Presidenten: Siri A. Meling – for Finn Martin Vallersnes, ordfører for saken.

Siri A. Meling (H) [10:07:30]: En samlet komité anbefaler å gi samtykke til godkjenning av protokoller av 9. juli 2008 om Albanias og Kroatias tiltredelse i NATO.

NATO har en viktig rolle som bidragsyter til fred og stabilitet i Europa, og innlemmelse av Albania og Kroatia er viktig for å bygge bærekraftige, demokratiske strukturer i de sentral‑ og østeuropeiske landene.

NATO har en såkalt åpen dør‑politikk. Det innebærer at alle europeiske land som oppfyller NATOs krav, er velkomne. Det er viktig at alliansen har denne åpen dør‑politikken også for framtiden.

Marit Nybakk (A) [10:08:23]: NATO når en ny milepæl med innlemmelse av Kroatia og Albania ved at de to land tiltrer traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949.

Kan jeg få legge til at etter Berlinmurens fall har både EU og NATO spilt en viktig rolle for å sikre en demokratisk utvikling i Øst‑Europa og på Balkan. NATOs rolle er faktisk ofte undervurdert i denne sammenheng, men gjennom Partnerskap for fred‑programmet og Membership Action Plan – altså MAP‑status – har NATO etter 1999 bidratt til å stabilisere skjøre demokratier i post‑sovjetiske områder og tidligere Øst‑Europa. NATO har bidratt til å bygge bærekraftige og demokratiske strukturer i disse landene. En samlet komité understreker at alliansen på denne måten bidrar til utviklingen av et stabilt Europa som samlet kan møte nye sikkerhetsutfordringer.

La meg legge til at innlemmelsen av Albania og Kroatia understreker og bekrefter at også Balkans framtid ligger innenfor et euroatlantisk samarbeid. Stabilitet og utvikling ikke bare i Kroatia og Albania betinger en euroatlantisk integrering, en tilnærming til både EU og NATO.

På NATOs toppmøte i Riga ble både Serbia og Bosnia tatt opp i PfP‑programmet i NATO. Norge hadde i en lengre periode NATO‑ambassaden i Beograd og bidro bl.a. til en kraftig demokratisering av Serbias væpnede styrker.

Vi ønsker i dag Kroatia og Albania velkommen og ser for oss at flere land på Balkan blir tatt opp i det euroatlantiske fellesskapet. Så er det viktig at noen bidrar til å løse konflikten mellom Hellas og Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, som det vel heter, slik at også Makedonia kan sikre seg medlemskap i NATO.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:10:37]: Jeg tar ordet fordi jeg synes det er viktig å markere at det er en stor begivenhet når vi får to nye allierte. Det er den største forpliktelsen vi kan påta oss, å ta på oss solidariske sikkerhetsgarantier for andre land, som også tar på seg det for oss.

Jeg er tilfreds med at komiteen har avgitt en enstemmig innstilling, som viser den tverrpolitiske enigheten det er om betydningen av NATOs utvidelse for Europa og vår egen sikkerhet. Dette er en linje Norge har støttet. Vi har støttet de landene som har vært kandidater, og vi er nå tilfreds med at de er kommet inn. Kombinasjonen av perspektivet om NATO‑medlemskap og EU‑medlemskap har hatt en dypt demokratiserende og reformerende virkning på disse landene.

Med denne utvidelsen, Albania og Kroatia, består NATO neste år av 28 land og store deler av det tidligere blokkdelte Europa. NATOs betydning for europeisk sikkerhet er særlig tydelig på Balkan, der disse landene kommer fra. Denne høsten er det 13 år siden alliansen fikk en rolle her, og Albanias og Kroatias inntreden viser hvor raskt utviklingen har gått. Disse to landene er nå demokratier, de bidrar som regionale brobyggere. I Kosovo står de skulder ved skulder med de allierte, og de har tatt skrittet fra å etterspørre til selv å bidra med sikkerhet. Jeg har besøkt Kroatia og hatt samtaler med albanske ledere, og det er et imponerende stykke reformer og endringer disse landene går gjennom. Et land som Albania, som var et land med en helt annen samfunnsform enn vårt land i mange år, er i dag et land i ganske rivende utvikling, som klarer å bekjempe korrupsjon, som klarer å få til vekst, og som klarer å bre demokratiet i et land som har svært få erfaringer med det. Så det er grunn til å markere dette som en historisk dag, at Stortinget slutter seg til.

Så vil jeg også støtte det representanten Nybakk sa når det gjelder medlemskap for Makedonia. Vi ble skuffet på toppmøtet i Bucuresti da det ikke lot seg gjøre at Makedonia ble det tredje land som nå kunne slutte seg til. Makedonias statsminister, Nikola Gruevski, er invitert til Norge 25. november. Det gir en mulighet for igjen å understreke Norges ønske om at dette landet har rett til medlemskap i NATO, og oppmuntre dem til å holde fast ved denne ambisjonen. Vi oppfordrer dette landet og Hellas til å utvise fleksibilitet og løse dette navnespørsmålet, som er det utestående og hindrende spørsmålet. Besøket gir også en mulighet til å markere vår avtale med Makedonia om samarbeid i Afghanistan. Dette landet vil delta med et kirurgisk team i den norske styrken i Meymaneh eller øvrige norske enheter i ISAF fra og med desember i år.

Montenegro, som i Bucuresti fikk styrket sitt forhold til NATO gjennom såkalt intensivert dialog, har anmodet om enda tettere samarbeid med NATO gjennom opptak i NATO Membership Action Plan, MAP. Dette vil bli vurdert i tiden framover.

Så er situasjonen, hvis jeg kan få si det, i Bosnia‑Hercegovina krevende og har i løpet av de siste månedene voldt mye bekymring med fare for intern splittelse i dette landet, som var så hardt rammet på 1990‑tallet. Dette skjer parallelt med at den EU‑ledede fredsstyrken trekkes ned. Her må NATO gjøre sitt i samarbeid med EU for å sikre at det som ble investert i Bosnia gjennom Dayton‑avtalen, ikke går tapt.

Så vil jeg også si at vårt forhold til Serbia er særlig viktig for Regjeringen. Jeg er opptatt av at NATOs dør forblir åpen, slik at Beograd kan styrke sitt forhold til NATO når de selv er klare for dette.

I sum mener jeg at NATOs strategi til tross for meget store utfordringer har vært en suksess på Balkan. Den har virkeliggjort målet om et demokratisk og stabilt Europa, som nå står sterkere rustet til å møte felles utfordringer for vår sikkerhet. For NATO blir det viktig å drøfte hvordan man kan bidra til en fortsatt stabil utvikling. Det vil også være et tema på NATOs utenriksministermøte 2. og 3. desember.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Etter ønske fra utenrikskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 2 og 3 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.