransefordelen; fordelen overføres på offentlige hender, som er eiere av disse kraftselskapene. Da er spørsmålet: Hvilke tiltak vil en gjøre for å prøve å opprettholde konkurransefordelen for norsk industri?

Statsråd Terje Riis‑Johansen [12:57:05]: Vi skal ikke sette inn noe tiltak mot dette. Det som representanten Solvik‑Olsen her tar opp, er jo en kritikk av kvotesystemet. Det er systemkritikk – kritikk av det å ha et kvotesystem og det å ha en kostnad på CO2. Hele poenget med kvotesystemet er å få kostnad på forurensning inn i et markedsbasert system. Når du får den kostnaden inn i systemet, vil selvsagt lønnsomheten av å produsere annen fornybar energi øke. Det er hele vitsen. Det er jo det vi skal oppnå gjennom kvotesystemet – og jeg må si: til forveksling det samme som jeg hører Fremskrittspartiet ønsker å oppnå gjennom grønne sertifikater, som også er et markedsbasert system. Så jeg må si at den kritikken som jeg opplever blir framført i stortingssalen i dag, er en kritikk mot kvotesystemet, og det er en kritikk som jeg er helt uenig i. Kvotesystemet er det beste virkemiddelet vi i dag har for å få ned utslippene av CO2. Det er et nødvendig virkemiddel for å nå de målene vi har satt oss for klimautfordringene.

Ketil Solvik‑Olsen (FrP) [12:58:05]: Jeg synes dette er litt rart. Selvsagt er jeg enig i at kvotesystemet, gitt at en skal redusere CO2‑utslipp, er et fornuftig virkemiddel. Så må en bare sørge for at kvotesystemet fungerer, og at en ikke legger fram en klimakvotelov, som i Norge, som en fortsatt ikke klarer å gjennomføre i praksis fordi det er så mange særnorske egenheter.

Men det til side. Det jeg håpet skulle være svaret, er at det overfor industrien går an å opprette et industrikraftregime, som statsråden er godt kjent med, som gir industrien en mulighet til å eie sin egen kraft indirekte og dermed sikre at en kan bruke norsk ren vannkraft til industriformål til selvkost, og dermed slippe den CO2‑kostnaden som pålegges fra Europa, der en har behov for å redusere utslippene fra sin kraftproduksjon fordi mye er basert på kull. Det er det ikke i Norge. Men den norske industrien som er basert på vannkraft, får de samme ekstrakostnadene som industrien i Europa som er basert på kullkraft, og da har ikke norsk industri en konkurransefordel av å være lokalisert i Norge. Derfor håpet jeg at svaret skulle fokusere mer på industrikraft og ikke bare problematisere det.

Statsråd Terje Riis‑Johansen [12:59:13]: Når det gjelder industrikraft, er situasjonen den at vi har kommet med et opplegg rundt det som også er basert på tenkning fra industrien selv knyttet til et innkjøpskonsortium, og det jobber vi videre med.

For øvrig mener jeg at det ikke er mulig å se for seg en løsning hvor en generelt unntar elektrisitet produsert på rein energi fra markedspris. Da vil hele kvotesystemet rakne. En er nødt til å ha et marked som fungerer, og jeg vil si: et marked uten for mye inngripen, hvor produsentene av fornybar energi får ut den mergevinsten i markedet som gjør at det å få fram ny fornybar energi, faktisk skjer. Hvis vi skal nulle ut konsekvensene av CO2‑avgift på mer generelt grunnlag, som jeg oppfattet at spørsmålet egentlig åpner for, vil vi også nulle ut incitamentene til å få den nye fornybare energien opp og fram.

: